NO309634B1

NO309634B1 - Plasseringsinnretning for endoluminal protese for bruk med proteser med variabel lengde og med tilbaketrekkingsmulighet

Info

Publication number: NO309634B1
Application number: NO982148A
Authority: NO
Inventors: Leonard Pinchuk; Kevin J Clair
Original assignee: Corvita Corp
Priority date: 1995-11-13
Filing date: 1998-05-12
Publication date: 2001-03-05
Also published as: EP1415615A3; WO1997017899A1; DE69633632D1; AU7607796A; ATE279149T1; EP1415615A2; CA2234951C; DE69633632T2; JP3544991B2; EP0862384B1; EP0862384A1; KR19990067500A; US5700269A; NO982148L; NO982148D0; CA2234951A1; AU721360B2; EP0862384A4; JPH11501244A

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Oppfinnelsesområde.

Oppfinnelsen vedrører innretninger for plassering av endoluminale proteser og mer spesielt vedrører oppfinnelsen en plasseringsinnretning som kan tilpasses proteser med forskjellige lengder og som tillater tilbaketrekking av en protese før den er fullstendig utplassert.

2. Teknikkens stand.

Transluminale proteser er vel kjent på det medisinske område for implanta-sjon i blodkar, urinveier eller andre lignende organer i den levende kropp. Disse proteser er vanligvis benevnt "stent" eller dilator og anvendes for å opprettholde, åpne eller dilatere rørformede strukturer eller å understøtte rørformede strukturer som utsettes for anastomose. Når bioforlikelige materialer anvendes som et over-trekk eller foring for stenten benevnes protesen et stenttransplantat. Hvis det anvendes spesifikt i blodkar er det kjent som et endovaskulært transplantat. En stent eller stenttransplantat kan innføres i kroppen ved å strekke den i lengderetningen eller sammentrykke den radialt inntil dens diameter er tilstrekkelig redusert, slik at det kan innføres i et kateter. Stenttransplantatet avgis gjennom kateteret til plasse-ringsstedet og frigis der fra kateteret hvoretter det selvekspanderer. Stenttransplantater innført på denne måte er kjent som endoluminale stenttransplantater.

En typisk tidligere kjent stent, som for eksempel omhandlet i US patentskrift 4.655.771 (Wallsten) eller i UK. patentskrift 1.205.743 (Didcott), er vist heri som fig. 1, 1a, 2, 2a som teknikkens stand. Didcott og Wallsten viser en stent 10 med rørformet kropp sammensatt av trådelementer 12, som hvert strekker seg i en skrueformet konfigurasjon med senterlinjen 14 av stenten 10 som en felles akse. Halvdelen av elementene 12 er viklet i en retning, mens den andre halvdel er viklet i en motsatt retning. Med denne konfigurasjon kan diameteren av stenten end-res ved aksial bevegelse av endene 9, 11 av stenten. Typisk danner de kryssende elementer en fletningslignende konfigurasjon og er anordnet, slik at diameteren av stenten 10 normalt er ekspandert som vist i fig. 1 og 1a. Diameteren kan innsnev-res ved å trekke endene 9, 11 av stenten 10 bort fra hverandre som vist ved pile-ne 16, 18 i fig. 2. Når endene av den rørformede kropp slippes vil diameteren av stenen 10 selvekspandere og trekke endene 9, 11 av stenten nærmere hverandre. Forholdet mellom sammentrekning og strekning og radialt trykk av stentene kan vanligvis bestemmes fra elementære fletningsligninger. En grundig teknisk drøftel-se av fletningsligninger og de mekaniske egenskaper av stenter finnes i Jedweb, M.R. og Clerc, C.O., "A Study of the Geometrical and Mechanical Properties of a Self-Expanding Metallic Stent-Theory and Experiment", Journal of Applied Bioma-terials: Vol. 4, pp. 77-85 (19933).

US patent 5.026.377 omhandler et instrument for plassering av en stent i en kroppskanal og spesielt et instrument for utplassering eller tilbaketrekking av en selvekspanderende stent omfattende en langstrakt rørformet ytre hylse med en proksimal ende og en distal ende, en langstrakt kjerne anbrakt innen nevnte hylse og bevegbar i forhold til nevnte hylse, nevnte kjerne er lengere enn nevnte hylse og har en proksimal ende og en distal ende og innbefatter en gripedel ved eller nær nevnte distale ende av kjernen, nevnte gripedel er en integral del av kjernen eller en hylse eller belegging festet rundt periferien av kjernen. En ulempe med dette instrumentet er at gripedelen må være målt og dimensjonert for en spesiell stentlengde. Gripedelen må derfor individuelt modifiseres og tilpasses for stenter med varierende lengde.

Det forhold at stenter undergår forskjellige dimensjonsendringer fra sin sammentrykte form til sin ikke-sammentrykte form resulterer i komplikasjoner ved plassering. Plassering av en stent med en hvilken som helst grad av forlengelse og radialt trykk som et resultat av sammentrykking er meget vanskelig av forskjellige grunner. For det første må stenten, avhengig av sin stigningsvinkel, bli skjøvet ut av kateteret over en lang strekning. Dette kan være ytterst vanskelig i lys av de økte friksjonskrefter og forskjellige bøyde avsnitt som kateteret støter på når det passerer gjennom en krokete bane. For det andre kan stenten på den annen side krympe vesentlig i lengde når dens diameter ekspanderer, slik at det blir vanskelig å plassere den nøyaktig i et blodkar. For det tredje kan plakk, tromber eller andre fremspring eller inklusjoner i blodkarlumenet endre diameteren av stenten og dette vil følgelig endre lengden av stenten. Betydningen av den ytterste nøyaktighet ved plassering av et endovaskulært transplantat (endovascular graft EVG) vil innses av dem som er kjent på området. Ved for eksempel aneurismal blodkarsykdom, som for eksempel den som påtreffes i den abdominale aorta hvor avstanden mellom de renale arterier og aneurismen er ganske kort (mindre enn 3 cm), kan feil-anbringelse av et endovaskulært transplantat EVG over de renale arterier eller bare i aneurismen vise seg å være fatal.

Riktig plassering av stenten blir umulig når stenten er for lang eller for kort for det kroppshulrom hvori den skal plasseres. For å være effektiv må dimensjo-nene av et blodkar være kjent meget nøyaktig og stenten må skreddersys for å tilpasse spesifikasjonene av blodkaret.

Forskjellige vanskeligheter oppstår imidlertid når man prøver å bestemme den riktige stentlengde som trengs for et hvilket som helst spesielt hulrom. Et slikt problem som særlig forekommer med den selvutvidende stentkonstruksjon som beskrevet av Wallsten og Didcott, er at det ofte er vanskelig nøyaktig å forutsi den nøyaktige lengde som stenten må kuttes i for riktig tilpasning inne i et spesielt blodkar. Når et endovaskulært transplantat EVG for eksempel skal anbringes i en aortaaneurisme kan den distale ende av stenten komme til å ligge i det aneu-rismale område hvis stenten kuttes med for kort lengde, slik at aneurismen ikke forsegles og bevirker mulige problemer, som for eksempel brudd på aneurismen. På den annen side, hvis det endovaskulære transplantat EVG kuttes for langt kan den distale ende av det endovaskulære transplantat EVG strekke seg inn i en av bekkenarteriene som vil føre til tilstopping av den kontralaterale bekkenarterie. Hvis det anbringes i et kar med multippelforgrening, kan et endovaskulært transplantat EVG som er for langt også utilsiktet komme til å dekke en arteriegren, slik at grenen tilstoppes og det organ som grenen skal nære i blir underernært.

Det er kjent å approksimere utplasseringslengden av en endovaskulær transplantatstent ved anvendelse av forskjellige angiografiske metoder (røntgen-undersøkelse av blodkar eller lymfekar etter injeksjon av en radioopaksubstans). Spesielt gjøres dette ved å injisere et radioopakt fargestoff i et kar og fotografere fargestoffet med en røntgenmaskin når det beveger seg gjennom karet. Det er også kjent å anvende computer-tomografi (CT) avsøkning o.l. for å vise arterie-diametere hvorfra den ønskede utsetningslengde for stenten kan ekstrapoleres. Andre nyere metoder for visualisering av blodkar inkluderer spiralcomputertomgra-fisk avsøkning og intravaskulær ultralyd- (IVUS) metode. Den tidligere patentan-søkning USSN 08/466.934 omhandler et apparat og en fremgangsmåte for å måle den ønskede lengde av en proteseinnretning som skal implanteres i en pasients kroppshulrom. Apparatet inkluderer generelt en hul plunger som er forbundet til den proksimale ende av en stent, og en ytre mantel som glir over den hule plunger og stenten. En proksimal del av den hule plunger er forsynt med en skala for å måle en indikert lengde av stenten, som uttagbart utplasseres i kroppshulrommet. Proksimal bevegelse av den ytre mantel for partiell utplassering av stenten bevirker at en lengde indikeres på skalaen. Stenten anbringes og utplasseres delvis inne i kroppshulrommet under anvendelse av den hule plunger og den ytre mantel. Når først stenten spenner over kroppshulrommet anvendes skalaen for å bestemme lengden av den utplasserte del av stenten. Stenten trekkes tilbake inn i den ytre mantel og apparatet blir så fjernet fra kroppshulrommet. Den indikerte lengde anvendes for å kutte en stent for implantering under anvendelse av en konvensjonell stentinnføringsinnretning.

Fig. 3 viser teknikkens stand som en konvensjonell stentinnføringsinnret-ning 20 med en ytre mantel 22 og en hul plunger 24 som er bevegelig gjennom

den ytre mantel. Den proksimale ende 23 av den ytre mantel 22 er forsynt med en låsemekanisme 26 for reversibel låsing av de relative posisjoner av den ytre mantel 22 og den hule plunger 24. Et tynt kateter 28 strekker seg fra den distale ende 25 av den hule plunger 24 og avsluttes med en dilattatorspiss 30. Dilattatorspissen 30 har typisk en sylindrisk proksimal ende og en konisk avsmalnende distal ende 34. Et kontinuerlig lumen 36 strekker seg gjennom den hule plunger 24, kateteret 28, og dilattatorspissen 30, slik at hele instrumentet 20 kan føres på en styretråd 38 til implantasjonsstedet. En stent (ikke vist) er anbrakt i innføringsinn-retningen ved radial sammentrykking og aksial utvidelse (forlengelse) av stenten i rommet mellom den distale ende 25 av den hule plunger og den proksimale ende 32 av dilattatorspissen 30 og ved å la den ytre mantel 22 gli over stenten. Etter at innføringsinnretningen 20 er styrt på plass på implantasjonsstedet ved hjelp av styretråden 38 holdes den hule plunger 24 stasjonær, den ytre mantel 22 trekkes proksimalt og stenten frigis fra den ytre mantel 22.

Det er en avgjort begrensning for innføringsinnretningen 20 at lengden av kateteret 28 og således avstanden mellom den distale ende 25 av den hule plunger 24 og den proksimale ende 32 av dilattatorspissen 30 er bestemt. Innfø-ringsinnretningen 20 vil derfor bare være tilpasset stenter med en aksial ekspandert lengde som er hovedsakelig den samme som lengden av kateteret 28. Under en implantasjonsprosedyre hvor en stent må tilpasses i størrelse må således mange innføringsinnretninger med forskjellige størrelse holdes for hånden, og det kan være nødvendig å anvende mer enn en innføringsinnretning. Det er også av betydning at innføringsinnretningen 20, og spesielt den hule plunger 24 ikke har noen anordninger for på noen måte å feste seg til stenten. Når stenten derfor er under utplassering vil det ikke være noen måte for reversering av utplasseringsprosessen. Når først stenten har ekspandert radialt i en tilstrekkelig grad til å gå i inngrep med veggen i et blodkar kan den ikke flyttes og kan ikke trekkes tilbake inn i den ytre mantel.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Det er derfor et formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en plasseringsinnretning for endoluminal protese som er regulerbar for bruk med proteser med forskjellige lengder.

Det er også et formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en plasseringsinnretning for endoluminal protese som tillater tilbaketrekking av protesen under utplasseringen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en plasseringsinnretning for endoluminale proteser ifølge det selvstendige krav 1.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsenn er videre utdypet i kravene 2-12.

Plasseringsinnretning for en endoluminal protese kan omfatte en hul plunger som er glidbart montert på et tynt indre kateter og en ytre mantel hvorigjennom kateteret og den hule plunger kan gli. Den distale ende av den hule plunger er forsynt med en myk retraktorvulst og den distale ende av det indre kateter er forsynt med en dilattatorspiss. Den proksimale ende av den hule plunger er forsynt med en låsemekanisme for midlertidig låsing av de relative posisjoner av den hule plunger og kateteret, og den proksimale ende av den ytre mantel er forsynt med en låsemekanisme for midlertidig låsing av de relative posisjoner av den hule plunger og den ytre mantel. Plasseringsinnretningen tilpasses proteser av forskjellig lengde ved å innstille avstanden mellom den distale ende av den hule plunger og dilattatorspissen. Denne avstand reguleres ved å bevege den hule plunger og/eller kateteret i forhold til hverandre og låse deres relative posisjoner med låsemekanismen på en hul plunger. I tillegg tilveiebringer retraktorvulsten en sikker kopling av den distale ende av den hule plunger til den proksimale ende av en endoluminal protese, slik at protesen kan trekkes tilbake inn i den ytre mantel selv etter at den er utplassert 80%.

Retraktorvulsten er foretrukket fremstilt av et mykt materiale med høy rivstyrke som er støpt i en komisk eller avkortet kjegleform med sin basis ved sin distale ende. Diameteren ved basis av vulsten er foretrukket mellom 0,13 mm større enn den indre diameter av den ytre mantel og 0,05 mm mindre enn den indre diameter av den ytre mantel. Avstanden mellom basis av vulsten og den distale ende av den hule plunger er foretrukket mellom 1,3 og 9,4 mm. Egnede materialer for retraktorvulsten inkluderer myke elastiske materialer, som for eksempel materialer med hardheter i området Shore 30A til Shore 55D som for eksempel polyuretan, silikongummi, polyolefin, svampgummi, hydrogel, pebaxnylon, glykolert polyester, etc. Kateteret, den hule plunger, og den ytre mantel er foretrukket fremstilt av polyetylen, polyamid, "TEFLON", FEP, polyolefin, polyester, etc. med Shore materialehardheter foretrukket i området fra Shore 70A til Shore 100D.

Låsemekanismene på den hule plunger og den ytre mantel kan være forsynt med hemostaseventiler og spyleåpninger, slik at ringrommene mellom kateteret og den hule plunger og mellom den hule plunger og den ytre mantel kan spyles med heparinisert saltløsning.

Ytterligere formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå for fagkyndige på området med henvisninger til den detaljerte beskrivelse i forbindelse med de ved-føyde tegninger.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er et avbrutt sideoppriss av en tidligere kjent stent ekspandert i en ikke-spent posisjon. Fig. 1a er en tverrsnittstegning langs linjen 1A-1A i fig. 1; Fig. 2 er et avbrutt sideoppriss av en tidligere kjent stent, strukket og sam-mentrykt; Fig. 2a er en tverrsnittstegning langs linjen 2A-2A i fig. 2; Fig. 3 er et avbrutt transparent sideoppriss delvis i snitt av en tidligere kjent stent-innføringsinnretning; Fig. 4 er et avbrutt transparent sideoppriss delvis i snitt av en plasseringsinnretning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 5 - 7 er oppriss lignende fig. 4 av en innretning i henhold til oppfinnelsen i forberedelsestrinn for bruk hvor en stent fylles inn i innretningen for eventuell utplassering; Fig. 8 og 9 er oppriss i likhet med fig. 7 av en innretning i henhold til oppfinnelsen som anbringes ved sete for en aneurisme ved hjelp av en styretråd; og Fig. 10 -12 er avbrutte transparente sideoppriss delvis i snitt av en innretning i henhold til oppfinnelsen under første, andre og tredje trinn av utplassering av en stent.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Med henvisning til fig. 4 inkluderer en plasseringsinnretning 50 i henhold til den foreliggende oppfinnelse for en endoluminal protese en hul plunger 52 som er glidbart montert på et tynt indre kateter 54 og en ytre mantel 56 hvorigjennom kateteret 54 og den hule plunger 52 kan gli. Den hule plunger 52, kateteret 54 og den ytre mantel 56 er foretrukket fremstilt av polyetylen, polyamid TEFLON, FEP, polyolefin, polyuretan, polyester, etc. Den distale ende 58 av den hule plunger 52 er forsynt med en myk retraktor vulst 60 og den distale ende 62 av det indre kateter 54 er forsynt med en dilattatorspiss 64. Dilattatorspissen 64 har en distal del 64a med avkortet kjegleform og en proksimal sylindrisk del 64b som definerer en avtrinning 64c derimellom og er foretrukket konstruert fra hvilket som helst av de materialer som er nevnt i det foregående i forbindelse med retraktorvulsten og kateteret. Den proksimale ende 66 av den hule plunger 52 er forsynt med en låsemekanisme 68 for midlertidig låsing av de relative posisjoner av den hule plunger 52 og kateteret 54, og den proksimale ende 70 av den ytre mantel 56 er forsynt med en låsemekanisme 72 for midlertidig låsing av de relative posisjoner av den hule plunger 52 og den ytre mantel 56.

Retraktorvulsten 60 er foretrukket fremstilt av et mykt materiale med høy rivstyrke og som er støpt i en konisk eller avbrutt kjegleform med sin basis 60a

ved sin distale ende. Diameteren av basis 60a av vulsten 60 er foretrukket mellom 0,13 mm større enn den indre diameter av den ytre mantel 56 og 0,05 mm mindre enn den indre diameter av den ytre mantel 56. Retraktorvulsten 60 er anbrakt ved den distale ende av den hule plunger 52, slik at avstanden mellom basis 60a av vulsten 60 og den distale ende 58 av den hule plunger 52 foretrukket er mellom 1,3 og 9,4 mm. Egnede materialer for retraktorvulsten 60 inkluderer polyuretan, silikongummi, polyolefin, svampgummi, hydrogel, pebaxnylon, glykolert polyester, etc. med hardheter i området Shore 30A til Shore 55D.

Fra det foregående innses at avstanden mellom vulsten 60 og dilattatorspissen 64 kan reguleres og midlertidig låses for å tilpasses stenter med forskjellig lengde.

Låsemekanismene 68 og 72 inkluderer hver foretrukket en kropp 68a, 72a med en væskesideåpning 68b, 72b, en proksimal gjenget ende 68c, 72c, en gjenget hette 68d, 72d, og den proksimale ende 68c, 72c av kroppen 68a, 72a. Stramming av hettene 68d, 72d sammentrykker O-ringene 68e, 72e for å danne mekaniske og væsketetninger mellom den hule plunger 52 og kateteret 54 hen-holdsvis mellom den ytre mantel 56 og den hule plunger 52. Foretrukket opprett-holder O-ringene en væsketetning selv når hettene er løsnet.

Den proksimale ende 54a av kateteret 54 er foretrukket forsynt med et nav 54b, en luerlås 54c, og en gjennomgående kanal (ikke vist) som mottar en styretråd 74. Innretningen 50 er ment anvendt i forbindelse med en styretråd 74 som beskrevet detaljert i det følgende.

Med henvisning til fig. 5 - 7, blir plasseringsinnretningen 50 i henhold til oppfinnelsen "ladet" med en stent eller en annen endoluminal protese 80 som på forhånd er kuttet til den ønskede lengde. Den proksimale ende 80a av protesen anbringes over retraktorvulstlen 60 og protesen strekkes slik at diameteren av den proksimale ende minskes til å passe inne i den ytre mantel 56. Den hule plunger 52 og/eller den ytre mantel 56 beveges bort fra hverandre, slik at vulsten 60 trekkes inn i den ytre mantel 56 med den proksimale ende 80a av protesen 80 grepet mellom vulsten 60 og det indre av den ytre mantel 56 som vist i fig. 5. Den hule plunger 52 og/eller den ytre mantel 56 beveges videre bort fra hverandre inntil protesen 80 er hovedsakelig innesluttet i den ytre mantel 56 som vist i fig. 6. Etter at protesen 80 i sin helhet er inne i den ytre mantel 56, trekkes den proksimale ende 64b av dilattatorspissen 64 inn i den distale ende 56a av den ytre mantel 56, som vist i fig. 7, ved å bevege den hule plunger 52 og/eller kateteret 54 bort fra hverandre. Når innretningen 50 er "ladet" med protesen 80 som vist i fig. 7 strammes hettene 68d, 72d av de respektive låsemekanismer 68, 72, slik at de relative posisjoner av den hule plunger 52, kateteret 54, og den ytre mantel 56 låses. Under anvendelse av væskeåpninger 68b, 72b blir ringrommene mellom den hule plunger og kateteret og mellom den hule plunger og den ytre mantel spylt med heparinisert saltløsning. Spor eller kanaler (ikke vist) i den sylindriske del 64b av dilattatorspissen 64 som strekker seg fra den mest proksimale ende av dilattatorspissen 64 til avtrinningen 64c tillater at væske kan komme ut fra ringrommet mellom den hule plunger 52 og den ytre mantel 56 og ut fra ringrommet mellom den hule plunger 52 og kateteret 54 under spyleprosedyren. Innretningen 50 er så klar for innføring i menneskekroppen.

Med henvisning til fig. 8 og 9 styres plasseringsinnretningen 50 i henhold til oppfinnelsen til et kirurgisk sete, (for eksempel en aneurisme) 90 ved hjelp av en styretråd 74 som stikkes inn gjennom lumen av kateteret 54. Legen kan overvåke fremdriften av utplasseringen under anvendelse av et fluoroskop og radioopake midler som bæres og utbres langs innretningen 50 mens dette beveger seg gjennom pasienten. I tillegg er innretningen 50 og protesen 80 selv foretrukket radioo-paket, slik at dette ytterligere hjelper visualisering under gjennomlysningen. Innretningen 50 anbringes som vist i fig. 9, hvor protesen 80 spenner over aneurismen 90, slik at den proksimale ende 80a av protesen 80 befinner seg i proksimalt forhold fra den proksimale hals 90a av aneurismen 90 og den distale ende 80b av protesen 80 befinner seg i distalt forhold fra den distale hals 90b av aneurismen 90. Når innretningen 50 er slik lokalisert kan protesen 80 utplasseres.

Med henvisning til fig. 10-12, gjennomføres utplasseringen av protesen 80 ved å løsne hetten 72d i låsemekanismen 72, slik at den hule plunger 52 og den ytre mantel 56 blir bevegelige i forhold til hverandre. Mens den hule plunger 52 holdes stasjonær, beveges den ytre mantel 56 i proksimal retning, slik at den distale ende 80b av protesen 80 frigis som vist i fig. 10. De fagkyndige på området vil innse at den distale ende 80b av protesen 80 skal ekspandere på et sted distalt fra den distale hals 90b av aneurismen 90. Hvis den distale ende 80b av protesen 80 ekspanderer inne i aneurismen 90, kan utplasseringsprosessen reverseres ved å bevege den ytre mantel 56 i den distale retning for å gjeninnfange den distale ende av protesen. Etter gjeninnfangingen kan innretningen 50 flyttes og utplasseringen gjentas. Når den distale ende 80b av protesen 80 er ekspandert i riktig posisjon, som vist i fig. 10, fortsetter utplasseringsprosessen ved å bevege den ytre mantel 56 i den proksimale retning, slik at hovedsakelig hele protesen 80 ekspanderer som vist i fig. 11. Det er ved dette punkt foretrukket å avstå fra å frigi den proksimale ende 80a av protesen 80 inntil det er fastslått at den proksimale del 80c av protesen 80 er riktig lokalisert. De fagkyndige på området vil innse at den proksimale ende 80a av protesen 80 bør ekspandere ved en posisjon proksimalt fra den proksimale hals 90a av aneurismen 90. Hvis det på dette utplasserings-trinn viser seg at den proksimale ende 80a av protesen 80 vil ekspandere inne i aneurismen 90 kan utplasseringsprosessen reverseres ved å bevege den ytre mantel 56 i distal retning for på nytt å gripe fatt i hele protesen 80 for reloalisering eller fjernelse fra kroppen og erstatning med en protese med forskjellig størrelse. Hvis det på den annen side viser seg at protesen 80 er riktig posisjonert som vist i fig. 11, frigis den proksimale ende 80a av prosten ved å bevege den ytre mantel 56 i proksimal retning inntil vulsten 60 er frilagt og den proksimale ende 80a av protesen stikker ut fra den distale ende av den ytre mantel 56.

Det innses at etter at protesen 80 er utplassert som vist i fig. 12, blir plasseringsinnretning 50 fjernet fra kroppen, typisk ved hjelp av styretråden 74. Før innretningen 50, fjernes er det foretrukket at dilattatorspissen 64 igjen trekkes inn i den distale ende av den ytre mantel 56. Dette kan oppnås ved å bevege den ytre mantel i distal retning, ved å bevege den hule plunger i proksimal retning, eller ved å frigi låsemekanismen 68 og bevege kateteret i proksimal retning.

En utplasseringsinnretning for endoluminal protese for bruk med proteser med variabel lengde og med tilbaketrekkingsmulighet er beskrevet og illustrert heri. Mens spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen er blitt beskrevet er det ikke ment at oppfinnelsen skal være begrenset til disse, etter som det er ment at oppfinnelsen skal ha en så bred ramme som teknikkens stand vil tillate og at beskri-velsen også skal leses på samme måte. Mens således spesielle materialer og materialhardheter er nevnt innses det at andre materialer og/eller hardheter kan anvendes. Mens spesielle låsemekanismer også er blitt vist innses det at andre typer av låsemekanismer kunne anvendes med oppnåelse av lignende resultater. Mens en spesiell konfigurasjon er vist i forbindelse med retraktorvulsten innses det videre at andre konfigurasjoner også kunne anvendes. For eksempel kunne retratorvulsten være oppumpbar eller kunne ha form av en klemme med flere kje-ver. Videre, mens innretningen er beskrevet med væskeåpninger for spyling skal det forstås at lignende innretninger som utelater væskeåpningene kan oppnå den samme eller lignende funksjon som omhandlet heri. Enda videre vil de fagkyndige på området innse at alle glidbare materialer kan belegges med smøremidler som hydrogeler som tilveiebringer glatte overflater, silikonoljer o.l. for å hjelpe til med å styre kateteret gjennom krokete baner og til fjerne posisjoner i kroppen. Det kan også innses at medikamenter som antikoagulerende midler, antiinflamatoriske midler, baktericider og antibiotika kan innlemmes i overflaten av disse anbringel-seskatetere for å begrense blodpropper, infeksjon og andre uheldige forhold som kan hindre prosedyren.

Claims

1. Plasseringsinnretning (50) for endoluminale proteser for bruk med en endoluminal protese, hvor innretningen omfatter: a) en ytre mantel (56) med en proksimal ende og en distal ende; b) en indre hul plunger (52) med en proksimal ende og en distal ende, idet den indre hule plunger (52) er glidbart anordnet inne i den ytre mantel (56); og videre karakterisert ved at c) protesegripende innretning på den distale ende av den indre hule plunger (52) for å gripe en proksimal ende av en protese og trekke protesen inn i den distale ende av den ytre mantel (56) uten inngrep med den distale ende av protesen når protesen er fullstendig trukket inn i den ytre mantel (56), idet de protesegripende midler omfatter en myk vulst (60) med høy rivstyrke.

2. Innretning (50) som angitt i krav 1, karakterisert ved at vulsten (60) har en distal ende med hovedsakelig avkortet kjegleform.

3. Innretning (50) som angitt i krav 2; karakterisert ved at den distale ende av vulsten (60) har en ytre diameter som er hovedsakelig den samme som en indre diameter av den ytre mantel.

4. Innretning (50) som angitt i krav 3, karakterisert ved at den ytre diameter er mellom 0,13 mm større enn den indre diameter og 0,05 mm mindre enn den indre diameter.

5. Innretning (50) som angitt i krav 1, karakterisert ved at den distale ende av gripeinnretningen har en avstand mellom 2,5 og 6,3 mm fra den distale ende av den hule plunger (52).

6. Innretning (50) som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter: d) låseinnretninger (72) koplet til den ene av nevnte ytre mantel (56) og nevnte indre hule plunger (52) for løsbart å forhindre at den hule plunger (52) fra å gli inne i den ytre mantel (56).

7. Innretning (50) som angitt i krav 6, karakterisert ved at låseinnretningene (72) inkluderer en O-ring (72a) og en væskeåpning (72b), idet væskeåpningen er i væskekommunikasjon med et ringrom mellom den ytre mantel (56) og den hule plunger (52).

8. Innretning (50) som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: d) et indre kateter (54) med en proksimal ende og en distal ende, idet det indre kateter (54) er glidbart anordnet inne i den hule plunger (52); og e) en konisk spiss (64) festet på den distale ende av det indre kateter (54), idet den koniske spiss (64) er dimensjonert til i vesentlig grad å dekke den distale ende av den ytre mantel (56) når det indre kateter (54) beveges i proksimal retning i forhold til den ytre mantel (56), slik at en protese som er grepet med gripe-innretningene ikke kan utplasseres uten først å bevege det indre kateter (54) distalt.

9. Innretning (50) som angitt i krav 8, karakterisert ved at det indre kateter (54) er trukket i proksimal retning i forhold til den ytre mantel (56), slik at den distale ende av den hule plunger (52) ikke kan beveges i distal retning forbi den distale ende av den ytre mantel (56) uten først å bevege det indre kateter (54) i distal retning.

10. Innretning (50) som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at den ytterligere omfatter: låseinnretninger koplet til den ene av den hule plunger (52) og det indre kateter (54) for løsbart å hindre at det indre kateter (54) glir inne i den hule plunger (52).

11. Innretning (50) som angitt i krav 10, karakterisert ved at låseinnretningen (68) inkluderer en O-ring (68a) og en væskeåpning (68b), idet væskeåpningen er i væskekommunikasjon med et ringrom mellom kateteret (54) og den hule plunger (52).

12. Innretning (50) som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at den ytterligere omfatter: et kateternav (54b) koplet til den proksimale ende av kateteret (54), idet kateternavet (54b) inkluderer en luerlåsforbindelse (54c).