NO312083B1 - Utvidbar stent som omfatter innbyrdes forbundne, fleksible celler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en utvidbar stent omfattende et i hovedsaken rørformet legeme med et stentmønster som omfatter et antall innbyrdes forbundne, fleksible celler, hvor legemet er dannet av en tynn metallplate som er krummet til rørform, idet metallplaten omfatter en første langside og en andre langside hvor den ene langside omfatter et antall inngrepsfremspring.

Stenter er kjente i mange forskjellige utførelser. De er typisk dannet av et sylindrisk metallnett som kan ekspandere eller utvide seg når trykk anvendes innvendig. Alternativt kan de være dannet av tråd som er viklet til sylindrisk form.

Slik som beskrevet i US 4 776 337 (Palmaz), produseres den sylindriske metallnettform ved hjelp av en laser som skjærer opp et tynnvegget metallrør. Laseren skjærer bort alt bortsett fra linjene og kurvene i nettet.

Metoden ifølge US 4 776 337 er anvendelig for forholdsvis store nettformer og for nett med linjer som er forholdsvis brede. For mer ømtålige og/eller innviklede former er imidlertid laserens punkt- eller flekkstørrelse altfor stor.

Stenter som er formet til et rør ut fra et flatt plateelement, og som omfatter inngrepselementer for sammenhekting til et rør og opprettholdelse av rørformen, er eksempelvis kjent fra US 5 443 500 og US 5 449 382.

US 5 443 500 viser således en intravaskulær stent som er dannet av en flat plate som er perforert for å danne en gitterliknende struktur. Platen holdes midlertidig i en opprullet tilstand ved hjelp av et bånd som er innflettet i overlappende ledd. Så snart anordningen er ført på plass, holdes den på plass ved hjelp av integrerte holdefliker som strekker seg gjennom leddene og danner inngrep med disses kanter under trykket fra det omgivende blodkar.

US 5 449 382 viser en stent som er dannet av metall til en forutbestemt form og som omfatter et antall hull. Låsefliker er anordnet for å danne inngrep med noen av antallet av hull i den ekspanderte form av stenten, for å hindre retur til den sammenrullende form med mindre diameter.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en stent som er konstruert og utformet på en måte som tillater mer effektiv og mer nøyaktig produksjon av stenter, og som resulterer i en stentkonstruksjon som er mer ensartet og sterkere enn stenter som er fremstilt ved benyttelse av konvensjonelle fremstillingsmetoder.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en stent av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den første langside er forsynt med et antall par av inngrepsrenner og den andre langside er forsynt med et antall par av inngrepsrfemspring, hvor antallet av par av inngrepsrenner og antallet av par av inngrepsrfemspring er anbrakt i hovedsaken overfor hverandre, idet hvert par av inngrepsrenner er forsynt med en bro som er anbrakt mellom inngrepsrennene, og antallet av inngrepsrenner er dimensjonert og anbrakt for å oppta og danne inngrep med inngrepsfremspringene når metallplaten er krummet til rørform, idet inngrepsrennene er festet til inngrepsfremspringene.

Inngrepsfremspringene og inngrepsrennene i stenten ifølge oppfinnelsen danner en gjensidig inngripende hann- og hunnforbindelse. Når et hannparti danner inngrep med et hunnparti, letter de innretting og gir stabilitet til stenten. Dette resulterer i en sterkere stent, da det ikke forekommer noen "spalter" eller mellomrom i sveisepunktene. Det resulterer også i en stent med mer ensartet tverrsnittsdiameter.

Den nevnte bro som er anbrakt mellom inngrepsrennene, tilveiebringer også ytterligere stabilitet, letter innretting under fremstilling, og tilveiebringer tilleggsmateriale som trekkes inn i sveisene for å styrke sveisene og således styrke stenten.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der

fig. 1 viser en flytskjemaillustrasjon av en metode for fremstilling av en stent ifølge oppfinnelsen,

fig. 2A, 2B og 2C viser illustrasjoner av tre alternative stentmønstre som skal etses, i overensstemmelse med metoden ifølge fig. 1, inn i en flat metallplate,

fig. 3 viser en isometrisk illustrasjon av en stent som er i ferd med å deformeres, og som er nyttig for forståelse av metoden ifølge fig. 1,

fig. 4 viser en isometrisk illustrasjon av en stent som er dannet ved hjelp av metoden ifølge fig. 1,

fig. 5A og 5B viser henholdsvis side- og topprissillustrasjoner av ett forbindelsessted på stenten ifølge fig. 4,

fig. 6 viser en siderissillustrasjon av ett forbindelsessted på stenten ifølge fig. 4 som er forbundet på nagleliknende måte,

fig. 7 viser et metallplatestykke med et antall stentmønstre som er dannet i platestykket,

fig. 8 viser et detaljert riss av ett av mønstrene som er vist på fig. 7,

fig. 9 viser et detaljert riss av et par inngrepsrenner som er vist på fig. 8,

fig. 10 viser et detaljert riss av et par inngrepsfremspring som er vist på fig. 8,

fig. 11 viser inngrepsrennene og inngrepsfremspringene på fig. 9 og 10 i den sammenkoplede stilling,

fig. 12 viser en sveisestreng i en stent ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 viser et detaljert riss av sveisestrengen som er vist på fig. 12,

fig. 14 viser et detaljert riss av en celle av en stent ifølge oppfinnelsen, fig. 15 viser et detaljert riss av en celle ifølge oppfinnelsen,

fig. 16 viser en celle av en stent ifølge oppfinnelsen,

fig. 17 viser et forstørret riss av cellen som er vist på fig. 16,

fig. 18 viser et tverrsnittsriss av en langsgående del av en stent.

fig. 19 viser et tverrsnittsriss av en stent ifølge oppfinnelsen,

fig. 20 viser et perspektivriss av en stent ifølge oppfinnelsen,

fig. 21 viser et front-tverrsnittsriss av en ikke-utvidet stent ifølge oppfinnelsen,

fig. 22 viser et front-tverrsnittsriss av den på fig. 21 viste stent etter at den er blitt utvidet,

fig. 23 viser et front-tverrsnittsriss av en ikke-utvidet stent som er dannet ved å skjære et mønster i et rør på konvensjonell måte, og

fig. 24 viser et front-tverrsnittsriss av den på fig. 23 viste stent etter utvidelse.

Det henvises nå til fig. 1 som viser en metode for fremstilling av en stent ifølge oppfinnelsen, og til fig. 2A, 2B, 2C, 3 og 4 som er nyttige for forståelse av metoden ifølge fig. 1.

Ved den viste stentfremstillingsmetode utarbeider en stentkonstruktør først en tegning av det ønskede stentmønster i et flatt format (trinn 10).

Fig. 2A, 2B og 2C illustrerer tre eksempler på stentmønsterutforminger. Mønsteret på fig. 2A har to typer av seksjoner eller avsnitt 20 og 22. Hvert avsnitt 20 har to motstående, periodiske mønstre, og hvert avsnitt 22 har et antall forbindelseslinjer 24. Mønsteret på fig. 2A kan være dannet i hvilken som helst størrelse. En foretrukket størrelse er at hvert avsnitt 20 er mellom 1 og 6 mm bredt, og hvert avsnitt 22 har forbindelseslinjer 24 som er 1 - 6 mm lange. Med slike størrelser kan mønsteret på fig. 2A ikke skjæres ved benyttelse av et laserskjæresystem.

Mønsteret på fig. 2B likner på mønsteret på fig. 2A ved at også dette har avsnitt 20 med motstående, periodiske mønstre. Mønsteret på fig. 2B har også forbindelsesavsnitt, merket 30, som har Z-form.

Mønsteret på fig. 2C har ingen forbindelsesavsnitt. I stedet har det en rekke vekslende mønstre som er merket 32 og 34.

Mønstrene på fig. 2A, 2B og 2C kan eventuelt også ha et antall små fremspring 38 som er nyttige ved formingen av stenten, slik som beskrevet nedenfor.

Idet det vendes tilbake til fig. 1, skjæres stentmønsteret i et flatt stykke av metall ("metallplate"). Metallet kan være hvilken som helst type av biokompatibelt materiale, så som rustfritt stål eller et materiale som er overtrukket med et biokompatibelt materiale. Skjæreoperasjonen kan realiseres på hvilken som helst av en rekke måter, så som ved etsing, eller ved skjæring med et fint skjæreverktøy, eller ved skjæring med en meget fin laser dersom en sådan skulle bli kommersielt tilgjengelig.

Dersom trinn 12 realiseres ved etsing, er prosessen innrettet til å skjære gjennom metallplaten. Denne prosess er kjent. Med henblikk på fullstendighet skal den imidlertid beskrives kort nedenfor.

Tegningen av mønsteret reduseres og trykkes på en gjennomsiktig film. Da man ønsker å skjære fullstendig gjennom metallet, trykkes tegningen på to filmer som forenes med hverandre på noen få steder langs sine kanter. Metallplaten dekkes på begge sider med et lag av fotoresist og plasseres mellom de to gjennomsiktige, trykte filmer. Strukturen belyses på begge sider, hvilket bringer de partier av fotoresisten som mottar lyset (hvilket er alle tomrom i mønsteret, så som rommene 26 på fig. 2A), til å endre egenskaper.

Metallplaten plasseres i syre som etser bort de partier av fotoresisten som endrer egenskaper. Metallplaten plasseres deretter i en etsende oppløsning som etser bort materiale på hvilket det ikke finnes noen fotoresistfjernende oppløsning som fjerner fotoresisten, slik at metallet etterlates med det ønskede stentmønster.

I trinn 14 deformeres metallmønsteret slik at dets langsider (merket 28 på fig. 2A, 2B og 2C) bringes til å møte hverandre. Fig. 3 illustrerer deformasjonsprosessen. For sylindriske stenter er deformasjonsprosessen en rulleprosess, som vist.

Dersom fremspringene 38 er blitt fremstilt, rager fremspringene 38 - etter deformasjon av metallmønsteret - frem over kanten 28 til hvilken de ikke er festet. Dette er illustrert på fig. 5A.

I trinn 16 forenes kantene 28 med hverandre ved hjelp av hvilken som helst passende prosess, så som punktsveising. Dersom fremspringene 38 ble dannet, forenes fremspringene 38 med den motsatte kant 28, enten ved hjelp av sveising, klebemiddel eller, som vist på fig. 6, med et nagleliknende element 40. Fig. 5B illustrerer forbindelsen av fremspringet med den motsatte kant 28. Da fremspringet 38 typisk er utformet for å strekke seg langs bredden av én sløyfe 39, er mønsteret tilnærmet bevart. Dette fremgår av fig. 5B.

Alternativt kan kantene 28 bringes sammen og forenes på de hensiktsmessige steder.

Fig. 4 viser en stent 31 som er dannet ved hjelp av prosessen ifølge trinnene 10 - 16 for mønsteret på fig. 2A. Man legger merke til at en slik stent har for-bindelsespunkter 32 som er dannet ved sammenføyningen av punktene 30.

Til slutt poleres stenten 31 for å fjerne eventuelt overskuddsmateriale som ikke er blitt skikkelig fjernet i skjæreprosessen (trinn 12). Poleringen kan utføres mekanisk, ved å gni en poleringspinne som har diamantstøv på sin utside, inne i stenten 31. Alternativt kan det benyttes en elektropoleirngsenhet.

Fig. 7 viser en alternativ utførelse i hvilken et antall stentmønstre 120 er etset og skåret inn i en metallplate 121 slik som foran omtalt. Fig. 8 viser et forstørret riss av ett av antallet av mønstre 120 som er vist på fig. 7. Fig. 9 viser et forstørret riss av ett par 127 av antallet av inngrepsrenner 128 og 129 som er vist på fig. 8. Fig. 10 viser et forstørret riss av ett par 130 av antallet av inngrepsfremspring 131 og 132 som er vist på fig. 8. Metallplaten 121 og hvert av mønstrene 120 er forsynt med et antall innrettingsåpninger 122 og 122' som er tilpasset til å oppta kjedehjul (ikke vist) for nøyaktig bevegelse og opprettholdelse av den nøyaktige innretting av metallplaten 121 og mønstrene 120 under de forskjellige frem-stillingsfaser. Hvert mønster 120 har en første langside 123 og en andre langside 124, en første kortside 125 og en andre kortside 126. Den første langside 123 er forsynt med et antall par 127, 127' og 127" av inngrepsrenner 128 og 129 (vist mer detaljert på fig. 9). Hvert par 127, 127' og 127" av inngrepsrenner har en første inngrepsrenne 128 og en andre inngrepsrenne 129. Den andre langside 124 er forsynt med et antall par 130, 130' og 130" av inngrepsfremspring (vist mer detaljert på fig. 10). Hvert par 130, 130' og 130" av inngrepsfremspring er forsynt med et første inngrepsfremspring 131 og et andre inngrepsfremspring 132. Parene 130, 130', 130" av inngrepsfremspring er anbrakt i det vesentlige overfor parene 127, 127', 127" av inngrepsrenner.

Inngrepsrennene 128 og 129 er anbrakt og tilpasset til å motta og danne inngrep med inngrepsfremspringene 131 og 132, slik at innrettingen av stenten opprettholdes når stentmønsteret 120 deformeres og den flate metallplate rulles slik at den første langside 123 og den andre langside 124 møter hverandre for å danne et rør som vist på fig. 19 og 20.

En bro 133 av materiale er anbrakt mellom hvert par 127, 127' og 127" av inngrepsrenner 128 og 129. Denne bro 133 gir ytterligere stabilitet og letter innretting under fremstilling, og gir ytterligere styrke til sveisene i den ferdige stent, slik som omtalt nedenfor.

Etter at platen er blitt rullet til en rørformet stent og inngrepsrennene 128 og 129 har tatt imot inngrepsfremspringene 131 og 132, benyttes en anordning (ikke vist) for å opprettholde innrettingen, og broen 133 kuttes slik at det etterlates to i hovedsaken like deler. Broen 133 kan kuttes på en rekke forskjellige måter som er velkjente for fagfolk på området, men i en foretrukket utførelse benyttes en laser. Inngrepsrennen 128 sveises til inngrepsfremspringet 131, og inngrepsrennen 129 sveises til inngrepsfremspringet 132 som vist på fig. 12 og 13. Dette kan utføres på mange forskjellige måter som er velkjente for fagfolk på området, men i en foretrukket utførelse benyttes et antall punktsveiser. I en særlig foretrukket utførelse benyttes omtrent fem punktsveiser i hver sveisestreng, som vist på fig. 12 og 13. Den varme som frembringes ved sveisingen, smelter materialet i den kuttede bro 133, og materialet trekkes mot inngrepsrennen 128 eller 129 til hvilken materialet fester seg og trekkes inn i sveiseområdet mellom inngrepsrennen og inngrepsfremspringet hvor det ytterligere bromateriale blir en del av og gir ytterligere styrke til sveisen. Stenten kan deretter fullføres slik som tidligere omtalt.

Fig. 13 viser et forstørret riss av det sveisede område som er vist på fig. 12. I en foretrukket utførelse er sveisestrengen forskjøvet fra det punkt hvor inngrepsrennen og inngrepsfremspringet kontakter hverandre. I en særlig foretrukket utførelse er sveisestrengen forskjøvet ca. 0,01 mm.

Fig. 14 viser et detaljert riss av mønsteret som er vist på fig. 8. Som vist på fig. 14 og 20, kan den foreliggende stent også beskrives som en utvidbar stent som avgrenser en lengdeåpning 80 med en lengdeakse eller -utstrekning 79 og en omkretsakse eller -utstrekning 105, innbefattet et antall fleksible, forbundne celler 50 hvor hver av de fleksible celler 50 har en første lengdeende 77 og en andre lengdeende 78. Hver celle 50 er også forsynt med en første lengdetopp 100 som er anbrakt ved den første lengdeende 77, og en andre lengdetopp 104 som er anbrakt ved den andre lengdeende 78. Hver celle 50 omfatter også en første del 51 som har en langsgående komponent eller lengdekomponent med en første ende 52 og en andre ende 53; en andre del 54 som har en lengdekomponent med en første ende 55 og en andre ende 56; en tredje del 57 som har en lengdekomponent med en første ende 58 og en andre ende 59; og en fjerde del 60 som har en lengdekomponent med en første ende 61 og en andre ende 62. Stenten omfatter også en første sløyfe 63 som danner en første vinkel 64 som er anbrakt mellom den første dels 51 første ende 52 og den andre dels 54 første ende 55. En andre sløyfe 65 som danner en andre vinkel 66, er anbrakt mellom den tredje dels 57 andre ende 59 og den fjerde dels 60 andre ende 62 og er anbrakt i hovedsaken overfor den første sløyfe 63. En første fleksibel kompensasjonsdel eller et fleksibelt ledd 67 som har en første ende 68 og en andre ende 69, er anbrakt mellom den første del 51 og den tredje del 57, idet den første ende 68 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 står i forbindelse med den andre ende 53 av den første del 51, og den andre ende 69 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 står i forbindelse med den første ende 58 av den tredje del 57. Den første ende 68 og den andre ende 69 er anbrakt i en variabel lengdeavstand 70 fra hverandre. En andre fleksibel kompensasjonsdel 71 som har en første ende 72 og en andre ende 73, er anbrakt mellom den andre del 54 og den fjerde del 60. Den første ende 72 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 står i forbindelse med den andre ende 56 av den andre del 54, og den andre ende 73 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 står i forbindelse med den første ende 61 av den fjerde del 60. Den første ende 72 og den andre ende 73 er anbrakt i en variabel lengdeavstand 74 fra hverandre. I en foretrukket utførelse er de første og andre fleksible kompensasjonsdeler eller fleksible ledd 67 og 71 bueformede. De første og andre fleksible kompensasjonsdeler eller fleksible ledd 67 og 71 er utvidbare eller sammentrykkbare på forskjellig måte når stenten bøyes i en buet retning bort fra åpningens 80 lengdeakse 79 (vist på fig. 20). Den første del 51, den andre del 54, den tredje del 57 og den fjerde del 60, og den første sløyfe 63 og den andre sløyfe 65 og den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 og den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 er anbrakt slik at når stenten utvides, øker avstanden mellom den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 og den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71, og lengdekomponenten av den første del 51, den andre del 54, den tredje del 57 og den fjerde del 60 avtar mens den første sløyfe 63 og den andre sløyfe 65 forblir i det vesentlige overfor hverandre, og endene 68 og 69 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 og endene 72 og 73 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 åpner seg, slik at den variable lengdeavstand 70 mellom den første ende 68 og den andre ende 69 av den første fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 67 øker, og slik at den variable lengdeavstand 74 mellom den første ende 72 og den andre ende 73 av den andre fleksible kompensasjonsdel eller det fleksible ledd 71 øker. Dette kompenserer for reduksjonen av lengdekomponenten av den første del 51, den andre del 54, den tredje del 57 og den fjerde del 60 og reduserer i vesentlig grad forkortingen av stenten ved dennes ekspansjon eller utvidelse. Ved utvidelse gir den første fleksible kompensasjonsdel 67 og den andre fleksible kompensasjonsdel 71 understøttelse til det hulrom som er under behandling.

Fig. 15 viser dimensjonene av en særlig foretrukket utførelse av en stent ifølge oppfinnelsen. Avbøyningspunktene, dvs. de første og andre sløyfer 63 og 65 og de første og andre kompensasjonsdeler 67 og 71, er gjort bredere enn de første, andre, tredje og fjerde deler 51, 54, 57 og 60, slik at kraften fra avbøyningen fordeles over et videre område ved utvidelsen av stenten. Avbøyningspunktene kan gjøres bredere enn de første, andre, tredje og fjerde deler i forskjellig grad, slik at avbøyningen vil opptre i de smaleste områder først på grunn av den reduserte motstand. I en foretrukket utførelse er de første og andre kompensasjonsdeler bredere enn de første, andre, tredje og fjerde deler, og de første og andre sløyfer er bredere enn de første og andre kompensasjonsdeler. Én av fordelene med å dimensjonere de første og andre sløyfer slik at de er bredere enn de første og andre kompensasjonsdeler, er at stenten i det vesentlige vil kompensere for forkorting når stenten utvides. I den utførelse som er vist på fig. 15, har de første, andre, tredje og fjerde deler 51, 54, 57 og 60 en bredde på ca. 0,1 mm. De første og andre sløyfer 63 og 65 har en bredde på ca. 0,14 mm. De første og andre kompensasjonsdeler 67 og 71 er forsynt med et fortykket parti 75 og 76 med en bredde på ca. 0,12 mm. I denne særlig foretrukne utførelse har således de første og andre sløyfer en bredde som er ca. 40% større, og de første og andre kompensasjonsdeler har en bredde som er ca. 20% større enn bredden av de første, andre, tredje og fjerde deler.

Fig. 16-20 viser detaljer ved en stent som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Enda en annen fordel ved den foreliggende stent er vist på fig. 21-24. For klarhetens skyld er dimensjonene og graden av forskyvning av komponentene i de stenter som er vist på fig. 21-24, bevisst overdrevet.

Fig. 21 viser et tverrsnittsfrontriss som er tatt langs linjen A-A i den på fig. 20 viste, ikke-utvidede stent. Den ikke-utvidede stent 200 på fig. 21 er vist anbrakt i hulrommet 202 av et blodkar 201 forut for utvidelse. Slik som tidligere omtalt, er denne stent dannet ved først å skjære ut stentmønsteret i et flatt stykke av en metallplate, og deretter rulle platematerialet til et rør for å danne en rørformet stent. Som vist på fig. 21, har de første og andre fleksible kompensasjonsdeler 67 og 71 i den ikke-utvidede stent etter rulling en tendens til å "spres ut" i retning bort fra stentens lengdeakse eller hulrom. De fleksible kompensasjonsdeler 67 og 71 danner således ytterdiametere som er større enn de ytterdiametere som er dannet av de resterende partier av stenten. Fig. 22 viser stenten på fig. 21 etter at den er blitt utvidet i hulrommet og mot blodkarets innervegg. Som vist på fig. 22, overfører blodkarets vegg - ved utvidelse av den ikke-utvidede stent mot blodkarets vegg - en mekanisk kraft til de første og andre fleksible kompensasjonsdeler 67 og 71, og kompensasjonsdelene beveger seg mot stentens lengdeakse eller hulrom inntil de ligger i hovedsaken på linje med det resterende parti av stenten. Hulrommet i den ikke-utvidede stent er således i hovedsaken sirkulært når det betraktes i tverrsnitt, idet i det vesentlige ikke noe parti av den utvidede stent rager inn i hulrommet eller i retning mot lengdeaksen av den utvidede stent. Fig. 23 likner på fig. 21, bortsett fra at mønsteret er blitt utskåret i en rørformet del ved benyttelse av konvensjonelle metoder for fremstilling av stenter. Som vist på fig. 23, spres de fleksible kompensasjonsdeler ikke ut og bort fra lengdeaksen til den ikke-utvidede stent 203. Etter utvidelse av den på fig. 23 viste stent i retning mot veggene av blodkaret 201, har de fleksible kompensasjonsdeler 67' og 71' en tendens til å "spres innover" og rage inn i hulrommet 204 i den utvidede stent 203. Fig. 24 viser stenten 203 på fig. 23 etter at den er blitt utvidet i et hulrom 204 av et blodkar 201. De fleksible kompensasjonsdeler 67' og 71' ligger ikke på linje med de resterende partier av stenten og definerer en diameter som er mindre enn diameteren av de resterende partier av stenten. Disse fremspring inn i stentens hulrom frembringer turbulens i et fluid som strømmer langs lengdeaksen av den utvidede stent og kan eventuelt resultere i klumpdannelse.

Claims (9)

1. Utvidbar stent omfattende et i hovedsaken rørformet legeme med et stentmønster (120) som omfatter et antall innbyrdes forbundne, fleksible celler (50), hvor legemet er dannet av en tynn metallplate (121) som er krummet til rørform, idet metallplaten omfatter en første langside (123) og en andre langside (124) hvor den ene langside (123) omfatter et antall inngrepsfremspring (131, 132), karakterisert ved at den første langside er forsynt med et antall par (127, 127', 127") av inngrepsrenner (128, 129) og den andre langside (124) er forsynt med et antall par (130, 130', 130") av inngrepsfremspring (131, 132), hvor antallet av par av inngrepsrenner (128, 129) og antallet av par av inngrepsfremspring (131, 132) er anbrakt i hovedsaken overfor hverandre, idet hvert par av inngrepsrenner (128, 129) er forsynt med en bro (133) som er anbrakt mellom inngrepsrennene, og antallet av inngrepsrenner (128, 129) er dimensjonert og anbrakt for å oppta og danne inngrep med inngrepsfremspringene (131, 132) når metallplaten er krummet til rørform, idet inngrepsrennene er festet til inngrepsfremspringene.

2. Stent ifølge krav 1, karakterisert ved at inngrepsrennene (128, 129) er festet til inngrepsfremspringene (131, 132) ved hjelp av en sveis.

3. Stent ifølge krav 2, karakterisert ved at sveisen er forskjøvet fra det punkt hvor inngrepsrennene (128, 129) og inngrepsfremspringene (131, 132) kontakter hverandre.

4. Stent ifølge krav 3, karakterisert ved at sveisen er forskjøvet ca. 0,01 mm fra det punkt hvor inngrepsrennene (128, 129) og inngrepsfremspringene (131, 132) kontakter hverandre.

5. Stent ifølge krav 2, karakterisert ved at sveisen er en punktsveis.

6. Stent ifølge krav 5, karakterisert ved at det er benyttet et antall punktsveiser.

7. Stent ifølge krav 6, karakterisert ved at fem punktsveiser er benyttet.

8. Stent ifølge krav 1, karakterisert ved at inngrepsrennene (128, 129) er festet til inngrepsfremspringene (131, 132) ved hjelp av et klebemiddel.

9. Stent ifølge krav 1, karakterisert ved at inngrepsrennene (128, 129) er festet til inngrepsfremspringene (131, 132) ved hjelp av et nagleliknende element.