NO313425B1 - Takstein - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en takstein med en vannfals på en langsgående kant og en dekkfals på den motsatte langsgående kant, hvor vannfalsen og dekkfalsen strekker seg over hele lengden fra den hodesidige kant frem til den fotsidige kant, og har nedre langsgående ribber hhv. øvre langsgående ribber som forløper i lengderetning, og har i området ved den fotsidige kant områder som er frie for langsgående ribber som ved to taksteiner som dekker hverandre danner en plan skillefuge.

Lignende takstein, hvor de langsgående ribber strekker seg over hele steinens lengde er kjent for eksempel fra DE-C 42 34 181 og er generelt kjent fra takpanner som er fremstilt i en ekstruderingsprosess. Disse takstein kan i belagt tilstand forskyves i lengderetningen frem til møne uten å måtte heves. Forskyvningen er etter dekkingen av et tak for det meste nødvendig for å utføre detaljarbeider på takflaten. Særlig ved bratt hellende tak dannet trinnhull for takdekkeren ved oppskyving av enkelte takstein med omtrent dens halve lengde frem til mønet. Vedkommende kan da trå på hodet av den frilagte takstein, idet lasten blir ledet inn i takunderkonstruksjonen den korteste vei, uten at en takstein blir belastet ved bøying.

Ribbene på siden av falsen på en slik takstein har klaring i tverretning, slik at taksteinen kan anbringes "strukket" eller "trykket" i tverretning, for å muliggjøre en tilpasning av bredden av den dekkede flate til bredden av takunderkonstruksjonen. Forskyvbarheten i tverretning mellom to takstein som er lagt ved siden av hverandre kan utgjøre opp til 1 cm. Som følge av denne forskyvbarhet i tverretning oppstår det på den fotsidige kant i området ved falsen åpninger med et tverrsnitt som tilsvarer ribbenes høyde, antallet av ribber og størrelsen av forskyvbarheten i tverretning. For eksempel blir det ved en høyde av de langsgående ribber på 8 mm, en forskyvbarhet i tverretningen på 6 mm og to langsgående ribber i vannfalsen og i dekkfalsen fritt et åpningstverrsnitt på omkring 100 mm . Gjennom disse åpninger kan det komme inn snødrev eller drivregn, og det kan også komme inn insekter.

Slike åpninger har i lang tid vært unngått ved falssteiner på en slik måte at det fotsidige endeavsnitt av dekkfalsen er trukket tilbake frem til overflaten av nabo-taksteinen som er overdekket i takskjeggretning. En slik takstein er beskrevet for eksempel i DE-U 295 04 404.7. Som følge av den dype anordning av det fotsidige endeavsnitt av dekkfalsen har denne takstein en utsparing på den fotsidige ende av vannfalsen. Vannfalsen strekker seg altså ikke over hele taksteinens lengde. En slik utformet takstein er ikke forskyvbar i lengderetning uten at den må heves så høyt at det fotsidige endeavsnitt av dekkfalsen kan skyves over vannfalsen. På den måte oppstår det en forspenning som kan føre til brudd av denne og en nærliggende takstein.

Fra EP-A 0 284 350 er det kjent multitakstein (Mehrfachdachziegel) som inne-holder minst to steinelementer som ligger i forskjellige plan, og på en langsgående kant har en vannfalls med en nedre langsgående ribbe, og på den andre langsgående kant har en dekkfals med en øvre langsgående ribbe, idet det i området ved den fotsidige kant er anordnet områder frie for langsgående ribber, som ved to takstein som er lagt ved siden av hverandre danner en plan skillefuge. I området ved vannfalsen ligger området som er fritt for langsgående ribber i vannfalsens grunnplan, mens i området ved dekkfalsen ligger områder som er fritt for langsgående ribber i høyden av den langsgående ribbe. I lagt tilstand av to slike takstein som er anbrakt ved siden av hverandre i en rekke dannes det ingen spalt på den fotsidige kant.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en takstein av typen beskrevet i det foregående som er forskyvbar i lengderetning, som er utformet slik at den forfremstilling av et trinnhull for takdekkere er forskyvbar frem til mønet uten å måtte heves, uten å påvirke det omliggende dekke i dets stilling.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at områdene som er frie for langsgående ribber i området med den fotsidige kant er dannet som opphøyde områder i forhold til grunnplanet for vannfalsen hhv. grunnplanet for dekkfalsen, hvor høyden av det opphøyde område tilsvarer omtrent den halve høyde av de langsgående ribber, slik at når to taksteiner er lagt ved siden av hverandre kan det opphøyde området av dekkfalsen ligge på det opphøyde området av vannfalsen, og at de langsgående ribber er dannet utflatet mot de opphøyde områder, slik at de langsgående ribber når deres fulle høyde litt etter litt.

På denne måten oppnås det at en slik takstein kan forskyves i lengderetning i forhold til dens nabosteiner anbrakt i den samme rekke, uten på forhånd å måtte heves. Ved forskyvning av taksteinen for å danne et trinnhull for takdekkeren glir det opp-høyde området av takfalsen på den ene langsgående side på ribben av vannfalsen av den nærliggende takstein, og på den andre langsgående side glir det opphøyde området av vannfalsen under ribben av dekkfalsen av den der nærliggende takstein.

I dekket tilstand av to slike takstein som er anbrakt i en rekke ved siden av hverandre dannes det ingen spalt ved fotkanten mellom de opphøyde områder, fordi dekkfalsens opphøyde område ligger direkte på det opphøyde området av vannfalsen.

Forskyvningen av taksteinen i langsgående retning gjøres lettere fordi de langsgående ribber er utformet utflatet mot de opphøyde områder, slik at de langsgående ribber når deres fulle høyde litt etter litt. På den måten er det ikke nødvendig med en heving før forskyvningen, fordi det som følge av glidningen på det skrå plan på ribbenes endeavsnitt ved forskyvningen skjer automatisk en liten hevning. I motsetning til de kjente taksteiner blir den forskjøvede takstein som følge av de opphøyde områder som har den halve høyde av de langsgående ribber hevet i mindre grad.

Vann som har trengt inn i vannfalsen blir ledet bort til siden på en sikker måte, dersom i det minste endesiden av det forhøyede område av vannfalsen som er rettet mot den hodesidige kant forløper på skrå mot den fotsidige kant, og dersom i det minste de nedre langsgående ribber av vannfalsen som er tilgrensende denne endeside har en avbrytelse. Fortrinnsvis har det opphøyde området av vannfalsen en omtrent trapes-formet eller trekantformet grunnflate.

På denne måten blir det på endesiden av det opphøyde område som er rettet mot den hodesidige kant oppnådd en trinnformet kontur utgående fra vannfalsens grunnplan, slik at vann i avsnittet som er fritt for langsgående ribber kan renne av til siden.

Ved en takstein med forholdsvis dyp anordnet vannfals forløper endesiden av det opphøyde område av vannfalsen som er rettet mot den hodesidige. kant på fordelaktig måte på skrå frem til den langsgående kant, slik at det avrennende vann blir ledet bort frem til den nærliggende takstein.

Dersom taksteinens vannfals er anordnet forholdsvis høyt, så bør endesiden av det opphøyde område av vannfalsen som er rettet mot den hodesidige kant forløpe på skrå frem til vannløpet, slik at vannet blir ledet bort i vannløpet i den samme takstein.

Det opphøyde område av dekkfalsen kan slutte seg direkte til de øvre langsgående ribber, og ha en rektangulær grunnflate. Dersom det må regnes med et sterkt nedfall av vann i vannfalsen, så kan naturligvis de øvre langsgående ribber av dekkfalsen være avbrutt før det opphøyde område, slik at det står til disposisjon et større tverrsnitt for bortleding av vannet. I dette tilfellet kan grunnflaten av det opphøyde område av dekkfalsen være utført dekningslikt med grunnflaten av det opphøyde område av vannfalsen.

Ved en takstein med forholdsvis høyt anordnet vannfals kan vannfalsens grunnplan være utformet hellende frem til vannløpet i tverretningen av taksteinen slik at vann som har trengt inn blir ledet bort til siden i vannløpet. På den måten blir vannet ledet bort ikke bare når det når det opphøyde område, men også allerede tidligere.

En profilert takstein som en hulfalstakstein slutter seg spesielt tett mot en nærliggende takstein som er dekket i en takskjeggsidig rekke dersom taksteinen på dens underside på dens fotsidige kant har i det minste en fotribbe som forløper i tverretning, hvor dens kontur på dens underside tilsvarer konturen av oversiden av taksteinen. Det er fordelaktig å anordne to eller flere parallelle forribber i området ved den fotsidige kant, slik at disse når de ligger på oversiden av en nærliggende takskjeggsidig takstein danner en labyrint. Det vil være klart at dekkfalsens område og vannfalsens område må være fri for fotribber.

Labyrintens virkning økes dersom taksteinen på dens overflate i området ved dens hodesidige kant har i det minste en, eller bedre flere, riller som forløper i tverretningen. Ved en hulfalstakstein strekker rillene seg fortrinnsvis i det minste fra vannfalsen frem til omtrent toppen av vulsten.

Inntrenging av vann fra vannløpet på den hodesidige kant blir også hindret ved sterk vind dersom taksteinen på dens overside i det minste i området ved vannløpet på dens hodesidige kant har en hoderibbe som forløper i tverretning. Dette fremstiller en barriere.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er planriss av taksteinen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser taksteinen på fig. 1 sett nedenfra, fig. 3 er et ufullstendig snittriss av taksteinen på fig. 1 etter linjen III-III, fig. 4 viser en detalj i perspektiv av taksteinen på fig. 1 i området av dens fotkant ved vannfalsen, fig. 5 viser en detalj i perspektiv av taksteinen på fig. 1 i området ved dens fotkant. ved dekkfalsen, fig. 6 viser i perspektiv vannfalsen som er dekket av dekkfalsen av to nærliggende takstein i området ved deres fotkanter, fig. 7 viser en detalj i perspektiv av en takstein med høytliggende vannfals i området ved dens fotkant ved vannfalsen, fig. 8 viser en detalj i perspektiv av taksteinen på fig. 7 i området ved dens fotkant ved dekkfalsen, og fig. 9 viser i perspektiv vannfalsen som er dekket av dekkfalsen av to nærliggende takstein med høytliggende vannfals i området ved deres fotkanter.

På fig. 1 er det vist takstein 10 ifølge oppfinnelsen i et planriss. På den her venstre viste langsgående kant 12 er det anordnet en vannfals 14, og på den motsatte langsgående kant 16 er det anordnet en dekkfals 18. Vannfalsens 14 grunnplan 20 ligger dypere enn taksteinens 10 overflate 22. Utgående fra vannfalsens 14 grunnplan 20 strekker det seg to parallelle nedre langsgående riper 24, 26 som forløper i taksteinens 10 lengderetning og som strekker seg fra den hodesidige kant 28 frem til like før den fotsidige kant 30. Tilgrensende mot den fotsidige kant 30 er det anordnet et glatt opphøyet område 32 som utgående fra vannfalsens 14 grunnplan 20 er omtrent halvparten så høy som de nedre langsgående ribber 24, 26. De nedre langsgående ribber 24, 26 ender i en kort avstand før det opphøyde område 23, slik at det tilgrensende mot det trinnformede opphøyde område 32 blir igjen et rennelignende område 34 av vannfalsens 14 grunnplan 20 som er fritt for nedre langsgående ribber 24, 26. Ved det rennelignende område 34 er de nedre langsgående ribber 24, 26 utflatet mot det opp-høyde område 32 og danner skråplan 36, 38. Grunnflaten av det opphøyde område av vannfalsen 14 har omtrent form som et trapes. Endesiden 40 som peker mot den hodesidige kant 28 forløper på skrå frem til den langsgående kant 12 i retning mot den fotsidige kant 30.

Fig. 2 viser taksteinen 10 på fig. 1 sett nedenfra. På den her høyre viste langsgående kant 12 er vannfalsen 14 anordnet, og på den andre langsgående kant 16 er dekkfalsen 18 anordnet. Dekkfalsens 18 grunnplan 44 ligger dypere enn taksteinens 10 underside 46. Utgående fra dekkfalsens grunnplan 44 strekker det seg to parallelle øvre langsgående ribber 48, 50 som forløper i taksteinens 10 lengderetning og som strekker seg fra den hodesidige kant 28 frem til like før den fotsidige kant 30. Tilgrensende mot den fotsidige kant 30 er det anordnet et glatt opphøyet område 52 som utgående fra dekkfalsens 18 grunnplan 44 er omtrent halvparten så høy som de øvre langsgående ribber 48, 50. De øvre langsgående ribber 48, 50 ender mot det opphøyde område 52. De øvre langsgående ribber 48, 50 er utflatet mot det opphøyde område 52 og danner skråplan 54, 56. Grunnplanet av det opphøyde område 52 av dekkfalsen 18 har omtrent form som et rektangel.

På den fotsidige kant 30 er det anordnet en fotribbe 58, og parallelt med denne er det anordnet en ytterligere tverribbe 60. Nær den hodesidige kant 28 er det anordnet innhektingsneser 62, 64 på undersiden.

På fig. 3 er det vist et snittriss i lengderetningen av taksteinen 10 på fig 1 etter linjen III-III i området ved den fotsidige kant 30. På denne tegning vises særlig godt de relative høyder av vannfalsens grunnplan 20, det opphøyde område 32 og den nedre langsgående ribbe 26, så vel som den utflatede ende av den nedre langsgående ribbe 26 med det skrå plan 38.

På fig. 4 er det vist en detalj i perspektiv ovenfra av taksteinens 10 vannfals 14 i område ved dens fotsidige kant 30. Henvisningstallene er de samme som på fig. 1.

Fig. 5 viser i perspektiv nedenfra taksteinens 10 dekkfals 18 i område ved dens fotsidige kant 30. Henvisningstallene er de samme som på fig. 2.

På fig. 6 er det vist to like takstein 10, 110 anbrakt ved siden av hverandre i den samme rekke i området ved deres fotkanter sett i perspektiv, idet det opphøyde område 52 av den første taksteinens 10 dekkfals dekker over det opphøyde område 132 av vannfalsen på den andre takstein 110.

På fig. 7-9 er det vist et andre utførelseseksempel av en takstein, nemlig en hulfalstakstein 210 med forholdsvis høyt anordnet vannfals 214. Ved denne takstein 210 er vannfalsens 214 grunnplan dannet hellende frem til vannløpet i taksteinens 210 tverretning, slik at inntrengt vann føres bort til siden i vannløpet. Fig. 7-9 er analoge med fig. 4-6. Henvisningstallene tilsvarer de i det første utførelseseksempel, idet num-mereringen er forhøyet med 200 for tilsvarende deler.

På fig. 7 er det i detalj i perspektivriss sett ovenfra vist taksteinens 210 vannfals 214 i område ved dens fotsidige kant 230.

Fig. 8 viser i perspektivriss sett nedenfra taksteinens 210 dekkfals 218 i område ved dens fotsidige kant 230.

På fig. 9 er det vist i perspektiv to like takstein 210, 310 anbrakt ved siden av hverandre i den samme rekke i område ved deres fotkanter, idet det opphøyde område 252 av den første taksteinen 210 dekkfals 218 dekker over det opphøyde område 332 av den andre taksteinens 310 vannfals. Fig. 9 viser tydelig at den plane fuge forløper mellom de opphøyde områder 252, 332 av dekkfalsen 218 og vannfalsen hellende frem til vannløpet i taksteinenes 210, 310 tverretning.

Claims (8)

1. Takstein (10) med en vannfals (14) på en langsgående kant (12) og en dekkfals (18) på den motsatte langsgående kant (16), hvor vannfalsen (14) og dekkfalsen (18) strekker seg over hele lengden fra den hodesidige kant (28) frem til den fotsidige kant (30), og har nedre langsgående ribber (24, 26) hhv. øvre langsgående ribber (48, 50) som forløper i lengderetning, og har i område ved den fotsidige kant (30) områder som er frie for langsgående ribber (24, 26; 48, 50) som ved to taksteiner som dekker hverandre danner en plan skillefuge, karakterisert ved at områdene som er frie for langsgående ribber (24, 26; 48, 50) i området ved den fotsidige kant (30) er dannet som opphøyde områder (32; 52) i forhold til grunnplanet (20) for vannfalsen (14) hhv. grunnplanet (44) for dekkfalsen (18), hvor høyden av de opphøyde områder (32, 52) tilsvarer omtrent den halve høyde av de langsgående ribber (24, 26; 48, 50), slik at når to taksteiner (10) er lagt ved siden av hverandre kan det opphøyde området (52) av dekkfalsen (18) ligge på det opphøyde område (32) av vannfalsen (14), og at de langsgående ribber (24, 26; 48, 50) er dannet utflatet mot de opphøyde områder (32, 52), slik at de langsgående ribber (24, 26; 48, 50) når deres fulle høyde litt etter litt.

2. Takstein ifølge krav 1, karakterisert ved at endesiden (40) av det opphøyde område (32) av vannfalsen (14) som peker mot den hodesidige kant (28) forløper på skrå mot den fotsidige kant (30), og at i det minste de nedre langsgående ribber (24, 26) av vannfalsen (14) har en avbrytelse tilgrensende mot endesiden (40).

3. Takstein ifølge krav 2, karakterisert ved at endesiden av det opphøyde område (232) av vannfalsen (214) som peker mot den hodesidige kant (230) forløper på skrå frem til vannløpet.

4. Takstein ifølge krav 2, karakterisert ved at endesiden (40) av det opphøyde område (32) av vannfalsen (14) som peker mot den hodesidige kant (28) forløper på skrå frem til den langsgående kant (12).

5. Takstein ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at vannfalsens (214) grunnplan (220) er utformet hellende frem til vannløpet i taksteinens (210) tverretning, slik at inntrengt vann kan bortføres til siden i vannløpet.

6. Takstein ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at taksteinen (10) på dens underside på dens fotsidige kant (30) har i det minste en fotribbe (58) som for-løper i tverretning, idet dens kontur på undersiden tilsvarer konturen av oversiden av taksteinen (10).

7. Takstein ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at taksteinen (10) på dens oversidige område ved dens hodesidige kant (28) har minst en rille (42) som for-løper i tverretning.

8. Takstein ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at taksteinen (10) på dens overside i det minste i område ved vannløpet på dens hodesidige kant (28) har en hoderibbe som forløper i tverretning.