NO302476B1 - Analogifremgangsmåte for fremstilling av aralifatiske N-substituerte aminoalkanfosfinsyrer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av nye alifatiske N-substituerte aminoalkanfosfinsyrer.

Forbindelsene med Formel I foreligger på grunn av deiæs amfotere karakter i form av indre salter og kan danne både syreaddisjonssalter og også salter med baser.

Syreaddisjonssalter av forbindelser med Formel I er eksempelvis farmasøytisk anvendbare salter derav med egnede mineral-syrer, som halogen- heterogensyrer, svovelsyre eller fosforsyre, f.eks. hydroklorid, hydrobromid, sulfat, hydrogensulfat eller fosfat, eller salter med egnede alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer eller N-subsituerte sulfaminsyrer, f.eks. metansulfonat, benzensulfonat, p-toluensulfonat eller N-cykloheksylsulfaminat (cyklamat).

Salter av forbindelser med Formel I med baser er eksempelvis saltene derav med farmasøytisk anvendbare baser, som ikke-toksiske, fra metaller fra gruppen Ia, Ib, Ila og Ilb avledete metallsalter, f.eks. alkalimetall-, spesielt natrium- eller kaliumsalter, jordalkalimetall-, spesielt kalsium- eller magnesiumsalter, likeledes amoniumsalter med ammoniakk eller organiske aminer eller kvartenære ammoniu-baser, som eventuelt C-hydroksylerte alifatiske aminer, spesielt mono-, di- eller trilaverealkylaminer, f.eks. metyl, etyl- eller dietylamin, mono-, di- eller tri(hydroksy-laverealkyl)aminer, som etanol-, dietanol- eller trietanol-amin, tris-(hydroksymetyl)metylamin eller 2-hydroksytertiær-butylamin eller N-(hydroksylaverealkyl)-N,N-dilaverealkyl-aminer henhv. N-(polyhydroksylaverealkyl)-laverealkylaminer, som 2-(dimetylamino)etanol eller D-glucamin, eller kvarter-nære alifatiske ammonlumhydroksider, f.eks. tetrabutyl-ammoniumhydroksid.

Avhengig av tilstedeværende asymmetriske karbonatomer kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen foreligge i form av isomerblandinger, spesielt som racemater, eller i form av rene isomerer, spesielt optiske antipoder.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig en analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutiske virksomme alifatiske N-substituerte aminoalkanfosfinsyrer med Formel I

hvor R2betyr hydrogen eller hydroksy,

R4betyr med C^-C^alkyl monosubstituert eller med fluor, klor eller brom mono- eller disubstituert fenyl-Ci-C4-alkyl eller usubstituert naftyl-Ci-C4-alkyl eller pyridyl-C1-C4-alkyl,

R5betyr hydrogen eller Ci-C4-alkyl og

R betyr C3-C7-alkyl, C1-C4-dialkoksy-C1-C4-alkyl, C3-C6-cykloalkyl-C^-C4-alkyl eller benzyl, som eventuelt er substituert med C]^-C4-alkyl eller med fluor, klor eller brom, og salter derav, kjennetegnet ved at man i en forbindelse med formel II

hvor R(, betyr en hydroksy beskyttelsesgruppe, Rg betyr en gruppe R5eller en amino beskyttelsesgruppe og R^q betyr hydrogen eller beskyttet hydroksy, eller et salt derav frigjøres fosfinsyre gruppen gjennom erstatning av hydroksy beskyttelsesgruppen R^med hydrogen og eventuelt avspaltes amino beskyttelsesgruppen Rg og eventuelt frigjøres hydroksygruppen R2fra den beskyttede hydroksygruppen R10og eventuelt overføres en fri forbindelse oppnådd ifølge

fremgangsmåten til et salt eller et ifølge fremgangsmåten oppnådd salt til en tilsvarende fri forbindelse.

Den nye forbindelsen med Formel I og farmasøytisk anvendbare salter derav oppviser verdifulle GABAg-antagonistiske egenskaper. De oppviser spesielt en virksom binding på GABAg-reseptoren og viser seg som antagonister av GABA(t-aminosmørsyre) på denne reseptoren. Mekanistisk kan antagonisme på GABAg-reseptoren øke frigjøringen av hurtige stimule-rings-aminosyre-transmittere, dvs. glutamat og aspargat, og dermed forbedre informasjonsbearbeidningen i hjernen. Dermed stemmer erkjennelsen om at det sene postsynaptiske inhibi-sjonspotensialet i hippocampus, som blir tilskrevet en GABAB-mekanisme, blir nedbrudt av antagonistene og muliggjør dermed en hurtigere nerveimpuls-overføringshendelse.

Derimot ble det funnet at kronisk behandling med antidepressive midler og gjentatte elektrosjokk forhøyet antallet av GABAg-reseptorer i hjernehinnen i rotter. I overensstemmelse med reseptorteorien skal den kroniske behandlingen med GABAg-antagonister føre til samme virkning. Av denne og av andre grunner kan dermed GABAg-antagonister virke som antidepressive midler.

De ifølge oppfinnelsen nye GABAg-antagonistene vekselvirker ved GABAg-reseptoren med IC5Q-verdier fra omtrent IO-<8>M (mol/l) på rottehjernebark-membranen. I forhold til GABAg-agonisten som baclofen potensierer de ikke stimuleringen av adenylatcyklase på rottehjerne-barksnitt med noradrenalin, men virker derimot som antagonister på baclofen-virkningen. Antagonismen overfor baclofen kan også bli vist in vitro på elektrofysiologiske modeller, f.eks. på penicillin-induserte "epileptiske" hippocampus-snittpreparater, der baclofen ved en konsentrasjon på 6pM (mikromol/liter) inhiberer "epilepsi-lignende" utladninger fra pyramideceller. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen virker som antagonister på baclofen-virkningen ved konsentrasjoner på omtrent 10 til omtrent IOOjjM (mikromol/liter). In vivo kan antagonismen bli bevist gjennom iontoforese av baclofen på rottenjernebarken og gjennom systemisk anvendelse av antagonister i doser på 10 - 100 mg/kg. I doser på omtrent 30 mg/kg inntrer antagonismen mot den muskelavslappende virkningen til baclofen, sjarn blir målt i Rotarod-modellen.

De nye GABAg-antagonistene oppviser ikke bare antagonisme mot baclofen, men oppviser også en egenstående virkning som antagonister av endogen GABÅ.

Dermed er antagonistene aktive ved mulige adferdsmodeller som er karakteristiske for anti-depressive, anxiolytiske og/eller notrofe egenskaper. Forbindelsene med Formel (I) som er blitt oppfunnet er ved oral anvendelse aktiv i svømmetesten ifølge Porsolt, i Geller-testen, den forsinkede passive unngåelsestesten (enforsøks-modifisering) i forforsøks- og etterforsøks-situasjoner, i tokammer test og i komplekse labyrinter. Dessuten ble det ved undersøkelse av Rhesusaper oppdaget en øket lekenhet, nysgjerrighet, sosial pleieforhold og redusert angsttrekk.

De nye forbindelsene med Formel I og farmasøytisk anvendbare salter derav er dermed egnede som nootropiske midler, anti-depressive midler og anxiolytiske midler, f.eks. for behandling av cerebrale insuffisienstilstander, gemytt-depresjoner og angsttilstander.

På grunn av antagonismen til allerede kjente GABAg-antagonister overfor baclofen ble det lenge gått ut fra at GABAg-antagonister, som forbindelser med Formel I, ikke hadde anti-epileptiske virkningskomponenter.

Det er nå overraskende fastslått at GABAg-antagonister, spesielt forbindelse med Formel I, in vivo oppviser utpregede antiabsens-egenskaper.

Disse kan bli dokumentert på bestemte rottestammer på grunn av deres utpregede hemningsvirkning ved spontane "Spike and Wave"-utladninger i følgende dyremodell for absens-epilepsi.

Omtrent 30# av Wistar-rottene I Centre de Neurochimiezi Strasbourg viser spontane adferdsendringer, ved elektro-enzefalogram (EEG) og symptomer som er sammenlignbare med mennesklige absenser (Petid mal). Synkrone "Spike and Wave"-utladninger (SWE; Frontoparietal-Cortex; 7-8 Hz; 300-IOOOjjV, varer 0,5 til 40 s, middelverdi = 6,0±3,4 s) og ofte Myoclonia facialis hører med til adferdstilstanden. Disse absens-lignende tilstander opptrer spontant og gjentagende. Gjennom selektiv avling av disse rottene muliggjør oppnåelse av en stamme der 100# av rottene utviser denne SWE-epileptiske rotter. Omvendt kan en stamme bli avlet der 100# av rottene er SWE-frie (kontroll-rotter). Denne farmakologiske modellen er beskrevet i Vergnes M.m Marescaux C, Micheletti G., Reis J., Depaulis A., Rumbach L. und Warter J.M., Neurose!. Lett. 33, 97-101 (1982).

I denne modellen formindrer f.eks. de kliniske anvendte anti-epileptiske midlene etosuksimid, diazepam, trimetadion og natriumvalproat i doser på >25 mg/kg (etosuksimid), >0.5 mg/kg (diazepam) henhv. >50 mg/kg (trimetadion og natriumvap-roat) "Spike and Wave"-utladningen på en doseavhengig måte. Karbamazepin og fenytoin er uvirksomme eller gjør anfallene verre ved høy dosering. Fenobarbital er virksom ved 2.5 til 10 mg/kg og er uvirksom ved 20 mg/kg. Virkningen av dette antileptiske midlet på krisen i rotter og absensen i mennes-ker understøtter hypotesen om at denne dyremodellen viser en farmakologisk modell for absens-epilepsi. Den forutsigbare verdien er i det minste like god som hvilke som helst andre bruklige dyremodeller.

Forbindelsene med Formel I og farmasøytisk anvendbare salter derav er ved siden av å være egnet som nootrofiske midler, antidepressive midler og anxiolyttiske midler fortrinnsvis egnet som legemiddel-virkestoffer i anti-epileptiske midler for behandling av epilepsier av type "petit mal", samt spontane absens-epilepsier, som spontane absens-epilepsier i barn og ungdom, samt atypiske absenser, som absenser ved Lennox-Gastaut-syndromer, og også slike som ved behandlJjig med vanlige "grand mal"-anti-epileptiske midler, som fenytoin, karbamazepin eller Vigabatrin® og anti-epileptiske midler med lik eller lignende virkningsprofil, oppstår som uønskede bivirkninger.

Oppfinnelsen vedrører de i fremstillingseksemplene nevnte forbindelser, spesielt

3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre, 3-(p-klorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl)fosf insyre, 3-(p-klorbenzylamino)2-hydroksy-propyl(n-butyl)fosfinsyre, 3-(3,4-diklorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyre,

3-(3,4-diklorbenzylamino)-2(S )-hydroksy-propyl(dietoksymetyl )fosfinsyre, og

3-(p-klorbenzylamino)propyl(cykloheksylmetyl)fosfinsyre og farmasøytisk anvendbare salter derav.

Beskyttede hydroksygrupper R^O er eksempelvis foretrete hydroksygrupper, fortrinnsvis med en alifatisk, cykloalifatisk, aralifatisk eller aromatisk alkohol eller med en silanol foretret hydroksygruppe, som spesielt laverealkoksy, laverealkenyloksy, eventuelt, eksempelvis med laverealkyl, laverealkoksyl, halogen og/eller nitrosubstituert fenyloksy eller fenylalkoksy, som benzyloksy, eller trilaverealkyl-silyloksy, som trimetylsilyloksy, tributylsilyloksy eller tertiærbutyl(dimetyl)silyloksy.

Erstatning av beskyttelsesgruppen R^i forbindelser med Formel II med et hydrogen kan foregå ved behandling med et egnet basisk eller surt middel som et alkalimetallhydroksid, f.eks. natriumhydroksid eller litiumhydroksid, et alkalimetall-halogenid, spesielt -bromid eller -jodid som litium-bromid eller natriumjodid, tiourinstoff, et alkalimetalltio-fenolat som natriumtiofenolat eller en protonisk eller Lewissyre som en mineralsyre, f.eks. saltsyre eller et tti-laverealkylhalosilan, f.eks. trimetylklorsilan. Utvekslings-reaksjonen kan gjennomføres i fravær av et oppløsningsmiddel og om ønskelig under oppvarming eller avkjøling i et lukket kar og/eller under inert gassatmosfære.

Erstatning av R^-beskyttelsesgruppen, f.eks. en silyl- eller alkylgruppe, i forbindelser med Formel II med hydrogen også gjennomføres ved behandling med en syre under hydrolytiske betingelser, spesielt med en mineralsyre, som en halogenhydrogensyre, f.eks. saltsyre, som blir anvendt i fortynnet eller konsentrert vandig form, eller gjennom behandling med et organisk silylhalogenid, som trimetyljodsilan eller -bromid og om nødvendig påfølgende hydrolyse. Reaksjonen blir fortrinnsvis utført ved forhøyet temperatur, f.eks. ved å holde reaksjonsblandingen ved tilbakeløp og eventuelt under anvendelse av et organisk fortynningsmiddel i en lukket beholder og/eller under en inertgass-atmosfære. Type og måte erstatningen av beskyttelsesgruppen R5foregår på avhenger eksempelvis av substituenten R, som er innbefattet i forbindelsen med Formel II og ved omvandlingen av forbindelse II må være innbefattet i en forbindelse med Formel I. Den nevnte omdanningen kan f.eks. foregå som beskrevet i fremstillingseksemplene.

Aminobeskyttelsesgruppen Rg i forbindelser med Formel II kan ifølge kjent fremgangsmåte, som blir valgt alt etter type aminobeskyttelsesgruppe, blir avspaltet, f.eks. ved solvo-lytisk eller hydrogenolytisk fremgangsmåte, f.eks. hydrolyse i nærvær av en syre eller base, acidolyse, f.eks. behandling med trifluoreddiksyre, behandling med hydrazin eller hydro-genolyse i nærvær av en metallisk hydreringskatalysator, eller gjennom en hvilken som helst annen egnet fremgangsmåte. Alt etter deltagende grupper kan utvekslingen og omdanningen foregå etter hverandre eller samtidig ifølge i seg selv kjente fremgangsmåter.

Fortrinnsvis blir alle beskyttelsesgruppene, hydroksy-beskyttelsesgruppen R^, henhv. R10samt aminobeskyttelsesgruppen Rg i et eneste trinn gjennom behandlingen med et tri-laverealkylsilylhalogenid, som trimetylbromsilan, eller med en syre, fortrinnsvis en halogenhydrogensyre, spesielt saltsyre under hydrolytiske betingelser, bli erstattet med hydrogen.

Utgangsstoffet med Formel II kan bli fremstilt på forskjellige måter, eksempelvis idet man

a) i en forbindelse med Formel III

der Ri, Ri', R2'°E R3betyr hydrogen, R^, har angitt betydning og Rig betyr hydrogen eller beskyttet hydroksy, innfører gruppe R4og eventuelt en rest R5forskjellig fra hydrogen eller

b) omsette en forbindelse med Formel IV

der Ri, Ri',R2<*>og R3betyr hydrogen, X betyr en reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe og Riq betyr hydrogen eller beskyttet hydroksy, eller et salt derav med en forbindelse med Formel V der R4og Rg har angitte betydninger, eller c) kondensere en forbindelse med Formel VI der Rnbetyr en gruppe R5eller -Si ^7)3,<R>ig betyr en på en eventuelt tilstedeværende hydroksygruppe med en gruppe-Si(R7)3beskyttet rest R og resten R7betyr like eller forskjellige alifatiske hydrokarbonrester, eksempelvis laverealkyl, spesielt metyl og/eller tertiærbutyl, med en forbindelse med Formel VII der Ri, Ri', R2'°g R 3 betyr hydrogen, Xi betyr reaksjonsdyktig forestret hydroksy og Xg betyr hydrogen eller Xi og X2står sammen for epoksy og Rg en gruppe R5eller en aminobeskyttelsesgruppe, eller d) omsetter en forbindelse med Formel VIII der RltRi', R2' og R 3 betyr hydrogen, Rg betyr hydrogen eller en gruppe R^, og R^q betyr hydrogen eller beskyttet hydroksy, med et silyleringsmiddel og omsette den oppnådde silylaktiverte forbindelse med Formel IX der Rg betyr en gruppe R5forskjellig fra hydrogen eller en gruppe med formel -81^7)3, R<->^betyr en gruppe R5eller en silylaktivert hydroksygruppe med Formel -0Si(R7)3og R-j^ betyr hydrogen eller en gruppe med Formel -0Si(R7)3, der restene R7er like eller forskjellige alifatiske hydrokarbonrester, eksempelvis laverealkyl, spesielt metyl og/eller tertiær butyl, med en reaksjonsdyktig ester av en alifatisk cykloalifatisk, cykloalifatisk -alifatisk eller aralifatisk alkohol, med en i a,<p->stilling av en eventuelt ytterligere dobbeltbinding oppvisende alifatisk, cykloalifatisk, cykloalifatisk-alifatisk, aralifatisk eller heteroarylalifatisk hydrokarbon, med et alifatisk, cykloalifatisk, cykloalifatisk-alifatisk, aralifatisk eller heteroarylalifatisk aldehyd eller keton eller med et alifatisk epoksid eller e) for fremstilling av en forbindelse med Formel II, der Rg betyr hydroksy, omsetter en forbindelse med Formel X i form av et metallsalt med Formel XI der<R>n betyr en gruppe R5eller -81(87)3og R^g betyr en på en eventuelt tilstedeværende hydroksygruppe med en gruppe-SI(R7)3beskyttet rest, der restene R7er like eller forskjellige alifatiske hydrokarbonrester, eksempelvis laverealkyl, spesielt metyl og/eller tertiær butyl, og M<+>er et alkali-, jordalkali- eller overgangsmetall-kation, med et aldehyd med formel XII

Om ønskelig kan man i en primær oppnådd forbindelse med Formel II, der R5betyr hydrogen, innføre en rest R5som er forskjellig fra hydrogen.

Innføring av resten R4og eventuelt resten R5ifølge fremgangsmåte-variant a) foregår på vanlig måte, eksempelvis gjennom omsetning med en forbindelse med Formel X-RgfHIa), der X betyr en reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe, spesielt i nærvær av et basisk kondensasjonsmiddel, som en tertiær organisk base, eksempelvis et trilaverealkylamin, f.eks. av trietylamin, triisopropylamin eller tertiærbutyl-(dimetyl)amin eller pyridyl, eller en kvarternær organisk ammoniumbase, f.eks. benzyl(trimetyl)ammoniumhydroksid. Som reaksjonsdyktig hydroksygruppe kommer fortrinnsvis med en mineralsyre forestret hydroksygruppe, som halogen, spesielt brom, klor eller jod, eller grupper med Formel R4-O-SO4-O i betraktning.

Resten R4kan fremkomme gjennom omsetning med en forbindelse med Formel 0=R4" (Illb), der R4" betyr en toverdig alifatisk eller heteroarylalifatisk rest, der de frie valensene utgår fra samme C-atom, under reduserende betingelser, spesielt i nærvær av et alkalimetallborhydrid, f.eks. natriumcyanobor-hydrid, fortrinnsvis i en laverealkanol, som etanol, metanol eller butanol.

Kondensasjon av forbindelsen med Formel IV med aminer med Formel V ifølge fremgangsmåtevariant b) foregår på analog måte som ovennevnt for den analoge omsetningen av forbindelsene med Formel III.

I forbindelser med Formel VII ifølge fremgangsmåtevariant c) betyr reaksjonsdyktig forestret hydroksy fortrinnsvis halogen, som brom, jod eller klor, eller sulfonyloksy, som laverealkansulfonyloksy, f.eks. metansulfonyloksy, eller eventuelt substituert benzensulfonyloksy, f.eks. benzen-, p-toluen- eller p-brombenzensulfonyloksy. Aminobeskyttelses-grupper er spesielt silylgrupper, eksempelvis med Formel-Si(R7)3, som trilaverealkylsilyl, f.eks. trimetylsilyl omsetning av forbindelser med Formlene VI og reaksjonsdyktige estere VII kan foregå på i seg selv kjent måte, fortrinnsvis under betingelsene til Arbusow-reaksjon, fortrinnsvis i temperaturområdet på omtrent 60 °C til omtrent 180°C, fortrinnsvis ved omtrent 120°C til omtrent 160°C. Ved omsetningen av forbindelser med Formel VI med epoksid (VII; X1+X2=-epoksy) arbeider man fortrinnsvis i nærvær av en mild Lewissyre, spesielt sinkklorid, fortrinnsvis i et aprotisk oppløsningsmiddel.

Ifølge fremgangsmåtevariant d) anvendbart silyleringsmiddel innbefatter spesielt trilaverealkylhalogensilaner med Formel (R7)3-Si-Hal(VIIIa), der R7betyr laverealkyl og Hal halogen, som klor, brom eller jod, som trimetylklorsilan eller-bromid, eller heksanlaverealkyldisilasan med formel (R7)3Si-NH-Si(R7 )3(VIIIb), der R7betyr laverealkyl, som heksametyldisilasan. Det silylaktiverte mellomproduktet er fortrinnsvis en forbindelse med Formel IXa

Omsetning av mellomproduktet med Formel IX henhv. IXa med den i rest R -innførende komponenten foregår fortrinnsvis i nærvær av et basisk kondensasjonsmiddel, som en tertiær organisk base, eksempelvis et trilaverealkylamin, fortrinnsvis trietylamin, triisopropylamin eller tertiær butyl(dimetyl)-amin, eller pyridin, eller en kvartærnær organisk ammoniumbase, f.eks. benzyl(trimetyl)ammoniumhydroksid.

I utgangsstoffer med Formel X for fremgangsmåtevarianten e) er overgangsmetallkationene eksempelvis litium-, natrium-eller kalium-kationer eller grupper med Formel -Mg-Hal eller -Zn-Hal, der Hal betyr klor, brom eller jod. Kondensasjon av forbindelser med Formlene XI og XII foregår på de ifølge metallorganiske reaksjonene kjente måter.

Innføring av en rest R5forskjellig fra hydrogen foregår på kjent måte, spesielt som angitt ved fremgangsmåtevariant a).

Oppnådde salter kan på i seg selv kjent måte bli omdannet til frie forbindelser, f.eks. gjennom behandling med en base, som et alkalimetallhydroksid, et metallkarbonat eller -hydrogen-karbonat, eller ammoniakk, eller en annen nevnt saltbindende base, henhv. en syre, som en mineralsyre, f.eks. med klorhyd-rogen, eller en annen en gang nevnt saltdannende syre.

Oppnådde salter kan på i seg selv kjent måte bli overført til andre salter, syreaddisjonssalter f.eks. gjennom behandling med et egnet metallsalt, som et natrium-, barium- eller sølvsalt, en annen syre i et egnet oppløsningsmiddel, der et slikt dannende organisk salt er uløselig og dermed blir utskilt fra reaksjonslikevekten, og basesalter gjennom frigjøring av den frie syren og fornyet salting.

Forbindelsene med Formel I, inkludert saltene derav, kan også bli oppnådd i form av hydrater eller innbefatte de for krystallisasjon anvendte oppløsningsmidler.

På grunn av det nære forholdet mellom de nye forbindelsene i fri form og i form av deres salt skal det ovenfor og nedenfor under de frie forbindelsene og saltene derav også forstås eventuelt de tilsvarende saltene henhv. frie forbindelsene.

Oppnådde diastereomerblandinger og racematblandinger kan på grunn av deres fysisk-kjemiske forskjeller i bestanddelene bli separert på kjent måte til de rene diastereomerene henhv. racematene, eksempelvis ved kromatografi og/eller fraksjonert krystall isering.

Oppnådde racemater lar seg videre oppløse ifølge kjente fremgangsmåter til optiske antipoder, eksempelvis gjennom omkrystallisasjon fra et optisk aktivt oppløsningsmiddel, ved hjelp av mikroorganismer eller ved omsetning av den oppnådde diastereomerblandingen henhv. racemater med en optisk aktiv hjelpeforbindelse, f.éks. tilsvarende de i forbindelser med Formel I inneholdende syrer, basiske eller funksjonelle omdannbare grupper med en optisk aktiv syre, base eller en optisk aktiv alkohol, i blandinger av diastereomere salter henhv. funksjonelle derivater, som ester, separering av disse til diastereomerer, og fra disse kan ønskede enantiomerer på vanlig måte bli frigjort. Dertil egnede baser, syrer henhv. alkoholer er eksempelvis optisk aktive alkaloidbaser, som strykinin, cinchonin eller brucin, eller D- eller L-(l-fenyl)etylamin, 3-pipecolin, efedrin, amfetamin og lignende syntetiske tilgjengelige baser, optiske aktive karbon- eller sulfonsyrer, som chinasyre- eller D- eller L-vinsyre, D-eller L-di-o-toluylvinsyre, D- eller L-eplesyrer, D- eller L-mandelsyre, eller D- eller L-kamkfersulfonsyre, henhv. optiske aktive alkoholer, som borneol eller D- eller L-(l-fenyl)etanol.

Forbindelser med Formel I, der R4og R5betyr hydrogen, samt tjener som utgangsstoffer for fremgangsmåtevariant a), kan eksempelvis bli fremstilt ved at man omsetter en av den eventuelt tilstedeværende hydroksygruppe beskyttede forbindelse med Formel XIII

der R^, Ri', Rg. ^ 2'°6R3nar angitte betydninger, med et trilaverealkylhalogensilan, som trimetylklorsilan, eller et heksanlaverealkyldisilosan, f.eks. med heksametyldisilasan og kondenserer den oppnådde silylaktiverte forbindelsen med Formel XIV der Rq betyr en trilaverealkylsilylgruppe, som trimetylsilyl, og Zq N,N-di(trilaverealkylsilyl)amino, med et tilsvarende alifatisk, cykloalifatisk-alifatisk eller aralifatisk halogenid med Formel R-Hal(XV;hal=halogen) eller et alifatisk, cykloalifatisk-alifatisk eller aralifatisk aldehyd med Formel R'-CH=0(XVI), der R' betyr en om en terminal CH2-gruppe forminsket rest R, til tilsvarende forbindelse med Formel XVII

der R betyr en alifatisk, cykloalifatisk-alifatisk, eller aralifatisk rest eller en gruppe med Formel R-CH(OH)- henhv. omsetter ' forbindelsen med Formel XIV med en alifatisk, cykloalifatisk, cykloalifatisk-alifatisk eller aralifatisk keton med Formel R"-C(=0)-R'" (XVIII), der R" betyr en alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk rest og R" betyr en alifatisk rest, til tilsvarende forbindelse med Formel V, der R betyr en rest med Formel R"-C(R"' )(0H)-, eller med et tilsvarende alifatisk, cykloalifatisk-alifatisk eller aralifatisk epoksid eller en tilsvarende, minst en ytterligere olefinisk dobbeltbinding oppvisende alifatisk, cykloalifatisk, cykloalifatisk-alifatisk eller aralifatisk forbindelse og det primære produktet, f.eks. med Formel XVII opparbeides hydrolytisk.

De nye forbindelsene med Formel I kan f.eks. anvendes i form av farmasøytiske preparater som inneholder en terapeutisk virksom mengde av aktiv forbindelse, eventuelt sammen med uorganiske eller organiske, faste eller flytende, farmasøy-tisk anvendbare bærerstoffer, som egner seg for enterale, f.eks. orale, eller parenterale administreringer. Farmasøytiske preparater, de kjente GABAg-antagonistene, f.eks. kjente forbindelser som inneholder Formel I, er fortrinnsvis bestemt som antiepileptiske midler.

De farmasøytiske preparatene er i en doseringsenhetsform som inneholder en terapeutisk virksom mengde av aktiv-forbindelsen, alene eller sammen med en farmasøytisk anvendbar bærer, spesielt med uorganiske eller organiske, faste eller flytende, farmasøytiske anvendbare bærerstoffer, slik at de egner seg for enteral, som oral, videre rektal og parenteral administrering til varmblodige.

Ovennevnte farmasøytiske preparater som antiepileptiske midler, inneholder f.eks. fra omtrent 1056 til omtrent 8056, fortrinnsvis fra omtrent 20% til omtrent b0% av virkestoffet. Farmasøytiske preparater for enteral henhv. parenteral administrering er f.eks. slike i doseringsenhetsformer, som drageer, tabletter, kapsler eller suppositorer, videre injeksjons- eller infusjonsløsninger, fortrinnsvis i ampuller. Disse formuleringene blir fremstilt på i seg selv kjent måte, f.eks. ved hjelp av konvensjonelle blandings-, granulerings-, dragerings-, oppløsnings- eller lyofili-seringsfremgangsmåte. Slik kan man oppnå farmasøytiske preparater for oral anvendelse idet man kombinerer virkestoffet med faste bærerstoffer, granulerer eventuelt en oppnådd blanding og bearbeider blandingen henhv. granulatet, når ønskelig eller nødvendig, etter tilsetning av egnede hjelpestoffer til tabletter eller dragekjerner.

Egnede bærestoffer er spesielt fyllstoffer, som sukker, f.eks. laktose, sakkarose, mannit eller sorbit, celllulose-preparater og/eller kalciumfosfater, f.eks. trikalsiumfosfat eller kalsiumhydrogenfosfat, videre bindemiddel, som stiv-elsesklister, under anvendelse av f.eks. mais-, hvete-, ris-eller potetstivelse, gelatin, tragakant, metylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon, når ønskelig, sprengmiddel, som ovennevnte stivelse, videre karboksymetylstivelse, kryssbun-det polyvinylpyrrolidon, agar, alginsyre eller et salt derav, som natriumalginat, hjelpemiddel er i første rekke flyt-, flytregulerende- og smøremiddel, f.eks. kiselsyre, talk, stearinsyre eller salter derav, som magnesium- eller kalsium-stearat, og/eller polyetylenglykol. Dragekjernen blir belagt med egnede, eventuelt magesaftresistentrekk, der man bl.a. anvender konsentrerte sukkeroppløsninger , som eventuelt inneholder arabisk gummi, talk, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol og/eller titandioksid, lakkoppløsninger i egnede organiske oppløsningsmidler eller oppløsningsmiddelblandinger eller, for fremstilling av magesaft-resistente trekk, oppløsninger av egnede cellulosepreparater, som acetylcellu-lose-ftalat eller hydroksypropylmetylcelluloseftalater. Tablettene eller dragetrekkene tilføres farvestoffer eller pigmenter, f.eks. for identifisering eller for tilkjennegiv-else av forskjellige virkestoffdoser.

Ytterligere orale anvendbare farmasøytiske preparater er stikk-kapsler av gelatin, samt svake, lukkede kapsler av gelatin og en bløtgjører, som glycerin eller sorbit. Stikk-kapslene kan inneholde virkestoffer i form av et granulat, f.eks. i blanding med fyllstoffer, som laktose, bindemidler, som stivelse og/eller glidemidler, som talk eller magnesiumstearat, og eventuelt stabilisatorer. I svake kapsler er virkestoffet fortrinnsvis oppløst eller suspendert i egnede væsker, som fete oljer, parafinolje eller flytende polyetylenglykol, der stabilisatorer eventuelt kan bli tilført.

Som rektalt anvendbare farmasøytiske preparater kommer f.eks. suppositorer i betraktning som består av en kombinasjon av virkestoffet med en suppositori grunnmasse. Som suppositori grunnmasse egner seg f.eks. naturlige syntetiske triglycerid-er , parafinhydrokarbonstoffer, polyetylenglykol eller høye alkanoler. Videre kan også gelatin-rektalkapsler bli anvendt som inneholder en kombinasjon av virkestoffet med et grunn-masses tof f. Som grunnmassestoff kommer f.eks. flytende triglycerid, polyetylenglykoler eller parafinhydrokarboner i betraktning.

-A- f

For parenteral administrering egner seg i første rekke vandige oppløsninger av et virkestoff i vannoppløselig form, f.eks. et vannoppløselig salt, videre suspensjoner av virkestoffet, som tilsvarende oljeholdige injeksjonssuspensjoner, der man anvender egnet lipofilt løsningsmiddel eller bærer, som fettolje, f.eks. sesamolje, eller syntetisk fettsyreester, f.eks. et etyloleat eller triglycerid, eller vandige injeksjonssuspensjoner som inneholder viskositetsfor-høyende stoffer, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose, sorbit og/eller dekstran og eventuelt også stabilisatorer.

De farmasøytiske preparatene kan være sterile og når ønskelig kan de inneholde ytterligere farmakologisk virksomme stoffer og/eller hjelpestoffer, f.eks. konserverings-, stabiliser-ings-, nett- og/eller emulgeringsmiddel, oppløselighetsfor-midler, salter for regulering av det osmotiske trykket og/eller buffer.

Doseringen kan være avhengig av forskjellige faktorer, som applikasjonsmåte, art, alder og/eller individuell tilstand. De daglige dosene for administrering ligger ved oral applika-sjon mellom omtrent 5 og omtrent 60 mg/kg, spesielt 10 og omtrent 40 mg/kg for varmblodige med en kroppsvekt på omtrent 40 kg, fortrinnsvis mellom omtrent 200 mg og omtrent 2400 mg, spesielt omtrent 400 til omtrent 1600 mg som hensiktsmessig er inndelt i 2 til 6, fortrinnsvis 3 eller 4 enkeltdoser.

Eksemplene nedenfor skal Illustrere oppfinnelsen og temperaturen er angitt i Celsiusgrader og trykket i mbar.

Fremstillln<g>seksem<p>el 1; Til en oppløsning av 1.61 g 3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl )-fosfinsyreetylester i 3 ml etanol tilfører man en oppløsning av 0.36 g litiumhydroksid-monohydrat i 7 ml vann og oppvarmer dette i 24 timer ved 60° . Dette avkjøler man til romtemperatur og trekker under redusert trykk oppløsningsmidlet ut. Omdampningsresten blir tatt opp I vann og med fosforsyre innstilt på nøytral. Det danner seg et hvitt bunnfall. Dette blir filtrert ut og filtratet inndampet til tørrhet. Den hvite inndampningsres-ten blir tørket under redusert trykk og krystallisert fra toluen/dietyleter. Etter avsugning og tørking oppnår man 3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre med smp. 177-179°.

Utgangsmaterialet kan f.eks. bli fremstilt som dette:

En oppløsning av 2.53 g 3-amlnopropyl(dietoksymetyl)fosfin-syreetylester i 10 ml vannfri metanol blir omsatt med 1.41 g p-klorbenzaldehyd og den oppnådde klare oppløsningen ble rørt i 30 minutter ved romtemperatur. Deretter tilføyer man først 0.6 g iseddik og deretter dråpevis 0.21 g natriumcyanoborhyd-rid, oppløst I 5 ml metanol. En eksoterm reaksjon innstilles. Dette røres i 3 timer ved 20°, innstilles på pH 8 og løsningsmidlet trekkes fra. Resten blir løst i diklormetan og vasket med vann. Den organiske fasen blir separert, tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet. Den gjenværende oljen blir kromatografisk renset på kiselgel. Man oppnår 3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfin-syreetylester som fargeløs olje.

Fremstill ingseksempel 2: En oppløsning av 1.80 g 3-(p-klorbenzylamino )-2(S )-hydroksypropyl(benzyl )fosf insyreetyl-ester i 30 ml halvkonsentrert saltsyre blir oppvarmet til tilbakeløp idet det etter 30 minutter blir dannet en hvitak-tig suspensjon. Dette oppvarmes videre i 20 timer til tilbakeløp, avkjøles til 0°, faststoffandelen filtreres av, vaskes med vann og tørket under redusert trykk ved 60° . Omkrystallisasjon fra vandig metanol gir etter tørking 3-(p-klorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl) fosfinsyre-hydroklorid med smp. 211,5-212°.

Utgangsmaterialet kan bli fremstilt som følger:

En suspensjon av 13.2 g 99% natirumhydrid i 500 ml tetrahydrofuran blir i løpet av 90 minutter under argon omsatt med en oppløsning av dietoksymetylfosfinsyreetylester, idet temperaturen blir holdt ved 20" . Reaksjonen er eksoterm og forbundet med gassutvikling. Dette kan etterrøres I 90 minutter og i løpet av 20 minutter tilsettes 85.5 g benzyl-bromid. Dette blir omrørt i 24 timer ved romtemperatur, avkjølt ved 0° og 100 ml vann blir forsiktig tilsatt. Det organiske oppløsningsmidlet blir fjernet under redusert trykk, resten blir fordelt mellom vann og diklormetan. Den organiske fasen blir separert, vasket med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. Destillasjon av resten under redusert trykk tilveiebringer dietoksymetyl(benzyl)fosfin-syreetylester med kp = 103-110"(3xl0-<4>bar).

En suspensjon av 128 g dietoksymetyl(benzyl)fosfinsyreetyl-ester i 400 ml saltsyre blir oppvarmet i 20 timer til tilbakeløp, avkjølt til romtemperatur og vasket med dietyl-eter/heksan (1:1) og inndampet til tørrhet. Resten blir tatt opp i diklormetan, tørket over natriumsulfat og på ny inndampet. Gjenværende, viskøs benzylfosfinsyre blir ettertørket i høy vakuum.

13.34 g benzylfosfinsyre blir løst opp i 150 ml diklormetan, avkjølt ved 5" og dråpevis omsatt med 8.64 g trietylamin. En eksoterm reaksjon foregår. Man avkjøler dette på nytt ved 5° og tilsetter i løpet av 30 minutter dråpevis 9.3 g klormaur-syreetylester. Under eksoterm reaksjon og gassutvikling danner det seg en supernatant. Man oppvarmer til romtemperatur og rører dette i 3 timer ved romtemperatur, tar dette opp i diklormetan, vasker med vann og fjerner det organiske oppløsningsmidlet. Råproduktet blir destillert i høyvakuum. Man oppnår benzylfosfinsyreetylester med kp = 96-100°

(5xl0<6>bar).

26.7 g benzylfosfinsyreetylester og 16.0 g trietylamin blir oppløst i 250 ml tetrahydrofuran omsatt med 17.33 g trimetyl-

klorsilan og over natt omrørt ved romtemperatur. Det hvite bunnfallet blir avfiltrert under argon og filtratet inndampet under redusert trykk. Resten blir omsatt med 14.71 g (R)-epiklorhydrin og 2.5 g zinkklorid. Etter avslutning av den eksoterme reaksjonen blir dette oppvarmet til tilbakeløp i 7.5 timer ved 60°. Dette lar man avkjøle til romtemperatur, fortynner med diklormetan og vasker med vann. Den organiske fasen blir separert, tørket over natriumsulfat og inndampet. Den oljeholdige resten blir tatt opp i 1% metanolisk eddik-syre, latt stå i 20 timer ved romtemperatur og inndampet. Resten blir renset på silikagel kromatografisk. Man oppnår 3-klor-2(R)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyreetylester;<1>H-NMR-Spektrum (i CDC13):S = 7.3(5H,m); 2,19-3,92(3H,m); 3.6-3.42 (2H,m); 3.21 (2H,d; J=15.0Hz); 2.16, 1.81 (2H,m);1.30(3H,t);<31>P-NMR-Spektrum (i CDC13): S - 52.1.

En blanding av 2.76 g 3-klor-2(R)-hydroksy-propyl(benzyl )fos-finsyreetylester, 3.54 g p-klorbenzylamin, 3.25 g N-etyl-N,N-diisopropylamin og 20 ml etanol ble oppvarmet i 48 timer til tilbakeløp. Etter fjerning av oppløsningsmidlet og kromato-graf i oppnår man 3-(p-klorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl-(benzyl)fosfinsyreetylester. %-NMR-Spektrum (i CDCI3): S = 7.4-7.17 (9H,m); 4.14-3.83(3H,m); 3.71 (2H,ABq); 3.20 (2H,d); 2.6-2.5 (2H,m); 1.96-1.62 (2H,m); 1.25 (3H,t);<3>1P-NMR-Spektrum (i CDC13): S = 53.9; 52.7.

Fremstillingseksempel 3: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utgangspunkt i 3-amino-propyl(cykloheksylmetyl)fosfinsyreetylester og p-klorbenzaldehyd fremstille 3-(p-klorbenzylamino)propyl(cykloheksyl-metyl )fosfin-syre med smp. 218-219'.

Fremstillingseksem<p>el 4; På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med ugangspunkt i 3-amino-propyl(dietoksymetyl)fosfinsyreetylester og 3,4-diklorbenz-aldehyd fremstille 3-(3,4-diklorbenzylamlno)propyl(dietoksymetyl )fosfinsyre med smp. 175-176°.

Fremstillingseksempel 5: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utgangspunkt i 3-amino-propyl(dietoksymetyl)(fosfinsyreetylester og p-kloracetofenon fremstille 3-[l-(p-klorfenyl)etylamino]propyl(dietoksymetyl)-fosfinsyre, hygroskopiske krystaller,<31>P-NMR (CD30D): = 47.1 ppm.

Fremstillingseksempel 6: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utangspunkt i 3-amino-propyl(dietoksymetyl)fosfinsyreetylester og 1-formylnaftalin fremstille 3-(naftyl-l-ylmetylamino)propyl(dietoksymetylfos-finsyre med smp. 222-225".

Fremstillingseksempel 7: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man med utgangspunkt i 3-klor-2(R)-hydroksy-propyl(cykloheksyImetyl)fosfinsyreetylester og p-klorbenzylamln fremstille 3-(p-klorbenzylaminoyl)-2(S)-hydroksy-propyl(cykloheksylmetyl)fosfinsyre-hydroklorid med smp. 206-210°.

Fremstillingseksempel 8: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man med utgangspunkt i 3-klor-2(R)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyreetylester og 3,4-diklorbenzylamin fremstille 3-(3,4-diklorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyre-hydroklorid med smp. 186-187°.

Fremstillingseksempel 9: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utgangspunkt i 3-amlnopropyl(dietoksymetyl)fosfinsyreetylester og p-fluor-benzaldehyd fremstille 3-(p-fluorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl )fosf insyre med smp. 128-129°.

Fremstillingseksempel 10: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utgangspunkt i 3-aminopropyl(dietoksymetyl)fosfinsyreetylester og 4-klor-3- trifluormetyl-benzaldehyd fremstille 3-(4-klor-3-trifluor-metyl-benzylamino )propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre med smp. 138-139°.

Fremstillingseksempel 11: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utgangspunkt i ~3-aminopropyl(dietoksymetyl)fosfinsyreetylester og 4-klor-3-trifluormetyl-benzaldehyd fremstille 3-(4-klor-3-trifluor-metyl-benzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre med smp. 138-139°.

Fremstillingseksempel 12: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man med utgangspunkt i 3-klor-2(R)-hydroksy-propyl(cykloheksylmetyl9fosfinsyreetylester og 3,4-diklorbenzylamin fremstille 3-(3,4-diklorbenzylamino)-2(S )-hydroksy-propyl(cykloheksylmetyl)fosfinsyre-hydroklorid med smp. 193-196°.

Fremstillingseksempel 13: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 1, kan man med utgangspunkt i 3-aminopropyl(dietoksymetyl)fosfinsyreetylester og 3,4-diklor-acetofenon fremstille 3-[l-(3,4-diklorfenyl)etylamino]propyl-(dietoksymetyl)fosfinsyre med smp. 85-90°.

Fremstillingseksempel 14: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man med utgangspunkt i 3-klor-2(R)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyreetylester og l-(p-klorfenyl)etylamin fremstille 3-[l-(p-klorfenyl)etylamino]-2(S)-hydroksypropyl(benzyl)fosfinsyre-hydroklorid med smp. 93-95° .

«i

Fremstillingseksempel<v>15: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man fremstille 3-(p-klorbenzyl-amino)-2(S)-hydroksy-propyl(p-metylbenzyl)fosfinsyre med smp. 209-210°. Oppløsning i etanol og behandling med propylenok-sid tilveiebringer 3-(p-klorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(p-metylbenzyl)fosfinsyre med smp. 239.5-241°. Fremstillingseksempel 16: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man fremstille 3-(3,4-diklorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(p-metylbenzyl)fosf insyre-hydroklorid. Oppløsning i etanol og behandling med propylen-oksid tilveiebringer 3-(3,4-diklorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(p-metylbenzyl)fosfinsyre med smp. 222.5-224°.

Fremstillingseksem<p>el 17: På analog måte som beskrevet i fremstillingseksempel 2, kan man fremstille 3-(m-klorbenzyl-amino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfInsyre med smp. 222.5-224° .

Formuleringseksempel 1: Tabletter som hver inneholder 200 mg 3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre eller et salt, • f.eks. hydrokloridet derav kan bli fremstilt som følger:

Sammensetning ( 10000 tabletter)

Virkestoffet blir blandet med laktose og 292 g potetstivelse, blandingen blir fuktet med en etanolisk oppløsning av gelatin og granulert gjennom en sikt. Etter tørking tilfører man resten potetstivelse, magnesiumstearat, talk og silisiumdiok-sid og presser blandingen til tabletter som hver har en vekt på 295,0 mg og 50,0 mg virkestoffinnhold, som om ønskelig kan bli tilført delstreker for finere tilpasning av doseringen.

Formuleringseksempel 2: Lakktabletter, hver inneholdende 400 mg 3-(p-klorbenzylamino )propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre eller et salt, f.eks. hydrokloridet derav kan bli fremstilt som følger:

Sammensetning ( for 1000 Lakktabletter)

Virkestoffet, laktose og 40 g maisstivelse blir blandet og fuktet méd et klister fremstilt av 15 g maisstivelse og vann (under oppvarming) og granulert. Granulatet blir tørket, resten av maisstivelsen, talk og kalsiumstearatet blir tilsatt og blandet med granulat. Blandingen blir presset til tabletter (vekt:580 mg) og denne blir lakkert med en oppløs-ning av hydroksypropylmetylcellulose og Schellack i metylen-klorid; sluttvekten til lakktablettene: 283 mg.

Formuleringseksempel 3: Gelatinstikk-kapsler, inneholdende 500 mg virkestoff, f.eks. 3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl )fosf insyre eller et salt, f.eks. hydrokloridet derav kan f.eks. bli fremstilt som følger:

Sammensetning ( for 1000 kapsler)

Natrumlaurylsulfatet blir tilført gjennom en sikt med en maskevidde på 0,2 mm til det lyofiliserte virkestoffet. Begge komponentene blir grundig sammenblandet. Deretter blir først laktose tilført gjennom en sikt med en maskevidde på 0,6 mm og deretter mikrokrystallinsk cellulose gjennom en sikt med en maskevidde på 0,9 mm. Dertil blir dette blandet ytterligere 10 minutter. Til slutt blir magnesiumstearatet tilført gjennom en sikt med en maskevidde på 0,8 mm. Etter 3 minutters ytterligere blanding blir 790 mg av den oppnådde formuleringen fylt i gelatinstikk-kapsler med passende størrelse.

Formuleringseksempel 4: En 5% injeksjons- eller infusjons-oppløsning av 3-(p-klorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre eller et salt, f.eks. hydrokloridet, kan eksempelvis bli fremstilt som følger:

Sammensetning ( for 1000 henhv. 400 ampuller)

Virkestoffet og natriumkloridet blir løst opp i 1000 ml vann og filtrert gjennom et mikrofilter. Dette omsettes med buf f eroppløsningen og fylles med vann til 2500 ml. For fremstilling av doseringsenhetsformer blir det hver gang ifylt 1,0 eller 2,5 ml i glassampuller som deretter hver inneholder 50 henhv. 125 mg virkestoff.

Formuleringseksempel 5: På analog måte som beskrevet i f ormuleringseksemplene 1 - 4, kan man også fremstille farmasøytiske preparater som inneholder en annen forbindelse ifølge et av fremstillingseksemplene 1-25.

Farmakologisk eksempel 1:

Hemming av "Spike and Wave"-utladningen i epileptiske rotter.

Fremgangsmåte: Virkningen av GABAB-antagonister ble undersøkt i han Wistar-rotter (300-400 g) fra Strasbourg-kolonien. Dyr fra 16. eller 17. generasjonen av stammen, der 10056 av forsøksdyrene utviser "Spike and Wave"-utladning (epileptiske rotter) henhv. dyr fra 16. eller 17. generasjon av stammen, der 056 av forsøksdyrene utviser "Spike and Wave "-utladning (kontrollstamme) ble anvendt. Rottene fikk vann og næring etter behov og lys/mørke-syklusen utgjorde 12/12 t. Rottene ble bedøvd med pentobarbital (40 mg/kg i.p.) og implantert med 4 rustfrie stålelektroder (to i frontal- og i parietal-Cortex). Rottene ble tidligst anvendt en uke etter opera-sjonen for eksperimenter.

De frittbevegende rottene ble bragt i et pleksiglassbur (17x17x28 cm) (en rotte pr. bur) og EEG ble registrert etter 15 minutters anpasning til de nye omgivelsene i løpet av 20 minutter (referanseperiode). Man oppnår dermed basislinjer for forsøksrekken. Tilslutt ble en GABAB-antagonist adminis-trert og EEG registrert iløpet av 120 til 180 minutter. Rottene ble i løpet av denne perioden gransket og gjennom manuell berøring forhindret innsovning.

Forsøksanordning: Testforbindelsen ble løst i 0,956 natrium-kloridoppløsning og injisert i doser på 50, 100, 200 og 400 mg/kg i.p. Alternativt kan man applisere hver testforbind-else også en polyetylenglykol, som Tween ®80, (2 dråper/10 ml suspensjon av testforbindelsen i 0 ,956 natriumkloridoppløs-ning; suspensjonen blir homogenisert ved 40° i 10 minutter ved hjelp av ultralyd, injeksjonsvolumer, 2 ml/kg) i.p. eller pr. magesonde p.o. Tungtløselige testforbindelser ble fortrinnsvis applisert oppløst i en blanding av dimetylsulf-oksid (ikke mer enn 10 volprosent) og 0.956 natriumklorid-oppløsning eller 4556 vandig hydroksypropyl-p<->cyklodektrin-oppløsning. Hvert dyr blir behandlet med alle doser i en tilfeldig rekkefølge. Tidspunktet mellom to behandlinger skal minst utgjøre 5 dager. Middelverdiene ±SEM til oppsummert totalvarighet til "Spike and Wave"-utladningen til 6 rotter er i løpet av 20 minutter.

Vurdering av dataer:

Oppsummert totalvarighet av "Spike and Wave"-utladningen (i sekunder) blir målt for hver 20-minutters periode av EEG-registreringen. Sammenligninger mellom behandling- og referanseperiode ble gjennomført ved hjelp av ikke-paramet-risk variantanalyse til gjeldende grupper (Friedman Test). Kontroll og behandlede grupper blir da først sammenlignet ved hjelp av Wilcoxon testen, når det ved hjelp av Friedmann-testen blir funnet en signifikant forskjell mellom begge gruppene. Den doseavhengige reduksjonen av "Spike and Wave"-utladningen er angitt i følgende tabell. 3.( 3. 4- diklorbenzvlamino) propyl( dietoksymetyl) fosfinsyre

Farmakologisk eksempel 2:

Binding på GABAB-reseptorer (fortrenging av Baclofen) på rottehjernemargmembraner, IC50i nanomol/liter

Claims (9)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutiske virksomme alifatiske N-substituerte aminoalkanfosfinsyrer med Formel I

hvor Rg betyr hydrogen eller hydroksy, R4betyr med Ci~C4-alkyl monosubstituert eller med fluor, klor eller brom mono- eller disubstituert fenyl-Ci-C4-alkyl eller usubstituert naftyl-Ci~C4-alkyl eller pyridyl-Ci~C4-alkyl, R5betyr hydrogen eller C-^-C^-alkyl og R betyr C3-C7-alkyl, C1-C4-dialkoksy-C1-C4-alkyl, C3-C6-cykloalkyl-Ci-C4-alkyl eller benzyl, som eventuelt er substituert med Ci~C4-alkyl eller med fluor, klor eller brom, og salter derav,karakterisert vedat man i en forbindelse med formel II

hvor R(, betyr en hydroksy beskyttelsesgruppe, Rg betyr en gruppe R5eller en amino beskyttelsesgruppe og R^q betyr hydrogen eller beskyttet hydroksy, eller et salt derav frigjøres fosfinsyre gruppen gjennom erstatning av hydroksy beskyttelsesgruppen Rf, med hydrogen og eventuelt avspaltes amino beskyttelsesgruppen Rg og eventuelt frigjøres hydroksygruppen Rg fra den beskyttede hydroksygruppen R^q og eventuelt overføres en fri forbindelse oppnådd ifølge fremgangsmåten til et salt eller et ifølge fremgangsmåten oppnådd salt til en tilsvarende fri forbindelse.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser med formel I, karakterise r~t ved at Rg betyr hydrogen eller hydroksy, R4betyr med fluor, klor eller brom mono- eller disubstituert fenyl-Ci-C4~alkyl; eller usubstituert naftyl naftyl-Ci-C4-alkyl eller pyridyl-C1-C<4->alkyl, R5betyr hydrogen eller C^-C^-alkyl og R betyr<C>3-C5-alkyl, C1-C4-dialkoksymetyl, Cs-Cfc-c<y>kloalkyl-C}-C4~alkyl eller benzyl og salter derav.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-(p-klorbenzylamino)propyl-(dietoksymetyl)fosfinsyre eller et salt derav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

4. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-(3,4-diklorbenzylamino )propyl-(dietoksymetyl)fosfinsyre eller et salt derav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-(p-klorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyre eller et salt derav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

6. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-[l-( 3 , 4-diklorf enyl )-etylamino]propyl(dietoksymetyl )fosf insyre eller et salt derav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

7. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-[l-(p-klorf enyl )-aminoetyl]-2(S) -hydroksy-propyl (benzyl )-fosfinsyre eller et salt derav,karakterisertved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

8. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-( 3,4-diklorbenzykamino)-2(S)-hydroksy-propyl(benzyl)fosfinsyre eller et salt derav,karakterisertved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer .

9. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-(p-klorbenzylamino)propyl(cykloheksylmetyl(fosfinsyre, 3-[l-(p-klorfenyl)etylamino]propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre, 3-(naftyl-l-ylmetylamino)propyl(dietoksymetyl)fosf insyre, 3-(3,4-diklorbenzylamino)propyl(cykloheksylmetyl)fosfinsyre, 3-(pyrid-2-ylmetyl amino )-2(S ) - hydroksy-propyl (benzyl )-fosfinsyre, 3-(p-klorbenzylamino)-2(S)-hydroksy-propyl(cykloheksylmetyl)-fosfinsyre, 3-(p-fluorbenzylamino)propyl(dietoksymetyl)fosfinsyre, 3-(4-klor-3-trifluormetyl-benzylamino )propyl(dietoksymetyl)-fosflnsyre, eller

3 - ( 3 , 4-diklorbenzylamino )-2(S )-hydroksy-propyl (cykloheksyl-metyl )fosfinsyre eller et salt derav,karakterisert vedat man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.