NO309851B1 - FremgangsmÕte for sliping av gjenstanders overflater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for sliping av gjenstanders overflater ved bruk av redskaper som består av slipesegmenter som strekker seg radialt fra en kjerne i form av et sylindrisk sliperedskap, nevnte redskap dreier om en om-dreiningsakse og strekker seg i det alt vesentlige parallelt med gjenstandens overflate, slik at det enkelte slipesegmen-tet under påvirkning av sentrifugalkraften sørger for et slipetrykk mot gjenstandens overflate, og hvor flere slike redskaper er plassert, hvilke redskaper roterer i innbyrdes motsatte retninger, mens de samtidig forflyttes i forhold til gjenstanden, eller hvor gjenstanden forflyttes i forhold til sliperedskapene.

Sliping av gjenstander ved bruk av slike redskaper brukes spesielt til bearbeidelse av tregjenstander med overflater som må være glatte.

På samme måte kan fremgangsmåten med fordel benyttes til sliping mellom påføringer av lakk i forbindelse med lakkerte overflater.

Dessuten kan fremgangsmåten benyttes til rengjøring av me-talloverflater, der slipingen også tjener til å avgrate kan-tene, slik at man oppnår en både ensartet og effektiv avgra-ting.

Endelig kan fremgangsmåten benyttes til plastgjenstander der for eksempel overflaten må slipes for å fjerne gråter og/eller til etterfølgende overflatebehandling.

Maskiner som kan utføre en slik fremgangsmåte, er kjent. For eksempel fra beskrivelsen av DK patent 156.703 er det kjent en maskin til sliping av tregjenstander, og som er utstyrt med seks sliperuller i et redskap som roterer på en slik måte at naboruller roterer i motsatte retninger, mens redskapet "dreier" over gjenstanden.

De enkelte rullene roterer med samme hastighet, det vil si at ruller som roterer med klokkeviserne og ruller som roterer mot klokkeviserne, roterer alle med samme hastighet mens redskapet "dreier" over gjenstanden.

Imidlertid oppstår det herved en liten forskjell i de enkelte slipeelementenes slipeeffekt, årsaken er at forskjellene i de relative hastighetene fører til at de enkelte slipesegmentene vil ha ulikt kontakttrykk, slipetrykk, mot gjenstandens overflate.

Slipeelementene på de redskapene som roterer i dreieretningen, vil nemlig bli ført litt langsommere over gjenstanden og herved ha en relativt mindre slipeeffekt enn de tilsvarende slipeelementene på redskapene som roterer i motsatt retning, ved at sistnevntes relative slipehastighet er høyere, og slipeeffekten derfor større enn den er for de redskapene som roterer i dreieretningen.

Denne forskjellen i virkning resulterer ikke bare i en uensartet sliping av overflaten, men også i uensartet slitasje på slipeelementene..

Fra DK 9300243 Y6 er det kjent en gjennomgående slipemaskin med sliperedskaper som har variable rotasjonshastigheter. Formålet med dette er å være i stand til å montere sliperedskaper suksessivt med ulik slipekraft, ved at de enkelte redskapenes hastighet kan bli satt i samsvar med slipekraften deres.

Formålet med oppfinnelsen er å avhjelpe mangler og ulemper ved de kjente fremgangsmåtene, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen når sliperedskapet som beveger seg i dreieretningen over gjenstanden, roterer hurtigere enn det redskapet som beveger seg mot dreieretningen, roterer.

Ifølge oppfinnelsen kan man ved simpelthen å rotere redskapene som roterer i dreieretningen hurtigere enn redskapene som roterer mot dreieretningen, oppnå en fullstendig ensartet slipeeffekt fra samtlige slipesegmenter, uavhengig av rota-sjonsretningen deres.

På en overraskende enkel måte oppnår man herved et helt perfekt sliperesultat, helt uten variasjoner i slipingen mellom de forskjellige sliperedskapene, og med en helt ensartet slitasje av slipeelementene som resultat.

Dessuten oppnås en ensartet belastning på gjenstanden på bån-det ved at det vil være ensartede sidevirkninger på gjenstanden, både fra de redskapene som roterer i dreieretningen og fra de som roterer mot dreieretningen.

Det kan tilføyes at ettersom slitasjen øker, kan rotasjonshastigheten bli gradvis øket for å kompensere for den redu-serte slipeeffekten, mens man unngår den hittil kjente samti-dige økningen av uensartethet i slipingen som oppstår, spesielt grunnet den økede oppvarmingen av de sliperedskapene som roterer mot dreieretningen. Dette er særlig viktig ved sliping av metallplater, der temperaturvariasjoner vil forårsake spenninger og deformasjoner i metallplaten.

Som det fremgår av patentkrav 2, oppnår man, ved å la redskapene som roterer i dreieretningen, rotere 13% hurtigere enn redskapene som roterer mot dreieretningen, teoretisk et helt ensartet slipetrykk for begge typer sliperedskaper, men da sentrifugalkraften spiller inn i de relativt høye rotasjons-hastighetene, har en økning på bare 7% av hastigheten til redskapene som roterer i dreieretningen, vist seg å sørge for det mest ensartede sliperesultatet, og dermed en tilsvarende ensartet slitasje på slipeelementene.

Grunnet sentrifugalkraftens progresjon, vil rotasjonsøkningen på 7% tilsvare den teoretiske kompensasjonen på 13% for å oppnå en ensartet slipekraft, eller et ensartet slipetrykk. Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet mer detaljert med henvisning til tegningen, der: Fig. 1 viser et perspektiv over et sliperedskap i drift,

fig. 2 viser et sliperedskap som roterer i dreieretningen,

sett fra utsiden, og

fig. 3 viser et sliperedskap som roterer mot dreieretningen, på samme måte sett fra utsiden, begge i drift.

På fig. 1 vises et eksempel på et sliperedskap som delvis omfatter tre sylindriske sliperedskaper 10 som roterer mot klokkeviserne, sett fra den utvendige enden og som sett på fig. 2, og delvis tre sliperedskaper 1 som roterer med klokkeviserne, sett fra den utvendige enden og som vist på

fig. 3.

Sliperedskapene kan bestå av skiver skåret fra platemateria-le, og som er utstyrt med innsnitt som strekker seg radialt utover for å danne segmenterte slipeelementer 2. De enkelte slipeskivene er utstyrt med et hull rundt senteraksen, slik at de kan monteres på en aksel 3 ved å bli skjøvet inn på nevnte aksel og bli strammet til slik at de danner et sliperedskap 1, 10.

De seks rotasjonsakslene 3 er installert i en drivskive 11 montert på en dreibar aksel 12 som kan dreie drivskiven 11, og dermed redskapene 1, 10 rundt over en gjenstand 4 i en dreiebevegelse som forløper parallelt med gjenstandens overflate.

Når redskapene 1, 10 dreier på denne måten, som antydet med pilen 6, blir de enkelte akslene 3 med redskapene 1, 10 ro-tert slik at de tre redskapene 10 roterer i dreieretningen, som antydet med pilen 8, mens de resterende redskapene 1 roterer i motsatt retning, som antydet med pilen 9.

Under slipingen roterer de enkelte redskapene 1, 10 på akslene 3, mens de samtidig dreies over gjenstanden 4 av akselen 12 i en dreiebevegelse 6.

For at redskapene skal behandle hele gjenstanden, kan den forflyttes i forhold til redskapene, for eksempel på et ikke vist transportplan, eller redskapene kan forflyttes over gjenstanden. Dette kan eventuelt utføres ved en kombinasjon av bevegelser, det vil si at både gjenstanden og redskapene forflyttes i forhold til hverandre.

For å oppnå et perfekt sliperesultat, må ifølge oppfinnelsen de tre redskapene 10 som roterer i dreieretningen, rotere en tanke hurtigere enn de tre redskapene som roterer i motsatt retning. Dette er antydet på tegningene ved hjelp av pilene 8 og 9; idet pilenes lengde indikerer forskjellen i rotasjonshastigheten.

Et eksempel på et slikt sliperedskap kan ha en ytre redskaps-diameter på 300 mm, en rotasjonshastighet på 1,000 omdreininger i minuttet for rotasjonen mot dreieretningen og en hastighet på 1,070 omdreininger i minuttet i dreieretningen, det vil si en 7% økning av hastigheten i forhold til hastigheten i den motsatte retningen.

Den teoretiske forskjellen mellom redskapenes relative has-tigheter i dreieretningen og mot dreieretningen over gjenstanden er 13%, men grunnet sentrifugalkraftens økte innvirk-ning på slipesegmentene under økningen av hastigheten er det bare nødvendig å øke rotasjonshastigheten med 7%. Derved oppnås den samme relative slipehastighet, og dermed slipetrykk på gjenstanden, for samtlige av redskapenes segmenter.

Forskjellen er vist i figurene 2 og 3, og man vil se at redskapet 10 som roterer i dreieretningen, roterer noe raskere enn redskapet 1 som roterer i motsatt retning, hvorved slipeeffekten blir ensartet grunnet de enkelte slipeelementenes ensartede slipebevegelser.

Herved oppnås et ensartet sliperesultat, idet det ikke ved noen anledning vil bli noen variasjon på gjenstandens 4 overflate 5.

I tillegg til denne forbedringen av sliperesultatet vil man også oppnå en ensartet slitasje av slipeelementene 2, siden disse nå utsettes for lik belastning grunnet den ensartede slipeeffekten. Levetiden blir dermed lik for samtlige redskaper, og skifting av slipeskiver kan dermed utføres på samtlige redskaper samtidig.

Det er selvsagt en fordel at sliperedskapene kan bli skiftet ut samtidig, og ikke når bare halvparten av dem er nedslitt.

Siden belastningen på gjenstandene er mer ensartet kan trans-portørens sikkerhetseffekt reduseres til gjennomsnittsbelast-ning, hvorved vakumtransportørens kraftforbruk kan bli ve-sentlig redusert.

Den ensartede slitasjen av slipeelementene vil dessuten gjøre det mulig å justere slipeeffekten, hvilket vil gi et ensartet resultat, og ikke som ved kjente fremgangsmåter forårsake en økt slipeeffekt for de redskapene som roterer mot dreieretningen, med derav følgende uensartet oppvarming. Fremgangsmåten er beskrevet i forbindelse med et sliperedskap som vist på fig. 1, men den samme fremgangsmåten kan gjennom-føres med slipemaskiner med andre oppbygninger, hvis man bare sørger for at de utstyres med redskaper som roterer i ulike retninger. Det er dermed mulig å forbedre sliperesultatet for alle slike sliperedskaper ved å forandre redskapenes slipehastighet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for sliping av gjenstanders overflate ved bruk av sliperedskaper som består av slipesegmenter som strekker seg radialt fra en kjerne i form av et sylindrisk sliperedskap, idet nevnte sliperedskap dreier om en om-dreiningsakse og strekker seg i det alt vesentlige parallelt med gjenstandens overflate, slik at de enkelte slipesegmentene under påvirkning av sentrifugalkraften utøver et slipetrykk mot gjenstandens overflate, og hvor det er montert flere slike sliperedskaper som roterer i innbyrdes motsatte retninger, mens de samtidig blir forflyttet i forhold til gjenstanden, eller gjenstanden blir forflyttet i forhold til sliperedskapene, karakterisert ved at sliperedskapet (10) som blir forflyttet (7), mens det roterer i en dreieretning over gjenstanden (4) , roterer hurtigere (8) enn sliperedskapet (1) som blir forflyttet (7) mens det roterer mot dreieretningen over gjenstanden (4) .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for å kompensere for forskjellen i slipetrykk, er rotasjonshastigheten (8) til redskapet (10) som roterer i dreieretningen maksimum 13% og fortrinnsvis 7% høyere