NO310897B1

NO310897B1 - Fiberoptisk koblingssystem

Info

Publication number: NO310897B1
Application number: NO19942773A
Authority: NO
Inventors: Kenneth J Vidacovich; Sidney J Berglund; Steven C Bove
Original assignee: Minnesota Mining & Mfg
Priority date: 1992-01-24
Filing date: 1994-07-25
Publication date: 2001-09-10
Also published as: DE69230945D1; EP0623225B1; WO1993015426A1; JPH07503556A; EP0623225A1; US5247603A; TW201344B; CA2127794A1; DE69230945T2; ES2144456T3; NO942773L; NO942773D0

Description

Oppfinnelsen angår generelt sammenkobling av telekommunikasjonslinjer og mer bestemt et apparat for administrasjon av et sammenkoblings- og krysskoblings-system for optiske fibre.

I senere år har fiberoptiske kabler erstattet tradisjonell kobbertråd som det foretrukne medium for telekommunikasjoner. Som med kobbertråder er det nødvendig å skaffe krysskoblinger og sammenkoblinger mellom optiske fibere ved forskjellige steder i fordelingssystemet. Den foreliggende oppfinnelse angår et system og apparat for å forenkle slike krysskoblinger og samkoblinger.

I den kjente teknikk vrimler det av oppfinnelser vedrørende fiberoptiske organisatorer, koblingsbokser etc. En rekke av disse oppfinnelsene benytter spleisebrett som glir ut av et hus eller kabinett liksom skuffer. I mange andre enheter er spleisebrettene svingbart festet til huset. Svingbart feste letter adgang til og manipulering av spleisebrettene, samtidig som det minimerer plassbehovene. Se for eksempel US-PS nr. 4 266 853 og 4 792 203 og FR patentsøknad nr. 2 559 916. En rekke brett er svingbart festet på en slik måte at de kan vippes frem og tilbake som sidene i en bok. Se for eksempel US-PS nr. 4 373 776, EP patentsøknad nr. 159 857 og PCT patentsøknad GB88/01120.

Felles trekk ved et vanlig spleisebrett innbefatter en spole for å lagre over-skuddsfiber og opprettholde en minimum bøyeradius i fibrene for å forhindre unødvendig spenning eller bukting, hemper eller faner som hindrer fibrene i å gli av spolen, et spleiseområde som har festeklips eller andre midler for å feste skjøteelementene eller koblingene til brettet og et deksel for å beskytte valgte partier av fibrene. Kabinettene benyttet i disse brettene har ofte en bevegelig hylle for å skaffe en arbeidsflate til for eksempel å foreta skjøteforbindelsen og innbefatter også ofte et spesielt paneldeksel eller en annen anordning for å forhindre adgang til visse partier av kabinettet.

En begrensning ved kjente spleisebrett angår sammenkobling versus krysskobling av fibre. Som benyttet heri betegner "sammenkobling" den direkte kobling av to fiberender med bruk av et enkelt skjøteelement eller koblingsorgan, mens "krysskobling" betegner den indirekte kobling av to fiberendinger med bruk av minst meilomseksjonen av fiber såsom en "jumper", "grisehale" eller "patch"-ledning (alle betegner korte skjøteledninger), idet det er minst to skjøteelementer eller koblingsstykker, en på hver ende av skjøteledningen. Selvom noen kjente konstruksjoner sørger for sammenkobling og andre for krysskobling, er det ikke kjent noen fiberorganisator som i tilstrekkelig grad imøtekommer behovet både for sammenkobling og krysskobling i samme enhet. Dessuten er det ikke noen kjente spleisebrett som kan innrettes til bruk ved enten sammenkobling eller krysskobling. Med hensyn til skjøtebrettgrupper som kan vendes som bladene i en bok, er det, selv om slike kjente grupper letter adgangen til fiberskjøter, ofte vanskelige å håndtere slike individuelle brett på grunn av forstyrrelse fra tilstøten-de brett som fritt kan svinge i veien for teknikeren. Det ville derfor være ønskelig og fordelaktig å frembringe et fiberoptisk skjøtebrett og kabinett som overvinner de ovenstående begrensninger og skaffe et skjøtebrett som kan tilpasses både sammenkobling og krysskobling og som dessuten skaffer midler for sikkert å holde

brettene i en gruppe av boksidetype i forhåndsbestemte stillinger.

Den ovenstående hensikt oppnåes i et fiberoptisk koblingssystem som innbefatter et hus som har midler for hengslet feste av en rekke skjøtebrett til det indre av huset i en gruppe av boksidetypen og midler for løsbart å låse brettene i forhåndsbestemte stillinger. Hengslet er foretrukket dannet for å skaffe to generelt parallelle, adskilte finner med en rekke hull, idet respektive par av hull er innrettet til å motta dreietapper festet til brettene. Den øvre dreietapp er foretrukket lengre enn den nedre dreietapp for å tillate lett fjerning og utskifting av brettene. Midlene for å låse brettene tar fortrinnsvis form av en stabilisatorstang som har en rekke fjærende faner som skaffer en presspasning med kamskiver på brettene. Huset kan også ha ekstra spoler for å ta opp ekstra fiberlengde, en eller flere paneler for å forhindre adgang til visse partier av det indre i huset, og en bevegelig arbeidshylle.

Spleisebrettene er fordelaktige utført for å tilpasses bruk både som et sammenkoblingskort og et krysskoblingskort. Dette oppnåes ved å skaffe et øvre brettseksjon som har en fiberlagringsområde og et skjøteområde og en innebygget festemekanisme nær skjøteområdet for å motta en nedre brettseksjon som enten kan være et krysskoblingskort eller et sammenkoblingskort med et annet fiberlagringsområde. Dessuten er de øvre og nedre brettseksjoner løsbart festet til hverandre, slik at den eksisterende gruppe av sammenkoblede fibere på et brett kan modifiseres for å skaffe krysskoblinger ved å skifte den nedre brettseksjon og omvendt. Deksler er anvendt for å beskytte fiberlagringsområdene i både den øvre brettseksjon og sammenkoblingskortet. Dekslene kan innbefatte en skumpute for skånsomt å holde fibrene mot brettet.

De nye trekk og rammen for oppfinnelsen er angitt i de vedføyde krav. Oppfinnelsen selv vil imidlertid best forståes med henvisning til den ledsagende tegning hvor

fig. 1 viser et utspilt perspektivriss av det nye hus benyttet med det fiberoptiske koblingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 et perspektivriss av skjøtebrettet i henhold til den foreliggende oppfinnelse med den øvre brettseksjon og de alternative sammenkoblings- og krysskoblingskort som danner den nedre brettseksjon,

fig. 3 et oppriss forfra av huset i henhold til den foreliggende oppfinnelse med et spleisebrett innrettet til krysskobling, og

fig. 4 et grunnriss sett ovenfra som skjematisk gjengir funksjonen til stabilisatorstangen i huset og som benyttes til å posisjonere skjøtebrettene.

Med henvisning til figurene og spesielt figur 1 er nå det vist et hus eller kabinett 10 utført for bruk med det fiberoptiske koblingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Huset 10 har generelt rektangulær form med en bakvegg 12, sidevegger 14 og 16, bunnvegg 18, toppvegg 20 og deksel 22, som samtlige kan være konstruert av hvilket som helst stivt, holdbart materiale, spesielt et metall såsom en galvanisert stålplate. Huset 10 kan være anordnet med organer for å montere det til en utvendig overflate, således som tåreformede hull 24 i bakveggen 12 og som kan motta monteringsbolter (ikke vist). Alternativt kan huset 10 være montert på en tannstang ved hjelp av en festebrakett festet til forskjellige bolthull anordnet i sideveggene 14 og 16. Dekselet 22 kan være festet til huset 10 ved ethvert hensiktsmessig middel, såsom hengselstifter 26 (synlig på figur 3) og sikkert festet i en lukket stilling av en haspe 28.

Det indre av huset 10 innbefatter en rekke trekk for lagring og organisering av fibre. Det er en rekke hull i huset 10 for gjennomføring av fiberoptiske kabler, innbefattet sideinngangsåpninger 30 plassert nær i en jordingsblokk 32 som kan være forbundet til en jordingstråd på den fiberoptiske kabel. Jordingsblokken 32 står i elektrisk kontakt med huset 10 som videre er forbundet med elektrisk jord av en utvendig jordingsblokk 34. Begge blokkeme 32 og 34 innbefatter en eller flere skruer med sideadgangshull for å feste jordingstråder. Ytterligere utgangsåpninger 36 for krysskoblingsskjøteledninger er anordnet tilstøtende kanalene 38 dannet av platene 40 (bøyd 90°) som er festet til den indre overflate i bunnveggen 18. Plugger

42 kan benyttes til å forsegle åpningene 36 når de ikke er i bruk. Skruer 44 er også anordnet for å klemme forsterkningselementene ("kevlar"-tråder) til kablene til

huset 10 og skaffer spenningsnormalisering av de utgående kabler (jordingsblokken 32 kan også benyttes for dette formål). En rekke stolper 46 er festet til det indre av huset 10 for lagring av ekstra fiberlengde. Hver stolpe 46 innbefatter foretrukket et sylindrisk spole 48 med en ytre overflate dannet av et mykt materiale, såsom neopren- (polykloropen)-skum og en topplate 50 som overlapper spolen 48 tilstrekkelig til å forhindre fibrene fra å vikles av. Stolpene 46 opprettholder en korrekt bøyeradius for den ekstra fiberlengde.

En skillevegg 52 deler det indre av huset i to områder, idet det venstre området på figur 1 er fiberlagirngsområde og det høyre område på figur 1 er fiberkob-lingsområdet. En liten utsparing 54 i skilleveggen 52 tillater passasje av fibrene fra lagringsområdet til koblingsområdet. Et panel 56, foretrukket hengslet langs en kant 57 til en sidevegg 14, benyttes til å beskytte lagringsområdet og begrenser adgangen til dette. Panelet 56 kan være festet i lukket stilling av en lås som krever et spesielt håndverktøy eller ganske enkelt ved håndskrue 58 som passer i hullene 60 skaffet i fanene dannet i skilleveggen 52. Et annet beskyttende panel 62 er anordnet for å begrense adgang til spredningsområde beskrevet nedenfor i forbindelse med figur 3. En hylle 64 kan også være anordnet for å lette skjøte-operasjonene. Hyllen 64 har to rørformede festebraketter 66 og 68. Braketten 66 er festet til den nedre av to hengselsstifter 26 (dvs. dekselet 22 må være fjernet fra huset 10 for å tillate opplagring av hyllen 64) og braketten 68 er festet til en tilsvarende hengselstift 70. Hyllen 64 er lagret inne i deksel 22 når den ikke er i bruk og kan ha en utsparing 71 for å motta en haspe (ikke vist) plassert på den indre overflate av deksel 22. Av denne grunn vil deksel 22 ikke være flatt og hulrommet dannet deri skaffer også plass til skjøtebrettene som er rommet i huset 10.

Selv om huset 10 kan benyttes med en rekke forskjellige skjøtebrettkonstruksjoner, mottar den foretrukket en rekke skjøtebrett som er svingbart festet i en gruppe av boksidetypen. For dette formål er det anordnet et par adskilte, generelt parallelle skinner 72 for svingbart å opplagre skjøtebrettene. Bare den nedre skinne er synlig på figurene 1 og 3, idet den øvre skinne er dekket av frontfl ensen på topp veggen 20. Hver skinne 72 inneholder en rekke hull 74 for å motta hengselsstifter på skjøtebrettene (figur 2). Den nedre skinne har også påfestet en stabilisatorstang 76 som er omtalt nedenfor i samband med figur 4, og ører 78 (se figur 3) for å motta skruer 80 på beskyttelsespanel 62. Skinnene 72 er festet til en ende med skilleveggen 52 og ved den andre ende til sideveggen 16.

Det fiberoptiske koblingssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse benytter fordelaktig det på figur 2 viste nye skjøtebrett 82, som kan innrettes til bruk med enten sammenkoblinger eller krysskoblinger. Brettet 82 består av en øvre seksjon 84 og en nedre seksjon som alternativt kan være enten krysskoblingskortet 86 eller sammenkoblingskortet 88 (begrepene "øvre" og "nedre" benyttes utelukkende for beskrivelsesformål og skal ikke taes i en begrensende forstand). Som angitt ved pilene som peker fra krysskoblingkortet 86 og sammenkoblingskortet 88 til det øvre brettseksjon, kan hvert av disse kortene være løsbart festet til den øvre brettseksjon 84 foretrukket ved hjelp av en rekke låshaker 90 langs bunnkanten av den øvre brettseksjon 84 og flenstoppkanten på kortet 86 eller 88 når kortet glir inn i låshakene 90.

Den øvre brettseksjon 84 består av en generelt plan bunn 94 dannet av et hvert holdbart materiale, foretrukket en sprøytestøpt polymer såsom karbonat, hvis overflate er delt i et fiberlagringsområde 96 og et koblings- eller skjøteområde 98. Fiberlagringsområde 96 innbefatter en spole 99 dannet av en generell sylindrisk innervegg 100 og en yttervegg 102. Ekstra slakk i de optiske fibre kan vikles omkring innerveggen 90 som opprettholder en minimum bøyeradius for å forhindre skade på fiberne. En rekke fleksible hemper eller faner 104 benyttes for å holde fiberne plassert mot innerveggen 100 på spolen 99. Den øvre brettseksjonen 84 innbefatter foretrukket et deksel 106 (se figur 3) som ligger over og beskytter fiberlagringsområdet 96.1 den foretrukne utførelse er dekselet 106 festet ved å benytte et bredt stykke av klebefilm eller -bånd 108, hvorav et parti er festet til utsideoverflaten av dekselet 106, og det resterende parti festet til en flens 110 lang toppkanten av den øvre brettseksjon 84 og strekker seg til baksiden av bunnen 94. Dekselet 106 snepper inn i flensformede fester 112 for å skaffe en tett presspassing. Optiske fibre kommer inn i lagringsområdet 96 gjennom en åpning 114 i ytterveggen 102 og går ut gjennom en annen åpning 116 som fører til skjøteområdet 98.

Skjøteområdet 98 innbefatter en rekke festeklips eller andre organer for å holde skjøteelementene som benyttes til å koble fibrene. I den foretrukne utførelse benytter skjøtebrettet 82 nakne mekaniske fiberskjøter som gir en meget lav profil, men tillater skjøting med høy tetthet. Det foretrukkede skjøteelement er et mekanisk skjøteelement med høy tetthet, solgt under modellnumrene 2401 og 2402 av Minnesota Mining and Manufacturing Company (3M) som den foreliggende oppfinnelse er overdratt til. En annen egnet, naken mekanisk fiberskjøt er det optiske fiberskjøteelement av merket FIBRLOK (FIBRLOK er et varemerke hos 3M). Andre koblingsstykker kan benyttes, til og med bikoniske koblinger og ferrulkoblinger, men dette vil redusere skjøtetettheten og kreve forandringer i geometrien til huset 10 og skjøtebrettet 82. Bruk av skjøtene i 3M-serien 2400 gir en skjøtetetthet som er tre ganger den til konvensjonelle, veggmonterte fiberkoblingssystemer. Selv om begrepet "koblingsstykke" vanligvis er reservert for innretninger som er ment å skaffe lett sammenkobling og frakobling, i motset-ning til en skjøt som vanligvis betraktes som permanent, er begrepene "skjøt" og "koblingsstykke" eller "kobling" ansett å være utskiftbare hva angår den foreliggende oppfinnelse og skal ikke tas i en begrensende forstand.

Hvis direkte koblinger skal foretas mellom repektive optiske fiberpar, så festet sammenkoblingskortet til den øvre brettseksjon 84. Sammenkoblingskortet 88 er essensielt et speilbilde av fiberlagringsområde 96 i den øvre brettseksjon 84 og har en annen spole for lagring av ekstra fiberlengde og et deksel (ikke vist) essensielt identisk med deksel 106. Hvis i stedet kortledningsskjøter skal foretas mellom de forskjellige skjøtebrett i huset 10 (eller i tilstøtende hus), så blir krysskoblingskortet 86 festet til den øvre brettseksjon 84. Krysskoblingskortet 86 har et spredningsområde 118 definert delvis av veggene 120 og 122 som leder fibrene mot et felles utløpspunkt 123. Krysskoblingskortet 86 er ikke forsynt med en fiberlagringsanordning, da skjøtefibrene normalt kappes til eksakt lengde (omkobling blir normalt oppnådd med ny skjøtetråd fremfor den eksisterende skjøtetråd), og ekstra slakk i skjøtefibrene kan i stedet vikles omkring en av stolpene 46 i huset 10. Dessuten krever ikke skjøtefibrene mye slakk for dreie-bevegelse da utløpspunktet 123 er plassert nesten på linje med aksen dannet av dreiestiftene til brettet 82. En U-kanal kan også være anordnet i fiberområdet til huset 10 eller i bunnveggen 18 for å romme skjøtefibrene og holde dem atskilt fra eventuelle sammenkoblingsfibre. Krysskoblingskortet 86 og sammenkoblingskortet 88 er begge også foretrukket konstruert av sprøytestøpt polykarbonat.

Bruk av det fiberoptiske koblingssystemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan ytterligere forståes med henvisning til figur 3 som er et oppriss forfra avhuset 10 og gjengir et enkelt skjøtebrett 82 forberedt for krysskoblinger (det beskyttende panel 62 er utelatt på figur 3 av hensyn til tydeligheten). I/O-fiber-kablene føres inn i huset 10 (via åpning 30), ekstra slakk vikles omkring stolpene 46 (noe slakk bør gjenstå for lette skjøteoperasjonen), og koblingspartiet av kabelledningen fjernes for å blottlegge individuelle fibere. Før et skjøtebrett 82 er blitt anbrakt mellom skinnene 72, blir hver gruppe av fibre tredd inn i et spredningsrør som angitt i 124. Spredningsrøret 124 blir deretter ført gjennom utsparinger 54 i skilleveggen 52 og løsbart festet til en av en rekke rørklips 126 som er festet til den indre overflate på bakveggen 12 av huset 10. Brettene 82 kan være noe vertikalt forskjøvet (dvs. alternerende brett har henholdsvis større eller mindre høyder) for å forhindre tilstøtende spredningsrør 24 fra å forstyrre hverandre når tilstøtende brett 82 dreies til motsatte stillinger.

Den fjerne ende 128 av spredningrøret 124 er festet til bunnen 94 av et skjøtebrett 82 med en klemme 130 (skjøtebrettet 82 kan hensiktsmessig være plassert på arbeidshyllen 64 under denne prosedyre). Et klips 132 umiddelbart tilstøtende klemmen 130 presses nedad for å skaffe ekstra spenningsavlastning på de enkelte fibre. Klipset 182 har en myk pute (for eksempel av naturgummi) som står i kontakt med fibrene. Fibrene går gjennom åpningen 114 i ytterveggen 102, og enhver resterende slakk i fibrene vikles omkring spolen 99, idet enden av fibrene føres igjennom åpningen 116 i ytterveggen 102. Teknikeren bør forvisse seg om at det kommer tilstrekkelig fiberlengde ut av spolen 99 til å nå skjøteområdet 98. Dekselet 106 kan deretter sneppes plass. Dekselet 106 har også foretrukket en skum(polyuretan)pute 134 (angitt med strekpunkterte linjer på figur 3) som ikke bare skaffer ekstra spenningsutjevning, men også bidrar til å holde fibrene i korrekt stilling for skjøteoperasjonen.

Hvis de spesielle skjøteelementer som benyttes, tillater forterminering av fibrene i elementet (dvs. det er ikke nødvendig samtidig å innsette begge fibre i paret som skal forbindes), så kan også fibrene fra lagringsområdet 96 for termineres slik i skjøteelementet 136. Den nedre brettseksjon (dvs. krysskoblingskortet 86 eller sammenkoblingskortet 88, avhengig av den tiltenkte bruk) blir nå festet, hvis det ikke allerede er festet til den øvre brettseksjon 84. Hvis direkte forbindelse er nødvendig, så gjentas hvert trinn i de ovenstående to avsnitt for den annen fiberkabel og sammenkoblingskortet 88. Koblingsenden i fibrene av den annen kabel ble deretter tilføyet skjøten. Hvis indirekte forbindelse er påkrevet, blir koblingsendene av skjøtefibrene føyet til skjøten og skjøtefibrene blir anbrakt mellom føringsveggene 120 og 122 som vist på figur 2. Et annet spennings-utjevnende klips kan være anordnet sammen med krysskoblingskortet 86. Skjøtefibrene kan være temporært lagret (inntil et annet skjøtebrett er forberedt) ved å vikle dem omkring stolpen 46 i bunnveggen 18 i huset 10. Krysskobling til et skjøtebrett i et annet hus oppnåes ved å føre skjøtefibrene gjennom kanalen 38 og ut utgangsåpningen 36.

Skjøteforbindelse og sammenkoblinger blir foretrukket utført etter at skjøtebrettene er blitt festet til huset 10, selv om skjøtingen kunne være fullført før brettene svingbart festes til det indre av huset 10 ved hjelp av dreiestifter 140 og 142 som passer i hullene 74 i skinnene 72. Stiftene 140 og 142 er dannet i ett med bunnen 94, men stiften 140 er noe lenger enn stiften 142. På denne måte kan skjøtebrettet 82 løsbart festes til huset 10 ved først å sette stiften 140 inn i en av hullene i den øvre skinne og deretter senke brettet 82 samtidig som stiften 142 føres inn i det tilsvarende hull i den nedre skinne 72. Kortet kan senere fjernes for ytterligere skjøteoperasjoner ved ganske enkelt å bytte om disse trinnene. Etter at alle skjøtebrettene 82 er ferdige, bør panelet 62 festes til ører 78 for å beskytte området hvor Spredningsrørene 124 er festet med klipsene 126.

Figur 3 viser også fiberlagringsutvidelse 144 som fordelaktig kan benyttes når en rekke hus 10 stables i en vertikal konfigurasjon, for eksempel fra topp til bunn. Enhver utvidelse 144 innbefatter en bæreplate 146 som er montert til huset 10 av for eksempel braketter 148 og bolter 150 og en eller flere ekstra stolper 46' for lagre ekstra kabelslakk. Utvidelsen 144 er montert på sideveggen 14 tilstøtende inngangsåpningene 30.

Med henvisning til figur 4 resulterer dreiefestet av skjøtebrettene 82 til skinnene 72 i en gruppe av boksidetypen som vist, noe som tillater tett stabling av brettene og motsvarer en redusert profil av brettkonstruksjonen. Ethvert brett i en gruppe kan nåes like enkelt ved ganske enkelt å vippe brettene mot høyre og venstre etter som det er nødvendig. Figur 4 gjengir også virkningen av stabilisatorstangen 76 som innbefatter en rekke faner eller hemper 152. Selvom faner 152 kunne være fysisk atskilt fra hverandre, forenkles festet av fanen 152 til den nedre skinne 72 hvis alle fanene er dannet i et stykke med stabilisatorstangen 76.

Fanene 152 er dannet av hvilket som helst fjærende materiale, såsom polykarbonat, atskilt med små mellomrom, for eksempel ca. 3 mm. Mellomrommene som således frembringes mellom de tilstøtende faner 152 skaffer en presspassing med en av to stive tinder 154 dannet på kamskiver 156 som er festet til skjøtebrettet 82 (i den foretrukne utførelse er kamskiven 156 støpt i et med bunnen 94 av den øvre

brettseksjonen 84). Presspassingen som er frembrakt slik, fester løsbart

skjøtebrettet i en stabil stilling, enten hellende mot høyre eller venstre. På grunn av den fjærende egenskap til faner 152, kan brettene 82 lett skiftes fra en stilling til en annen ved ganske enkelt å skyve brettene i den ønskede retning, noe som far fanen 152 til å bøye seg lett. Da dreieakslene til brettene 82 dessuten står på linje med

mellomrommene mellom fanene 152, kan hvert brett beveges til en stabil ortogonal stilling som ved 82', hvor to tilstøtende faner 152 med kraft kommer i kontakt med begge tinder 154 på kamskiven 156 og etterlater brettet 82 halvveis mellom de ektreme venstre og høyre stillinger. Dette arrangementet letter vedlikeholdet av den fiberoptiske forbindelsessystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse, da det forhindrer brettene 82 fira å svinge fritt, noe som ville hindre teknikeren under håndtering av brettene 82.

Selv om dimensjonene av huset 10 og skjøtebrettet 82 kan variere betydelig avhengig av den tiltenkte bruk, er de følgende dimensjoner å anse som eksempel. Alle målinger er tilnærmet. Den totale høyde av huset 10 er 45 cm, mens dets totale lengde er 43 cm og dets dybde 7,5 cm. Bredden av skjøtebrettområdet inne i huset 10 (dvs. avstanden fra skilleveggen 52 til sideveggen 16) er 27 cm. Hullene 74 i skinnene 72 har en diameter på 7 mm og tilstøtende hull er adskilt med 2 cm. I den foretrukkede utførelse er det 12 hull i hver skinne. Øvre og nedre skinner 72 er adskilt med en avstand på 22 cm. Spolene 48 på stolpene 46 har en diameter på 8 cm. Bredden av sideutvidelsen 144 er 12 cm. Skjøtebrettet 82 er 14,5 cm bredt, mens dets lengde avhenger av hvorvidt krysskoblingskortet 86 eller sammenkoblingskortet 88 er festet til den øvre brettseksjon 84. Et krysskoblingsbrett har en totallengde på 29 cm, og et sammenkoblingsbrett har en totallengde på 34 cm. Bunnen 94 i skjøteberttet 82 er meget tynn, 2 mm, men dekselet 106 er ca. 8 mm tykt og gjør at den totale tykkelse av brettet 82 blir 1 cm. Dekselet 106 er 12,5 cm høyt. Den ytre diameter av innerveggen 100 på spolen 99 er 7,5 cm. Skjøteområdet 98 er 5 cm høyt og kan strekke seg nesten over hele bredden av brettet 82.1 den foretrukkede utførelse inneholder skjøteområdet 98 12 nakne mekaniske fiberskjøteelementer med høy tetthet av serien 3M 2400. Kamskiven 156 har en effektiv diameter på 14 mm og tindene 154 strekker seg ytterligere 2 mm forbi denne omkrets.

Fagfolk vil innse de mange fordeler som fremgår av den foreliggende oven-stående beskrivelse. De fiberoptiske koblingssystem i henhold til foreliggende oppfinnelse skaffer lagringsområder for tilstrekkelig vedlikeholdsslakk av fibre, en minimum bøyeradius på all fiberslakk, spenningsavlastning for inn/ut-og skjøtefiber-forbindelser og lett adgang forfra til alle sammenkoblingspunkter. Installasjon, koblinger og omkoblinger kan alle oppnåes fra forsiden av systemet, uten behov for adgang fra baksiden. Da inn/ut-fibrene er beskyttet av panelene 56 og 62, sprednings- eller uttaksrørene 124 og dekselet 106, er de ikke lett tilgjengelig og derfor mindre utsatt for skade og feilhåndtering. Dessuten kan huset 10 enten være veggmontert eller stativmontert, og skjøtebrettet 82 kunne lett modifiseres for eksempel for stativmontering, for å gli sammen med huset 10 fremfor å dreie i den boksidelignende gruppe. Endelig skaffer systemet et enkelt feltopplegg for enten krysskoblinger eller sammenkoblinger, og da de øvre og nedre brettseksjoner er løsbart festet til hverandre, kan en eksisterende gruppe av sammenkoblede fibre modifiseres for å skaffe krysskoblinger ved ganske enkelt å bytte ut den nedre brettseksjon. Dette er spesielt anvendelig i forhold med stadig forandring, såsom synkrone optiske nettverk (SONET).

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet med henvisning til bestemte utførelser, er beskrivelsen ikke ment å skulle tas i begrenset forstand. Forskjellige modifikasjoner av den viste utførelse, såvel som alternative utførelser av oppfinnelsen, vil være innlysende for fagfolk ved henvisning til beskrivelsen av oppfinnelsen. Det er derfor ansett at slike modifikasjoner kan gjøres uten å avvike fra ånden eller rammen for den foreliggende oppfinnelsen som beskrevet i de vedføyde krav.

Claims

1. Innretning (82) for å holde en rekke optiske fiberskjøter dannet av respektive par av optiske fibere, omfattende et øvre brettelement (84) med en anordning (99) for å lagre ekstra slakk i en første gruppe av fibere, en anordning (98) for å holde en rekke skjøteelementer (136), og et nedre brettelement (86, 88), karakterisert ved at den omfatter en anordning (90) for løsbart å feste det nedre brettelement (86, 88) ved dets øvre kant til den nedre kant av det øvre brettelement (84) slik at de to brettelementer ligger i samme plan.

2. Innretning (82) i henhold til krav 1, karakterisert ved at det nedre brettelement (86, 88) er valgt fra gruppen bestående av et krysskoblingskort (86) og et sammenkoblingskort (88).

3. Innretning (82) i henhold til krav 1, hvor det nedre brettelement (86) omfatter nevnte krysskoblingskort (86) og er ytterligere karakterisert ved den omfatter en vegganordning (120, 122) for å føre en annen gruppe av fibre til et felles utløpspunkt (123) på krysskoblingskortet (86).

4. Innretning (82) i henhold til krav 2, hvor det nedre brettelement (88) omfatter nevnte sammenkoblingskort (88) og er ytterligere karakterisert ved at den omfatter en anordning for å lagre ekstra slakk i en andre gruppe av fibere.

5. Innretning for å organisere optiske fibere, omfattende et hus (10), en rekke skjøtebrett (82), en anordning (72) for svingbart å feste skjøtebrettene (82) til huset (10) i en bokssidelignende gruppe, og hvor hvert skjøtebrett (82) kan beveges mellom en første stilling og en annen stilling, karakterisert ved at hvert skjøtebrett (82) omfatter et øvre brettelement (84), med anordninger (99) for å lagre ekstra slakk i en første gruppe av fibre, og anordninger (98) for å holde en rekke av skjøteelementer (136), et nedre brettelement (86, 88) og anordninger for løsbart å feste det nedre brettelement (86, 88) ved dets øvre kant til den nedre kant i det øvre brettelement (84) slik at begge brettelementene ligger i samme plan; og anordninger (152, 154) for løsbart å feste hvert av skjøtebrettene (82) i de første og andre stillinger.

6. Innretning i henhold til krav 5, hvor hvert skjøtebrett (82) svinger langs en av sine kanter, og hvor den løsbare festeanordning (152, 154) omfatter: en rekke fjærende faneelementer (152) festet til huset nær skjøtebrettene (82), idet tilstøtende par av faneelementer (152) er atskilt med et mellomrom, og en rekke tindeorganer (154), ett festet til hvert skjøtebrett (82) for å skaffe en presspassing med mellomrommene mellom faneelementene (152).

7. Innretning i henhold til krav 5 eller 6, hvor den svingbare festeanordning (12) omfatter: første og andre generelt parallelle, adskilte skinner (72) som hver er utstyrt med hull, idet hullene i den første skinne står generelt på linje med hullene i den annen skinne, og minst to dreiestifter (140, 142) festet til hvert skjøtebrett (82), idet dreiestiftene (140, 142) har en felles akse som strekker seg i motsatte retninger og er atskilt med en avstand omtrent lik avstanden mellom de første og andre skinner (72).

8. Innretning i henhold til et av krav 5 til 7, hvor den løsbare festeanordningen (152, 154) dessuten løsbart kan feste hvert av skjøtebrettene (82) i en tredje stilling som er omtrent halvveis mellom de første og andre stillinger.

9. Innretning i henhold til et av krav 6 til 8, hvor hvert tindeorgan (154) omfatter i det minste første og andre stive tinder (154) festet til og som strekker seg bort fra dreiekanten til skjøtebrettet (82), idet de stive tindene (154) er tilstrekkelig smale til å komme inn i mellomrommene mellom faneelementene (152).