NO309744B1 - Beskyttende bekledning, spesielt antiballistisk- beskyttelsesbekledning for kvinner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører beskyttelsesbekledning, spesielt antiballistisk-beskyttelsesbekledning for kvinner, bestående av dekklag og/eller et eller flere over hverandre anordnede og eventuelt med hverandre forbundede beskyttelseslag, hvorved disse beskyttelseslagene består av tekstile flåtestrukturer av antiballistisk virksomme fibrer.

Skudd- og splinthemmende beskyttelsesbekledning, spesielt skudd- og splinthemmende vester, hører i den senere tid i mange land til standardutrustningen for militære, politi og øvrige sikkerhetskrefter. Idet det innenfor disse områdene i økende grad anvendes kvinner, er det nødvendig at denne beskyttelsesbekledningen tilpasses de kvinnelige kroppsformene. Den vanlige beskyttelsesbekledningen, innrettet på bæring av menn, er problematisk for kvinner og bare mulig med en betydelig innvirkning på bærekomforten. Spesielt ved en anvendelse som er forbundet med store kroppslige belast-ninger, viser denne lave bærekomforten av beskyttelsesvester utviklet for menn seg meget hindrende.

Problemløsningene hittil er til dels meget kostbare og gir dessuten ofte ikke den nødvendige bærekomforten. Følgelig er det i US-A 4 183 097 og GB-A 2 231 481 beskrevet spesielle tilskjæringsteknikker for antiballistisk damebekledning. Ved siden av forhøyede kostnader ved fremstillingen av beskyttelsesbekledningen og en ofte redusert antiballistisk virkning har disse teknikkene den ulempen at de her nevnte beskyttelsesvestene ikke er tilpasset til kvinnelige kroppsformene i tilstrekkelig grad.

En annen hittil utført arbeidsmåte er utskjæring av brystdelen av antiballistiske lag og innsying av en tilsvarende på forhånd ferdigfremstilt brystdel. Ved siden av de ekstremt høye kostnadene byr denne fremgangsmåten heller ikke på noen tilfredsstillende løsning, idet sømstedene delvis slites opp og dessuten ødelegges den antiballistiske effekten på sømstedene.

Videre er en spesiell brystbeskyttelse, som kan bæres under vesten, utviklet og beskrevet i US-A- 5 020 157. Her oppnås det riktignok en tilleggsbeskyttelse av brystet, bærekomforten forblir imidlertid stadig utilfredsstillende idet denne brystbeskyttelsen vanligvis bæres under en konvensjonell vest, det vil si under en vest som ikke inneholder antiballistiske lag avstemt etter de kvinnelige kroppsformene .

Endelig beskrives i US-A 4 578 821 beskyttelsesbekledning hvorved det på et bærermateriale kan settes på en spesielt brystutforming for damer. Som bærermateriale kan eksempelvis en konvensjonell vest finne anvendelse. Heller ikke her tilbys det noen løsning som gir en tilstrekkelig bærekomfort, fordi beskyttelsesbekledningen ikke samlet i tilstrekkelig grad er tilpasset til de kvinnelige kroppsformene.

Følgelig bestod den oppgave å utvikle beskyttelsesbekledning, spesielt antiballistisk beskyttelsesbekledning for kvinner, som er godt tilpasset kroppsformene og dermed byr på en høy bærekomfort uten tap av beskyttelsesvirkning og som videre kan fremstilles på meget kostnadsgunstig måte.

Overraskende er det nå funnet at denne oppgaven på spesielt fordelaktig måte kan løses når den får tilpasning til kroppsformene nødvendige deformeringen, som eksempelvis formingen av brystdelen i damebeskyttelsesbekledning, foretas ved hjelp av en formfremgangsmåte. Ved siden av muligheten til på denne måten å kunne fremstille beskyttelsesbekledning, spesielt antiballistisk beskyttelsesbekledning for kvinner på kostnadsgunstig måte uten tap av beskyttelsesvirkning, løses oppgavestillingen med forbedring av bærekomforten ved den til kroppsformene godt tilpassede beskyttelsesbekledningen, fremfor alt den til de kvinnelige kroppsformene godt tilpassede brystdelen, på spesielt fordelaktig måte. Beskyttelsesbekledningen ifølge oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at beskyttelseslagene og/eller dekklagene inneholder ved hjelp av en formfremgangsmåte oppnådde deformasjoner for tilpasning til kroppsformene, spesielt en ved hjelp av en formfremgangsmåte oppnådd utforming av brystdelen, og at deformering av beskyttelseslagene er utført på enkelt lag eller pakker av flere lag uten anvendelse av en harpiks.

Termiske deformasjoner av antiballistiske pakker er allerede beskrevet. Følgelig nevner DE-A 3 416 458 denne muligheten for et laminat som er dannet av aramidfiber-vevnader og inneholder en høy andel polymere bindemidler som eksempelvis polyetylen, polyvinylharpikser og lignende. De her foreslåtte temperaturene er tilpasset til de anvendte harpiksene. Selv om muligheten nevnes, til å utføre deformasjonen av de med harpikser konsoliderte laminatene på slik måte at det oppnås en tilpasning til kroppsformene, foreslås det på den andre siden i den samme publikasjonen, for fremstilling av biaksialt kurvede laminatpakker å foreta innsnitt, hvorved en arbeidsmåte analog den vanlige sømteknikken anbefales.

En lignende teknikk, som likeledes arbeider med laminater og med lave, til de anvendte harpiksene tilpassede temperaturer, er kjent fra fremstillingen av antiballistiske hjelmer. Som eksempel på dette kan nevnes AT-B 372 524.

De hittil omtalte fremgangsmåtene arbeider med laminater. De lave temperaturene, som er avstemt i forhold til de anvendte harpiksene, ved de tidligere fremgangsmåtene for fremstilling av antiballistisk beskyttelsesbekledning tillater bare en deformasjon av tekstile flåtestrukturer av eksempelvis aramidfibrer i laminatkompositt. I interessen av en god bærekomfort må det imidlertid tilstrebes å anvende ikke-laminerte vevnader i antiballistisk beskyttelsesbekledning, hvorved, når denne beskyttelsesbekledningen er ment for kvinner, en varig deformasjon av denne tekstile flate-strukturen må foregå, f.eks. i form av enkeltvevnader eller av vevnadspakker uten anvendelse av en harpiks.

For antiballistisk beskyttelsesbekledning, spesielt for kule-og splinthemmende vester, finner i beskyttelseslagene ofte aramidfibrer anvendelse, som også er kjent under betegnelsen aromatiske polyamidfibrer. Slike fibrer er eksempelvis kommersielt tilgjengelige under varenavnet "Twaron". Aramidfibrer er polyamidfibrer som i det minste delvis er oppbygget av aromatiske forbindelser. Ved dannelse av polyamidene, som eksempelvis oppstår ved polykondensasjon av et aromatisk amin med en aromatisk syre henholdsvis den klorider, kan så vel syrekomponenten som også aminkomponen-tene helt eller delvis bestå av aromatiske forbindelser. Under aramidfibrer forstås i forbindelse med oppfinnelsen fibrer hvis hovedandel er oppbygget av aromatiske, amid-dannende forbindelser.

Ved siden av aramidfibrer finner for antiballistisk beskyttelsesbekledning også polyolefinfibrer anvendelse, spesielt ved gelspinnefremgangsmåten fremstilte polyetylenfibrer. Også disse er egnede for fremstilling av den antiballistiske beskyttelsesbekledningen ifølge oppfinnelsen. Det samme

gjelder for andre antiballistisk virksomme fibrer, som eksempelvis såkalt antiballistisk nylon.

Under antiballistisk virksomme materialer forstås slike som gir inntrengningen av skudd, splinter, osv. motstand og som

bremser deres hastighet når disse treffer mot disse mate-1 rialene.

For dannelse av de antiballistisk virksomme beskyttelseslagene anvendes ofte vevnader av aramidfibrer. Disse fibrene

bearbeides fortrinnsvis som filamentgarn til vevnader, <;> anvendelsen av spinnfibergarn er imidlertid likeledes mulig.

Med filamentgarn oppnås imidlertid en høyere fasthet og en bedre antiballistisk virkning.

Under beskyttelseslag forstås 1 antiballistisk virksomme kledning de lagene som inneholder de antiballistisk virksomme materialene som omtalt ovenfor. Meget hyppig dreier det seg ved disse beskyttelseslagene i antiballistisk bekledning om vevnader av aramidfibrer.

Under antiballistisk beskyttelsesbekledning forstås dermed bekledning som muliggjør en virksom beskyttelse av legemet mot inntrengning av skudd, splinter, fragmenter av spreng-legemer osv.

Dersom det for fremstilling av vevnader anvendes filamentgarn, så kommer disse til anvendelse i titere på 400 - 3400 dtex. Filamenttiteren ligger fortrinnsvis under 1,7 dtex.

Garnene kan bearbeides på alle innen veveriteknikken vanlige maskiner til vevnader. Foretrukket er en vevnadsfremstilling i to-skaftbinding, men også andre bindinger, som eksempelvis en Panama-binding, er mulig. Trådtallene som anvendes avhenger av titeren for garnet og den ønskede vevnads-tettheten. De nedenstående angivelsene for trådtall for fremstilling av vevnader i to-skaftbinding av aramidfibrer for antiballistiske beskyttelseslag er å betrakte som eksempler:

Oppfinnelsen skal imidlertid ikke være begrenset til anvendelsen av vevnader for beskyttelseslagene. På samme måte kan også andre flåtestrukturer som folier, lagte tråder, florstoffer eller maskevarer finne anvendelse. For flåtestrukturer fremstilt av fibermaterialer finner her uttrykket tekstilflatestruktur anvendelse. Under dette forstås vevnad, maskevarer, florstoffer, lagte tråder osv. Vevnader fore-trekkes for fremstillingen av beskyttelsesbekledningen ifølge oppfinnelsen.

For anvendelsen av beskyttelsesvester innenfor militær- og politivesenet kreves en godt antiballistisk virkning også i våt tilstand. Vanligvis avtar denne virkningen noe, når eksempelvis vann leirer seg inn mellom de enkelte vevnads-lagene av aramidfibrer. For også i våt tilstand henholdsvis etter en vanninnlagring å sikre en god antiballistisk virkning er det i mange tilfeller vanlig å underkaste vevnader av aramidfibrer før viderebearbeidelsen til kule- og splinthemmende vester, en vannavvisende utrustning, ofte betegnet som hydrofobering. For denne anvendelsen finner fortrinnsvis utrustningsmidler på basis av fluorkarbon-polymerer anvendelse. Fremgangsmåten for å oppnå dette er kjent innenfor tekstilforedlingsindustrien.

Ved kulebeskyttelsesvester for anvendelse innen politiet kan denne utrustningen eventuelt falle bort, fordi vanligvis pakken av antiballistiske lag er sveiset inn mellom PVC-folier og dermed er innelukket vanntett.

I de for de antiballistiske beskyttelseslagene frembragte flåtestrukturene, spesielt i vevnader av aramidfibrer, utformes det en brystdel ved hjelp av en formfremgangsmåte. Formfremgangsmåten og de tilsvarende maskinene er kjent innenfor korsettindustrien. En for fremstillingen av beskyttelseslag for antiballistisk virksom beskyttelsesbekledning spesielt egnet formfremgangsmåte er beskrevet i den samtidig til tyske patentverket inngitte patentsøknad P 44 23 194.6. Den der omtalte fremgangsmåten forutser for flåtestrukturer av aramidfibrer temperaturer på 180-300°C ved et maskintrykk på 4-8 bar (400-800 kPa).

For forming (Molden) egner seg ifølge den nåværende teknik-kens stand spesielt flåtestrukturer av termoplastiske materialer. Aramidfibrer, som fortrinnsvis finner anvendelse for antiballistisk beskyttelsesbekledning, hører imidlertid ikke til termoplastene, idet den ikke oppviser noe definert smelte- og mykningspunkt og dekomponeres før smelting. Det var derfor overraskende at det ved hjelp av en formfremgangsmåte lykkes å frembringe en deformasjon av flåtestrukturer av disse fibrene og på denne måten tilveiebringe en mulighet til å kunne tilpasse de av slike materialer fremstilte beskyt-telsesbekledningene på spesielt gunstig måte til kroppsformene, spesielt til de kvinnelige kroppsformene. Med den i den samtidig til det tyske patentverk inngitte patentsøknaden P 44 23 194.6 omtalte fremgangsmåten lykkes det å deformere flåtestrukturer av aramidfibrer ved formfremgangsmåten på en slik måte at det oppnås en permanent ny form og på denne måten kan eksempelvis brystdelen av de antiballistiske lagene for kvinner-beskyttelsesbekledning utformes irreversibelt.

De antiballistiske beskyttelseslagene viser etter utformingen av en brystdel på de ved hjelp av en formf remgangsmåte deformerte stedene ikke noe tap av antiballistisk virkning, som de etterfølgende angitte beskytningsforsøkene viser.

Ved disse beskytningsforsøkene ble materialet som skulle undersøkes beskutt liggende i flere lag over hverandre. Antallet lag ble valgt slik at det tilsvarer de forholdene som foreligger i beskyttelsesvester. Beskytningen ble gjennomført med 9 mm Para-ammunisjon fra 10 m avstand i en beskytningvinkel på 90°. Undersøkelsen av den antiballistiske effekten foregikk for det ene ved å fastslå et eventuelt gjennomskudd, for det andre ved undersøkelse av forandringen av en bak materialet som skulle beskytes anbragt plastilin-masse. For dette formålet ble inntrykk-dybden av skuddet i plastilinmassen bestemt, hvorved det skulle fastslås et tilnærmet mål for energivirkningen av et skudd på det menneskelige legemet i tilfelle en beskytning. Som inntreng-ningsdybde i plastilinmassen tillates av politimyndighetene, avhengig av spesifikasjon, inntil 44 mm.

Beskytningsforsøkene ble foretatt på vevnader av aramidfibrer, på hvilke det på forhånd ved hjelp av den i den samtidig ved det tyske patentverk inngitte patentsøknaden P 44 23 194.6 omtalte støpe(molding)-fremgangsmåten var utformet en brystdel. Beskytningen foregikk på de utformede stedene. Ved alle gjennomførte forsøk ble det på de ved forming utformede stedene ikke fastslått noe gjennomskudd. Inntrengningsdybden i plastilin lå mellom 26 og 42 mm og dermed under den tillatte høyeste grensen.

De ved hjelp av forming (Molden) deformerte antiballistiske beskyttelseslagene finner fortrinnsvis anvendelse for kulebeskyttelsesvester for kvinner. For dette formålet legges mellom 20 og 30 av disse lagene over hverandre på en slik måte at den utformede brystdelen ligger nøyaktig over hverandre. Ofte består en slik vest av 28 beskyttelseslag. Disse festes sammen med hverandre etter innbringelse av utformingene ved en korsskyttelsessøm, hvorved hver av de to over kors forløpende sømmene oppviser ca. 10 cm lengde. Denne korsskyttelsessømmen anbringes under den utformede brystdelen. For sammensying finner en sytråd, f.eks. av aramidfibrer anvendelse. Den derved dannede antiballistiske pakken blir så for fremstilling av en kulebeskyttelsesvest sveiset inn i en på forhånd fremstilt omhylling av PVC-folie med likeledes ved forming (Molden) utformet brystdel. Deformasjonen av PVC-omhyllingen foregår slik at i en dobbeltlags, ved en kant allerede sammensveiset og ved tre kanter fremdeles åpen PVC-folie ved hjelp av forming av brystdelen utformes tilsvarende formen av de antiballistiske beskyttelseslagene. I denne omhyl1ingen, som så så vel på frem- som også på baksiden oppviser en brystdel, innføres den antiballistiske pakken og de fremdeles åpne kantene sveises vanntett sammen. Deretter innføres den i PVC-folie innsveisede pakken eksempelvis i en farget eller trykket bomulls- eller bomullspolyestervevnad, som er tilpasset utformingen av den antiballistiske pakken. For å oppnå en enkel uttaksmulighet for den antiballistiske pakken, f.eks. ved en nødvendig rensing, sys ikke pakken fullstendig inn i ytterstoffet, det tilveiebringes derimot en åpnings- eller uttaksmulighet ved hjelp av en glidelås eller borrelås.

De antiballistiske beskyttelseslagene er i kledningen inneholdt i form av den såkalte antiballistiske pakken. Denne pakken er på begge sider dekket av dekklag, som kan være av forskjellig type. Under dekklag forstås i forbindelse med foreliggende oppfinnelse lag av tekstile eller ikke-tekstile flåtestrukturer, som er anordnet under eller over pakken av beskyttelseslagene.

Dekklag er eksempelvis av PVC-folier, som finner anvendelse for innsveising av de antiballistiske beskyttelseslagene. Oppfinnelsen skal imidlertid ikke være begrenset til anvendelsen av PVC-folier, også andre for dette formålet egnede materialer kan anvendes på tilsvarende måte. Dersom det arbeides med PVC-folier, så foregår utformingen av brystdelen ved hjelp av en formfremgangsmåte ved temperaturer på 60-100°C, fortrinnsvis ved 70-90°C. Maskintrykket utgjør herved 2-5 bar (200-500 kPa), fortrinnsvis 3-4 bar (300-400 kPa).

For fremstilling av splintbeskyttelsesvester for damer, som spesielt finner anvendelse innenfor det militære området, legges eksempelvis 14 lag over hverandre på en slik måte at de utformede brystdelene ligger nøyaktig over hverandre. Lagene sys sammen med hverandre ved kantene. Den derved dannede antiballistiske pakken sys eller sveises så inn i en på forhånd fremstilt omhylling, f.eks. av med Neopren på begge side belagt polyestervevnad, med likeledes ved forming utformet brystdel. Deformasjonen av den belagte polyester-vevnaden foregår på en slik måte at i en dobbeltlags, på en kant allerede sammensydd eller sammensveiset og langs tre kanter fremdeles åpen belagt polyestervevnad, blir ved hjelp av forming brystdelen formet tilsvarende formen av de antiballistiske lagene. Som omhyllingsmateriale kan det ved siden av belagte polyestervevnader også anvendes andre belagte, tekstile flåtestrukturer. Ved anvendelse av belagte polyestervevnader foregår utformingen av brystdelen ved hjelp av en formfremgangsmåte ved temperaturer på 180-220°C, fortrinnsvis ved 190-210°C. Det innstilte maskintrykket utgjør herved 5-7 bar (500-700 kPa), fortrinnsvis 5,5-6,5 bar (550-650 kPa). I denne omhyll ingen, som så så vel på frem-som også på baksiden oppviser en brystdel, innføres den antiballistiske pakken og de fremdeles åpne kantene sys eller sveises sammen. Deretter blir den i omhyllingen av belagt polyestervevnad eller en annen belagt tekstil flåtestruktur innsveisede eller innsydde pakken eksempelvis innført i en farget eller trykket bomull- eller bomullpolyestervevnad, som er tilpasset til utformingen av den antiballistiske pakken.

Beskyttelsesbekledningen ifølge oppfinnelsen gir for kvinnelig beskyttelsespersonell en høy bærekomfort ved en i beskyttelses- og dekklagene ved hjelp av forming utformet brystdel og virker ikke begrensende på bevegelsesfriheten. Med beskyttelseskledningen ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås det følgelig et betydelig fremskritt ved fremstillingen av beskyttelsesbekledning, spesielt ved fremstillingen av beskyttelsesvester for kvinnelig sikkerhetspersonell, uten at man derved mister beskyttelsesvirkning.

Utførelseseksempler

Eksempel 1

Fra et filamentgarn av aramidfibrer med en titer på 930 dtex ble det i to-skaftbinding fremstilt en vevnad. Trådtallene utgjorde i varpretning 10,7/cm og i veftretning 10,5/cm. Den oppnådde vevnaden hadde en vekt på 202 g/m<2> og en tykkelse på 0,30 mm. Fra denne vevnaden hie det skåret ut tilsnitt for beskyttelsesvester. På disse tilsnittene hie det enkeltvis utformet en brystdel under anvendelse av den i den samtidig ved det tyske patentverk inngitte patentsøknaden P 44 23 194.6 omtalte formfremgangsmåten. Totalt 28 lag av disse tilsnittene ble lagt sammen til en pakke og sveiset inn i en PVC-omhylling, hvorpå det på forhånd likeledes ved hjelp av dyptrekking var utformet en brystdel. Den derved fremstilte antiballistiske pakken ble underkastet et beskytnings-forsøk ved de ovenfor angitte betingelsene, hvorved beskytningen foregikk på de utformede delene. Ved totalt fire treff ble det ikke i noe tilfelle fastslått et gjennomskudd på de ved forming forandrede stedene. Verdiene for inntrengningsdybden i plastilin lå mellom 26 og 37 mm. Dermed oppfylles fullt ut kravene som stilles av det tyske politi for anvendelsen som beskyttelsesbekledning.

Ytterligere beskytningsforsøk, i ethvert tilfelle på de ved forming utformede delene, foregikk på pakker med forskjellige antall antiballistiske lag. Det ble herved funnet følgende resultater:

Disse resultatene viser at selv ved reduksjon av antallet antiballistiske lag i en vest, oppfylles fullt ut de kravene som stilles til kulebeskyttelsesvester, også på de utformede delene.

Eksempel 2

Fra et filamentgarn av aramidfibrer med en titer på 1100 dtex ble det i to-skaftbinding fremstilt en vevnad. Trådtallene utgjorde i varpretning 8,7/cm og i veftretning 8,3/cm. Den oppnådde vevnaden hadde en vekt på 189 g/m<2> og en tykkelse på 0,30 mm. Av denne vevnaden ble det fremstilt tilsnitt for beskyttelsesvester. På disse tilsnittene ble det enkeltvis utformet en brystdel under anvendelse av den i det samtidig til det tyske patentverk inngitte patentsøknaden P 44 23 194.6 omtalte formfremgangsmåten. Totalt 14 lag av disse tilsnittene ble lagt sammen til en pakke og for beskytningsforsøk sydd sammen med hverandre langs kantene. Den derved fremstilte antiballistiske pakken ble utsatt for en splintbeskytning ifølge betingelsene av STANAG 2920. Beskytningen foregikk med 1,1 g splinter. Herved ble det ved beskytning av den tørre pakken på de ved forming deformerte stedene registrert en V50-verdi på 467 m/sek. Denne verdien betyr at ved den angitte hastigheten består en penetrasjons-sannsynlighet på 50$. På de ikke-deformerte stedene lå ved V50-verdien ved 466 m/sek. Også ved beskytning i våt tilstand ble det på de utformede og ikke deformerte stedene oppnådd tilnærmet like verdier. På de utformede stedene lå V50-verdien ved 437 m/sek og på de ikke-deformerte stedene ved 436 m/sek. Dette eksemplet viser, på samme måte som det foregående, at deformasjon av beskyttelseslagene ved hjelp av forming ikke utøver noen negativ innvirkning på den antiballistiske effekten av beskyttelsesbekledningen.

Claims (5)

1. Beskyttelsesbekledning, spesielt antiballistisk beskyttelsesbekledning for kvinner, bestående av dekklag og/eller et eller flere over hverandre anordnede og eventuelt med hverandre forbundede beskyttelseslag, hvorved disse beskyttelseslagene består av tekstile flåtestrukturer av antiballistisk virksomme fibrer, karakterisert ved at beskyttelseslagene og/eller dekklagene inneholder ved hjelp av en formfremgangsmåte oppnådde deformasjoner for tilpasning til kroppsformene, spesielt en ved hjelp av en formfremgangsmåte oppnådd utforming av brystdelen, og at deformering av beskyttelseslagene er utført på enkelt-lag eller pakker av flere lag uten anvendelse av en harpiks.

2. Beskyttelsesbekledning ifølge krav 1, karakterisert ved at beskyttelseslagene av tekstile flåtestrukturer består av aramidfibrer.

3. Beskyttelsesbekledning ifølge minst et av kravene 1-2, karakterisert ved at beskyttelseslagene består av vevnader av aramidfibrer.

4. Kulehemmende beskyttelsesbekledning for kvinner, spesielt kulebeskyttelsesvester, ifølge krav 1, med antiballistisk virksomme beskyttelseslag, som er sveiset inn i en omhylling av PVC-folie, hvorved denne omhyll ingen danner dekklagene, karakterisert ved at så vel beskyttelseslagene som også omhyllingen inneholder en ved hjelp av en formfremgangsmåte oppnådd utforming av en brystdel.

5 . Splinthemmende beskyttelsesbekledning for kvinner, spesielt splintbeskyttelsesvester, ifølge krav 1, med antiballistisk virksomme beskyttelseslag, som er sydd inn eller sveiset inn i en omhylling av en belagt tekstilflatestruktur, hvorved denne omhyllingen danner dekklagene, karakterisert ved at så vel beskyttelseslagene som også omhyllingen inneholder en ved hjelp av en formfremgangsmåte frembragt utforming av en brystdel.