NO305032B1

NO305032B1 - Chelaterende forbindelser

Info

Publication number: NO305032B1
Application number: NO922833A
Authority: NO
Inventors: Jo Klaveness; Pol Rongved; Arne Berg
Original assignee: Nycomed As
Priority date: 1990-01-19
Filing date: 1992-07-17
Publication date: 1999-03-22
Also published as: NO922833L; WO1991010669A1; JP3131219B2; JPH05503519A; US5322681A; NO922833D0; CA2072080A1; EP0511275A1

Description

Foreliggende oppfinnelse relaterer seg til visse hittil ukjente chelaterende midler, spesielt polyaminer, og til deres bruksområder. Bruken av chelateringsmidler er vel etablert, for eksempel som stabilisatorer for farmasøytiske preparater og som diagnostiske midler for administrasjon av metaller (f.eks. ioner eller atomer) for diagnostiske teknikker slik som røntgenavbildning, magnetisk resonansavbilding (MRI), ultralyd-avbildning eller scintigrafi.

Polyamin chelaterende midler, for eksempel aminopoly- (karbokssylsyre eller karbokssylsyre-derivater) (i det følgende APCA) chelaterende midler og deres metallchelater, er vel kjent og er beskrevet for eksempel i US-A-2407645 (Bersworth), US-A-2387735 (Bersworth), EP-A-71564 (Schering), EP-A-130934 (Schering), EP-A-165728 (Nycomed AS), DE-A-2918842 (Rexolin Chemicals AB), DE-A-3401052 (Schering), EP-A-258616 (Salutar), DE-A-3633245 (Schering), EP-A-263059 (Schering), EP-A-277088 (Schering), og DE-A-3633243 (IDF).

EP-A-71564 beskriver for eksempel paramagnetiske metall-chelater, hvor de chelaterende midlene er nitrilotrieddiksyre (NTA), N,N,N',N'-etylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA), N-hydroksyetyl-N,N',N'-etylendiamin-trieddiksyre (HEDTA), N,N,N',N",N"-dietylentriamin-pentaeddiksyre (DTPA) og N-hydroksyetylimino-dieddiksyre, som å være passende som kontrastmiddel for MRI, kontrasten fåes ved effekten av de paramagnetiske elementenes magnetiske felt (f.eks. Gd(III)) mens de chelaterende midlene virker ved å redusere giftigheten og til å assistere administrasjonen av det paramagnetiske elementet.

Blant de spesielle metallchelatene beskrevet i EP-A-71564 var Gd DTPA, hvis bruk som et MRI kontrastmiddel har fått stor oppmerksomhet i den senere tid. Gd(III) chelatet av 1,4,7,10-tetraazacyclododecantetraeddiksyre (DOTA), som det refereres til i DE-A-3401052 (Schering) og i US-A-4639365 (University of Texas), har også nylig fått oppmerksomhet i denne sammenheng.

For å forbedre stabilitet, vannløselighet og selektivitet i forhold til APCA-chelaterende midler beskrevet i EP-A-71564, har Schering, i EP-A-130934, foreslått delvis erstatning av de N-tilknyttende karboksyalkylgruppene alkyl-, alkoksyalkyl-, alkoksykarbonalkyl- eller alkylaminokarbonylalkyl-gruppene, hvor hvilken som helst av amid-nitrogenene kan bære polyhydroksyalkylgrupper. Mer nylig, for å forbedre kompabilitet, stabilitet, løselighet og selektivitet, foreslo Schering i EP-A-250358 noen få forbindelser med en DTPA-lik struktur inkluderende en brobyggende alkylen-kjede. I feltet av MR kontrastmidler for lever-galle, der lipofilisitetønskes heller enn hydrofilisitet, foreslo Nycomed i EP-A-165728 bruken av paramagnetiske chelater av visse anilid-gruppe-inneholdende iminodieddiksyrer, og Lauffer foreslo i WO-A-86/06605 å bruke paramagnetiske chelater av triaza- og tetraaza-makrocykler som bærer en sammensatt aromatisk ring men som ellers ikke er substituert.

Nycomed foreslår i EP-A-299795 at giftigheten av enkelte APCA chelaterende midler og deres chelater kan reduseres ved å introdusere minst en hydrofil rest som en substituent på en eller flere av alkylen-broene mellom amin nitrogenene.

Allikevel møter alle APCA chelaterende midler og deres metall chelater på problemer med giftighet, stabilitet eller selektivitet og det er derfor et generelt og varig behov for chelaterende polyaminmidler som danner metallchelater med lavere giftighet, forbedret stabilitet eller økt vannløselighet.

Vi foreslår nå en hittil ukjent klasse chelaterende polyaminer som i sin struktur inkluderer en heterocyklisk ring.

Den foreliggende oppfinnelsen angår som et aspekt en forbindelse med formel I:

, hvor

hver A uavhengig av hverandre er et hydrogenatom, en Cj.j alkyl gruppe eventuelt substituert med en gruppe Y eller; der hvor R<2>gruppene på begge ct-karbonene i naboposisjon til nitrogenatomet bundet til en gruppe A tilsammen danner en brogruppe, da kan denne gruppen A også være en R<4>gruppe;

hver Y uavhengig av hverandre er en -COZ, -POZ2eller -CON(OH)R<2>gruppe;

hver Z uavhengig av hverandre er en -OR<2>eller -NR<2>R<2>gruppe;

hver R<2>uavhengig av hverandre er et hydrogenatom eller en C,.8alkylgruppe som eventuelt er mono- eller poly-hydroksylert eller et par R<2>grupper danner en brogruppe som sammen med de mellomliggende to karbonatomene og det ene nitrogenatomet danner en mettet kondensert ring med 5 til 8 ringatomer som inneholder ett nitrogen heteroatom, og der hvor ringen er en 6-ring inneholder den eventuelt et ytterligere ring heteroatom valgt fra nitrogen, oksygen og svovel, og nevnte ring eventuelt er substituert med en R<4>gruppe;

hver R<4>uavhengig av hverandre er en hydroksygruppe eller en eventuelt mono- eller poly-hydroksylert og/eller alkoksylert Cus alkyl gruppe; med de forbehold at ett eller to par R<2>grupper danner nevnte brogruppe og videre med det forbehold at når bare ett par R<2>grupper sammen med de mellomliggende 2 karbonatomene og det ene nitrogenatom danner en 2,6-piperdin-di-ylgruppe og tre A grupper hver er en karboksymetyl gruppe, da må nevnte piperdin-di-ylgruppe være substituert med en R<4->gruppe eller en gruppe A som inneholder en Y substituent,

eller et chelatkompleks eller salt derav.

I oppfinnelsens forbindelser kan alkyl- eller alkylen-restene i gruppen R<2>og R<4>, hvis ikke annet er nevnt, være rettkjedede eller forgrenede og foretrekkes å ha 1 til 8, mer foretrukket 1 til 6, og aller mest foretrukket 1 til 4 karbonatomer. Der hvor substituentene selv om ønsket er substituert av hydroksyl- eller alkoksy-grupper, kan dette være monosubstitusjon eller polysubstitusjon, og i tilfellet med polysubstitusjon, kan alkoksy- eller hydroksylsubstituenter tilknyttes alkoksysubstituenter.

Der hvor, som er spesielt foretrukket, forbindelsene i oppfinnelsen inneholder en eller flere hydrofile R<2>og R<4>grupper, foretrekkes det at disse er rettkjedede eller forgrenede rester inneholdende 1 til 8 karbonatomer, enda mer foretrukket er 1 til 6 karbonatomer. De hydrofile gruppene kan være alkoksy, polyalkoksy, hydroksyalkoksy, hydroksypolyalkoksy, polyhydroksyalkoksy, polyhydroksylert polyalkoksy, hydroksyalkyl, polyhydroksyalkyl, alkoksyalkyl, polyalkoksyalkyl, hydroksylert alkoksyalkyl, polyhydroksylert alkoksyalkyl, hydroksylert polyalkoksyalkyl eller polyhydroksylerte polyalkoksyalkyl grupper. Det er allikevel mer foretrukket med monohydroksyalkyl eller polyhydroksyalkyl grupper. De hydrofile gruppene øker hydrofilisiteten og minsker lipofilisiteten av metallchelatene dannet med oppfinnelsens chelateringsmidler og det er foretrukket at forbindelsene i formel I inneholder minst 1, mer passende 1 til 4, og helst 1, 2 eller 3 slike hydrofile grupper. Som hydrofile grupper, f.eks. R<2>og R<4>og (CHR<2>)2R<4>(CHR<2>)2R<4>, kan oppfinnelsens forbindelser slik inkludere for eksempel hydroksymetyl, 2-hydroksyetyl, 2-hydroksypropyl, 1,2-dihydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, 2-3-dihydroksylpropyl, 2,3,4 trihydroksybutyl, l-(hydroksymetyl)-2-hydroksy-etyl, metoksymetyl, etoksymetyl, 2-hydroksyetoksymetyl, metoksyetoksymetyl, (2-hydroksyetoksy)etyl, o.l. grupper.

I oppfinnelsens forbindelser, der hvor R<2>grupper sammen med de mellomliggende atomene danner en kondensert cyklisk gruppe er disse kondenserte gruppene helst cyklopentan, cykloheksan, oksolan, oksan, thiolan, thian, pyrrolidin, piperidin, piperazin, morfolin, eller perhydropyrimidin. Det vil forstås at der hvor R<2>grupper ikke er fra samme (CHR<2>)2gruppe, vil den sammensatte ringen bli heterocyklisk. Kondenserte ringer med N-atomer hvor ringen er festet til det makrocykliske skjelettet på, eller ved siden av ring-heteroatomet til makrocyklen og ringer festet på 1 og 2 eller 2 og N-l posisjonene til den kondenserte ringen er spesielt foretrukne. Videre, i de forbindelsene som i følge oppfinnelsen inneholder to eller flere kondenserte ringer er disse helst adskilt av en NA gruppe. Mer foretrukket, der det er to eller flere kondenserte ringer, vil disse bli fordelt jevnt utover det makrocykliske skjelettet.

Det er også spesielt foretrukket at NA grupper som ikke har noen ionedannende Y grupper ikke burde være ved siden av hverandre og spesielt bør de inneha motstående posisjoner i makrocykliske chelatdannere. Spesielt foretrukket er det at slike grupper er hydrofile grupper som definert ovenfor.

Spesielt foretrukne forbindelser av formel I inkluderer de hvor

A er hydrogen eller eventuelt hydroksylert, eventuelt alkoksylert alkyl eller CHR<2>Y; R<2>er hydrogen eller eventuelt hydroksylert, eventuelt alkoksylert C,_8alkyl og minst ett par R<2>grupper danner sammen med de mellomliggende atomene danner en kondensert ring med formel

hvor G er en kjede med 3 til 7, helst 3 eller 4 karbonatomer

og eventuelt et oksygen, nitrogen eller svovel atom, helst en propylen eller butylen kjede, J er en kjede med 2 til 5, helst 2 eller 3 karbonatomer og eventuelt et nitrogen, oksygen eller svovel atom, helst en etylen, propylen eller 2-oxa-propylen kjede.

Det foretrekkes spesielt chelatorer med formler Id til li

hvor L er (CHR<4>)2, (CHR<4>)3eller CHR<4>OCHR<4>,

Q er (CHR<4>)3eller (CHR4)4.

I forbindelser med formel I, foretrekkes det at Y gruppene representerer karboksylsyrer eller amid grupper, for eksempel grupper med formel COOH, CONH2, eller CONR<2>2" (hvor R<2>" er en alkyl eller mono- eller poly- hydroksylalkylgruppe, for eksempel en C,_6alkyl gruppe eventuelt med 1, 2, 3 eller 4 hydroksyl grupper).

Der hvor Y er en karboksylgruppe, kan forbindelsene i formel I fortrinnsvis danne salter eller chelater hvor Y representerer -COOM (hvor M<+>er et monovalent kation eller en del av et polyvalent kation, for eksempel et ammonium eller substituert ammoniumion eller metall ion, for eksempel et alkalimetall eller et jordalkalimetallion). Spesielt foretrukket er M+, et kation avledet fra en organisk base, for eksempel meglumin eller lysin. I slike salter eller chelater er en eller flere (men ikke nødvendigvis alle) av karboksyl gruppene omgjort til COOM grupper.

Det er spesielt foretrukket at antallet ion-dannende Y grupper i forbindelsene i formel I blir valgt til å være lik valensen til metallforbindelsen som skal chelateres av forbindelse med formel I. For eksempel når Gd(III) skal chelateres, inneholder forbindelsen i formel I (eller salt derav) fortrinnsvis tre ion-dannende Y grupper, for eksempel -COOH (eller -COOM). På denne måten vil metallchelatet dannes som en nøytral forbindelse, en foretrukket form siden osmolaliteten i konsentrerte løsninger av slike forbindelser er lav og siden giftigheten i forhold til deres ioniske analoger er merkbart redusert.

Forbindelser av formel I hvor alle Y gruppene er -COOH grupper eller salter eller amider av slike forbindelser er spesielt foretrukket siden blandinger som inneholder metallchelater av slike forbindelser enkelt kan steriliseres, for eksempel ved autoklaving.

Inkludert blant de spesielt foretrukne forbindelsene i formel I i følge oppfinnelsen er de av formel Ib til li hvor hver R<2>unntatt de som danner kondenserte ringer representerer et hydrogenatom eller en mono- eller poly-hydroksylert gruppe, Y representerer en gruppe med formel COZ og Z representerer en hydroksylgruppe eller en NHR<2>gruppe og metall chelater og salter derav.

Spesielt foretrukne forbindelser i følge oppfinnelsen inkluderer de av de følgende formler Ij til Iaa helst hvor alle eller alle bortsett fra en A gruppe er en CH2Y gruppe og/eller hvor minst en A gruppe er en ikke-ioniserende hydrofil gruppe, og hvor noen eller alle R<2>og R<4>gruppene er hydrofile grupper, helst for R<2>hydroksy- eller alkoksy-alkyl gruppene og for R<4>hydroksyl eller hydroksy- eller alkoksy-alkyl gruppene, spesielt der hver A er hydrogen, hydroksypropyl, CH2COOH,CH2CON(CH3)-CH2CHOHCH2OH, eller CH2CONHR<7>(hvor R<7>er CH3, CH2CHOHCH2OH eller CH(CH2OH)2og metall chelater eller salter derav.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter et eller flere av følgende trinn:

(a) reagere en forbindelse med formel II

(hvor R<2>' er som definert for R<2>eller er beskyttet R<2>gruppe, og NA<1>er en NA gruppe eller en beskyttet NA gruppe med det forbehold at minst en NA<1>gruppe er NH eller (CHR<2>')2NH2

med en forbindelse av formel III

(hvor Y' er en Y eller R<4>gruppe, eller en beskyttet Y gruppe eller R<4>og R<2>' er som tidligere definert og Lv er en utgående gruppe for eksempel et halogenatom, f.eks. brom eller klor eller en tosylat gruppe og hvis nødvendig fjerner mulige beskyttende grupper brukt; og (b) konvertere en forbindelse i formel I til et chelatkompleks eller et salt derav.

Forbindelsene med formel II kan fremstilles på mange forskjellige måter kjent fra litteraturen eller analogt til teknikker beskrevet i litteratur. Spesielt utgangsmaterialer som beskrevet i britisk patentsøknad nr. 8900719.9 kan brukes.

F.eks. kan slike forbindelser fremstilles ved å kondensere bifunksjonelle forbindelser av formel IV

(hvor R<2>' er som definert tidligere, Lv er som definert tidligere eller er en utgående alkoksygruppe, j er 0 eller 1 og NA" grupper i midten av kjeden, hvis noen, er NA<1>grupper og NA" på enden av kjeden er oksygen, svovel eller ringnitrogenatomer eller helst NH grupper) med et bindende molekyl med formel V (hvor R<2>' og NA<11>er som tidligere definert) fulgt hvis nødvendig med fjerning av mulige beskyttende grupper, og hvis nødvendig med reduksjon. Forbindelsene i formel II kan også fremstilles ved å aktivere start-forbindelser av formel V, f.eks. ved tosylering, og kondensere produktet med en bifunksjonell forbindelse med formel VI fulgt av fjerning av tosyl og andre beskyttende grupper. Forbindelsene i formel II kan også fremstilles ved å cyklisere en lineær forbindelse fra formel VII (hvor R<2>' og NA<11>er som tidligere definert, men der (CHR<2>') enheter ved siden av NA<11>grupper kan være karbonyl grupper, Lv er en utgående gruppe som definert ovenfor eller en hydroksylgruppe og Pr er et hydrogenatom eller en aminbeskyttende gruppe) ved reduksjon, tosylering, og base-katalysert cyklisering eller ved karboksyl aktiverende cyklisering fulgt av reduksjon. Der denne prosedyren er fulgt, og der et polypeptid med formel VII er brukt, vil valg av aminosyreforløperene, f.eks. bruken av hydroxy-prolin, tillate en bicykloforbindelse av formel II å bli fremstilt. Forbindelser av formel II kan også tilberedes ved å cyklisere makrocykliske forbindelser av formel VIII til å lage den sammensluttede ringen (hvor en NA<11>er en NH gruppe og en R<2>' er en kondenserbar gruppe med denne, dvs. den har en utgående gruppe Lv, eller der to R<2>' grupper er kondenserbare, dvs. en har en utgående gruppe og den andre har en utskiftbar gruppe og de andre gruppene NA11, R2' og R3' er som tidligere definert). Forbindelsene i formel II kan også fremstilles ved reduksjon av cykliske iminer med formel XIX

(hvor NA11 ogR2'er som definert tidligere, men hvor en [NA<11>(CHR<2>')2]2NA<11>rest er en aromatisk heterocyklisk ring med to karbontilknyttede -CR<2>'=N- grupper).

Forbindelsene i formel II for eksempel fremstilles ved å bruke de følgende reaksjonsskjemaene.

Dette er likt den prosedyren beskrevet av Tabushi et al. i Tetrahedron Letters 4339

(1976) og 1049 (1977). I noen tilfeller kan bruk av metallioner som Ni<2>+, K+ eller Na<+>som templater i katalyseringstrinnet katalysere reaksjonen eller forbedre utbyttet. Dette tilsvarer den tradisjonelle katalyseringsprosedyren til Richtmann et al. JACS 96:2268 (1974).

Forbindelsene i formel IX kan fremstilles fra dikarbonylderivater i en Schiff s basekondensasjon som beskrevet av Nelson i "Pure and Applied Chemistry" 52:461-476 (1980), f.eks.

Disse er tilsvarende prosedyren til Moi et al. JACS U0:6266 (1988).

Der hvor en R<21>på polyaminpeptidformelen X resulterer fra bruken av hydroxyprolin, bærer den resulterende forbindelsen av formel (XI) en kondensert gruppe

(hvor R<22>er R<2>', R<3>' eller er en ring, dvs. en med 5 eller 6 ringatomer eventuelt hydrofilt substituert ring).

Reaksjoner av denne natur er beskrevet av Guerbert i EP-A-287465.

Videre reaksjonsskjemaer for produksjon av forbindelsene av formel II vil være innlysende fra relevant litteratur, f.eks. Tabushi et al. Tetr. Lett. 4339 (1976) og 1049 (1977), Richman et al. JACS 96:2268 (1974), Nelson, Pure and Applied Chemistry 52:461-476 (1980), Moi et al. JACS 110:6266 (1988), EP-A-287465 (Guerbet) Stetter et al. Tetrahedron 37:767 (1981), EP-A-232751 (Squibb), Hancock et al. JACS 110:2788-2794 (1988), Smith et al. JACS 111:7437-7443 (1989) og referansene listet i dem.

A introdusere (CHR<2>)2Y gruppe på en forbindelse med formel II ved å bruke prosedyren i steg (a), kan utføres i et vannholdig, foretrukket basisk medium, for eksempel ved å bruke en halokarboksylsyre Hal(CHR<2l>)2COOH eller et metall, f.eks. Li, salt derav (hvor Hal er brom eller klor) fulgt av amidering eller esterifisering av karboksylgruppen.

Innføring av (CHR<2>)2Y eller (CHR<2>)2R<4>rester andre enn karboksylsyrerester kan for eksempel gjøres på følgende måte:

(a) Ved å introdusere en fosfonsyrerest, den generelle måten for syntese av alfa-aminofosfonsyrer beskrevet av K. Moedritzer et al. i J. Org. Chem. 31:1603 (1966) kan brukes. b) For å introdusere en hydroksamsyrerest, kan man bruke den generelle måten for transformering av en aktivisert syreavledning til en hydroksamsyre beskrevet av P.N.

Turowski et al. I Inorg. Chem. 27:474 (1988).

(hvor R<18>N(CH2COOH)CH2Y er en forbindelse av formel I).

c) For å introdusere en sulfonsyrerest, kan syntese foregå ved alkylering av en aminofunksjon for eksempel med iodometansulfon syre

d) For å introdusere en ikke ioniserende (CR<2>R<3>)pR<4>gruppe, kan syntesen utføres ved alkylering av en aminofunksjon med en eventuell hydroksyl-beskyttet alkyl (eller

alkoksylalkyl, hydroksylalkyl etc) halid:

fulgt hvis nødvendig av avspaltning av beskyttelsesgrupper, f.eks. debensylering.

Amidderivater av formel I kan lages av oligosyrene ved metoder lignende til de i EP-A-250358 eller i EP-A-299795. Videre hydrofile erstatninger på skjelettet til chelantene i formel I kan introduseres med metoder lignende de i EP-A-299795.

Chelatorer av formel I kan brukes som basis for bifunksjonelle chelatorer eller for polychelatforbindelser, det vil si forbindelser som inneholder flere uavhengige chelatgrupper, ved å erstatte for en Y eller R<1>til R<4>gruppe en binding eller forbindelse til et makromolekyl eller en polymer, f.eks.

et vevsspesifikt biomolekyl eller en "backbone" polymer slik som polylysin eller polyetylenimin som kan bære flere chelatgrupper og selv kan festes til et makromolekyl for å lage en bifunksjonell polychelant. Slike makromolekylære derivater av forbindelsene av formel I og metallchelatene og saltene derav danner et videre aspekt av den foreliggende oppfinnelsen.

Binding av en forbindelse med formel I til et makromolekyl eller "backbone" polymer kan gjøres med enhver av de vanlige metoder slik som carbodimiidmetoden, prosedyren med blandede anhydrider til Krejkarek et al. (se Biochemical and Biophysical Research Communications 77:581 (1977)), prosedyren med cykliske anhydrider til Hnatowich et al. (se Anal. Biochem. 142:68 (1984) og andre) og Schering (se EP-A-331616 for eksempel) og ved bruken av linkermolekyler som for eksempel av Nycomed i WO-A-89/06979.

Salt- og chelat-dannelse kan gjøres på en ordinær måte. Chelator forbindelsene med formel I (som definert ovenfor men uten det andre forbehold) er spesielt passende for bruk i dannelsen av metallchelater, chelater som for eksempel kan brukes i eller som kontrastmidler for in vivo eller in vitro magnetisk resonans (MR), røntgen eller ultralyd diagnostikk (f.eks. MR avbildning og MR spektroskopi), eller scintigrafi, og slike bruksmåter av disse metallchelatene danner en annen side av den foreliggende oppfinnelsen.

Salter eller chelatkomplekser av forbindelsene i oppfinnelsen som inneholder tungmetallatomer eller ioner er spesielt nyttige ifølge diagnostisk avbildning. Spesielt foretrukket er salter eller komplekser med atomnummer 20-32, 42-44, 49 og 57 til 83, spesielt Gd, Dy og Yb. For bruk som et MR-diagnostisk kontrastmiddel, er den chelaterte metallforbindelsen spesielt av paramagnetisk art, fortrinnsvis et overgangsmetall eller en lantanid, helst med atomnummer 21-29, 42, 44 eller 57-71. Metallchelater der metallet er Eu, Gd, Dy, Ho, Cr, Mn eller Fe er spesielt foretrukne, og Gd<3+>, Mn<2+>, og Dy<3+>er enda mer foretrukne. Chelater av ioner av disse metallene spesifikt listet overfor med chelatorer av formel I (definert som ovenfor med unnlatelse av det andre forbehold) og deres salter med fysiologisk tålbare motioner er spesielt nyttige for de diagnostiske avbildningsprosedyrene nevnt her. De og deres bruk er ansett å falle innen oppfinnelsens omfang og referanser til chelater av forbindelser av formel I skal derfor inkludere slike chelater.

For bruk som kontrastmidler i MRI er den paramagnetiske metallforbindelsen fortrinnsvis ikke-radioaktiv siden radioaktivitet er en karakteristikk som hverken er nødvendig eller ønskelig for MR-diagnostiske kontrastmidler. For bruk som røntgen-eller ultralydkontrastmidler er de chelaterte metallforbindelsene fortrinnsvis tungmetaller, for eksempel et ikke-radioaktivt metall med atomnummer større enn 37 fortrinnsvis større enn 50, f.eks. Dy<3+>. For bruk i scintigrafi må selvfølgelig de chelaterte metallforbindelsene være radioaktive og enhver komplekserbar radioaktiv metall-isotop, slik som<99>mTc eller<11>'In for eksempel, kan brukes.

Der metallchelatet bærer en total ladning, slik som det er tilfelle med den tidligere forbindelsen Gd DTPA, vil det fortrinnsvis bli brukt i form av et salt med et fysiologisk akseptabelt motion, f.eks. et ammonium, substituert ammonium, alkalimetall eller jordalkalimetall (f.eks. kalsium) kation eller et anion avledet fra en uorganisk eller organisk syre. I dette henseende er megluminsalter spesielt foretrukket.

I henhold til et aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et diagnostisk middel inneholdende et metallchelat, hvorav den chelaterende enheten er restene av en forbindelse i følge den foreliggende oppfinnelsen, sammen med minst en farmasøytisk eller veterinærmedisinsk bærer eller eksipiens, eller tilpasset formulering dermed.

Den foreliggende oppfinnelsens diagnostiske midler kan formuleres med vanlige farmasøytiske og veterinærmedisinske formuleringsmidler, for eksempel stabilisatorer, antioksidanter, osmolalitetsjusterende midler, buffere, pH justerende midler, etc. og kan være i en form passende for parenteral eller enteral administrasjon, for eksempel injeksjon eller infusjon eller administrasjon direkte inn i et kroppshulrom med en utvendig kroppsåpning, for eksempel gastrointestinaltraktus, urinblæren eller livmoren. Derfor kan middelet ifølge foreliggende oppfinnelse være i en vanlig farmasøytisk administrasjonsform slik som en tablett, kapsel, et pulver, en løsning, suspensjon, dispersjon, sirup, suppositorium, etc; allikevel vil løsninger, suspensjoner og dispersjoner i fysiologisk godtagbare bærere, for eksempel vann ved injeksjoner, generelt foretrekkes.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan derfor formuleres for administrasjon med fysiologisk godtagbare bærere eller eksipienter på en vanlig fagmessig måte. For eksempel kan forbindelsene, eventuelt med tilsetning av farmasøytisk godtagbare eksipienter, suspenderes eller oppløses i et vannholdig medium, og den resulterende løsningen etter suspensjon kan deretter steriliseres. Passende tilsetninger inkluderer for eksempel fysiologisk biokompatible buffere (som for eksempel trometamin hydroklorid), additiver (f.eks. 0,01 til 10 mol prosent) av chelatorer (som for eksempel DTPA, DTPA-bisamid, eller ikke-komplekserte chelatorer av formel I) eller kalsiumchelatkomplekser (som for eksempel kalsium DTPA, CaNaDTPA-bisamid, kalsium salter eller chelater av chelatdannere av formel I), eller eventuelt tilsetning (f.eks. 1 til 50 mol prosent) av kalsium- eller natrium-salter (for eksempel kalsiumklorid, kalsiumaskorbat, kalsiumglukonat eller kalsiumlaktat kombinert med metallchelatkomplekser av chelatdannere av formel I og lignende).

Hvis forbindelsene skal formuleres i suspensjonform, f.eks. i vann eller fysiologisk saltvann for oral administrasjon, kan en liten del løselig chelat blandes med en eller flere av de inaktive ingrediensene tradisjonelt til stede i orale løsninger og/eller surfaktanter og/eller aromatiske midler for smakskorreksjon.

For MRI og for røntgenavbildning av noen deler av kroppen er den mest foretrukne måten for å administrere metallchelater som kontrastmidler parentral, f.eks. intravenøs administrasjon. Parentrale administrative former, f.eks. intravenøse løsninger bør være sterile og frie for fysiologisk uakseptable midler og bør ha lav osmolalitet for å minimalisere irritasjon eller andre ugunstige effekter ved administrasjon, og derfor bør kontrastmidlet være isotont eller litt hypertont. Passende oppløsninger inkluderer vannholdige oppløsninger vanligvis brukt for å administrere parenterale løsninger slik som Natriumklorid Injeksjoner, Ringers Injeksjon, Dextrose Injeksjon, Dextrose og Natriumklorid Injeksjon, Ringers Laktase Injeksjon og andre løsninger som er beskrevet i Remington's Pharmaceutical Sciences, 15th ed., Easton: Mack Publishing co., pp. 1405-1412 og 1461-1487 (1975) og The National Formulary XIV, 14th ed. Washington: American Pharmaceutical Assosiation (1975). Løsningene kan inneholde konserveringsmidler, antimikrobielle midler, buffere og antioksidanter vanligvis brukt til parenterale løsninger, eksipienter og andre tilsetningsstoffer som er kompatible med chelatene og som ikke vil interfere med produksjonen, oppbevaringen eller bruken av produkter.

Der de diagnostiske midlene inneholder et chelat eller salt av en giftig metallforbindelse, f.eks. et tungmetallion, kan det være ønskelig å inkludere et lite overskudd av chelateringsmidlet i formuleringen, f.eks. som diskutert av Schering i DE-A-3640708, eller mer foretrukket, et lite overskudd av kalsiumsaltet av et slikt chelateringsmiddel. For MR-diagnostiske undersøkelser vil det diagnostiske midlet ifølge foreliggende oppfinnelse generelt inneholde metallchelatet i en konsentrasjon i området 1 mikromol til 1,5 mol per liter, helst 0,1 til 700 mM når det foreligger som oppløsning, suspensjon eller dispersjon. Det diagnostiske midlet kan allikevel leveres i mer konsentrert form for fortynning før administrasjon. Oppfinnelsens diagnostiske midler kan fortrinnsvis administreres i mengder fra IO<3>til 3 mmol av metallforbindelsen per kilo kroppsvekt, f.eks. ca 1 mmol Dy/kg kroppsvekt.

For røntgenundersøkelser bør kontrastmiddel dosen vanligvis være høyere, og for scintigrafiske undersøkelser lavere enn for MR diagnostikk. For radioterapi og for avgiftning kan vanlige doser brukes.

I henhold til enda et ytterligere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse også bruken av forbindelsene, spesielt metallchelatene ifølge oppfinnelsen for produksjon av diagnostiske midler for bruk i billedgenererende metoder utøvd på den menneskelige eller ikke-menneskelige legeme.

Det tilveiebringes også fremgangsmåte for fremstilling av metallchelatene ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåten utføres ved å tilsette til et løsningsmidel en forbindelse med formel I eller et salt (f.eks. et natrium salt) eller chelat derav sammen med et i det minste tungt oppløselig forbindelse av nevnte metall, for eksempel et klorid, oksid, acetat eller karbonat.

Videre tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av det diagnostiske middel ifølge foreliggende oppfinnelse, som omfatter innblanding av et metallchelat ifølge oppfinnelsen, eller et fysiologisk akseptabelt salt derav, sammen med minst en farmasøytisk eller veterinærmedisinsk bærer eller eksipient.

Den foreliggende oppfinnelsen illustreres videre med de følgende eksempler. Alle forhold og prosent er vektforhold og vektprosent og alle temperaturer er i Celsiusgrader hvis ikke annet er nevnt.

Eksempel 1

13- Oksa- 3, 6, 9. 15- tetrakis( karboksvmetvl)- 3. 6. 9. 15-tetraazabicvclo^. S. llpentadecan^^ lN^ O/ morf))

Rute (A): a) 4, 8- Dioxo- 13- oxa- 3, 6, 9, 15- tetraazabicvclo[ 9. 3. 11- pentadecan( ri21- dioxo- N1( morf))

Iminodieddiksyredietylester (10 mmol) og 2,6-bis-aminometyl-morfolin (10 mmol)

(beskrevet i Britisk patentsøknad nr. 89 00719,9) oppløses i etanol og kokes med tilbakeløp i 6 dager. Etter stripping til tørrhet kromatograferes den resulterende oljen på en silikasøyle.

b) 13- Oxa- 3. 6. 9. 15- tetraazabicvclor9. 3. 11pentadecan( ri21N1( morf))

Produktet i a) oppløses i 1 M boran i THF (15 ekviv.) ved 0°C og røres i en time.

Løsningen kokes med tilbakeløp over natten, nedkjøles og overskudd av etanol tilsettes. Reaksjonsblandingen strippes og behandles med en blanding av metanol og 6 M HC1 ved romtemperatur. Etter fordampning av metanol justeres pH i løsningen til 12 med NaOH, reaksjonsblandingen vaskes flere ganger med kloroform og den organiske fasen fordampes til tørrhet. Eventuelt strippes den alkaliske vannfasen til tørrhet, restene tørkes med gjentatt fordampning av etanol og tittelforbindelsen ekstraheres fra restene med tørr etanol. Den resulterende oljen renses på en silika søyle for å få tittelforbindelsen.

c) 13- Oxa- 3, 6, 9. 15- tetrakis( karboksvmetvl)- 3. 6, 9, 15-tetraazabic vclo^. 3. 1 ] pentadecan( \ 121N1Q3( morf))

Produktet fra b) behandles med bromeddiksyre litiumsalt (5 ekviv.) i vann mens pH holdes mellom 9 og 11 med LiOH og temperaturen gradvisøkes til 80°C. Etter reaksjon over natten, nedkjøling og justering av pH til 3 behandles reaksjonsblandingen med en sterk kationutveksler. Produktet separeres fra ionebytteren med behandling med mettet ammoniakk i vann. Blandingen strippes til tørrhet for å gi tittelforbindelsen. Produktet purifiseres ved utfelling ved pH 3-3,5 i vann/alkohol, eller ved reversert fasekromatografi.

Rute B:

d) 13- Oxa- 3. 6. 9. 15- tetrakisrtert.- butoksvkarbonvImetvl)- 3, 6, 9, 15-tetraazabicvclo[ 9. 3. 1 Ipentadecan

13-Oxa-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3.1]pentadecan (0,5 g, 2,3 mmol) ble oppløst i tørr DMF. Kaliumkarbonat (1,6 g; 11,5 mmol) og tert-butyl bromacetat (2,3 g; 11,5 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen rørt ved 50°C over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fordampet til tørrhet, restene oppløst i kloroform (100 ml), vasket med vann (3 x 50 ml) og tørket (MgS04). Kloroformen ble fjernet og den urensede tittelforbindelsen ble renset med "flash" kromatografi (Si02, eluent kloroformrmetanol 9:1). Utbytte: 0,5 g, 32%. FAB MS: 671 (M+l). f) 13- Oxa- 3. 6. 9. 15- tetrakis( karboksvmetvl)- 3, 6, 9, 15- tetraazabicyklo[ 9. 3. 11pentadecan 13-Oxa-3,6,9,15-tetrakis(tert.-butoksykarbonylmetyl)-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3.1]pentadekan (0,4 g; 0,6 mmol) ble løst i diklorometan (3 ml) og trifluoroeddiksyre (3 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten, konsentrert og blandet med dietyleter for å gi tittelforbindelsen i kvantitativt utbytte. FAB MS: 447 (M+l). Eksempel 2 13- Hydroxy- 4, 8- bis( hydroksymetvl)- 3, 6, 9. 15- tetrakis( karboksvmetyl)- 3. 6, 9, 15- tetraazabicvclo|" 9. 3. 11pentadecan( ri21Dihvdroksvmetyl- N/ 103( hvdroksvpip))

Rute ( A) :

a) 2, 10- Dioxo- 4. 8- bis( benzvloksvmetvl)- 13- hvdroksv- 3, 6. 9. 15-tetraazabicvclo[ 9. 3. l1pentadecan(|" l21Dibezvloxymetyl- dioxo- N1( hvdroksvpip))

2,6-Bis(benzyloksymetyl)-l,4,7-triazaheptan (10 mmol), (beskrevet i WO-A-89/00557, Eksempel 6 d) og 2,6-bis(etyloksycarbonyl)-4-hydroksy-piperidin (10 mmol) (beskrevet i WO-A-90/08138) reageres som i eksempel 1 a) for å gi tittelforbindelsen.

b) 4, 8- Bis( benzvloksvmetvl)- 13- hvdroksv- 3. 6. 9. 15-tetraazabicvclo[ 9. 3. 1 ] pentadecan( f 121Dibenzyloxymetvl- N;1( hvdroksvpip))

Produktet fra a) reduseres med boran som beskrevet i eksempel 1 b) for å gi tittelforbindelsen.

c) 4, 8- Bis( hvdroksvmetvl)- 13- hvdroksv- 3. 6. 9. 15-tetraazabicvclo[ 9. 3. 11pentadecan( F121Dihvdroksvmetvl- N/,( hvdroksvpip))

Produktet fra b) oppløses i metanol og behandles med 10% palladium på karbon ved 50°C over natten. Etter filtrering og fordampning renses tittelforbindelsen på en silikasøyle.

d) lS- Hvdroksv^. S- bisrhvdroksvmetvD- B^. g. lS- tetrakisCkarboksvmetvlVS. å. g. lS-tetraazabicvclofg. S. llpentadecanrr^ lDihvdroksvmetvl- N^ OjChydroksypip))

Produktet fra c) alkyleres og renses som beskrevet i eksempel 1 c) for å gi tittelforbindelsen.

Rute ( B ) :

Tittelforbindelsen fremstilles ved å bruke en fremgangsmåte tilsvarende den beskrevet i Eksempel 1, Rute B.

Eksempel 3

7- Hvdroksv- 15- oksa- 3. 11. 17. 18- tetrakisrkarboksvmetvlV3. 11, 17. 18-tetraazatric<y>clo[ 11. 3. 1. 1. 59"| oktadecan

Tittelforbindelsen fremstilles etter følgende reaksjonsskjema:

Eksempel 4 13- Oksa- 3, 6. 9- tris( karboksvmetyl)- 3, 6, 9. 15- tetraazabicvclo[ 9. 3. 11pentadecan a) 4- Benzyl- 3, 5- bis( tosvlamindometvl) morfolin

Tosylklorid (5,5 g; 28 mmol) og trietylamin (2,9 g; 28 mmol) ble løst opp i tørr kloroform (100 ml) under nitrogen. 4-Benzyl-3,5-bis(aminometyl)-morfolin (fremstilt ifølge WO-A-90/08138 (6,8 g; 28 mmol) oppløst i tørr kloroform (100 ml), ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten, vasket med vann (3 x 100 ml), tørket (MgS04) og fordampet. Tittelforbindelsen ble isolert etter kromatografi på Si02, med etyl acetat som eluent. Utbytte: 10,6 g (70%). FAB MS: 544 (M+l).

b) 15 Bensvl- 13- oksa- 3, 6, 9- tris( tosyl)- 3, 6, 9, 15- tetraazabicyclor9. 3. 1 lpentadecan

4-Benzyl-3,5-bis(tosylamidometyl)-morfolin (2,3 g; 4,2 mmol) ble oppløst i tørr

DMF (50 ml). Natriumhydrid (50% i mineralolje, 1,1 g; 8,4 mmol) ble tilsatt og temperaturen hevet til 100°C etter 30 min. 0,N,0'-Tris(tosyl)-dietanolamin (lagd ifølge prosedyren beskrevet i Can. J. Chemistry 45:1555 (1967)) (2,4 g; 4,2 mmol) oppløst i tørr DMF (100 ml), ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 100°C over natten, avkjølt på is/vann og 200 ml vann ble tilsatt dråpevis. Bunnfallet ble filtrert vekk og tørket. Utbytte: 8 g; 50%. FAB MS: 768 (M+l).

c) 13- oksa- 3, 6, 9, 15- tetraazabicyclor9. 3. 1 " lpentadecan

15-Benzyl-13-oksa-3,6,9-tris(tosyl)-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3.1]pentadecan (2 g;

2,6 mmol) ble oppløst i konsentrert svovelsyre (10 ml) og varmet ved 100°C i 48

timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt på is/vann og dietyl eter (30 ml) ble tilsatt dråpevis. Det utfelte polyhydrosulfatsaltet ble filtrert under nitrogen, vasket med små mengder tørr dietyleter og oppløst i 50% natriumhydroksid-løsning. Den resulterende blandingen ble ekstrahert kontiunerlig med kloroform i 48 timer. Kloroformen ble fjernet for å gi tittelforbindelsen. Utbytte: 0,23 g, 42%. FAB MS: 215 (M+l).

d) 13- Oxa- 3. 6. 9- tris( tert.- butoksvkarbonmetyl)- 3. 6, 9. 15- tetraazabicvclor9. 3. llpentadecan

13-oksa-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3.1]pentadecan (0,3 g; 1,4 mmol) ble oppløst i tørr DMF. Natriumhydrogenkarbonat (0.6 g; 7 mmol) og tert-butyl-bromacetat (1,4 g; 7 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fordampet til tørrhet, restene ble oppløst i kloroform (100 ml), vasket med vann (3 x 50 ml) og tørket (MgS04). Kloroformen ble fjernet og den urensede tittelforbindelsen ble renset ved "flash"-kromotografi (Si02; eluent kloroform:metanol 9:1). Utbytte: 0,47 g; 60%. FAB MS: 557 (M+l). e) 13- Oksa- 3. 6. 9- tris( karboksvmetyl)- 3. 6. 9. 15- tetraazabicyclo[ 9. 3. llpentadecan

13-Oksa-3,6,9-tris(tert.-butoksykarbonylmetyl)-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3.1 ]pentadecan (0,4 g; 0.7 mmol) ble løst opp i diklormetan (3 ml) og trifluoroeddiksyre ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten, konsentrert og behandlet med dietyl eter for å gi tittelforbindelsen i kvantitativt utbytte. FAB MS: 389 (M+l).

Eksempel 5

Gadoliniumchelat av 13- oksa- 3, 6, 9- tris( karboksymetyl)- 3, 6, 9, 15-tetraazabicvclor9. 3. llpentadecan

13-Oksa-3,6,9-tris(karboksymetyl)-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3. l]pentadecan (Eksempel 4) (0,23 g; 0,6 mmol) ble oppløst i vann (2 ml) og pH ble justert til 5 med IM NaOH. Gadolin oksid (0,11 g; 0,3 mmol) ble tilsatt og den resulterende blandingen rørt ved 90°C i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet fordampet til tørrhet for å gi 0,3 g (92%) av et gult fast stoff. FAB MS: 543 (M+l).

Eksempel 6

15-( 2'- Hvdroksvpropvl)- 13- oksa- 3, 6, 9- tris( karboksvmetyl)- 3, 6, 9, 15-tetraazabicyklo|" 9. 3. llpentadecan

13-Oksa-3,6,9-tris(karboksymetyl)-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3. llpentadecan (Eksempel 4) (0,23 g; 0,6 mmol) oppløses i vann (2 ml) og pH justeres til 12 med IM NaOH. Løsningen avkjøles i romtemperatur, og propylen oksid (0,05 g; 0,9 mmol) tilsettes. Reaksjonsflasken korkes, og settes til røring ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen surgjøres og behandles med kationveksler for å gi tittelforbindelsen.

Eksempel 7

Natrium salt av gadoliniumchelatet 13- oxa- 3, 6, 9, 15- tetrakis( karboksvmetvl)-3, 6, 9, 15- tetraazabic yclof 9. 3. 1 jpentadecan

13-Oksa-3,6,9,15-tetrakis(karboksymetyl)-3,6,9,15-tetraazabicyclo[9.3.l]pentadecan (Eksempel 1) (0,22 g; 0,5 mmol) ble oppløst i vann (2 ml) og pH ble justert til 5 med IM NaOH. Gadoliniumoksid (0,09 g; 0,25 mmol) ble tilsatt og den resulterende blandingen rørt ved 90°C i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet fordampet til tørrhet for å gi 0,3 g (92%) av et gult fast stoff. FAB MS: 622 (M+Na).

Claims

1. Forbindelse med formel I

,karakterisert vedat hver A uavhengig av hverandre er et hydrogenatom, en C,_3alkyl gruppe eventuelt substituert med en gruppe Y eller; der hvor R<2>gruppene på begge a-karbonene i naboposisjon til nitrogenatomet bundet til en gruppe A tilsammen danner en brogruppe, da kan denne gruppen A også være en R<4>gruppe; hver Y uavhengig av hverandre er en -COZ, -POZ2eller -CON(OH)R<2>gruppe; hver Z uavhengig av hverandre er en -OR<2>eller -NR<2>R<2>gruppe; hver R<2>uavhengig av hverandre er et hydrogenatom eller en C,.8alkyl gruppe som eventuelt er mono- eller poly-hydroksylert eller et par R<2>grupper danner en brogruppe som sammen med de mellomliggende to karbonatomene og det ene nitrogenatomet danner en mettet kondensert ring med 5 til 8 ringatomer som inneholder ett nitrogen heteroatom, og der hvor ringen er en 6-ring inneholder den eventuelt et ytterligere ring heteroatom valgt fra nitrogen, oksygen og svovel, og nevnte ring eventuelt er substituert med en R<4>gruppe; hver R<4>uavhengig av hverandre er en hydroksygruppe eller en eventuelt mono- eller poly-hydroksylert og/eller alkoksylert C[.8alkyl gruppe; med de forbehold at ett eller to par R<2>grupper danner nevnte brogruppe og videre med det forbehold at når bare ett par R<2>grupper sammen med de mellomliggende 2 karbonatomene og det ene nitrogenatom danner en 2,6-piperdin-di-ylgruppe og tre A grupper hver er en karboksymetyl gruppe, da må nevnte piperdin-di-ylgruppe være substituert med en R<4->gruppe eller en gruppe A som inneholder en Y substituent, eller et chelatkompleks eller salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1 som har formel Ik

,karakterisert vedat alle eller alle unntatt én A gruppe er en gruppe med formel CH2Y og R<2>og Y er som definert i krav 1, eller et chelatkompleks eller salt derav.

3. Forbindelse ifølge krav 2 med formel Dekarakterisert vedat hver R<2>er hydrogen og A-gruppene ved 3-, 6-, og 9- posisjonene er karboksymetylgrupper, eller et chelatkompleks eller salt derav.

4. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-3,karakterisert vedat den er et chelatkompleks eller forbindelse av formel I med et tungmetall eller et paramagnetisk metallion, eller salt derav.

5. Forbindelse ifølge krav 4karakterisert vedat nevnte metall er valgt fra Eu, Gd, Dy, Ho, Cr, Mn og Fe.

6. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-5,karakterisert vedat den kan fremstilles ved ett eller flere av følgende trinn: (a) reagere en forbindelse med formel II

(hvor R<2>' er som definert for R<2>eller er beskyttet R<2>gruppe, og NA<1>er en NA gruppe eller en beskyttet NA gruppe med det forbehold at minst en NA<1>gruppe er NH eller (CHR<2>')2NH2 med en forbindelse av formel III

(hvor Y' er en Y eller R<4>gruppe, eller en beskyttet Y gruppe eller R<4>og R<2>' er som tidligere definert og Lv er en utgående gruppe for eksempel et halogenatom, f.eks. brom eller klor eller en tosylat gruppe og hvis nødvendig fjerner mulige beskyttende grupper brukt; og (b) omdanne en forbindelse i formel I til et chelatkompleks eller salt derav.

7. Diagnostisk middel inneholdende et metallchelat,karakterisert vedat den chelaterende enheten er en forbindelse av formel I som definert i krav 1, sammen med minst en farmasøytisk eller veterinærmedisinsk bærer eller eksipient.

8. Anvendelse av forbindelser ifølge krav 1 for fremstilling av diagnostiske midler for bruk i metoder av billedfremstilling praktisert på den menneskelige eller ikke-menneskelige legeme.