NO306987B1 - Foldbar beholder for gods i loes masse - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en foldbar beholder med kapasitet fra 50 liter til 5.000 liter, som kan stables både i oppført tilstand og i sammenlagt tilstand, idet beholderen omfatter en rektangulær bunn, fire vegger og et lokk som alle er innbyrdes forbundet, idet bunnen har fire sider og en bærende del og har oppreiste deler langs minst to av sidene, idet hver vegg er dreibart forbundet med bunnen, der minst tre av veggene er forbundet i ulike høyder fra den bærende del av bunnen, der høyden øker med minst én veggtykkelse, at hver forbindelse har en omdreiningsakse som tillater at veggene kan dreies fra en posisjon vinkelrett på den bærende del av den rektangulære bunn til en posisjon parallell med den bærende delen, idet den kombinerte høyde av hver vegg i oppreist tilstand og siden av bunnen som hver vegg er forbundet med er hovedsakelig den samme.

Beholdere for lagring og transport av væske eller pulverformige materialer har vært kjent i lang tid. Ordinære beholdere inkluderer fat, tønner og kubiske eller polyedriske beholdere. Sylindriske fat eller tønner, hvorav mange har et volum på omlag 200 liter, er velegnet for lagring av mindre mengder væskeformig materiale. Der det kreves større mengder må de stables. Tønner kan lagres oppreist, men en mer lettvint måte er å legge dem ned i rader og hindre at de ruller ved å kile dem fast ved enden av raden. Denne framgangsmåten tillater begrenset stabling av tønnene, og danner på denne måte en type pyramidestruktur. Slike stablemetoder har åpenbare ulemper og risikofaktorer, ikke minst med tanke på kollaps av pyramidestrukturen ved borttagning av en av kilene. Ved innføringen av paller og gaffeltrucker ble stabling av sylindriske beholdere i oppreist stilling muliggjort ved å plassere et antall paller, hver inneholdende flere beholdere, på toppen av hverandre. Denne fremgangsmåten er sikrere, men krever fremdeles omtanke og erfaring blant gaffeltruckførere, og gir ikke et særlig stabilt system.

En beholder som lettere lar seg stable er en større hovedsakelig kubisk beholder som tillater sikrere stabling i større høyder, særlig når beholderne er montert på paller.

Stabling er imidlertid kun ett aspekt ved vurderingen av beholderes anvendbarhet. Andre viktige aspekter omfatter håndterbarhet, enkel og sikker avhending, gjenbrukbarhet, rengjørbarhet, transporterbarhet og kostnader.

I mange tilfeller er tønner ansett som avhendbare beholdere som medfører en betydelig økning i kostnader og økologisk sløseri. Gjenbruk av tønner, selv om det er økologisk akseptabelt, medfører andre problemer. En fullstendig tømming og rensing er ofte svært kompleks og kan kreve kostbart eller voluminøst maskineri. Transport av de tomme beholderne for gjenbruk krever håndtering av samme volum som transport av fulle beholdere, og gjør det følgelig økonomisk uinteressant å gjennomføre. Bruken av større beholdere, særlig de som består av et metallskall som opptar en indre lomme for opptak av materialet som skal lagres eller transporteres, kan lette gjenbrukbarheten av beholderen. Dette kan være på grunn av enkel tilgjengelighet for rengjøring av innsiden av beholderen eller for ny innsetting av den indre lomme, særlig der en slik lomme er laget av et fleksibelt materiale. Slike beholdere løser imidlertid ikke problemet med transport ettersom de fremdeles har samme volum enten de er fulle eller tomme.

Gjenbrukbare midlertidige bulkbeholdere som er sammenleggbare har vært foreslått i et flertall publikasjoner. Flere slike beholdere er tilgjengelig på markedet. EP patentskrift 263153 beskriver en beholder sammensatt av en bunn i form av en palle, fire løsvegger og et lokk, som er satt sammen. Etter levering og tømming av beholderen blir alle veggene og lokket demontert og stablet på pallen. Flere av disse demonterte enhetene kan dermed stables oppå hverandre. På denne måten blir volumet for transport av den tomme beholderen redusert til en fjerdedel eller en tredjedel av volumet av den oppførte beholderen. Dette systemet har den ulempe at det eksisterer en reell risiko for at komponentene mistes, anvendes på feil måte eller forbyttes med andre komponenter, for på denne måten å tape en hel beholder på grunn av en komponent. Dessuten krever montering, demontering og sortering av de separate komponentene mye tid og arbeidsinnsats. Håndtering av flere tunge komponenter medfører også visse sikkerhetsrisiki.

Et antall patentpublikasjoner har foreslått beholdere der alle delene er forbundet med hverandre for å unngå noen av de ovennevnte problemer. FR patentskrift 1.331.060 beskriver en rektangulær sammenleggbar beholder som har en palleliknende bunn med to dragere på langsidene, som kommer høyere enn bunnflaten. Ved sammenlegging av beholderen foldes hver sidevegg flatt over bunnen, en halvdel av lokket foldes tilbake på hver av sideveggene, som igjen foldes ned på toppen av de foldete sideveggene. For å sikre at foldingen er mulig, er det i patentskriftet fastslått at det er påkrevet at lengden av beholderen er to ganger dens høyde, at høyden av beholderen er minst halvparten av lokkets bredde og at bredden av beholderen er to ganger halvparten av lokkets bredde. Restriksjonene på forholdet mellom ulike dimensjoner begrenser beholderens anvendbarhet. Dessuten ligger langveggene, ved sammenlegging av beholderen, ikke parallelt med bunnen men der minst en av dem er i en vinkel med samme. Dette gjør stabling vanskeligere og reduserer sikkerheten og styrken av beholderen i sammenlagt tilstand.

US patentskrift 4.177.907 er rettet mot en transportbeholder der alle delene er forbundet med hverandre for å gjøre beholderen sammenleggbar. Foldemekanismen krever her folding av endeveggene og taket innover mot en av sideveggene, som deretter foldes over bunnen. Denne beholderen hevdes å kreve en kran for de fleste foldemanøvrene. Den har dimensjoner som langt overgår de foreliggende beholderne. Beholderne beskrevet har fremdeles den begrensning at bredden av endeveggene ikke må være større enn halvparten av sideveggenes lengde for å tillate at folding kan finne sted. Det eksisterer behov for en sammenleggbar beholder som ikke har begrensninger av slik art og som lett kan håndteres av en eller to personer.

Nok en ulempe ved eksisterende beholdere er problemet ved å tømme dem fullstendig, særlig når væske eller flytbart pulvermateriale har blitt lagret eller transportert. Vanligvis tømmes disse beholderne ved at de løftes opp fra siden som er motsatt siden med utløpsåpning, hvor det i noen tilfeller kreves en ventil for denne prosedyren, som eksempelvis beskrevet i US patentskrift 4.177.907 ang. transportbeholdere. Alternativt er beholderne arrangert på en spesiell bukk som gjør det mulig å sette dem på kant. I lys av vekten er en slik løfting brysom og kan forårsake en sikkerhetsrisiko.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en foldbar beholder, kjennetegnet ved at lokket eller hver separate del av dette er dreibart forbundet med en vegg, som tillater at lokket eller hver del av dette kan dreies fra sin lukkende stilling til en posisjon parallell med veggen som den er forbundet med, hvormed et parti av lokket er forbundet med veggen som danner det øvre parti av den foldete beholder hvor den kombinerte lengde av veggen og partiet av lokket som er dreibart forbundet dertil hovedsakelig tilsvarer lengden av den rektangulære bunn, slik at det derved frembringes et deksel for den foldete beholder.

En foretrukket utførelse av beholderen er angitt i den karakteriserende del av krav 2.

liter, som gjør det lettere å fylle beholderen med det påkrevde volum av materiale. Slike foretrukne beholdere har en hovedsakelig kubisk form.

En beholder i henhold til oppfinnelsen kan stables både i oppført tilstand og i sammenlagt tilstand. Den er gjenbrukbar og er i sammenlagt tilstand vesentlig redusert volummessig, noe som gjør beholderen mer økonomisk attraktiv, så vel som at lagerbehovet for lagring av tomme beholdere reduseres. Alle delene av beholderen som danner et fast ytre deksel er forbundet med hverandre. Delene kan sammenkoples ved hjelp av hengsler, slik at beholderen på en sikker, enkel og rask måte kan foldes ned på bunnen og gjenoppføres uten risiko for å miste eller forveksle deler. Sammenkoplingen tillater at veggene kan føres opp og støttes i en posisjon vinkelrett på overflaten eller toppen av bunnen, og lukkes med et lokk når beholderen skal brukes til transport av et materiale. Den tillater også sammenfolding av beholderen på bunnen når beholderen er tom og skal returneres. Generelt vil en sammenlagt beholder i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kun oppta fra 20 til 35% av volumet av en oppført beholder. Typisk reduserer folding av beholderen i henhold til oppfinnelsen sitt volum til en fjerdedel eller en tredjedel av volumet av den oppførte beholder.

Bunnen av beholderen i henhold til oppfinnelsen omfatter fire sider og en bærer. Bæreren er avgrenset av de fire sidene og danner fortrinnsvis en helhetlig del med disse. Den nedre flate av bæreren kan tilpasses for å hvile på en palle og kan tilpasses pallens dimensjoner. Bunnen i seg selv omfatter imidlertid helst bærere, for eksempel føtter ved hjørnene og eventuelt i midten i hver side. På denne måten adopterer bunnen funksjonen for en palle i sin konstruksjon og herved i beholderens konstruksjon. I dette tilfellet tjener bunnens bærer som en palleoverflate så vel som den bærende indre bunnflate av beholderen som beholderinnholdet vil hvile på. En dobbel bærekonstruksjon er også mulig der en første bæreflate tjener som en palleoverflate og en andre bæreflate plassert over den første vil tjene som den innvendige bunnflate av beholderen. En slik innlemming av palleformen i beholderen tillater innføring av gafler fra en gaffeltruck. Dette forenkler håndtering og stabling av beholderne. Med det formål å avstive beholderen, når en palle er integrert i bunnen, er det foretrukket at en palleoverflate er anordnet i høyde med foten av pallen. På denne måten etableres en løfteflate som gjør det mulig for gaflene på en gaffeltruck å løfte beholderen på en sikker måte. Denne palleoverflate kan integreres med en tykkere og formet bunn, hvis øvre overflate kan danne den innvendige bunn av beholderen.

De oppreiste delene av den rektangulære bunnen er lokalisert ved sidene av bunnen, og forlenger sidene oppover. De tillater hengsling av minst tre av de fire veggene i ulike høyder fra palleoverflaten av bunnen, idet hver høyde tiltar med minst tykkelsen av en vegg. Der dimensjonene av hver beholder er slik at overflatearealet av bunnen er mindre enn det kombinerte overflatearealet av et hvilket som helst par av to motstående vegger, er det påkrevet med minst tre oppreiste deler av ulik høyde på bunnen for å tillate folding av alle fire veggene. Veggen som er hengslet ved den laveste høyden kan hengsles direkte til bunnen i høyde med palleoverflaten av selve bunnen, og krever på denne måten ingen oppreist del. Alternativt kan hver side av den rektanaulære bunn ha en onnreist del med ulik høvde, na hv<p>r passende høyde. Aller helst har de oppreiste delene passende dimensjoner slik at veggene er henglset til deres øverste kant, dvs. til kanten som er parallell • med palleoverflaten av bunnen, lengst borte fra samme overflate. Forskjellen i høyde mellom stedene der hver vegg er hengslet til bunnen tilsvarer minst en tykkelse av bunnen av beholderen. Dette tillater at veggene kan foldes ned oppå hverandre og parallelt med palleoverflaten av bunnen. Nærværet av de oppreiste delene av sidene har ytterligere en fordel. Etiketter for beholderen kan plasseres på disse delene og gjør dem synlige både når beholderen er oppført og når den er sammenlagt.

I et eksempel er en første side av bunnen i høyde med palleoverflaten, som tillater at veggen som er hengslet til denne kan foldes ned på palleoverflaten. I dette eksemplet er det antatt at palleoverflaten og den innvendige bunnflate er den samme. En andre side, for eksempel den som er motsatt av den første siden, har en oppreist del som er lik tykkelsen av en vegg, som tillater at veggen henglset til den andre siden kan foldes ned oppå den første veggen. Den oppreiste delen av en tredje side er igjen høyere ved tykkelsen av en vegg enn den oppreiste del av den andre siden, slik at den tredje veggen kan foldes oppå den andre veggen. For eksempel vil en anta at lokket er i to deler, en del hengslet til den tredje veggen og den andre delen hengselet til den fjerde veggen. En første del av lokket, som er hengslet til den tredje veggen, blir deretter foldet tilbake oppå denne veggen også. Den oppreiste delen av den fjerde siden av bunnen vil dermed være høyere enn den oppreiste delen av den tredje siden ved den kombinerte tykkelse av en vegg og av lokket. Den fjerde veggen, sammen med den andre delen av lokket, foldes deretter oppå den første delen av lokket, for på denne måten å danne et deksel for den sammenlagte beholderen. For en fagmann vil det være åpenbart at istedet for å folde veggene av beholderen parvis for motstående (f.eks. første venstre og høyre, og deretter front og bakside), som beskrevet ovenfor, er det like mulig å konstruere en beholder som tillater en sammenfolding med urviseren eller mot urviseren, eller i en hvilken som helst annen rekkefølge.

Det er foretrukket at den rektangulære bunnen av beholderen i henhold til oppfinnelsen omfatter midler for å tillempe tømming av beholderen, særlig der væske eller frittflytende pulver lagres i beholderen. Slike midler omfatter en avskrådd overflate, som vil lede væsken eller pulveret mot et utløp. Den avskrådde overflate vil danne den innvendige bunnflate av beholderen som innholdet vil hvile på. Den innvendige bunnflate kan eksistere i tillegg til palleoverflaten av bunnen beskrevet ovenfor eller kan tjene som begge. Fortrinnsvis anvendes en tykkere formet seksjon, hvis underside danner palleoverf laten og hvis overside danner den innvendige bunnflate. Den nederste delen av skråplanet vil i normal bruksstilling være i umiddelbar nærhet av et utløp, for på denne måten å bruke tyngdekrafta for å muliggjøre tømming av beholderen uten å måtte stille beholderen på kant eller bruke kostbart og arbeidskrevende ekstrautstyr og prosedyrer. Beholderens utløp kan være anbrakt for eksempel i en av de oppreiste delene av den rektangulære bunnens sider. Alternativt kan utløpet være anbrakt i den avskrådde overflaten av selve bunnen, et konsept tilsvarende sluket i et dusjgulv. Skråplanet kan være kontinuerlig, avtrappet eller irregulært. Bruken av en avskrådd overflate vil være særlig fordelaktig når en innvendig lomme brukes inne i den faste beholderen. Utløpet kan være tilpasset tilknytning av en doseringsanordning, eksempelvis en ventil.

Den rektangulære bunnen, som med fordel har form av en palle, har fortrinnsvis en dimensjon som en standard palle. For en beholder med kapasitet på omlag 1000 liter, vil hver av sidene av bunnen være fra 1000 til 1200 mm, for på denne måten å gi bunnen et kvadrat på eksempelvis 1000 x 1000 mm eller en rektangulær overflate på eksempelvis omlag 1000 x 12 00 mm.

Beholderveggene er hengslet til bunnen i ulike høyder fra palleoverflaten, som beskrevet ovenfor. Det vil i denne sammenheng være klart at veggene i seg selv vil ha ulike høyder, slik at den kombinerte høyden av veggene med høyden av sidene av bunnen som veggene er hengslet til er den samme for hver side av beholderen, for på denne måten å resultere i et topplan som lokket kan hvile på. Der beholderen skal ha en kapasitet på omlag 1000 liter vil høyden av beholderen være fra omlag 950 til 1200 mm, typisk 1050 mm. Der det kreves økt adgang til beholderens indre, for eksempel for innføring av en fleksibel lomme inne i beholderen, kan en av veggene omfatte to hengslete deler, arrangert på en måte som tillater utadrettet dreining av den øvre delen. Den øvre delen av veggen, som kan omfatte en hvilken som helst del av denne vegg, men som typisk vil omfatte fra en fjerdedel til halvparten av denne veggen, kan dermed foldes tilbake på den gjenværende nedre del av veggen for å gi økt adgang til det indre området av beholderen.

Lokket kan være laget i ett stykke, men fortrinnsvis er lokket inndelt i to deler, hver del hengslet til ulike vegger. Hengslingen vil være på den øverste kanten av sideveggen (dvs. motsatt av den kanten der bunnen er hengslet til bunnen). Fortrinnsvis er de ulike veggene som de ulike delene av lokket er hengslet til, motstående vegger av beholderen. Ved å lage lokket i flere enn én del blir det lettere å folde beholderen og å unngå at noen av delene av den sammenfoldete beholderen henger over kanten av den rektangulære bunnen. Hver del av lokket kan være dreid fra en posisjon der den dekker beholderen til en posisjon som er parallell med veggen som den er hengslet til, dvs. foldet tilbake mot sideveggen.

Fortrinnsvis er delen av lokket dreid utover slik at den kommer til å hvile mot veggen som den er hengslet til. Dette vil tillate adgang til beholderinnholdet, for eksempel for å sette inn en lomme, fylle eller tømme beholderen eller for å inspisere det lagrete materialet. Fortrinnsvis har delene av lokket ulik størrelse. De er fortrinnsvis rektangulære, hver med ulik lengde. Lengden av hver del velges passende slik at den kombinerte lengden av veggen som vil danne den øverste delen av den foldete beholderen og delen av lokket som er hengslet til samme fortrinnsvis er lik lengden av den rektangulære bunnen. På denne måten vil den sammenlagte beholderen ha en øvre del som dekker samme overflateareal som den rektangulære bunnen. Dimensjonene av veggen forlenget med den del av lokket vil på denne måten gjendanne overflaten av hele lokket for den foldete beholderen, som også er hovedsakelig lik overflaten av den rektangulære bunnen. Ved å anbringe lokket på den foldete beholderen blir stablingen av foldete beholdere forenklet og den foldete beholderen blir i seg selv bedre beskyttet mot utilsiktet skade. Overdekningen som etableres på denne måten kan forsynes med bearbeidete områder for å forbedre stabiliteten ved stabling av en annen beholder på toppen av den første. Andre framgangsmåter, for eksempel små forhøyde kanter rundt området der føttene ved den neste beholderen vil plasseres, kan også anvendes til samme formål.

Det faste skallet eller beholderen kan konstrueres av et hvilket som helst kjent materiale. Slike materialer omfatter metall, tre og harde plaster. Særlig foretrukket er aluminium, bløtt stål, galvanisert stål eller rustfritt stål. Den kan være konstruert ved å lage en rørformet ramme. I tillegg kan den rørformete rammen være forsterket ved å feste den til en metallplate. Alternativt kan beholderen være laget av plast, formet eller støpt til den aktuelle utforming.

Hengsler som brukes til å forbinde veggene med bunnen kan være toveis- eller enveis-hengsler. Sistnevnte er foretrukket siden de vil tillate at sideveggene dreies innover mot bunnen, men ikke utover. Dette vil lette oppføringen av beholderen siden hver vegg deretter kan dreies til en hovedsakelig vinkelrett posisjon i forhold til palleoverf laten av bunnen, der den kan forlates uten fare for at veggen faller utover, mens de andre veggene føres opp før alle veqqene festes sammen. Henqsler som er nvttiae for tillater at lokket kan dreies mer enn 90°. Hengsler som er egnet er velkjente og kommersielt tilgjengelige. Det vil for en fagmann være åpenbart hvilke hengsler som passer best til ulike typer konstruksjonsmaterialer.

Veggene er forsynt med midler for å feste dem sammen i oppreist stilling. Slike midler er velkjente og omfatter haker, låser, glidebolter, klips, spaker, kroker, tvinger eller andre låsesystemer. Valgfritt kan en festeanordning for lokket også framskaffes, som kan være en festeanordning for delene når beholderen er foldet sammen.

En mer foretrukket beholder i henhold til oppfinnelsen har en kapasitet på omlag 1000 liter, og vil ha en totalstørrelse som gjør den egnet til stabling i standardutstyr. For eksempel tillater en dimensjon på 1000 x 1200 x 1050 mm transport av beholdere i rader på 2, side ved side, og stablet i to høyder i standard lastebiler med bredde 2400 mm og høyde 2400 mm. Standard ISO-beholdere som er 2300 mm brede og 2300 mm høye og 5800 mm lange kan1 lett lastes med 2 0 fulle beholdere av denne størrelse. Igjen vil disse lastebilene håndtere 3 til 4 ganger så mange beholdere.

Når beholderen brukes til transport og lagring av væsker eller små frittflytende materialer er det viktig å sørge for midler som holder materialet på plass inne i beholderen. Dette kan oppnås ved å forsegle områdene der komponentene av den foldbare beholderen møtes, for eksempel ved bruk av tetningsbånd på kanten av hver vegg. Mere foretrukket er det imidlertid å sette inn en lomme i beholderen som er egnet for innfylling av væsken eller det flytbare materialet. Slike lommer er kjent innen fagområdet og er kommersielt tilgjengelige. Lommen kan være fleksibel, fast eller halvfast og har en form som er nær den innvendige formen av beholderen. Lommen kan kastes etter bruk eller fylles på nytt, om nødvendig etter rengjøring. Den innvendige lomme har minst en åpning som kan brukes til fylling og/eller tømming av lommen. Fortrinnsvis blir det sørget for en seoarat innløns- oa utløDsånnina. InnløDS- eller øverst når innsatt i beholderen, dvs. siden som er lengst vekk fra den rektangulære bunnen. En passende innløpsåpning omfatter en gjenget åpning forseglet med et inn- eller påskrubart lokk. En utløps- eller tømmeåpning er lokalisert lenger ned, fortrinnsvis ved det laveste punktet av beholderen når denne er i normal bruk. Fylling og tømming av beholderen kan dermed oppnås på vanlige måter ved bruk av innløps- og utløpsåpningene. Det kan framskaffes en forseglet utløpsåpning som vil unngå spill av innhold når en doseringskanal er festet til utløpsåpningen. Slike systemer er velkjente innen fagområdet. Ofte vil en doseringskanal omfatte en kutteanordning for å fjerne tetningen etter at doseringskanalen er festet til utløpsåpningen.

Den innvendige lomme kan være fast, halvfast eller fleksibel og kan omfatte ett eller flere lag av plast eller annet materiale. Lommen kan være laget av ekstrudert svært kompakt polyetylen blåst uten søm. For transport og lagring av materialer som er ufølsomme overfor oksygen kan lommen bestå av eksempelvis 3 laminerte lag av ulik tykkelse av lett polyetylen med en varierende mengde polyetylen-vinylacetat. For transport av materialer som er følsomme overfor oksydasjon eller stråling kan det brukes passende kjente materialer slik som 2 eller 3 laminerte lag av polyetylen i kombinasjon med 2 eller 1 lag av en metallbelagt polyester eller av et polyvinylidenklorid. En aluminiumfolie kan også settes inn blant filmene av plastmateriale som danner en barriere mot alle midler som kan degradere innholdet. Fortrinnsvis er den innvendige lomme fleksibel og laget av lavfast polyetylen, for eksempel i tre lag hvert på omlag 80/i.

Lommen kan plasseres inne i beholderen før fylling. Dette kan utføres under oppføring av beholderen, eller etter at beholderen er oppført, ved å åpne for eksempel en del av lokket og skyve lommen inn. Alternativt kan en av veggene ha en hengslet del, f.eks. den øvre del av veggen, som kan være åpnet og senket for å gi operatøren adgang til beholderens indre for innsetting av lommen.

Der det anvendes en indre lomme kan denne fjernes fra beholderen før sammenfolding av beholderen for returtransport. I mange tilfeller representerer lommen et avfallsproblem. Beholderen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen i en av sine foretrukne utførelsesformer har en løsning på dette. Der bunnen av beholderen omfatter en avskrådd innvendig bunnflate for å tvinge væsken eller pulveret til å flyte mot utløpsåpningen, skapes et innvendig hulrom når beholderen er sammenfoldet mellom den avskrådde overflate og bunnen og den første veggen som er foldet på bunnen. Dette hulrommet kan brukes til å oppta den tomme innvendige lomme under returtransport av den foldete beholderen. På denne måten opplever kjøperen av det væskeformige materialet ingen bekymringer med tanke på avhending eller resirkulering av den innvendige lomme, og kan håndteres av fabrikanten av materialet som i mange tilfeller har bedre forutsetninger til å gjøre dette.

Oppfinnelsen er i det etterfølgende illustrert ved en foretrukket utførelsesform av beholderen med henvisning til figurer, der

figur 1 viser en perspektivskisse av en tom oppført og lukket beholder i delsnitt for å avdekke innsiden, og viser en avskrådd innvendig bunnflate,

figur 2 viser en perspektivskisse av en oppført åpen beholder med en innvendig lomme, der en seksjon er delsnittet for å avdekke innsiden som viser den innvendige lomme,

figur 3 viser en perspektivskisse av den rektangulære bunnen som viser den avskrådde innvendige bunnflate, de oppreiste delene av siden og en utløpsåpning,

figur 4 viser en perspektivskisse av den rektangulære bunnen som viser en alternativ form av en avskrådd innvendig -bunnflate, de oppreiste delene og en alternativ plassering av utløpsåpningen,

figur 5 viser et tverrsnitt av den alternative plasseringen av utløpsåpningen langs linja VII-VII i figur 4, der det i tillegg er anbrakt en innvendig lomme med utløpskanal inne i åpningen,

figur 6 viser i perspektiv en foldet tom beholder,

figur 7 viser et tverrsnitt av den tomme foldete beholderen langs linjen V-V i figur 6,

figur 8 viser et tverrsnitt av den tomme foldete beholderen langs linjen VI-VI i figur 6,

figur 9 viser en detalj av et hengselarrangement for en del av lokket, hvorved lokket er i lukket stilling på den oppførte beholderen,

figur 10 viser en detalj ved et hengselarrangement for en del av lokket, hvorved lokket er foldet bakover mot veggen som den er festet til,

figur 11 viser en detalj ved et hengselarrangement mellom en vegg og bunnen, hvorved veggen er oppreist, og

figur 12 viser en detalj ved et hengselarrangement mellom en vegg og bunnen, hvorved veggen er foldet på bunnen.

Tilsvarende komponenter av beholderen er tildelt like henvisningstall i alle figurene.

Den rektangulære bunnen 10 av beholderen har form av en palle. Den omfatter fire forsterkete oppreiste sider med lik tykkelse. Som det går fram av figur 1, er en side 11 på venstre side, en side 12 på høyre side, en side 13 på baksiden og en side 14 i forkant av beholderen. Bunnen har form av en palle ved at hvert hjørne er forsynt med en fot 15 og i midten av hver side er det en annen fot 16. I et alternativt arrangement som vist i figur 5 utgjør en midtre fot 16 en tilleggsfunksjon ved å oppta og beskytte utløpsåpningen av den innvendige lommE. Mellom føttene er palleoverflaten 17 lokalisert slik at den tillater inngrep med gafler på en gaffeltruck for paller (ikke illustrert).

Avgrenset av sidene 11, 12, 13, og 14 er en avskrådd innvendig overflate 18 inne i beholderen. Denne overflate 18 danner overflatearealet som beholderinnholdet vil hvile på. Overflaten 18 er avskrådd i V-form fra sidene 11 og 12 til en midtlinje, som er parallell med sidene 11 og 12. Selve midtlinjen er avskrådd fra baksiden 13 til forsiden 14. Inntil det laveste punktet av den innvendige bunnflate 18 er det i forsiden 14 forsynt en utløpsåpning 19 som gir adgang til utløpskanalen 4 0 av en fleksibel innvendig lomme 2 0 (se figur 2). Alternativt, som det framgår av figur 4, har den innvendige bunnflate 18 en mer gradert skråform, ikke ulik et dusjgulv. Utløpsåpningen 19 er i dette tilfellet anbrakt i selve skråflaten 18 ved det laveste punktet av denne når beholderen er i sin normale oppførte tilstand.

Over palleoverflaten 17 og integrert med sidene 11, 12, 13 og 14 er de oppreiste delene av bunnen 10. Hengslet til sidene 11, 12, 13 og 14 er veggene av beholderen. Disse veggene har en tykkelse som er lik tykkelsen av sidene. De er arrangert slik at veggen 21 er hengslet til siden 11, vegg 22 til siden 12, vegg 23 til siden 13 og vegg 24 til siden 14. I den oppførte tilstand er totalhøyden av hver side av bunnen pluss høyden av veggen som er festet til denne identisk og lik høyden av den åpne beholderen.

Hengslet til minst en vegg er lokket 35, 36. I den illustrerte utførelsesformen er lokket i to komplementære rektangulære deler. En første del 35 er større enn den andre delen 36, selv om begge delene har samme bredde. Del 35 av lokket er hengslet til den øverste kanten av veggen 23 mens del 36 er hengslet til den øverste kanten av vegg 24. Den kombinerte lengden av de to delene av lokket er slik at den er hovedsakelig lik lengden av den øverste kanten av hver av sideveggene 21 og 22. Lokket vil i sin lukkete stilling hvile på de øverste kantene av alle fire veggene, og danner således et deksel for beholderinnholdet. En lukkemekanisme for delene kan forsynes etter behov.

Konstruksjonen av veggene og lokket, som illustrert i figurene, omfatter en fast ramme 25 laget av eksempelvis metall, slik som rustfritt stål og forsterkende tverrstykker 26. Rammen 25 er på siden som vender inn mot beholderen dekket av en plate 27 som kan være metall, tre, plast eller et annet passende materiale.

For å holde beholderen i sin oppreiste tilstand under transport og lagring, uten at veggene flyttes innover eller utover, og på denne måten for å styrke hele beholderen i oppført tilstand, er de oppreiste kantene av veggene 23 og 24 forsynt med kroker 28, hvis innadrettete kanter 29 hindrer utadrettet bevegelse av disse veggene. Disse kantene bæres på de oppreiste kantene av sideveggene 21 og 22, som hindrer innadrettet bevegelse av veggene 23 og 24. Veggene 21 og 22 er forhindret fra å beveges utover av den flate delen 3 0 av krokene 28 og innover av låsene 31, bolten 32 som griper inn i en åpning formet i den innadvendte delen 29 av krokene 28. Veggen 23 bærer på sin øverste kant minst et hengsel 34 som etablerer en leddforbindelse og som fester lokkdelen 35. Hengsel 34 tillater lokkdelen å anta en lukkende stilling ved å ligge an mot de øverste kantene av vegg 21, 22 og 23. Lokket kan være åpent og foldet utover, for å hvile mot utsiden av vegg 23. En tilsvarende konstruksjon anvendes for delen 36 av lokket, ved bruk av hengsel 37 og bærende mot kantene av vegg 21, 22 og 24. Figur 9 og 10 viser en form av hengslene 34, 37 som passer for konstruksjonen. I figur 9 er lokket vist i lukket stilling, mens lokket i figur 10 er vist i åpen stilling for å gi fri adgang til beholderinnholdet.

For å tillate folding av veggene for retur av beholderen i sammenlagt stilling med redusert volum, er hver vegg leddforbundet og festet til en tilhørende side av bunnen 10 ved hjelp av minst en hengsel 33. Denne hengselen kan løpe rundt hele lengden av kantene som skal festes til hverandre, eller kan som eksemplifisert bestå av et flertall separate hengsler. Hengslene roteres om en akse som tillater at kanten av veggen bæres på en motsvarende kant av den oppreiste del av siden av bunnen, når veggen er oppreist. Hengslene tillater også at veggen dreies mot innsiden av beholderen til en posisjon parallell med bunnen.

For å muliggjøre posisjonering av veggene oppå hverandre i den sammenlagte posisjon, har delene av sidene 11, 12, 13 og 14 av bunnen 10 forskjellig høyde. Høydeforskjellen mellom de oppreiste delene er minst en veggtykkelse. I den illustrerte utførelsesformen er veggen 21 beregnet til å foldes først. Av denne grunn er siden 11 litt høyere enn den øverste delen av den avskrådde innvendige bunnflaten 18. Veggen 22 skal være den neste som skal foldes ned oppå den foldete veggen 21. Den oppreiste delen av siden 12 er tilsvarende høyere enn siden 11 med minst tykkelsen av vegg 21. Dette tillater at veggen 22 foldes oppå veggen 21 for å bli parallell med denne. Bakveggen 23 skal foldes ned som tredje vegg for å hvile oppå den foldete veggen 22. Først blir imidlertid lokk-delen 35 foldet bakover mot veggen 23. Den kombinerte vegg- og lokkdelen 23 og 35 blir deretter foldet ned slik at veggen 23 kommer til å hvile oppå vegg 22, og lokkdelen 35 kommer til å hvile oppå vegg 23. For å oppnå dette er den oppreiste delen av siden 13 tilsvarende høyere enn siden 12 med minst tykkelsen av vegg 22. Frontveggen 24 er den siste som skal foldes oppå vegg 23. Veggen 24 er forbundet med den mindre delen 36 av lokket. Denne lokk-delen foldes bakover på utsiden av vegg 24, etterfulgt av folding av den kombinerte vegg- og lokkdelen 24 og 36 oppå vegg 23. For å oppnå dette må den oppreiste delen av siden 14 være høyere enn høyden av del 13 med minst tykkelsen av vegg 23 og tykkelsen av lokkdelen 35 kombinert. Når vegg- og lokkdelen 24 og 3 6 er foldet ned blir deretter lokkdelen 3 6 foldet bakover i forlengelse av veggdelen 24. Veggen 24 og lokkdelen 3 6 danner således sammen et deksel for den foldete beholderen, hvorpå en annen beholder kan stables. Størrelsen av lokkdelen 36 ble valgt slik for å muliggjøre etableringen av dette dekslet.

Den foldete beholder har et redusert volum og er klar for retur, og der alle delene er foldet mens de er festet til hverandre, uten risiko for å miste eller forveksle deler. Oppføring av beholderen utføres enkelt ved å reversere prosedyren beskrevet foran.

En innvendig lomme kan brukes til å muliggjøre lagring og transport av væske eller pulverformige materialer på en mer lettvint måte. Den er laget av et plastmateriale, forsynt med en innløpsåpning 39 og en utløpskanal 40. Disse åpningene kan være lukket med en passende tetning, slik som en innskrubar plugg. Lommen har en form som nær tilsvarer den innvendige formen av beholderen når den er fylt. Utløpsåpningen kan være tilpasset tilknytning til en doseringskanal for tømming av beholderen. Denne lomme kan plasseres inne i beholderen på en slik måte at utløpskanalen lokaliseres overfor eller inne i åpningen 19, for eksempel i den oppreiste delen av siden 14 av bunnen, som illustrert i figur 1, eller i den avskrådde bunnen 18, som illustrert i figur 4 og 5. I den sistnevnte illustrasjonen vil utløpskanalen lokaliseres inne i den hule midtfoten 16, som på denne måten beskytter utløpskanalen mot utilsiktet skade, for eksempel fra gaflene på en gaffeltruck.

Claims (2)

1. Foldbar beholder med kapasitet fra 50 liter til 5.000 liter, som kan stables både i oppført tilstand og i sammenlagt tilstand, idet beholderen omfatter en rektangulær bunn (10), fire vegger (21,22,23,24) og et lokk (35,36) som alle er innbyrdes forbundet, idet bunnen (10) har fire sider (11, 12,13,14) og en bærende del (17) og har oppreiste deler langs minst to av sidene, idet hver vegg (21,22,23,24) er dreibart forbundet med bunnen (10), der minst tre av veggene er forbundet i ulike høyder fra den bærende del (17) av bunnen, der høyden øker med minst én veggtykkelse, at hver forbindelse (33) har en omdreiningsakse som tillater at veggene (21,22, 23,24) kan dreies fra en posisjon vinkelrett på den bærende del (17) av den rektangulære bunn (10) til en posisjon parallell med den bærende delen (17), idet den kombinerte høyde av hver vegg (21,22,23,24) i oppreist tilstand og siden (11, 12,13,14) av bunnen som hver vegg er forbundet med er hovedsakelig den samme,karakterisert vedat lokket (35,36) eller hver separate del av dette er dreibart forbundet med en vegg, som tillater at lokket (35,36) eller hver del av dette kan dreies fra sin lukkende stilling til en posisjon parallell med veggen som den er forbundet med, hvormed et parti (36) av lokket er forbundet med veggen (24) som danner det øvre parti av den foldete beholder hvor den kombinerte lengde av veggen (24) og partiet (36) av lokket som er dreibart forbundet dertil hovedsakelig tilsvarer lengden av den rektangulære bunn (10) , slik at det derved frembringes et deksel (24,36) for den foldete beholder.

2. Foldbar beholder ifølge krav 1,karakterisert vedat veggene (21,22,23,24) er forbundet med den rektangulære bunn (10) med hengsler (33) som vil tillate at veggene dreies fra en stilling som er hovedsakelig vinkelrett på den rektangulære bunn til en stilling som er parallell med bunnen, men som ikke vil tillate at veggene dreies utover.