NO309056B1 - Trekarm for vindus- eller dørblad, karmstykke for slik karm, samt fremgangsmÕte til fremstilling av slike karmstykker - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en trekarm for vindus- eller dørblad sammensatt av karmstykker som hvert for seg omfatter en første del som vender utover i en veggåpning, og en innovervendende andre del.

Oppfinnelsen vedrører også et karmstykke av trevirke for karmer beregnet for vindus- eller dørblad, omfattende en første del som er innrettet til å vende utover i en veggåpning, og en andre, innovervendende del.

Dessuten vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte til fremstilling av karmstykker av trevirke for karmer beregnet for vindus- eller dørblad, omfattende en første del som er innrettet til å vende utover i en veggåpning, og en andre innovervendende del.

Råteskader utgjør et stort problem i forbindelse med trevinduer av tidligere kjent type. Råteskader på trevinduer forårsaker betydelige kostnader for huseiere. En grunnleggende årsak til problemet er at vinduets karmer fremstilles av trebiter hvis egenskaper og fiberorientering er i alt vesentlig ukontrollert. Således kjøper vindus-produsenten inn plankeemner hvis utvinningssted i den opprinnelige tømmerstokk kan ligge hvor som helst. I visse tilfeller kan planken være utvunnet av tømmerstokkens ytre splintved og i andre tilfeller være utvunnet av den sentrale kjerneved. Årringenes orientering mangler vindus-produsenten helt kontroll over. Av og til kan kjerneved-forekomst i det enkelte karmstykke orienteres innover i karmen og av og til utover. Vendingen av trematerialet styres fremfor alt av forekomsten av eventuelle kvister, som orienteres mot den skjulte side av karmen. Vanligvis bores eventuelle kvister ut og erstattes av kvistfri tre-plugg som limes uten spesiell utvelgelse i forhold til om-givende karmtre respektivt utvendig væreksponering. Ved tradisjonell saging av tømmerstokker deles tømmerstokken ved hjelp av mange parallelle sagesnitt, noe som, særlig ved tynne tømmerstokker, medfører at treets årringer i overveiende grad blir orientert liggende i den flate som vender utover i det ferdige karmstykke. Ved at treets til-bøyelighet til fuktighetssvelling er større i tangentiell retning (i praksis ca. 7%) enn i radiell retning (ca. 4%) utsettes maling- eller andre overflatebehandlingssjikt utenpå det enkelte karmstykke for store, vekslende krympnings- og utvidelsespåkjenninger, som fører til sprekkdannelser i både det beskyttende malingsjikt og i selve overflateveden. Råteproblemet er særlig markant i karmbunnstykket og de nedre deler av karmens sidestykker, som i praksis forholdsvis hurtig (i løpet av fra 8 til 15 år) er tilbøyelige til å råtne opptil en høyde av ca. 20 cm som følge av vanninntrenging i sprekker og kapillærsuging av vann fra sidestykkenes nedre ender, som er sammenføyet med karmbunnstykket. En annen ulempe med konvensjonelle karmer er at samtlige karmstykker har stort sett rektangulær tverrsnittsform. Denne tverrsnittsform innebærer at sikt- eller panoramavinkelen for en observatør som befinner seg innendørs begrenses av karmenes ytre kanter som vender mot midten av karmen, istedenfor av de indre kanter som befinner seg nærmere observatøren. For en gitt karmstørrelse blir panoramavinkelen derfor forholdsvis liten.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å eliminere de ovennevnte problemer og ulemper og frembringe en for-bedret trekarm, med vesentlig økt evne til dels å motstå tendenser til sprekkdannelser i både karmtreets overflate-ved som utenpåliggende, beskyttende maling- eller overflatebehandlingssjikt, dels motvirke vannsuging og dermed sammenhengende råtefenomener. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe en trekarm hvis tilbøyelighet til å holde fuktighet tilbake i skjøtene mellom de enkelte karmstykker reduseres til et minimum. Enda et formål med oppfinnelsen er å frembringe en trekarm som for hver gitt karmstørrelse gir en økt sikt- eller panoramavinkel. Med andre ord skal karmen muliggjøre økt innslipp av lys gjennom tilhørende vindusblad.

I et første aspekt av oppfinnelsen oppnås i det minste det grunnleggende formål ved hjelp av de trekk som er an-gitt i karakteristikken i krav 1. Foretrukne utførelses-former av karmen ifølge oppfinnelsen er videre definert i de uselvstendige krav 2 og 3.

Særtrekk ved karmstykket ifølge oppfinnelsen fremgår av kravene 4-6. Særtrekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av krav 7.

På tegningene viser:

Fig. 1 et perspektivriss av en vinduskonstruksjon hvori en karm ifølge oppfinnelsen inngår. Fig. 2 et kraftig forstørret, delvis horisontalt snitt gjennom både vinduskonstruksjonens karm og tilhørende vindusblad, vist i stengt stilling. Fig. 3 et tilsvarende vertikalsnitt gjennom karmen og vindusbladet.

Fig. 4 et tverrsnitt gjennom en tømmerstokk.

Fig. 5 et tilsvarende tverrsnitt med innlagte delesnitt for utvinning av karmstykker ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 et tverrsnitt gjennom et enkelt emne for et karmstykke. Fig. 7 et tverrsnitt gjennom et topp- eller sidestykke til karmen. Fig. 8 et tverrsnitt gjennom et bunnstykke til karmen. Fig. 9 et tverrsnitt av en alternativ utførelsesform av karmbunnstykket. Fig. 10 et utspilt perspektivriss som viser ut-formingen av et karmsidestykke i forbindelse med et bunnstykke . Fig. 11 et sideriss av samme side- og bunnstykker. Fig. 1 viser en vinduskonstruksjon som omfatter en trekarm ifølge oppfinnelsen betegnet i sin helhet med henvisningstall 1, og et vindusblad som er svingbart i forhold til karmen og som er generelt betegnet med henvisningstall 2. Karmen 1 er i eksemplet sammensatt av fire enkle karmstykker, nemlig et toppstykke 3, to sidestykker 3' samt et bunnstykke 3". Dette utelukker imidlertid ikke at oppfinnelsen også kan benyttes til såkalte flerfagsvinduer, hvis karmer omfatter én eller flere, stående og/eller liggende midtposter. Vindusbladet 2 er av flerglasstype og omfatter foruten en ramme 4 en ytre glassplate 5 (se også fig. 2 og 3) og en indre plateenhet 6 i form av et isolerglass sammensatt av to adskilte enkeltglass 6' 6". Vindusbladet 2 er på konvensjonell måte svingbart opphengt på karmen 1 via et passende antall hengsler eller ledd 7.

Det henvises nå til fig. 2 og 3 som i detalj viser hvordan hvert enkelt karmstykke 3 omfatter en første del 8, som vender utover i den aktuelle veggåpning (ikke vist) og som er i det minste delvis grovere enn en innovervendende andre del 9. Ved at den første del 8 er i det minste delvis grovere eller bredere enn den andre del 9 dannes det mellom de to deler en tverrstilt anleggsflate 10 for vidusbladet 2. Hvert karmstykke oppviser en innovervendende eller innendørs beliggende langsideflate 11 og en motstående, utovervendende langsideflate 12. En plan flate eller side som er betegnet med henvisningstall 13 vender mot omsluttende partier av veggåpningen. I denne flate er det på kjent måte frest ut ett eller flere spor 14 hvis hovedoppgave er å bryte eventuell fuktighetsvandring mellom yttersiden og innersiden. En med flaten 13 stort sett parallell og mot midten av karmen vendende flate på den andre del 9 er an-gitt med henvisningstall 15. Denne rager i retning innover fra den tverrstilte anleggsflate 10.

I motsetning til konvensjonelle karmstykker med stort sett rektangulær grunnform avgrenses den første del 8 av hvert karmstykke av to innbyrdes under spiss vinkel og i retning utover konvergerende flater, hvorav den ene ut-gjøres av flaten 13 og den andre er betegnet 16. De vinkel-stilte flater 13, 16 har sitt utspring i delesnitt som er lagt i en utgangstømmerstokk og som rager genuint radielt fra området i tømmerstokkens sentrum. Dette har som følge at årringene i vedmaterialet i karmstykkets første del 8 orienteres slik at tenkte tangenter til individuelle årringer gjennomskjærer flatene 13, 16 under stort sett rett vinkel mot flatenes plan. Videre ligger eldre årringer nærmest delens 8 frie, smale kantflate 12.

Det henvises nå til fig. 4-8, som viser prinsippet for fremstilling av karmstykkene ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser i tverrsnitt en tømmerstokk 17 som funksjonerer som utgangspunkt for fremstillingen. Tømmerstokkens individuelle årringer er betegnet med henvisningstall 18. Selv om det kan anvendes forskjellige tresorter foretrekkes i praksis furu, særlig langsomt vokste furustokker hvor årringene ligger tett og hvor kjerneveden er av større om-fang. Kjerneveden i en furustokk inneholder en stor andel naturlig lagrede harpiksstoffer som dels utgjør en naturlig beskyttelse mot angrep av råtesopper, dels har en i forhold til splintveden i overflaten kraftig redusert tilbøyelighet til å suge til seg fuktighet. Det er derfor av stor verdi dersom den harpiksrike kjerneved har så stor omfatning i utgangstømmerstokken at den første del 8 av karmstykket i sin helhet vil bestå av slik kjerneved. I praksis bør derfor kjernevedens diameter i en tømmerstokk, som bør ha en diameter på minst 320 mm, utgjøre minst 2/3 av tømmer-stokkens diameter.

Fig. 5 viser hvordan tømmerstokken 17 bibringes åtte genuint radielle, ekvidistant atskilte delesnitt 19, 19'. f.eks. ved hjelp av et sirkelsagblad. Disse snitt 19, 19' skiller åtte kakestykkeaktige emner som hvert bibringes to delesnitt 20, 21, som er rettet i rett vinkel mot hverandre. Disse snitt fraskiller en virkebit betegnet 22. I et senere trinn fraskiller et snitt 23 som er rettet vinkelrett mot snittet 20 en restbit 24. Det utvunnete karmemne 25 har et tverrsnittsareal som er i det minste litt større enn det endelige karmstykkets tverrsnittsareal.

Som vist i fig. 6 utvinnes det med stiplede linjer viste karmstykke 3 til slutt ved hjelp av hensiktsmessig finbearbeidelse, f.eks. profilfresing og/eller høvling. Det ferdige karmstykkets plane flate 13 dannes derved i nær tilknytning til snittflaten 19, mens flaten 16 føyer seg nær til snittflaten 19'. Mest hensiktsmessig før tørking av emnene fjernes også det bittelille innerparti 26, som i tverrsnitt er trekantet, og som hovedsakelig utgjøres av tømmerstokkens ungved.

Fig. 7 viser den endelige profilform av et topp- eller sidestykke 3, 3' av karmen, mens fig. 8 viser profilformen på bunnstykket 3". Av disse figurer fremgår det hvordan den utovervendende langsideflate 12 på det enkelte topp- eller sidestykke er stort sett plan og rager i rett vinkel mot flaten 13. Derimot er det i det utovervendende kantparti i bunnstykket 3" frest ut et i tverrsnitt vinkelformet spor 27 for festing av et vindusblikk (ikke vist) på flaten 16.

I praksis bør vinkelen mellom de utover konvergerende flater 13, 16 ligge i området 20-60°, hensiktsmessig 35-50°. Som det fremgår av en sammenligning mellom fig. 7 og fig. 8 er denne vinkel større for det enkelte topp-eller sidestykke 3, 3' enn for bunnstykket 3". I fig. 7 vises således hvordan vinkelen mellom flatene 13 og 16 er ca. 45°, mens tilsvarende vinkel hos bunnstykket 3' ifølge fig. 8 er ca. 38°. I begge tilfeller er imidlertid både bredden på hver andre del 9 og bredden av anleggsflaten 10 stort sett like store, dvs. at avstandene mellom flaten 13 og kanten 28 er stort sett like store. Vinkelforskjellen mellom de to typer karmstykker ifølge fig. 7 og 8 innebærer derfor at bunnstykkets 3" første del 8 får større dybde enn tilsvarende første del 8 i karmstykket 3 respektivt 3' ifølge fig. 7. Med andre ord ligger anleggsflaten 10 på karmbunnstykket 3" i større avstand fra det utovervendende kantparti enn tilsvarende anleggsflate på toppstykket og sidestykkene. Virkningen av denne forskjell fremgår av fig. 3, som viser hvordan bunnstykkets 3" anleggsflate befinner seg innenfor vindusbladets ytterglass 5 samtidig som ytter-glasset i sin tur befinner seg innenfor anleggsflåtene 10 på karmens topp- og sidestykker. Nevnte ytterglass kan med fordel være utstyrt med en dråpelist 29 i tilknytning til sin underkant. Vann, f.eks. fra slagregn, som renner på ytterglassplatens ytterside vil således dryppe ned på bunn karmstykkets utad eksponerte, skråttstilte flate 16 (med vindusblikk) i betryggende avstand fra bunnstykkes anleggsflate 10.

Det ovenfor angitte vinkelområde (20-60°) for skrå-stillingen mellom flaten 13, 16 på karmstykkets ytterdel 8 gjelder selvfølgelig de karmstykker som vises på tegninger. Når karmstykket danner en midtpost i et flerfagsvindu kan vinkelen mellom flatene være betydelig større og f.eks. ligge i området 60-85°. Flatene har også i slike tilfeller sitt utspring i genuint radielle delesnitt i utgangstømmer-stokken.

I den alternative utførelsesform av karmbunnstykket 3" som er vist i fig. 9 er det i overgangen mellom den skråttstilte flate 16 og anleggsflaten 10 for rammen utformet en opphøyet rygg 30, som har som oppgave å hindre at vann som av kraftig vind kan drives i retning oppover langs et vindusblikk på flaten 16, trenger inn til karmens ytterside. Ryggens 30 innerside utgjør del av anleggsflaten 10, mens ryggens ytterside befinner seg et stykke innenfor dråpelistens 29 frie, ytre kant. I utførelsesformen ifølge fig. 9 utgjør ryggen en integrert del av trematerialet i karmbunnstykket, noe som lettvint kan oppnås ved hjelp av den av andre årsaker valgte mindre vinkel (38°) for flaten 16 på karmbunnstykket. Det er imidlertid også tenkelig å utstyre karmbunnstykket i fig. 8 med en separat list, f.eks. av aluminium eller plast, som oppfyller samme vann-stoppende oppgave som ryggen 30.

Som det fremgår av fig. 10 kan de enkelte karmstykker i karmen være innbyrdes forbundet via skrueforbindelser som omfatter et passende antall skruer 31. Eventuelt kan skrue-forbindelsen være komplettert med en limforbindelse mellom karmstykkenes kontaktflater. Av fig. 10 fremgår det videre hvordan det enkelte sidestykke 3', i det minste i sin nedre ende, oppviser en profilform som tilsvarer konturformen på oversiden av karmens bunnstykke 3" (tilsvarende formpasning forekommer også mot karmtoppstykket 3).

I en særlig foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er det i den nedre ende av hvert sidestykke 3' utsparet en forsenkning 32 som er avgrenset av en rundtgående omkrets-list eller -sarg 33, hvis undre endeflate 34 danner sidestykkets anleggsflate mot bunnstykkets 3" overside. For-senkningens 32 dybde kan i praksis være opptil 3-4 mm, hvorved vulstens 33 bredde eller tykkelse kan ligge i området 4-5 mm. Når de to karmstykker forbindes med hverandre danner forsenkningen 32 et hulrom som letter tømming av eventuelt inntrengende fuktighet. Når skruene 31 trekkes til påføres den relativt smale vulst 33 et stort overflate-trykk som fører til at fiberstrukturen i vulsten kompri-meres, dvs. at vedmaterialet i den oppnår større densitet eller tetthet enn det øvrige vedmateriale i karmside-stykket. Dette fører til den fordelaktige effekt at fuktig-hetsinntrengning i hulrommet vanskeliggjøres mens kapillarsuging av vann vertikalt i karmstykket motvirkes. Således spres en i begynnelsen inntrengt vannmengde i begrenset ut-strekning langs den smale vulstens flate 34, hvorved fibrene i treet sveller og tetter mot karmbunnstykket.

Når det gjelder det vindusblad 2 som inngår i vinduskonstruksjonen ifølge fig. 1 og som er vist i detalj i fig. 2 og 3 skal det i korthet nevnes at rammen 4 i praksis med fordel lar seg sette sammen av enkelte rammestykker som er fremstilt av de virkeemner 22 som ifølge fig. 5 fraskilles ved hjelp av snittene 19', 20, 21 fra de emner 25 som danner karmstykker. Emnene 22 består hovedsakelig av harpiksfattig splintved, men dette utgjør ikke noen praktisk ulempe ettersom rammen 4 i sin helhet befinner seg innenfor den utad eksponerte ytterglassplate 5. Som beskrevet i en samtidig innlevert patentsøknad er således ytterglassplaten 5 fremstilt av sikkerhetsglass, f.eks. herdet eller laminert glass, som har betydelig større styrke enn konvensjonelt silikatglass, mens den bærende ramme 4 i sin helhet er lokalisert på innsiden av denne sterke ytterglassplate. På slik måte vil ytterglassplaten i vindusbladets stengte stilling ha sine kantpartier lokalisert mellom rammen og karmens innadvendende anleggsflater 10. Med andre ord utsettes rammen ikke for påtagelig klima-påvirkning i form av nedbør, vind eller direkte solbestråling.

Av fig. 2 og 3 fremgår det hvordan det enkelte karmstykke i overgangen mellom den innvendige langsideflate 11 og flaten 15 som vender mot midten av vinduet, oppviser en avfaset skråflate 35 som samvirker med en under like stor vinkel skråstilt flate 36 som er utformet på en vulst 37, som rager ut fra det enkelte rammestykke forøvrig, og delvis overlapper karmstykket. Mellom flatene er det med fordel anordnet et elastisk tetningsorgan 38, som mest hensiktsmessig er festet på vulsten 37. Skråflåtene 35 på karmens 4 karmstykker danner sammen et kileformet avsmalnende, hunndelaktig sete, som når vinduet stenges tar imot det på motsvarende måte kileformet avsmalnende, han-delaktige parti av rammen som avgrenses av skråflatene 36. Dette medfører at rammen i forbindelse med stenging på en fordelaktig måte sentreres i karmen og bidrar til å avstive vinduskonstruksjonen i dens helhet.

Fordelene med oppfinnelsen er mange. Ved at det enkelte karmstykkets utadvendende del, som er eksponert for nedbør, vind og direkte solbestråling, er avgrenset av skråflater som rager genuint radielt i det opprinnelige tømmerstokktverrsnitt, oppnås at årringene orienteres hovedsakelig vinkelrett på de utsatte og overflate-behandlede flater. Idet treets svellingstendens i radiell retning er minimal blir derfor tilbøyeligheten til sprekk-dannelse i overflateveden og det beskyttende maling- eller overflatebehandlingssjikt utenpå denne minimal. Videre er den ytre del av karmen alltid harpiksrikest, noe som innebærer at den naturlig motstår angrep av råtesopper og har minimal tendens til å suge vann. Dessuten reduseres risikoen for vertikal kapillarsuging av vann fra karmside-stykkenes underdeler til et minimum. Ved at karmstykkenes utadvendende deler oppviser skråttskårne flater vinnes dessuten den fordel at sikt- eller panoramavinkelen for en observatør som befinner seg innendørs økes høyst betydelig sammenlignet med konvensjonelle trevinduer som bygger på anvendelsen av karmstykker med rektangulær ytterdel. En annen meget vesentlig fordel med oppfinnelsen er at de forskjellige karmstykker automatisk og tvangsmessig lokaliseres på riktig måte i karmen. Så snart de enkelte karm-emner er fraskilt fra utgangstømmerstokken ved hjelp av radielle snitt fra stokkens sentrum oppnås det således at den harpiksrike kjerneved alltid vendes utover i karmen, mens splintveden vendes innover. Denne effekt medfører i sin tur at nabokarmstykker i karmen samvirker på en naturlig måte når de utsettes for varierende temperatur- og fuktighetsbetingelser. Materialet i de forskjellige karm-stykkers ytterdeler vil således oppføre seg stort sett likt når det gjelder krympnings- og svellingsbevegelser, som følge av at materialet gjennomgåenede utgjøres av kjerneved, samtidig som splintvedmaterialet i karmstykkenes innerdeler på analog måte oppfører seg stort sett likt. Med andre ord elimineres automatisk skadelige mekaniske på-kjenninger i fugene mellom tilstøtende karmstykker.

Oppfinnelsen er ikke begrenset utelukkende til den ut-førelsesform som er beskrevet og vist på tegningene. Således er det mulig å variere skråstillingsvinkelen mellom flatene 13, 16 innenfor vide grenser forutsatt at vinkelen er spiss. Imidlertid foretrekkes det ovenfor angitte vinkelområde i praksis. Det er også mulig å kombinere karmen ifølge oppfinnelsen med andre typer vindusblad enn akkurat den type som er vist i fig. 2 og 3. Vindusbladet kan således meget gjerne være av enkeltglasstype. Det er også tenkelig å utnytte oppfinnelsen på vinduer med faste glassenheter respektivt vinduer av flerfagstype med én eller flere midtposter. Når glassenheten er fast kan den festes mellom anleggsflaten 10 og en fiksert list i området av den indre karmdels 9 innerkant. I denne sammenheng må det også påpekes at karmen ifølge oppfinnelsen også kan anvendes for dørkonstruksjoner, f.eks. i kombinasjon med vindusdører. Når det gjelder det enkelte karmstykke skal det påpekes at dette ikke nødvendigvis behøver å utgjøres av et homogent trelegeme i ett stykke. Således kan det settes sammen av to innbyrdes forbundne, f.eks. sammen-limte, dellegemer. Oppfinnelsen kan også anvendes på karmer for utoversvingende vindus- eller dørblad. I slike tilfeller mangler den innovervendende anleggsflate mellom karmstykkenes ytre og indre deler.

Claims (7)

1. Trekarm (1) beregnet for vindus- eller dørblad (2) og sammensatt av karmstykker (3,3',3") som hvert for seg omfatter en første del (8) som vender utover i en veggåpning, og en andre, innovervendende del (9), karakterisert ved at den utovervendende første del (8) av det enkelte karmstykke (3,3',3") er avgrenset av to innbyrdes under spiss vinkel og i retning utover konvergerende flater (13, 16) som har sitt utspring fra delesnitt som er lagt i en utgangstømmerstokk (17) og som rager stort sett radielt fra området av tømmerstokkens (17) sentrum, hvorved årringene (18) i vedmaterialet i den første del er orientert slik at tenkte tangenter til individuelle årringer (18) gjennomskjærer flatene (13, 16) under stort sett rett vinkel mot flatenes plan, idet eldre årringer (18) befinner seg nærmest delens (8) frie, smale kant.

2. Trekarm i samsvar med krav 1, beregnet for innover-svingende vindus- eller dørblad, hvor den første del (8) er i det minste delvis grovere enn den andre del (9) for å langs en mot karmens midtre vendende side å danne en anleggsflate (10) for vindus- eller dørbladet (2), karakterisert ved at den første, utovervendende del (8) i et bunnstykke (3") har større dybde enn tilsvarende første deler (8) hos øvrige karmstykker (3,3') for lokalisering av karmbunnstykkets (3") anleggsflate (10) innenfor vindus- eller dørbladets (2) utvendige, klima-eksponerte flate.

3. Trekarm i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert sidestykke (3') som inngår i karmen i det minste i sin nedre ende har en ende-profilform som svarer til konturformen til oversiden av karmens bunnstykke (3"), og at det i den nedre ende er utsparet en forsenkning (32) som er avgrenset av en rundtgående omkretsvulst eller -sarg (33) hvis undre endeflate (34) danner sidestykkets (3') kontaktflate mot bunnstykkets (3") overside.

4. Karmstykke av trevirke for karmer beregnet for vindus-eller dørblad (2), omfattende en første del (8) som er innrettet til å vende utover i en veggåpning, og en andre, innovervendende del (9), karakterisert ved at den første del (8) er avgrenset av to innbyrdes under spiss vinkel og i retning utover konvergerende flater (13, 16) som har sitt utspring fra et delesnitt som er lagt i en utgangstømmerstokk (17) og som rager stort sett radielt fra området av tømmerstokkens (17) sentrum, hvorved årringene (18) i vedmaterialet i den første del (8) er orientert slik at tenkte tangenter til individuelle årringer (18) gjennomskjærer flatene (13, 16) under stort sett rett vinkel mot flatenes plan, mens eldre årringer (18) befinner seg nærmest den første delens (8) frie, smale kant.

5. Karmstykke i samsvar med krav 4, karakterisert ved at vinkelen mellom den første dels (8) utover konvergerende flater (13, 16) ligger i området 20-60°, hensiktsmessig 35-50°.

6. Karmstykke i samsvar med krav 4, i form av en midtpost, karakterisert ved at vinkelen mellom den første dels (8) utover konvergerende flater (13,16) ligger i området 60-85°.

7. Fremgangsmåte til fremstilling av karmstykker av trevirke for karmer beregnet for vindus- eller dørblad (2), omfattende en første del (8) som er innrettet til å vende utover i en veggåpning, og en andre innovervendende del (9), karakterisert ved at en tømmer-stokk (17) deles i et antall individuelle virkesemner (25) ved hjelp av radielle delesnitt (19, 19') som rager radielt fra området av tømmerstokkens (17) midtre og som bibringer det individuelle virkesemne (25) kile- eller sektoraktig tverrsnittsform, og at det individuelle virkes emne (25) etter delingen finbearbeides, f.eks. ved profilfresing, for at et karmstykke dannes hvor den første del (8) avgrenses av to innbyrdes under spiss vinkel og i retning fra den andre del (9) konvergerende flater (13, 16), idet årringene (18) i den første dels (8) vedmateriale orienteres slik at tenkte tangenter til individuelle årringer (18) skjærer gjennom flatene (13, 16) i stort sett rett vinkel mot flatenes plan, idet eldre årringer (18) lokaliseres nærmest delens frie, smale kant.