NO144715B - Romelement, isaer til badevaerelser, dusjkabinetter og toaletter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et romelement, især til badeværelser, dusjkabinetter og toaletter og bestående av veggdeler, en bunndel og hovedsakelig en loftdel, hvilke veggdeler er forbundet med hverandre ved hjelp av et fremspring

på den ene veggdel, som passer inn i en rille på den tilstøt-ende veggdel, idet enten fremspringet eller rillen eller begge deler har en i forhold til veggdelen skrå flate, og med bunndelen forbundet med veggdelene ved hjelp av på dennes overkant utformede fremspring og riller av samme art som de på veggdelene utformede, og hvor hver veggdel på den ene side har en dekkplate av plast, som er bøyet ved kanten av veggdelen til dannelse av i det minste én av begrensningsflatene for en rille eller et fremspring.

Fra beskrivelsene til US patentskrifter 2.648.409 og 3.158.237 er der kjent dusjkabinetter av denne type som er oppbygget av rustfri stålplate med relativt liten tykkelse. Derfor blir stivheten av den samlede konstruksjon så liten at det er nødvendig å anvende loddrette hjørnesøyler som strek-ker seg fra elementets bunn til dets loft. Dette gjør det nødvendig å ha et fritt rom over romelementet under samlingen av romelementets forskjellige deler, hvorved imidlertid inn-bygningen av et slikt romelement helt opp til loftet i et eksisterende rom blir vanskelig eller til og med umulig.

Oppfinnelsen har som mål å muliggjøre bruk av et billi-gere materiale, nemlig plast, og allikevel oppnå en slik stivhet av det samlede romelement at der ikke behøves å anvende hjørnesøyler, men kun veggdeler og herunder hjørnedeler bestående av forholdsvis tynn plastplate.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at dekkplaten til dannelse av en rille først er bøyet mer enn 90° innad til dannelse av en spiss vinkel og derpå er bøyet tilbake, også i en spiss vinkel, slik at der oppstår en Z-formet profil, mens dekkplaten til dannelse av et fremspring er bøyet mindre enn 90° til dannelse av en stump vinkel og derpå er bøyet i samme retning slik at den frie kant av dekkplaten

står hovedsakelig vinkelrett på den tilstøteyde, ikke bøyede del av dekkplaten.

På denne måte oppnåes der forholdsvis stor stivhet av dekkplatens kantdeler, og på grunn av den relativt store

bredde av rillene og fremspringene og den oppnådde kileaktige sammenklemning mellom de enkelte byggedeler, kan der i et eksisterende rom, f.eks. i en endre leilighet, på kort tid opp-bygges et kabinett som når helt fra gulv til tak, og som har stor stivhet som følge av sammenklemningen mellom de enkelte deler og på grunn av de enkelte delers store kantstivhet.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningene hvori Fig. 1 er et loddrett snitt gjennom en del av et romelement ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 er et vannrett snitt efter linjen II - II i

fig. 1,

Fig. 3 viser skjematisk romelementet ifølge oppfinnelsen, sett ovenfra, idet der med streklinjer er den del som fremtrer i større skala i fig. 2, og Fig. 4 viser skjematisk en bunndel i rumelementet,oppbygget av hjørnestykker og sidestykker.

I fig. 1 sees en bunndel 1 som består av et tynt lag 2 av et laminert syntetisk materiale som langs kanten har et fremspring 3, som på den ene side er begrenset av en skrå flate 4, og på den annen side av en endekant 5 samt av en av-satt flate 6 av en bjelke 7, som er fast forbundet med bunndelen 1 ved hjelp av en bunnplate 8. Flaten 4 og det loddrette plan gjennom delene 5 og 6 danner en vinkel på ca. 45° med hverandre. Ved den ene ende av den skråe foate 4 finnes en vannrett flens som begrenser et hulrom 9, hvori der er innlagt en tetningslist 9'. Det fremspring som dannes av delene 4, 5 og 6 ligger i en rille i en veggdel 10. Veggdelen 10 består av en plate 11 av syntetisk materiale som i punktet 12' har en knekk som er bøyet innad i punktet 11' og går over i en del 15, samt igjen er bøyet tilbake under dannelse av en loddrett flens 15'. Delene 4, 5 og 6 passer inn i den rille som dannes av overflatene av delene 15 og 15'.

Veggdelen 10 har ennvidere en fylling 12 og en dekkplate 13, f.eks. av spon. Det er ennvidere mulig å ha en ikke vist ramme av tre langs fyllingens 12 kanter, hvilket dog ikke er vist på tegningen.

Loftet 14 er hovedsakelig av samme konstruksjon som bunndelen 1. Av denne grunn skal dette ikke beskrives nærmere. Hvis kravene til stivheten av hele romelementet gjør det nødvendig, kan loftet 14 enten være vektbelastet eller kan være kilet nedad i forhold til en annen bygningsdel som inn-går i en bygning.-hvori romelementet ifølge oppfinnelsen skal innbygges, f.eks. ved hjelp av ikke viste kiler.

Endelig viser fig. 1 noen.bjelkekledninger 16. Disse er imidlertid ikke hødvendige for selve konstruksjonen og tjener kun som et dekklag. Romelementet kan ha en ytterside med en ferdig finish hvis dette er ønsket, men i mange til-felle er en rå finish tilstrekkelig, f.eks. når romelementet skal innsettes i en eksisterende bygning.

Som det fremgår bedre av fig. 2, er veggdelen 110 på den ene side forsynt med en fremspringende kant som igjen består av en innadbøyet del 117 som danner en vinkel på ca. 135° med platen 111 av laminert syntetisk materiale. Den innadbøyede del 117 går over i en flens 118 som begrenser et rom 119 hvori der finnes en tetningslist 120. Veggdelen 110 er forbundet med en hjørnedel 121 som innvendig har et lag laminert syntetisk materiale 122 som er bøyet 90° og nær den ene ende er Z-formet og derved omfatter to avbøyede deler 123 og 124. Delens 124 innerside ligger an mot en bjelke 125 i veggdelen 110, mens delen 123 med sin uderside ligger an mot delen 117 av veggdelen 110. Forøvrig er disse forbin-delser i det vannrette plan fullstendig analoge med forbin-delsene mellom delene 1 og 10 og mellom delene 10 og 14 i fig. 1. Hjørnedelen 121 er utvendig forsynt med dekkplater

126 og 127, og med en hjørnestolpe 128. Disse deler kan tje-ne enten til å forbinde romelementet med en allerede eksisterende bygningsdel, eller til å oppnå en overflatefinish, men delene er ikke viktige for oppfinnelsen.

På den annen side av den krumme del 122 finnes igjen en innadbøyet del 129 som ender med en smal flens 130. Denne ligger i en rille 131, som på den tidligere beskrevne måte dannes av en ytterligere veggdel 132.

På den annen side av veggdelen 110 er denne i forbindelse med den fremspringende kant 133 av en innadgående hjør-nedel 134, som på den motsatte side efter en 90°'s bøyning

ender med en rille 135, hvori en tetningslist 136 er innlagt. En bjeæke 137 ligger an mot delen 138 av platens 111 endekant. Denne konstruksjon er igjen fullstendig analog med den tidligere beskrevne. På samme måte er der dannet en forbindelse med en ytterligere veggdel 139.

Ved betraktning av fig. 2 vil det sees at fremspringene og rillene alltid er anbragt til samme side når man går om-kretsen rundt. Dette medfører en meget enkel montering. Til nærmere forklaring av dette refereres til det i fig. 3 viste romelement, hvor man først anbringer en dørkarm 140 og derpå en hjørnedel 141. Dette skjer ved å la hjørnedelen 141, som ved underkanten har en rille, synke ned over fremspringet på bunndelen 1. Dertil kreves kun et spillerom som er lik dyb-den av rillen. Derefter settes veggdelen 142 på fremspringet på bunndelen 1 og forskyves mot hjørnedelen 141 efter at en tetningslist er innlagt mellom delene 141 og 142. Hjørnede-lene 14 3 kan derpå med sitt fremspring innlegges i rillen i delen 14 2, og kan senkes noe, slik at den kommer til å hvile på fremspringet på bunndelen 1. På denne måte kan man montere inntil man igjen møter dørkarmen 140.

Forbindelsen mellom dørkarmen 140 og veggdelene kan skje på enhver passende måte. Hvis der brukes en standard dørkarm, kan det være nødvendig å avsage sidekanten av en veggdel eller en hjørnedel rettvinklet. En annen mulighet er å bruke dørkarmer som har en form svarende til veggdele-nes fremspring og riller, hvorved det blir meget enkelt å montere de loddrette deler av dørkarmen, og å bringe disse i fast forbindelse med veggdelene ved hjelp av en dørterskel og den øverste del av dørkarmen. Hvis veggdelene skal forbindes med eksisterende bygningsdeler, kan man spikre gjennom flensene 124 og 138. Dette gir den fordel at spikrene ikke kan gi anledning til utettheter, fordi de ligger bak tetningslisten 119, og ytterligere den fordel at spikerhode-ne blir usynlige.

Hvis der ikke skal brukes en lukket bunn i romelementet, kan man på underlaget anbringe en list som er forsynt med et fremspring svarende til fremspringet på bunndelen 1. Derpå kan veggdeler anbringes på den beskrevne måte. I hjørnene kan enten anvendes preformede krumme hjørnedeler av listen hvis man ønsker avrundede hjørner, eller rettvinklede hjørnedeler av listen.

Det er også mulig å.oppdele både sideveggene og bunnen i et antall plater. Dette skal forklares nærmere ved henvisning til fig. 4. I denne figur sees et hjørnestykke 44 med et fremspring 45. Til innersiden av det ene ben av hjørnestykket 44 er fastgjort et fremspring 46,og et tilsvarende fremspring 47 finnes på innersiden av det annet ben av hjørnestykket 44. Hjørnestykket 44 har ennvidere ved enden av det ene ben en rille 48, og ved enden av det annet ben et fremspring 49. Med dette hjørnestykke 44 kan forbindes én eller flere veggdeler 50 med et fremspring 51, et fremspring 52 på innersiden, en rille 53 nær den ene ende, og et fremspring 54 ved den annen ende. Det følgende hjørnestykke 56 har på innersiden av det ene ben et fremspring 55, og på innersiden av det annet ben en rille 56. Endene er igjen forsynt med henholdsvis en rille 57 og et fremspring 58. Det følgende hjørnestykke 59 har på innersiden et par riller 60 og 61, og ved endene igjen henholdsvis en rille og et fremspring. Endelig har hjørnestykket 62 på innersiden av det ene ben en rille 63, og på innersiden av det annet ben.et fremspring 64. En plate 65 er langs to tilstøtende sider forsynt med fremspring henholdsvis 66 og 67, og langs de to andre sider finnes riller .68. Herved er det mulig å frem-stille en bunndel bestående -av et antall plater 65, som alle er like. Disse plater 65 er identiske med veggdelene av den tidligere beskrevne type. Andre veggdeler kan derefter mon-teres på de loddrette fremspring, f.eks. fremspringene 45

og 51..

Hvis der skal fremstilles en flisevegg uten opphøyet gulv, erstattes hjørnestykkene, slik som 44, og veggdelene, slik som.50, av enkle lister som griper inn med fremspringene 66, 67 eller rillene 68, slik at listen enten er forsynt med en rille eller et fremspring. På denne måte kan oppnåes en pålitelig oppbygning av en vanntett skillevegg, og arbei-det kan utføres av ufaglærte.

I de viste utførelsesformer finnes de glatte vegger på innersiden.

Oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes hvis disse vegger er på yttersiden, eller hvis både inner- og yttersiden har en glatt finish.

Når forskjellige lonstruksjonsdeler, f.eks. et vannklo-sett, en vask eller lignende er fastgjort til de tilsvarende veggdeler, fåes den fordel at de resterende veggdeler efter monteringen av den angjeldende veggdel ennu ikke er anbragt, hvilket i høy grad letter monteringsarbeidet i det snevre rom.

Når romelementet ifølge oppfinnelsen ikke skal ha noen dørkarm, må veggdelene og hjørnedelene innsettes ovenfra og nedefter. Dette kan skape vanskeligheter når man skal montere romelementet i en ferdig bygning. Dørkarmen 140 har derfor den dobbelte oppgave å gjøre romelementet tilgjengelig og å lette dets montering betydelig.

Det er mulig å sammenbygge en hjørnedel 44 med en sideveggdel 65. Kantdeler 50 kan også forbindes direkte med en sideveggdel 65. Ved meget store konstruksjoner kan loftet bestå av et antall separate deler.

Veggdelen 10 i fig. 1 har en tykkelse som defineres

som summen av tykkelsene av platen 11 og fyllingen 12. Tykkelsen av en plan veggdel defineres derfor som høyden av veggdelen langs kanten når veggdelen ligges på et plant un-derlag.

For en krum veggdel er tykkelsen, f.eks. av delen 121

i fig. 2, lik den vinkelrette avstand mellom innersiden av platen 122 og yttersiden av flensen 124.

I praksis er platens 111 tykkelse for det meste mindre enn en fem-tedel, og ofte enda mindre enn en tiendedel av veggdelens hele tykkelse.

I praksis er gode resultater blitt oppnådd med en tykkelse av veggdelene på 2 - 5 cm.

På tegningen er hele tiden blitt vist tetningslister i montasjen, men der kan også brukes andre tetningsmidler slik som en kittmasse, som også efter herdning har en viss elasti-sitet.

Claims (1)

1. Romelement, især til badeværelser, dusjkabinetter og toaletter og bestående av veggdeler (10, 110, 121, 132, 139, 141, 142, 143), en bunndel (1) og hovedsakelig en loftdel (14), hvilke veggdeler (10, 110, 121, 132, 139, 141, 142, 143) er forbundet med hverandre ved hjelp av et fremspring (117, 118, 129, 130, 133) på den ene veggdel, som passer inn i en rille (119, 131, 135) på den tilstøtende veggdel, idet enten fremspringet eller rillen eller begge deler har en i forhold til veggdelen (10, 110, 121, 132, 139, 141, 142, 143) skrå flate (117, 129, 133),

   og med bunndelen (1) forbundet med veggdelene (10, 110, 121, 132, 139, 141, 142, 143) ved hjelp av på dennes overkant utformede fremspring (3, 4, 5) og riller (9) av samme art som de på veggdelene (10, 110, 121, 132, 139, 141, 142, 143) utformede, og hvor hver veggdel (10, 110, 121, 132, 139, 141, 142, 143) på den ene side har en dekkplate (11, 111, 122, 134) av plast, som er bøyet ved kanten av veggdelen (10, 110, 121f 132, 139, 141, 142, 143) til dannelse av i det minste én av begrensningsflatene for en rille (9, 119, 131, 135) eller et fremspring (117, 129, 133), karakterisert ved at dekkplaten (11, 111, 122, 134) til dannelse av en rille (9, 119, 131, 135) først er bøyet mer enn 90° innad til dannelse av en spiss vinkel og derpå er bøyet tilbake, også i en spiss vinkel, slik at der oppstår en Z-formet profil (12<1>, 11', 15', 123, 124, 138), mens dekkplaten (11, 111, 122, 134) til dannelse av et fremspring (117, 118, 129, 130, 133) er bøyet mindre enn 90° til dannelse av en stump vinkel og derpå er bøyet i samme retning slik at den frie kant av dekkplaten (11, 111, 122, 134) står hovedsakelig vinkelrett på den til-støtende, ikke bøyede del av dekkplaten (11, 111, 122, 134).