NO305503B1 - Slipende tannrensemiddel med hvitgj°rende virkning - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

1. Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt preparater for å gjøre mennesketenner hvite og mer spesielt en stabil, vandig, oralt slipende tannrensemiddelblanding som utviser forhøyet og hurtig hvitgjøring av tenner og fjerning av flekker.

2. Teknikkens stand

En tann omfatter et innvendig dentinlag og et ytre hardt emaljelag som er det beskyttende lag for tannen. En tanns emaljelag har fra naturens side en opak hvit eller svakt eggeskallhvit farge. Det er dette emaljelag som kan bli flekket eller misfarget. En tanns emaljelag er sammensatt av hydroksyapatittmineralkrystaller som danner en porøs overflate. Det antas at denne porøse egenskap til emaljelaget er den egenskap som gjør det mulig for flekkdanningsmidler og misfargende stoffer å trenge inn i emaljen og misfarge tannen.

Flere stoffer som en person daglig påtreffer eller kommer i kontakt med kan "tilflekke" eller redusere "hvit-heten" til personens tenner. Spesielt er matvarer, tobakks-produkter og fluider, soya te og kaffe, som en person konsumerer, tilbøyelige til å danne flekker på personens tenner. Disse produkter eller stoffer er tilbøyelige til å bli akkumulert på tannens emaljelag og danne en tynn film over tennene. Disse tilflekkende og misfargende stoffer kan derpå trenge inn i emaljelaget. Dette problem oppstår gradvis i løpet av flere år, men bibringer emaljen i tennene en merkbar misfarging.

Tannrensemidler, spesielt tannpasta, geler og pulvere, som inneholder aktivt oksygen eller hydrogenperoksid-frigjørende bestanddeler, soya peroksider, perkarbonater og perborater av alkali- og jordalkalimetallene eller komplekse forbindelser som inneholder hydrogenperoksid sammen med salter av alkali- eller jordalkalimetallene, er i teknikkens stand blitt beskrevet å gjøre tennene hvite. Blant samtlige av de peroksidforbindelser som er foreslått i teknikkens stand for å gjøre tenner hvite, er imidlertid bare to peroksidfrigjørende forbindelser, dvs. ureaperoksid og hydrogenperoksid, blitt godkjent av den amerikanske Food and Drug Administration for anvendelse i orale preparater.

En metode for å gjøre tennene hvite og som anvendes av profesjonister innen det dentale område, innbefatter bruk av 35 % hydrogenperoksid i kombinasjon med varme og lys for å befordre oksidasjonsreaksjonen. Selv om denne metode er hurtig, mister den oppslutning blant tannleger på grunn av at klinisk og vitenskapelig bevis viser at høye konsentrasjoner av peroksid er skadelig for orale vev.

En annen profesjonell metode for å gjøre tenner hvite innbefatter anvendelse av hydrogenperoksiddannende forbindelser, som ureaperoksid (karbamidperoksid) i konsentrasjoner av ca. 10 % for å oppnå den ønskede hvitgjøringsvirkning. Ureaperoksid brytes hurtig ned til hydrogenperoksid på grunn av vannet som er til stede i spytt. Denne metode er kjent som et tannlegeovervåket hjemmeblekesystem og innbefatter anvendelse av et munnvern eller -brett i hvilket blekemidlet plasseres. Brettet blir deretter anbragt på pasientens tenner, og bleking får finne sted. Denne behandlingsmetode byr på ulemper som innbefatter tannømfintlighet som kanskje skyldes demineralisering og irritering av orale vev. En ytterligere ulempe ved brettpåføringsmetoden er at blekevirkningen er meget langsom.

Det foreligger et behov i markedet for et tann-hvitgjøringsprodukt som kan anvendes i hjemmene eller privat av forbrukeren og som er sikkert og enkelt å anvende. Et produkt for hjemmebruk kan ikke benytte seg av de blandinger eller produkter for hvitgjøring av tenner som er tilgjengelige for bruk av en trenet profesjonell person innen det dentale område. For eksempel er det 35 % hydrogenperoksidblekemiddel som benyttes av mange praktiserende personer innen det dentale område for å bleke tenner, tilstrekkelig konsentrert til at det vil være irriterende og potensielt risikabelt for hjemmebruk av konsumenten.

Ikke-slipende tannrensemiddelblandinger for hjemmebruk som inneholder 1-3 vekt% konsentrasjoner av hydrogenperoksid og som når de børstes på tennene bevirker hvitgjøring og fjerning av flekker, er tilgjengelige i markedet.

En ulempe ved anvendelse av blekende tannrensemidler for hjemmebruk og som inneholder oksygenfrigjørende blekefor-bindelser, er disse produkters tilbøyelighet til å spaltes i løpet av en forholdsvis kort tidsperiode etter fremstillingen av disse med derav følgende tap av hele mengden eller en vesentlig del av mengden av det tilgjengelige oksygen, hvorved disse produkters effektivitet som tannhvitgjørende blandinger begrenses. Peroksyforbindelser, som hydrogenperoksid, er notorisk ustabile hva gjelder opprettholdelse av peroksid-nivået og har vist seg å være vanskelige å innarbeide i vandige geler eller pastaer som vil ha en tilstrekkelig lagrings-levealder og som likevel lett vil frigjøre oksygen når de anvendes i munnhulen. Derfor anvendes i henhold til teknikkens stand, for eksempel ifølge US patent nr. 4 988 450 og US patent nr. 3 657 413, vannfrie pulvere eller vannfrie pastaer eller geler som må beskyttes mot forurensning og kjemisk reaksjon, ved fremstilling av oksygenfrigjørende blandinger for å gjøre tenner hvite. En ulempe ved anvendelsen av slike vannfrie produkter er at på grunn av fraværet av vann vil anvendelse av det orale preparat være tilbøyelig til å uttørke orale vev, hvilket fører til irritasjon og vevsbeskadigelse.

Hvitgjørende tannrenseprodukter fremstilt med peroksyforbindelser inneholder normalt ikke slipende poleringsmidler da slike materialer aktiverer hurtig spaltning av peroksyforbindelsene, hvorved det hvitgjørende oksygenmiddel blir for tidlig frigjort. Gassutviklingen er spesielt uønsket for en tannpasta eller et gelprodukt da en slik gassutvikling kan forårsake svelling og/eller sprengning av tuber som inneholder disse. Tuber med hetter og fylt med tannrenseprodukter som inneholder peroksyforbindelser og silikaslipemidler vites å eksplodere i løpet av én dag etter ifyllingen. Når alumina-slipemidler anvendes istedenfor silika, får det ifylte produkt lommer med gassbobler i løpet av noen dager fra ifyllingen.

En ulempe ved anvendelsen av hvitgjørende produkter som er fremstilt uten slipemidler er at i tillegg til at de har en langsom blekevirkning er produktene ikke effektive hva gjelder å fjerne flekker. Poleringsmidlet som er innarbeidet i et tannrensemiddel virker således til å fjerne smuss og fysi-kalsk skrubbe tennenes utvendige overflate. Denne skrubbe- virkning fjerner filmaktige bakterielle lag og plakklag så vel som en del av flekkene og de misfargende pigmenter som finnes på tenner og som forårsaker den uønskede misfarging. Disse poleringsmidler mikroavsliper dessuten tannen slik at tennene blir polert, hvorved emaljen får et mer skinnende utseende og en høyere optisk glans. Denne mikroabrasjonsvirkning for-sterker de skrubbede tenners evne til å reflektere hvitt lys, hvorved de virker hvitere.

Illustrerende for orale preparater som ikke inneholder slipemidler, men som inneholder peroksidforbindelser, innbefatter US patenter nr. 4 980 152, nr. 4 839 156, nr. 4 522 805 og nr. 4 567 036.

US patent nr. 4 980 152 redegjør for et vandig oralt gelpreparat som ikke inneholder slipemiddel og som omfatter 0,5-10 vekt% ureaperoksid og 0,01-2 vekt% av en fluoridgivende forbindelse. Blandingen innbefatter dessuten et tykningsmiddel, som karboksypolymetylen, et ikke-ionisk overflateaktivt middel, som Pluronic<®>F127, alkalioppløselige cellu-loseetere som viskositetsøkende midler, kaliumfosfat som et pufringsmiddel og glyserol som en bærer og smaks- og søtnings-midler.

US patent nr. 4 839 156 redegjør for en vandig dentalgel som inneholder 18-25 vekt% gelmiddel av en polyoksyetylen-polypropylen-blokkopolymer, hydrogenperoksid, smaksmiddel, søtningsmiddel og et ikke-ionisk overflateaktivt middel som de vesentlige bestanddeler.

US patenter nr. 4 522 805 og nr. 4 567 036 redegjør for en stabil tannpasta for å hjelpe til med å kontrollere periodontal sykdom og som inneholder et oksidasjonsmiddel, som karbamidperoksid (ureaperoksid) som spaltes til urea og hydrogenperoksid i munnhulen, i en pastabærer som omfatter et anionisk tensid, sorbitol og glyserol som fuktighetsbevarende middel og et tykningsmiddel, som tragantgummi, natriumalginat eller natriumkarboksymetylcellulose.

US patent nr. 4 405 599 redegjør for en tannpasta som i det vesentlige består av en kombinasjon av kalsiumperoksid og natriumperborat som oksidasjonsmidler, dikalsiumfosfatdihydrat, kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat som rensemidler, sorbitol som fuktighetsbevarende middel, maisstivelse og cellulosegummi som tykningsmidler og et anionisk tensid.

Oppsummering av oppfinnelsen

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse har det nå vist seg at slipende tannrensemiddelblandinger som inneholder en peroksidforbindelse som er stabil med hensyn til aktivt oksygennivå og som oppviser øket og hurtig hvitgjøring av tenner og flekkfjerning, fås dersom en kombinasjon av en dikalsiumfosfatforbindelse og en metallionefri peroksidforbindelse anvendes.

Foreliggende oppfinnelse angår således en vandig, oralt slipende tannrensemiddelblanding som utviser forhøyet og hurtig hvitgjøring av tenner og fjerning av flekker, kjennetegnet ved at den omfatter en dikalsiumfosfatforbindelse som er til stede i blandingen i en konsentrasjon av 20-60 vekt% av blandingen, og en metallionefri peroksidforbindelse som er til stede i blandingen i en konsentrasjon av 1-20 vekt% av blandingen, et chelateringsmiddel og et fortykningsmiddel.

Det vil senere bli illustrert at tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviser bedre peroksideffektivitet hva gjelder fjerning av flekker fra tenner enn hva som tidligere har kunnet oppnås i henhold til teknikkens stand. Blandingene er stabile ved forhøyede temperaturer og kan anvendes både for tannlegeovervåket hjemmebruk så vel som for privat påbørsting.

Beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer

Betegnelsen "dikalsiumfosfatforbindelse" som her anvendt innbefatter innenfor meningen av denne så vel dikalsiumfosfatdihydrat som vannfritt dikalsiumfosfat eller kalsiumpyrofosfat. Dikalsiumfosfatdihydrat og kalsiumpyrofosfat er forbindelser som lenge har blitt anvendt som rensemidler i tannpastaer. Disse kalsiumfosfatforbindelser har reminerali-serende egenskaper, og deres ioniske bestanddeler er praktisk talt de samme som de som er inneholdt i tannemalje, og de kombinerer dette med den egenskap at de bibringer orale preparater fremstilt fra disse utmerkede rense- og polerings-virkninger. Et kalsiumpyrofosfat med høyt innhold av p-fase foretrekkes som dikalsiumfosfatforbindelsen for anvendelse i tannrensemiddelblandingene i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Tannresemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse fremstilles under anvendelse av en metallionefri peroksidforbindelse som det hvitgjørende middel, en dikalsium-fosf atforbindelse som det slipende poleringsmiddel, et fuktighetsbevarende middel, et overflateaktivt middel, et søt-ningsmiddel og et smaksmiddel.

Tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse blir ytterligere fremstilt under anvendelse av en metallionefri peroksidforbindelse som det hvitgjørende middel, en dikalsiumfosfatforbindelse som det slipende poleringsmiddel, chelatdannere som natriumetylendiamintetraeddiksyre og natrium-surt-pyrofosfat, et tykningsmiddel, som en polyetylen-oksidharpiks, og et polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokko-polymertykningsmiddel som bestanddeler.

Eksempler på egnede metallionefrie peroksidforbindelser anvendt for fremstilling av de orale preparater ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatter hydrogenperoksid og organiske peroksider som innbefatter ureaperoksid (per-karbamid), glyserylperoksid, benzoylperoksid og lignende peroksidforbindelser. Et foretrukket organisk peroksid er ureaperoksid.

Peroksidkomponenten i blandingen ifølge oppfinnelsen er innbefattet i en tilstrekkelig mengde til å muliggjøre fri-gjøring av tilstrekkelig med oksygen når blandingen kontaktes med vann, f.eks. under børsting av tennene, slik at disse blir gjort hvite. Peroksidet kan typisk anvendes i blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse i slike mengder at minst 1 % av blandingen utgjøres av et peroksid. Peroksidet utgjør fortrinnsvis 1-20 vekt% av blandingen. Mer foretrukket utgjør peroksidet 5-20 vekt% av blandingen. Det aktive peroksidinn-hold (dvs. den ekvivalente mengde av H202i det anvendte peroksid) er fortrinnsvis mellom 0,5 og 6 vekt% og mer foretrukket mellom 1 og 3 vekt%.

Nærværet av en dikalsiumfosfatforbindelse i blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse har i tillegg til dens polerende funksjon vist seg å gi betydelig øket peroksid-stabilitet i blandingene sammenlignet med blandinger med andre slipemidler. Da for eksempel 40 vekt% kalsiumpyrofosfat ble anvendt i kombinasjon med 10 vekt% ureaperoksid i en poly-etylenglykolbærer, ble et 95 % restperoksidnivå funnet etter lagring av blandingen i en lukket beholder i 14 dager ved for-høyede temperaturer (f.eks. 37,8 °C).

Ved fremstilling av tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse blir dikalsiumfosfatforbindelsen inkludert i blandingen ifølge oppfinnelsen i en slik effektiv mengde at nedbrytning av peroksidet i blandingen hemmes under lagring i en lukket beholder, men likevel slik at tilstrekkelig med oksygen blir frigjort fra peroksidet når blandingen kontaktes med vann, f.eks. under børsting av tennene, slik at disse blir gjort hvite. Dikalsiumfosfatforbindelsen blir typisk inkludert i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse i en mengde av 20-60 vekt%, fortrinnsvis 35-55 vekt%.

Glyserol, sorbitol og polyetylenglykol er i kombinasjon med vann anvendbare som bærermaterialer i blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse. En kombinasjon av polyetylenglykol og vann foretrekkes som bærer.

Illustrerende for de polyetylenglykoler som kan anvendes ved praktiseringen av den foreliggende oppfinnelse, innbefatter polyetylenglykoler som er kjente under varemerket Carbowax<®>som er ikke-ioniske polymerer av etylenoksid med den generelle formel:

hvori n representerer det gjennomsnittlige antall av oksy-etylengrupper. Carbowax<®->polyetylenglykolene er betegnet med et tall, som 400, 600, 800 etc, som representerer den gjennomsnittlige molekylvekt. Den gjennomsnittlige molekylvekt for de her anvendte polyetylenglykoler er 200-1000, fortrinnsvis 400-800, og mest foretrukket 600 (PEG 600).

Glyserolen, sorbitolen eller polyetylenglykolen er innbefattet i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse i en mengde av 2-20 vekt%, fortrinnsvis 5-15 vekt%. Vann er innarbeidet i vandige tannrensemiddelblandinger ifølge den foreliggende oppfinnelse i en konsentrasjon av 5-30 vekt%, fortrinnsvis 15-25 vekt%, av blandingen.

Et overflateaktivt middel er også innbefattet i tannrensemiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse og tjener som et oppløseliggjørende, dispergerende, emulger-ende og fuktende middel og er spesielt effektivt for oppløs-eliggj ørelse av det tilstedeværende smaksmiddel. Et spesielt anvendbart overflateaktivt middel er en ikke-ionisk vannopp-løselig polyoksyetylenmonoester av sorbitol med en C10.18-fettsyreester av sorbitol (og sorbitolanhydrider), bestående hovedsakelig av monoesteren, kondensert med 10-30, fortrinnsvis ca. 20, mol etylenoksid. Fettsyren (alifatisk mono-karboksylhydrokarbonsyre) kan være mettet eller umettet, f.eks. laurin-, palmitin-, stearin-,oleinsyrer. Tween<®>er spesielt foretrukket, og dette er et polyoksyetylen (20)-sorbitanmonolaurat. Det ikke-ioniske overflateaktive middel utgjør 0,5-5,0 vekt%, fortrinnsvis 0,5-3,0 vekt%, av det orale preparat.

Andre grupper av overflateaktive midler, som kation-iske overflateaktive midler, anioniske overflateaktive midlersoya natriumlaurylsulfat og natriumlaurylsulfoacetat, amfolyt-iske overflateaktive midler og amfotere overflateaktive midler som kokosamidopropylbetain, kan også anvendes.

Andre anvendbare overflateaktive midler innbefatter anioniske overflateaktive midler, som vannoppløselige salter av høyere fettsyremonoglyseridmonosulfater, soya natriumsalter av de monosulfaterte monoglyserider, eller hydrogenerte kokos-nøttoljefettsyrer, høyere alkylsulfater, soya natriumlauryl-sulf at, og alkylarylsulfonater, soya natriumdodecylbenzen-sulfonat. Natriumlaurylsulfat er spesielt foretrukket som overflateaktivt middel i blandinger som inneholder ureaperoksid.

Smaksbestanddelen utgjør 0,5-5,0 vekt% av tannrensemiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Egnede smaksgivende bestanddeler er smaksoljer, f.eks. oljer av grønn mynte, peppermynte, vintergrønt, sassafran, kryddernellik, salvie, eukalyptus, merian, kanel, etylacetat, metylsalisylat og mentol.

Et søtningsmateriale blir også fortrinnsvis anvendt som komplement til det smaksgivende materiale. Egnede søt-ningsmidler er vannoppløselige og innbefatter natriumsakkarin, natriumsyklamat, xylitol, aspartam og lignende, i konsentrasjoner av 0,01-1,0 vekt%. Natriumsakkarin er foretrukket.

Tykningsmidler eller geldannere kan også anvendes ved fremstillingen av tannpleiemidlet. Tykningsmidler innbefatter naturlig og syntetiske gummier og gummilignende materialer, som karragenan, xantangummi, alkalimetall (f.eks. K, Na)-karboksymetylcellulose og -hydroksymetylkarboksymetyl-cellulose, polyvinylpyrrolidon, vannoppløselige hydrofile kolloidale karboksyvinylpolymerer som de som selges under varemerket Carbopol<®>934 og 940, hydroksyetylcellulose, india-gummi, johannesbrødfruktgummi, agar, modifiserte stivelser, uorganiske tykningsmidler som kolloidalt silika, f.eks. syntetisk findelt silika innbefattende dem som selges under vare-merkene Cab-O-Sil<®>, Syloid og Aerosil<®>, eller tverrbundne polykarboksylatpolymerer som er tilgjengelige fra GAF under betegnelsen Gantrez ACV-serien. Tykningsmidlene og geldannerne er fortrinnsvis til stede i tannpleiemidlet i en mengde innen området 0,3-6 vekt%.

Spesielt anvendbare tykningsmidler for innarbeidelse i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse er polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokkopolymerer og polyetylenoksid-harpikser i en mengde av 10-25 vekt% av blandingen. Illustrerende for polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokkopolymerene som anvendes ved praktiseringen av den foreliggende oppfinnelse, er blokkopolymerer med formelen H0(C2H20)b(C3H60)a(C2H40)bH hvori a er et heltall slik at den hydrofobe base som er representert ved (C3H60) har en molekylvekt av 2750-4000, b er et heltall slik at den hydrofile porsjon (del) som er representert ved (C2H40) utgjør 70-80 vekt% av kopolymeren. Blokkopolymerer med denne sammensetning er tilgjengelige i handelen under varemerket Pluronic<®>F-type.

Pluronic<®>F127 som har en molekylvekt av 4000 og inneholder 70 % av den hydrofile polyoksyetylendel foretrekkes ved praktiseringen av den foreliggende oppfinnelse. Poly-etylenoksidharpikstykningsmidler er tilgjengelige i handelen med en molekylvekt innen området 50000-5000000.

Polyox<®>N-10 som er tilgjengelig fra Union Carbide Corp. som granulater av vannoppløselig pseudoplastisk poly-etylenoksidharpiks med en molekylvekt av ca. 100000 og en Brookfield-viskositet av 44 cP (25 °C, spindel 1, hastighet 50 r/min), er et foretrukket pseudoplastisk polyetylenoksid-harpikstykningsmiddel for anvendelse i tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Andre pseudoplastiske harpikser, som akrylsyre-polymerer og celluloseestere, kan også anvendes som tykningsmidler i de hvitgjørende blandinger ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Tykningsmidlene er fortrinnsvis til stede i tannpleiemidlet i en mengde av 1,0-20 vekt%, og 3-10 vekt% er foretrukket for anvendelse i tannpleiemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Fluorgivende salter med antitannråteeffekt kan også innarbeides i tannrensemiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse og er kjennetegnet ved at de er i stand til å frigi fluoridioner i vann. Blant disse materialer finnes uorganiske metallsalter, for eksempel natriumfluorid, kalium-fluorid, kobber(I)-fluorid, et tinnfluorid soya tinn(II)-fluorid eller tinn(II)-klorfluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natriummonofluorfosfat og alumina-mono-og -di-fluorfosfat.

Det foretrekkes å anvende en fluoridforbindelse for å frigi 10-1500 ppm fluoridioner.

Pyrofosfatsalter med antitannstenseffekt, som di-alkali- eller tetraalkalimetallpyrofosfatsalter, soya Na4P207, K4P207, Na2K2P207og K2H2P207, langkjedede polyfosfater som natriumheksametafosfat og sykliske fosfater som natriumtri-metafosfat innarbeides i tannrensemiddelproduktene ifølge den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis i en konsentrasjon av 0,5-8,0 vekt%.

Syntetiske, anioniske, lineære, polymere poly-karboksylater som anvendes i form av deres delvis eller fortrinnsvis fullstendig nøytraliserte vannoppløselige alkalimetall (f.eks. kalium og fortrinnsvis natrium)- eller ammoniumsalter kan også være innarbeidet i tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Foretrukne er 1:4-4:1 kopolymerer av maleinsyreanhydrid eller maleinsyre og en polymeriserbar etylenisk umettet monomer, fortrinnsvis en lavere alkylvinyleter, soya metoksyetylen, med en molekylvekt av 30000-1000000 som er tilgjengelig i handelen fra GAF Corporation under varemerket Gantrez<®.>Et foretrukket polykarboksylat for anvendelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse er Gantrez<®>S-97 som har en molekylvekt av 97000. Polykarboksylatforbindelsene innarbeides i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse i en konsentrasjon av 0,1-

5,0 vekt%, fortrinnsvis 0,3-1,0 vekt%.

Tannrensemiddelproduktet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også inneholde tradisjonelle ytterligere bestanddeler, soya farge- eller hvitemidler, eller konser-veringsmidler, soya natriumbenzoat, i minimale mengder opp til 5 vekt%, fortrinnsvis opp til 1 vekt%, forutsatt at de ikke innvirker på sluttproduktets kjemiske og kosmetiske (fysikalske) stabilitetsegenskaper.

Peroksidstabilisatorer kan også tilsettes til blandingen, soya sekvestreringsmidler eller chelatdannere, buffere, surgjøringsmidler, belegnings- eller innkapslingsmidler. Egnede chelatdannere innbefatter surt natriumpyrofosfat, salter av etylendiamintetraeddiksyre, f.eks. dinatrium-kalsium-etylendiamintetraeddiksyre (Na2Ca EDTA), fosforsyre, sitronsyre,natriumsitrat, kaliumsitrat, natriumpyrofosfat, kalium-pyrofosfat, dinatriumetylendiamintetraacetat og andre amino-polykarboksylsyrer. Andre eksempler på egnede chelatdannere er dietylentriaminpentaeddiksyre, fosfonater soya Dequest<®>som er tilgjengelig fra Monsanto Chemical Company, og azasykloheptan-2', 2'-difosfonat. Slike chelatdannere stabiliserer de perok-sidholdige blandinger ved chelatering av metallioner, som Fe<*3>, Mn<+2>og Cu<+2>. Chelatdannerne innarbeides i tannrensemiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse i en mengde av 0,1-8,0 vekt%, fortrinnsvis 0,5-6,0 vekt%.

Surgjøringsmidler kan utgjøres av hvilke som helst organiske syrer, som eddiksyre, sitronsyre, melkesyre eller glukonsyre. Surgjøringsmidlene innarbeides i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse i en konsentrasjon av 0,1-6,0 vekt% av blandingen.

Eksempler på egnede belegningsmidler for innkapsling av peroksidet innbefatter Carbowax<®>, gelatin og mineralolje.

Midler anvendet for å nedsette tannømfintligheten, soya strontiumklorid, kaliumnitrat og kaliumsitrat, kan også innarbeides i blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse i konsentrasjoner av 0,1-10 vekt%.

I tillegg kan også antiskummingsmidler, soya simetikon, innarbeides i tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse i en konsentrasjon av 0,001-0,1 vekt% av blandingen.

Ved fremstilling av tannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse er det fordelaktig å opprettholde blandingens pH innenfor et nært nøytralt eller svakt surt område, f.eks. 5,0-7,5.

Tannrensemiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved hjelp av egnet sammenblanding av bestanddelene. For eksempel blir en geldanner, som karboksymetylcellulose, dispergert med et fuktighetsbevarende middel, vann, polykarboksylat, peroksidforbindelse, salter, soya tetranatriumpyrofosfat, surt natriumpyrofosfat, natriumfluorid eller natriummonofluorfosfat, og sakkarin blir deretter tilsatt og innblandet. Dikalsiumfosfatet, overflateaktivt middel og smaksmiddel blir derpå tilsatt. Bestanddelene blir deretter blandet under vakuum i 15-30 minutter. Den resulterende gel eller pasta blir deretter fylt på tuber.

De følgende eksempler er ytterligere illustrasjoner av den foreliggende oppfinnelse. Alle mengder og mengdeforhold som det her og i de vedføyede patentkrav er vist til, er basert på vekt dersom intet annet er angitt.

En serie med tannpastaer ble fremstilt under anvendelse av de følgende bestanddeler:

Blanding 1 ble fremstilt ved å blande glyserol, PEG 600 (polyetylenglykol 600) sammen med CMC (karboksymetylcellulose), og derpå ble Gantrez<®>S-97, ureaperoksid, Na2H2P207og Na4H2P207tilsatt. Blandingen ble fylt i en dobbelt planet-vakuumblander. Kalsiumpyrofosfat, smaksmiddel og overflateaktivt middel (Tween<®>20) ble deretter tilsatt til blandingen og bestanddelene blandet under vakuum i 15-20 minutter. En homogen pasta ble oppnådd.

Blanding 2 ble fremstilt på samme måte som blanding 1, bortsett fra at 25 ppm NaF ble innbefattet i blandingen.

Blanding 3 ble fremstilt ved å oppvarme PEG 600 til 54,4 °C, og PEG 8000 (polyetylenglykol 8000) og ureaperoksid ble tilsatt. Blandingen overføres deretter til en dobbelt-p lanetvakuumbl ander. Kalsiumpyrofosf at ble tilsatt og den resulterende pasta blandet i 5 minutter. Smaksmiddel og overflateaktivt middel ble tilsatt og deretter blandet i ytterligere 15 minutter under vakuum.

Blanding 4 ble fremstilt ved å tilsette røksilika (Cab-o-Sil<®>) til PEG-600. Vann, ureaperoksid, Na4P207og Na2H2P207ble tilsatt og blandet inntil alle bestanddeler var blitt godt dispergert. Til den resulterende gel ble kalsiumpyrofosf at, smaksolje og overflateaktivt middel tilsatt og blandet under vakuum i 15-20 minutter.

For sammenlignings skyld ble blanding C, dvs. en Pluronic<®->geloppskrift som inneholder 3 % H202, fremstilt ved å følge metoden som er skissert i US patent nr. 4 839 156.

Blandingene 1-4 ble undersøkt for å fastslå deres hvitgj ør ingsvirkning. Uttrukne menneske jeksler med høy grad av misfarging ble i 6 timer utsatt ved 37 °C for blandingene 1-4 for å bestemme tennenes hvithet.

Før de misfargede tenner ble utsatt for blandingene 1-4 ble tennenes farge målt med et Gardner tristimulusfarge-måleapparat under anvendelse av verdier oppnådd fra CIE L<*>, a<*>og b<*>skalaen. Denne skala representerer den matematiske til-nærmelse for øyets ikke-lineære reaksjon på lys.

En nullverdi for a<*>og b<*>betyr en del gråtone. Positive verdier for a<*>og b<*>angir rødhet og gulhet. Negative a<*>og b<*>representerer verdier for grønt og blått. Etter eks-poneringstiden på 6 timer ble tennenes farge igjen målt. Hvit- hetsøkningen beregnes ved anvendelse av ligningen delta E= N (delta L<*>)<2>+ (delta a*)<2>+ (deltab*)<2>hvori delta E representerer en økning i hvithet. Delta L<*>, delta a<*>og delta b<*>representerer endringene som har forekommet i disse para-metere etter blekeprosessen.

Delta E-verdiene er registrert i tabell I. For sammenlignings skyld ble prøvingsmetoden ifølge eksempel 1 gjentatt med den unntagelse at sammenligningsblandingen C som ikke inneholdt kalsiumpyrofosfat, ble undersøkt for å fastslå hvithet. De oppnådde resultater for denne sammenligningsblanding er også registrert i den nedenstående tabell I.

Dataene som er registrert i tabell I viser at når uttrukne menneskejeksler utsettes for blandinger ifølge den foreliggende oppfinnelse som inneholder kalsiumpyrofosfat, oppnår de en øket hvithet som gjennomsnittlig er 41 % høyere enn for tenner utsatt for blandingen C som ikke inneholder kalsiumpyrofosfatslipemiddel.

Eksempel 2

Den kjemiske stabilitet til blandingene 1,3 og 4 ifølge eksempel 1 ble bestemt ved til å begynne med å analy-sere blandingene for å fastslå deres innhold av aktivt oksygen (AO), hvoretter blandingene ble lagret i perioder på 2 uker ved forhøyede temperaturer (37,8 "C, 43,8 °C), og igjen ble tannrensemiddelblandingen analysert for å fastslå AO.

Resultatene av disse analyser er oppsummert i den nedenstående tabell II.

De i tabell II registrerte data angir at stabiliteten til peroksidtannrensemiddelblandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse er større enn 90 % etter 2 uker ved 37,8 °C og større enn 86 % etter 2 uker ved 43,3 °C, og dette angir at disse orale preparater er forholdsvis stabile.

For sammenlignings skyld ble en handelstilgjengelig tannrensemiddelblanding som selges som en tannhvitgjørings-blanding, kjøpt hos en lokal forhandler. Bestanddeler som var oppført på produktetiketten innbefattet vann, sorbitol, di-kalsiumfosf atdihydrat, natriumbikarbonat, aluminiumhydroksid, magnesiumkarbonat, kalsiumkarbonat, cellulosegummi, kalsiumperoksid og natriumperborat. Da tannrensemiddelblandingen ble analysert for å fastslå dens innhold av aktivt oksygen, ble det fastslått at det var intet av dette, og dette angir at peroksyforbindelsene som var innbefattet i tannrensemiddelblandingen, hadde lav lagringsstabilitet.

Eksempel 3

Flekkfjerningsegenskapene til blanding 4 ifølge eksempel 1 er registrert i den nedenstående tabell III. En ytterligere blanding ifølge den foreliggende oppfinnelse ble fremstilt og betegnet som blanding 5, og den ble fremstilt på samme måte som blanding 1 ifølge eksempel 1, bortsett fra at tykningsmidlet var Gantrez<®>tverrbundet med 1,9-dekadien, be tegnet som Gantrez<®>ACV-4006. Det tverrbundne Gantrez<®>ble anvendt istedenfor CMC i blanding 1. Blanding 5 inneholdt heller ikke Na4P207eller Na2H2P207eller Gantrez<®>S-97.

Flekkfjerningsegenskapene til blandingene 4 og 5 er registrert i den nedenstående tabell III. De registrerte data i tabell III viser flekkfjerningseffektiviteten til tannpastaer som ble oppnådd fra kvegtenner tilflekket med te og kaffe etter 50 børstestrøk med blandingene 4 og 5.

Dataene som er registrert i tabell III viser at blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse bevirker over-legen flekkfjerning, spesielt når de sammenlignes med blanding C, hvorved den forbedrede effektivitet hva gjelder flekkfjerning som kan oppnås ved kombinasjonen av en dikalsium-fosf atslipeforbindelse og en peroksidforbindelse, er demon-strert .

Eksempel 4

En vandig, slipende hvitgjøringspasta ble fremstilt under anvendelse av de følgende bestanddeler

Pastaen ble fremstilt i en Ross-blander. Vann, surt natriumpyrofosf at og Polyox<®>N-10 ble omrørt i 30 minutter. Pluronic<®>F-127 og polyetylenglykol 600 ble tilsatt og blandingen omrørt i 1,5 timer under et vakuum på -15 mmHg. Ureaperoksid ble tilsatt til blandingen, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere 30 minutter ved -15 mmHg vakuum. Simetikon, sakkarin, Na2CaEDTA, natriumlaurylsulfat og smaksmiddel ble tilsatt og blandet i 15 minutter uten vakuum. Derpå ble et vakuum av 30 mmHg påtrykket, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere 30 minutter. Kalsiumpyrofosfat ble tilsatt og om-røringen ble fortsatt i 30 minutter under vakuum (-30 mmHg). Dikalsiumfosfatdihydrat og glyserol ble tilsatt og blandet i ytterligere 30 minutter under vakuum. Det resulterende produkt var en pasta. Produktet var stabilt etter at det var blitt pakket i en tube, og det kunne lagres uten tegn på peroksid-spaltning.

For å bestemme pastaens hvitgjørende virkning ble tre tannråtefrie naturlig flekkede menneskejeksler slipt med pimpesten med Mytol (varemerke) tannrensepasta, og den opp-rinnelige farge ble bestemt ved hjelp av refleksjonsspektro-metri under anvendelse av måleapparatet Minolta Chroma Meter. Tennene ble neddykket i pastaen fremstilt ifølge eksempel 1 og periodevis fjernet og undersøkt over en periode på 4 timer, og fem avlesninger av L, a og b ble foretatt for hver undersøkt tann.

Endringen i farge ble deretter beregnet under anvendelse av ligningen: delta E=[(deltaL<*>)<2>+(deltaa)2 + (delta b<*>)<2>]<1/2>hvori delta E representerer en økning i hvithet. Jo høyere delta E-verdien er, desto hvitere er tannen, idet en delta E-verdi på 14 representerer den hviteste og en delta E-verdi på 1 representerer den minst hvite eller misfargede. Disse verdier er basert på kalibreringen av det anvendte Minolta- Chroma Meter under anvendelse av Trubyte Bioform (varemerke) fargeordnede nyanseveileder.

Delta E-verdiene er registrert i den nedenstående tabell IV.

For sammenlignings skyld ble metoden ifølge eksempel 4 gjentatt, men med den forskjell at sammenligningsblandingen C som ikke inneholdt kalsiumpyrofosfat, eller chelatdanneren dikalsium-natrium-EDTA, fosforsyre og surt natriumpyrofosfat, også ble undersøkt for hvithet. De oppnådde resultater med denne sammenligningsblanding som er betegnet som blanding "C", er også registrert i den nedenstående tabell IV.

Da blandingen ifølge eksempel 4 ble fremstilt uten chelatdannerne og produktet ble fylt i tuber, ble bobler hurtig dannet i produktet med sluttelig bristing av tuben.

For ytterligere sammenligning ble metoden ifølge eksempel 4 gjentatt, men med den forskjell at en profesjonell tannblekingsgel erholdt fra en tannlege og bestående av ureaperoksid i en vannfri glyserolbase, også ble undersøkt for hvitgjøring. De oppnådde resultater med dette kommersielle produkt som er betegnet som blanding "C/<1>, er også registrert i tabell IV.

Delta E-verdiene registrert i tabell IV viser den økede hvithet for menneskejeksler oppnådd med et oralt preparat ifølge den foreliggende oppfinnelse, spesielt når det sammenlignes med sammenligningsblandingene C og C^.

Eksempel 5

En vandig slipende pasta ble fremstilt under anven- deise av de følgende bestanddeler:

Bestanddelene ble blandet med hverandre i en Ross-blander. Ved fremstilling av pastablandingen ble en gel først laget ved å blande vann, polyetylenglykol 600 og Pluronic<®>F-127 i 1 time under vakuum, og den fikk deretter henstå under vakuum i minst 1 time. Etter at en klar gel var blitt dannet, ble den 35 %-ige hydrogenperoksidoppløsning og fosforsyre tilsatt til den resulterende blanding, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere i 1 time under vakuum. Natriumsakkarin, di-natrium-kalsium-EDTA, Tween<®->20 og metylsalisylat ble derpå tilsatt og omrøringen fortsatte under vakuum i ytterligere 1 time. Til slutt ble dikalsiumfosfatdihydrat tilsatt og blandingen omrørt under vakuum i 2 timer og fikk henstå over natten under vakuum. Det resulterende produkt var en pasta.

Tannhvitgjøringsvirkningen av pastaen ifølge eksempel 5 ble undersøkt under anvendelse av et Minolta Chroma Meter i henhold til metoden ifølge eksempel 4. Resultatene er registrert i tabell V.

For sammenlignings skyld ble blandingen Cx igjen undersøkt for hvitgjøringsvirkning. Resultatene av disse sammenligningsundersøkelser er også registrert i tabell V.

Da blandingen ifølge eksempel 5 ble fremstilt uten chelatdannerne, fosforsyre og Na2Ca EDTA og produktet ble fylt på tuber, ble bobler hurtig dannet i produktet med sluttelig bristing av tuben.

Delta E-verdiene registrert i tabell V viser den økede hvithet for menneskejeksler oppnådd med blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse, spesielt når den sammenlignes med sammenligningsblandingen C1.

Claims (22)

1. Vandig, oralt slipende tannrensemiddelblanding som utviser forhøyet og hurtig hvitgjøring av tenner og fjerning av flekker, karakterisert vedat den omfatter en di-kalsiumfosf atforbindelse som er til stede i blandingen i en konsentrasjon av 20-60 vekt% av blandingen, og en metallionefri peroksidforbindelse som er til stede i blandingen i en konsentrasjon av 1-20 vekt% av blandingen, et chelateringsmiddel og et fortykningsmiddel.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat det metallionefrie peroksid er ureaperoksid.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat det metallionefrie peroksid er hydrogenperoksid.

4. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat dikalsiumfosfatforbindelsen er kalsiumpyrofosfat.

5. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat den også inneholder et fuktighetsbevarende middel, et overflateaktivt middel og et tykningsmiddel.

6. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat det fuktighetsbevarende middel er en polyetylenglykol som har en molekylvekt mellom 200 og 20000.

7. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat det fuktighetsbevarende middel er glyserol, sorbitol, xylitol, propylenglykol eller en blanding derav.

8. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat det overflateaktive middel er en ikke-ionisk vannoppløselig polyoksyetylenmonoester av sorbitol med en C10.18fettsyreester av sorbitol og sorbitolanhydrider.

9. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat tykningsmidlet er polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokkopolymer.

10. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat tykningsmidlet er karboksymetylcellulose.

11. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat tykningsmidlet er av-røkt kolloidalt silika.

12. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat et syntetisk, anionisk, lineært, polymert polykarboksylat er innarbeidet i blandingen.

13. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat en effektiv mengde av et antitannstenpyrofosfatsalt er innarbeidet i blandingen.

14. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat et middel som minsker tannømfintlighet og som er valgt fra gruppen bestående av strontiumklorid, kaliumnitrat og kaliumsitrat, er innarbeidet i blandingen.

15. Blanding ifølge krav 1, karakterisert vedat dens pH er innen området 5,0-7,5.

16. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat dikalsiumfosfatforbindelsen er kalsiumpyrofosfat.

17. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat dikalsiumfosfatforbindelsen er dikalsiumfosfatdihydrat.

18. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det metallionefrie peroksid er hydrogenperoksid.

19. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det metallionefrie peroksid er ureaperoksid.

20. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat chelatdanneren er di-natrium-kalsium-etylendiamintetraeddiksyre.

21. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat chelatdanneren er fosforsyre.

22. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat chelatdanneren er Na2H2P207.