NO301958B1 - Fremgangsmåte for generering av kvalitetsfaktorer for binære sifre som oppnås ved viterbi-analyse av et signal - Google Patents

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte i forbindelse med et digitalt radiooverføringssystem for overføring av signaler mellom en sender- og en mottagerradiostasjon, for generering av kvalitetsfaktorer for binære sifre som oppnås i mottagerradiostasjonen, idet mottagerradiostasjonen omfatter en signalmottager for mottagning av det overførte signal, en samplingsenhet som er forbundet med signalmottageren, samt en viterbi-analysator som er forbundet med samplingsenheten, idet de binære sifre blir oppnådd etter viterbi-analysen i viterbi-analysatoren, og idet fremgangsmåten for generering av nevnte kvalitetsfaktorer omfatter følgende trinn:

å registrere signalpunker for nevnte overførte signal

i samplingsenheten,

å analysere signalpunktene i henhold til en viterbi-algoritme med et ønsket antall av tilstander, for derved å generere sekvenser av

binære sifre, bitsekvenser,

å fremskaffe et mål for i hvilken grad bitsekvensene avviker fra signalpunktene, metrikken for bitsekvensene,

å registrere sluttverdiene av metrikken tilhørende en

utpekt posisjon i bitsekvensen,

å selektere en av bitsekvensene tilhørende en tilstand av algoritmen, hvilken sekvens for den utpekte posisjon

har den minste sluttverdi av metrikken, og

å registrere verdien av det binære sluttsiffer i den utpekte posisjon tilhørende den selekterte bitsekvens.

Teknikkens stilling

Ved overforing av informasjon i form av binære sifre, biter, vil den overførte bitstrøm normalt være kodet ved overfør-ingen. Det mottatte signal blir dekodet ved mottagningen, f.eks. i en viterbi-analysator og på en i og for seg kjent måte. Den kanal som informasjonen overføres via, biir ofte utsatt for forstyrrelser og overf©ringsfunksjonen for kanalen blir derfor evaluert, eller estimert, i en utjevner. Det mottatte signal blir behandlet i utjevneren, som kan være en viterbi-analysator som er blitt tilpasset til den aktuelle kanal. Viterbi-analysatoren behandler det mottatte signal statistisk, slik at det signal som avleveres fra analysatoren vil falle sammen, så langt som mulig, med det mottatte signal, i henhold til et maksimalt likhetskri-terium. De biter som blir avlevert av viterbi-analysatoren er derfor korrekte bare til en viss sansynlighetsgrad. Et mål for denne sansynlighet, en kvalitetsfaktor, såkalt myk informasjon, kan beregnes og benyttes for kontinuerlig signalbehandling, hvilket muliggjør at signalbehandlingen kan forbedres.

F.eks. som beskrevet i US patentskrift 4 240 156 er det kjent en fremgangsmåte for beregning av en slik sansynlig-hetsverdi for hver dekodet bit. Selv om signalbehandlingen blir forbedret som ønsket, så er det i nevnte publikasjon angitt at man støter på vanskligheter ved utførelse av fremgangsmåten, vanskligheter som delvis er av ren matema-tisk natur. Forenklede metoder som går ut på beregning av sansynlighetsverdier eller faktorer er også tidligere kjent, hvor f.eks. en hel sekvens av biter blir tillagt én og samme kvalitetsfaktor. De signalbehandlende forbedringer som oppnås ved de forenklede fremgangsmåter, er mindre gode enn de forbedringer som oppnås ved de fremgangsmåter hvor hver bit blir tillagt en kvalitetsfaktor.

Sammenfatning av oppfinnelsen

De ovenfor omtalte problemer som man har møtt i forbindelse med genererning av kvalitetsfaktorer for binære sifre som er blitt oppnådd ved en viterbi-analyse, blir løst på følgende måte. Viterbi-analysatoren demodulerer et mottatt signal, ved estimering, på en i og for seg kjent måte, en bitsekvens som skiller seg fra det mottatte signal så lite som mulig i mening av den maksimale sanlynlighetsteknikk. Under demodulering genererer viterbi-analysatoren en sluttmetrikk som utgjør et mål for den som den estimerte bitsekvens avviker fra det mottatte signal. I henhold til oppfinnelsen blir det i viterbi-analysatoren beregnet en alternativ bitsekvens som i en observert bitposisjon av et logisk "null" når den nevnte beste bitsekvens har en logisk "en" og som i nevnte observerte posisjon har en logisk "en" når den beste bitsekvens har et logisk "null". Den alternative bitsekvens er den beste sekvens, eller i det minste et godt estimat av den beste sekvens som kan oppnås, med den restriksjon at en logisk "en" skal kunne utveksles for et logisk "null" og vice versa i den observerte bitposisjon. En sluttmetrikk blir også beregnet for den alternative bitsekvens og forskjellen mellom sluttmetrikkene for den beste og den alternative sekvens utgjør en kvalitetsfaktor for den observerte bit. En tilsvarende beregning blir utført for alle mottatte signalpunkter, slik at hver bit oppnår sin respektive kvalitetsfaktor. Kvalitetsfaktorene for bitene i en begrenset bitsekvens kan normaliseres, ved divisjon av de beregnede kvalitetsfaktorer med den totale sluttmetrikk for den begrensede bitsekvens.

Oppfinnelsen omfatter de karakteriserende trekk som er angitt i de vedføyde patentkrav.

Kort omtale av tegningsfigurene

Et eksempel på en utførelsesform vil nå bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer.

Figur 1 viser skjematisk en signalmottager som er utført med en viterbi-analysator. Figur 2 anskueliggjør tidsluker med signalsekvenser i et tidsdelt overføringssystem. Figur 3 viser skjematisk signalpunkter for et fasemodulert signal. Figur 4 anskueliggjør skjematisk banelageret for viterbi-analyatoren og beregningstabeller for kvalitetsfaktor. Figur 5 viser del av lagerceller for banelager med lagret informasjon. Figur 6 er et blokkskjerna over viterbi-analysatoren.

Beskrivelse av utførelsesform

Figur 1 viser en mottager for radiosignaler S. Mottageren omfatter en signalmottager RA, en analog-digital omformer AD, en viterbi-utjevner VITI, en kanaldekoder i form av en viterbi-analysator VIT2, og en taledekoder SD. Mottageren kan være innlemmet i et tidsdelt radiooverføringssystem som er tenkt brukt for mobiltelefoner med kanaler l-m for individuelle abonnenter, slik dette fremgår av figur 2, hvor T indikerer tid. Hver kanal har en respektiv tidsluke under hvilken en signalsekvens SS blir overført. Signalsekvensen innbefatter en synkroniseringssekvens SY i midtpartiet av tidsluken, og to datasekvenser Dl og D2. Den overførte signalsekvens bærer informasjon i form av fase-modulerte binære sifre, slik dette fremgår av figur 3. En vektor V i et I-Q plan er kjennetegnet ved sin amplitude og sin fase. Vektoren dreies mellom punktene A, B, C og D, idet dreining i retning med urviserne er betegnet "0" og dreining i retning mot urviserne er betegnet "1". Før overføringen av informasjon fra en sender (ikke vist) blir kanalkoding utført på en kjent måte, f.eks. ved hjelp av en konvoluter- ingskode og digital-analog omforming av signalet. Det overførte signal vil bli underkastet forstyrrelse under sin sending til mottageren på figur 1, slik at det mottatte analogsignal S f.eks. vil omfatte støy eller vil være utsatt for flerbaneutbredning. Signalet S blir digitalisert i analog-digital omformeren AD for tildannelse av et digitalt signal Sl som blir avlevert til utjevneren VITI, som er tilpasset eksisterende kanalbetingelser ved hjelp av synkroniseringssekvensen SY, på en i og for seg kjent måte. Utjevneren VITI fremskaffer et signal S2, en sekvens av binære sifre, som utgjør en estimering av det kanal-kodede signal for overføringen, før den nevnte digital-analoge omforming, og S2 blir dekodet i dekoderen VIT2. Denne dekoder sender på sin side et digitalsignal S3 til taledekoderen SD, som omformer signalet S3 til et talesignal S4.

Signalet S2 omfatter en sekvens av "nuller" og "enere" som blir beregnet i viterbi-utjevneren VITI, på en kjent måte. Et mottatt signalpunkt i signalet Sl kan f.eks. ligge på et punkt R på figur 3. Under analysen i VITI blir der oppnådd signalpunkter El og E2 som ligger på avstand fra R. Disse avstander svarer til et mål, metrikken, for den grad som de beregnede signalpunkter avviker fra de mottatte signalpunkter. VITI vil på en kjent måte være i stand til å holde den etterfølgende summerte metrikk så liten som mulig. På denne måte blir det fremskaffet en estimering i henhold til maksimum sansynlighetskiteriet, slik at den i VITI anslåtte signalsekvens avviker så lite som mulig fra signalet Sl. Verdien av bitene i signalet blir estimert med individuelle sansynligheter og kanaldekodingen kan forbedres ved beregning og overføring av en tilsvarende kvalitetsfaktor Gn sammen med sin bit til dekoderen VIT2, i henhold til figur 1. Hvordan dette godhetstall eller kvalitetsfaktor beregnes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vil bli omtalt i det følgende.

Viterbi-utjevneren VITI på figur 1 har på kjent måte et banelager PM som har fire tilstander 00, 01, 10 og 11, slik dette er vist på figur 4. Banelageret har lagerceller som er generelt betegnet med MC. Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen med hensyn til å beregne kvalitetsfaktorer, kan oppdeles i tre trinn. Det første trinnet omfatter den måte et nytt signalpunkt innlemmes i beregningen og i banelageret PM. Ved den tradisjonelle viterbi-analyse av de mottatte signalpunkter vil den summerte metrikk-verdi MO i den første tilstand av en signalsekvens hvis to siste biter er 00, bli oppnådd før et gitt tidspunkt Tn. Tilsvarende beregninger blir utført for de gjenværende tilstander, med henholdsvis de summerte metrikk-verdier ml, m2 og m3. De signalpunkter som er analysert før tidspunktet Tn, blir lagret i et ikke vist metrikk-lager. Ved tidspunktet Tn vil et nytt signalpunkt i signalet Sl bli ført inn i banelageret PM, f.eks. R vist på figur 3. To overganger i banelageret med tilleggs-matrikkerA(0->0) respektive A(l->0) fører til lagercellenMC00. De to overganger svarer til de estimerte signalpunkter El og E2. Den signalsekvens som svarer til overgangen VI har en ny metrikk-verdi m(0->0) = m0 + A(0->0) og den signalsekvens som svarer til overgangen V2 har en ny metrikk-verdi m(l->0) = ml + a(1->0). En bit-beslutning blir tatt og en "en" eller et "null" blir lagret i lagercellen MCOO, i henhold til viterbi-algoritmen. Metriske verdier svarende til den beste bane i banelageret, blir lagret i metrikk-lageret. I henhold til oppfinnelsen vil en metrikk-verdi også bli beregnet for den beste bane i banelageret, forutsatt at den motsatte bit-beslutning blir tatt. En delverdi

av de blivende kvalitetsfaktorer blir beregnet, samtidig som resultantsummen utgjør forskjellen mellom de to nye metrikk-verdier. Delverdien ga blir også lagret i lagercellen MCOO, slik det er vist på figur 5. Tilsvarende vil delverdier av kvalitetsfaktoren for de gjenværende tilstander bli beregnet og lagret i lagercellene MC01, MC02 og MC03, idet delverdien gb, f.eks., blir lagret i MC01.

Det annet trinn i henhold til den foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte omfatter å modifisere de nevnte delverdier etter hvert som beregninger blir utført gjennom banelageret PM. En del av banelageret PM er vist på figur 5. Slik det er nevnt ovenfor, har lagercellen MCOO lagret i seg enten "en" eller "null", og også delverdien ga for kvalitetsfaktoren. Tilsvarende er et binært siffer og delverdien gb lagret i lagercellen MC01. De summerte metrikk-verdier m(0->0) og m(l->0) er også respektivt lagret i nevnte metrikk-lager. De beregnede binære sifre er betegnet Ba og Bb på figur 5. Det binære siffer som skal beregnes i henhold til viterbi-algoritmen i lagercellen MC10 er blitt betegnet Bc og den nye delverdi av kvalitetsfaktoren er blitt betegnet gc. Verdien av binærsifferet Bc blir bestemt på en kjent måte i henhold til viterbi-algoritmen, avhengig av hvilken bane i banelageret PM som har den minste metrikk. I henhold til oppfinnelsen vil den nye delverdi gc av kvalitetsfaktoren bli beregnet fra ga, gb, m(0->0) og m(l->0), idet to tilfeller kan opptre. I det første tilfellet vil antagelsen at Ba = Bb gjøre seg gjeldende. Man antar ved det foreliggende eksempel at Ba = 0 og at således Bb = 1 og at overføringen 0-0, betegnet VI, har den miste metrikk. Man vil da oppnå, på en i og for seg kjent måte, Bc = 0 og metrikk-verdi m(0->0). I henhold til oppfinnelsen blir metrikken for den beste bane i banelageret PM beregnet, forutsatt at den motsatte bit-beslutning blir fattet, dvs. at Bc = 1. Dette muliggjør selektering av banen VI med metrikken m(0->0) + ga eller banen V2 med metrikken m(l->0). I det første tilfellet vil den nye delverdi av kvalitetsfaktoren være den minste av

I det annet tilfelle vil man ha antagelsen at Ba = Bb. På denne måte vil den nye delverdi bli oppnådd på en måte svarende til det ovenstående som det minste av

Den nye delverdi gc blir lagret i lagercellen MC10 sammen med den besluttede bit bc. På en tilsvarende måte som omtalt ovenfor, blir en ny delverdi av kvalitetsfaktoren beregnet for alle nevnte tilstander og lagret i lagercellene MC11, MC12 og MC13. Beregningen fortsetter på denne trinnvise måte gjennom banelageret PM med tradisjonell viterbi-beregning av biter, og i henhold til oppfinnelsen med beregninger av delverdier av den endelige kvalitetsfaktor.

Det tredje trinn omfatter en endelig beregning av kvalitetsfaktoren Gn for de etterfølgende beregnede binære sifre. Delverdiene av kvalitetsfaktoren for signalpunktet er som mottatt ved tidspunktet R som er mottatt ved tidspunktet Tn, i henhold til figur 3, er beregnet opp til slutten av banelageret PM, nemlig på den ovenfor omtalte måte. De endelige delverdier gO, gl, g2 og g3 for respektive tilstander 00, 01, 10 og 11 er også oppnådd på denne måte. Disse endelige delverdier er vist på figur 4 i tabellen TAB1 ved slutten av banelageret PM. Her vises også de binære sifre som oppnådd på tradisjonell måte, idet disse sifre i det viste eksempel er antatt å være 1, 0 , 1 og 1 for de respektive tilstander. Viterbi-analysatoren med sitt banelager PM kan i henhold til viterbi-algoritmen beslutte å avlevere "0" eller "l" og de nye metrikk-verdier for henholdsvis "0" og "1" blir gitt i to kolonner i en tabell TAB2. I det følgende antas det, i henhold til eksempelet, at den minste av metrikk-verdien i TAB2 er m2. VITI vil da avgi som det siste binære siffer en "1", fordi m2 står i kolonnen for en "1". For det formål å oppnå den nevnte kvalitetsfaktor Gn, blir det utført et søk for den minste av de binære sifre i den motsatte kolonne, i henhold til det viste eksempel kolonnen under "0". Man antar at det minste tall i denne kolonne er m0 +g0. Kvalitetsfaktoren for den besluttede "1" blir beregnet i henhold til,Gn = m0 + g0 - m2, som blir overført til VIT2 med det besluttede binære siffer "1", i henhold til figur 1.

Det blir utført forholdsvis kompliserte beregninger ved den ovenfor omtalte fremgangsmåte, og en forenklet beregning av kvalitetsfaktoren Gn kan utføres på følgende måte. Beregningen av kvalitetsfaktoren er blitt bestemt i tre trinn, idet det andre av disse innebar en beregning av delverdien gc. I hehold til eksempelet, ble overgangen VI på figur 5 valgt for bitverdiene. Denne fremgangsmåte kan forenkles ved å tillate at delverdiene av kvalitetsfaktoren Gn kan overføres på samme måte som bitverdiene. I henhold til eksempelet vil således gc eller ga være uavhengig av binærverdiene av Ba og Bb. Simuleringer har vist at de feil som opptrer i kvalitetsfaktoren vil være forholdsvis små. En ytterligere forenkling kan utføres under det tredje trinn ved beregning av kvalitetsfaktoren Gn. Det blir selektert fra tabellen TAB2 den delverdi av kvalitetsfaktoren som har å gjøre med den samme tilstand som det binære siffer valgt i henhold til viterbi-algoritmen. I henhold til det ovenfor omtalte eksempel, ble det antatt at den minste metriske verdi var m2, hvilket som en sluttselektering av binære sifre, ga "1". Delverdien g2 står i motsatte kolonne og blir, i henhold til den forenklede fremgangsmåte, kvalitetsfaktoren Gn.

Ved overføring av signalet S, i henhold til figur 1, vil kanalbetingelsene og støybetingeIsene kunne endre seg radikalt fra den ene signalsekvens SS til den andre. Eksempler på slike endringer innbefatter fading, som innfører en tidsavhengighet i den statisktiske fordeling av støy. Under disse betingelser vil kvaliteten av kvalitetsfaktorenGn kunne forbedres ved normalisering eller normering. Denne normering blir utført ved divisjon av kvalitetsfaktoren ved den summerte metrikk som fremskaffes under et begrenset tidsintervall og med hensyn til antallet av biter, f.eks. under tidsintervallet for datasekvensen Dl. Man antar at slutt-metrikken for datasekvensen Dl er M. I henhold til ovenfor omtalte eksempel, hadde den bit som ble dekodet ved tidspunktet, Tn kvalitetsfaktoren Gn = mo +

gO -m2 og den normaliserte kvalitetsfaktor blir

Den ovenfor omtalte fremgangsmåte er ikke forbundet med en viterbi-utjevner, men kan anvedes i en hvilken som helst viterbi-analysator. F.eks. kan fremgangsmåten anvendes sammen med kanaldekoderen VIT2, for derved å kunne mulig-gjøre at en kvalitetsfaktor Gn kan overføres parallelt med de kanaldekodede biter i signalet S3. Taledekoderen SD benytter kvalitetesfaktoren Gn til å fremskaffe et forbedret talesignal S4 fra bitene i signalet S3. Det overførte signal kan moduleres på en foreskjellig måte enn ved den fasemod-ulasjon som er vist på figur 3, og signalsekvensen SS kan ha datasekvensene Dl og D2 og synkroniseringssekvensen SY i et format som skiller seg fra det format som er vist på figur 2.

Ovenfor har man beskrevet en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for fremskaffelse av en kvalitetsfaktor under referanse til viterbi-analysatoren VITI, og figur6anskueliggjør et skjematisk blokkdiagram over denne analysator. Figuren anskueliggjør banelageret PM og metrikk-lageret betegnet MM, idet disse lagre er forbundet med en styreenhet, en adresseselektor AS. Metrikk-lageret MM er forbundet med en metrikk-beregningsenhet MU hvor de fornyede metrikk-verdier blir beregnet og en baneselektering blir utført. Tilsvarende er banelageret PM forbundet med en baneberegningsenhet PU, hvori beregninger blir utført for skiftning av banen i banelageret PM for hver ny mottatt bit. Bit-beslutningene og beregningene av kvalitetsfaktorene Gn og NG blir også utført i PU. Metrikk-beregningsenheten MU er forbundet med analog-digetal omformeren AD og mottar signalet Sl derfra. Baneberegningsenheten PU har innganger forbundet med metrikk-beregningsenheten MU og utganger som er forbundet med viterbi-analysatoren VIT2, som ikke er vist på figur 6.

Metrikk-verdiene i henhold til det ovenfor omtalte eksempel, f.eks. metrikk-verdiene mO, ml, m2 og m3, blir lagret i metrikk-lageret MM. Metrikk-beregningsenheten MU mottar

signalpunkter i signalet Sl, f.eks. signalpunktet R på figur 3. Enheten MU beregner de nye metrikk-verdier f.eks. m(0->0) og m(l->0) og selekterer den bane som har den minste metrikk og sender de metrikk-verdier til metrikk-lageret MM.

Baneberegningsenheten PU mottar fra metrikk-beregningsenheten MU metrikk-verdiene m(0->0) og m(l->0), et signal M, samt også via et signal P informasjon vedrørende den selekterte bane. Baneberegningsenheten PU skifter banen i banelageret PM for hver ny bit, og beregner de binære sifre Ba, Bb og Bc. Delverdiene av kvalitetsfaktoren ga, gb og gc blir også beregnet i baneberegningsenheten PU. De beregnede binære sifre og delverdiene blir lagret i banelageret PM, slik dette er omtalt ovenfor. Adresseselektoren AS går trinnvis forover, parvis, en metrikk-verdi i metrikk-lageret MM og motsvarende bane i banelageret PM. Den endelige bit-beslutning "0" eller "1", i henhold til ovenstående, blir utført i baneberegningsenheten og kvalitetsfaktoren Gn blir beregnet. Signalet S2 utgjør de senere besluttede biter som blir avlevert sammen med deres respektive kvalitetsfaktorer.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte i forbindelse med et digitalt radioover-f©ringssystem for overføring av signaler mellom en sender-og en mottagerradiostasjon, for generering av kvalitetsfaktorer for binære sifre som oppnås i mottagerradiostasjonen, idet mottagerradiostasjonen omfatter en signalmottager for mottagning av det overførte signal, en samplingsenhet som er forbundet med signalmottageren, samt en viterbi-analysator som er forbundet med samplingsenheten, idet de binære sifre blir oppnådd etter viterbi-analysen i viterbi-analysatoren, og idet fremgangsmåten for generering av nevnte kvalitetsfaktorer omfatter følgende trinn: å registrere signalpunker for nevnte overførte signal i samplingsenheten, å analysere signalpunktene i henhold til en viterbi-algoritme med et ønsket antall av tilstander, for derved å generere sekvenser av binære sifre, bitsekvenser, å fremskaffe et mål for i hvilken grad bitsekvensene avviker fra signalpunktene, metrikken for bitsekvensene, å registrere sluttverdiene av metrikken tilhørende en utpekt posisjon i bitsekvensen, å selektere en av bitsekvensene tilhørende en.tilstand av algoritmen, hvilken sekvens for den utpekte posisjon har den minste sluttverdi av metrikken, og å registrere verdien av det binære sluttsiffer i den utpekte posisjon tilhørende den selekterte bitsekvens,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende ytterligere trinn: å generere en alternativ bitsekvens for hver tilstand (00, 01, 10, 11) i viterbi-algoritmen, idet bitsekvensene i den indikerte posisjon (Tn) har et binært endesiffer av motsatt verdi i forhold til det binære endesiffer i det selekterte bitsekvens, å generere sluttverdier av metrikkene (mO + g0, ml, m2 + g2, m3 + g3) av de alternative bitsekvenser, og - å beregne forskjellen mellom sluttmetrikken av en av de alternative bitsekvenser og sluttmetrikken av den selekterte bitsekvens for å utgjøre nevte kvalitetes-faktor (Gn) i den indikerte posisjon (Tn)•

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor genereringen av sluttverdiene av metrikken for den selekterte bitsekvens innbefatter følgende trinn: - å beregne metrikk-verdiene i det første beregningstrinn av viterbi-algoritmen for alle tilstander av algoritmen, - å utføre en bitbeslutning for hver tilstand, - deretter å beregne metrikk-verdier i de gjenværende beregningstrinn av viterbi-algoritmen for alle tilstandene, og å utføre en etterfølgende bitbeslutning for alle tilstander, karakterisert vedat genereringen av de endelige verdier av metrikkene for de alternative bitsekvenser innbefatter følgende fremgangsmåtetrinn: å beregne en alternativ metrikk-verdi (m(l->0)) i det første beregningstrinn for hver av tilstandene, idet det utføres en bitbeslutning motsatt den selekterte bitsekvens, å beregne delverdier (ga) av kvalitetsfaktoren (Gn) for hver tilstand som forskjell mellom den alternative metrikk-verdi (m(l->0)) og metrikk-verdien for den selekterte bitsekvens (m(0->0))7deretter å beregne alternative metrikk-verdier i de gjenværende beregningstrinn av algoritmen for hver av nevnte uavhengighetstilstander på separate overganger mellom tilstandene, idet det utføres en bitbeslutning som er motsatt den selekterte bitsekvens, og deretter å beregne de modifiserte delverdier (gc) av kvalitetsfaktoren for hver tilstand i de gjenværende beregningstrinn som forskjell mellom en av de alternative metrikk-verdier og den tilsvarende metrikk-verdi for den selekterte metrikk-sekvens (m(0->0)).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat det utføres en beregning av de beregnede delverdier (gc) av kvalitetsfaktoren (Gn) som forskjell mellom den minste av de alternative metrikk-verdier og den tilsvarende metrikk-verdi for den selekterte bitsekvens (m(0->0))•

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedselektering av de av de modifiserte delverdier (gc = ga) som er overført på samme måte som bitene i det selekterte bitsekvens, ved beregning av de modifiserte delverdier (gc) av kvalitetsfaktoren (Gn).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2,3 eller 4,karakterisert vedberegning av kvalitetsfaktoren (Gn) i den indikerte posisjon som den minste forskjell mellom sluttmetrikken for en av de alternative bitsekvenser og sluttmetrikken for den selekterte bitsekvens (Gn = mO + gO - m2).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2, 3 eller 4,karakterisert vedat de to sluttmetrikker (m2, ra2 + g2) i den indikerte posisjon (Tn) tilhører samme tilstand av viterbi-algoritmen.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2, 3, 4, 5 eller 6, hvori en sekvens av signalpunkter blir avgrenset,karakterisert vedberegning av en normalisert eller normert kvalitetsfaktor (NG) for den indikerte posisjon (Tn) som kvotienten mellom den kvalitetsfaktor (Gn) som oppnås i den indikerte posisjon (Tn) og sluttverdien av metrikken (M) som oppnås for den begrensede sekvens av signalpunkter (Dl).