NO301920B1 - Bölgeformgenerator - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en bølgeformgenerator av den art som er definert i den innledende del av patentkrav 1 og har til hensikt å generere de bølgeformer som er påkrevet for en radiosender av kvadraturtypen ved binær kontinuerlig fasemodulasjon (CPM).

TEKNIKKENS STILLING

I forbindelse med kontinuerlig fasemodulasjon vil en binær "en" kunne motsvare et gitt positivt faseskift eller fasedreining og en motsvarende "null" er relatert til et gitt negativt faseskift av det utsendte radiosignal. Faseskiftene vil alltid adskille seg fra faseposisjonen for den forutgående bit, slik at den kurve som dannes av fasen hos det utsendte radiosignal vil være kontinuerlig, uten avbrutte overganger, hvilket er i motsetning til f.eks. QPSK, hvor overgangene mellom de forskjellige faseposi-sjoner vil finne sted på en sprangvis eller avbrutt måte. Kontinuerlig fasemodulasjon er vesentlig en smalbånds-faseskiftnøklingsoperasjon.

I prinsippet vil en CPM-modulator omfatte de byggeblokker som er anskueliggjort på figur 1 . Den binære datastrøm blir omformet i omformeren 1 til et analogt NRZ signal, og blir lavpassfiltrert gjennom et forhåndsmodulasjonsfilter 2. Signalet blir deretter matet inn i en FM modulator 3 med en gitt, fiksert modulasjonsindeks.

Denne konstante fasekontinuitet bidrar til å fremskaffe et overført radiosignal med smalt spekter, og lageret som signalet skaffer som et resultat av denne fasekontinuitet, kan utnyttes for signaldetekteringsformål.

Forhåndsmodulasjonsfilteret 2 bidrar til en ytterligere økning i spektrumøkonomi ved innføringen av tilsiktet intersymbolinterferens (ISI). Filteret 2 har en lavpass-karakteristikk. Forskjellige kompromisser kan oppnås mellom den utsendte båndbredde og interferensimmunitet ved variasjon av pulsresponsen hos dette filter. Et Gaussisk lavpassfilter med en 3dB-båndbredde svarende til halve bitfrekvensen, er et eksempel på et vanlig forhåndsmodulasjonsfilter.

Det ville være meget dyrt å konstruere en CPM-modulator av den art som er illustrert på figur 1 med den nødvendige nøyaktige grad av modulasjon, f.eks. med koherent mottag-ning. Når der skal overføres syv enere fulgt av syv nuller, må signalvektoren finnes på det opprinnelige sted i signal-rommet, noe som krever en nøyaktig modulasjonsindeks. Følgelig er det ikke realistisk å bruke det prinsipp som er vist på figur 1, til å realisere konstruksjoner, og meget primitive mottagere blir benyttet istedetfor dette. Heller ikke er dette prinsipp av nytte i forbindelse med LSI-implementering, på grunn av den analoge karakter.

En nøyaktig modulas jonsindeks kan man oppnå ved bruk av forhåndsberegnede kvadraturbølgeformer som er lagret i tabellform.

Når visse begrensninger blir innført på modulasjonsindeksen (h = 2 K/P, hvor K og P er heltall uten innbyrdes fellés faktorer), kan det vises at verdien av fasen av radiosignalet under varigheten av en databit, kan deles i to uavhengige komponenter, det vil si en konstant som ene og alene er avhengig av forhåndshistorien og en tidsvariabel som ene og alene er avhengig av de sist utsendte biter.

Den komponent som er avhengig av de tidligere utsendte biter, fremkommer utifrå det forhold at hvert utsendt datasymbol etterlater et permanent fasebidrag på hrc. Dette bidrag er konstant gjennom hele symbolintervallet og blir betegnet som den akkumulerte fase av signalet eller signal- ets fasehukommelse. Den akkumulerte fase er selvsagt begrenset til intervallet (0,2n) som innebærer at den bare kan adoptere P verdier.

Den annen komponent som er utelukkende avhengig av den utsendte bit og er nærmeste nabo i tid, fremkommer utifrå det forhold at fasen (med tilsiktet intersymbol inter-ferens) på et spesielt tidspunkt ikke bare er avhengig av databiten som overføres på det tidspunkt, men også på de forutgående og følgende symboler. Således vil antallet av biter som bidrar til den øyeblikelige fase for radiosignalet, være avhengig av varigheten av pulsresponsen hos premodulasjonsfilteret.

Det er mulig å forhåndsberegne alle bølgeformer som er i stand til å kunne genereres av generatoren ved bruk av den ovennevnte formel. Tabellen blir 3-dimensjonal. For det første tabellen adressert i henhold til symbolprehistorien (de M siste symboler) og for det annet i henhold til den akkumulerte fase som er blitt samlet på dette tidspunkt, og for det tredje i henhold til de ønskede S bølgeformsampler i symbolintervallet.

Figur 2 anskueliggjør en kjent bølgeformgenerator for modulasjonsindeks h = 1/2, publisert i IEEE COM-26, nr. 5, 1978 "Tamed Frequency Modulation" av Jager et al. Skiftregisteret BHR lagrer de M siste databiter, opp-ned-telleren QM blir styrt av den siste bit i BHR og således representerer den akkumulerte fase med sitt utsignal. Bølge-formen for sin 6 og cos 9 blir lagret i ROM-tabeller som blir adressert S antall av ganger for hvert bitintervall. Sampeltelleren SR teller gjentagende fra 0 til S-1 . En D/A-omformings- og rekonstruksjonsfiltrering fremskaffer de korrekte analoge signaler, som deretter blir matet inn i kvadraturmodulatoren.

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN

I tilfellet av den ovenfor nevnte kjente bølgeformgenerator blir en sinus og en kosinus tabell som opptegner de forskjellige bølgeformer, adressert ved hjelp av en adresse som omfatter de siste M databiter, og en adresse som omfatter en verdi avhengig av den akkumulerte fase. Det kan etableres ved analyse av de kurveformer som opptrer i radiosignalets detekteringsøye, at detekteringsøyet bare inneholder p<->2<M>~<2>forskjellige typer av "grunnbølgeformer"

(M 0 antallet av symboler lagret i registeret BHR). De gjenværende 3P*2<M>~<2>bølgeformer er enten de samme eller fortegnsinverse av en eller annen bølgeform blant "grunn-bølgef ormene " . I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil bare disse p<->2<M>~<2>grunnbølge former bli beregnet og deretter lagret i et eneste tabellager eller tabellenhet, som således er i stand til å fremskaffe bølgeformene for både sin 0 og cos ®, det vil si for både I-kanalen og Q-kanalen. Adresseringen av den riktige bølgeform kan i den forbindelse utføres ved hjelp av en spesiell adresserings-enhet mellom et innregister og et kvadrantlager.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bølgeformgenerator som er i stand til å utføre kontinuerlig fasemodulasjon og inneholder bare en eneste tabellenhet for de lagrede bølgeformer.

Bølgeformgeneratoren ifølge oppfinnelsen omfatter de karakteriserende trekk som er definert i den karakteriserende del av patentkrav 1.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i ytterligere detalj under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer.

Figur 1 er et blokkskjema som viser en teoretisk modell av

en sender for binær kontinuerlig fasemodulasjon.

Figur 2 er et blokkdiagram som viser en tidligere kjent bølgeformgenerator. Figur 3 er et diagram som viser f asevarias jonen av et radiosignal for gitte innkommende datasymboler. Figur 4 er et blokdiagram som illustrerer en bølgeformgene-rator ifølge oppfinnelsen. Figur 5 er et mer detaljert blokkdiagram over bølgeform-generatoren vist på figur 4.

Figur 6 er en tabell over binære verdier.

Figur 7 er et tidsdiagram.

DETALJERT BESKRIVELSE AV UTFØRELSESFORMER

En kort omtale av den bølgeformgenerator som er kjent fra ovenfor nevnte litteraturhenvisninger, vil nå bli gitt under henvisning til figur 2, før bølgeformgeneratoren ifølge oppfinnelsen blir beskrevet.

Den kjente bølgeformgenerator innbefatter tabellenheter ST og CT for lagring av henholdsvis sin 0 og cos 0. Tabellenhetene er av typen ROM og blir adressert av et kvadrantlager QM og et bithistorieregister BHR. Utgangshastigheten fra tabellenhetene ST og CT blir bestemt ved hjelp av en sampelteller SR. Etter digital/analog-omforming i enhetene DA1, DA2 og lavpassfiltrering i filtrene LP1, LP2, vil den resulterende bølgeform sin © og cos © bli påtrykket de respektive multiplikatorer, henholdsvis M1 og M2, samt en addisjonskrets ADD, for således å danne et utgående modulert signal S(t) = A cos (coct + 0), det vil si radiobølgen. Bithistorieregisteret BHR omfatter et skiftregister som lagrer et antall av innkommende datasymboler, av hvilke et er det aktuelle datasymbol og de ytterligere utgjør forutgående og følgende symboler. Alle datasymboler og utgangs-signalene fra kvadrantlageret danner en adresse som indikerer en gitt bølgeform i tabellenhetene ST og CT.

Kvadrantlageret QM er en opp- og -ned-teller som blir trinnvis bragt oppover og nedover ved den siste databit fra skiftregisteret BHR. Tellerverdien som blir avlevert til sinus - og kosinustabellen vil således representere en akkumulert faseverdi. Telleren QM utgjør således et kvadrantlager for fasevinkelen 0, det vil si lagrer en binær verdi som indikerer kvadranten hvori 0 er plassert.

Antallet av biter som er lagret i registeret BHR er avhengig av graden av påtenkt ISI, og antallet av trinn P som utføres av telleren QM, er avhengig av modulasjonsindeksen h. Antallet av samplinger for hvert bitintervall S er avhengig av den ønskede kvalitet av analogsignalene. Det totale lagerkrav for den kjente bølgeformgenerator er 2'S<P*>2<M>, hvor S = antallet av sampler pr. bitintervall og M 0 antallet av databiter som sist ble lagret i BHR. Lager-kravet kan derfor være stort når kvalitetskravet er høyt, det vil si når S og M ikke er små tall, f.eks.S > og 8 M > 3. For eksempel M = 3 og S = 8.

Figur 3 er et digram som viser fasevinkelvariasjonen for fire databiter som kommer inn i registeret BHR når h = 1/2, M = 1 , og når der ikke foreligger noe intersymbol inter-ferens. Det er antatt at 0 er plassert i den første kvadrant og starter fra verdien 0, det vil si innholdet i registeret BHR er null og kvadrantlageret QM blir innstilt på null. Når data føres inn i registeret BHR under symbolintervallet O-T, vil der bli dannet en adresse som indikerer sin © og cos 0 i sinustabellen ST og kosinustabellen CT, slik at 0 = n/2, og enden av intervallet og registeret QM vil bli innstilt på 01 . Under det neste følgende intervall T-2T er det antatt at registeret BHR blir plassert slik at den endelige verdi ved 2T er 0 = n. Verdien i registeret QM vil da være 10. Det er antatt at datasymbolene som føres inn i registeret BHR under symbolintervallet 2T-3T var slik 0 ble redusert til n/ 2 ved 3T. Den verdi som er lagret i registeret QM blir da på nytt 01 . Under intervallet 3T-4T vil 0 øke til ti, og registeret QM vil lagre verdien 10. Tabellene ST og CT blir adressert under alle intervaller 0, T, 2T, 3T, 4T, for således å peke ut sinus og kosinus for ø = 0,n/2, n og 3n/2.

I registeret BHR vil således bli lagret de databiter som under et symbolintervall indikerer hvilke øyeblikkelige verdier av sin 0 og cos 0 skal adresseres, mens verdien i registeret QM (kvadrantlageret) fremviser verdien fra hvilken Ø-adressen skal begynne, det vil si startverdien. De brutte linjer på figur 3 indikerer den kurs eller prosedyre som blir fulgt for forskjellige startpunkter, det vil si forskjellige verdier som er lagret i registeret QM, mens variasjonen er den samme under symbolintervallet 0, T, 2T, 3T, 4T for lignende datasymboler som mates inn i registeret MHR.

Figur 4 viser bølgeformgeneratoren ifølge oppfinnelsen. Til felles med den kjente bølgeformgenerator vist på figur 2, omfatter generatoren ifølge oppfinnelsen et skiftregister BHR, en opp-ned-teller QM på insiden, samt om-formerenheter DA1, DA2, filtere LP1, LP2 og multiplikatoren Ml, M2, samt også en addisjonskrets ADD på innsiden. Den nye bølgeformgenerator skiller seg fra den kjente bølge-formgenerator på den måte at de to tabellenheter ST og CT er blitt erstattet med en eneste tabellenhet SCT for lagring av de forutnevnte grunnbølgeformer (P.2<M>~<2>) for et gitt antall av biter i registeret BHR. Denne enhet kan bestå av en ROM som er programmert på den måte som er

beskrevet i den tilføyde appendix.

Inngangene til en adressekonverteringsenhet ADR er forbundet med inngangene til skiftregisteret BHR. Dessuten er utgangen fra BHR, idet denne utgang representerer den eldste bit, er forbundet med inngangen til opp-ned-telleren QM, som utgjør kvadrantlageret. Telleren QM har for h = 1/2 to utganger (mest signifikant og minst signifikant bit) som er forbundet med adresseomformerenheten ADR.

Adressekonverteringsenheten ADR har M utganger forbundet med adresseinngangene til tabellenheten SCT for å peke ut de tilhørende bølgeformer avhengig av de datasymboler som befinner seg i registeret BHR under hvert symbolintervall T, og i avhengighet av verdien av kvadrantlageret QM. Adressekonverteringsenheten ADR er også forbundet med en styreinngang til en logikkenhet NP som over sine innganger mottar utgangsverdiene fra tabellenheten SCT. Enheten omformer enten verdiene eller tillater at verdiene kan passere uendret, avhengig av det styresignal I som av-leveres fra adresseringskonverteringsenheten ADR. Tabellenheten SCT virker slik at den kan lagre verdiene av cos 0 for de 0 som er blitt adressert til nevnte enhet. Verdien av sin 0 kan oppnås ved modifikasjon av adressen og even-tuelt invertering av verdien av den cos 0 som oppnås fra enheten SCT, idet invertering blir utført i enheten NP avhengig av styresignalet I som ankommer fra adressekonverteringsenheten ADR. Denne invertering eller forbi-passering av verdien av bølgeformen fra tabellenheten SCT blir styrt alternerende under en samplingsperiode S som er bestemt av en samplingsenhet SR. Denne enhet sampler det adresserte innhold (den adresserte bølgeform) i tabellenheten et antall av ganger S under et symbolintervall T, for eksempel åtte ganger. Under en halvpart av en samplingsperiode vil verdien bli tilbakeført fra tabellenheten SCT for å oppnå cos 0, og under den annen halvdel for å fremskaffe sin 0. Både sin 0 og cos 0 blir derved repre-

sentert digitalt.

En låsekrets LS har til oppgave å låse verdien av sin 0 under perioden (« halvparten av samplingsintervallet) som kreves for å danne den tilsvarende cos 0. Etterfulgt av utløpet av samplingsintervallet vil disse to verdier opptre på inngangen til respektive omformere DA1, DA2, det vil si sin 0 opptrer på inngangen til omformeren DA1 og cos 0 opptrer på inngangen til omformeren DA2. Ved utløpet av samplingsintervallet vil begge omformere DA1 , DA2 bli aktivert for å utføre konvertering til tilsvarende analog-verdier, idet disse verdier tilføres samtidig til ned-strømsmultiplikatorene M1, M2. Respektive bærebølger -A sin wct og A cos <*>ct blir modulert i multiplikatorene M1, M2 på denne måte, og etter addisjon i addisjonskretsen ADD, blir der fremskaffet det signal som danner det utsendte radiosignal.

Med hensyn til bølgeformgeneratoren i henhold til oppfinnelsen vil alle datatilstander, det vil si grupper av datasymboler som er lagret i registeret BHR under et symbolintervall som resulterer i samme bølgeform, resultere i samme adresse til den reduserte tabell for cos 0 lagret i tabellenheten SCT. således blir der i tabellenheten SCT lagret en flerhet av grunnbølgeformer som kan adresseres og deretter inverteres for således å fremskaffe sin © og cos 0 for alle mulige binære kombinasjoner av de innkommende datasymboler. Antallet av kurveformer som blir lagret er P-2<M>~<2>, hvor M antallet av binære posisjoner i registeret BHR og P er antallet av posisjoner i QM.

Utgangssignalet fra telleren QM (to biter) bestemmer den kvadrant i hvilken startverdien av 0, det vil si hvor hver 0 = 00, blir plassert ved adressering av tabellenheten SCT. Utsignalet fra registeret BHR bestemmer hvilke av de lagrede grunnbølgeformer som skal pekes ut i tabellenheten SCT. Tabellenheten lagrer bølgeformene for enten sin 0 eller cos 0, og når f.eks. cos 0 er lagret, blir sin 0 fremskaffet ved adressekonvertering i ADR og betingelses-konvertering i enheten NP. De lagrede samplede verdier av bølgeformen blir bragt fremover S antall av ganger med hvert symbolintervall T.

Figur 5 anskueliggjør en utførelsesform for bølgeform-generatoren ifølge oppfinnelsen hvor M=3, h = 1/2 og S = 8. Bithistorieregisteret er et skiftregister BHR med tre posisjoner idet innkommende datastrøm i form av binære verdier 0 eller 1 blir matet inn over datainngangen til registeret BHR. Utsignalet fra registeret danner en gruppe av binærsymboler b2, b-\, bQ, hvor b2er den mest signifikante bit. Denne bit blir tilført tellerinngangen for ut/ned-telleren QM, som danner kvadrantlageret. Dennes to utganger Q1, QQfremskaffer et binærtall med to posisjoner hvor Q2er den mest signifikante bit. Både teller QM og register MHR blir klokket med det samme klokkesignal CKB (se figur 7) .

En EKSKLUSIV-ELLER-port EX1 , EX2 er forbundet med hver av utgangene b-| og bQ fra registeret BHR til det formål å invertere b1og b0når b2er lik 1 . Utgangene fra portene EX1, EX2 blir hver forbundet med en respektiv adresseinngang aQ og a.^ for tabellenheten SCT. Portene EX1, EX2 danner en del ADR1 av adressekonverteringsenheten ADR vist på figur 4.

Den annen del av adresseringskonverteringsenheten ADR omfatter en enhet ADR2 som har fire innganger og to utganger. Enheten ADR2 har til formål å danne det signal som tilføres den tredje adresseinngang a2for enheten SCT, og et inverterende eller ikke-inverterende styresignal I blir påført negeringsenheten NP omtalt ovenfor. Tabellen på figur 6 viser forholdet mellom alle mulige registerposi-sjoner i registeret BHR, tellerposisjonene i lageret QM, adressesignalene a2, a-\, aQ og styresignalet I. Adres-

I I

seringsenheten ADR2 kan være konstruert på basis av denne tabell ved hjelp av f.eks. en fulladderer og tilhørende logikk. Et binært tidtagersignal som er betegnet 1/Q blir også påtrykket adresseringsenheten, idet dette tidtagersignal styrer utgangen av signalene I og a2, slik at den verdi som kreves for dannelse av sin 0 blir matet ut under en halvpart av samplingsintervallet og den verdi som er krevet for dannelse av cos © blir matet ut fra enheten NP under den annen halvpart av samplingsintervallet og sendt til en etterfølgende låsekrets (sin ©) og omformer DA2 (cos 0).

Logikkrelas jonen mellom innstørrelsene bQ, b-|, b2; Q-) / QDog utstørrelsene a0, a.^, a2; I blir bestemt ved følgende relasjon: som kan skrives som:

Tabellen på figur 6 viser alle adresseringssignaler a2, a1, aQ og inverteringsstyresignalet I for alle mulige innkommende datasymbolkombinasjoner b2, b1, b0med tre biter og i de forskjellige kvadranter for 0.

Som før nevnt vil alle bølgeformer for sin © og cos 0 bli fremskaffet fra en flerhet av P*2<M>~<2>grunnbølgeformer som er lagret i tabellenheten SCT. Ved det illustrerte tilfelle er M = 3 og P = 4, og følgelig vil bare åtte grunnformer være nødvendig, heretter betegnet kurvesegmenter. Disse segmenter blir betegnet som A, B, C, D, E, F, G, H i tabell. Verdien av hvert av disse kurvesegmenter blir lagret i tabellenheten SCT. For hver gitt verdi av Q1, Q0(angir kvadranten for 0) og datasymbolgruppen b2, b-|, b0blir der fremskaffet to adressegrupper a2, a-|, aQ for l/Q = 0 og l/Q = 1 via adresseringsenhetene ADR1 og ADR2. Tabellenheten SCT blir således adressert to ganger for den samme datagruppe.

For eksempel kan datagruppen b2, b-|, bQ = 101 i den første kvadrant (QiQ0= 00) fremskaffe adressene a2a^, a0= 011 for IQ = 0 og 110 for l/Q = 1 . Dette gir kurvesegmenter -C og -G, hvis verdier blir alternerende samplet ved hjelp av samplingsenheten SR.

Tidsdiagrammet som fremkommer på figur 7, viser modus operandi av bølgeformgeneratoren vist på figur 5 i ytterligere detalj, i forbindelse med ovennevnte eksempel.

Når klokkepulsen CKB er høy, bli registeret BHR skiftet og en gitt gruppe av datasymboler b2, , bQ = 101 blir ført inn i portene EX1, EX2 til telleren QM og adresseringsenheten ADR2. På samme tid blir telleren QM aktivisert av klokkepulsen CKB, hvilket bevirker at telleren fremskaffer en gitt verdi Q-| Q0(=00). En gitt adressegruppe a2, , aQ og et gitt styresignal I blir således fremskaffet. På samme tid vil l/Q være lik 1 (sin 0). Under intervallet tQ- t2blir der fremskaffet en verdi fra det indikerte kurvesegment G ved hjelp av samplingspulsen CKS1, og denne verdi blir tilført enheten NP. Fordi 1=1, blir verdien invertert før den blir videresendt til låsekretsen LS. Denne krets låser verdien på tidspunktet ti. Omformeren er fremdeles upåvirket fordi styresignalet LDA ikke ennå er blitt høyt.

Når l/Q blir 0 ved tidspunktet t2, blir der fremskaffet en adressegruppe a2, a1, a0forskjellig fra den for l/Q = 1, nemlig den adressegruppe som gir kurvesegmentet C, og som blir frembragt ved samplingsenheten SR under tidsperioden t2- t4, og som deretter blir matet til enheten NP. Fordi 1=1, blir der fremskaffet en invertert verdi av kurve segmentet til omformeren DA2. På tidspunktet t3vil begge omformere DA1 , DA2 bli aktivisert, og verdiene som blir avledet fra kurvesegmentene -G og -C blir konvertert og påtrykket de følgende enheter M1, M2 og ADD på den allerede omtalte måte. Gjenværende verdier av kurvesegmentene -G og

-C blir bragt forover på en lignende måte i henhold til eksemplet under hele bitklokkeintervallet, inntil hele kurvesegmentet for inn-data-symbolgruppen bi, b2, bQ (=101) er blitt behandlet. Denne prosedyre blir gjentatt for alle åtte samplingspulser under et komplett klokkeintervall

(= T), hvoretter nye datasymboler blir klokket inn i registeret BHR (telleren QM blir trinnvis bragt opp eller ned) og et nytt kurvesegment for sin 0 og cos 0 blir matet inn i omformerne DA1, DA2.

Den foreslåtte bølgeformgenerator resulterer i en reduksjon hva angår kravene til bølgeformlagring, nemlig<p*>2<m>"<2>sammenlignet med 2*P*2<M>i forbindelse med kjente generator-er. Fordi overflateområdekravet for generatoren blir sterkt redusert, kan der realiseres storskalaintegrasjon LSI. Overflateområdekravet for den foreslåtte generator er ca. en åttedel av overflateområdekravet ved den kjente bølge-formgenerator. Denne forbedring skyldes dels bruken av symmetrier i modulasjonsoppsettet og dels fordi begge kvadratursignalene fremskaffes eller oppnås fra en og samme referansetabell.

Id

Q O

a

S H

a w 9

O

53

H

s o w

o pk w

S H O O

Claims (2)

1. Bølgeformgenerator for generering av en første bølge-form sin 0 og en annen bølgeform cos 0, hvor © er fasevinkelen for et radiosignal ved modulasjon med hjelp av en digital kontinuerlig fasemodulasjon med modulasjonsindeks h = 2_n, hvor n er et heltall, fra en radiosender av kvadraturtypen avhengig av datasymbolene som skal utsendes, samtidig som bølgeformgeneratoren innbefatter: et bithistorieregister (BHR) for lagring i en gitt sekvens av et gitt antall (M) av innkommende binære datasymboler (bQ, b-|, b2...bM_i) som angir den øyeblikkelige fasevinkel et lagerorgan (QM) for lagring av en binærkodet verdi (QDQl...) som gir den akkumulerte fase (ø0), et lagerorgan (SCT) konfiguret for lagring av data i tabellform med et antall av binære adresseinnganger (aQ, a-|, a2....aM_-|) for et antall av verdier som angir bølgef ormen avhengig av antallet (M) av innkommende datasymboler og den verdi som er lagret i lagerorganet (QM), en samplingsenhet (SR) for detektering av de verdier som er lagret i lagerorganet (SCT) og tilhørende en gitt bølge-form, og utenheter som innbefatter digital/analog-omformere (DA1, DA2) og multiplikatororganer (M1 , M2) og adderere (ADD) for kompilering av radiosignalet,karakterisert vedat lagerorganet (SCT) er innrettet til å lagre i tabellform (P*2<M>~<2>) kurvesegmenter av nevnte bølgeformer som digitale verdier for bare en av nevnte bølgeformer (cos 0), idet M = antallet av adresseinnganger på lagerorganet (SCT), samtidig som dette tall er det samme som antallet av datasymboler lagret i bithistorieregisteret (BHR), og P er antallet av tilstander i lagerorganet (QM), at adresseomformerenheten (ADR) er fremskaffet for kompilering av en adresse til adresseinngangene, avhengig av nevnte antall (M) av datasymboler og den verdi (QQ, Qi, • • • ) lagret i lagerorganet (QM), samtidig som et tidtagersignal (l/Q) med to tilstander er innrettet til å bevirke at adresseringsomformerenheten alternerer slik at nevnte adresse (a2, a1, aQ) vil alternerende indikere et sinus - eller kosinuskurvesegment (G) tilhør-ende nevnte datasymboler for en tilstand av tidtagersignalet og deretter et kosinus- eller sinuskurvesegment (C) tilhørende de samme datasymboler for den annen tilstand av tidtagersignalet, at inverteringsenheten (NP) er innrettet til å styre et signal (I) fra adresseringsomformingsenheten (ADR), slik at der inverteres eller ikke-inverteres sinus- og kosinus-kurvesegmentene som fremskaffes fra lagerenheten (SCT) avhengig av verdien av tidtagersignalet og verdien lagret i lagerorganet (QM), og at der er anordnet et låseorgan (LS) for låsing av verdien av sinus- eller kosinuskurve-segmentet når kosinus- eller sinuskurvesegmentet er indi-kert i lagerorganet (SCT) og er matet ut, slik at de oppnådde verdier av de to kurvesegmenter blir konvertert samtidig i respektive digital/analog-omformere.

2. Generator som angitt i krav 1,karakterisert vedat de P*2<M>~<2>lagrede bølgeformer i lagerorganet (SCT) blir lagret i form av digitale verdier som blir selektert slik at i den første kvadrant (0<0<n/2) av fasevinkelen, vil de digitale verdier gi p<->2<M>~<3>bestemte kurvesegmenter for sin 0 og p<->2M~3bestemte kurvesegmenter for cos © og for den samme gruppe av innkommende datasymboler (b0, b-|, b2...bM_i); at i den annen, tredje og fjerde kvadrant (<n>/2 <©< n; ti < 0 < 3ti/2; 3tt/2 < 0 < 2 rc) av f asevinkelen, vil de lagrede digitale verdier angi de P*2<M>~<3>kurvesegmenter for sin 0 som i den nærmeste forutgående kvadrant har relasjon til cos 0 i den samme gruppe av innkommende datasymboler (bQ, b-j, t>2 bM_i) og tilsvarende for cos 0, samtidig som verdiene av de respektive kvadranter blir bestemt ved hjelp av verdiene (Q0'Qi ) lagret i nevnte kvadrantlager (QM).