NO311512B1 - Fj¶rende beltespenningsanordning for beltedrevne kjöretöy samt belteinnstillingsenhet omfattende en slikbeltespenningsanordning - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en tjærende beltespenningsanordning for beltedrevne motorkjøretøy, som omfatter en spennhjulsinnretning for montering baktil på en bærer som oppbæres av beltehjulsenheter på kjøretøyets belteunderstell. Videre vedrører oppfinnelsen belteinnstillingsenhet for beltedrevne motorkjøretøy, omfattende en langstrakt bærer (20) som oppbærer flere beltehjulsenheter rundt hvilke det skal løpe et endeløst drivbelte, hvorved beltehjulsenhetene omfatter en drivhjulsenhet, flere bærehjulselementer samt en spennhjulsinnretning hvorved bærehjulsenheten er oppbåret i bæreren ved hjelp av i skrå vinkel derimot orienterte pendelarmer, svingbart opplagret i bæreren (20) under formidling av et forspennende organ. For øvrig som angitt i innledningen til kravene 1 og 19.

Ved en kjent midjestyrt beltevognsenhet, bestående av en fremre og en bakre vogn, som er leddbart forbundet med hverandre og som hver og en har to belteunderstell av hovedsakelig lik konstruksjon for drift av et rundt belteunderstellet løpende, endeløst drivbelte, har hvert belteunderstell en bærer, en såkalt sadelbjelke, i hvilken det er opplagret til dels en drivhjulsenhet, dels flere bærehjulsenheter og dels en spennhjulsenhet. Belteunderstellets spennhjulsenhet er plassert lengst bak på sadelbjelken og må foruten å fungere som spennhjul, dvs. være stillbart i belteunderstellets lengderetning for å regulere beltespenningen, også fungere som bærehjul for derigjennom å minimalisere belteunderstellets bakketrykk. Bærehjulsenhetene og spennhjulsenheten er svingbart opplagret i sadelbjelken ved hjelp av pendelarmer, som er forspent ved hjelp av torsjonsfjærer for å gi innfjæring av de respektive hjulenhetene ved passasje over bakkeujevnheter. Den kjente spennhjulsenhetens pendelarmer er utformet kortere enn bærehjulsenhetenes pendelarmer, hvilket innebærer at spennhjulsenhetens fjæring blir stivere enn bærehjulsenhetenes. Dette medfører at komforten ved kjøring i terreng blir begrenset samt at bakketrykksfordelingen under beltene blir ugunstig. Videre medfører en relativt kort pendelarm for spennhjulsenheten store variasjoner i beltetøyningen ved innfjæring av spennhjulsenheten. Dette beror på at spennhjulsenhetens pendelarm beveger seg forholdsvis mye i beltets lengderetning ved innfjæringen.

Et formål ved den foreliggende oppfinnelse er å foreslå en ny, forbedret fjærende beltespenningsanordning for beltedrevne motorkjøretøy, som gjennom forbedrede fjærings- og beltegeometriske egenskaper muliggjør vesentlig høyere fremføringshastigheter for beltekjøretøy i såvel terreng som på veier med forbedret komfort. Ved kjøring med høy hastighet, f.eks. 75 km/t, som kan jevnføres med 50 km/t ved tidligere kjente beltevognskjøretøy av den innledningsvis nevnte typen, stilles høyere krav til hjulopphenget i belteunderstellet slik som på beltespenningsanordningen og fjærsystemet. Blant annet kreves en lengre fjæringsstrekning for de enkelte, bakkeanliggnede bære- og spennhjulsenhetene ved kjøring med høy hastighet i terreng. Videre kreves at fjæringskarakteristikken for disse hjulenhetene er så lik som mulig, hvilket bidrar til et lavt og jevnt fordelt beitetrykk mot bakken, hvilket minsker rullemotstanden for belteunderstellet. Det er også vesentlig at spennhjulsopphenget er utformet slik at en innfjæring av spennhjulsenheten gir en så liten variasjon av den geometriske beltelengden som mulig, for derigjennom å minimalisere beltespeltevariasjoner som kan føre til risiko for beltekrengning, dersom beltespenningen blir for lav ved slakk, eller til kraftig belteslitasje og kortere levetid for lager og bøssinger, dersom beltespenningen blir for høy. Spennhjulsopphenget bør også være utformet slik at spennhjulsenhetens stilling i høyderetningen ikke påvirkes enten det være seg ved innstilling av initialspenningen i beltet eller av trekkraftsvariasjoner i beltet, som f.eks. oppstår ved motorpådrag. Slike beltespenningsvariasjoner kan ellers føre til at den spennhjulsenheten som er plassert lengst bak fjærer oppad eller nedad og derigjennom skaper uønskede beltetrykkvariasjoner mot bakkeunderlaget. Slike bevegeler oppad og nedad av spennhjulsenheten kan også medføre øket risiko for "flagring" i den øvre beltedelen ved fremoverkjøring med høy hastighet.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en anordning av den ovenfor beskrevne typen og som inngitt i innledningen til det medfølgende krav 1. Anordningen er således kjennetegnet ved de karakteriserende trekk som er angitt i det selvstendige krav 1.

Ifølge den foreliggende oppfinnelsen foreslås en fjærende beltespenningsanordning ved

hjelp av hvilken ovennevnte ulemper ved den tidligere kjente beltespenningsanordningen kan elimineres for derigjennom å skape forutsetninger og muligheter for hurtig kjøring av beltevognskjøretøy med høy fjæringskomfort, så vel ved kjøring i terreng som på vei. Det for beltespenningsanordningen ifølge oppfinnelsen spesielt kjennetegnende er derved at spennhjulsinnretningen innbefatter dels en hovedsakelig langstrakt pendelarm, som har et første endeparti anordnet for roterbart å oppbære en spennhjulsenhet, og et andre endeparti med et innfestingspunkt innrettet for svingbar innfesting av pendelarmen i bæreren, dels en i forhold til pendelarmen vesentlig kortere forspenningsarm, som har et første endeparti for kraftoverførende inngrep med pendelarmen ved dets endeparti som oppbærer spennhjulsenheten, og et andre endeparti anordnet for synbart å innfestes i bæreren under formidling av et forspennende organ, og dels et organ for stillbar fiksering av avstanden mellom spennhjulsenhetens rotasjonssentrum og pendelarmens innfestingspunkt. Ved av spennhjulsenheten takket være den lange pendelarmen beveger seg hovedsakelig loddrett ved innfjæring, påvirkes båndspenningen minimalt.

Ytterligere kjennetegnede trekk ved den fjærende beltespenningsanordningen ifølge oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende uselvstendige kravene 2-18.

Oppfinnelsen vedrører også en belteinnstillingsenhet for beltedrevne motorkjøretøy, som angitt i innledningen til det selvstendige krav 19. Anordningen er kjennetegnet ved de karakteriserende trekk som angitt i krav 19 og omfatter en langstrakt bærer, som oppbærere flere beltehjulsenheter rundt hvilke det skal løpe et endeløst drivbelte, hvorved beltehjulsenhetene omfatter en drivhjulsenhet, flere bærehjulsenheter samt en spennhjulsinnretning, hvorved bærehjulsenhetene er oppbåret i bæreren ved hjelp av i skrå vinkel derimot orienterte pendelarmer, som er svingbart lagret i bæreren under formidling av et forspennende organ, hvorved det for belteinnstillingsenheten ifølge oppfinnelsen spesielt kjennetegnende er at spennhjulsinnretningen omfatter dels en hovedsakelig langstrakt pendelarm, hvis ene, ytre endeparti roterbart oppbærer en spennhjulsenhet, og hvis andre, indre parti er svingbart innfestet i bæreren, dels en i forhold til den langstrakte pendelarmen vesentlig kortere forspenningsarm, hvis ene, ytre endeparti står i kraftoverførende inngrep med den langstrakte pendelarmen ved dets endeparti som oppbærer spennhjulsenheten, og hvis andre, indre parti er svingbart innfestet i bæreren under formidling av et forspennende organ, og dels et organ for stillbar fiksering av avstanden mellom spennhjulsenhetens rotasjonssentrum og den langstrakte pendelarmens innfestingspunkt på bæreren.

Foretrukne trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen fremgår av de medfølgende krav 20-25.

Ifølge en spesielt fordelaktig utførelse av belteinnstillingsenheten er spennhjulsenheten utformet med hovedsakelig samme fjærkarakteristikk som bærehjulsenhetene, i avhengighet av innfjæringsstrekningen for enhetene, hvilket gir et jevnere fordelt beitetrykk mot bakken, mindre rullemotstand samt forbedret fjæringskomfort.

Hensiktsmessig er den horisontale momentarmen for spennhjulsinnretningens forspenningsarm, dvs. en horisontal projeksjon av avstanden mellom svingningspunktene for forspenningsarmen og spennhjulsenhetens kontaktpunkt med drivbeltet loddrett under spennhjulsenhetens rotasjonssentrum, hovedsakelig like stor som den horisontale momentarmen for bærehjulsenhetene, dvs. en horisontal projeksjon av avstanden mellom svingningspunktene for bærehjulsenhetenes pendelarmer og bærehjulsenhetenes kontaktpunkt med drivbeltet. Herigjennom kan man velge samme forspenningsorgan (torsjonsfjærer) for såvel bærehjulsenhetene som spennhjulsenheten.

Spesielt fordelaktig er belteinnstillingsenheten ifølge oppfinnelsen om den langstrakte pendelarmen for spennhjulsinnretningen innfestet i et punkt på bæreren gjennom hvilken kraftresultanten fra de på spennhjulsenheten virkende beltekraftskomponentene strekker seg, avhengig av arbeidsstillingen for den langstrakte pendelarmen. Ved at kraftresultanten strekker seg gjennom den langstrakte pendelarmens lagringspunkt i bæreren forhindres opp- og nedtipping av spennhjulsenheten ved f.eks. motorpådrag og flagring i den øvre beltedel ved kjøring med høy hastighet.

For å lette oppnåelsen av en optimal belteføringsgeometri er en støttehjulsenhet anordnet på bæreren ved spennhjulsinnretning for å oppbære en øvre del av drivbeltet.

Det er hensiktsmessig at den langstrakte pendelarmen strekker seg hovedsakelig i bærerens lengderetning i en normal driftsstilling for spennhjulsenheten, hvorigjennom spennhjulsenheten ved innfjæring beveger seg hovedsakelig loddrett, slik at den geometriske beltelengden og beltespenningen endres minimalt ved innfjæring.

Fortrinnsvis utgjøres forspenningsarmen av en torsjonsarm, hvorved det forspennende organet utgjøres av en torsjonsfjær.

Oppfinnelsen beskrives nærmere nedenfor under henvisning til medfølgende tegninger, på hvilke: fig. 1 er sideoppriss av en fremre motorforsynt beltevognsenhet for et midjestyrt, av to beltevognsenheter bestående beltevognskjøretøy, som er utrustet med et belteunderstell forsynt med en fjærende beltespenningsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av belteunderstellet for beltevognsenheten i fig. 1, hvor visse komponenter er utelatt, slik som drivhjulene og drivbeltene;

fig. 3 er et skjematisk perspektivriss av det ene belteunderstellet i fig. 1;

fig. 4 er et sideoppriss av belteunderstellet i fig. 3;

fig. 5 er et planriss av belteunderstellet i fig. 3,

fig. 6 er et skjematisk sideoppriss av en spennhjulsinnretning ifølge den foreliggende oppfinnelse med visse deler utelatt,

fig. 7 er et skjematisk perspektivriss av spennhjulsinnretningen i fig. 6, sett på skrå bakfra og ovenfra;

fig. 8 er et planriss av spennhjulsinnretningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 9 viser i sideoppriss innfestingen og en normal driftsstilling av spennhjulsinnretningen ifølge oppfinnelsen på det bakre endepartiet av en sidebjelke på kjøretøyets belteunderstell,

fig. 10 viser i et riss lignende fig. 9 begge spennhjulsinnretningens endestillinger, dvs. den maksimale fjæringsstrekningen for spennhjulsenheten,

fig. 11 viser skjematisk i sideoppriss i retningen til den resulterende beltekraften på spennhjulsenheten ved de to endestillingene i fig. 10, dvs. gjennom lagringspunktene for spennhjulsenhetens pendelarm i sabelbjelken, og

fig. 12 viser i sideoppriss utseende og plassering av et kraftoverførende gummielement liggende mellom spennhjulsinnretningens torsjonsarm og pendelarm, dels ved montering av elementet eller bytte av drivbeltet, da elementet inntar spenningsfri tilstand, dels ved en normal driftsstilling ifølge fig. 9.

I fig. 1 vises en fremre, motorforsynt beltevognsenhet 10 for et midjestyrt, av fremre og bakre beltevognsenheter bestående beltevognskjøretøy, slik som vist i fig. 2, der visse komponenter utelates, er hver beltevognsenhet utrustet med to belteunderstell 12, som er forbundet med en vognkasseoppbærende senterbjelke 14 ved hjelp av et par fremre og bakre tverrarmer 16 henholdsvis 18. Belteunderstellets 12 konstruksjon vises nærmere i fig. 3-5 og omfatter en bærer eller såkalt sadelbjelke 20, som oppbærer dels en drivhjulsenhet 22, dels flere i den viste utførelsen fem bærehjulsenheter 24, og dels en spennhjulsinnretning 26 ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Drivhjulsenheten 22 omfatter et par fremtil og oventil på sadelbjelken 20 roterbart lagrede tannhjul 28 for drivinngrep med et i fig. 2-5 ikke vist, men i fig. 1 med stiplede linjer antydet, endeløst drivbelte 30, som løper rundt hjulenhetene i belteunderstellet 12. Hver og en av bærehjulsenhetene 24 består av et par på motstående lengdesider av sadelbjelken 20 svingbart lagrede bærehjul 32, hvilke er roterbart oppbåret på ytterenden av en respektiv pendelarm 34, hvis andre, indre ende er innfestet i sadelbjelken 20, over en forspennende torsjonsfjær 36, som er felles for hvert motstående par av bærehjul 32.

Spennhjulsinnretningen 26 ifølge oppfinnelsen, ved hjelp av hvilken den statiske beltespenningen i drivbeltet 30 kan innstilles, er oppbåret baktil på sadelbjelken 20 i hvert belteunderstell 12.

Spennhjulsinnretningens 26 konstruktive oppbygning skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 6-9. Slik som vist i disse figurene, omfatter spennhjulsinnretningen 26 en langstrakt pendelarm 38, som består av to adskilte, parallelle, fremre og bakre sidearmdeler 38a henholdsvis 38b, der de bakre sidearmdelene 38b er innbyrdes stivt forbundet ved hjelp av en plan stegdel 40 og et tverrgående avstivningsrør 42. De fremre sidearmdelenes 38a fremre endeparti 44 er utformet for svingbar sammenkobling med sadelbjelken 20 om en aksling 46 (fig. 9 og 10) over et ikke vist glidelager. Pendelarmens 38 fremre og bakre sidearmdeler 38a henholdsvis 38b er innbyrdes fast forbundet via flensdeler 48, 49 ved hjelp av skruforbindelse 50 (fig. 9) og er dessuten ved 52 leddbart og løsbart forbundet med hverandre for å lette bytte av drivbeltet.

På det bakre endepartiet av pendelarmen 38 er det svingbart opplagret en spennhjulsholder 54, som omfatter fra de respektive bakre sidearmdelene 38b nedhengende vippearmer 56, som er opplagret oventil om leddtapper 58 og som nedentil oppbærer en tverrgående røraksling 60 for roterbar lagring av en spennhjulsenhet 62 i form av to aksielt adskilte spennhjul 64.

For å muliggjøre en passende innstilling av en initiell, statisk beltespenning i det rundt hjulenhetene løpende drivbeltet 30, dvs. for å variere avstanden mellom pendelarmens 38 innfestingspunkt 46 og spennhjulenes 64 rotasjonssentrum, omfatter spennhjulsinnretningen et innstillingsorgan i form av en stillskrue 66 (fig. 9), som dels griper inn leddbart med en sentralt fra rørakslingen 60 nedadragende hevstang 68, dels griper inn med et utspring 70 på avstivningsrøret 42 på undersiden av pendelarmen. Ved hjelp av stillskruen 66, som kan nås fra et fritt rom mellom spennhjulsenheten 62 og den bakre bærehjulsenheten 24 (fig. 9 og 10), kan således spennhjulenes 64 stilling i forhold til pendelarmens 38 svingningssentrum 46 endres for å innstille beltespenningen i drivbeltet 30.

Videre omfatter sperinhjulsinnretningen 26 en på pendelarmens 38 bakre ende virkende forspennings- eller torsjonsarm 72, som består av to i sideretning adskilte armdeler 72a, 72b, hvis fremre ende 74 er innfestet i en torsjonsfjær 76 montert i den bakre enden av sadelbjelken 20, og hvis bakre ender er forbundet innbyrdes ved hjelp av et distanseelement 77 og en skrueforbindelse 78 (fig. 8 og 9). Torsjonsarmdelene 72a, 72b strekker seg hovedsakelig med parallelt med og innenfor de bakre pendelarmsdelene 38b samt noe ovenfor disse.

Torsjonsfjæren 76 er fortrinnsvis av samme type og størrelse som torsjonsfjærene 36 for bærehjulsenhetene 24 og er anordnet for i normal driftsstilling ifølge fig. 9 å virke forspennende i en retning nedad på pendelarmens 38 bakre ende over et kraftoverførende element 80. Elementet 80 består av et relativt trykkstivt, eventuelt med platelameller armert gummielement, som har en øvre plate 82 som er innpasset i en motsvarende utsparing på undersiden av torsjonsarmens 72 bakre ende og en nedre plate 84 fiksert på pendelarmens 38 stegdel 40.

Torsjonsarmen 72 har fortrinnsvis en slik lengde at dens horisontalt projiserte lengde i hovedsak motsvarer den horisontalt projiserte lengden for bærehjulenes 32 pendelarmer 34, hvorigjennom det er mulig å oppnå hovedsakelig samme fjærkarakteristikk for bærehjulene 34 og spennhjulene 64, hvilket innebærer at spennhjulene 64 samtidig kan fungere som bærehjul med hovedsakelig samme fjæringsegenskaper som bærehjulene 34.

Ettersom torsjonsarmen 72 er vesentlig kortere enn pendelarmen 38 kommer de bakre endene av disse til å beskrive noe ulike baner ved en innfjæringsbevegelse for spennhjulene 64. Av denne grunn er gummielementet 80 relativt mykt i en retning på tvers mot trykkraftoverføringsretningen, dvs. for derved å tillate en viss skyvbevegelse for gummielementet 80 ved innfjæring.

I en fritt ubelastet tilstand for gummielementet 80, hvilket er tilfellet når det skal monteres eller ved bytte av drivbeltet 20, har gummielementet 80, slik som vist i fig. 12, i hovedsak form av en rombe i sideriss, hvorved de øvre og nedre endeplatene 82, 84 er innbyrdes sideforskjøvet en viss avstand. Etter feks. et belteskifte, når spennhjulsinnretningen 26 fjærer opp til den i fig. 9 viste normalstillingen, skyves gummielementet 80 til den formen som vises i fig. 9 og øverst i fig. 12.

I fig. 10 vises på spennhjulsinnretningens 26 normale, nedre endestilling med heltrukne linjer og dens maksimalt oppløftede innfjæringsstilling med stiplede linjer. Pendelarmens 38 svingebevegelse nedad begrenses av en på sin underside gummibelagt, nedadrettet skulder 86 på hver pendelarmdel 38a, hvilken skulder 86 svingebegrensende kan ligge an mot torsjonsarmens 72 innfestingsende 74, slik som vist i fig. 9 og 10. Pendelarmens 38 svingebevegelse oppad kan begrenses av avstivningsrøret 42 når dette slår an mot undersiden av torsjonsarmen 72, slik som vist med stiplede linjer i fig. 10. Alternativt kan svingebevegelsen oppad begrenses ved at den øvre drivbeltedelen slår i en ovenfor liggende motholdsoverflate på kjøretøyets chassis.

Takket være pendelarmens 38 relativt lange lengde og hovedsakelig horisontale utstrekning beskriver spennhjulene 64 ved sine innfjæringsbevegelser en svært liten bevegelse i horisontal retning, hvorfor den geometriske beltelengden ikke påvirkes merkbart. Dette innebærer at spenningen i drivbeltet 20 ikke påvirkes ved fjæringsbevegelsene av spennhjulsinnretningen 26, hvorigjennom risikoen for beltekrengning gjennom slakk av drivbeltet og risikoen for hurtig belteslitasje og lagerslitasje gjennom altfor kraftig spenning i beltet unnvikes.

Det er videre av vesentlig betydning at spennhjulsinnretningens 26 geometri er slik at den på spennhjulene 64 virkende kraftresultanten R, som henfører seg fra trekkraftkomponentene som virker på drivbeltet over spennhjulene 64, strekker seg gjennom pendelarmens 38 innfestingspunkt 46 i sadelbjelken 20, uavhengig av spennhjulenes 64 aktuelle posisjon mellom de øvre og nedre endestillingene, hvilket er illustrert skjematisk i fig. 11.

Et støttehjul 88 er for dette formålet montert på passende sted på det bakre endepartiet

av sadelbjelken 20 for derved å oppbære den øvre beltedelen fra spennhjulene 64. Ved et slikt arrangement for spennhjulsinnretningen 26 motvirkes spennhjulenes 64 tilbøyelighet til å ville svinge oppad eller nedad ved f. eks. motorpådrag eller beltespenningsjusteringer.

Claims (25)

1. Fjærende beltespenningsanordning for beltedrevne motorkjøretøy (10), omfattende en spennhjulsinnretning (26) innrettet for montering baktil på en bærer (20) for å oppbære beltehjulsenheter (22, 24, 62) på kjøretøyets belteunderstell (12), karakterisert ved at spennhjulsinnretningen (26) omfatter dels en hovedsakelig langstrakt pendelarm (38), som har et første endeparti anordnet for roterbart å oppbære en spennhjulsenhet (62), og et andre endeparti (44) med et innfestingspunkt (46) innrettet for svingbar innfesting av pendelarmen (38) i bæreren (20), dels en i forhold til pendelarmen (38) vesentlig kortere forspenningsarm (72), som har et første endeparti for kraftoverførende inngrep med pendelarmen (38) ved dets endeparti som oppbærer spennhjulsenheten (62), og et andre endeparti (74) anordnet for svingbart å innfestes i bæreren (20) ved hjelp av et forspennende organ (76), og dels et organ (66) for stillbar fiksering av avstanden mellom spennhjulenhetens (62) rotasjonssentrum og pendelarmens (38) innfestingspunkt (46).

2. Beltespenningsanordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at forspenningsarmen (72) strekker seg ovenfor og hovedsakelig parallelt med pendelarmen (38).

3. Beltespenningsanordning ifølge krav 1 elle 2, karakterisert v e d at den langstrakte pendelarmen (38) består av to adskilte, hovedsakelig parallelle, innbyrdes forbundne sidearmdeler (38a, 38b).

4. Beltespenningsanordning ifølge krav 3, karakterisert v e d at hver sidearmdel er delbar i to deler, nemlig en første del (38a) for svingbar innfesting i bæreren (20), og en andre del (38b) for å oppbære spennhjulsenheten (62).

5. Beltespenningsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at spennhjulsenheten (62) er roterbart oppbåret i den andre armdelen (38b) over en vippearmenhet (56).

6. Beltespenningsanordning ifølge krav 5, karakterisert v e d at vippearmenheten (56) er oppbåret hovedsakelig vertikalt i den andre pendelarmdelen (38b).

7. Beltespenningsanordning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert v e d at vippearmenhetens (56) vinkelstilling i forhold til den andre pendelarmdelen (38b) er innstillbar for endring av avstanden mellom pendelarmens (38) svingningssentrum (46) og spennhjulenhetens (62) rotasjonssentrum.

8. Beltespenningsanordning ifølge krav 7, karakterisert v e d at vippearmenhetens (56) vinkelstilling er stillbar ved hjelp av et skruelement (66) som står i inngrep med en hevstang (68) på vippearmenheten (56) og en del (70) av pendelarmen (38).

9. Beltespenningsanordning ifølge krav 8, karakterisert v e d at skruelementet (66) strekke seg under og hovedsakelig parallelt med pendelarmen (38).

10. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 3-9, karakterisert ved at forspenningsarmen (72) er plassert mellom pendelarmens sidearmdeler (38b).

11. Beltespenningsanordning ifølge krav 10, karakterisert ved at pendelarmen (38) har en med forspenningsarmen (72) inngripbar del (86), anordnet for å begrense pendelarmens (38) svingebevegelse nedad i forhold til forspenningsarmen (72).

12. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at forspenningsarmens (72) første endeparti griper inn i kraftoverføring med pendelarmens (38) første endeparti over et gummielement (80).

13. Beltespenningsanordning ifølge krav 12, karakterisert v e d at gummielementet (80) er relativt stivt i vertikal retning, dvs. trykkstivt, men relativt mykt i horisontal retning, dvs. i en skyvretning.

14. Beltespenningsanordning ifølge krav 13, karakterisert v e d at gummielementet (80) nedentil (84) er fast fiksert på en del (40) som innbyrdes forbinder pendelarmens sidearmdeler (38b).

15. Beltespenningsanordning ifølge krav 14, karakterisert v e d at gummielementet (80) oventil (82) er stillingsfikserende innpasset i en fordypning på undersiden av forspenningsarmens (72) første endeparti.

16. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15, karakterisert ved at spennhjulsenheten (62) omfatter to aksielt innbyrdes adskilte spennhjul (64), opplagret rundt en felles aksling.

17. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, karakterisert ved at forspenningsarmen (72) er en torsjonsarm.

18. Beltespenningsanordning ifølge krav 17, karakterisert v e d at det forspennende organet (76) er en torsjonsfjær.

19. Belteinnstillingsenhet for beltedrevne motorkjøretøy, omfattende en langstrakt bærer (20), som oppbærer flere beltehjulsenheter (22, 24, 62) rundt hvilke det skal løpe et endeløst drivbelte (30), hvorved beltehjulsenhetene omfatter en drivhjulsenhet (22), flere bærehjulsenheter (24) samt en spennhjulsinnretning (26, 62), hvorved bærehjulsenhetene (24) er oppbåret i bæreren (20) ved hjelp av i skrå vinkel derimot orienterte pendelarmer (34), svingbart opplagret i bæreren (20) under formidling av et forspennende organ (36), karakterisert ved at spennhjulsinnretningen (26) omfatter dels en hovedsakelig langstrakt pendelarm (38), hvis ene, ytre endeparti roterbart oppbærer en spennhjulsenhet (62), og hvis andre, indre endeparti (44) er svingbart innfestet i bæreren (20), dels en i forhold til den langstrakte pendelarmen (38) vesentlig kortere forspenningsarm (72), hvis ene, ytre endeparti står i kraftoverførende inngrep med den langstrakte pendelarmen (38) ved dets endeparti som oppbærer spennhjulsenheten (62), og hvis andre, indre endeparti (74) er svingbart innfestet i bæreren (20) via et forspennende organ (76), og dels et organ (66) for stillbar fiksering av avstanden mellom spennhjulsenhetens (62) rotasjonssentrum og den langstrakte pendelarmens (38) innfestingspunkt (46) på bæreren (20).

20. Beltespenningsanordning ifølge krav 19, karakterisert v e d at spennhjulenheten (62) er utformet med hovedsakelig samme fjærkarakteristikk som bærehjulsenhetene (24).

21. Beltespenningsanordning ifølge krav 20, karakterisert v e d at den horisontale momentarmen til spennhjulsinnretningens forspenningsarm (72), dvs. en horisontal projeksjon av avstanden mellom svingningspunktene for forspenningsarmen (72) og spennhjulenhetens (62) kontaktpunkt med drivbeltet (30) loddrett under spennhjulenhetens (62) rotasjonssentrum er hovedsakelig like stor som den horisontale momentarmen til bærehjulenhetene (24), dvs. en horisontal projeksjon av avstanden mellom svingepunktene for bærehjulenhetenes (24) pendelarmer (34) og bærehjulenhetenes (24) kontaktpunkt med drivbeltet (30).

22. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 19-21, karakterisert ved at den langstrakte pendelarmen (38) til spennhjulsinnretningen (26) er innfestet i et punkt (46) på bæreren (20), gjennom hvilken kraftresultanten (R) fra de på spennhjulenheten (62) virkende beltekraftkomponentene strekker seg, uavhengig av den langstrakte pendelarmens (38) arbeidsstilling.

23. Beltespenningsanordning ifølge krav 22, karakterisert ved at en støttehjulsenhet (88) er anordnet på bæreren (20) ved spennhjulinnretningen (26) for å oppbære en øvre del av drivbeltet (30).

24. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 19-23, karakterisert ved at den langstrakte pendelarmen (38) strekker seg i hovedsak i bærerens (20) lengderetning i en normal driftsstilling for spennhjulsenheten (62).

25. Beltespenningsanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 19-24, karakterisert ved at forspenningsarmen (72) er en torsjonsarm og at det forspennende organet (76) er en torsjonsfjær.