NO309669B1 - Apparat for löpende overvåking av pulverformede produkter - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder et apparat for automatisk og løpende overvåking av egenskapene hos et produkt i pulverform, f.eks. pulver av vinylkloridharpiks, ABS- og MBS-harpiks og andre produkter i pulverform så som matvarer, i den hensikt å utøve kvalitetskontroll.

Når man f.eks. lager i stand vinylkloridharpiks som et pulver og viderefører produktet fra et fabrikasjonsanlegg utføres kvalitetskontrollen for fremstillingen ved å inspisere prøver med hensyn til forhåndsbestemte egenskaper eller parametre, registrering av resultatet av inspeksjonen i et kvalitetsregister, tilbakesending av registeret til fabrikasjonsanlegget for å benytte resultatene for eventuell endring av fremstillingsbeting-elsene for produktet, og vanligvis vedhefting av kvalitetsregisteret med det leverte produkt for å gi en garanti av produktets kvalitet vis-å-vis kunden. Produktets navn, art, benevnelse for fremstillingsanlegget, fremstillingsdatoen og nummeret på fremstillingsserien er gjerne notert på et slikt kvalitetsregister, og samme data med tillegg av eventuelt bestemmelsesstedet eller kjøperen påføres det endelige kvalitetsregister etter at eventuelle korreksjoner er utført.

For å kunne utføre slik kvalitetssikring benyttes en rekke hjelpemidler og enheter. F.eks. omfatter hjelpemidlene for kvalitetssikring av vinylkloridharpikspulver midler for å undersøke den gjennomsnittlige polymeriseringsgrad, massetettheten, innholdet av flyktige bestanddeler, partikkelstørrelsen og dennes fordeling, mengden av fremmedlegemer, mengden av resterende monomerer, mengden av mykningsmiddel som er opptatt, og eventuelt andre parametre. En inspektør velger de hjelpemidler som trengs for hvert produkts prøver blant de tilgjengelige nevnt ovenfor, for å utføre kvalitetskontroll i henhold til et register som omfatter hjelpemidlene såvel som andre ting, så som aktuell anvendelse av produktet, bestemmelse eller mottaker etc. Inspektøren sørger for samling av et tilstrekkelig stort antall prøver og utfører analyse ved hjelp av separate apparater eller tilsv, enheter som trengs for bestemmelse av de enkelte parametre. Resultatet av en slik analyse sammenliknes med de relevante kvalitetsstandarder og bedømmes. De oppnådde resultater lagres deretter etter registrering i en rapport i form av et kvalitetsregister, eller det lages en utskrift i en protokoll.

I de konvensjonelle kvalitetssikringssystemer som er nevnt ovenfor avviker imidlertid ofte produktet som skal undersøkes fra prøve til prøve, og hele prosessen tar lang tid siden en inspektør bruker tid på å velge hjelpemidlene, ta ut prøvene og fordele disse, og enkelte ganger kan det gjøres feil ved at det tas ut et lite representativt utvalg for inspeksjon. Resultatene som oppnås vil også ha en tendens til å variere i avhengighet av hvilken inspektør som står for prosessen. Når et pulverformet produkt skal inspiseres, f.eks. en harpiks så som av vinylklorid, ABS eller MBS vil gjerne produktet være mer eller mindre statisk ladet slik at de enkelte harpikspartikler tiltrekkes av eller frastøtes fra hverandre, og dette gjør bestemmelsen av massetettheten og innholdet av eventuelle fremmedlegemer meget vanskelig.

Fra den kjente teknikk skal særlig vises til patentskriftene US 5 074 158 som beskriver et apparat for automatisk oppsamling av pulverpartikler fra et fremstillingsrør, og FR 2 613 099 hvor det beskrives en metode for løpende automatisk overvåking av stasjonsposter innenfor en industriprosess.

Denne oppfinnelse er fullført i den hensikt å løse slike problemer og økonomisere et apparat for løpende (automatisk) inspeksjon av produkter i pulverform, og det er således et mål med oppfinnelsen å skaffe til veie et apparat av denne art for å frembringe reproduserbare og nøyaktige resultater.

I henhold til oppfinnelsen nås dette mål i og med at det er skaffet til veie et apparat for automatisk undersøkelse av produkter i pulverform og som, slik det fremgår av patentkrav 1 på side 17, særlig er kjennetegnet ved: flere inspeksjonsenheter for automatisk og løpende overvåking, for parallell prosessering av en mindre del som frembringes ved å dele en pulverproduktprøve tilført apparatet, flere terminalstasjoner som innbefatter en datamaskin eller mikroprosessor, en enhet for registrering av prøveinformasjon som i lesbar form er knyttet til prøven tilført apparatet og en enhet for registrering av informasjon for hver mindre del vedrørende betingelsene for inspeksjonen, frembrakt av en første av terminalstasjonene på basis av den leste prøveinformasjon, idet enheten for lesing og enheten for registrering er koblet til denne første terminalstasjon, en enhet for å lese informasjonen som vedrører inspek-sjonsbetingelsen, knyttet til hver mindre del, idet denne enhet er koblet til en annen av terminalstasjonene, på sin side koblet til hver tilhørende enhet for automatisk inspeksjon, hvorved terminalstasjonen styrer driften av de tilkoblede enheter for automatisk inspeksjon på basis av den leste informasjon vedrørende inspeksjonsfor holdene.

Oppfinnelsens apparat er også nærmere angitt i de underordnede krav 2 - 10 og tillater blant annet kollektiv og sentral prosessering av data (resultater) som fremkommer ved hver inspeksjonssyklus, tillater lagring, visning og registrering av disse data i henhold til vanlig praksis og tillater sammenlikning av resultatene med bestemte kvalitetsstandarder for å kunne bedømme kvaliteten av de inspiserte pulverprodukter. Med andre ord behøver en inspektør ikke lenger velge prøver eller enheter som skal inspiseres, men må dele opp prøvene i mindre deler. Videre kan resultatene automatisk sammenliknes med kvalitetsstandardene, og derfor kan bedømmelsen av produktets kvalitet utføres raskt og presist.

Når oppfinnelsens apparat har en enhet for å bestemme massetetthet og som samtidig har en innretning for antistatisk behandling av pulveret eller massen blir det mulig å bedømme tilsetningsegenskapene for et pulverprodukt av harpikstypen, så som vinylkloridharpiks, ABS- eller MBS-harpiks, idet disse materialer har tendens til å få egenladning ut fra resultatene av massetetthetsbestemmelsen av pulvermassen i elektrostatisk ladet og antistatisk tilstand, hvilket tillater forståelsen av de feil som møtes ved volummålinger av f.eks. et pulverprodukt under fremstilling.

Fig. IA viser et blokkskjema over en utførelse av oppfinnelsens apparat for automatisk inspeksjon av pulverformede produkter, fig. IB viser et blokkskjema over samme, fortsatt fra fig. IA, fig. 2 viser et kombinert diagram som forklarer rekkefølgen av de enkelte trinn ved bruken av oppfinnelsens apparat for automatisk inspeksjon, fig. 3 viser et blokkskjema over apparatets hovedstyreenhet, fig. 4 viser et oppriss av en enhet for bestemmelse av fordelingen av partikkelstørrelser, fig. 5 viser en enhet for å bestemme fremmedelementer, kvalitativt og kvantitativt, fig. 6 viser et flytdiagram over fremdriften for bestemmelse av fremmedlegemer og mengden av slike, fig. 7 viser et oppriss av en enhet for bestemmelse av massetetthet og kombinert med en eliminator for eliminering av statisk elektrisitet, fig. 8 viser et flytdiagram for arbeidsgangen i enheten for å bestemme massetetthet, fig. 9 viser et oppriss av en enhet for bestemmelse av massetetthet, men uten eliminator, fig. 10 viser i perspektiv en enhet for presis frembringelse av en pulverprøve, fig. 11 viser i perspektiv en enhet for å bestemme graden av polymerisering, fig. 12 viser et flytdiagram over gangen med bestemmelse av polymeriseringsgrad, fig. 13A-A og 13B viser henholdsvis oppriss og grunnriss av en enhet for å bestemme mengden av flyktige komponenter, fig. 14 viser i perspektiv en enhet for å bestemme mengden av absorbert mykningsmiddel, fig. 15 viser i perspektiv en enhet for å bestemme mengden av gjenværende monomermateriale, og fig. 16 viser et flytdiagram over fremdriften for bedømmelse av produktkvalitet, utført i hovedstyreenheten i apparatet ifølge oppfinnelsen.

Som særlig vist på fig. IA og IB av utførelser av oppfinnelsen omfatter apparatet flere inspeksjonsenheter 31 - 38, 40 for prosessering i parallell av mindre deler av en tilført pulverprøve, og gangen i enhetene styres og overvåkes av sin respektive terminalstasjon. En terminalstasjon 10 med sin tilhørende datamaskin er koblet til en innretning 4 for å lese prøveinformasjon, idet informasjonen kan være i form av en etikett e.l. påmontert prøven, og en innretning 5 for registrering av informasjon som gjelder inspeksjonsbetingeisene for hver av prøvens deler, idet disse betingelser er fastlagt av terminalstasjonen 10 på basis av prøveinformasjonen som blir lest av innretningen 4. Hver av terminalstasjonene 11 - 14, 20 er koblet til sin tilhørende innretning 41 - 45 for å lese informasjonen som gjelder inspeksjonsbetingelsene og som er avsatt på hver prøvedel. Terminalstasjonene 11/51,12/52,13/53,14/54 og 20/60 styrer hver tilhørende innretning 31, 32, 33, 34 eller 40 på basis av informasjonen som gjelder inspeksjonsforholdene og som leses av den tilhørende innretning 41 - 44, 50.

Som vist på fig. 2 er prøveinformasjon i en bestemt form eller et bestemt format gjort registrerbar og er festet til prøven 6 av pulverformet produkt, og tilsvarende informasjon 8a - 8e som gjelder inspeksjonsforholdene er avsatt på hver av prøvedelene 9a - 9e av prøven 6. Særlig kan informasjonen være i form av strekkoder, og i dette tilfelle er innretningen 4 for å lese informasjonen en strekkodeleser, innretningen 5 for å registrere informasjonen i form av strekkodene 8a - 8e på et medium (innskriving av informasjonen) en strekkodeskriver. Tilsvarende er innretningene 41 - 44, 50 for å lese informasjonen

vedrørende inspeksjonsforholdene også strekkodeskrivere.

Det foretrekkes at terminalstasjonene 10 - 18, 20 er koblet til en vertsdatamaskin 1 slik at resultatene som oppnås ved inspeksjonen av hver automatisk inspeksjonsinnretning 31 - 38,40, er kalt målere, overføres til vertsdatamaskinen 1 sammen med prøveinforma-sjonen og informasjonen vedrørende inspeksjonsforholdene, slik det fremgår av fig. IA og IB. Vertsdatamaskinen 1 har fortrinnsvis en funksjon for å sammenligne de overførte inspeksjonsresultater med gjeldende inspeksjonsstandarder som er etablert på basis av prøveinformasjonen og informasjonen vedrørende inspeksjonsforholdene for således å kunne bedømme kvaliteten av det inspiserte pulverformede produkt.

De målere som kan være koblet til et apparat for automatisk inspeksjon av pulverformede produkter, i henhold til oppfinnelsen kan f.eks. være en innretning for å bestemme mengden av gjenværende monomerbestanddeler, her kalt en monomermåler, en innretning for å bestemme graden av polymerisering, her kalt en polymeriseringsenhet, en innretning for å bestemme mengden av flyktige bestanddeler, her kalt en flyktighetsmåler, en innretning for å bestemme mengden av absorberte mykgjøringsmidler, her kalt en mykgjøringsmåler, en innretning for å registrere fremmedlegemer og bestemme mengden av slike, her kalt en fremmedlegememåler, en innretning for å bestemme den såkalte "bulktetthet", nemlig massetettheten, her kalt en andre tetthetsmåler, og endelig en innretning for å bestemme den tilsvarende massetetthet, men hvor innretningen i tillegg er utrustet med en anordning for å redusere statisk elektrisitet, her kalt en første tetthetsmåler.

I tillegg kan f.eks. prøver som skal inspiseres av oppfinnelsens apparat omfatte vinylkloridharpiks i pulverform.

Utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå forklares nærmere med henvisning til de tilhørende tegninger, men oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til disse utførelsesformer. Fig. IA og IB viser blokkskjematisk og i sammenheng en utførelse av et slikt apparat ifølge oppfinnelsen, beregnet for inspeksjon eller undersøkelse av kvaliteten av vinylkloridharpiks i pulverform som det aktuelle masseprodukt. De parametre som skal undersøkes kan f.eks. omfatte partikkelstørrelsen og dennes fordeling i pulverproduket, innholdet av fremmedlegemer, massetettheten under antistatisk behandling, massetettheten uten antistatisk behandling, den gjennomsnittlige polymeriseringsgrad, innholdet av flyktige komponenter i den pulverformede masse, mengden av mykgjøringsmidler som er absorbert, og mengden av gjenværende monomerer i massen.

Generelt omfatter apparatet ifølge oppfinnelsen en vertsdatamaskin 1 og en rekke terminalstasjoner 10-18,20 som hver inneholder en enhet eller kretser for databehandling (en datamaskin eller en mikroprosessor). Hver av terminalstasjonene er koblet til vertsdatamaskinen 1 via et lokalnett (LAN) 2, og terminalstasjonenes datakraft brukes til interne styre- og kontrollrutiner i apparatet, mens vertsdatamaskinen 1 generelt holder kommando over lokalnettet 2 og tillater datasamband til og fra hver terminalstasjon og disse stasjoner seg imellom. I tillegg holder datamaskinen orden på antallet pulverprøver som skal undersøkes og regulerer de data som hver av målerne gir, hvilket fremgår av beskrivelsen nedenfor, via lokalnettet. Endelig brukes datamaskinen til å bedømme kvaliteten av det pulverformede produkt ved å sammenligne prøveresultatene med bestemte kvalitetsstandarder og kollektivt rapportere de aktuelle data og resultatet av bedømmelsene.

Vertsdatamaskinen 1 omfatter som vist i blokkskjemaet på fig. 3 en sentral prosessorenhet (CPU) 21 som står i forbindelse med lokalnettet 2, og lågere 22 og 23. I lageret 22 lagres prøveinformasjonen, kvalitetsstandardene og et program for å bedømme produktets kvalitet. Prøveinformasjonen og kvalitetsstandardene er tidligere programmert inn i datamaskinen via en inngangskrets 24 som er koblet til prosessorenheten 21. Lageret 23 brukes til å lagre data vedrørende inspeksjonsbetingelsene, de resultater som oppnås under inspeksjonen eller undersøkelsen, og resultatet av kvalitetsbedømmelsen. Prosessorenheten står i forbindelse med en skriver 25 for å gi utskrift av forskjellige typer data, resultatet av kvalitetsbedømmelsen og for å frembringe en rapport, videre står enheten i forbindelse med en visningsenhet 26 for å vise de samme data, resultater og rapporten på en skjerm.

Som vist på fig. la og IB er en strekkodeleser 4 og en strekkodeskriver 5 koblet til terminalstasjonen 10 for henholdsvis å lese strekkoder 7, 8 og skrive slike koder på strekkodeetiketter.

En partikkelstørrelsesmåler 31, en sekvensenhet 51, en robot 61 og en strekkodeleser 41 er koblet til terminalstasjonen 11. En transportør 1 som strekker seg fra en konstant-volumgiver 100 er anordnet nær strekkodeleseren.

En fremmedlegememåler for å bestemme tilstedeværelsen og mengden av eventuelle fremmedlegemer, en sekvensenhet 52, en robot 62 og en strekkodeleser 42 er på tilsvarende måte koblet til terminalstasjonen 12, og en tilsvarende transportør 82 strekker seg fra giveren 100 og er anordnet nær denne strekkodeleser 42.

En første tetthetsmåler som også inneholder en antistatisk virkende anordning er koblet sammen med en sekvensenhet 53, en robot 63 og en strekkodeleser 43 til terminalstasjonen 13. En transportør 83 som strekker seg fra konstantvolumgiveren 100 er på tilsvarende måte som angitt ovenfor anordnet nær strekkodeleseren 43.

En andre tetthetsmåler 34, en sekvensenhet 54, en robot 64 og en strekkodeleser 44 er koblet til terminalstasjonen 14, og en transportør 84 som strekker seg fra giveren 100 er anordnet nær strekkodeleseren.

En presisjonsgiver for nøyaktig utmåling av pulverprøver, en sekvensenhet 60, en robot 70 og en strekkodeleser 50 er koblet til terminalstasjonen 20. En transportør 80 som strekker seg fra giveren 100 er anordnet nær denne strekkodeleser 50. Ytterligere transportører 85, 86, 87 og 88 er anordnet nær roboten 70. En polymeriseringsenhet 35 for å bestemme polymeriseringsgraden, en sekvensenhet 55 og en robot 65 er koblet til terminalstasjonen 15. Transportøren 85 som strekker seg fra roboten 70 ved giveren 40

er anordnet i et område hvor roboten kan bevege seg.

En flyktighetsmåler for å bestemme innholdet av flyktige materialer, en sekvensenhet 56 og en robot 66 er koblet til terminalstasjonen 16. Transportøren 86 som strekker seg fra roboten 70 tilhørende giveren 40 er anordnet i et område hvor roboten kan bevege seg.

En mykgjøringsmåler for å bestemme mengden av mykgjøringsmiddel som blir eller er absorbert, en sekvensenhet 57 og en robot 67 er koblet til terminalstasjonen 17. Transportøren 87 som strekker seg fra roboten 70 tilhørende giveren 40 er anordnet i et område hvor roboten kan bevege seg.

En monomermåler for å bestemme innholdet av monomerer som gjenstår i pulverproduktet, en sekvensenhet 58 og en robot 68 er koblet til terminalstasjonen 18. Transportøren som strekker seg fra roboten 70 tilhørende giveren 40 er anordnet i et område hvor roboten 60 kan bevege seg.

Rekkefølgen for hvordan de målere og elementer som er angitt ovenfor arbeider vil fremgå av fig. 2.

En mindre mengde pulverformet vinylkloridharpiks samles først opp av det som fremstilles i en fabrikk som en prøve som skal undergå kvalitetskontroll, dvs. inspeksjon og prøving. Som vist på fig. 2 føres pulverprøven til en prøveflaske 6 og bringes til det sted hvor et apparat for automatisk inspeksjon av pulverproduktet er anordnet. På prøveflasken 6 er festet en strekkodeetikett hvor produktdata er markert som en strekkode 7 i fabrikken, og disse påførte data innbefatter f.eks. navnet på produktet, produktarten, produksjonslinjen, fremstillingsdatoen og produktets serieangivelse.

Når prøven transporteres til apparatet leser strekkodeleseren 4 de innskrevne produktdata i form av strekkoden 7, og terminalstasjonen 10 etablerer de inspeksjonsbetingelser som gjelder, innbefattet inspeksjonsnummeret, viktige parametre som skal inspiseres og selve inspeksjonsforholdene, på basis av produktinformasjonen som leses av leseren. F.eks. vil ofte inspeksjons- eller undersøkelsesdata eller -spesifikasjoner og kvalitetsstandarder ofte avvike fra prøve til prøve i avhengighet av hva slags prøver det dreier seg om, selv om navn eller betegnelse på de enkelte pulverprøver er de samme. I dette henseende vil sletting eller korreksjon av bestemte undersøkelsesparametre og forhold, vilkårlig tilføyelse av andre parametre for undersøkelse og etablering av bestemte inspeksjonsbetingelser kunne tilføyes via et tastatur. Inspeksjonsforholdene innføres sammen med produktinformasjonen til datamaskinen 1 via terminalstasjonen 10 og lokalnettet 2. De aktuelle produktdata sammenholdes med undersøkelsesbetingelsene i datamaskinen og lagres i lageret 23.

Terminalstasjonens datamaskin eller prosessor omvandler inspeksjonsbetingelsenes data til en strekkode 8 som påføres en annen kodeetikett ved hjelp av strekkodeskriveren 5. Deretter festes etiketten med strekkoden 8 på prøveflasken 6 sammen med etiketten med strekkoden 7 for prøvens produktdata. Videre skriver skriveren 5 ut etiketter med ytterligere strekkoder 8a -8e som gjelder samme inspeksjonsbetingelser som de i strekkoden 8. Samtlige strekkoder 8,8a - 8e innbefatter inspeksjonsnummeret og bestemte inspeksjonsparametre som velges ut fra bestemmelsen av partikkelstørrelse og -fordeling, registrering av fremmedlegemer og bestemmelse av mengden av slike, bestemmelse av massetetthet, bestemmelse av samme etter antistatisk behandling slik at elektriske ladninger reduseres, bestemmelse av polymeriseringsgrad, bestemmelse av mengden av flyktige komponenter, bestemmelse av mengden av absorbert mykningsmiddel og bestemmelse av innholdet av gjenværende monomerer.

En utførelsesform hvor samtlige bestemmelser av inspeksjonsparametrene utføres i rekkefølge skal nå gjennomgås.: Prøven i en prøveflaske 6 deles i en slik forsøksserie opp i enkelte prøvedeler i prøveflasker 19a - 19e med samme volum ved hjelp av den allerede omtalte konstant-volumgiver 100 for å dele prøven opp i prøvedeler som er like store.I giveren 100 innpasses prøveflaskene 19a - 19e i et bord 90 og samles med prøven i prøveflasken 6, hvoretter overflaten av prøvene avrettes med en linjal 3 for å frembringe et konstant volum i hver prøve. Disse prøvedeler som altså får samme volum helles deretter over i sin respektive prøveflaske 9a - 9e for underdeling av den opprinnelige prøve. Strekkodeetiket-tene med strekkodene 8a - 8e som gjelder inspeksjonsbetingelsene påtrykkes og klebes på prøveflaskene 9a - 9e.

En prøvedel i flasken 9a brukes for bestemmelse av partikkelstørrelse/fordeling. En prøvedel i prøveflasken 9b brukes for bestemmelse av eventuelle fremmedlegemer og mengden av slike. En prøvedel i prøveflasken 9c brukes for bestemmelse av massetetthet med redusert elektrostatisk ladning, en prøvedel i prøveflasken 9d brukes for bestemmelse av massetetthet uten antistatisk behandling, en prøvedel i prøveflasken 9e brukes for ytterligere presis fordeling. Bestemmelsen av polymeriseringsgraden, innholdet av flyktige komponenter, mengden av mykgjøringsmiddel og innholdet av gjenværende monomerer krever anvendelse av nøyaktig tilmålte prøvedeler og derfor vil de prøver som fordeles nøyaktig ut fra prøven i prøveflasken 9e brukes ved disse målinger. Prøveflasken 9a som inneholder den fordelte prøve med konstant volum og på hvilken strekkoden 8a er påført på sin etikett bringes til transportøren 81 og overføres til partikkel-størrelsesmåleren 31, tilsvarende føres prøveflasken 9b med etiketten med strekkoden 8b til transportøren 82 for overføring til fremmedlegememåleren 32, prøveflasken 9c med etiketten med strekkoden 80c føres til transportøren 83 og videre til den første tetthetsmåler 33, prøveflasken 9d med etiketten med strekkoden 8d føres til transportøren 84 og så til den andre tetthetsmåler, og prøveflasken 9e med etiketten med strekkoden 8e føres via transportøren 80 til presisjonsgiveren 40.

De prøvedeler som på denne måte settes i stand utføres det målinger på eller de føres videre til presis fordeling i henhold til blokkskjemaet vist på fig. IA og IB.

Bestemmelse av partikkelstørrelsesfordeling foregår slik:

Som vist i skissen på fig. 4 er det til partikkelstørrelsesmåleren 31 koblet en prøvesirkulator 101 for å lage i stand en suspensjon av pulverprøven og få denne til å sirkulere, og en partikkelmåleren 102 for å bestemme både størrelse og fordeling av massens partikler, idet forbindelsen mellom sirkulatoren og partikkelmåleren er i form av rør. Måleren 102 kan f.eks. være et instrument med betegnelse microtruck MK-II fra Nikkiso, Japan. Prøvesirkulatoren 101 kan f.eks. være en automatisk sirkulator med betegnelse LVR-AS for større volumer, også tilgjengelig fra Nikkiso, Japan. En robot 61 som holder og transporterer prøveflasken 9a og kan dreie denne rundt er anordnet i den øvre ende av partikkelstørrelsesmåleren 31. Videre er det anordnet en tilfører 103 for å tilføre masse (surfactant) til prøven i flasken 9a, og en ultralyd-homogeniseringsenhet (ikke vist). Sirkulatoren 101 har et rør for tilførsel av renset vann og et utløp for å bli kvitt suspensjonen etter bestemmelsen.

Terminalstasjonen 11 styrer bestemmelsen av partikkelstørrelsesfordelingen. Prøvedelen i prøveflasken 9a på transportøren 81 skyves av en luftsylinder 105 inn til et dreiebord 104. De aktuelle data for inspeksjonsbetingelsene, avsatt på etiketten med strekkoden 8a på prøveflasken 9a leses av strekkodeleseren 41 og videreføres til terminalstasjonen 11 slik at denne kan styre apparatet for å bestemme partikkelstørrelse og fordeling under dreining av dreiebordet 104. Tilføreren 103 tilfører et dispergeringsmiddel til prøveflasken 9a via roboten 61 som styres av sekvensenheten 51, og vann tilføyes slik at prøven blir dispergert av homogeniseringsenheten (ikke vist) ved ultralyd. Etter fullførelse av dispergeringen helles den dispergerte prøve i prøveflasken 9a inn i sirkulatoren 101 ved hjelp av roboten 61, og der tilføyes en konstant mengde vann til prøven slik at det dannes en suspensjon som bearbeides og dispergeres jevnt ved sirkulering. Sirkulatoren 101 sirkulerer den resulterende suspensjon via partikkelmåleren 102 for bestemmelse av partikkelstørrelse og fordeling. Dette utføres i prinsippet ved bestråling med en laserstråle, hvorved intensiteten av spredt reflektert lys undersøkes sammen med spredevinkelen fra hver enkelt partikkel i massen. Partikkelstørrelsen kan deretter beregnes ut fra intensitet og vinkel, idet mindre partikler gir lavere intensitet og større spredevinkel. Partikkelstørrelsesfordelingen av det pulverformede produkt beregnes på basis av den partikkelstørrelse som således fremkommer. Partikkelstørrelsesfordelingen som derved beregnes videreføres til terminalstasjonen 11 som et resultat av inspeksjon og videre via lokalnettet 2 til vertsdatamaskinen 1 sammen med de aktuelle data for hvilke betingelser undersøkelsen eller inspeksjonen ble utført ved, idet disse data tidligere var tilført terminalstasjonen.

Deteksjon av fremmedlegemer og bestemmelse av mengden av slike.

Som vist i opprisset på fig. 5 av en fremmedlegememåler 32 består denne av en rekke komponenter: Et videokamera 117 kan avbilde en pulverformet prøve som slippes ned fra en antistatisk anordning og videreføres via en oppsamler 115 til en transportør 116 hvor prøven spres ut og fordeles jevnt slik at den får homogen tykkelse. Bildesignalet fra videokameraet 117 omvandles til digital form i en bildeprosessor som er kombinert med en analysekrets. Man kan f.eks. bruke et industrielt videokamerasystem av typen FF 4000 fra Sangyo, Japan. Den antistatiske anordning omfatter en dreibar trakt 111 som er koblet til en motor 114 hvor en omrører 112 av skruetypen koblet til en motor 121 er ført inn og et rør 113 står i forbindelse med en kilde for antistatisk oppløsning. Trakten 111 har en elektromagnetisk lukker 110. Anordningen har videre en robot 62 for å holde og transportere prøveflasken 9b, og rotoren kan dessuten dreie seg.

Som vist på fig. IA er fremmedlegememåleren 32 koblet til en sekvensenhet 52 som på sin side er koblet til terminalstasjonen 12. Videre er strekkodeleseren 42 koblet til samme terminalstasjon og videre til vertsdatamaskinen 1 via lokalnettet.

Måleren virker under kommando fra et program i terminalstasjonen 12, og hvert enkelt trinn styres av et program fra sekvensenheten 52. Rekkefølgen av trinnene skal gjennomgås nedenfor, og det vises i den anledning til fig. 6: Prøvedelen i flasken 9b på transportøren 82 skyves innover av en luftsylinder 107 til et dreiebord 106, og de aktuelle data for undersøkelsen (betingelser, gitte parametre) innlest i strekkoden 8b på flasken leses av strekkodeleseren 42. I trinn 150 føres disse leste data til terminalstasjonen 12 som gir kommando til måleren for å bestemme partikkelstørrelsesfordeling for å utføre deteksjon av fremmedlegemer i prøven og bestemme mengden av slike under dreining av dreiebordet 106. Deretter overføres styringen fra terminalstasjonen 12 til sekvensenheten 52.

Pulverprøven i prøveflasken 9b helles i trakten 111 av roboten 62 som på sin side styres av sekvensenheten 52 slik det er vist i trinn 151. I henhold til instruksjonen fra sekvensenheten tilføres eventuelt en antistatisk oppløsning (en oppløsning av en kationisk surfactant) inn i trakten 111 via røret 113 og deretter dreies trakten rundt av motoren 114 samtidig med at omrøreren 112 dreies av motoren 121. Pulverprøven i trakten 111 gjennomgår på denne måte antistatisk behandling slik som vist i trinn 152. Videre føres den tomme prøveflaske 9b av roboten 62 mot et utløp 120 i form av en fallsjakt. Trinn 153 viser at det antistatisk behandlede pulver i kanalen 111 føres ned til oppsamleren 115 ved åpning av den elektromagnetiske lukker 110 og blir deretter spredt jevnt utover transportøren 116 ved hjelp av en fører 118 slik at pulveret blir liggende i et jevntykt lag. Videokameraet 117 avbilder det utspredte pulver under belysning med lys fra en xenonlampe 119 som vist i trinn 154.

Bildesignalet av pulverprøven gjennomgår bildeanalyse og digitalisering for å komme frem til mengden av fremmedlegemer. Trinn 155 indikerer at resultatet av inspeksjonen fremkommer, dette skjer ved at de digitale måledata føres til terminalstasjonen 12 som inspeksjonsresultatet og videreføres via lokalnettet 2 til vertsdatamaskinen 1 sammen med data for inspeksjonsforholdene, tidligere tilført. Denne dataoverføring er indikert i trinn 156.

Bestemmelse av massetetthet etter antistatisk behandling.

Som vist i opprisset på fig. 7 har den første tetthetsmåler 33 for å bestemme massetettheten etter antistatisk behandling en prøvetransportrobot 63 som holder og transporterer en prøveflaske 9c med en prøvedel og heller ut prøven ved å snu flasken opp ned. Måleren 33 omfatter videre en dreibar trakt 201 koblet til en motor 204, for opptak av prøven, og en skrueomrører 202 koblet til en motor 212. Videre omfattes et rør 203 for tilførsel av en antistatisk oppløsning til trakten. En ytterligere trakt 205 med en demper er anordnet under den først nevnte trakt 201, og nedenfor den ytterligere trakt er det anordnet en konstantvolumopptaker 206 for opptak av den pulverformede prøve som slippes ned gjennom trakten 205. En linjalformet avstrykningsspak 208 er innrettet for å kunne stryke over den øvre flate av opptakeren, på siden av og under den ytterligere trakt 205. Denne trakt med demper og selve opptakeren 206 er utført i henhold til det nasjonalt gjeldende regelverk, så som i Japan: JIS-K-6721. Opptakeren 206 holdes og transporteres av en robot 207, og en elektronisk kraftutj evner 209 eller veieinnretning (eng.: force balance) og en renser 210 er anordnet for hhv. å jevne ut massen og suge opp veid prøvemasse, disse elementer er anordnet inne i bevegelsesområdet for roboten 207. Renseren 210 er koblet til en sugeinnretning.

Terminalstasjonen 13 styrer og overvåker bestemmelsen av massetetthet når prøven er antistatisk behandlet, og det hele skjer ifølge det flytskjema som er vist på fig. 8. Oppdelingen av hovedprøven i mindre deler til en prøveflaske 9c finner først sted, og deretter føres prøveflasken av transportøren 83 frem ved hjelp av en luftsylinder (ikke vist) til et dreiebord 108. Aktuelle data for undersøkelsesforholdene (inspeksjonsbetingelsene) gjenfinnes i strekkoden 8c på etiketten på flasken 9c, og strekkoden leses av kodeleseren 43. Dette er indikert i trinn 160 i diagrammet. Disse data føres til terminalstasjonen 13 som utfører styring av partikkelstørrelsesmåleren for å utføre deteksjon av fremmedlegemer i prøven og bestemmelse av mengden av slike ingredienser, idet dette skjer under dreining av dreiebordet 108. Deretter overføres styringen fra terminalstasjonen til sekvensenheten 53.

Det neste trinn 161 indikerer at pulverprøven tilføres trakten 201 ved hjelp av roboten 63 som styres av sekvensenheten 53. Trinn 162 indikerer at antistatisk behandling av prøven utføres under styring av sekvensenheten, ved at en antistatisk oppløsning (en oppløsning av en kationisk surfactant) tilføres trakten 201 via røret 203, deretter dreies trakten av motoren 204 samtidig med at omrøreren 202 dreies av motoren 12. På denne måte elimineres elektrostatisk oppladning av pulverpartiklene i trakten 201. Deretter føres den tomme prøveflaske 9c av roboten 63 ut til avhending. Som vist i trinn 163 overføres det antistatisk behandlede pulver i trakten 201 til den ytterligere trakt 205 som har demperen, ved åpning av et bunndeksel i den først nevnte trakt 201. Den ytterligere trakt 205 kan betraktes som en oppsamler, hvilket er indikert i diagrammet. I trinn 164 indikeres at prøven overføres til den etterfølgende konstantvolumopptaker 206 ved at demperen i den ytterligere trakt eller oppsamleren 205 åpnes slik at den pulverformede prøvedel faller ned i opptakeren. Oppsamlingen skjer slik at pulverproduktet danner en topp som senere avrettes av den linjalformede avstrykningsspak 208 for å fjerne den overskytende del av prøven og følgelig tilveiebringe ett og samme volum under hver prøvesyklus, slik navnet på opptakeren indikerer. I trinn 166 utføres en veining ved at roboten 207 behandler og transporterer opptakeren 206 med prøvedelen med bestemt volum til en elektronisk kraftutjevner 206 som besørger veiningen. I det etterfølgende trinn 167 overføres opptakeren 206 ved hjelp av roboten 207 til den etterfølgende renser 210 ved at opptakeren snus opp ned og resterende pulver suges ut av renseren. Trinn 168 indikerer en ny veining ved at den tomme opptaker 206 føres tilbake til kraftutjevneren 209 og veies for annen gang.

I trinn 169 bestemmes forskjellen mellom de to vektindikasjoner, for overføring til terminalstasjonen 13, hvoretter massetettheten beregnes ut fra massens vekt og det bestemte volum av innholdet i opptakeren. Trinn 170 indikerer overføring av data vedrørende inspeksjonen, ved at massetetthetsresultatet for pulverprøven etter antistatisk behandling videreføres til terminalstasjonen og via lokalnettet 2 til vertsdatamaskinen 1 som også mottar de tidligere inngitte data for inspeksjonsforholdene.

Bestemmelse av massetetthet av prøver som ikke er antistatisk behandlet.

Den andre tetthetsmåler 34 vist på fig. 9 har altså ikke antistatisk behandling av pulvermassen, men inneholder forøvrig en rekke elementer som er felles med den første tetthetsmålers 33 elementer (vist på fig. 7). Forskjellen er hovedsakelig at den andre tetthetsmåler ikke har trakten 201, motoren 204, skrueomrøreren 202 eller røret 203 for tilførsel av antistatisk oppløsning. Siden tetthetsmålerne er såvidt like utelates her en ny beskrivelse av den andre tetthetsmåler.

Terminalstasjonen 14 styrer og overvåker bestemmelsen av massetetthet av en prøve som skal undersøkes også når denne prøve ikke er antistatisk behandlet. Overføringen av en mindre del av hovedprøven til en mindre prøveflaske 9d utføres som tidligere, og flasken beveges av transportøren 84 ved hjelp av roboten 64 som på sin side styres og overvåkes av en sekvensenhet 54. På samme måte som tidligere leses strekkoden 8d på prøven av strekkodeleseren 44, og de leste data overføres til terminalstasjonen 14 som gir kommando til den andre tetthetsmåler om bestemmelse av måling av tetthet.

Virkemåten for den andre tetthetsmåler er således nesten identisk med virkemåten for den første måler 33, den eneste forskjell er at prøven i prøveflasken 9d føres direkte til den ytterligere trakt 205 i form av en oppsamler og utrustet med en demper, ved hjelp av roboten 64. De øvrige mekanismer er tilsvarende det som allerede er gjennomgått, terminalstasjonen 14 mottar tilsvarende måledata, og resultatet overføres via lokalnettet 2 til datamaskinen 1 som tidligere, sammen med de allerede innleste data for inspeksjons - betingelsene.

Presis fordeling eller dispergering av en prøve.

Den mindre prøvemengde som er ført inn i prøveflasken 9e og ført fremover av transportøren 80 tilføres under denne del av undersøkelsen den allerede pres isj onsgi ver 40 for presis fordeling av en prøve, og de således nøyaktig tilmålte mindre deler av prøven brukes for senere bestemmelse av polymeriseringsgraden, mengden av eventuelle flyktige komponenter, mengden av absorberte mykgjøringsmidler og mengden av gjenværende monomerprodukter.

Som vist på fig. 10 omfatter presisjonsgiveren en elektronisk fordelingsmåler 301 og en oppsamler 303 i form av en trakt som er koblet til en styrevibrator 302. En utløpsgren som er koblet til den nedre åpning av oppsamleren 303 er anordnet på skrå slik at pulvermassen i hvile ikke av seg selv renner ut, men bare føres til siden og nedover som følge av vibrasjonene som settes i gang av vibratoren 302. En sugekanal 306 er anordnet på oversiden av oppsamleren 303 og kan føres opp eller ned for å rense både oppsamleren og utløpsgrenen. I tillegg er det anordnet en elektronisk kraftutjevner 307 i nærheten.

Terminalstasjonen 20 regulerer den nøyaktige utmåling av pulverprøvene. Den prøvemengde som er samlet opp i prøveflasken 9e på transportøren 80 skyves av en luftsylinder 308 til et dreiebord 109. Strekkoden 8e angir inspeksjonsforholdene som tidligere, og den leses av strekkodeleseren 50 og presenteres for terminalstasjonen 20 som på grunnlag av de data som leses ut styrer de målinger som eventuelt skal utføres, nemlig polymeriseringsgraden, innholdet av flyktige komponenter, mykgjøringsmidler eller innhold av gjenværende monomerer, under dreining av dreiebordet 109.1 avhengighet av retningen føres en nøyaktig utmålt prøvemengde ut ved hjelp av den elektroniske fordelingsmåler 301. Den nøyaktig tilmålte prøve veies videre av en elektronisk kraftutjevner 307 (i form av en vekt), i avhengighet av hvilken parameter som skal måles, og resultatet tilføres terminalstasjonen 20.

Når denne terminalstasjon f.eks. aktiverer bestemmelse av polymeriseringsgrad videreføres kommandoen til terminalstasjonen 15 som utfører den videre kommando. Prøvebeholderen 305 som i presisjonsgiveren 40 brukes for å bestemme polymeriseringsgraden tas ut fra et bord (ikke vist) av roboten 70 som på sin side styres og overvåkes av sekvensenheten 60. Prøvebeholderen plasseres på undersiden av utløpet av fordelingsmåleren 301, vibratoren 302 aktiveres slik at pulverprøven skakes ned fra oppsamleren 303, og deretter stanses vibratoren når en bestemt mengde prøve for å kunne bestemme polymeriseringsgraden er oppveid og ført ut av måleren 301. En nærmere bestemt prøvemengde inneholdes derved i prøvebeholderen 305 som føres til transportøren 85 av roboten 70 (fig. IB og 11).

Nå skal det forklares hvordan bestemmelsen av mengden av mykgjøringsmidler som er absorbert i prøven kan bestemmes etter nøyaktig utveining. I dette tilfelle veies (tareres) prøvebeholderen og innholdet av utjevneren 307, og den resulterende nettovekt av prøven overføres til terminalstasjonen 17 for bestemmelse ved hjelp av terminalstasjonen 20.

Når denne terminalstasjon styrer og overvåker apparaturen for bestemmelse av flyktige bestanddeler, nemlig flyktighetsmåleren 36 eller mengden av absorberte mykningsmidler, eventuelt mengden av gjenværende monomerer føres også nøyaktig utmålte prøvemengder i passende prøvebeholdere på tilsvarende måte som beskrevet ovenfor. Prøvebeholderne settes henholdsvis på en transportør 86 (fig. IB og 13), en transportør 87 (fig. IB og 14) eller en transportør 88 (fig. IB og 15) ved hjelp av roboten 70.

Bestemmelse av polymeriseringsgrad.

Polymeriseringsenheten 35 har en hoveddel 35A (fig. 11) som f.eks. kan være en automatisk polymeriseringsmåler av typen VMR-052 PC, F01 fra Rigo, Japan, og denne måler er i samsvar med regelverket JIS K-6721, hvorved de ytterligere detaljer ikke skal belyses her. Det er imidlertid nødvendig å lage i stand en oppløsning med en bestemt konsentrasjon for å kunne bruke denne måler ved automatisk polymeriseringsgradsmåling.

Derfor inneholder polymeriseringsenheten 35 også en oppløsningsenhet 35B hvis enkelte komponenter er vist i perspektiv på fig. 11. Komponentene omfatter som tidligere en elektronisk fordelingsmåler 401 for nøyaktig bestemmelse av mengden av prøve som føres ut fra prøvebeholderen 305 til trakten 403 og ut fra denne som følge av vibrasjonene fra vibratoren 402. En beholder 405 for oppløsning erstatter den konvensjonelle prøve-beholder i dette tilfelle, for å motta pulver som er ført ut fra oppsamleren 403. Som tidligere er det anordnet en elektronisk kraftutjevner 407 for å veie prøven i beholderen 405, dessuten har man en dyse 406 for tilførsel av løsningsmiddel (nitrobensen) til beholderen 405 med prøven, og et behandlingsbrett 408 for kombinert oppvarming og skaking av prøven og løsningsmiddelet i beholderne 405.

Som beskrevet ovenfor for presisjonsgiveren 40 overføres styringen fra terminalstasjonen 20 til den tilsvarende terminalstasjon 15 for bestemmelse av polymeriseringsgraden. Arbeidsgangen i polymeriseringsenheten 35 skjer i henhold til det flytdiagram som er satt opp i fig. 12 under kombinert styring og overvåking av terminalstasjonen 15 og sekvensenheten 55. Prøven i beholderen 305 i presisjonsgiveren 40 føres til oppløs-ningsenheten 35 B av transportøren 85 under oppvarming og tørking i en tunnelovn.

Som vist i trinn 180 på fig. 12 utføres først en taraveining av beholderen 405 ved i at den plasseres på bordet 409 og forskyves ved hjelp av roboten 65 til kraftutjevneren 407 hvor taraveining utføres. Prøvebeholderen plasseres under utløpet av fordelingsmåleren 401. Som vist i trinn 181 overføres prøven til beholderen fra oppsamleren 403 ved aktivering av vibratoren 402, og denne stanses når tilstrekkelig mengde prøve for bestemmelse av polymeriseringsgraden er oppveid og frigitt fra måleren 401. En bestemt i og ønsket mengde av prøven føres altså inn i beholderen 405 som deretter videreføres til kraftutjevneren 407 av roboten 65 for veining (trinn 182). Trinn 183 angir injisering av løsningsmiddel, ut fra en beregning utført i terminalstasjonen 15 av mengden, basert på vekten av beholderen med innhold (bruttovekten) og den tidligere utførte taravekt. Løsningsmiddelet injiseres i beholderen 405 gjennom en dyse 406, i den utstrekning som blir bestemt i trinn 184. Beholderen 405 føres så til behandlingsbrettet 408 for oppvarming under bevegelse, med assistanse av roboten 65. Prøven løses der opp i løsningsmiddelet og er klar for inspeksjon (trinn 185).

Etter tilberedning av et ønsket antall oppløsninger for undersøkelse (trinn 186) videreføres de til hoveddelen 53A for bestemmelse av polymeriseringsgrad, idet en dør på baksiden (fig. 11) av hoveddelen åpnes for inspeksjon av beholderne. Deretter plasseres de i rekkefølge under en viskositetsmåler ved hjelp av roboten 65. Døren i hoveddelen 35A lukkes så og viskositeten bestemmes (trinn 187). I det etterfølgende trinn 188 bestemmes polymeriseringsgraden ut fra kjente formler for omvandling av egenviskositeten til en gjennomsnittlig polymeriseringsgrad, idet denne omvandling utføres i terminalstasjonen 15 ut fra viskositetsmålingene. Som vist i trinn 198 overføres de oppnådde data for viskositets- og polymeriseringsberegningen sammen med de tidligere lagrede data vedrørende inspeksjonsforholdene, til vertsdatamaskinen 1 via lokalnettet 2.

Bestemmelse av innhold av flyktige komponenter.

Flyktighetsmåleren 36 er særlig vist på fig. 13 hvor den øverste figur, 13B viser måleren i oppriss, mens den nederste figur angir et snitt tatt i henhold til A - A på fig. 13B. Måleren omfatter også en elektronisk kraftutjevner 501 (vekt), dessuten har den en kjøletørker 502 og en tørkeovn 503.

Det er terminalstasjonen 16 som regulerer prosessen ved bestemmelse av de flyktige komponenter. Prøven inneholdes i en tørkebeholder 505 som er tilveiebrakt av presisjonsgiveren 40 og er overført til flyktighetsmåleren 36 via transportøren 86. Tørkebeholderen 505 føres til vekten 501 av roboten 66 som på sin side styres og overvåkes av sekvensenheten 56, slik at vekten kan bestemmes. Den målte vekt Wj (= Wj av prøven før tørkingen pluss vekten W0 av tørkebeholderen 505) overføres til terminalstasjonen 16, og beholderen videreføres til tørkeovnen 503 av roboten 66. Disse operasjoner gjentas for å føre inn et ønsket antall tørkebeholdere 505 i ovnen 503, og deretter tillates beholderne opphold i denne en bestemt tid og under en bestemt temperatur. Etter en slik tørkebehandling videreføres beholderne til kjøletørkeren 502, også ved aktivering av roboten 66, slik at beholderne blir kjølt ned til romtemperatur. Deretter føres de til kraftutjevneren (vekten) 501 for på ny å bli veid. Den målte vekt W2 (som igjen er summen av prøvevekten etter tørking og vekten W0 av beholderen) videreføres i form av data til terminalstasjonen 16 hvor bestanddelen (i %) av de flyktige komponenter beregnes i henhold til formelen:

De aktuelle data for innholdet av flyktige komponenter føres til terminalstasjonen 16 og videre til datamaskinen 1 sammen med data for inspeksjonsforholdene, tidligere tilført fra terminalstasjonen 20 via lokalnettet 2.

Bestemmelse av mengden av absorberte mykningsmidler. Mykgjøringsmåleren 37 er vist på fig. 14 i perspektiv og omfatter et tilførselsrør 604 for injeksjon av en mykgjører (et mykgjøringsmiddel) til en inspeksjonsbeholder 605 med harpikspulver, en sentrifugalseparator 601, en elektronisk kraftutjevner 603 (vekt) og et sugerør 607. Et hull er dannet i bunnen av beholderen 605 og glassull er pakket inn i denne for å hindre utslipp av harpikspulver, men samtidig tillate inntrengning av mykgjøringsmiddelct. Separatoren 605 har flere oppsamlingssteder som kan være i form av kapsler og i et like antall, og separatoren roterer disse kapsler rundt med stor hastighet.

Terminalstasjonen 17 har kommandoen over bestemmelsen av mengden av mykgjøringsmiddel. Pulverprøven føres til beholderen 605 av presisjonsgiveren 40 slik at det blir utmålt en riktig mengde, og deretter føres beholderen inn i en bærebeholder for presis bestemmelse av vekten, innbefattet taravekten. Vekten W0 overføres i form av et datasignal til terminalstasjonen 17 fra terminalstasjonen 20, og beholderen med prøven føres deretter til mykgjøringsmåleren 37 for å bestemme mengden som er absorbert, via transportøren 87 og sammen med bærebeholderen. Inspeksjonsbeholderen 605 føres fra transportøren 87 til en stilling på undersiden av tilførselsrøret 604 ved hjelp av roboten 67 som styres og overvåkes av sekvensenheten 57. Overskytende mengde mykgjør-ingsmiddel (f.eks. i form av dioktylftalat) injiseres inn i beholderen og deretter trekkes denne tilbake av roboten 67 fra bærebeholderen og føres inn i høyhastighetskapselen 608. Dette gjentas flere ganger (et like antall ganger) og beholderne tillates å stå en bestemt tid slik at mykgjøringsmiddelet får bre seg inn i pulverprøven. Deretter roteres separatoren 601 så og så mange ganger eller en viss tid for å fjerne overskytende mykgjøringsmiddel som ikke er absorbert i pulveret, og det eventuelt overskytende samles opp i bunnen av kapselen 608 via bunnen av beholderen 605. Når separatoren deretter stanses kan inspeksjonsbeholderen 605 tas ut fra kapselen 608, føres tilbake til bærebeholderen og videreføres til kraftutjevneren 603 for veining. Den bestemte vekt W av beholder med pulver og mykgjøringsmiddel presenteres for terminalstasjonen 17. Deretter føres sugerøret 607 inn i kapselen 608 som ikke lenger inneholder beholderen 605, for å suge ut mykgjøringsmiddel som måtte ha samlet seg opp i bunnen.

Dette gjentas like mange ganger som det er prøver. Vekten W0 av prøven før opptak av mykgjøringsmiddel og vekten W av prøven etter opptak med absorbsjon av dette middel tilføres terminalstasjonen 17 hvor beregningen av vekten av mykgjøringsmiddelet utføres: (W-W0)/W0. Resultatet videreføres til datamaskinen 1 sammen med de aktuelle data for inspeksjonsforholdene, tidligere tilført fra terminalstasjonen 20 via nettet 2.

Bestemmelse av mengden av gjenværende monomermateriale.

For å bestemme mengden av resterende monomerer brukes en beholder i form av en patron 705 med den pulverformede prøve, lufttett forseglet og oppvarmet til en forhåndsbestemt temperatur for å presse ut den gjenværende monomerbestanddel som inneholdes i prøven og foreligger i gassfase. Gassen tas opp ved innføring av en nål gjennom patronveggen og føres til kvantitativ analyse ved gasskromatografi. Det benyttes en sampler for å ta prøver av gassen i blandingen, og en slik sampler kan f.eks. være av typen "Head Space H Step-402" fra Perkin Eimer Company, USA. I tillegg må man ha en gasskromatograf, f.eks. av modell 8700 fra samme firma. Den monomermåler 38 som ifølge oppfinnelsen brukes for å bestemme mengden av gjenværende monomermateriale er vist på fig. 15 i perspektiv og ses å inneholde en analysator 703 for gasskromatografi, med en sampler 701. Sampleren inneholder på sin side et dreiemagasin 702 og en samplingsenhet 704.

Terminalstasjonen 18 brukes for styring og overvåking av bestemmelsesprosessen. Patronen 705 med den pulverformede prøve tilveiebrakt av presisjonsgiveren 40 er lufttett forseglet av en hette av et materiale som likevel kan penetreres av en nål, fortrinnsvis ved bruk av en automatprøveinnretning (ikke vist). Patronen overføres til monomermåleren 38 på transportøren 88. Flere patroner 705 føres i tur inn i magasinet 702 ved hjelp av roboten 68 som styres og overvåkes av sekvensenheten 58. Når magasinet 702 dreies skjer samtidig en oppvarming av patronene 705 til og ved en ønsket temperatur for så å holdes der en bestemt tid i samplingsenheten 704, og deretter penetreres patronene med en nål for å ta ut et sampel. Gassen som inneholdes i hver patron føres til samplingsenheten 704 og videre til analysatoren 703 hvor den gjennomgår kromatografisk analyse. Følgelig vil mengden av gjenværende monomer skilt ut fra den pulverformede prøve kunne bestemmes. Terminalstasjonen 18 beregner forholdet mellom gjenværende del av monomermateriale og den nøyaktige vekt av pulverprøven i patronen 705, idet denne vekt tidligere er presentert for terminalstasjonen 18 ved overføring fra terminalstasjonen 20. Forholdet lagres som en måleverdi for mengden av resterende monomerbestanddel. Måleverdien videreføres i form av datasignaler til datamaskinen 1 via nettet 2 sammen med de inspeksjonsforholdsdata som tidligere var tilført fra terminalstasjonen 20.

Resultatet av inspeksjonen overføres til vertsdatamaskinen 1 ved hvert bestem-melsestrinn og lagres i lageret 23 (fig. 3) i samsvar med de aktuelle data for inspeksjonsforholdene, samtidig overført til datamaskinen. Inspeksjonsresultatene sammenlignes med de aktuelle produktdata og de gjeldende kvalitetsstandarder for hvert inspeksjonsnummer og i henhold til inspeksjonsbetingelsene.

Vurderingen av kvaliteten av prøven, utført i henhold til oppstillingen vist på fig.

3 skal nå gjennomgås med henvisning til flytdiagrammet vist på fig. 16:

Hvis resultatene fra inspeksjonen føres til prosessoren 21 i datamaskinen 1 sammen med de aktuelle produktdata og de gjeldende data for inspeksjonsforholdene (trinn 190) vil prosessoren sammenligne med de innlagte kvalitetsstandarder fra lageret 22 (trinn 191). En rekke inspeksjonsresultater sammenlignes for hver parameter som skal inspiseres eller er undersøkt i henhold til bedømmelsesprogrammet for prøvens kvalitet (192), og deretter skjer selve kvalitetsbedømmelsen (trinn 193). Når de inspiserte resultater tilfredsstiller kvalitetsstandardene bedømmes prøven til å være aksepterbar (trinn 194) og resultatet føres ut (i trinn 195) som i et godkjennelsesbevis til lageret 23. Hvis derimot resultatene ikke er i henhold til standardene må kvaliteten sies å være utilfredsstillende (trinn 196), men også denne bedømmelse må føres ut (trinn 195) for lagring i lageret 23. Alternativt kan resultatet skrives ut av skriveren 25 eller vises på visningsenheten 26 (skjermen). Sammenligningen mellom de oppnådde resultater og de gitte kvalitetsstandarder og således bedømmelsen av kvaliteten kan utføres hver gang resultater tilføres datamaskinen 1 etter fullførelse av en inspeksjonsrunde eller utføres kollektivt etter at resultatet fra en rekke inspeksjoner er overført til datamaskinen.

Ved gjennomgåelse av disse målinger er det forklart hvordan hver mindre prøvedel av en hovedprøve som skal undersøkes på riktig måte blir overført til den aktuelle måler for bestemmelse av en eller flere parametre. Hvis imidlertid en prøvedel blir feilaktig overført til en annen måler betraktes inspeksjonsfor løpet å avbrytes når de aktuelle data for inspeksjonsforholdene leses, siden den aktuelle parameter som hører til de data eller den strekkode som er festet til prøven (prøvebeholderen) ikke vil indikere at den bestemte måler utfører den riktige måling, og derved stanses målerne 31 - 34. Dette gjelder også der hvor en prøvedel som ikke krever presis utmåling likevel blir ført til presisjonsgiveren 40. Samtlige av terminalstasjonene 11-14,20 eller vertsdatamaskinen 1 kan være innrettet for å utføre en slik bedømmelse i form av en avbruddsrutine.

Claims (10)

1. Apparat for automatisk undersøkelse av produkter i pulverform, KARAKTERISERT VED flere inspeksjonsenheter for automatisk og løpende overvåking, for parallell prosessering av en mindre del som frembringes ved å dele en pulverproduktprøve tilført apparatet, flere terminalstasjoner som innbefatter en datamaskin eller mikroprosessor, en enhet for registrering av prøveinformasjon som i lesbar form er knyttet til prøven tilført apparatet og en enhet for registrering av informasjon for hver mindre del vedrørende betingelsene for inspeksjonen, frembrakt av en første av terminalstasjonene på basis av den leste prøveinformasjon, idet enheten for lesing og enheten for registrering er koblet til denne første terminalstasjon, en enhet for å lese informasjonen som vedrører inspek-sjonsbetingelsen, knyttet til hver mindre del, idet denne enhet er koblet til en annen av terminalstasjonene, på sin side koblet til hver tilhørende enhet for automatisk inspeksjon, hvorved terminalstasjonen styrer driften av de tilkoblede enheter for automatisk inspeksjon på basis av den leste informasjon vedrørende inspeksjonsforholdene.

2. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at informasjonen vedrørende prøven og inspeksjons- eller undersøkelsesbetingelsene er i form av strekkoder, at innretningen for å lese prøveinformasjonen er en strekkodeleser, at innretningen for å innregistrere informasjon vedrørende inspeksjonsbetingelsene er en strekkodeskriver, og at innretningen for å lese informasjonen vedrørende inspeksjonsbetingelsene likeledes er en strekkodeleser.

3. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at samtlige terminalstasjoner er koblet til en vertsdatamaskin, og at resultatene fra inspeksjonen, oppnådd fra hver av målerne overføres til vertsdatamaskinen sammen med informasjonen om prøven og inspeksjonsbetingelsene.

4. Apparat ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at vertsfunksjonen er innrettet for å sammenligne resultatene fra inspeksjonen med fastlagte kvalitetsstandarder, for informasjonen om prøven og inspeksjonsbetingelsene, og deretter for å bedømme kvaliteten av prøven.

5. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det er anordnet minst én måler som hører hjemme i gruppen som består av: en monomermåler for å bestemme innholdet av resterende monomerprodukter, en polymeriseringsenhet for å bestemme graden av polymerisering, en mykgjøringsmåler for å bestemme mengden av absorbert mykgjøringsmiddel, en partikkelstørrelsesmåler for å bestemme partikkelstørrelse og fordeling, en fremmedlegememåler for å bestemme tilstedeværelse og mengde av fremmedlegemer, en andre tetthetsmåler for bestemmelse av massetetthet, og en første tetthetsmåler for å bestemme massetetthet og likeledes utrustet med en anordning for antistatisk behandling.

6. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at polymeriseringsenheten omfatter midler for å tilveiebringe en oppløsning, med en elektronisk vekt for å veie prøven i pulverform og en oppløsning i en beholder, en viskositetsmåler for å bestemme oppløsningens viskositet, og en aritmetisk krets for beregning av gjennomsnittlig polymerisering av prøven i pulverform ut fra viskositeten av løsningen, målt med viskositetsmåleren.

7. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at fremmedlegememåleren omfatter en transportør for å føre en antistatisk behandlet prøve som er spredt utover til jevn tykkelse på transportøren, et videokamera for avbildning av prøven på transportøren, og en krets for prosessering og analysering av bildesignaler av fremmedlegemer i prøven ut fra bildene opptatt med videokameraer.

8. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at den andre tetthetsmåler omfatter en trakt med en demper for å levere ut prøver i pulverform, en konstantvolumopptaker for opptak av prøven fra trakten, en linjalformet avstrykningsspak for å stryke av den øverste del av innholdet i konstantvolumopptakeren, og en elektronisk vekt for å veie den pulverformede prøve i opptakeren.

9. Apparat ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at den første tetthetsmåler som også omfatter en anordning for å redusere elektrostatiske ladninger i den pulverformede prøve ved å blande en antistatisk virkende oppløsning inn i prøven videre omfatter en trakt med en demper anordnet på undersiden av den antistatiske anordning for å gi ut en antistatisk behandlet pulverformet prøve, en konstantvolumopptaker for opptak av prøven fra trakten, en linjalformet avstrykningsspak for å stryke av en overskytende del over overflaten av opptakeren, og en elektronisk vekt for å veie prøven i opptakeren.

10. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at produktet i pulverform er et pulver av vinylkloridharpiks.