NO312596B1 - Kobberholdige Ni-Cr-Mo-legering, fremgangsmåte for fremstilling derav samt anvendelse derav - Google Patents

Abstract

Nikkel-krom-molybden-kobber-legering som er korrosjonsmotstandsdyktig inneholder betydelige mengder krom (16-25 vekt%) og molybden (12-18 vekt%) ; og små, men kritiske, mengder av kobber (1-3,5 vekt%). Kobberinnholdet øker legeringens generelle korrosjonsmotstandsdyktighet både overfor oksiderende og ikke-oksiderende industrielle omgivelser.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt ikke-jernmetallegeringssammensetninger og mer spesielt en spesiell familie, betegnet C-typer, av nikkelbaserte legeringer som inneholder betydelige mengder av krom og molybden sammen med mindre, men viktige, mengder av andre legerende elementer som bibringer legeringene generell korrosjonsmotstandsdyktighet.

Oppfinnelsens bakgrunn

Forløperen til dagens korrosjonsmotstandsdyktige Ni-Cr-Mo-legeringer for generelle formål ble utviklet og patentert i 1930-årene (US patent 1836317) av Russell Franks som på det tidspunkt arbeidet for en forgjenger til personen som har utviklet den foreliggende oppfinnelse. Den kommersielle utfør-elsesform av denne oppfinnelse ble markedsført under navnet "Alloy C" og innbefattet, foruten krom og molybden, mindre mengder av jern og valgfritt en wolframtilsetning og mindre tilsetninger av mangan, silisium og vanadium for å lette pro-duksjonen. Legeringer med en sammensetning innen dette område viste seg å ha passiv oppførsel i mange oksiderende syrer på grunn av kromtilsetningen. De oppviste også god motstandsdyktighet overfor mange ikke-oksiderende syrer på grunn av at nikkels naturlige edelhet ble forsterket av molybden- og wol-framtilsetninger.

Med årene har flere oppdagelser som angår denne legeringsfamilie eller -system, blitt gjort. Først ble det identifisert at karbon og silisium er ganske skadelige for disse legeringers korrosjonsmotstandsdyktighet fordi de befordrer dannelsen av karbider og intermetalliske utfellinger (så som mu-fase) ved korngrenser i mikrostrukturen. Ved høye karbon- og/eller silisiumnivåer kan disse forbindelser bli dannet ved avkjøling etter gløding eller under forhøyede tem-peraturutslag, som de som erfares av sveisevarmepåvirkede soner. Da dannelsen av disse forbindelser utarmer de omgivende områder på krom, molybden (og, hvis dette er tilstede, wolfram) , blir disse områder langt mer utsatt for kjemisk angrep eller de blir "sensitisert". Selve forbindelsene kan også bli preferensielt angrepet. Et nøkkelpatent som angår Ni-Cr-Mo-legeringer med lavt karbon- og silisiuminnhold (US patent nr. 3203792) og som har forbedret termisk stabilitet, ble meddelt i 1965. Den kommersielle utførelsesform i henhold til dette patent ble utviklet og markedsført som "Alloy C-276" av etterfølgeren til Haynes Stellite Company og er fremdeles den mest utstrakt anvendte legering innen denne familie.

Selv med lave karbon- og lave silisiumnivåer er Ni-Cr-Mo-legeringene metastabile, dvs. at i kombinasjon over-skrider legeringselementene deres likevektsoppløselighets-grenser og forårsaker til slutt mikrostrukturene endringer i produktene. Dersom legeringene utsettes for det omtrentlige temperaturområde på 650-1000°C, blir metallurgiske endringer hurtig igangsatt, spesielt utfelling av intermetalliske forbindelser i korngrensene, hvilke svekker strukturen. For ytterligere å redusere tilbøyeligheten til at skadelige forbindelser vil bli dannet ble en wolframfri legering med lavt jerninnhold som ble betegnet som "Alloy C-4" utviklet og patentert (US patent nr. 4 0802 01) av kolleger av den foreliggende oppfinner. Ifølge dette patent må sammensetningen reguleres omhyggelig og også innbefatte små, men viktige, mengder av titan for å inngå kombinasjon med eventuelt rest-karbon og -nitrogen. På lignende måte fremsettes i US patent nr. 5019184 igjen den lære at lavt jern- og lavt karboninnhold pluss en del titan reduserer Mu-fasedannelse ved å forsterke den termiske stabilitet i disse legeringer.

En annen viktig oppdagelse hva gjelder legeringer av C-typen som inneholder både molybden og wolfram, var at op-timal korrosjon- og gropkorrosjonsmotstandsdyktighet er avhengig av visse viktige elementforhold. Det ble oppdaget under utviklingen av legeringen "C-22 Alloy" at Mo:W-forholdet burde ligge mellom 5:1 og 3:1 og at forholdet 2 X Cr: Mo +(0,5 X W) burde ligge innen området fra 2,1 til 3,7, se US patent nr. 4533414.

Mer nylig er de intrikate virkninger av de desoksi-derende elementer aluminium, magnesium og kalsium dersom disse holdes innen visse snevre spesifiserte områder, med hensyn til varmbearbeidbarhet og innvirkning på korrosjonsytelse blitt redegjort for i US patent nr. 4906437. Basissammensetningen beskrevet i US patent nr. 4906437 ligner sterkt på den som ble oppdaget i 1964 av R.B. Leonard som på den tid utførte forsk-ningsarbeide med legeringer av C-typen, se engelsk patent nr. 1160836. Ved å utføre potensiostatiske undersøkelser av flere sammensetningsvarianter identifiserte Leonard Ni-23 Cr- "~ 15 Mo som en egnet utgangsbasis for utvikling av Ni-Cr-Mo-støpelegeringer.

Selvfølgelig er forskjellige familier av legeringer som inneholder enkelte av de samme elementer, men i forskjellige mengdeforhold, blitt utviklet slik at de har forskjellige egenskaper for å tilfredsstille forskjellige behov innen metallurgien. Ett eksempel på en slik annen type av legering er "Alloy G" som ble utviklet av forgjengeren til den foreliggende oppfinner i løpet av 1950-årene for å motstå fosforsyre. Rent overfladisk ligner den på C-type legeringene, bortsett fra at den inneholder langt mer jern og mindre molybden sammen med en del kobber. Den er mer fullstendig redegjort for i US patent nr. 2777766.

Publisert informasjon angående de nominelle sammensetninger og korrosjonsegenskaper til disse legeringer av C-typen i henhold til teknikkens stand er oppsummert i Tabell A og Tabell B.

De ovennevnte patenter er bare representative for de mange legeringstilfeller som hittil er blitt rapportert og hvor mange av de samme elementer blir kombinert for å oppnå tydelig forskjellige funksjonelle forhold slik at forskjellige faser dannes som bibringer legeringssystemet forskjellige fysikalske og mekaniske kjennetegn. Ikke desto mindre er det til tross for den store mengde data som er tilgjengelige hva gjelder disse typer av nikkelbaserte legeringer, fremdeles ikke mulig for forskere på dette område med noen grad av nøy-aktighet eller pålitelighet å forutsi de fysikalske og mekaniske egenskaper som vil bli oppvist av visse konsentrasjoner av kjente elementer selv om slike kombinasjoner vil kunne falle innenfor den brede generelle veiledning innen teknikkens stand, spesielt dersom de nye kombinasjoner kan bli termo-mekanisk bearbeidet på noe forskjellig måte i forhold til de legeringer som tidligere ble anvendt på dette tekniske område.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den mest tiltalende egenskap ved Ni-Cr-Mo-legeringene ut fra et kjemisk prosessindustristandpunkt er at de fremgangsrikt kan anvendes innen et vidt område av korrosive miljøer. Det er imidlertid ikke korrekt å betrakte de eksisterende legeringer som like enheter fordi de varierer betraktelig hva gjelder deres motstandsdyktighet overfor spesifikke media, avhengig av de nøyaktige krom-, molybden- og wolfram-nivåer. Legeringer med høyt krominnhold gir forbedret motstandsdyktighet overfor oksiderende media, så som salpetersyre, mens for eksempel legeringer med lavt krominnhold gir bedre ytelse i ikke-oksiderende oppløsninger, så som saltsyre.

Det er derfor et hovedmål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny korrosjonsmotstandsdyktig legering med et så vidt anvendelsesområde som mulig for å overvinne de begrensninger som hefter ved de eksisterende Ni-Cr-Mo-legeringer, ved å innarbeide mange av de beste jevne korrosjonskjennetegn for hver av de tidligere legeringer i et enkelt nytt produkt. Denne forbedrede fleksibilitet både overfor oksiderende og ikke-oksiderende media burde også redusere risikoen for for tidlig svikt i prosessmiljøer som ikke er blitt nøyaktig definert, og under de fra tid til annen fore-kommende forstyrrelser eller endrede betingelser som finnes innen den kjemiske industri.

Det har vist seg at det ovennevnte mål, så vel som andre fordeler som siden vil fremstå, kan oppnås ved å til-sette små, men kritiske, mengder av kobber til basislegeringer av C-typen for å tilveiebringe nye og forbedrede produkter med sammensetninger som generelt faller innenfor de følgende foretrukne områder, i vekt%:

Senere data vil vise at kobber, innen et snevert kritisk område, kan tilsettes til mange eksisterende Ni-Cr-Mo-legeringer med høyt krominnhold for å forsterke deres motstandsdyktighet overfor ikke-oksiderende media. Fordelene i saltsyre sto i motsetning til tidligere forsøkserfaring, og de forbedrede virkninger, som funksjon av kobberinnholdet, er helt uventede og ikke-lineære, dvs. at mer kobber ikke gir bedre egenskaper.

Nærmere bestemt blir det med den foreliggende oppfinnelse tilveiebragt en korrosjonsmotstandsdyktig nikkel-krom-molybden-kobber-legering, med særpreg slik det fremgår av karakteristikken i krav 1. Videre blir det med oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte særlig egnet for fremstilling av ovennevnte legering, og fremgangsmåten er særpreget ved trek-kene som fremgår av karakteristikken i krav 7. Med oppfinnelsen tilveiebringes også anvendelse av legeringen ifølge oppfinnelsen, som et knadd produkt, særpreget ved det som fremgår av krav 9.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Det antas at flere av særtrekkene og fordelene ved den foreliggende oppfinnelse vil bli bedre forstått ut fra den følgende detaljerte beskrivelse av en for tiden foretrukken utførelsesform vurdert i forbindelse med de ledsagende teg-ninger, hvor Fig. 1 er et diagram som viser det uventede forhold mellom varierende kobberinnhold i de foreliggende legeringer og deres korrosjonshastigheter i kokende 2,5% saltsyre (HCl), og Fig. 2 er et diagram som viser det uventede forhold mellom varierende kobberinnhold i de foreliggende legeringer og deres korrosjonshastighet i kokende 65% salpetersyre

(HN03) .

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Oppdagelsen av det sammensetningsområde som er definert ovenfor, innbefattet tre stadier. For det første ble med utgangspunkt i en basissammensetning (Eksempel C-l) som er noe lignende den som ble foreslått av R.B. Leonard (Prøve A-5), korrosjonsmotstandsdyktighetsvirkningen av kobber bestemt i flere porsjoner ved tilsetning av opp til 6,0 vekt% Cu til basislegeringen. Eksemplene C-2 til C-7 viser sammensetningene og forsøksresultatene. Etter å ha fastslått at det optimale kobbernivå er ca. 1,6% ± 0,3% ut fra et mangfoldig bruksom-råde standpunkt (se Fig. 1 og 2) ble virkningen av jern, nitrogen og wolfram (som delvis erstatning for molybden) bestemt. Til slutt ble de anvendbare områder av krom, molybden og en rekke forskjellige mindre elementer (som typisk finnes i Ni-Cr-Mo-knalegeringer) fastslått.

Undersøkelsen av kobber som en eventuell anvendbar tilsetning til dette legeringssystem ble til å begynne med tilskyndet av dets kjente fordeler i andre typer av legerings-systemer, så som Fe-Ni-Cr-Mo- og Ni-Fe-Cr-Mo-legeringssys-temer, spesielt med hensyn til dets hyppige forbedring av motstandsdyktigheten overfor svovelsyre. De eneste tidligere data angående virkningene av kobber i Ni-Cr-Mo-legeringer med høyt krominnhold (R.B. Leonard 1965) antydet en noe negativ virkning på motstandsdyktigheten overfor saltsyre, men en positiv virkning på motstansdyktigheten overfor moderate konsentrasjoner av svovelsyre. Bare én kobberkonsentrasjon (2,36 vekt%) ble imidlertid studert av R.B. Leonard, og ved et relativt lavt krominnhold (21,16 vekt%) . Arbeidet av R.B. Leonard innbefattet dessuten bare støpegods, mens hovedsiktemålet ved denne oppfinnelse er knadde produkter, dvs. folier, plater, stenger, tråder (for sveising) og rørprodukter, smidd og/eller valset fra støpeblokker.

For hvert stadium av prosjektet ble små smelter (vanligvis 20-25 kg) av forsøksmaterialer fremstilt ved vakuuminduksjonssmelting, elektroslaggomsmelting, varmsmiing, homogenisering (f.eks. 50 timer ved 1240°C) og varmvalsing ved ca. 1227°C til plater eller blikk med en tykkelse på ca. 3 mm for testing. For hver legering ble en egnet oppløsningsgløde-behandling (f.eks. 10-20 min ved 1130-1190°C etterfulgt av bråkjøling i vann) undersøkt ved hjelp av ovnsforsøk. Som det kan utledes fra listen av forsøkssammensetninger som er gjen-gitt i Tabell C, inneholdt flesteparten av disse legeringer små mengder av aluminium (for desoksidasjon), mangan (for å binde svovel), karbon, kobolt og silisium (typiske fabrikkfor-urensninger). Små mengder av magnesium blir også tilsatt til forsøkssmeltene for desoksidasjonsformål, men i sluttproduk-tene forekommer bare spor.

Virkningene av kobber på den jevne korrosjonsoppfør-sel til Ni-Cr-Mo-legeringer med høyt krominnhold fremgår av forsøksresultatene for den første sats med legeringer (Legeringer C-l til C-7 i Tabell C) og av Fig. 1. I begge konsentrasjoner av svovelsyre (70% og 90%) viste kobber seg å være usedvanlig gunstig selv ved en konsentrasjon på bare 0,6 vekt%. I fortynnet saltsyre viste forholdet mellom kobberinnhold og korrosjonshastighet seg å være komplekst og uventet. Det ble oppdaget at betydelige fordeler fås fra tilsetninger av kobber i området 0,6-3,1 vekt%. Korrosjonshastigheten ved 6,1 vekt% kobber var også lav, sannsynligvis fordi mesteparten av kobberet forekom i primære utfellinger i mikrostrukturen slik at en lavere effektiv konsentrasjon ble igjen i grunnmassen. Ingen av de andre forsøkslegeringer inneholdt slike primære (størkning) utfellinger.

Hva gjelder motstandsdyktigheten for forsøkslegerin-gene overfor kokende 65% salpetersyre ble et uventet forhold til kobberinnholdet målt. Nærmere bestemt ble en toppkorro-sjonshastighet målt ved ca. 0,6 vekt% kobber og deretter lavere verdier inntil over ca. 5% som vist på Fig. 2.

Prøvning av den annen sats med legeringer (Eksemplene C-8 til C-ll i Tabell C) viste at jern når det tilsettes i området 1,0-4,2 vekt%, har liten virkning på systemets generelle korrosjonsmotstandsdyktighet, i det minste i legeringer med et kobberinnhold nær det optimale (ca. 1,6 vekt%). Delvis erstatning av molybden ved ca. 4,0 vekt% wolfram viste seg å forringe motstandsdyktigheten overfor 2,5% saltsyre og 70% svovelsyre betydelig. Nitrogen viste seg i en konsentrasjon på 0,1 vekt% å redusere legeringssystemets motstandsdyktighet overfor 2,5% saltsyre, men denne ulempe vil kunne mild-nes på grunn av nitrogenets vanligvis gunstige styrkeøknings-virkninger. Den tredje sats med legeringer (betegnet som Ek-sempler C-12 til C-15 i Tabell C) gjorde det mulig bedre å identifisere legeringssystemets foretrukne grenseverdier. Hva gjelder de mindre elementer, ble virkningen av disse i lave konsentrasjoner studert for legering C-12. Virkningene av disse ved høyere konsentrasjoner ble studert for legering C-13. Det ble fastslått at innen de områder som ble undersøkt, opprettholdes systemets gunstige egenskaper. Virkningene av krom og molybden ble bestemt ved prøvning av legeringene C-14 og C-15. Ved lave krom- og molybdenkonsentrasjoner (henholds-vis 21,6 vekt% og 14,6 vekt%) ble legeringssystemets motstandsdyktighet overfor 65% saltsyre betraktelig redusert. Ved høye krom- og molybdenkonsentrasjoner (24,2 vekt% og 16,6 vekt%) ble forbedrede jevne korrosjonsegenskaper oppdaget, men mikrostrukturen i glødet og bråkjølt form oppviste en stor mengde korngrenseutfellinger som vil være skadelige for de mekaniske egenskaper og befordre korngrenseangrep i visse media. Et høyt krominnhold sammen med et lavt molybdeninnhold eller et lavt krominnhold sammen med et høyt molybdeninnhold vil imidlertid være generelt akseptabelt.

Foruten å prøve forsøkslegeringene ble også enkelte av de kommersielle knadde Ni-Cr-Mo-legeringer (i henhold til visse patenter) prøvet for å muliggjøre direkte sammenlig-ninger med de mest foretrukne legeringer ifølge den foreliggende oppfinnelse (legering C-4). Sammenligningskorrosjonsdata er presentert i Tabellene B og C for ytterligere å illustrere fordelene eller forbedringene oppnådd ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse.

Flere iakttagelser kan gjøres hva gjelder de forskjellige virkninger av de forskjellige andre legeringselementer ut fra de ovenstående forsøksresultater (eller tidligere arbeide med lignende legeringer), som følger: Aluminium (Al) er et valgfritt legeringselement. Det anvendes vanligvis som en desoksidant under smelteprosessen og er generelt tilstede i den resulterende legering i mengder på over ca. 0,1%. Aluminium kan også tilsettes til legeringen for å øke styrken, men for mye vil danne skadelige Ni3Al-faser. Fortrinnsvis er opp til 0,50%, mer foretrukket 0,15-0,30%, aluminium tilstede i legeringene ifølge oppfinnelsen.

Bor (B) er et valgfritt legeringselement som utilsik-tet kan bli innført i legeringen under smelteprosessen (f.eks. fra skrap eller flussmiddel) eller tilsatt som et forsterkende element. I de foretrukne legeringer kan bor være tilstede i en mengde av opp til 0,05%, men mer foretrukket mindre enn 0,01% for å oppnå bedre duktilitet.

Karbon (C) er et uønsket legeringselement som er vanskelig å fjerne fullstendig fra disse legeringer. Innholdet av dette er fortrinnsvis så lavt som mulig fordi korrosjonsmotstandsdyktighet avtar hurtig med økende karboninnhold. Det bør ikke overskride 0,015%, men kan tolereres i noe høyere konsentrasjoner opp til 0,05% i støpegods dersom mindre korrosjonsmotstandsdyktighet er akseptabelt.

Krom (Cr) er et nødvendig legeringselement i disse legeringer, som forklart ovenfor. Selv om det kan være til stede i en mengde fra 16 til 25%, inneholder de mest foretrukne legeringer 22 til 24,5% krom. Det synes å danne en stabil passiv film under korrosjon av disse legeringer i oksiderende media. Ved langt høyere konsentrasjoner kan krommet ikke holde seg i oppløsning, men fordeler seg over i andre faser som gjør legeringen sprø.

Kobolt (Co) er nesten alltid til stede i nikkelbaserte legeringer fordi det er gjensidig oppløselig i nikkel-grunnmassen. Legeringene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan inneholde opp til 2 eller 3%, over hvilke varmbearbeid-ingsegenskapene til legeringene kan bli forringet.

Kobber (Cu) er ofte et uønsket legeringselement i disse typer av legeringer fordi det generelt reduserer varmbe-arbeidbarheten. Som forklart ovenfor er det imidlertid en nøk-kelkomponent i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Jern (Fe) er et tillatelig legeringselement. Det er vanligvis til stede i disse legeringstyper fordi anvendelsen av ferrolegeringer er bekvemt for tilsetning av andre nødven-dige legeringselementer. Etterhvert som mengden av jern øker til over 5%, øker imidlertid korrosjonshastigheten.

Mangan (Mn) er et foretrukket legeringselement. Det blir her anvendt for å binde svovel og forbedre varmbearbeid-barheten og er fortrinnsvis til stede i legeringer ifølge oppfinnelsen i mengder opp til 2%. De mest foretrukne legeringer inneholder minst 0,1 til 0,3% mangan.

Molybden (Mo) er et hovedlegeringselement ifølge oppfinnelsen som forklart ovenfor. Mengder på over 12% er nød-vendige for å oppnå den ønskede korrosjonsmotstandsdyktighet for nikkelbasisen, og større mengder enn 14% er foretrukne. Større mengder enn 18% gjør imidlertid legeringene sprøe på grunn av at de befordrer dannelsen av sekundære faser, og det er vanskelig å bearbeide legeringene til knadde produkter.

Nikkel (Ni) er basismetallet i legeringene ifølge den foreliggende oppfinnelse og bør være tilstede i større mengder enn 45% for å tilveiebringe tilstrekkelige fysikalske egenskaper og god motstandsdyktighet overfor spenningskorrosjons-sprekking av legeringen. Den nøyaktige mengde av nikkel som er tilstede i legeringene ifølge oppfinnelsen bestemmes imidlertid av de nødvendige minimums- og maksimumsmengder av krom, molybden, kobber og andre legeringselementer som er til stede i legeringen.

Nitrogen (N) er et valgfritt forsterkende legeringselement som kan være tilstede i en mengde opp til 0,015% uten at dette i betydelig grad går ut over legeringens generelle korrosjonsmotstandsdyktighetsegenskaper selv om det forekommer noen reduksjon av motstandsdyktigheten overfor HCl.

Oksygen (0), fosfor (P) og svovel (S) er alle uønskede elementer som imidlertid vanligvis er tilstede i små mengder i alle legeringer. Selv om slike legeringer kan være tilstede i mengder opp til 0,1% uten vesentlig skade for legeringer ifølge den foreliggende oppfinnelse, er hvert av disse fortrinnsvis tilstede bare i mengder opp til 0,02%.

Silisium (Si) er et uønsket legeringselement fordi det har vist seg å befordre dannelsen av skadelige utskillin-ger. Selv om det kan være til stede i en mengde opp til 1% for å befordre flytbarheten under støping til gjenstander som er mindre korrosjonsmotstandsdyktige og som har en form som er nær den ferdige form, inneholder foretrukne legeringer ikke mer enn 0,1% og mest foretrukket mindre enn 0,05% silisium i knametallprodukter.

Wolfram (W) er et hyppig valgfritt legeringselement som kan ta plassen til en del av molybdenet i disse typer av legeringer. Fordi det forringer korrosjonsmotstandsdyktigheten og er et relativt kostbart og tungt element, inneholder imidlertid de foretrukne legeringer ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke mer enn 0,5% wolfram.

Det er generelt kjent for fagfolk på dette område at de karbiddannende elementer, så som titan, vanadium, niob, tantal og hafnium, kan tilsettes til Ni-Cr-Mo-legeringene (for å binde eventuelt karbon) uten at dette går ut over de fysikalske egenskaper. Det antas derfor at disse elementer vil kunne tilsettes i konsentrasjoner opp til 0,75 vekt% samlet, men fortrinnsvis bare opp til 0,35%, i dette nye legeringssystem. ■

Claims (9)

1. Korrosjonsmotstandsdyktig nikkel-krom-molybden-kobber-legering, idet legeringen har en korrosjonshastighet i varmvalset tilstand på mindre enn 0,762 mm/år ved prøvning i kokende 2,5% HCl-syre, karakterisert ved at den i det vesentlige består av, i vekt%: karbiddannende elementer, så som Ti, V, Nb, Tf og Hf, 0-0,75% samlet, idet resten utgjøres av nikkel og uunngåelige forurensninger.

2. Legering ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder effektive mengder av magnesium og/eller kalsium i en samlet mengde av ikke' over 0,05% for desoksidasjonsformål.

3. Legering ifølge krav 1, karakterisert ved at den i det vesentlige består av, i vekt%: idet resten utgjøres av nikkel og uunngåelige forurensninger,'"1 så som svovel og fosfor, og spormengder av magnesium og/eller kalsium fra desoksidasjon.

4. Legering ifølge krav 1, karakterisert ved at den i det vesentlige består av, i vekt%: idet resten utgjøres av nikkel og unngåelige forurensninger.

5. Legering ifølge krav 1, karakterisert ved at den i det vesentlige består av, i vekt%: idet resten utgjøres av nikkel og uunngåelige forurensninger.

6. Legering ifølge krav 1, karakterisert ved at den i det vesentlige består av, i vekt%: karbiddannenede elementer 0-0,35 samlet, og idet resten utgjøres av nikkel og uunngåelige forurensninger.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en korrosjonsmotstandsdyktig nikkel-krom-molybden-kobber-legering ifølge krav 1, idet fremgangsmåten omfatter trinnene: a) å smelte hensiktsmessige råmaterialer for å danne en smelteblanding med sammensetning, i vekt%: karbiddannende elementer, så som Ti, V, Nb, Tf og Hf, 0-0,75% samlet, idet resten utgjøres av nikkel og uunngåelige forurensninger, b) å støpe ut den resulterende smelteblanding i en form for etterfølgende avkjøling; og c) å sluttbearbeide den resulterende avkjølte legering til korrosjonsmotstandsdyktige produkter, karakterisert ved at sluttbearbeidingstrinnet med den resulterende avkjølte legering innbefatter de ytterligere trinn: d) å homogenisere legeringen ved ca. 124 0 °C og deretter å varmvalse legeringen til tynnplater eller å smi legeringen til produkter, og e) å gløde og å rense tynnplatene eller produktene før videre anvendelse.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den resulterende leger-ingssammensetning reguleres til å inneholde: idet resten utgjøres av nikkel og uunngåelige forurensninger.

9. Anvendelse av en korrosjonsmotstandsdyktig Ni-Cr-Mo-Cu-legering ifølge krav 1-6, med korrosjonshastighet i varmvalset tilstand på mindre enn 0,762 mm pr. år ved prøvning i kokende 2,5% HCl-oppløsning, som et knadd produkt.