NO304633B1 - Sonde anpasset for bruk som klinisk maaleinstrument eller standard maal - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt forbedringer i oralhygiene og mer spesielt et instrument som er nødvendig ved nøyaktige målinger av vevstatus og andre kliniske egenskaper som for eksempel inflamasJonsgrad i forskjellige vev hos dyr, spesielt mennesker og mer spesielt periodontalt vev, tannmobilitet og grunnleggende ortodontiske kriterier som alle er effektive når de brukes alene eller i kombi-nasjon, for å opprettholde en sunn tilstand til det myke og harde vevet i munnhulen.

Det er vel kjent at belegg på tennene er en hovedårsak til karies og periodontale lidelser. Belegget omfatter generelt en klebende masse av bakterier, sopp, mat og annet organisk materiale som, dersom det ligger lenge nok på tannen, å danne kalk. For å opprettholde en god munnhygiene er det derfor viktig å fjerne belegget effektivt og fullstendig.

For det store flertallet av folket er det vanskelig å oppnå en fullstendig fjerning av belegg da det orale vevet, selv når individet anerkjenner behovet for fjerning av belegg. Det er derfor ikke uventet at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har fastslått at dentale lidelser er de mest vanlige av alle lidelser som påvirker mennesket i dagens verden.

Periodontale sonder er beskrevet i kjent teknikk. I US 3058225 (Ward) er det beskrevet et instrument for automatisk måling av festenivåene ved hjelp av en sonde med en fast slire som griper om kronen til tannen når målingene gjøres. En utskyvbar nål beveges gjennom sliren og ned i periodontallommen. Avstanden mellom spissen av nålen og enden av sliren, som i hovedsak er det periodontale festenivået, bestemmes elektrisk ved å variere motstanden i en motstand som er forbundet med nålen.

I US 3943914 (Grenfell et al.) er det beskrevet en periodontal sonde hvor lommens dybde måles ved å bruke en fast nål og en slire som glir på nålen til kanten av tannkjøttet ved lommen når spissen av nålen treffer bunnen av lommen. Avstanden mellom enden av sliren og nålens spiss omdannes til et elektrisk signal som gir en indikasjon på dybden av periodontallommen. Det elektriske signalet vises på en skriver eller på annen måte og gir en visuell permanent opptegnelse.

I US 4677756 (Simon et al.) er det beskrevet en sonde bestående av et par sondeelementer som er bevegelige i forhold til hverandre for å variere avstanden mellom de følgende områdene til hver sonde. Midler for å frembringe et signal som representerer avstanden mellom følgeområdene, midler for å følge ladningshastigheten til signalet og midler for å ta opp og/eller vise en verdi som er representativ til signalet når ladningshastigheten til signalet når en forutbestemt verdi.

Det bør legges merke til at ingen av disse patentene på noen måte kontrollerer kraften som undersøkelsen foregår ved.

I US 4340069 (Yeaple) er det beskrevet en sonde hvor kraften på sonden som brukes for å bestemme lommedybden er bestemt. Sonden omfatter et magnetiserbart legeme montert inne i sondelegemet. Inne i legemet er det også montert en bevegelig stang som har en sondespiss som kan føres inn i periodontallommen. Stangen har en del som er fremstilt av et magnetisk materiale og er videre bevegelig mellom en fast posisjon hvor stangdelen blir trukket til og kommer i kontakt med legemet og en fri posisjon hvor stangdelen løsnes fra det magnetiserbare legemet. Sonden omfatter også midler for å magnetisere det magnetiserbare legemet for å holde stangen i fast posisjon med en bestemt magnetisk kraft. I denne posisjonen er sonden anpasset til å innføres i periodontallommen og en manuell kraft som tilføres sonden når enden av sonden treffer bunnen av lommen. Når sondekraften økes til den forutbestemte verdi, vil den overvinne den innstilte magnetiske kraften generert av de magnetiserende midlene som medfører at stangdelen beveges til fri posisjon. Dybden av lommen kan deretter observeres og avleses på en dybdemålingsskala på sondespissen for den forutbestemte sondekraften.

I PCT/US 88/02749 (W089/01314) er det beskrevet et periodontalt sondesystem for måling, lagring og visning av periodontallommens dybde, tannivåer og periodontalt festenivå til tennene. Det periodontale sondeinstrumentet inkluderer en forlenget spiss med et målearrangement som samtidig måler periodontallommens dybde, tannkjøttsnivået og det periodontale festenivået ved hvert av et mangfold av prøvesteder rundt en tann. En trykksensor i sonden gir et trykksignal som indikerer trykket som virker på spissen av sonden. En periodontal måling gjøres ved å føre inn spissen av sonden i en lomme i tannkjøttet og gradvis øke trykket på sondespissen etter innføring. Ved et forutbestemt trykknivå vil signal-behandlingsapparatet måle dybdesignalene og omdanne dem til målesignaler tilsvarende lommedybden og festenivået.

Selv om det vil synes som om dette sondesystemet har en rekke fordeler fremfor kjent teknikk, er det på side 3 og 4 beskrevet at målinger av lommedybde og festenivå gjøres med henvisning til toppen av tannkronen. Dette er vist i publikasjonens figur 2. Vanskeligheten med å bruke toppen av kronen som et referansepunkt, er at på grunn av at kronen slites ned med tiden, er det ikke et konstant referansepunkt. I tillegg vil forskjellige fenomener som for eksempel hellende tenner, brudd på tyggeflaten, tannfyllinger og kronebrudd påvirke verdien av kronen som et referansepunkt.

Videre vil kroning til en tann betydelig endre høyden av referansepunktet.

Det er derfor klart at denne sonde i systemet ikke er anpasset til å frembringe et pålitelig referansepunkt eller utviklingen av lommedybden og festenivåene i forhold til et etablert, permanent referansepunkt.

Fordi sondesystemet anvender transmisjon av lys for å aktivere lyssensitive anordninger som et mål på lommedybden, vil enhver variasjon i gomvevets gjennomskinnelighet fra pasient til pasient, medføre en variasjon i den målte dybde. For eksempel kan det være en betydelig forskjell i gjennomskinnelighet mellom gommene til et 5 års gammelt barn og gommene til en 65 år gammel voksen. I tillegg er det forskjellige mengder av melanin og/eller keratin i forskjellige etniske, rasemessige og adferdsmessige popula-sjoner. Det er klare uoverensstemmelser i vevstetthet blandt disse gruppene og også ved forskjellige steder i den samme munnen.

Fra den foregående diskusjon er det klart at alle de kjente sondene som er nevnt er uttenkte og sofistikerte anordninger som kompromitterer innlysende krav. Disse sondene vil under bruk ha en tendens til å forstyrre tannlegens behov for nøyaktig kartlegging av lidelsesmønster og patologi på en effektiv, praktisk og økonomisk måte.

Diagnose av periodontale lidelser og bestemmelse av nærvær av belegg og kalk, spesielt i servikalgrensene, tannkjøtt-hulrommene, periodontalt feste og dyperestikkende lommer, vil utføres av tannlegen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler bruk av en sonde som innføres i periodontallommen og dybden av penetreringen måles. Graden av penetrering vil være proporsjonal med graden av periodontale lidelser som er tilstede.

For å måle penetreringsdybden, er sonden forsynt med minst fire markeringer som indikerer 3.5, 5.5, 8.5 og 11.5 mm dybde. Det kan også indikeres en rekke andre dybdeområder. Den totale lengden av sonden bør være 15 mm.

Siden periodontallommen består av relativt mykt vev, bør kraften som sonden utsettes for, være standardisert ideelt sett. WHO har anbefalt bruk av 20-25 gram kraft. En lavere kraft kan indikeres dersom vevet er svært betent. Måten denne kraften måles på er meget subjektiv og er derfor ganske variabel.

Den foreliggende oppfinner har anerkjent ønsket om å være istand til å tilføre en reproduserbar kraft på ca. 20-25 g ved bruk av en slik sonde, men også andre standardkrefter kan velges.

I henhold til foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebragt en sonde anpasset for bruk som klinisk måleinstrument eller standardmål omfattende et nållegeme, hvor en øvre ende er montert i et hode, hvilken sonde er kjennetegnet ved et håndtak festet til hodet med et elastisk deformerbart legeme, hvilket hode og håndtak hver har et merke som er ute av innretning med hverandre når det ikke tilføres noen kraft til nållegemet, men at merkene er innrettet med hverandre når nållegemet påføres en valgt kraft.

Sonden er fortrinnsvis anpasset for bruk som en periodontal lommesonde.

Det elastisk deformerbare legemet er fortrinnsvis anpasset til å innrette merkene ved en kraft på opptil 25 g.

Nållegemet er fortrinnsvis forsynt med en serie merker langs lengden for dybdemåling.

Nållegemet har fortrinnsvis en sfærisk spiss.

Nållegemet har fortrinnsvis en spiss som er halvsirkulær ved sin nedre ende med en vinklet skråkant mot nållegemet for å danne en ekvatorialrand.

Standardmålet i henhold til oppfinnelsen, inkludert nållegemet, kan fremstilles fra en lang rekke syntetiske plastmaterialer som for eksempel acryl, polykarbonat og SAN. Alternativt kan hele sonden fremstilles som tall for eksempel aluminium eller nållegemet kan være av metall, mens resten av sonden er plast.

I tillegg til måling av dybden til periodontale lommer, er det et behov for å måle graden av tannkjøtttilbaketrekking i forbindelse med lommedybden. Årsaken til dette er at et tilbaketrukket tannkjøtt vil redusere den tilhørende lommedybden.

I en foretrukket utførelsesform er håndtaket til sonden anpasset for montering av en andre sonde i sin andre ende eller et middel for måling av graden av tannkjøtttilbake-trekking. Midlet for måling av tannkjøtttilbaketrekking kan passende være kalibrert i mm oppdelinger. Et annet an-vendelsesområde er å kartlegge belegg og andre indikasjoner, ortodontiske egenskaper som for eksempel kryssbitt, overbitt og underbitt etc. og selvfølgelig alle kliniske undersø-kelsesdata som for eksempel tannmobilitet, okklusjon og andre kliniske egenskaper.

I tillegg kan nok en fordelaktig sonde erholdes ved å frembringe et håndtak som i sin ene ende har et middel for å motta hodet og den andre enden et forbindelsesmiddel som tillater at en lignende ende til et annet håndtak kan festes til dette. Alternativt kan et håndtak med et forbindelsesmiddel i den ene enden og i den andre enden et middel for å motta standardmålet for måling av tannkjøtttilbaketrekking eller andre egenskaper, kobles til dette.

Fortrinnsvis kan nållegemet kastes eller mer foretrukket de deler av sonden som kommer i kontakt med vevet i munnhulen, må kunne kastes, for derved å eliminere muligheten for overføring av mikroorganismer til en etterfølgende pasient. Disse delene vil generelt omfatte sondens hode. Legg merke til at det er mulig å fremstille en sonde som kan damp-steriliseres, det vil si en som ikke har et kastbart hode. På grunn av vanskeligheten med rensing, har imidlertid WHO anbefalt hoder som kan kastes.

Håndtaket har fortrinnsvis en åpning som er formet til å motta hodet, bestående av to plater som strekker seg fra motsatte sider av håndtaket i avstand fra hverandre for å motta de elastiske elementene.

Minst en av platene har fortrinnsvis et merke for innretning med et tilsvarende merke på hodet for å indikere når det er tilført en valgt kraft til nållegemet.

Endel av hodet stikker fortrinnsvis over en øvre overflate av håndtaket, slik at når en kraft tilføres nedover på denne delen, vil hodet støtes ut fra håndtaket.

For å gi en bedre forståelse av oppfinnelsen, vil det i det etterfølgende bli gitt en beskrivelse av en rekke eksempler på oppfinnelsen med henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 viser en første utførelsesform av et standardmål sett fra siden i form av en dentalsonde i henhold til oppfinnelsen. Figur 2 viser sonden i figur 1 sett fra siden når den utsettes for en kraft på 25 gram. Figur 3 er en perspektivskisse av hodet i en andre ut-førelsesform av sonden i henhold til oppfinnelsen for anvendelse ved evaluering av periodontal-lommedybden. Figur 4 er en perspektivskisse av hodet til et standardmål i henhold til oppfinnelsen for bruk ved måling av gom-tilbaketrekking. Figur 5 viser hodet til sonden, montert på et håndtak i henhold til oppfinnelsen. Figur 6A er en forstørret skisse av nållegemet i figur 3 og 5. Figur 6B viser en forstørret skisse av et alternativt nållegeme. Figur 7 viser et håndtak for anvendelse med sonden i figur 3 og standardmålet i figur 4.

Figur 8 viser håndtaket i figur 7, sett ovenfra.

Figur 9 viser snittene A-A, B-B og C-C til standardmålet i figur 4.

Figur 10 viser anvendelsen av sonden i figur 3.

Figur 11 viser anvendelse av standardmålet i figur 4.

Figur 12A, B og C viser tenner med varierende tap av innfesting.

Som vist i figur 1 og 2, omfatter sonden 40 et nållegeme 41, et håndtak 42 og et elastisk deformerbart legeme 43. Nålen 41 har en kule 44 i enden med en diameter på 0.5 mm. Umiddelbart ved kulen er nålen avsmalnet til 0.3-0.4 mm i diameter og skrår oppover til ca. 1 mm ved enden i hodet 45. Lengden av nålen er 15 mm fra midten av kulen til der hvor den treffer hodet.

Ved referansenummer 46 og 47 er det merker på nålen 41 som representerer en dybde på 3.5 og 5.5 mm i henhold til CPITN, plassert på mm kalibreringsmerkene.

Resten av sonden er fremstilt av acryl.

Det elastiske deformerbare legemet 43 omfatter to forlengede legemer som er vist i figur 2. På figur 1 er det plassert plater 48 på hver side av legemene 43, for å hindre sideveis bevegelse av disse.

På hodet 45 er det et merke 49 som, når det er innrettet ved merket 50, plassert på en plate 48, indikerer at nålen er utsatt for en forutbestemt kraft.

I figur 3 er det vist et hode 100 til en sonde i henhold til oppfinnelsen for anvendelse ved evaluering av dybden til periodontallommen. Hodet 100 har et nållegeme 101, festet til en ende 102, lengst borte fra en formet ende 103, anpasset for å kunne monteres, som vist i figur 11, i en tilsvarende formet åpning 104 i et håndtak 105.

Mellom enden 103 og 102 er det to parallelle, plane, relativt tynne elastiske legemer 106. Disse legemene er anpasset til å overføre en passende kraft til spissen av nållegemet 101.

Hodet er fortrinnsvis fremstilt av et syntetisk plastmate-riale .

Håndtaket 105 har i den ene enden en formet åpning 104 som mottar hodet 100. Ved den samme enden er det to plater 107 som hver strekker seg fra motsatt side av håndtaket. Disse platene har en tilstrekkelig avstand mellom seg, tilpasset bredden av det elastiske legemet 106 og som har en lengde slik at den ytre overflate av enden 102 grenser opp til endene av platen 107. De virker til å beskytte det elastiske legemet 106 og har et passende merke for å indikere når nållegemet 101 er utsatt for en passende kraft.

For å lette målingene av lommedybden, er nållegemet 101 kalibrert i lengderetningen i mm oppdelinger 108. Dette kan best ses i figur 6A. Ved den nedre enden er det en sfærisk spiss 109 som har en diameter på 0.5 mm. Umiddelbart bak spissen er nålen redusert til en diameter på ca. 0.3 - 0.4 mm og øker oppover til en bredde på 1 mm der hvor den trenger inn i hodet ved enden 102. Den totale lengden av nålen er 15.5 mm.

Ved referansenummer 110, er det en utvidet eller på annen måte markert del av nålen, hvor den nedre kanten er 3.5 mm fra spissen 109, mens den øvre kanten er 5.5 mm fra spissen 109.

En annen del 111 er på samme måte utvidet eller markert, hvor den nedre kanten er 8.5 mm, mens den øvre kanten er 11.5 mm fra spissen. Under bruk er det funnet at det er mulig med målinger på + eller - 0.5 mm. Legg merke til at det er viktig at disse sonene kan observeres visuelt. Trekk som kan frembringe dette inkluderer farge, polering, overflate eller andre synlige trekk.

I figur 6B er det vist et alternativt nållegeme som stort sett er det samme som nållegemet vist i figur 6A, bortsett fra at spissen 126 ikke er sfærisk. Spissen 126 er halv-kuleformet ved sin nedre ende med en vinklet skråkant mot nållegemet og danner dermed en ekvaturial rand 127. Denne randen 127 er meget fordelaktig ved undersøkelse av detaljer av tannkjøttets anatomi, kalkavleiringer, rotanatomi og andre egenskaper.

Nålen er fortrinnsvis fremstilt fra rustfritt stål eller andre passende materialer, mens oppdelingene 108 er fremstilt ved ertsing, maskinering, gnisterosjon eller andre måter. Ved passende materialer, menes at nållegemet må være istand til å overføre strekkfølelse ved undersøkelse av kalk eller generell anatomi.

Som best vist i figur 5, når hodet 100 er plassert i håndtaket 105, ved å skyve enden 103 inn i åpningen 104, vil en del av den formede enden 103, vist som 112, stikke opp over en øvre overflate av håndtaket. Som et resultat av skråkanten til den formede enden 103 og skråkanten til åpningen 104, som øker oppover, vil et passende trykk tilført nedover ved 112 medføre at hodet skyter ut fra håndtaket. Dette forenkler utbytting av hodet.

Som vist i figur 7 og 8 kan håndtaket 105 ha en åpning 103 i sin andre ende for å motta en plugg 114 og derved forenkle tilkoblingen til et annet håndtak 115 med en lignende åpning 116 for å motta pluggen.

I utførelsesformen vist i figur 7 og 8 har håndtaket 115 en formet åpning 117 for å motta et standardmål for måling av gomtilbaketrekning. Standardmålet 118 er vist i figur 4. I denne figuren er standardmålet 118 vist å ha en formet ende 119, anpasset til å gli inn i den formede åpningen 117 i håndtaket. Enden 119 har en del 120 som stikker opp over en øvre overflate av håndtaket 115. Dette tillater at hodet 118 kan skytes ut fra håndtaket ved å tilføre tilstrekkelig trykk ved 120.

Standardmålet 118 har en del som strekker seg bort fra enden 119 og har deretter en måledel 121 som strekker seg orto-gonalt nedover. Som vist i figur 9a, b og c har denne delen av standardmålet et trekantet tverrsnitt.

Som tidligere nevnt, bør målinger av lommedybden gjøres når en kraft på 25 gram tilføres på spissen 109 til nållegemet 101. En reproduserbar 25 grams kraft kan erholdes ved et mangfold'av midler hvorav en er å ha et merke på enden 102 som, når det er innrettet med merke på platen 107, vil tilsvare en kraft på 25 gram. Dette kan imidlertid utformes slik at det kan opereres ved 20 gram eller en annen passende kraft.

I figur 5 er hodet vist i to posisjoner, hvor heltrukne linjer representerer hvilestilling og stiplede linjer representerer kraft som påføres spissen. Den viste målingen er ca. 4 mm.

Sonden i henhold til oppfinnelsen er vist i bruk i figur 10 for måling av en periodontal lommedybde på 5.5 mm. Nållegemet er dyttet inn i lommen 122 mellom tannkjøttet 123 og tannen 124 til det er oppnådd en kraft på 25 gram på spissen. I dette punktet har det elastiske legemet 106 blitt for-skjøvet oppover inntil et merke (ikke vist) på enden 102 er innrettet med et merke (ikke vist) på platen 107. Oppdelingene på nållegemet er deretter avlest og gir en dybde på 5.5 mm.

Standardmålet 118 for gomtilbaketrekning er vist brukt i figur 11. I dette tilfellet er den nedre enden av måledelen 121 innrettet med tannkjøttsgrensen, mens halsen 125 til tannen 124 eller mer bestemt, sement-emaljeforbindelsen, er innrettet mot skalaen. Det er vist en avlesning på 5 mm. Denne målingen kan refereres til som tannkjøtts tilbaketrekningsfaktor.

For å lette mål tagningen, er hvert av håndtakene 105 og 115 forsynt med en opphevet del 126, 127. Disse gjør at tommelen og pekefingrene kan plasseres på begge sider av håndtaket, mens ringfingeren støtter håndtaket fra undersiden. Dette representerer et vanlig blyantgrep.

For å tillate måling av tannkjøtts tilbaketrekningsfaktor ved en spesiell kraft, er sonden 101 og standardmålet 118 ombyttbare. På samme måte er håndtakene 105 og 115 utbytt-bare .

I figur 12 er det vist tre tenner A, B og C som viser forskjellig grad av tap av infesting (LOA). Tap av inn festing er sum av lommedybden (PD) og tannkjøtts tilbaketrekning (GH). Det er derfor innlysende at avlesning av lommedybde og tilbaketrekning av tannkjøtt er viktige elementer ved beregning av tap av innfesting for en bestemt tann. Det er dette tapet av innfesting som representerer en kritisk verdi for å oppnå lang levetid, prognose eller status til en tann.

Viktigheten av beregning av LOA fra PD og GH målinger er vist i figur 12. I tann A, har 1 og 2 samme LOA, selv om 1 har en 50% dypere lomme enn 2. I tann B, har 3 og 4 identisk PD, men 4 har en 50% større LOA enn 3. I tann C, har 5 dobbelt lommedybde av 6, men 6 har dobbelt LOA av 5.

Selv om den foregående beskrivelsen har vært rettet mot en sonde for bruk ved bestemmelse av munnens periodontale områder, bør det legges merke til at med en passende kalibreringskraft kan sonden brukes til å bestemme helse-tilstanden til forskjellige vevstyper ved å måle en odaematus inflammasjonsfaktor. Dette kan oppnås ved å måle nålforskyv-ningen ved en valgt kraft for forskjellige friske vevstyper og deretter sammenligne disse med resultater fra en passende syk vevstype.

Claims (13)

1. Sonde anpasset for bruk som klinisk måleinstrument eller standardmål, omfattende et nållegeme (41), hvor en øvre ende er montert i et hode (45),karakterisertved et håndtak (42) festet til hodet (45) med et elastisk deformerbart legeme (43), hvilket hode (45) og håndtak hver har et merke som er ute av innretning med hverandre når det ikke tilføres noen kraft til nållegemet (41), men at merkene er innrettet med hverandre når nållegemet påføres en valgt kraft.

2. Sonde (40) i henhold til krav 1,karakterisertved at den er anpasset for bruk som en periodontallomme-sonde.

3. Sonde (40) i henhold til krav 2,karakterisertved at det elastisk deformerbare legemet (43) er anpasset til å innrette merkene ved en kraft på opptil 25 gram.

4. Sonde (40) i henhold til krav 3,karakterisertved at nållegemet (41) er forsynt med en serie merker langs lengden for dybdemåling.

5. Sonde (40) i henhold til krav 2,karakterisertved at nållegemet (41) har en sfærisk spiss (44).

6. Sonde (40) i henhold til krav 2,karakterisertved at nållegemet (41) har en spiss som er halvsirkulær ved sin nedre ende med en vinklet skråkant mot nållegemet for å danne en ekvatorial rand.

7. Sonde i henhold til krav 2,karakterisertved at håndtaket i enden motsatt hodet er anpasset til å montere en andre sonde eller et middel for måling av graden av tannkjøtttilbaketrekning.

8. Sonde i henhold til krav 7,karakterisertved at håndtaket i enden motsatt hodet har et til-koblingsmiddel som tillater at en lignende ende til et annet håndtak kan kobles til dette.

9. Sonde i henhold til krav 1-8,karakterisertved at nållegemet kan kastes.

10. Sonde i henhold til krav 9,karakterisertved at hodet og nållegemet kan kastes.

11. Sonde i henhold til krav 10,karakterisertved at håndtaket har en åpning som er formet til å motta hodet, bestående av to plater (48) som strekker seg fra motsatte sider av håndtaket i avstand fra hverandre for å motta de elastiske legemene.

12. Sonde i henhold til krav 11,karakterisertved at minst en av platene har et merke for innretning med et tilsvarende merke på hodet for å indikere når det er tilført en valgt kraft til nållegemet.

13. Sonde i henhold til krav 11 eller 12,karakterisert vedat endel av hodet stikker over en øvre overflate av håndtaket, slik at når en kraft tilføres nedover på denne delen, vil hodet støtes ut fra håndtaket.