NO312647B1 - Displayelement, rad av slike displayelementer, grupper av slike rader og kjöretöy-destinasjonsskilt som består av slikedisplayelementer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et displayelement som bestemmer en betraktningsretning, omfattende et element som er selektivt bevegelig mellom en PÅ-stilling der en lys flate fremvises i betraktningsretningen og en AV-stilling der en mørk flate fremvises i betraktningsretningen, og en belysningsanordning som utgjør en del av displayelementet. Displayelementet kan benyttes alene som en indikator, men vil vanligvis bli benyttet som et bildeelement i en gruppe av slike elementer, for å danne et displaysymbol som kan endres. Oppfinnelsen angår også en rad av slike displayelementer og en gruppe dannet av slike rader, samt et kjøretøy-destinasjonsskilt som består av slike elementer. Oppfinnelsen er særlig utnyttbar for symboler og bilder som må kunne ses over store vinkler, slik som bussdestinasjonsskilt.

Displayelementet er fortrinnsvis av den typen som benytter et bevegelig element. En rotorskive danner et midtplan og har motstående sider som hhv. danner kontrast og faller sammen med bakgrunnen, og som er roterbar om en rotasjonsakse som er tilnærmet parallell med det nevnte midtplan, for å fremvise den lyse eller mørke siden av skiven i en betraktningsretning som anses for å være aksen til en betraktningskonus (ikke nødvendigvis en omdreiningsflate), som angir betraktningsretningen. Stasjonærdelen som danner bakgrunnen for hver skive er mørkt farget for å danne kontrast mot skivens lyse side og å falle sammen med skivens mørke side. Den lyse og mørke siden fremvises hhv. i PÅ- og AV-stillingen.

En belysningsanordning er tilknyttet hvert displayelement og omfatter fortrinnsvis en lysemitterende diode (LED).

I EP-patentsøknad 401,980 publisert 12.12.1990 og 556,954 publisert 25.10.1993 er synligheten av den lyse siden av hver skive i PÅ-stilling øket for betrakteren av en optisk fiber i hvert element. Lyset fra fiberen belyser i PÅ-stilling imidlertid ikke den lyse siden av skiven. I PÅ-stilling og uten omgivende lys eller lys på utsiden av elementet er alt betrakteren ser lyset fra fiberen.

Displayelementet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kjennetegnes ved at belysningselementet er innrettet til å belyse den lyse flaten når elementet er i PÅ-stillingen. Belysningsanordningen er fortrinnsvis permanent PÅ og må være tildekket mot betrakteren i AV-stillingen av elementet. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er således den lyse siden av skiven belyst av LED'en når den er på og tildekker LED'en i betraktningsretningen når den er AV.

I motsetning til de nevnte anordninger skinner elementet LED i hvert element i arrangementet i henhold til oppfinnelsen på den lyse flaten på skiven når denne er i PÅ-stilling. I PÅ-stilling og uten omgivende lys eller lys på utsiden av elementet ser betrakteren således ikke bare LED'en, men den lyse siden av skiven, belyst av LED'en.

Forover og bakover er hhv. retningen fra displayelementet mot betrakteren og den motsatte retningen.

En gruppe er hele busskiltet eller et annet skilt, bestående av undergrupper, som hver er dannet av en rad av enkeltvise displayelementer eller enkeltvise elementer.

Henvisningen til en LED er her ment å omfatte en gruppe av slike LED'er.

Betraktningsretningen er det generelle sentrum av de steder (projisert i et plan vinkelrett på betraktningsretningen) fra hvilket displayelementet eller en gruppe av slike er beregnet til å betraktes.

I et foretrukket aspekt ved oppfinnelsen er den vinkel som den belyste skiven (i planprojeksjonen) kan ses i omtrent 150°, tilnærmet symmetrisk om lengdeaksen til en buss som gruppen er anordnet på. Det direkte lyset fra LED'en kan imidlertid ses i en bue på omtrent 75° fra lengdeaksen på den siden av bussen som lyset fra LED'en er rettet mot. Dette er nyttig ettersom et busskilt ofte ses fra fortauet. For busser som benyttes i de fleste land utenom England og Australia vil således 75°-sektoren være på høyre siden av bussens midtlinje, og i England og Australia på den venstre.

Det er kjent å benytte en skive som er forlenget med enden av en optisk fiber. Se f.eks. patentene: US 4,974,353 datert 4.12.1990

US 5,022,171 datert 11. juni 1991

US 5,055,832 datert 8. juni 1991.

Optiske fibre som er egnet for betraktning i en forholdsvis liten vinkel er imidlertid ikke egnet for betraktning i store vinkler, slik som LED'er. Dessuten er LED'er tilstrekkelig billigere til at en displayanvendelse med LED'er kan være hensiktsmessig der en tilsvarende anvendelse med fiber ville være uhensiktsmessig.

Andre patenter beskriver bruk av LED'er med en roterende skive. Se f.eks. US 5,050,325 datert 24.9.1991. Dette patentet beskriver imidlertid ikke maskering av LED'en med selve skiven eller betraktning i stor vinkel. LED'en måtte derfor settes i AV-tilstand. Utformingen av det foretrukne displayelementet i henhold til oppfinnelsen forutsetter at LED'en er kontinuerlig PÅ mens skiven veksler mellom PÅ- og AV-stillinger, slik at det unngås omkostningene med enkeltvise omkoblingsopplegg for hver LED. Et slikt opplegg medfører en komplisert og kostbar utførelse.

Det skal nevnes at i henhold til US 5050,325 skinner en LED mot betrakteren mens PÅ-siden av skiven vender mot betrakteren. Lyset fra LED'en belyser imidlertid ikke PÅ-siden av skiven. I fravær av omgivende lys eller lys på utsiden av elementet ser således betrakteren ikke PÅ-siden av skiven, men bare LED'en.

Med anordningen i henhold til oppfinnelsen belyser derimot LED'en den lyse siden av skiven, slik at betrakteren ser skivens form.

Med den foreliggende oppfinnelse er det således kommet frem til et displayelement til bruk alene eller i en gruppe av slike elementer, idet synligheten av en roterbar, omstill-bar skive økes i en PÅ-orientering av en LED, hvilken LED må maskeres av skiven mot betrakteren i AV-orientering, og idet strålene fra LED'en rettes slik at de belyser den lyse siden av bare den skiven som den er tilknyttet, og i en begrenset vinkel, for å ses direkte.

Med oppfinnelsen er det kommet frem til et displayelement eller en gruppe av slike som i PÅ-stilling muliggjør betraktning i et stort vinkelområde, og som i AV-stilling maskerer strålene i et stort vinkelområde, og fortrinnsvis slik at strålene som reflekteres fra en skive som er belyst av LED'en er synlige i en sektor i planprojeksjon som er symmetrisk mht. foroverretningen i planprojeksjon.

Med skivebetraktningsretning menes her retningen som er tilnærmet vinkelrett på den gjennomsnittlige stillingen til den belyste skiven i PÅ- og AV-stilling og vinkelrett på dens rotasjonsakse. Denne er ikke parallell med skiven i PÅ- og AV-stillingen, ettersom PÅ-og AV-orienteringene til skiven er noe forsatt fra hverandre, for å minske rotasjonen til under 180° når det benyttes en magnetisk drivanordning, av grunner som er knyttet til drivanordningen. Når det benyttes en gruppe av displayelementer er betraktningsretningen vinkelrett på planet som tilnærmet tilsvarer beliggenheten til gruppen.

Med planprojeksjon menes projeksjonen i retningen vinkelrett på betraktningsretningen og parallelt med midtplanet til en gruppe. Planprojeksjon i forhold til en buss vil derfor være tilnærmet en vertikalprojeksjon, men ved andre anvendelser kan den være hvilken som helst orientering.

Det vil fremgå av det som er nevnt at for et destinasjonstegn for en buss eller et annet kjøretøy vil planprojeksjonen være tilnærmet i et horisontalplan, og at betraktnings-stedene for direkte betraktning av LED-lys alle vil være på én side av betraktningsretningen for de belyste skiver.

I et aspekt angår oppfinnelsen et displayelement som er egnet til bruk som et bildeelement i en gruppe, med en skive bevegelig mellom en PÅ-stilling (fremvisning av en lys side mot en betrakter) og en AV-stilling (fremvisning av en mørk side mot betrakteren), med en LED plassert for å belyse den lyse siden av skiven i PÅ-stilling, og der elementet eller en gruppe av disse kan befinne seg i umiddelbar nærhet av frontruten til en buss (eller annet kjøretøy), for å bli sett av fotgjengere gjennom denne. Displayelement-ets nærhet til frontruten begrenses bare av den plassen som kreves for å muliggjøre bevegelse av det bevegelige elementet, fortrinnsvis en skive, mellom PÅ- og AV-stilling samt statisk ladningspåvirkning mellom skiven og frontruten.

Jo nærmere gruppen er mot frontruten, desto større kan betraktningsvinkelen være.

Med oppfinnelsen er det kommet frem til et displayelement for dannelse av et bildeelement som er beregnet for forholdsvis store multippel-bildeelementgrupper, (f.eks. 20 x 40 bildeelementer), for å bevirke god skarphet mht. dannelse av et lite bildeelement i forhold til størrelsen av gruppen og et bildeelement som har et forholdsvis stort, effektivt areal.

Med effektivt areal menes den prosentandelen av skiltarealet som opptas av de lyse områder av de lyse flater, fortrinnsvis skiver, når alle disse er PÅ. Dette er et mål for skiltets effektivitet selv om det ikke nødvendigvis er helt nøyaktig mht. virkningene av lyset fra belysningsanordningen og den foretrukne vinkelen til de lyse felter på skiven i forhold til betraktningsretningen. Behovet for å ha så stor effektiv flate som mulig gjør det foretrukket å benytte rettlinjede displayelementer, ettersom disse har en tendens til å ha den beste "sammenpakningsfaktor" og således medfører det største PÅ-arealet i et display. Behovet for å levere bildeelementer som har lite areal i forhold til størrelsen av gruppen tilsier derfor bruken av kvadratiske bildeelementer.

LED betyr her den "chip" som er montert i en linse, selv om "chip'en" pluss linse forøvrig ofte kalles en LED i kombinasjon.

Oppfinnelsen angår således i et aspekt et displayelement, eller en rad eller en gruppe av disse, der stasjonærdelen fortrinnsvis er et hus med åpen front, vanligvis med tilnærmet kvadratisk form, og en skive utformet til å rotere om en akse, for å fremvise en lys eller mørk side i betraktningsretningen. (Bakgrunnen for skiven eller en annen type bevegelig element er, sett i betrakningsretningen, f.eks. farget, for å danne kontrast til den lyse siden av skiven og å falle sammen med den mørke siden av skiven.) En LED som er tilknyttet stasjonærdelen er slik beliggende og utstyrt med en dekselanordning, slik at LED-strålene belyser den lyse siden av skiven for betraktere på hver side av betraktningsretningene. Det er fortrinnsvis anordnet midler som hindrer avgivelse av LED-stråler i retninger på tvers av betraktningsretningen.

Den foretrukne drivanordning for skiven er elektromagnetisk, basert på teknikker som er velkjent for fagfolk på området. Det kan imidlertid benyttes andre drivanordninger innen rammen av oppfinnelsen.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er en trykt kretsplate montert på en side av skiven, og en LED er montert slik at strålene vil belyse den lyse siden av skiven når denne er i PÅ-stilling. Dette vil avhenge av stillingen til skiven når den er PÅ. Fortrinnsvis er den lyse siden av skiven i PÅ-stilling noe skrådd mot LED'en, og LED-strålene er rettet på tvers av betraktningsretningen. Midler, fortrinnsvis et hus på sidene av LED-linsene (i forhold til den ønskede retningen til LED-strålen), og kretsplaten på baksiden hindrer at det slipper ut stråler som divergerer noe særlig fra den ønskede LED-stråleretningen. Det foreligger tilstrekkelig divergens for LED-stråler fra den ønskede LED-stråleskivebelysningsretningen til at betraktere på et fortau foran bussen (på en utvalgt side) kan se de direkte stråler fra LED'ene når skiven er i PÅ-stilling.

Veggen trenger ikke å være en kretsplate innen rammen av oppfinnelsen. Det anses imidlertid for mest passende, ettersom det er hensiktsmessig å anordne metallstrimler på kretsplaten, for å danne LED-ledningene.

Fortrinnsvis er det anordnet bare én sidevegg i stedet for to for hvert element eller hver rad av disse. Den motstående veggen er dannet av naboelementet eller rader av slike i retningen for LED-stråling.

De vedføyde tegninger illustrerer en foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et utsnitt av en rad av displayelementer i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2A viser en LED, linser og et hus i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2B viser en detalj ved LED-huset og kretsplaten.

Fig. 3A viser et snitt etter linjen 3A-3A i fig. 1, som viser et snitt gjennom en skive i

PÅ-stilling som fremviser sin lyse side.

Fig. 3B viser et snitt etter linjen 3B-3B i fig. 1, som viser et snitt gjennom en skive i

AV-stilling som fremviser sin mørke side.

Fig. 4 viser en frontprojeksjon av en rad av displayelementer.

Fig. 5 er en skjematisk illustrasjon av fronten til en buss, med destinasjonskiltet

dannet av en gruppe i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et skjemastisk snitt gjennom en del av bussen og skiltet i et

vertikalplan langs lengdeaksen til bussen.

Fig. 7 er en illustrasjon som viser betraktningsvinklene for det belyste punktet og

for LED'en direkte.

Fig. 8A, 8C viser arrangementer med en kjent gruppe skilt i en buss.

Fig. 8B viser arrangementet av en gruppe av displayelementer i henhold til

oppfinnelsen, for sammenligning med fig. 8A, og viser et alternativ til fig. 6.

Fig. 1 viser et parti av en rad av displayelementer i henhold til oppfinnelsen. Stasjonærdelen 10 for hvert element oppviser et hus med åpen front, med bunn 12, sidevegger 14S og endevegger 14E ragende forover fra bunnen, for å avgrense et kvadratisk displayelement som har en god sammenpakningsfaktor og som effektivt utnytter display arealet.

Ved diametralt motstående hjørner av elementet har klosser 16 hull 18 for innføring av spindlene 20 til en displayskive, som har en mørk side 22D og en lys side 22B. Skiven har en utsparing 31 for å muliggjøre at den kan dreie forbi den nærliggende kjernen 26 ved bevegelse mellom endestillinger.

Driften er fortrinnsvis magnetisk, og en magnet 24 har sin N-S-akse på tvers av dreie-aksen til skiven og drives ved svitsjing av kjernene 26B og 26D, som alltid har motsatt polaritet, men som svitsjes for å bevirke at skiven dreier. En permanentmagnet 29 med sin polakse i betraktningsretningen V er anordnet sentrert i bunnen 12, for å modifisere feltet som dannes av kjernene 26, for å bevirke et bedre startmoment. Driften er fortrinnsvis i samsvar med det som fremgår av US-patent nr. 3,518,664, utgitt 30.6.1970. Kjernepolaritetene svitsjes av omgivende viklinger 28 fra en ikke vist strømkilde.

(En magnetisk drevet skive roterer f.eks. i 160° - <180° mellom PÅ- og AV-grense-stillinger, ettersom en full 180°s dreining er vanskelig pga. mangelen på startmoment (magnetisk).)

Magneten 24 inneholdes fortrinnsvis i det midtre laget i en laminert skive, i samsvar med det som beskrives i US patent nr. 3,953,274 og 3,871,945. Magneten kan imidlertid være annerledes' montert.

En annerledes magnetdrift kan benyttes, eller en umagnetisk drift, innen rammen av oppfinnelsen.

På en side av hvert element er en sidevegg 30 anordnet ragende forover fra vegger 22E og vegger 22S. Som antydet i fig. 4, kan alle veggene 30 i en rad av enkeltvise elementer 10 være kombinert til en enkelt vegg, og elementene 10 kombinert til en enkelt del. Veggen 30 er fortrinnsvis en kretsplate. På veggen som vender mot skiven er montert en LED-"chip" (ikke vist) og en linse 32 i et hus 34. LED'en er montert på platen 30 med sin anode og katode 36 og 38, med folieledere 40. Huset 34 har åpning for å muliggjøre at strålene fra LED'en kan sendes ut i en liten konus sentrert om LED-stråleaksen A på tvers av betraktningsretningen og rettet mot skiven. Skiven (i PÅ-stilling) er noe skråstilt mot LED'en ved regulering av lengden til kjernen 26B, hvis ende virker som stopper i PÅ-endestillingen i fig. 3A, slik at den lyse flaten 22B på skiven belyses av konusen av LED-stråler rundt LED-stråleaksen. Utslipp av stråler i uønskede retninger hindres i tverretningen av de ugjennomskinnelige vegger til huset 34, (som har en åpen bakside for LED-tilkoblinger), og bakover av veggen 30.

LED-stråleakseretningen henger sammen med skivens stilling i PÅ-orientering, slik at det er innen rammen av oppfinnelsen å endre vinkelen til skiven og den lyse siden 22B, men i såfall bør huset 34 snus, slik at strålene langs aksen A vil belyse den lyse siden 22B. Det skal også bemerkes at noen stråler fra LED'en kan passere foran den lyse siden av skiven (bare i PÅ-stilling) og komme direkte til betrakterne. (Se bue DIR i fig. 7 (omtrent 75°)).

På den annen side kan de lyse sider av skivene som er belyst av LED'en ses rundt den symmetriske buen I.DISK på omtrent 150°.

LED-linsene kan være utformet på en måte som er velkjent for fagfolk på området, for å bevirke et område for betraktningsvinkler DIR på omtrent 75° til høyre for lengdeaksen til bussen (fig. 9) og å bevirke et område for betraktningsvinkler I.DISK på omtrent 150° tilnærmet symmetrisk om lengdeaksen.

Det skal bemerkes at skivene i AV-stilling i tilstrekkelig grad skjermer for utslipp av lys i betraktningsretningen eller i betraktningskonusen. Enden av kjernen 26D stanser skiven i AV-stilling. Kretsplate-veggen 30 hindrer sideveis utslipp av stråler fra LED'en i begge skivestillinger.

Selv om en vegg kan være anordnet på den andre siden av elementet, foretrekkes det å benytte bare én vegg 30, slik at utslipp av lys unngås pga. veggen 30A (fig. 1 og 6), vist stiplet, som er veggen 30 i det neste naboelementet på siden for den motstående veggen 30 i elementet. Fig. 4 viser en rad med syv elementer, idet fem av elementene viser den lyse siden 22B, og to av elementene viser den mørke siden 22D. Fig. 6 viser også veggen 30A i det neste elementet i gruppen. Fig. 5 viser en buss med en gruppe som viser en destinasjon. Den skjematiske fig. 7 viser ikke størrelsen til bildeelementet og gruppestørrelsen. Destinasjonsskiltet kan f.eks. være 20 bildeelementer høyt og f.eks. 40 bildeelementer bredt. Fig. 6 viser hvor nær gruppen A kan være frontruten C i bussen B for å ses av en fot-gjenger gjennom frontruten. Denne "umiddelbare nærhet" kan oppnås pga. belysningen av elementet som bevirkes av LED'ene.

Avstanden for gruppen og dens displayelementer i et skilt for en buss eller annet kjøre-tøy fremgår også av fig. 8A og 8C (kjent teknikk) og fig. 8B, som viser en gruppe dannet ved bruk av elementer i henhold til oppfinnelsen. I fig. 8A er vist et tidligere kjent arrangement. En buss BA har en frontrute CA og et punkt- (eller skive-)matrise-display AA beliggende slik at det kan ses gjennom frontruten CA. Dette displayet AA må imidlertid befinne seg i avstand bakover fra vinduet CA for å muliggjøre at de lyse sider av skivene kan belyses av en lampe eller lamper DA. I fig. 8B kan punkt- (eller skive-)gruppen AB befinne seg så nær vinduet CB i bussen BB som bruken av skivene tillater, mht. driften av skivene og unngåelse av statisk ladningsvirkning mellom skiver og frontrute, slik det skal forklares i det følgende (ettersom hver skive i henhold til oppfinnelsen belyses av sin egen LED.) Det vil fremgå at arrangementet som muliggjøres av displayelementene i henhold til oppfinnelsen muliggjør en mye større betraktningsvinkel for gruppen AB i alle retninger enn for gruppen AA. Et annet eksempel på kjent teknikk er vist i fig. 8C, der halogenlampen befinner seg ved siden av eller bak displayet AA og er innrettet til å lyse mot et speil EC som er skråstilt og/eller utformet skrådd, for å for-dele de reflekterte stråler i gruppen. Av geometrien vil det enkelt forstås at med det kjente utstyret i fig. 8C er betraktningsvinkelen vesentlig minde enn i fig. 8B, og utstyret med kjent teknikk i fig. 8A har en mindre betraktningsvinkel enn i fig. 8B.

Med det kjente utstyret i fig. 8A og 8C vil det dessuten ses at skivene i gruppen vil bli ujevnt belyst, ettersom lysstrålene må bevege seg lenger fra kilden til toppen (eller siden fjernest fra lampen) av gruppen enn til bunnen. Derimot, med gruppen i henhold til oppfinnelsen i fig. 8B, vil belysningen være mere ensartet ettersom hver skive belyses av en tilhørende LED. Nærhet for gruppen i forhold til vinduet begrenses av to kriterier.

For det første, i noen tilfeller, kan den ikke-ledende frontruten, særlig dersom den er av plast, ha en tendens til å oppta en betydelig statisk ladning, som, dersom den er for nær skiven, kan samvirke med den statiske elektrisitet som utvikles på isolerte partier av skiven og forstyrre driften av skiven. Beliggenheten til skiven må således være i tilstrekkelig avstand fra frontruten til at dette ikke inntreffer. Som et eksempel er skiver med diameter 13 mm anordnet med en avstand på 25 mm mellom skivenes dreieakse og frontruten C (eller CB). (Se også fig. 3A og 3B (som ikke er i målestokk)).

For det andre må det være en viss avstand mellom dreiestedet for skivene og frontruten (se buen EA i fig. 3A og 3B), slik at skiven kan dreie.

Uttrykket "umiddelbar nærhet" er derfor gjenstand for denne første og andre begrensning.

Det er således innlysende ut fra enkel geometri at den nærmere beliggenheten til gruppen og elementene i denne i forhold til frontruten utvider den mulige betraktningsvinkelen for gruppen.

Den vertikale gruppen i fig. 8B kan stå i kontrast til den svakt hellende gruppen i fig. 6, men i hver variant foreligger den utvidede, mulige betraktningsvinkel. Dette står i kontrast til den større avstand mellom gruppen og frontruten for en kjent gruppe som måtte anbringes i avstand bakover fra frontruten, for å muliggjøre at lys montert i bussen kan lyse bakover på gruppen.

Ettersom gruppen i henhold til oppfinnelsen kan anbringes nær frontruten, må den ofte være buet i planprojeksjon, for å passe sammen med den buede konturen til frontruten. Gruppen består således fortrinnsvis av rader som bare er ett element brede, slik som i fig. 6, og av enkeltelementer, i den grad det er nødvendig for å fylle modulene.

Fig. 7 antyder foretrukket område for betraktningsvinkler: I.DISK på omtrent 150° for de belyste skiver og et usymmetrisk område av betraktningsvinkler DIR på omtrent 75° for direkte betraktning av LED'ene.

Den viste usymmetri anvendes når det nærmeste fortauet er til høyre for bussen, dvs. i de fleste land utenom UK eller Australia. Busser for UK eller Australia kan produseres med elementene speilvendt fra venstre til høyre. I noen tilfeller kan de viste elementer ganske enkelt snus.

Det er ingen begrensning mht. formen av skiven, men kvadratisk eller rektangulær bevirker en mere effektiv plassutnyttelse.

Selv om dreieaksene til skiven er vist som diagonale, kan vertikale eller horisontale akser benyttes innen rammen av oppfinnelsen. Oppfinnelsen kan f.eks. utøves med skiver som har vertikale akser og langstrakt form, slik som vist i US patent nr. 4,577,427, datert 25. mars 1986.

Selv om endene av kjerner 26B og 26D virker som stoppere for skiven i PÅ- og AV-stillingen, og bestemmer skivens retning i disse stillinger, kan stopperne være annerledes anordnet, og kjernene kan benyttes bare for magnetisk drift.

Claims (20)

1. Displayelement som bestemmer en betraktningsretning (V), omfattende et element (22) som er selektivt bevegelig mellom en PÅ-stilling der en lys flate (22B) fremvises i betraktningsretningen og en AV-stilling der en mørk flate (22D) fremvises i betraktningsretningen, og en belysningsanordning (32) som utgjør en del av displayelementet, karakterisert ved at belysningsanordningen er innrettet til å belyse den lyse flaten (32B) direkte når elementet er i PÅ-stilling.

2. Displayelement som angitt i krav 1, ved hvilket belysningsanordningen er en LED.

3. Displayelement som angitt i krav 1 eller 2, ved hvilken det bevegelige elementet er en skive (22) som har en dreieakse (20) tilnærmet på tvers av betraktningsretningen (V).

4. Displayelement som angitt i krav 3, ved hvilket skiven (22) er montert på en stasjonærdel (10) for å dreies en vinkel mellom omtrent 160-180° mellom PÅ- og AV-stillingen.

5. Displayelement som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, ved hvilket belysningsanordningen er dekket av skiven (22) i betraktningsretningen i AV-stilling.

6. Displayelement som angitt i krav 4, med en vegg (30) som danner en del av stasjonærdelen (10), ragende forover i betraktningsretningen, og idet LED'en er montert på veggen, slik at den er foran skiven når denne er i PÅ-stilling.

7. Displayelement som angitt i krav 6, ved hvilket veggen (30) er innrettet til å stenge for lyset fra LED'en i retninger på tvers av betraktningsretningen.

8. Displayelement som angitt i krav 5, 6 eller 7, ved hvilket sideveggen (30) er en trykt kretsplate.

9. Displayelement som angitt i hvilket som helst av kravene 2 - 8, idet LED'en inneholdes i et ugjennomsiktig hylster (34) som muliggjør utslipp av stråler fra LED'en i en retning for belysning av den lyse siden (22B).

10. Rad av displayelementer som angitt i hvilket som helst av de foregående krav.

11. Rad av displayelementer som angitt i krav 6 - 9, ved hvilken veggene (30;14S) i en rad er kombinert for å danne en enkelt vegg på en side av raden.

12. Gruppe av rader av displayelementer som angitt i krav 10.

13. Gruppe av rader av displayelementer som angitt i krav 11.

14. Kjøretøy-destinasjonsskilt (AB) som består av displayelementer som angitt i kravene 1-13, beliggende bakenfor kjøretøyets frontrute (CB) og synlig gjennom denne.

15. Kjøretøy-destinasjonsskilt bestående av displayelementer som angitt i kravene 1 - 14 og beliggende i umiddelbar nærhet av kjøretøyets frontrute (CB).

16. Kjøretøy-destinasjonsskilt som angitt i krav 14 eller 15, ved hvilket displayelementene er i tilstrekkelig avstand fra frontruten til å unngå samvirke mellom en statisk ladning på frontruten (CB) og en statisk ladning på et av displayelementene.

17. Kjøretøy-destinasjonsskilt som angitt i hvilket som helst av kravene 14 - 16, ved hvilket frontruten er buet når den ses vertikalt, og idet gruppen er dannet av rader som er buet for å tilpasses frontruten.

18. Displayelement som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 9, i hvilket belysningsanordningen bestemmer en konus av stråler rundt en strålingsakse (A), idet stråler i konusen direkte vil belyse en side (22B) av skiven når denne siden vises i betraktningsretningen (V).

19. Displayelement som angitt i krav 9, i hvilket en LED-"chip" og en linse (32) er montert i et hus (34) som er perforert for utsendelse av stråler, slik at i en grensestilling belyses skiven av LED-strålene.

20. Displayelement som angitt i krav 18, i hvilket en LED-"chip" og en linse (32) er montert i et hus (34) som er perforert for utsendelse av stråler omkring strålingsaksen (A), slik at i en grensestilling belyses skiven av LED-strålene.