NO310256B1 - Apparat for törking av en materialbane - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for understøt-telse og tørking av en bane. Ved tørking av en bane av materiale, så som papir, film eller annet arkmateriale, som beveger seg, er det ofte ønskelig at banen understøttes kontaktløst under tørkeoperasjonen for å unngå skade på selve banen eller på eventuelt blekk eller belegg på bane-overflaten. Et konvensjonelt arrangement for kontaktløs understøttelse og tørking av en bane som beveger seg, omfatter øvre og nedre sett av luftskinner som strekker seg langs en hovedsakelig horisontal strekning av banen. Oppvarmet luft som strømmer ut fra luftskinnene understøtter banen flytende og fremskynder tørking av banen. Luftskinne-rekken befinner seg typisk inne i et tørkehus som vil kunne vedlikeholdes på et svakt undertrykk ved hjelp av en utblåsningsvifte som trekker bort flyktige bestanddeler som strømmer ut fra banen som et resultat av tørkingen av f. eks. blekket på denne. De avgitte gasser kan da behandles for å oksydere eventuelle flyktige komponenter, og den resulterende rene gass vil da kunne strømme ut i atmosfæren.

Temperaturer som er tilstrekkelige til fullstendig å oksydere de flyktige komponenter (typisk i området fra

675°C - 815°C) oppnås ikke i tørkere av denne type. Heller ikke foreligger tilstrekkelig oppholdstid eller blanding tilveiebragt for f.eks. å behandle de flyktige komponenter rent. Det er derfor ønskelig å unngå eller i størst mulig grad dempe den partielle oksydasjon og- krakking av de flyktige komponenter, idet partielt oksyderte og krakkede blandinger ofte er mer skadelige enn flyktig materiale som har gjennomgått liten eller ingen spaltning. Dette vil kunne skyldes ufullstendig forbrenning på grunn av utilstrekkelig oksygen, avbrutt forbrenning eller utilstrekkelig temperatur og tidsrom for å fullføre reaksjonen, hvilket resulterer i dannelsen av sot, kjønrøk, aldehyder, organiske syrer og karbonmonoksyd. Kondenseringen og dannelsen av faststoffer av disse uønskede blandinger på innerflåtene av tørkeren er uønsket, da høy akkumulasjon vil kunne forurense

banen og produktet, eventuelt vil kunne påvirke driften ugunstig og vil kunne utgjøre en brannfare.

I tillegg er det ønskelig å forsyne tørkeren med oppfriskningsluft på en slik måte at innerflatene ikke kjøles unødvendig og således forårsaker steder for dannelse av kondensat og faststoffer ved ufullstendig forbrenning.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å redusere kondensering og avtapping av løsemiddel og løsemiddelbaserte biprodukter i en industriell tørker.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en mer gjennomført blanding av tørkeratmosfæren for også å vedlikeholde løsemiddelkonsentrasjoner i hele tørkerhuset.

Problemene ved tidligere kjent teknikk er ryddet av veien ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, som tilveiebringer trinnvis (indirekte) oppvarmning av løsemiddelmettet luft som resirkuleres i et tørkerhus, og en fremgangsmåte for optimalt å styre og rette løsemiddelmettet resirkulasjonsluft slik at kondensering og avtapping av løsemiddel og forskjellige løsemiddelbaserte biprodukter effektivt vil kunne reduseres eller elimineres. I tillegg til reduksjonen av kondensat, er en bedre og mer jevn blanding av atmosfæren i tørkerhuset oppnådd, hvorved sikkerheten og tørkeprosessen bedres fordi lommer med høy konsentrasjon av løsemiddeldam-per er redusert. Patentkravene, som tar utgangspunkt i EP-Al-0 609 938, definerer oppfinnelsen.

Det skal nå henvises til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 er et skjematisk riss av en tørker med trinnvis (indirekte) oppvarmning i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 er et skjematisk riss av en tørker med trinnvis (indirekte) oppvarmning ifølge en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

fig. 3 er et skjematisk riss av tørkeren på fig. 1, med tillegg av en fullstendig integrert kondisjoneringssone, og

fig. 4 er et skjematisk riss av en tørker omfattende en integrert oksyderingsanordning ved en ytterligere utførelse av oppfinnelsen.

Ifølge fig. 1 omfatter en utførelsesform av tørkeren ifølge oppfinnelsen et hus 4 med gasstett konstruksjon, hvilket hus 4 er forsynt med en innløpsspalte 2 og en utløpsspalte 3 på avstand fra innløpsspalten 2, hvilke en kontinuerlig bane 1 beveger seg inn i hhv. ut av. Denne materialbane 1 understøttes kontinuerlig flytende gjennom tørkeren ved hjelp av en rekke øvre og nedre luftstråledyser 6. For optimale varmeoverføringskarakteristika utgjøres stråledysene 6 fortrinnsvis fIotasjonsdyser av Coanda-typen, så som den HI-FLOAT<®> luftskinne fra W.R. Grace & Co., Connecticut, som er tilgjengelig på markedet, så vel som støtdyser, så som hullstaver. Fortrinnsvis er hver direkte støtdyse anbragt overfor en luf tfIotasjonsdyse av Coanda-typen. Luftstråledysene 6 forsynes med høytrykksgass via en direkte forbindelse med matevifter 7, 7' og 7". Det er viktig å bemerke at tørkere av denne type og med slik drift ofte antas å bestå av soner som i sin tur avgrenses ved virknin-gen av én eller flere matevifter. Og således er intensite-ten av tørkingen av materialbanen direkte avhengig av stør-relsesordenen av temperaturen og hastigheten av gassen som utmates fra stråledysene som er direkte forbundet med mateviftene, og således vil den virkelige tørkehastighet kunne variere fra sone til sone. Ifølge oppfinnelsen vil det kunne foreligge fra én til en flerhet av soner som ikke krever fysiske vegger eller barrierer for å adskille sonene. Som et eksempel har utførelsen på fig. 1 tre soner: en første sone (sone D^en midtre sone (sone 2) og en utløps-sone (sone 3).

Etterhvert som materialbanen 1 beveger seg gjennom tørkeren

4 fordamper de flyktige komponenter av belegget på banen 1, slik som løsemidler fra blekk, og absorberes i den innvendige tørkeratmosfære 5. For å hindre farlige konsentrasjoner av løsemiddeldamp i å akkumulere i huset 4, benyttes en avtrekksvifte 8 for å trekke ut innvendige gasser med tilstrekkelig hastighet til å vedlikeholde akseptabelt sikre konsentrasjoner av flyktige damper. For å oppfriske de uttrukne gasser slippes atmosfaereluft (med ca. 21 °C) som er fri for alle flyktige bestanddeler inn i tørkerhuset 4 via en oppfriskningsluftåpning 15. Strømningsmengden av ren luft inn i huset 4 styres via en trykkføleranordning 13 som overvåker og styrer det statiske trykk i tørkerhuset 4 ifølge en operatørbestemt innstilt verdi. Et svakt negativt statisk manometertrykk, f.eks. fra -0,25 til -1,25 millibar opprettholdes i huset 4 for å minimalisere eller forhindre at damper strømmer ut gjennom innløpsspalteåpningen 2 og utløpsspalteåpningen 3. Trykkføleranordningen 13 manipule-rer via en styreanordning f.eks. et oppfriskningsluft-spjeld 12 som styrer den luftmengde som kommer inn i huset 4 via åpningen 15. Alternativt ville en vifte med variabel hastighet kunne benyttes istedenfor spjeldet 12 for å utføre denne funksjon. Fig. 1 omfatter f.eks; også en oppfrisk-ningsluf tvifte 16 som trekker frisk luft inn gjennom spjeldet 12 og skyver luften inn i huset 4 og inn i et brennerrør 14. Brennerrøret 14 inneholder brenneren 9, som i denne utførelse fortrinnsvis er en brenner av rågasstypen. Tilstrekkelig lufttilførsel (sekundærluft)' tvinges rundt og gjennom flammefronten for å understøtte forbrenningen. Brennerrøret 14 er avtettet lufttett mot oppfriskningsluft-spjeldet 12 og det omgivende miljø, og således vil bare ren luft kunne passere gjennom brennerrøret 14 og ha kontakt med brennerflammene, hvorfor brenneren og brennerflammen ikke utsettes for løsemiddelmettet luft. Den resulterende oppvarmede, rene oppfriskningsluft forlater brennerrøret 14 ved en temperatur på ca. 426°C og blandes med løsemiddelmet-tet tørkeratmosfæreluft (med en temperatur på ca. 193°) i blandekanalen 10. Tørkeratmosfæreluft strømmer inn i

blandekanalen 10 via resirkulasjonskanalen 11.

På denne måte vil flyktige bestanddeler i form av damper som er tilstede i tørkerhuset 4 aldri ha direkte kontakt med brenneren 9 eller brennerflammen. Det reduserer i høy grad dannelsen av mellomblandinger som dannes ved partiell oksydasjon og som vil kunne kondensere i forskjellige former på kolde flater i tørkerhuset 4. Også fordi den rene oppf riskningsluf t, som vanligvis har en omgivelsestemperatur på mellom 20°C og 29°C, oppvarmes øyeblikkelig uten kontakt med innvendige flater eller flyktige bestanddeler, blir tilfeller av kondensering i tørkerhuset betydelig redusert. Blandekanalen 10 står under negativt manometertrykk fordi den er lufttett forbundet med mateviftens 7 innløpsside. Den oppvarmede luftblanding som forlater blandekanalen 10 (med en temperatur på ca. 232°C) blir deretter fordelt gjennom denne sones stråledyser 6 ved hjelp av mateviften 7.

Kravet til strømningsmengden av luftblanding D for mateviften 7 som er forbundet med blandekanalen 10, må være større enn strømningsmengden av ren luft B som kreves som oppf riskningsluf t. Hvis huset 4 er gasstett og luftin-filtrasjon gjennom innløps- og utløpsspalteåpningene 2, 3 anses å være neglisjerbar, blir strømningsmengden av frisk luft B hovedsakelig lik utløpsstrømningsmengden A. Kravet til strømningsmengden D er da lik de kombinerte strømnings-mengder av ren oppf riskningsluf t B og tørkeratmosf æreluf t C. Strømningsmønsteret i tørkerhuset 4 er således fastlagt: en styrt strømningsmengde av løsemiddelmettet luft A avgis fra utløpsenden eller den siste sone av en varmetørker. En like stor mengde frisk oppfriskningsluft B strømmer inn i huset og varmes opp ved hjelp av en brenner 9 og blandes separat med tørkeratmosfæreluften C, som også trekkes ut fra utløpsenden eller den siste sone av tørkeren. Den oppvarmede rene luft og den løsemiddelmettede tørkeratmosf ære transporteres deretter til innløpsenden eller den første sone av varmetørkeren. Luftblandingen utmates deretter via stråledysene 6 i denne sone og treffer direkte på materialbanen 1. Denne luftblanding fordeles jevnt over hele sonen 1. Fordi det ikke er innrettet for resirkulasjon av denne luftblanding direkte tilbake til mateviften 7 i sone 1, må all den luft som strømmer ut fra stråledysene i denne sone sprute eller strømme på tvers inn i den neste sone (sone 2). Luftblandingen fra sone 1 blir da blandet med luft som er avgitt fra stråledysene i sone 2. En del av denne blanding resirkuleres til mateviften 7' i sone 2 mens resten sprøytes til neste sone (sone 3). Fordi avtrekksviften 8 og resirkulasjonskanalen 11 befinner seg i tørkerens siste sone, vil en luftstrømningsmengde lik D sprute gjennom hele tørkeren. I tillegg er all ren luft som innføres i tørkeratmosfæren 5 tilgjengelig øyeblikkelig ved tørkerens innløpsende (sone 1) og strømmer så gjenneom hele tørkeren når den spruter mot utløpsenden eller den siste sone.

Ved typisk drift oppvarmes materialbanen 1, som er belagt med materialer som inneholder flyktige bestanddeler, til fordampning av disse bestanddeler i sone 1, hvor bare en liten mengde flyktige bestanddeler frigjøres. Etterhvert som materialbanen 1 beveger seg videre inn i tørkeren, fordamper de flyktige bestanddeler i økende mengde. Det vil således kunne forventes at den største konsentrasjon av flyktige damper vil akkumuleres i de siste soner av tørke-ren, eller i den sone avtrekksviften trekker dem til. Fordi en høy konsentrasjon av flyktige damper vil kunne utgjøre en risikabel tilstand og hindre tørkeprosessen på grunn av høye damptrykk i konveksjonsluftstrømmene, er det fordelaktig å forhindre dannelsen av områder med høye konsentrasjoner. Da det antas at høye konsentrasjoner vil kunne akkumuleres ved tørkerens utløpsende, blir en del av denne luftblanding trukket ut via resirkulasjonskanalen 11, blandet med ren luft og fordelt i den første sone, hvor de flyktige konsentrasjoner typisk er lavest.

Derfor tilveiebringer den kombinerte gjendistribusjon av høykonsentrasjonsluft fra den siste sone til den første, samt kaskadevirkningen av all tilgjengelig ren luft gjennom tørkeren et sikrere miljø i tørkerhuset 4. Dessuten vil den trinnvise (indirekte) oppvarmning av tørkeratmosfæren ved å varme opp ren oppfriskningsluft i betydelig grad redusere sannsynligheten for kondensering av flyktige bestanddeler, idet ingen flyktige damper kommer i kontakt med den kolde oppfriskningsluft eller noen flater som vil kunne kjøles av den rene oppfriskningsluft med omgivelsestemperatur som strømmer inn i tørkerhuset 4.

Fig. 2 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen, hvor viften 16 på fig. 1 er utelatt. Brenneren 9' er fortrinnsvis en brenner av dyseblandertypen som mottar ren omgivende forbrenningsluft (primærluft) via en forbrenningsvifte 100 med nesten konstant hastighet. Forbrenningsluften blander seg med brennerens brensel via brennerdysen like før forbrenning. Spjeldet 12' styrer strømningsmengden av ren omgivende oppfriskningsluft (sekundærluft) som strømmer til brenneren 9'. Både primærluften fra forbrenningsviften og sekundærluften (tilført via spjeldet 12') anses samlet som oppfriskningsluft. Imidlertid er styringen separat ved at primærluften som tilføres via forbrenningsviften 100 styres i overensstemmelse med brennerens brennhastighet, mens sekundærluften styres via oppfriskningsluft-spjeldet 12' , som i sin tur styres ved hjelp av trykkføler/styreanord-ningen 13 som styrer trykket i tørkerhuset. Resten av strømningsmønsterene i tørkeren er de sammé som ved utførel-sen på fig. l.

På fig. 3 er vist en tørker lik tørkeren på fig. 1, med tillegg av en kondisjoneringssone 50 som er fullstendig integrert. Banen 1 løper inn i kondisjoneringssonens hus 50 via en kondisjoneringshusåpning 51. Banen understøttes i sonen 50 ved hjelp av en rekke ytterligere luftstråledyser 52, fortrinnsvis en kombinasjon av luftskinner av Coanda-typen og motstående direktetreffende dyser, og forlater kondisjoneringssonen 50 via en åpning 53. Fortrinnsvis inneholdes kondisjoneringssonehuset 50 i og er fullstendig integrert med tørkerhuset 4 og er gasstett og termisk isolert fra tørkerhuset 4 via en isolert vegg 54. Et par motstående gasstetningsdyser kan være plassert på begge sider av inngangsendeåpningen 51 i den isolerte vegg 54 av kondisjoneringssonen 50. Skjønt en hvilken som helst type luftdyse som effektivt vil kunne rette luft for å forhindre uønsket gasstrømning gjennom åpningen 51 vil kunne benyttes som gasstetningsdyser, er gasstetningsdysene på tørkersiden fortrinnsvis konvensjonelle kniver som vil kunne avgi luft med en hastighet på fra ca. 1830 - ca. 2600 m/min. og fortrinnsvis er gasstetningsdysene på kondisjoneringsonesiden vanlige luftvinger som vil kunne avgi luft med en hastighet på fra ca. 300 - ca. 1370 m/min., som begge markedsføres av W. R. Grace & Co., Connecticut. Gasstetningsdysene på tørkersiden tvinger tørkeratmosfæreluft mot materialbanens 1 bevegelsesretning. Paret av motstående gasstetningsdyser er avtettet mot kondisjoneringssonens isolerte vegg 54 med tetningspakninger, slik at ethvert differensialtrykk som kan forekomme fra tørkerhusets 4 atmosfære til kondisjoneringssonens 50 atmosfære ikke vil kunne bevirke uønsket gass-strømning gjennom åpningen 51. Gasstetningsanordningen er spesielt viktig for å forhindre at damper kommer inn i kondisjoneringssonen 50 fra tørkeren 4 via åpningen 51. Spesielt oppnås styring og forhindring av uønsket gasstrøm-ning via åpningen 51 ved retningsstyringen av gasstetings-dysenes luftstråler. Luftknivene frembringer en meget tydelig, høyhastighets utstrømningsmengde av gass i retning mot materialbanens 1 bevegelsesretning og forårsaker således en bulkbevegelse av tørkerens luftatmosfære bort fra åpningen 51 og kondisjoneringssonehuset 50. Dette utgjør hoveddelen av tetningen mot strømninger på grunn av eventuelle differensialtrykktilstander og/eller utslipp fra de tilgrensende stråledyser. For ytterligere å redusere strømningen av løsemiddeldamper inn i kondis joneringssone-huset frembringer kondisjoneringssoneside-gasstetningsdyser et utslipp av forholdsvis ren luft, som styres i kondisjoneringssonehuset 50, og igjen i retning mot materialbanens 1 bevegelsesretning. Dette renluftutslipp har lavt løsemid-deldamptrykk og blander seg således lett med det termiske grenseskikt av luft på overflaten av materialbanen 1, som har forholdsvis høyt løsemiddeldamptrykk. Mot st rømningen av denne blanding vasker effektivt løsemiddeldamper fra materialbanen og forhindrer innstrømning i kondisjonerings-huset 50 ved hjelp av indusert strømning i motsatt retning inn i tørkerhuset 4.

Fordi den luft som er trukket inn i kondis joneringssonen 50 er forholdsvis kold omgivelsesluf t, og fordi denne luft avgis direkte på materialbenen 1 via luft strålene i kondi-sjonerings sonen 50, kjøles den varme materialbane. Varmen fra materialbanen 1 absorberes av den avgitte luft og trekkes ut av kondis joneringssonen 50 via en kanal 150 med spjeld 12' og inn i brenneren 9' .

For ytterligere å kunne styre og forhindre løsemiddelkonden-sering i kondisjoneringssonenhuset, vil en varm gasstetning (ikke vist) kunne tilveiebringes like foran utgangsendeåpningen 53. Hvilke som helst egnede dyser vil kunne anvendes for å tilveiebringe den termiske gasstetning så lenge de oppfyller kravet om å tilveiebringe en jevn lavhastighets utstrømning av varm luft inn i den kolde luftstrøm som kommer inn i huset som infiltrasjonslufft gjennom utgangsendeåpningen 53. De termiske gasstetningsdysers utmatnings-hastighet er fra ca. 0 - 1830 m/min., avhengig av tempera-turkravene. Dysene er mekanisk avtettet mot kondisjone-rings-sonens utgangsvegg ved anvendelse av egnede pakninger. Varmluft tilveiebragt for denne gasstetning styres via et gasstetningsspjeld. Varmluften fra denne gasstetning er fri for løsemiddeldamper og tilveiebringer temperaturstyring av atmosfæren i kondis joneringssonen 50. Varmluft som drives ut fra denne gasstetning rettes inn i kondisjoneringssone-husets 50 indre og blander seg med kold omgivelsesluft som kommer inn i utgangsendeåpningen 53 som infiltrasjonsluft og varmer således opp infiltrasjonsluften og øker den gjennom-snittlige lufttemperatur i kondisjoneringssonehuset 50, etter å ha blandet seg med husets atmosfære. En høyere lufttemperatur muliggjør at mere damp absorberes og reduserer derved sannsynligheten for kondensering. På denne måte vil operatøren av anordningen kunne finne en optimal avbalansering mellom tilførselen av kold luft for kjøling av banen og tilførselen av akkurat nok varme til å forhindre at det skjer kondensering. Alternativt vil en varmeanordning, så som en elektrisk varmer 140, kunne anordnes for å varme opp eventuell infiltrasjonsluft som vil kunne komme inn i kondisjoneringssonen 50 gjennom baneutgangsspalten 53. Varmeren 140 kan også styre lufttemperaturen i kondisjoneringssonen 50.

På fig. 4 er vist en tørker omfattende en integrert oksy-derings- og kondisjoneringssone 50'. Avtrekksluft trekkes fra utgangsenden eller siste sone av varmetørkeren via en vifte 100. Denne avtrekksluft forvarmes ved hjelp av en varmeveksler 101 og oppvarmes så til oksydasjonstemperatur (omtrent 760°C) ved hjelp av én eller flere brennere 102. Den oppvarmede luft, som nå har en tilstrekkelig høy temperatur til fullstendig å oksydere de flyktige bestanddeler til uskadelige produkter og således ren luft, strømmer inn i et forbrenningskammer 107 for ytterligere blanding og i tilstrekkelig tid til å fullføre reaksjonen. En liten del av den resulterende varme, rene luft forlater kammeret 107 via en kanal 103 og blandes med en kombinasjon av luft fra kondisjoneringssonen 50' (ved omtrent 93°C) fra en kanal 104 og tørkeratmosfæreluft (ved omtrent 193°C) fra en kanal 105. Den resulterende gassblanding, som har en temperatur på omtrent 232°C, transporteres til den første, eller inngangs-sonen 1 via en blandekanal 108. Den gjenværende varme, rene luft passerer gjennom varmeveksleren 101, hvor denne for-varmer avtrekksgassene som avgis til atmosfæren via en kanal 106.

Styringen av oppfriskningsluften via kanalen 104 og tørker-atmosf æreluf ten via kanalen 105 vil kunne skje ved hjelp av et spjeld 109 som f.eks. styrer begge strømmer samtidig, enten sammenkoblet eller ved separate styreorganer. Når således spjeldpartiet av kanalen 104 åpnes for å muliggjøre sterkere strømning, lukkes spjeldpartiet av kanalen 105 for å redusere strømningsmengden gjennom kanalen 105 i samme grad. I tillegg vil en vifte kunne forbindes direkte med kanalen 104, som i samvirke med et oppfriskningsluftspjeld på viftens innløpsside, eller i samvirke med en drivanord-ning med variabel hastighet, vil kunne trekke luft fra kondisjoneringssonen 50' og tvinge denne styrbart inn i varmetørkeren. Strømningsmønstrene i tørkeren blir da identiske med dem for tørkeren ifølge den ovenfor beskrevne, første utførelse.

Claims (15)

1. Apparat for å tørke en bevegelig materialbane som har et belegg som inneholder flyktige bestanddeler, omfattende: et tørkerhus (4) som har en baneinnløpsåpning (2) og en baneutløpsåpning (3) på avstand fra baneinnløpsåpningen, hvilket tørkerhus innbefatter i det minste en første tørkesone (5) som har en første tørkesoneatmosfære og en utløpstørkesone som har en utløpstørkesoneatmosfære, en flerhet luftstråledyser (6) i hver av nevnte tørke-soner for å blåse luft mot banen, en brenner (9,9') for oppvarming av luft tilført luftstråledysene (6) , og en resirkuleringsanordning (11) for resirkulering av nevnte utløpstørkesoneatmosfære mot banens bevegelsesretning, hvor nevnte brenner (9,9') er plassert i tørkerhuset (4) , idet nevnte resirkuleringsanordning (11) står i forbindelse med brenneren (9,9') for resirkulering av en blanding av nevnte utløpstørkesoneatmosfære og luft fra utsiden av tørkerhuset til den første sone av tørkeren, karakterisert ved at resirkuleringsanordningen (11) er i funksjon mens banen beveger seg.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at brenneren står i forbindelse med luft fra utsiden av tørkerhuset (4).

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at brenneren (9,9') virker til å oksydere flyktige bestanddeler i utløpstørkesoneatmos-færen, og at resirkuleringsanordningen virker til å resirku-lere en blanding av oksydert utløpstørkesoneatmosfære, akkedert utløpstørkesoneatmosfære og luft.

4. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en avtrekksanordning for å trekke utløpstørkesoneatmosfære ut av tørkerhuset.

5. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved i det minste en ytterligere tørkesone.

6. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at resirkuleringsanordningen (11) omfatter en kanal som står i forbindelse med brenneren (9,9') og med en tilførselsvifte (7) i den første tørkesone.

7. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at et parti av luften fra utsiden av tørkerhuset tilfører nødvendig oksygen for å understøtte brennerflammen.

8. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det videre omfatter en trykkføleranordning (13) i tørkerhuset for avføling av trykket i dette, og anordninger (12,12') som påvirkes av trykkføleranordningen for å regulere mengden av luft fra utsiden av tørkerhuset (4) som strømmer gjennom brennerens (9,9') flamme.

9. Apparat ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved et kondisjoneringssonehus (50,50') som har en baneinnløpsside og en baneutløpsside i avstand fra baneinnløpssiden, hvilken baneinnløpsside har en baneinnløpsåpning (51) og nevnte baneutløpsside har en baneutløpsåpning (53), en flerhet luftstråledyser (6) i kondis joneringssonen for å blåse luft mot banen (1) , en trykkføleranordning (13) i kondisjoneringssonen (50) for å avføle trykket i denne, og anordninger (12,12') som reagerer på trykkføleranordningen for å styre trykket i kondisjoneringssonen ved å regulere mengden av omgivelsesluft som kommer inn i kondisjoneringssonen.

10. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved motstående gasstetningsdyser som er plassert i kondisjoneringssonen (50,50') nær baneinnløpsåpningen (51) og som tetter mot baneinnløpssiden av kondisjoneringssonen, hvilke motstående gasstetningsdyser blåser luft inn i kondisjoneringssonen i retning mot banens bevegelsesretning.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at tørkerhuset (4) er adskilt fra kondisjoneringssonehuset (50,50') ved hjelp av en vegg hvori baneinnløpsåpningen (51) av kondisjoneringssonehuset er anordnet, og at apparatet videre omfatter motstående gasstetningsdyser som er plassert i tørkerhuset nær baneinnløpsåpningen (51) og er tettet mot siden av denne nær tørkerhuset, hvilke motstående gasstetningsdyser blåser luft i tørkeren i retning mot banens bevegelsesretning.

12. Apparat ifølge et av kravene 9-11, karakterisert ved at anordningen som reagerer på trykkføleranordningen (13) omfatter en styreven-til (12,12') som er plassert i en kanal i luftmottagende forbindelse med omgivelsesluften.

13. Apparat ifølge et av kravene 9-12, karakterisert ved at luften fra utsiden av tørkerhuset er kondisjoneringssone-atmosfæreluft.

14. Fremgangsmåte for tørking av en belagt bevegelig bane (1) i et tørkerhus (4) som har i det minste en første tørkesone og en utløpstørkesone, omfattende å føre banen (1) flytende gjennom tørkerhuset mens banen oppvarmes, å innføre luft (B) fra utsiden av tørkerhuset (4) inn i tørkerhuset, og varme opp nevnte luft fra utsiden av tørkerhuset, å blande den oppvarmede luft fra utsiden av tørkerhuset (4) med en del av løsningsmiddelmettet luft (6) fra utløps-tørkesonen, karakterisert ved at nevnte luftblanding resirkuleres inn i den første tørkesone mens banen beveger seg.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at en del av den løsemid-delmettede luft slippes ut til den omgivende atmosfære fra utløpssonen.