NO750216L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en overgangsskjøt for karm- og rammestykker, og overgangsskjøten er bestemt til å anvendes for vinduer og dører. Slike skjøter ligger blant annet i hjørnene av f. eks. vindus-\og dørkarmer og rammer for sammen-føyning av karm- og rammestykker til karm- og rammeenheteræ Overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen går også ut på skjøter

mellom f. eks., vindusposter og karmstykker etc.

Innen den moderne husbyggingsteknikk finnes det, fortrinnsvis for vindus- og dørkonstr.uksjoner, og derunder også

for slike som spesielt er utsatt for temperatur- og værveks1inger, fremdeles et utbredt behov for å finne løsninger for å i det minske minske, også) fremfor alt helt å.eliminere risikoen for soppdannelse, råte og andre ulemper. Disse ulemper oppstår først og fremst ved variasjoner i været og nedsetter den mekaniske styrken og funksjonsdyktigheten i konstruksjonene. Ettersom spesielt vinduer og dører fremdeles for en overveiende del består av tre eller fibermateriale, og utgjør de bygningsdetaljer som oftest utsettes for påkjenninger i form av fuktighet, regrf~J/\

sol, vind etc. så foreligger fremdeles disse problemer hva disse konstruksjoner angår, og avhenger derunder av deres relativt store følsomhet for ytre påvirkninger

Dessuten er ved den moderne husbyggingsteknikk de nevnte ulemper øket i omfang ved at nye og andre materialer anvendes for husbygging. Således oppviser mange av de nye byggematerialer egenskaper, som blant annet god tetthet overfor damp, vann, luft etc. som i og for seg må ansees som gode egenskaper,

men som har medført at de tidligere ulemper ved disse byggematerialer, hva angår f. eks. tetthetsproblemet overfor fuktig-

het og liknende, i stor utstrekning er overført til trekonstruksjonene, og da først og fremst til vindus- og dørkonstruksjonene.

Dette er et utbredt og nærmest alminnelig kjent problem, ettersom store verdier går til spille hvert år på grunn av at mange vindus-og dørkonstruksjoner etter ett eller, noen års anvendelse må skiftes ut, fordi de helt eller delvis har mistet funksjonsdyktigheten, i risikabel grad har minsket i styrke etc. Den enkelte huseier kjenner også til disse problemer, hvilke som oftest først påtage-lig, viser seg ved avskalling av av maling og liknende.

For enkelhets skyld kommer den følgende beskrivelse av overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen til å vise til karmstykker for. vinduer, til trots for at oppfinnelsen kan tillempes på

andre konstruksjoner og for andre formål, f. eks. for rammestykker resp. dører. Således, er en av de fremste årsaker, til de angitte skader, blant annet den at vann får adgang til skjøten mellom karmstykkene, slik at vann og fuktighet kan suges opp i endestykkene i treet ved kapillarkraften i treet. I tilfelle vinduskarmen er slik sammensatt at horisontalstykkene dekker endeflatene på. vertikalstykkene, kommer vannskadene i første rekke til å angripe vertikalstykkene, og derunder i de ender som grenser til understykket. Dette beror blant annet på at f. eks. regnvann faller på understykket og gjennom vindtrykket kommer til å presses, utover mot vertikalstykkene og presses inn i skjøten mellom karmstykkene. På grunn av værforholdene kommer karmstykkene til før eller senere, i det minste i visse tilfeller, til å krympe i retning tvers på treets fiberretning, hvorunder karmstykkene vil skilles fra hverandre i skjøtene,, hvilket naturligvis gir vannet ennå større mulighet til å få adgang til vertikalstykkenes endetre. Det har. ved slike og kjente vinduskonstruksjoner vist seg at vann gjennom kapillarkraften er blitt suget opp flere ganger ti decimeter i vertikalstykkene og derunder har forårsaket store vannskader, som har ført til, eller før eller senere, vil komme til å føre til at vinduet må skiftes ut. Spesielt utsatt er herunder vinduer som vender til solsiden, ettersom materialet i vinduet her får større krympingstendenser og utsettes for en høyere grad av uttørking, hvilket medfører øket risiko for vann-oppsuging, samt at fuktighet i trekonstruksjonene sammen med varme utvilsomt gir årsak til soppdannelse of treråte.

Videre er. vinduer, nå for tiden vanligvis satt sammen ved tapping, hvilket har forværret de nevnte problemer.. Således danner tapphullene kilder for ansamling av vann og fuktighet, samtidig som karmene herunder danner gode oppsugere av vann og fuktighet på grunn av tappenes beliggenhet i tapphullene. Fuk-tig- het og vann som trenger ned i et tapphull, lagres meget godt, ettersom blant annet ikke noen luftsirkulasjon forekommer i tapp-hullet.

Ved anvendelse av de stadig mere tette byggematerialer, kan den fuktighet som f. eks. avgis fra mennesker i beboelses-rommene ikke trenge ut gjennom husveggene, men fuktigheten leter seg frem til det sted hvor den har mulighet for å suges opp og eventuelt kunne trenge ut gjennom veggen, dvs. i de av hygro-skopisk materialet fremstilte vinduskarmer. Denne medvirkning til at det oppstår fuktskader er blitt spesielt alvårlig på grunn av at karmene nå for tiden lakkeres med plastfarger, som ikke til-later noen væskegjennomgang, hvorfor fuktighet fra beboelsesrom-mene, som skal trenge ut gjennom karmstykkene, må lete seg frem til de ulakkerte ender av stykkene.

En måte å unngå de primære ulemper er å fremstille karmstykkene etc. av metall, som visstnok ikke er utsatt for mekanisk ødeleggelse ved soppdannelse og råte, men som likevel oppviser tetthetsproblemer i skjøtene mellom vertikal- og horisontalstykkene, hvilket kan føre til andre vann- og fuktskader på bygninger. Overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen er imidlertid utformet slik at den samtidig med de angitte fordeler også kan tillempes for karmstykker av metall, f. eks. aluminium.

Med overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen unngåes imidlertid de nevnte ulemper, som generelt kan sammenfattes i tetthetsproblemer i skjøtene mellom karmstykkene, samtidig som en rekke andre fordeler oppnåes med overgangsskjøten. Således medfører anvendelsen av overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen at den nå

så alminnelig utbredte og fra blant annet vannskadesynspunkt så uheldige tapp-teknikk helt kan unngåes under sammensetningen av karmstykkene. Ved at man slipper å anvende tapper ved sammensetningen av overgangsskjøten, oppnåes dessuten en rekke andre fordeler, blant annet den fordel at mengden av tremateriale som anvendes blir mindre, idet fremgangsmåten ved tapping nedfører at en minst 20 cm lengere treprofil må anvendes for hvert vindu. Dessuten oppnåes en forenklet fremstillingsmåte, færre arbeids-operasjoner, færre manuelle inngrep osv. Dette beror blant annet på at man for sammensetningen av overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen bare behøver å kappe karmstykkene vinkelrett eller i skrå vinkel mot lengderetningen, og i bestemte lengder for at karmstykkene skal få den tilsiktede form for sammenføyningen. Videre

foreligger det mulighet for justering,, utskiftning og. veksling av karmstykkene under produksjonen, hvilket igjen medfører at feil lett kan repareres og .tapene kan reduseres. Disse muligheter finnes: f. eks. ikke ved karmstykker som er utformet for sammen-føyning, ved hjelp av tapper.

Foruten at overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen løser de beskrevne tetthetsproblemer, medfører skjøten en rekke fordeler som ikke tidligere er funnet, samtidig som f. eks. en vinduskonstr.uksjon blir enklere i sin utformning, billigere å fremstille, blant annet ved mindre materialforbruk for karmstykkene og. ved en rekke produksjonstekniske forenklinger, i særdeles-het sammenliknet med den utbredte tappforbindelsesmetode. Over-gangsskjøten ifølge oppfinnelsen er herunderkarakterisert vedat den omfatter, en skjøtekloss, som er bestemt til å anordnes mellom den ene eller begge ender på karm- og rammestykkenes vertikalstykker og det ene resp. begge horisontalstykkene, idet skjøte-klossen fortrinnsvis er utformet for dels å danne et endestykke i den ene eller begge ender av de nevnte vertikalstykker, idet den mot vertikalstykkene vendte sideflaten av skjøteklossen opp-. viser en konfigurasjon som fortrinnsvis stemmer overens med vertikalstykkenes konfigurasjon i. endeflatene, dels utgjør en utfyllingskloss mellom vertikalstykkene og de nevnte ene resp. begge horisontalstykkene.

Ytterligere karakteristiske trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av oppfinnelsen, under henvisning til vedlagte skjematiske tegninger, på hvilke fig. 1. viser en overgangsskjøt ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser delvis i snitt en noe anderledes utformet overgangsskjøt ifølge oppfinnelsen,.fig. 3a viser, i et planriss et utførelseseksempel på en skjøtekloss som inngår i skjøten, fig. 3b viser skjøteklo— sen ifølge fig. 3a i et annet riss, fig. 4a,viser i et planriss et utførelseseksempel på en annen skjøtekloss, og fig. 4b viser skjøteklossen ifølge fig. 4a i et annet riss.

På figurene 1 og 2 betegner 1 en overgangsskjøt som omfatter et karmoverstykke 2, et karmvertikalstykke 4, en skjøte-kloss 15, forbindelsesorganer 6 resp. 10 samt et fleksibelt organ 8<1>resp. 13', som er anordnet til å- omgi de nevnte forbindelsesorganer langs bare et kort stykke. De fleksible organer består av pute- eller muffeorganer eller liknende og er anordnet i forsenkninger 24 i skjøteklossen 15. Videre er på figurene vist fleksible materialdeler 8, 13 som også er anordnet til å omgi de nevnte forbindelsesorganer langs bare et kort stykke og disse organer kan likeledes bestå av pute- eller muffeorganef eller liknende* På fig. 1 vises dessuten en overgangsskjøt 1 mellom et karmunderstyk-ke 3 og vertikalstykket 4.

Som det fremgår av figurene er en skjøtekloss 15 anordnet mellom endeflatene 5 av vertikalstykket 4 og over-og/eller understykket 2 resp. 3.Skjøteklossen består fortrinnsvis av et fleksibelt materiale, f., eks. et gummimateriale, et mere formstivt materiale, f. eks. fremstilt av et slags plastmateriale eller et formstivt materiale, eller et forholdsvis formstivt materiale, som er laminert med et fleksibelt materiale, f. eks. et plastmateriale som oppviser gummiskikt, skikt av vedheftende og ikke-tørkende plastmasser og liknende.. Fortrinnsvis skal skjøteklossen 15 bestå av et materiale som er stivere enn de nevnte fleksible materialer 8, 13 eller 8',13', som er bestemt til å omgi forbindelsesorganene 6, 10 selv om skjøteklossen består av et mere eller mindre fleksibelt materiale. ;F]or sammenholdning av (skjøten 1

er de nevnte forbindelsesorganer 6, 10 anordnet, og de kan f. eks. utgjøres av nagler av plastmateriale, spiker, spikerforbindelser, skruer eller liknende av metall.

I det foretrukne eksempel er det vertikalstykkene 4 som er utsatt for størst ødeleggelse ved vann-, og fuktighetoppsuging i stykkene, hvilken oppsuging begynner i endepartiene 5, og spesielt i de endepartier som vender mot understykket 3. Det er derfor ut fra tetthetshensyn det vesentligste å oppnå en helt tett fuge mellom understykket 3 og vertikalstykket 4, selv om det blant annet ut fra håndterings- og produksjonsmessige synspunkter er hensiktsmessig å utforme fugen mellom overstykket 2 og vertikalstykkene 4 på j~samme/ måte .

For å oppnå den formålstjenlige overgangsskjøt skal [ifølge oppfinnelsen den skjøtekloss 15 som anordnes mellom den ene eller begge ender 5 på de vertikale karmstykker 4 og det ene resp. begge horisontalstykkené 2,3 oppvise en konfigurasjon på den mot vertikalstykkene vendende sideflate som stemmer overens med vertikalstykkenes konfigurasjon i endeflatene.. Skjøteklossen 15 oppviser også på den motsatte siden en utformning som stemmer overens med de overflateutformninger på horisontalstykkené 2,3 som skal.ligge an mot skjøteklossen. I hovedsaken skal skjøte-klossen 15 utgjøre en utfyllingskloss mellom vertikalstykkene 4 og det nevnte ene resp. begge horisontalstykkené 2,3, og derunder en skjøtekloss som hindrer at vann får adgang til fortrinnsvis vertikalstykkenes endeflater.

En annen viktig egenskap som overgangsskjøten ifølge oppfinnelsen skal oppvise er at den skal være ettergivende anordnet mot bevegelser, stillingsendringer og liknende som kan oppstå i karmstykkene 2,3,4, hvilke bevegelser og liknende kan være forårsaket f. eks. av temperaturvariasjoner, uttørking av materialet •etc. Denne ettergivende evne hos skjøten kan skaffes ved at skjøte-klossen 15 helt eller delvis består av et fleksibelt, materiale, hvorunder de for befestigelsen av overgangsskjøten anordnede forbindelsesorganer 6, 10 kan bestå av et forholdsvis stivt materiale. Herunder kompenseres de nevnte bevegelser fortrinnsvis av skjøte-klossen. Består skjøteklossen 15 av et materiale som ikke oppviser tilstrekkelig fleksibilitet til å fylle variasjoner i skjøten mellom karmstykkene, er det ifølge oppfinnelsen anordnet forbindelsesorganer 6,10 og/eller de til forbindelsesorganene anordnede og med forbindelsesorganene samordnede fleksible organer 8, 13,

8', 13', for helt eller delvis å kompensere disse bevegelser i overgangsskjøten. Det kan dog være ønskelig i visse sammenheng at skjøteklossen 15 består av et mere formstivt materiale, som f. eks. ikke sammenpresses under monteringsforløpet, og som således ikke oppviser en så stor fleksibilitet. Naturligvis må skjøteklossen 15, hvilket materiale den nå er utført av, bestå av et ikke hy-groskopisk eller væskepppsugende materiale eller i hvert fall av et materiale eller en materialkomposisjon som oppviser ikke hygroskopiske eller væskeoppsugende flater.

Forbindelsesorganene 6,10 kan være av en hvilken som helst egnet art og ha en for formålet hensiktsmessig utformning.

De kan i seg selv være noe fleksible f. eks. utformet av plastnagler eller bestå av et mere fast materiale, i tilfelle skjøteklossen 15 ikke er tilstrekkelig fleksibel til å kompensere stillingsendringer i skjøten 1, er forbindelsesorganene 6, 10 anordnet for helt eller delvis å kunne kompensere disse stillingsendringer. Herunder oppviser f. eks. skjøteklossen 15 en forsenk®ning 24,. som helt eller delvis er fylt med et fleksibelt materiale 8', 13'. Videre kan puter 8, muffer 13 eller liknende være anordnet for å samvirke med forbindelsesorganene og er derunder fortrins-vis festet eller anordnet i tilslutning til forbindelsesorganenes hoder 7 resp. 11. Som det fremgår av figurene kan det fleksible materiale, f. eks. et gummimateriale, være anordnet på utsiden av skjøten eller i en forsenkning.i skjøtens karmstykke, beroende på hvor forbindelsesorganenes hoder er bestemt til å ligge.

Vertikalstykkenes 4 ender 5 er fortrinnsvis utformet helt glatte ved en enkel og rasjonell kappemetode, hvorunder vertikalstykkenes 4 to endeflater, fortrinnsvis er parallellt anordnet med hverandre og i det minste hva angår deres hovedsakelige deler er utformet vinkelrett mot nærliggende sideflater. Denne utformning er mulig ved at skjøteklossen 15 ved sin utformning kompen-erer falle£] i under- og overstykket 3 resp. 2.

På figurene 3a og 3b er vist en skjøtekloss 15 som er utformet for å anordnes mellom understykket 3 og et vertikalstyjkke 4. Den på fig. 3a viste side 16, som er bestemt til å ligge an mot vertikalstykkets 4 endeflate 5, er således utformet for å dekke vertikalstykkets endeflate. Videre er vist gjennomgående hull 23, som er opptatt i skjøteklossen for å lette forbindelsesorganenes 6,10 gjennomføring i klossematerialet, samt en avrennings-flate 20, som kommuniserer via en uttakning 27 i klossen med turbulenssporet 9 i vertikalstykkene. Av fig.3b fremgår at avrenningsflatens 20 frie kant 17 løper parallellt med anleggsflåten mot vertikalstykket, hvilket medfører at avrenningsflatens avrennings-kant blir vannrett anordnet i skjøten. Skjøteklossen 15 er videre utformet med en dryppnese 21 langs et stykke, og oppviser en uttakning 19, i hvilken et vindusblikk eller liknende kan få en til-sluttende befestigelse i klossen. Av figurene fremgår også at uttakningen 24 for det fleksible materiale er opptatt i tilslutning til et av de gjennomgående hull 23 for forbindelsesorganene.

Et øre 25 eller liknende kan være anordnet for å mulig-gjøre at skjøteklossen kan festes nøyaktig i skjøten ved montering av denne, hvorunder øret oppviser et gjennomgående hull 26 for et festeorgan eller liknende.. Dette øre kan også ha til oppgave å

gi skjøteklossen en riktig plassering i sideretningen ved anord-ningen av denne, hvorfor ørets beliggenhet i det foreliggende tilfelle er motsatt av avrenningsflaten, dvs. at øret styrer mot endeflaten av understykket 3 ettersom den viste skjøtekloss er bestemt til å anordnes i den høyre skjøten mellom understykket og vertikalstykket, sett fra den siden av karmen som skal vende mot bygningens utside.

På figurene 4a og 4b er vist en skjøtekloss 15 som nærmest er bestemt til å anordnes mellom et overstykke og et ver-tLkalstykke., Henvisningstallet 16 på fig. 4a viser den side av klossen som skal ligge an mot endeflaten av vertikalstykket. Denne skjøtekloss oppviser også en utformning som er tilpasset til karmstykke^Ss profilering og oppviser herunder blant annet en uttakning 27 som er bestemt som en tilslutning mellom vertikalstykkets og overstykkets turbulensspor 9. Den ene enden av uttakningen er utformet med en avrunding 22, som strekker seg tvers over klossens bredde, og som er bestemt til å passe til overstykkets turbulensspor ..Klossen oppviser også de gjennomgående hull 23 for forbindelsesorganene og uttakningen 24 for det fleksible materiale. Denne kloss oppviser et forskjellig festeorgan 28,

som kan væré anordnet for en nøyaktig befestigelse av klossen i skjøten under dens montering. Festeorganene består herunder av en flens, som f. eks. kan være forsynt med langsgående, utstikkende og .skråtstilte flater, dvs. et slags mothaker, hvorunder feste-organet er bestemt til å føres inn i vertikalstykkenes 4 endeflater 5. Vertikalstykkene kan for dette formål i endeflatene oppvise et spor 29, som er bestemt til å oppta dette flensparti 28. Skjøteklossene kan imidlertid festes nøyaktig i skjøten under dennes montering ved i stedet å forsyne den side 16 av klossene som skal ligge an mot et vertikalstykkes endeflate med en dobbelt-heftende tape.

Uten å gå utenom oppfinnelsestankens ramme kan modifika-sjoner av det viste og beskrevne utførelseseksempel på overgangs-skjøten og de deri inngående detaljer være mulig.. Således kan naturligvis den viste og beskrevne utformning av skjøteklossen varieres på flere måter for å passe til forskjellige utformninger av andre karmstykker. Skjøteklossen kan dessuten i det foretrukne utførelseseksempel oppvise en konfigurasjon.som i hovedsaken stemmer overens med, eller som bare hva vesentlige deler angår stemmer overens med'-vartikalstykkenes konfigurasjon i endeflatene. Således ..kan det tenkes at den tynnere del av klosselegemene i visse tilfeller ikke er nødvendig for oppnåelsen av oppfinnelsens formål. Videre skal det understrekes at man ved materialvalget

i skjøteklossen 15, befestigelsesorganene 6, 10 og de fleksible organer 8,13,8',13 ' bør bestrebe seg på at klossene, i skjøten altid får samme absolutte trykk, idet kompensasjon for stillings-endr inger og andre bevegelser i skjøten tas opp av fortrinnsvis de fleksible organer f. eks. i'form av en ringformet gummiring.

Befestigelsesorganene 6, 10 kan også være andre enn de her viste og beskrevne.. Oppfinnelsen er således ikke begrenset av utførel-seseksemplet, men bare av de følgende patentkEav.

Claims (18)

1. Overgangsskjøt for karm- og rammestykker bestemt for vinduer og dører, karakter, isert. ved en skjøte-kloss (15) som er bestemt til å anordnes mellom den ene eller begge ender (5) på karm- og rammestykkenes vertikalstykker (4) og det ene resp. begge horisontalstykker (2,3) hvorunder skjøte-klossen fortrinnsvis er utformet til dels å danne et endestykke i den ene eller begge ender på de nevnte vertikalstykker, idet den mot vertikalstykkene vendte sideflate av skjøteklossen oppviser, en konfigurasjon som i hovedsaken eller i det minste i det• vesentlige stemmer overens med vertikalstykkenes konfigurasjon i endeflatene, dels utgjør en utfyllingskloss mellom v ertikal-stykkene og det nevnte ene resp. begge horisontalstykkené.

2. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, k a r a k t e r i-sertvedat den er anordnet ettergivende mot bevegelser, stillingsendringer og liknende som kan oppstå i karm- og ramme-stykkene (2,3,4) forårsaket av f. eks. temperaturvariasjoner, uttørking i materialet etc. eller i det minste anordnet ettergi vende mellom understykket (3) og vertikalstykket (4).

3. Overgangsskjøt som angitt i krav 2, karakterisert ved at skjøteklossen (15) enten består helt eller delvis av et fleksibelt materiale, f. eks. gummimateriale, mens forbindelsesorganer, (6,10) anordnet for béfestigelse av over-gangsskjøten, består av et relativt formstivt materiale, hvorunder de nevnte bevegelser og liknende kompenseres av fortrinnsvis skjøteklossen eller består av et formbestandig materiale, f. eks. et plastmateriale, idet de nevnte bevegelser og liknende kompenseres i overgangsskjøten (1) av fortrinnsvis for béfestigelse av overgangsskjøten anordnede forbindelsesorganer (6,10) og/eller av med forbindelsesorganene samvirkende fleksible organer (8,13,8', 13') f. eks. muffeorganer og liknende.

4. Overgangsskjøt som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert , v. ed at skjøteklossen (15) består av et fleksibelt materiale, f. eks. et gummimateriale, et mere formstivt materiale, f. eks. et plastmateriale eller et formstivt eller relativt formstivt materiale som er laminert med et fleksibelt materiale,, f. eks. et plastmateriale som oppviser gummiskikt, skikt av klebende, ikke-tørkende plastmasser eller liknende.

5. Overgangsskjøt som angitt i krav ^ karakterisert ved at skjøteklossen (15) består av et ikke hygrosko-pisk eller, væskeoppsugende materiale eller et materiale eller en materialkomposisjon som oppviser ikke hygroskopiske eller væskeoppsugende flater.

6. Overgangsskjøt som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at skjøteklossen (15) er anordnet til karm- og rammestykket (2,3,4). ved hjelp av forbindelsesorganer (6,10) f. eks. nagler, spiker, spikerforbindelser, skruer eller liknende.

7. Overgangsskjøt som angitt i krav 6, karakt er i-sertvedat forbindelsesorganene (6,10) består av et fleksibelt materiale f. eks. et plastmateriale eller av et formstivt eller forholdsvis formstivt materiale, f. eks. av metall eller metallegeringer, idet i det minste de mere formstive forbindelsesorganene er omgitt av et fleksibelt materiale (8,13,8', 13')...

8. Overgangsskjøt som angitt i krav 7, karakterisert ved at det fleksible materiale (8,13) som er bestemt til å omgi forbindelsesorganene (6,10) består av f. eks. et gummimateriale i form av en pute, en muffe eller liknende.

9. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at skjøteklossen (15) oppviser forsenkninger (24) for opptaking av en fleksibelt materiale (8', 13'), som er bestemt til å omgi forbindelsesorganene (6,10).

10. Overgangsskjøt som angitt i krav 6 eller 9, karakterisert ved at skjøteklossen (15) består av et materiale som er stivere enn det fleksible materiale (8,13, 8', 13'), som er bestemt til å omgi forbindelsesorganene (6,10) selv om skjøteklossen består av et mere eller mindre fleksibelt materiale.

11. Overgangsskjøt som angitt i krav 3 eller 6, karakterisert ved at skjøteklossen (15) oppviser gjennomgåo ende hull (23) fo^r gjennomføring av de nevnte forbin delsesorganer (6,10) for béfestigelse av skjøten (1).

12. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at de skjøteklosser. (15) som er anordnet mellom understykket (3) og vertikalstykket (4) oppviser en avrennings-flate. (20) som kommuniserer med turbulenssporet (9) som i det minste er anordnet i vertikalstykkene (4).

13. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at skjøteklossen (15) oppviser en dryppnese (21).

14. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, karakter i-sertvedat skjøteklossen (15) oppviser et flensparti (28) som er bestemt til å innføres i endepartiene (5) av vertikalstykkene. (4) .

15. Overgangsskjøt som angitt i krav 14, karakterisert ved at endepartiene (5) av vertikalstykkene (4) oppviser et spor (30) for opptaking av nevnte flensparti (28).

16. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at skjøteklossen (15) oppviser et øre (25) som fortrinnsvis er forsynt med et gjennomgående hull (26) hvorunder øret ér bestemt til fortrinnsvis å fastholde skjøteklossen til et karm- eller rammestykke, fortrinnsvis, ved endeflaten på et under- eller overstykke, under monteringen av skjøten.

17. Overgangsskjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at vertikalstykkenes (4) to endeflater (5) er parallellt anordnet med hverandre, og i det minste hva de hovedsakelige deler angår er. utformet vinkelrett mot nærliggende sideflater av de resp. vertikalstykker.

18. Overgangsskjøt som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at skjøteklossen (15) er utformet slik at den kompenserer for fallet i under- eller overstykket (3 resp. 2).