NO301519B1

NO301519B1 - Bevegelig stol

Info

Publication number: NO301519B1
Application number: NO921621A
Authority: NO
Inventors: Shigeyoshi Ochiai
Original assignee: Nippon Telegraph & Telephone
Priority date: 1991-05-07
Filing date: 1992-04-27
Publication date: 1997-11-10
Also published as: DE69223846T2; CA2067937C; DE69223846D1; FI96479B; US5413367A; FI96479C; DK0512449T3; KR940008964B1; FI922070A; KR920021122A; EP0512449B1; FI922070A0; NO921621L; CA2067937A1; NO921621D0; EP0512449A1

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en bevegelig stol av den type som er angitt i den innledende del av det vedføyde patentkrav 1 . Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en bevegelig stol som kan benyttes av en person som er fysisk handikappet på grunn av sine ben, hofter, eller lignende. Oppfinnelsen vedrører også forbedringer i forbindelse med en mekanisme som tillater en fysisk handikappet person å komme seg opp i, eller ut av den bevegelige stol ved hjelp av sin egen styrke, kjøreinnretninger for den bevegelige stol, en retningsendringsinnretning for den bevegelige stol, og tilsvarende innretninger.

For en person som er fysisk handikappet på grunn av sine ben eller hofter, blir en bevegelig stol, f.eks. en rullestol, helt nødvendig hva angår aktiviteter innendørs og utendørs med hensyn til daglige aktiviteter. F.eks. i hjemmet er en person nødt til å bevege seg rundt på trange steder, f.eks. i kjøkken, på toalettet, på badet, og i entreen. Utendørs må personen bevege seg på forskjellige typer av veier og stier, og må bevege seg inn og/eller ut av elevatorer eller lignende, og det er også nødvendig å bevege seg i trange rom i forskjellige bygninger, f.eks. på stasjoner, oppover og nedover trapper og langs ugjevne gangbaner. På de fleste av disse steder blir det benyttet en bevegelig stol av f.eks. rullestol-type.

I forbindelse med en bevegelig stol av denne type blir det for det meste benyttet en rullestol med to fronthjul og to bakhjul, idet stolen er konstruert for å tillate at en person kan kjøre samtidig som personen understøttes på setet som befinner seg i nærheten av de bakre hjul med stor diameter. Dessuten er forhjulene med liten diameter konstruert slik at de kan styres, f.eks. slik at rullestolen kan kjøres i forskjellige retninger. I forbindelse med en slik generell rullestol vil kjøreretningen forholdsvis enkelt kunne endres ved styring av forhjulene i en ønsket retning, samtidig som bakhjulene dreies i motsatte retninger, dvs. henholdsvis i forover-retning og bakover-retning.

I de senere år er rullestolen av denne type blitt forbedret på forskjellige måter sammen med utviklingen av velferds-samfunnet. Imidlertid er det fortsatt store muligheter for forbedring hva angår driften i forbindelse med daglige aktiviteter.

Mer spesielt vil bruken av en bevegelig stol av denne type i forbindelse med daglige aktiviteter for en person som har problemer med sine ben eller lignende og ikke kan stå eller gå ved egen hjelp, innebære en belastning når vedkommende skal komme seg opp i eller komme seg ut av stolen, og dette må således utføres under bistand av en hjelper.

For fritt å kunne utføre daglige aktiviteter under bruk av en slik bevegelig stol, er det påkrevet at tyngdepunktet for en person kan forskyves fritt når personen forskyver sin stilling fra en sittestilling til en liggende stilling når vedkommende befinner seg på stolen, eller når stolen kjører på en skrå strekning, f.eks. en strekning oppover eller nedover, eller kjører over et parti med trapper. Imidlertid foreligger det ikke tilfredsstillende forholdsregler i denne sammenheng. Det foreligger således et behov for forholdsregler for å kunne tilfredsstille disse krav.

For å kunne tilfredsstille de ovenfor omtalte krav, er det nødvendig å tillate at en person kan komme seg inn i og ut av stolen og endre sin sittestilling på en rask måte ved utøvelse av minimal kraft.

Det er også påkrevet at den ovenfor omtalte bevegelige stol lett kan foldes sammen til å kunne bæres når personen benytter seg av et transportorgan, f.eks. et kjøretøy, et tog eller et fly. Dessuten er det påkrevet at den bevegelige stol bør ha en redusert størrelse og vekt.

For å kunne imøtekomme disse krav er det f.eks. utviklet følgende typer av rullestoler : en rullestol med en rygg-polstring som kan vippes til en horisontal posisjon, en rullestol hvis seteparti fritt kan byttes ut, samt en rullestol som utgjøres av en fpldbar seng. Imidlertid omfatter ingen av disse rullestoler en mekanisme for akkumulering av potensiell energi i en fjær når setepartiet for stolen bli senket, samtidig som energien blir benyttet til å heve stolens seteparti. Det er således påkrevet med ytterligere energi for å heve stolen, og denne operasjonen kan ikke utføres raskt med en liten kraft.

I forbindelse med vanlige rullestoler og lignende, vil dessuten, fordi foldemekanismen er tildannet uavhengig av mekanismen for vertikal bevegelse av stolens seteparti, konstruksjonen av hver mekanisme være komplisert, og dette innebærer følgelig én økning i vekt og størrelse. Under disse forhold er det oppstått behov for forholdsregler som tillater at en person som har problemer med sine ben eller lignende og ikke kan komme seg inn i og ut av stolen i en stående posisjon ved hjelp av sin egen styrke, på en lett måte og uten en hjelper skal kunne utføre disse operasjoner.

Når en slik ovenfor omtalt rullestol skal foldes sammen, bør dessuten setet også kunne foldes. Således vil et materiale for setet ikke kunne selekteres vilkårlig. Dette kommer i konflikt med kravene til en rullestol som skal tilfredsstille forskjellige betingelser, f.eks. forhindre ryggsøyledeformasjon hos en sittende person, forhindre liggesår, absorbere vibrasjon, varmeisolere, og gi en tilfredsstillende føling med komfortabel sittesituasjon. Det må utvises spesiell omhu ved disse punkter.

Når den ovenfor omtalte bevegelige stol skal benyttes som en rullestol, må dessuten følgende punkter bli iaktatt. I forbindelse med tidligere kjente bevegelige stoler av denne art, er det foreslått forskjellige konstruksjoner for slike stoler, f.eks. en stol som benytter kjøreinnretninger med endeløse belter, f.eks. beltetraktorer, for å kjøre på trapper, skråninger og lignende, eller en stol med slike kjøreinnretninger påhektet som hjelpeinnretninger i tillegg til fire hjul som hovedkjøreinnretninger, eller en stol innbefattende sleidelignende kjøreorganer med sleidelignende rammer som bakkekontaktpartier for å sikre gode kjøregenskaper og høy stabilitet.

En generell rullestol med fire hjul, av den type som er omtalt ovenfor, vil imidlertid bevege seg vertikalt hver gang et eller annet hjul ruller over et ujevnt parti, f.eks. en uttagning eller et fremspring, eller en hindring på veien, hvilket innebærer at personen i stolen vil finne det ukomfortabelt. Dessuten vil en person forbruke sin energi til vertikal bevegelse når stolen passerer slike hindringer.

For å kunne kjøre over store hindringer må hvert av hjulene få sin radius øket, noe som resulterer i en størrelses-økning for hele rullestolen. For å kunne løse et slikt problem vil det derfor være nødvending at hver kjøreinnret-ning utgjøres av en innretning som bruker et endeløst belte, f.eks. av beltetraktor-typen eller av sleidetypen.

Slike innretninger vil bli beskrevet i detalj i det følgen-de. Dersom det benyttes innretninger omfattende et belte eller en sleide, for en bevegelig stol, vil antallet av bakkekontaktpunkter for kjøreinnretningene overskride fire. Sammenlignet med en bevegelig stol av firehjulstypen, vil derfor en bevegelig stol av denne type kunne sikre gode kjøreegenskaper og høy stabilitet ved kjøring på veier som omfatter ujevne partier, f.eks. uttagninger og fremspring

og andre hindringer.

I forbindelse med en bevegelig stol som benytter kjøreinn-retninger av typen endeløst belte for eksempelvis å kunne kjøre over en hindring, er det et krav til en vinkel som definerer en vertikal linje som strekker seg fra et kontaktpunkt hos et endeløst belte i forhold til hindringen og et horisontal plan og en tangent på et buet bakkekontaktparti av det endeløse belte ved kontaktpunktet, at den er større enn 0°. Problemet med økning i total størrelse blir derfor ikke aktuelt, i motsetning til slik det er beskrevet ovenfor ved bevegelig stol av firehjulstypen. Imidlertid, i forbindelse med en slik type endeløst belte, fordi hele flaten av hvert beiteorgan blir bragt i berøring med bakken, må den bevegelige stol bevege seg over nesten alle uttagningene og fremspringene på veibanen, hvilket innebærer problemer med energiforbruk ved vertikal bevegelse og ubehag knyttet til vertikale bevegelser.

I forbindelse med kjøreinnretninger av sleidetypen kan stolen bevege seg over hindringer og lignende på samme måte som den ovenfor omtalte endeløse belte-type, og problemet med økning i størrelse av en stol av f irehjulstypen blir ikke relevant. Dessuten er sleidetypen enklere i konstruksjon sammenlignet med den type som omfatter endeløst belte. Når en bevegelig stol som benytter seg av kjøreinnretninger av sleidetypen kjører på en veibane med uttagninger og spor, vil stolen bevege seg fremover samtidig som høyere fremspring blir innskutt mellom sleidene. Energiforbruket for vertikal bevegelse og vertikale bevegelser vil derfor bli lite. Imidlertid vil en bevegelig stol med kjøreinnret-ninger av sleidetypen, i stor grad være påvirket av friksjon og lignende mellom bakkekontaktflåtene og bakken. Dessuten vil stolen når den kjører over uttagninger og fremspring, få sine forover/bakover-svingebevegelser forøket fordi høyden av projeksjonene varierer i kjøre-retningen. Når friksjonen mellom bakkekontakt-flåtene og bakken er liten, vil dessuten den bevegelige stol som har kjøreinnretninger av sleide-typen, ha en tendens til å gli, og er således vanskelig å kontrollere.

På den annen side, fordi en bevegelig stol av denne type ofte kjører på veibaner med uttagninger og fremspring ved kjøring innendørs og utendørs, vil det kreves at energiforbruket reduseres for vertikal bevegelse og vertikale bevegelser ved kjøring, samt en reduksjon av den totale størrelse. Dessuten er det nødvendig at en bevegelig stol skal beveges jevnt under kjøring, og at kjørestyringen på trapper eller skrånende terreng skal utføres i en forhåndsbestemt tilstand. Derfor er nesten ingen bevegelige stoler som omfatter endeløse belter eller sleider som kjøreinnret-ninger realisert i praksis, selv om de er overlegne i forhold til firhjulstypen av rullestoler hva angår kjøre-karakterestikker og stabilitet. Under disse forhold vil fordelene og ulempene for de forskjellige typer av kjøre-innretninger for disse konvensjonelle bevegelige stoler måtte gjennomgås på nytt i sin helhet, og det er nødvendig å gjøre visse forholdsregler med hensyn til å løse alle de ovenfor omtalte problemer.

Et av de problemer man møter i forbindelse med de ovenfor omtalte bevegelige stoler som benytter kjøreinnretninger av typen endeløst belte eller sleide, er at ingen av disse kjøreinnretninger kan endre sine retninger separat og uavhengig med hvert bakkekontaktparti. Dersom man derfor benytter slike kjøreinnretninger, vil man bli forespeilet et alvorlig problem hva angår en retningsendringsoperasjon.

Mer spesielt vil en bevegelig stol med slike kjøreinnret-ninger ikke kunne endre sin kjøreretning på samme måte som en firehjulstype av de ovenfor angitte grunner. For å kunne endre kjøreretningen må den bevegelige stol dreies rundt et bakkekontaktparti hos et av kjøreinnretningene med kraft og bevege andre bakkekontaktpartier mot friksjon. Denne

retningsendringsoperasjon er vanskelig å utføre.

Fordi bevegelige stoler av denne type ofte passerer gjennom trange steder innendørs og utendørs og ofte har behov for å endre kjøreretningene på slike trange steder, slik dette er beskrevet ovenfor, vil på den annen side problemet vedrørende retningsendringsoperasjoner innebære et stort hinder hva angår praktiske anvendelser. Av denne grunn har nesten ingen bevegelige stoler som bruker endeløse belter og sleider som kjøreinnretninger, blitt brukt i praksis, selv om de er overlegne hva angår kjøreegenskaper og stabilitet sammenlignet med generelle rullestoler med fire hjul. Det er således påkrevet med visse forholdsregler for at man lett kan utføre slike retningsendringsoperasjoner.

Kjøreretningen for kjøreinnretninger som benytter endeløse belter, f.eks. traktorbelter, blir f.eks. endret ved dreining av det venstre og høyre traktorbelte i motsatte retninger. I forbindelse med slike kjøreinnretninger som benytter endeløse belter, vil imidlertid kontaktområdet mellom hvert belte og bakken være stort, og det kreves en stor operasjonskraft for å utføre en retningsendringsoperas jon, fordi dreiningen av hvert traktorbelte blir forhindret av friksjonen mellom traktorbeltet og bakken, i motsetning til en bevegelig stol av hjultypen. Spesielt på flater som bevirker høy friksjonsmotstand, f.eks. grus-, sand-, og snøbedekte veier, vil retningsendringsoperas joner være vanskelige å utføre. Dessuten vil et gulvbelegg bli ødelagt av friksjon.

DE 534.437 beskriver en hev- og senkbar understøttelse for et kjøretøy som kan dreies i forskjellige retninger om en vertikal akse.

SU 1.607.806 (russisk, utdrag) angir manuell fremdrift ved hjelp av en vektarm og en overføring med utveksling, et gir.

US 654.291 angir et kjøretøy med belter hvor beltene har sælige kontaktføtter og ruller.

US 3.259.200 angir en rullestol med belter som løper på skinner.

US 5.020.818 angir en rullestol med belter og manuell fremdrift ved hjelp av en vektarm.

Ingen av de fremtrukne publikasjoner omtaler imidlertid to typer av bakkekontaktføtter med forskjellige høyder fra kontaktpunkter, slik dette ifølge den foreliggende oppfinnelse er foreslått anordnet ved de foreliggende endeløse drivbaner.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en forbedret bevegelig stol som kan sikre en følelse av stabil kjøring.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bevegelig stol som bevirker bare få vertikale bevegelser eller svingebevegelser.

Enda en annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bevegelig stol som kan endre sin kjøreretning innenfor et lite rom.

Nok en hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bevegelig stol som har enkel konstruksjon og som raskt kan endre sin kjøreretning.

En ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bevegelig stol som kan foldes på en enkel måte. Nok en ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bevegelig stol som kan løse de forskjellige problemer som er omtalt ovenfor, og da med en enkel konstruksjon.

For å oppnå disse hensikter er det i henhold til den foreliggende oppfinnelse fremskaffet en bevegelig stol av den innledningsvis angitte art, som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av det vedføyde patentkrav 1. Ifølge den foreliggende oppfinnelse vil normalt de høye føtter berøre bakken for bevegelse, men på en humpete vei, f.eks. en grusvei, vil de lave føtter berøre de oppragende deler av veien. Dersom det ikke fantes noen lave bakkekontaktføtter, ville man i forbindelse med en humpete vei, få direkte berøring mellom beltene og de oppragende partier av veien, hvilket ville bevirke større vibrasjoner i retning opp og ned. Som et resultat ville man få en lite komfortabel bevegelig stol, og større slitasje på beltene, noe man unngår ifølge den foreliggende oppfinnelse, der man oppnår både en mer komfortabel bevegelige stol samtidig som man reduserer problemet med slitasje og holdbarhet i vesentlig grad.

Kort omtale av tecrningsficrurene

Figur 1 er et perspektivriss som forklarer det totale arrangement i forbindelse med en bevegelig stol i henhold til en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et skjematisk perspektivriss som forklarer virkemåtene ved den bevegelige stol ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er et skjematisk perspektivriss som viser en rammekonstruksjon ved den bevegelige stol, som er spesiell for den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er et skjematisk perspektivriss som viser konstruk-sjonene av en forlengbar koblingsvektstang for justering av høydene på stolen og utførelse av en foldeoperasjon. Figur 5 er et skjematisk oppriss av den bevegelige stol ifølge figur 1. Figur 6 er et skjematisk sideriss som anskueliggjør en utførelsesform for en kjøreinnretning ved den bevegelige stol ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 7 er et skjematisk riss i større målestokk som viser arrangementet ved en hoveddel av den foreliggende oppfinnelse . Figurene 8A og 8B er henholdsvis sideriss og oppriss, som viser en kjøreramme som benyttes ved den foreliggende oppfinnelse. Figurene 9A og 9B er henholdsvis skjematisk oppriss og tverrsnitt, som viser en høy bakkekontaktfot. Figurene 10A-10C er henholdsvis et skjematisk oppriss, sidesnitt og skjematisk grunnriss, som viser en lav bakkekontaktf ot . Figur 11 er et skjematisk perspektivriss som forklarer skjematisk hvordan en bakkekontaktfot virker. Figur 12 er et skjematisk perspektivriss som viser bare en hoveddel, for forklaring av en tilstand hvorved bakkekontaktf oten er montert på kjørerammen. Figur 13 er et skjematisk sideriss av den bevegelige stol vist på figur 5. Figur 14 er et skjematisk grunnriss over den bevegelige

stol på figur 5.

Figurene 15A og 15B er riss som forklarer virkemåten ved en retningsendringsinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet figur 15A er et skjematisk sideriss som viser en sittestilling hos en person på et seteparti, og figur 15B er et skjematisk oppriss derav. Figurene 16A og 16B viser riss for å forklare virkemåten ved en retningsendringsinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet figur 16A er et skjematisk sideriss som viser en tilstand hvor den sittende person forskyver sin vekt fra setepartiet til stokker, mens figur 16B er et skjematisk oppriss derav. Figurene 17A og 17B er riss som forklarer en virkemåte for retningsendringsinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet figur 17A er et skjematisk sideriss som viser en tilstand hvor den sittende person med kraft løfter stokkene, mens figur 17B er et skjematisk oppriss derav. Figur 18 er et sideriss som viser grunnarrangementet ved en bevegelig stol i henhold til en andre utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse i en kjøretilstand. Figur 19 er et sideriss som viser retningsendringsmodus. Figur 20 er et perspektivriss som viser det ytre utseende av en detaljert utførelsesform basert på basisarrange-mentet.

Figur 21 er et sideriss som viser en kjøremodus.

Figur 22 er et sideriss som viser en tilstand ved retningsendringsmodus .

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

På figurene 1-5 er det vist en foldemekanisme ved en beveglig stol i henhold til en første utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Det totale skjematiske arrangement ved en bevegelig stol er generelt betegnet med henvisningstall 10, og dette vil i korthet bli omtalt i det følgende under henvisning til nevnte figurer 1-5.

Den bevegelige stol 10 omfatter en stolhoveddel 11 som på sin side omfattes av en flerhet av rørdeler som kan sammen-foldes, et par høyre og venstre kjøreinnretninger 12 som har berøring med bakken, samtidig som de understøtter stolhoveddelen 11 fra undersiden og er konstruert til å bevirke at stolhoveddelen 11 kan kjøre, og lignende. Henvisningstallene, henholdsvis 13a og 13b, betegner setelignende deler som utgjør et seteparti 13 som en person kan sitte på. Setepartiet 13 er strukket over setestopningspartiet (sittende posisjon) og seteryggpartiet (rygg-polstret parti) hos stolhoveddelen 11 som utgjøres av rørdelene. Dessuten er en fotplate 15 plassert på tvers av de nedre frontsider av benpartier 14 som utgjør stolhoveddelen 11, samtidig som armlenepartier 16 er festet til de to sider av det stoppede parti av setepartiet 13 hos stolhoveddelen 11 . Det skal bemerkes at henvisningstallet 17 betegner vektstangen for en omstillingsmekanisme for justering av helningsvinkelen hos seteryggpartiet.

De ovenfor omtalte setelignende deler 13a og 13b er ikke begrenset til duk-strukkede konstruksjoner, idet utskift-bare setedeler på passende måte kan benyttes som separate konstruksjoner. Slike setedeler innbefatter deler som på riktig måte må selekteres for å tilfredsstille forskjellige krav, f.eks. å forhindre ryggsøyledeformasjon hos en sittende person, forhindre liggesår eller sittesår, absorbere vibrasjon, gi varmeisolasjon, og gi en tilfredsstillende følelse av sittekomfort.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse, slik dette fremgår av figurene 2-4, er den bevegelige stol 10 som omfatter arrangementet ifølge figur 1, spesiell ved at den omfatter to par av fremre og bakre benpartier 14 som hver for seg har nedre endepartier 14a understøttet, som dreibare aksialstøttede partier, på de venstre og høyre kjøre-innretninger 12; fremre og bakre veivaksler 40 og 41 som utgjør benpartiene 14; koblingsrammer 42 (som utgjøres av to rørdeler 42 ved den foreliggende utførelsesform) anordnet mellom de horisontale partier av de fremre og bakre akslinger 40 og 41 for derved å utgjøre setepartiet 13, samtidig som de er dreibart forbundet med akslingene 40 og 41; en koblings vekt stang 43 som utgjøres av en skrueaksling som er plassert mellom benpartiet 14 forbundet med akslin-gen 40 og den koblingsramme 42 som kan forlenges og mulig-gjør en justering av en forlengbar grad, samtidig som den er konstruert til integrert å koble de to deler med hverandre ved hver justeringsposisjon; samt forspenningsorganer 44 som utgjøres av ettergivende fjærer eller lignende plassert mellom det horisontale parti av den fremre aksling 40 og de nedre endepartier av benpartiene 14 av den bakre aksling 41 og konstruert for å fremskaffe en forspenningskraft for å bibeholde hvert leggparti 14 i en tilnærmet vertikal sitteposisjon under normale driftsperioder under hvilke en person sitter i stolen.

Den ovenfor omtalte koblingsvektstang 43 som utgjøres av skrueakslingen, er en del som utgjør en folde/justerings-mekanisme for folding av setepartiet 13 hos stolhoveddelen 11, nemlig ved vertikal bevegelse av setepartiet 13 mot forspenningskraften utøvet av forspenningsorganet 44. Slik det fremgår av figur 4, er den ene ende av koblingsvektstangen 43 koblet til en tilpasningsholder 46 som holdes på et benparti 14 ved hjelp av et universalledd 46a, mens det andre endeparti av vektstangen 43 står i gjengeinngrep med en mutterholder 47a for å kunne strekke seg derigjennom. Mutterholderen 47a er bevegelig festet til en tilpasnings holder 47 som er tilpasset og fiksert på rørdelen som koblingsrammen 42, ved hjelp av et universalledd eller lignende. Et operasjonsparti 48 er fiksert til ytterenden av det andre endeparti av koblingsvektstangen 43. Med dette arrangement vil man ved dreining av koblingsvektstangen 42 slik at denne forlenger seg eller forkorter seg, kunne bevege høydeposisjonen av setepartiet 13 oppover eller nedover på vilkårlig måte mellom de respektive posisjoner som er vist på figurene 1 og 2, for derved å justere posisjonen av stolens hoveddel 11 som utgjøres av de ovenfor omtalte rørdeler, samtidig som de relative posisjoner mellom de respektive deler holdes konstant i hver justert posisjon hos hoveddelen 11 av stolen.

Slik det fremgår av figur 3, angir henvisningstall 50 nedre koblingsakslinger for kobling av de nedre endepartier av benpartiene 14 hos de fremre og bakre veivaksler 40 og 41 med hverandre, for således å koble de lavere endepartier på den fremre side til dem på den bakre side. Med denne konstruksjon utgjør stolhoveddelen 11 en parallell leddmekanisme og kan således endre sin posisjon fra en vertikal posisjon til en horisontal posisjon.

I henhold til et slikt arrangement kan den parallelle leddmekanisme som utgjøres av de fremre og de bakre rammer 40 og 41, koblingsrammene 42 samt kjøreinnretningen 12, utgjøre en mekanisme for vertikal bevegelse av de koblingsrammer 42 som utgjøres av setepartiet 13 i henhold til en oppreisende eller nedleggende operasjon av leggpartiene 14, nemlig ved justering av den forlengbare grad av den forlengbare koblingsvektstang 43. Når koblingsrammene 42 blir beveget nedover, vil forspenningskraften hos forspenningsorganet 44 bli akkumulert, slik at når koblingsvektstangen 43 justeres i sin forlengende retning på nytt, vil hele rammen eller rammene 42 kunne løftes til den tidligere posisjon ved hjelp av den forspenningskraft som er akkumulert under nedoverbevegelsen av rammen 42, samtidig som de respektive ben 14 heves oppover og gjeninntar den normale stilling.

En mekanisme/operasjon som går ut på å bevege posisjonen for tyngdepunktet hos en person som sitter i stolen eller på hoveddelen 11 som omfatter nevnte arrangement, vil bli omtalt i det følgende avsnitt.

Idet hvert respektivt ben 14 er innstilt i en vertikal posisjon, selv om en endring i høyde for setepartiet 13 er liten, vil setepartiet i stor grad kunne beveges i horisontal retning, relatert til det punkt hvor benpartiet 14 av stolhoveddelen 11 kommer i berøring med bakken. Derfor vil posisjonen av setepartiet 13, selv om seteryggpartiet for setehoveddelen 11 blir innstilt i en skrå stilling og en person forskyver sitt tyngdepunkt bakover for å ligge på ryggen, kunne beveges fremover for å skifte tyngdepunktet fremover, hvilket innebærer en forhindring av at den bevegelige stol 10 faller bakover. Når den bevegelige stol 10 skal kjøres på et skrått underlag eller lignende, vil dessuten tyngdepunktet måtte forskyves forover for å kunne bevege seg oppover skråningen og omvendt. I dette tilfellet kan tyngdepunktet beveges forover eller bakover ved vipping av leggpartiene 14 hos stolhoveddelen 11, nemlig forover eller bakover.

Energiforbruket ved slike operasjoner vil bli omtalt i det følgende.

Ved den prosess som går ut på å forme stolhoveddelen 11, vil hver ettergivende fjær som utgjør forspenningsorganet 44, bli innstilt i en komprimert tilstand for å ha en forhåndsbestemt initialverdi når setepartiet 13 hos stolhoveddelen 11 innstilles ved den høyeste posisjon. Det innebærer at en viss initialverdi av energi blir akkumulert i hver fjær 44. Deretter vil en vekt eller lignende bli plassert på setepartiet 13 for å påtrykke en kraft som er forskjellig fra vekten av personen på setepartiet 13. Som et resultat vil posisjonen av setepartiet 13 bli senket, og den tilsvarende energi bli akkumulert i den ettergivende fjær 44. På dette tidspunkt vil justeringsmekanismen som utgjøres av koblingsvekstangen 43 omtalt ovenfor, forhindre at hver spenningsfjær 44 returnerer til sin opprinnelige tilstand.

Deretter, når en person sitter på stolen og skruen for koblingsvektstangen 43 blir løsnet ved denne tilstand, vil den energi som er akkumulert i hver spenningsf jær 44 bli omformet til potensiell energi. Setepartiet 13 kan derfor løftes ved bruk av lite energi som nylig er generert ved muskelkraft hos personen som sitter på stolen. Fordi noen personer som har fysiske handikap i forbindelse med sine ben eller lignende, vanligvis har liten muskelkraft i armene, er spesielt muligheten for å endre posisjonen av stolhoveddelen 11 med liten muskelkraft én av de viktigste faktorer.

Ved den bevelige stol 10 omfattende det ovenfor omtalte arrangement, vil man ved operasjon av koblingsvektstangen 43 for folding av stolhoveddelen 11, kunne senke setepartiet 13 til en posisjon nær bakken. Ved denne posisjon kan en person som har skadet sine ben eller lignende sikkert og lett komme seg på stetet ved hjelp av sin egen styrke. Deretter skal stolhoveddelen 11 forskyves til normal sittestilling ved bruk av den energi som er akkumulert i fjærene 44.

I dette tilfellet er en vinkel 0 som er definert mellom benpartiet 14 og det horisontale plan, liten, idet kraften hos hver spenningsf jær som utgjør forspenningskraf ten 44 som tjener til å heve benpartiet 14, også er liten. Det er foretrukket at vinkelen 0 ikke settes altfor liten. Imidlertid kan vinkelen © økes avhengig av foldetilstanden av stolhoveddelen 11, og forspenningsorganet 44 kan av den grunn ikke funksjonere effektivt. I et slikt tilfelle vil skrueakslingen i forbindelse med koblingsvektstangen 43 omtalt ovenfor, effektivt kunne benyttes til å heve benpartiene 14 for stolhoveddelen 11 på følgende måte. Først blir koblingsvektstangen 43 dreiet i den første forlengede retning for å øke vinkelen ©, hvilket innebærer heving av stolhoveddelen 11 . Når vinkelen © blir øket til en viss verdi, vil spenningsfjærene 44 begynne å virke for å heve setepartiet 13 til den normale høydeposisjon, hvilket innstiller stolhoveddelen 13 i den normale sitteposisjon. I dette tilfellet, etter at vinkelen © er økt til en viss verdi og den utøvende kraft som genereres av spenningsfjærene 44 blir forøket, vil dreieoperasjonen av koblingsvektstangen 43 kunne utføres med liten kraft, hvilket ikke innebærer problemer hva angår operasjon.

Når høydeposisjonen av setepartiet 13 på stolhoveddelen 11 skal senkes, blir skrueakslingen for koblingsvektstangen 43 dreiet til gradvis å løsgjøres. Med denne operasjon vil benpartiene 14 innta skrå stilling. I dette tilfellet vil det, selv om vinkelen © blir redusert fordi skruen hos koblingsvektstangen 43 tjener som en stopper, ikke foreligge noen mulighet for at stolhoveddelen 11 blir foldet eller at setepartiet 13 faller ned.

Når seteryggpartiet for stolhoveddelen 11 skal skråstilles bakover, kan man forhindre at stolhoveddelen 11 faller bakover ved forflytning av en persons tyngdepunkt fremover før man kommer til den tilstand hvor skruen hos koblingsvektstangen 43 blir fastgjort og låst på forsvarlig måte.

Når foldemekanismen hos stolhoveddelen 11 skal betjenes, vil de ovenfor omtalte armlenepartier 16, en retningsendringsinnretning 60 (som vil bli omtalt nærmere) og lignende kunne forstyrre operasjonen. I et slikt tilfelle vil disse deler fortrinnsvis være konstruert som avtagbare eller dreibare/bevegelige deler, for derved ikke å skulle

forstyrre en foldeoperasjon av stolhoveddelen 11.

I henhold til det ovenfor omtalte arrangement, vil de relative posisjoner av benpartiene 14 på stolhoveddelene 11 og setepartiet 13, når posisjonen av tyngdepunktet for en sittende person skal forskyves under forskjellige betingelser ved daglige aktiviteter under bruk av den bevegelige stol 10, lett kunne endres ved brukerens egen styrke, og følgelig vil det derved bibeholdes en total balanse og en forhindring av at stolen velter. I henhold til det ovenfor omtalte arrangement vil dessuten den totale konstruksjon av den bevegelige stol 10 kunne forenkles, og således kan man oppnå en reduksjon i størrelse og vekt av stolen, hvilket tillater bevegelse og overføring av stolen på en enkel måte, hvilket på sin side øker graden av frihet ved daglige aktiviteter hos en person som har problemer med sine ben eller lignende.

I henhold til den ovenfor omtalte konstruksjon vil dessuten, fordi setepartiet 13 ikke trenger å foldes til forskjell fra vanlige rullestoler, når selve stolen 10 skal foldes, funksjonen av setedelen som skal monteres på setepartiet 13, vilkårlig selekteres for derved å fremskaffe et sete som er i stand til å tilfredsstille medisinske krav og sikre en følelse av velvære.

I forbindelse med den ovenfor omtalte utførelsesform, er de lavere endepartier av benpartiene 14 av de fremre og bakre veivaksler 40 og 41 koblet til hverandre via de nedre koblingsakslinger 50. Imidlertid er den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til dette. Det vil enkelt forstås at dersom de nedre endepartier av de fremre og bakre benpartier 14, aksialt understøttes på de venstre og høyre kjørerammer 20 (som vil bli omtalt i det følgende), av kjøreinnretningen 12, vil hver av disse formes kontinuerlig for å strekke seg langs fremover/bakover-retningen, samtidig som de nedre akslinger 50 kan utelates.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er videre koblingsvektstangen 43 tildannet ved hjelp av en skrueaksling, og den forlengbare grad kan justeres ved dreining av skrueakslingen. Den foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til dette. F.eks. vil en koblingsvektstang-mekanisme av hydraulisk type kunne benyttes. Det innebærer . at en hver mekanisme kan benyttes så lenge den kan koble benpartiene 14 som utgjør den parallelle leddmekanisme, til koblingsrammene for derved å kunne utvides, samtidig som den beholder sin tilstand.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan dessuten den bevegelige stol 10 av den ovenfor angitte art omfatte kjøreinnretninger 12 som danner kontakt med bakken samtidig som de understøtter stolhoveddelen 11 som omfatter setepartiet 13, samtidig som de er konstruert til å bevege stolhoveddelen 11, og omfatter arrangementet vist på figurene 6-12.

Utførelsesformer for kjøreinnretningene 12 vil nå i det følgende bli beskrevet i detalj. Kjøreinnretningene 12 omfatter følgende særtrekk. Kjøreinnretningene 12 omfatter et par av venstre og høyre kjørerammer 20 og endeløse belter 23. Kjørerammene 20 er forlenget langs kjøreret-ningen. Benpartiene 14 av stolhoveddelene 11 er koblet sammen med kjørerammene 20. I tillegg omfatter kjørerammene 20 endeløse skinnepartier 20a, idet hver av disse har et hovedsakelig T-formet tverrsnitt og er kontinuerlig sammen-satt av øvre og nedre kantpartier og buede endepartier som sammenkobler de øvre og nedre kantpartier ved de to ender. Hvert endeløst belte 23 omfatter en flerhet av bakkekontakt føtter 21 og 22 som beveger seg langs det endeløse skinneparti 20a som er tildannet på omkretspartiet av hver kjøreramme 20. Av disse bakkekontaktben 21 og 22 er minst to ben eller føtter alltid plassert på det nedre kantparti av hver kjøreramme 20 som skal ha berøring med bakken, slik dette er vist på figur 1 og i henhold til de særegne trekk

ved den foreliggende oppfinnelse.

Ved denne utførelsesform utgjøres flerheten av bakkekontakt føtter 21 og 22 av minst to typer av bakkekontaktføtter, dvs. høye og lave bakkekontaktføtter 21 og 22 med forskjellige høyder fra sine kontaktpunkter med henholdsvis det endeløse skinneparti 20a hos kjørerammen 20 i forhold til bakkekontaktpunktene. I tillegg er flerheten av bakkekontaktføtter 21 og 22 plassert med forhåndsbestemte intervaller på det endeløse skinneparti 20a for kjørerammen 20, samtidig som de er koblet til hverandre via en drivbane 24 i form av en endeløs bane.

Slik det fremgår av figurene 1-6, betegner henvisningtall 30 kjørevektstenger for kjøring av de endeløse belter 23. Når en sittende person svinger hver vektstang 30, vil en drivkraft i én retning bli overført til en drivmekanisme 31 (bare én side er vist) med en enveisclutch eller en reduk-sjonsgirmekanisme. Svingekraften blir da overført til et transmisjonsgirparti 30a hos drivgiret 33, som aksialt understøttes på det fremre endeparti av kjørerammen 20, via et transmisjonsbelte, f.eks. et kjede. Når drivgirpartiet hos drivgiret 33, som blir dreiet ved hjelp av svingekraften, kommer i inngrep eller stemmer overens med bakkekontaktføttene 21 og 22 som utgjøres av det endeløse beltet 23, blir bakkekontaktf øttene 21 og 22 forflyttet rundt rammen 20, for således å forflytte den bevegelige stol 10. Det skal noteres at henvisningstall 34 betegner et bremse-gir med en bremsemekanisme 35 (ikke vist) eller lignende, og konstruert for å stoppe bevegelsen av det endeløse belte 23. F.eks. er en bremsevektstang 36 forbundet med bremse-giret 34 via en wire 36a eller lignende, som kan være fastgjort til drivvektstangen 30 (figur 6) ved en posisjon hvor en sittende person manuelt kan betjene vektstangen 36. Med dette arrangement kan det endeløse bånd 23 stoppes for derved å stoppe den bevegelige stol 10 fra kjøring.

Hver kjøreramme 20 som er omtalt ovenfor, har form som vist f.eks. på figurene 6 og 8. De ovenfor omtalte endeløse beltepartier 20a er tildannet på omkretspartiet av kjøre-rammen 20. Bakkekontaktføttene 21 og 22 er plassert på det endeløse belteparti eller baneparti 20a, samtidig som de glidbart er forbundet med hverandre via drivbanen 24, slik dette fremgår av figur 7 og figurene 9A-12. Det skal noteres at henvisningstall 25 betegner dreietapper for dreibar understøttelse av føttene 21 og 22 på drivbeltet 24, mens 26 betegner ruller som aksialt er understøttet på fothoveddeler 28 som utgjør føttene 21 og 22, ved hjelp av aksiale bæretapper 27 som hver for seg er understøttet av drivbanen 24. Disse ruller 26 er konstruert til å rulle i berøring med det endeløse baneparti 20a hos kjørerammen 20, for derved på en jevn måte å bevege føttene 21 og 22. Slik det fremgår av figur 12, betegner henvisningtall 29 et inngrepsspor som kan komme til inngrep med skinnepartiet 20a på rammen 20. Hver av føttene 21 og 22 som er omtalt ovenfor, kan glidbart holdes ved hjelp av skinnepartiet 20a på rammen 20, som er innskutt i inngrepssporet 29, for derved å ikke kunne fjernes og derved hindre eventuell døgang.

Med den kjøreinnretning 12 som er utført på den ovenfor omtalte måte, og med føttene 21 og 22 glidbart anordnet langs det endeløse skinneparti 20a tildannet på omkretspartiet av rammen 20 som understøtter stolhoveddelen 11, sekvensielt bevegelig langs skinnepartiet 20a, kan hver kjøreramme 20 og stolhoveddelen 11 som er opplagret derpå, kunne bevege seg i en forhåndsbestemt retning. Med andre ord vil kjørerammen 20 relativt kunne bevege seg på en brobærebjelke som utgjøres av minst to kontaktføtter 21 og 22 (den høyre fot 21 i praksis). Hver av bakkekontaktføttene 21 og 22 som har komplettert sin rolle som en del av en brobærebjelke, blir matet gjennom det endeløse skinneparti 20a tildannet på omkretspartiet av rammen 20. Dessuten vil kjøreinnretningen 12 med det ovenfor omtalte arrangement være tilnærmet likt en ramme av vanlig sleide-type, fordi hver kjøreramme 20 er fiksert. Fordi de glid-bare organer (rullene 26), f.eks. ruller og lagre, er plassert mellom rammen 20 og bakkekontaktføttene 21 og 22, vil imidlertid friksjonen derimellom kunne minimeres. Fordelen med rammene ved den foreliggende oppfinnelse er således innlysende.

I henhold til det ovenfor omtalte arrangement vil man, fordi hver kjøreinnretning kjører på en brobærebjelke som utgjøres av minst to føtter 21 og 22, dessuten ikke trenge å kjøre over alle uttagninger og fremspring på bakken. Hver kjøreinnretning ved denne utførelsesform vil derfor bli utsatt for færre vertikale bevegelser og krever mindre energiforbruk enn den vanlige kjøreinnretning. I dette tilfelle vil man med en økning i avstand mellom de to føtter 21 og 22 som utgjør en brobæreb jelke, kunne få en kjøreinnretning som er mindre ømtålelig overfor påvirkning hva angår uttagninger og fremspring på bakken. Spesielt kan arrangementet i henhold til den foreliggende oppfinnelse minimere nødvendigheten for sekvensiell kjøring ned langs utdypninger i kjørebanen, hvilket er til forskjell fra vanlige innretninger. Det foreligger således ikke noe behov for forbruk av energi for å komme vekk fra hver uttagning, hvilket gir store fordeler.

Til forskjell fra et endeløst beltesystem vil det videre ikke være nødvendig med noen mekanismer, f.eks. hjul for bevegelse av traktorbeltene, og således kan mekanismene og anordningen forenkles.

I henhold til konstruksjonen ved den ovenfor omtalte utførelsesform, hvilket innebærer to typer av bakkekontaktføtter 21 og 22, dvs. bruken av høye og lave føtter, vil påvirkninger fra lave hindringer og lignende, andre hindringer, uttagninger og fremspring på kjørebanen kunne unngås på grunn av høyde på de høye føtter 21, hvilket derved tillater jevn kjøring med minimal nødvendig kraft, samtidig som man reduserer de vertikale bevegelser. I dette tilfellet vil arrangementet hva angår avstandsforholdet for de høye føtter 21, fortrinnsvis bli maksimert ved påkrevde betingelser. Med denne økning i avstandsforhold eller spennvidde, vil det oppnås store fordeler fordi energi som kreves for kjøring over hindringer og fremspring ikke trenger å bli konsumert, og tilhørende støt og lignende blir ikke fremskaffet med mindre de høye føtter 21 kjører på fremspringene og lignende, hvilket er i motsetning til en vanlig innretning.

I tillegg vil man ved dette arrangement, fordi lengdene av bakkekontaktføttene 21 og 22 er lik hverandre, kunne redusere svingebevegelser i horisontal retning sammenlignet med kjøreinnretningen av sleidetypen.

Fordi friksjonskoeffisienten mellom bakkekontaktføttene 21 og 22 og bakken kan økes, vil det dessuten ikke foreligge noen mulighet for å gli nedover en nedoverhelning, f.eks. en hellende vei eller trapper, hvilket tillater forholdsvis lett kjørestyring, f.eks. bremsing.

Ved denne utførelsesform er det antatt at bakkekontaktføttene, spesielt de høye føtter 21, er plassert med intervaller på ca. 30 cm på kjøreinnretningen 12 som har en lengde på ca. 90 cm. I dette tilfellet er det empirisk bekreftet at de vertikale bevegelser og horisontale svingebevegelser som fremskaffes ved kjøring på en generelt ujevn vei, i stor grad kan reduseres sammenlignet med en vanlig innretning.

Uttagninger og fremspring på generelle veier utgjøres vanligvis av skjøtene mellom blokker eller steiner som dekker fotgjengerbanene, og grus på grusveier er det neste. Det er bekreftet at kjøring på slike ujevnte veier kan utføres jevnt ved innstilling av avstanden mellom de høye og lave føtter 21 og 22 til to centimeter eller deromkring.

Ved den ovenfor omtalte utførelsesform blir setepartiet 13 som befinner seg på kjøreinnretningene 12, beveget ved bevegelse av de endeløse belter 23, idet hver er innrettet som en kjøreinnretning 12 for den bevegelige stol 10 ved sammenkobling av de to fottyper 21 og 22, dvs. de høye og lave føtter ved forhåndsbestemte intervaller, langs kjøre-rammene 20 under bruk av drivbanene 24. Den foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til dette. F.eks. kan føtter med samme høyde kunne plasseres med riktige intervaller, eller et stort antall av føtter kan plasseres i nær kontakt med hverandre. Dessuten kan man til og med ved slike endeløse bånd 23 vilkårlig bytte kjøreinnret-ninger med forskjellige konstruksjoner, så lenge disse er konstruert slik at det foreligger en flerhet av bakkekontaktf øtter som glidbart holdes rundt rammene 20, samtidig som rammene 20 og stolhoveddelen 11 som støttes av denne, kan bevirkes til relativ kjøring ved bevegelse av bakkekontaktføttene.

Ved den ovenfor omtalte utførelsesform vil en sittende person dessuten bevirke at kjøreinnretningene beveger seg ved betjening av kjørevektstengene 30 ved hjelp av brukerens egen styrke. Imidlertid er den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til dette. Det er innlysende at en person forskjellig fra en sittende person kan skyve den bevegelige stol 10 for å hjelpe den sittende person, slik at denne komplementerer den totale kinetiske energi som er påkrevet for kjøring.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil dessuten retningsendringsinnretningen 60 for den bevegelige stol 10 omfatte det arrangement som er vist på figurene 1, 5, 13 og 14. Mer spesielt omfatter retningsendringsinnretningen 60 en retningsendringsskive 61 som er plassert til å kunne plassere seg vertikalt, og selektivt bringes i berøring med bakken ved en posisjon svarende til den sentrale posisjon av setestopningspartiet, noe som er forskjellige fra kjøreinnretningen 1 2 som understøtter stolhoveddelen 11 fra undersiden og bringes i berøring med bakken; et roterende akselorgan 62 for sammenkobling av stolhoveddelen 11 på skiven 61 for å tillate at stolhoveddelen 11 kan utføre en relativ bevegelse; en hevemekanisme 63 som er innskutt mellom stolhoveddelen 11 og retningsendringsskiven 61 og konstruert for vertikal bevegelse av skiven 61 under stolhoveddelen 11; samt stokker 64 som selektivt kan brukes til delvis eller fullstendig understøttelse av vekten av en person som sitter på setepartiet 13 av stolhoveddelen 11 over bakken.

Retningsendringsinnretningen 60 med et slikt arrangement er kjennetegnet ved at når en person som sitter på setepartiet 13 av stolhoveddelen 11 forskyver sin vekt til stokkene 64 via sine armer, vil hevemekanismen 63 bli betjent for å senke retningsendringsskiven 61 slik at avstanden mellom skiven 61 og setepartiet 13 på stolhoveddelen 11 øker opptil en verdi som er lenger enn avstanden mellom bakkekontaktf laten for hver kjøreinnretning 12 relatert til setepartiet 13, slik at retningen for stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12 som er hevet fra bakken, blir endret ved hjelp av dreieakselorganene 62.

I henhold til den utførelsesform som er tilkjennegitt på figurene 5 og 13, eller figurene 15-17, vil hevemekanismen 63 hos retningsendringsendringen 60 som er konstruert til å holde skiven 61 under stolhoveddelen 11 for derved å tillate at skiven 61 kan bevege seg vertikalt, være oppbygget av en kompresjonsfjær 65, et par øvre og nedre sylinderiske deler 66 og 67, samt en ventilmekanisme 68. Kompresjonsfjæren 65 er et fjærorgan for fremskaffelse av en forspenning i vertikalretningen for å kunne bringe stolhoveddelen 11 og skiven 61 fra hverandre. Den maksimale trykkraft fra fjæren 65 er mindre enn summen av vektene av en person M som sitter på setepartiet 13 på stolhoveddelen 11, stolheveddelen 11 samt kjøreinnretningene 12 under stolhoveddelen 11, mens fjærkraften hos fjæren 65 er større enn vektene av stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12. De sylinderiske deler 66 og 67 er tilpasset hverandre med kompresjonsfjæren 65 innskutt derimellom, og er hver for seg forbundet med stolhoveddelen 11 og skiven 61 for tildannelse av et lukket rom som utgjør en luftdempnings-mekanisme. Ventilmekanismen 68 tjener som en utblåsningsventil som selektivt kan åpnes/lukkes ved betjening av en vektstang, for derved å bevirke at det lukkede rom (luft-demper) i de sylinderiske deler 66 og 67 kan kommunisere med omverdenen eller stenge det lukkede rom fra utsiden. Det skal noteres at henvisningstall 69 betegner en betjen-ingsvektstang som er plassert på den øvre ende av hver stokk 64 omtalt ovenfor, og konstruert for å åpne/lukke ventilmekanismen 68 ved hjelp av en wire 69a.

Når kompresjonsfjæren 65 har strukket seg aller mest, vil avstanden mellom bakkekontaktflaten for skiven 61 og stolhoveddelen 11 bli større enn avstanden mellom bakkekontaktf laten for hver kjøreinnretning 12 og stolhoveddelen 11. I motsetning til dette vil, når kompres jonsf jæren 65 er mest mulig komprimert, avstanden mellom bakkekontaktflaten for skiven 61 og stolhoveddelen 11 bli kortere enn avstanden mellom bakkekontaktflaten for hver kjøreinnretning 12 og stolhoveddelen 11.

Dessuten vil dreieakselorganet 62 være konstruert for å koble retningsendringsskiven 61 til stolhoveddelen 11, og kjøreinnretningene 12 slik at de kan dreie seg om de vertikale akser for relativ svingning i horisontalret-ningen. Selv om den detaljerte konstruksjon for dreieakselorganet 62 er utelatt, vil en kjent lagerkonstruksjon eller lignende kunne benyttes på riktig måte.

I forbindelse med den bevegelige stol 10 med det ovenfor omtalte arrangement, vil enten kjøreinnretningene 12 eller retningsendringsskiven 61 eller alle disse være i berøring med bakken når personen M ikke befinner seg i setepartiet 13 på stolhoveddelen 11, og samtidig som ventilmekanismen 68 er åpen slik at luftdemperen ikke blir betjent. Når personen M sitter på den bevegelige stol 10 i denne tilstand og stokkene eller spakene 64 blir trukket opp samtidig som ventilmekanismen 68 blir lukket for å låse luftdemperen, slik dette er vist på figurene 17A og 17B, vil kompresjonsfjæren 65 forhindre hevemekanismen 63 fra å strekke seg ut. Som et resultat, slik dette er vist på figurene 15A og 15B, vil retningsendringsskiven 61 bli værende løftet over kjøreinnretningene 12 ved en posisjon under stolhoveddelen 11 ved hjelp av den funksjon hos hevemekanismen 63 som er omtalt ovenfor, samtidig som stolhoveddelen 11 blir understøttet av kjøreinnretningene 12 i berøring med bakken og blir påvirket til å bevege seg ved kjøring av kjøreinnretningene 12.

Når retningen av den bevegelige stol 10 skal endres, slik dette fremgår av figur 16A, vil personen M på stolhoveddelen 11 heve sine hofter og forskyve vekten mot spakene 64 gjennom sine armer, samtidig som ventilmekanismen 68 blir åpnet for å frigjøre låsingen av luftdemperen for hevemekanismen 63.

Med denne operasjon vil retningsendringsskiven 61 bli senket for å komme i berøring med bakken ved hjelp av spakene 64 som blir påvirket av vekten av personen M. Samtidig under en reduksjon av den vekt av personen M som påføres setepartiet 13, vil forspenningskraften for kompresjonsfjæren 65 for hevemekanismen 63 virke til å forårsake at kjøreinnretningene 12 som understøtter stolhoveddelen 11 blir løftet fra bakken, hvilket er i motsetning til retningsendringsskiven 61 .

Etter at ventilmekanismen 68 er lukket for å låse luftdemp eren for bibeholdelse av denne tilstand, vil personen M sitte på setepartiet 1 3 og utføre en retningsendringsoperasjon ved bruk av retningsendringsinnretningen 60. Den sittende person M kan endre stolhoveddelen 11 og kjøreinn-retningene 12 i en vilkårlig retning ved dreining av stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12 i forhold til spakene 64 og skiven 61 i berøring med bakken under bruk av dreieakselorganet 62, for derved å endre kjøreretningen for kjøreinnretningene 12 i den ønskede retning. Ved denne utførelsesform blir de nedre endepartier av spakene 64 forbundet med skiven 61, og spakene 64 og delene av stolhoveddelen 11 vil komme i konflikt med hverandre i dreie-retningen. Av denne grunn er det innstilt en maksimal retningsendringsvinkel, slik dette er vist på figur 14. Det fremgår derav at denne vinkel passende kan endres ved passende endring av stillingsforholdet mellom disse komponenter.

Når en retningsendringsoperasjon av den type som er omtalt ovenfor, skal utføres, vil luft bli ført inn i eller avtettet i de sylinderiske deler 66 og 67 som utgjør hevemekanismen 63, ved passende å åpne ventilmekanismen 68, hvilket selektivt bevirker at kompresjonsfjæren 65 utvider seg og trekker seg sammen eller forhindrer forlengelse og forkortelse. Når de retningsendringsoperasjoner som er vist på figurene 16A og 16B skal utføres, vil f.eks. kompresjonsfjæren 65 midlertidig bli påvirket til å utvide seg og blir låst i denne tilstand for å forhindre kontraksjon. Deretter, slik dette fremgår av figurene 16A og 16B, vil skiven 61 bli brakt i berøring med bakken, og en person sitter på setepartiet 13 og forskyver sin vekt til stolhoveddelen 11 samtidig som kjøreinnretningene 12 blir løftet fra bakken. Når retningen for den bevegelige stol 10 skal endres ved denne tilstand, selv om en kraft virker på hevemekanismen 63 for å komprimere fjæren 65, vil den utvidede tilstand av kompresjonsfjæren 65 bli bibeholdt mot nevnte kraft. Det innebærer at den vertikale bevegelse av kompresjonsfjæren 65 mellom stolhoveddelen 11 og skiven 61 kan styres i en ønsket tilstand ved irreversibel drift av ventilmekanismen 68 som en utblåsningsventil.

Etter at retningen for den bevegelige stol 1 0 er endret ved utførelse av den ovenfor omtalte retningsendringsoperasjon, blir betjeningsvektstengene 69 betjent for å åpne ventilmekanismen 68 som utlåsningsventil, for derved å bevirke utslipp av intern luft, hvilket på sin side frigjør låse-tilstanden hos luftdemperen. Kontraksjonen som forhindrer at fjæren 65 kommer til virkning, blir da frigjort, og kompresjonsfjæren 65 blir sammenpresset fordi vekten av den sittende person M også blir påført denne. Som et resultat vil skiven 61 bevege seg oppover, og kjøreinnretningene 12 blir brakt i berøring med bakken, hvilket derved tillater at den bevegelige stol 10 kan kjøre i den endrede retning.

Graden av sammenpressing av kompresjonsfjæren 65, hvilket oppnås ved bare den ovenfor omtalte betjening av betjeningsvektstengene 69, kan være utilstrekkelig slik at graden av oppoverrettet bevegelse av skiven 61 ved hjelp av hevemekanismen 63 kan være altfor liten til å frigjøre skiven 61 fra berøringen med bakken. I et slikt tilfelle, mens den låste tilstand av luftdemperen blir bibeholdt, vil den sittende person M med kraft løfte spakene 64 for å bevirke at kompresjonsmekanismen 65 som påvirker hevemekanismen 63, trekker seg sammen. Med denne operasjon kan kjøring av kjøreinnretningene 12 utføres. Det er innlysende at samtidig som fjæren 65 blir innstilt til en sammentruk-ket tilstand, må luftdemperen låses ved lukking av ventilmekanismen 68 for på en sikker måte å hindre at fjæren 65 forlenger seg, hvilket derved hindrer at skiven 61 kommer i berøring med bakken.

Med andre ord blir den ovenfor omtalte hevemekanisme 63 styrt for å utføre en forhåndsbestemt oppover/nedover bevegelig operasjon avhengig av om hvorvidt vekten av personen M blir påført setepartiet 13 eller spakene 64, eller hvorvidt luftdemperen er innstilt i en låst tilstand eller en lås-frigjort tilstand ved PÅ/AV-styring av ventilmekanismen 68, eller hvorvidt spakene 64 er løftet eller ikke.

Slik det fremgår av figurene 15-17, betegner henvisnings-symbol Z et underlag eller en bakke, som kjøreinnretningene og skiven 61 selektivt blir brakt i berøring med.

I henhold til den ovenfor omtalte arrangement kan den person M som sitter på stolhoveddelen 11 selektivt bringe enten kjøreinnretningene 12 eller skiven 61 for retningsendringsinnretningen (dreieinnretningen) 60 i berøring med bakken ved selektivt å påtrykke sin vekt på setepartiet 13 på stolhoveddelen 11 og spakene 64. Når skiven 61 for retningsendringsinnretningen 60 blir brakt i berøring med bakken, blir kjøreinnretningene 12 løftet fra bakken, og deres retning kan endres vilkårlig, hvilket tillater kjøring i en hvilken som helst endret retning. Det skal noteres at den totale vekt av personen M ikke trenger å påføres setepartiet 13 eller spakene 64, men kan passende fordeles slik at kjøreinnretningene 1 2 og retningsendringsskiven 61 selektivt kan bringes i berøring med bakken. Ved fordeling av vekten av personen M til selektivt å bringe kjøreinnretningene 12 og skiven 61 i berøring med bakken, kan dessuten den bevegelige stol 10 betjenes på en rekke forskjellige måter i henhold til forskjellige kjøretil-stander og -betingelser, hvilket forbedrer betjeningen.

I og med at retningsendringsinnretningen 60 omfatter et slikt arrangement, kan forekomsten av sitte- eller liggesår undertrykkes. Liggesår forårsakes når en person fortsetter å sitte på den bevegelige stol 10, f.eks. en rullestol, over lengre tidsperioder. For å unngå liggesår er det mer spesielt påkrevet for personen M som sitter på den bevegelige stol 10, periodevis å løfte sitte hofteparti eller lårparti som er presset mot setepartiet 13, opp fra setepartiet 13, slik tilfellet er med en vanlig bevegelig stol. I forbindelse med den bevegelige stol 10, omfattende retningsendringsinnretningen 60 som krever de ovenfor omtalte betjeninger, vil personen, hver gang en retnings-endringsbetjening blir utformet ved bruk av innretningen 60, løfte sitt hofteparti eller lignende fra setepartiet 13, hvilket effektivt forhindrer ligge- eller sittesår. I forbindelse med retningsendringsinnretningen 60 vil dessuten utendørs og innendørs trekk selektivt festes til kjøreflatepartier av kjøreinnretningene 12, fordi kjøreinn-retningene 12 blir løftet fra bakken når en retningsendringsoperas jon blir utført, hvilket derved skaffer en bevegelig stol 10 som lett kan benyttes innendørs og utendørs.

Ved den ovenfor omtalte utførelsesform vil spakene 64 som personen M påtrykker sin vekt for å utføre retningsendringsoperas jonen, være bøyet ved sine nedre partier, samtidig som de er integrert tilkoblet skiven 61 . Imidlertid er den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til denne utførelsesform. Spakene 64 kan være understøttet på passende partier av stolhoveddelen 11 til å kunne bevege seg vertikalt, samtidig som deres nedre ender kan være direkte ført til kontakt med bakken Z.

Dessuten kan det benyttes en modifikasjon av retningsendringsinnretningen 60 for den bevegelige stol 10 ifølge den ovenfor omtalte utførelsesform, idet denne innretning er vist på figurene 18 og 19. De samme henvisningtall ved denne modifikasjon betegner de samme deler som ved utfør-elsesformen vist på figurene 1-17.

Ved den bevegelige stol 10 av den ovenfor omtalte utfør-elsesform, er retningsendringsskiven 61 anordnet på stolhoveddelen 11 til å kunne bevege seg vertikalt. Med det foreliggende arrangement vil skiven 61, ved retningsend ringsoperasjon, bli brakt i berøring med bakken for å løfte stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12 som utgjøres av traktorbeltene, fra bakken slik at stolhoveddelen 11 kan dreies om dreieakselorganet 62, hvilket kobler skiven 61 og stolhoveddelen 11 til hverandre, hvilket på sin side endrer retningen for den bevegelige stol 10. Ved denne operasjon vil imidlertid, for å tillate personen (den sittende person) som sitter på den bevegelige stol 10 å kunne fremskaffe en kraft som kan dreie stolhoveddelen 11, spakene 64 og lignende som virker som reaksjonsstøtte-punkter, måtte plasseres på skiven 61 eller på bakkesiden. Fordi retningene for kjøreinnretningene 12 og den sittende person blir endret samtidig, vil det dessuten forekomme noen utlemper hva angår antallet av komponenter og hånd-tering.

Ved denne modifikasjon vil av denne grunn en retningsendringsoperas jon kunne utføres på en enkel måte uten bruk av spakene 64 eller lignende, og bare retningen for kjøreinn-retningene 12 kan endres uten endring av retningen for en person som sitter på den bevegelige stol 10.

Figur 18 viser grunnarrangementet for den bevegelige stol ved denne modifikasjon, og illustrerer her tilstanden ved kjøremodus. Figur 19 anskueliggjør tilstanden for den bevegelige stol i retningsendringsmodus. Slik det fremgår av figurene 18 og 19 benytter denne modifikasjon traktorbelter i form av endeløse belter som kjøreinnretninger.

En bevegelig stol betegnet generelt med henvisningstall 10 omfatter en stolhoveddel 11, et seteparti 13 plassert på stolhoveddelen 11, en første dreieaksel 70 for sammenkobling av stolhoveddelen 11 og setepartiet 13 for å tillate relativ dreining derimellom, et par venstre og høyre kjøreinnretninger 12 som står i berøring med bakken samtidig som de understøtter stolhoveddelen 11 fra undersiden og er konstruert til å bevirke at stolhoveddelen 11 kan kjøre, en retningsendringsskive 61 som er plassert under stolhoveddelen 11 og konstruert til selektivt å kunne bringes i berøring med bakken, en andre dreieaksel 72 for kobling av stolhoveddelen 11 til skiven 61 for å tillate at stolhoveddelen 11 kan foreta en relativ dreining, en hevemekanisme 73 som er innskutt mellom stolhoveddelen 11 og retningsendringsskiven 61 og innrettet til å bevege skiven 61 oppover eller nedover under stolhoveddelen 11, kjørevektstenger 30 for å bevirke at kjøreinnretningene 12 kjører, og lignende.

Hevemekanismen 73 innbefatter et par fremre og bakre løftevektstenger 75 og 76 som dreibart er forbundet med de nedre ender av fremre og bakre ben 14A og 14B for stolhoveddelen 11 via koblingstapper henholdsvis 74a og 75b, samt en støtteplate 78 som er dreibart opplagret mellom de nedre ender av løftevektstengene 75 og 76 via koblingstapper 77a og 77b. Den øvre ende av den andre dreieaksel 72 er forbundet med midtpartiet av den nedre flate av støtte-platen 78.

Den øvre ende av den bakre løftevektstang 76 strekker seg forover fra det fremre ben 14A for å tillate at en person som sitter på setepartiet 13 lett kan betjene løftevekt-stangen 76. Løftemekanismen 73 er slik konstruert at når den bakre løftevektstang 76 blir dreiet vertikalt av den sittende person, så vil operasjonsmodiene for den bevegelige stol 10 bli svitsjet mellom kjøremodus hvor kjøreinn-retningene 12 er i berøring med bakken, og til retningsendringsmodus hvor retningsendringsskiven 61 er i berøring med bakken.

I kjøremodus hvor skiven 61 blir løftet fra bakken ved hjelp av dreining av løftevektstangen 76 bakover til en hovedsakelig vertikal posisjon, vil retningsendringsskiven 61 være plassert ved en forhåndsbestemt avstand fra setepartiet 13, og aksene A og B for den første og andre dreieaksel 71 og 72 blir forskjøvet fra hverandre, slik dette er vist på figur 18. Når løftevektstangen 76 blir svingt forover i en hovedsakelig horisontal posisjon for å svitsje kjøremodus til retningsendringsmodus, blir stolhoveddelen 11 løftet fra bakken og beveget forover for å plassere retningsendringsskiven 61 umiddelbart under setepartiet 13, hvilket bevirker at aksene A og B for den første og andre dreieakse 71 og 72 vil falle sammen med hverandre, slik dette er vist på figur 19.

En retningsendringsoperas jon av den bevegelige stol 10 omfattende det ovenfor omtalte arrangement, vil bli beskrevet i det følgende.

Når kjøremodus vist på figur 18 blir svitsjet til retningsendringsmodus vist på figur 19 ved svingning av den bakre løftevektstang 76 forover via en forhåndsbestemt vinkel til en hovedsakelig horisontal retning for derved å bringe retningsendringsskiven 61 i berøring med bakken, blir stolhoveddelen 11 løftet fra bakken og beveget forover for å plassere setepartiet 13 umiddelbart over retningsendringsskiven 61, slik dette er omtalt tidligere.

Som en følge av dette vil aksene A og B for den første og andre dreieaksel 71 og 72 falle sammen med hverandre for å tillate at stolhoveddelen 11 og setepartiet 13 kan dreie seg i forhold til hverandre.

Når den sittende person manuelt dreier stolhoveddelen 11 i en ønsket retning, vil setepartiet 13 ikke bli dreiet, men bare stolhoveddelen 11 med en mindre masse og derved et mindre treghetsmoment kan dreies.

Det innebærer at den totale masse av stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12 toppen er ca. 10 kg, noe som er betydelig mindre enn den totale masse for setepartiet 13 og den sittende person. Således vil bare stolhoveddelen 11 bli kompresjonsfjæren 65 mellom stolhoveddelen 11 og skiven 61 kan styres i en ønsket tilstand ved irreversibel drift av ventilmekanismen 68 som en utblåsningsventil.

Etter at retningen for den bevegelige stol 10 er endret ved utførelse av den ovenfor omtalte retningsendringsoperas jon, blir betjeningsvektstengene 69 betjent for å åpne ventilmekanismen 68 som utlåsningsventil, for derved å bevirke utslipp av intern luft, hvilket på sin side frigjør låse-tilstanden hos luftdemperen.Kontraksjonen som forhindrer at fjæren 65 kommer til virkning, blir da frigjort, og kompresjonsfjæren 65 blir sammenpresset fordi vekten av den sittende person M også blir påført denne. Som et resultat vil skiven 61 bevege seg oppover, og kjøreinnretningene 12 blir brakt i berøring med bakken, hvilket derved tillater at den bevegelige stol 10 kan kjøre i den endrede retning.

Ved den ovenfor omtalte utførelsesform vil spakene 64 som personen M påtrykker sin vekt for å utføre retningsendringsoperas jonen, være bøyet ved sine nedre partier, samtidig som de er integrert tilkoblet skiven 61. Imidlertid er den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til denne utførelsesform. Spakene 64 kan være understøttet på passende partier av stolhoveddelen 11 til å kunne bevege seg vertikalt, samtidig som deres nedre ender kan være direkte ført til kontakt med bakken Z.

Det innebærer at den totale masse av stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12 toppen er ca. 10 kg, noe som er betydelig mindre enn den totale masse for setepartiet 13 og den sittende person. Således vil bare stolhoveddelen 11 bli dreiet for å endre retningen av kjøreinnretningene 12 uten å endre retningen for den sittende person. Figurene 20-22 viser en detaljert utførelsesform for retningsendringsinnretningen 60 vist på figurene 18 og 19. Figur 20 viser det ytre utseende av den detaljerte utfør-elsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 21 viser en tilstand hos utførelsesformen ved kjøremodus. Figur 22 viser en tilstand ved utførelsesformen i retningsendringsmodus. Det skal noteres at samme henvisningstall på figurene 20-22 betegner de samme deler ved figurene 18 og 19.

Slik det fremgår av figurene 20-22, omfatter en bevegelig stol 10 en stolhoveddel 11 som er oppbygget av plate-lignende fremre og bakre ben 14A og 14B samt en takplate 14C. De øvre ender av de fremre og bakre ben 14A og 14B er dreibart understøttet på de fremre og bakre ender av takplaten 14C ved hjelp av respektive hengsler 80, for derved å kunne foldes sammen. Et seteparti 13 innbefatter et sete 13A, en ryggplate 13B, et par venstre og høyre sideplater 13C og 13D. Den nedre ende av ryggplaten 13B er forbundet med den bakre ende av setet 13A via et hengsel 81 for å bli foldbar.

Rør 90 og 91 er henholdsvis fiksert i forhold til de nedre ender av de fremre og bakre ben 14A og 14B av stolhoveddelen 11 . Venstre og høyre kjøreinnretninger 12 og nedre bøyde endepartier 75a og 76a av modussvitsje-løftevekt-stenger 75 og 76 utgjør en løftemekanisme 73 og er montert på disse rør 90 og 91. Dessuten er de øvre ender av løfte-vekts tengene 75 og 76 forbundet med hverandre via en leddvektstang 77.

En støtteplate 78 er forbundet mellom de nedre ender av løftevektstengene 75 og 76 for å kunne utføre relativ bevegelse. Når løftevektstengene blir vippet forover, vil retningsendringsskiven 61 bli brakt i berøring med bakken, og kjøremodus blir svitsjet til retningsendringsmodus, slik dette fremgår av figur 22. I motsatt tilfelle vil retningsendringsskiven 61 bli beveget oppover dersom vektstengene 75 og 76 blir trukket oppover til oppreist stilling, slik det fremgår av figur 21, samtidig som kjøreinnretningene 12 blir brakt i berøring med bakken, hvilket innebærer svitsj-ing av retningsendringsmodus til kjøremodus.

Et setebevegelsesorgan 94 er plassert i stolhoveddelen 11 for å bevege setepartiet 13 forover/bakover. Setetbeveg-elsespartiet 94 utgjøres av et rør som innbefatter en flerhet av kuler, samt en skruestang 96 som er i gjengeinngrep med røret 95. Den nedre ende av røret 95 er dreibart forbundet med den nedre ende av det bakre ben 14B. Den øvre ende av skruestangen 96 er dreibart forbundet med et koblingsparti mellom det fremre ben 14A og setet 13A.

Når skruestangen 96 blir dreiet og beveget forover i relasjon til røret 95, blir det fremre ben 14A vippet forover for å bevege setepartiet 13 fremover, slik dette er vist ved strekpunkterte linjer på figur 22. Med denne operasjon vil aksene A og B for den første og andre dreieaksel 71 og 72 falle sammen med hverandre. Dersom skruestangen 96 blir beveget bakover vil i motsatt fall det fremre ben 14A bli innstilt i en vertikal posisjon, og setepartiet 13 vil bli beveget bakover. Dette resulterer i at aksene A og B for den første og andre dreieaksel 71 og 72 blir beveget fra hverandre.

Ved et slikt arrangement som er i likehet med den ovenfor omtalte utførelsesform, vil retningene for stolhoveddelen 11 og kjøreinnretningene 12 kunne endres uten dreining av setepartiet 13.

Slik det er blitt beskrevet i det foregående, omfatter den foreliggende bevegelige stol en stolhoveddel med et sete parti, et par venstre og høyre kjøreinnretninger som kommer i berøring med bakken ved understøttelse av stolhoveddelen og som er konstruert til å bevirke at stolhoveddelen kjører, samt en retningsendringsinnretning for endring av bevegelsesretningen for kjøreinnretningene. Stolhoveddelen omfatter fremre og bakre benpartier hvis nedre ender er henholdsvis understøttet på de venstre og høyre kjøreinn-retninger. De venstre og høyre kjøreinnretninger utgjøres av kjørerammer som strekker seg i kjøreretningen, og endeløse belter kan bevege seg langs omkretspartiene av kjørerammene. Retningsendringsinnretningen er montert på en hvilken som helst side av stolhoveddelen eller kjøreinn-retningene og er konstruert til selektivt å bringe retningsendringsinnretningen i berøring med bakken for å løfte stolhoveddelen og kjøreinnretningene fra bakken, hvilket tillater en retningsendringsoperasjon. Det er således fremskaffet en bevegelig stol som omfatter en stolhoveddel med en enkel konstruksjon, kjøreinnretninger som er i stand til å kjøre uten å bli påvirket av kjøreomgivelser og - betingelser, og som minimerer de ubehagelige virkninger på en sittende person, samt en retningsendringsinnretning som er i stand til å utføre en retningsendringsoperas jon i et hvilket som helst trangt rom.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter dessuten den bevegelige stol fremre og bakre veivaksler som utgjør to par av fremre og bakre benpartier som har nedre endepartier understøttet, som dreibare aksiale støtte-partier, på den venstre og høyre kjøreinnretning, koblingsrammer som er innskutt mellom de horisontale partier av de fremre og bakre akslinger for å utgjøre setepartiet og omfattende to endepartier som er dreibart forbundet med de respektive aksler, en koblingsvektstang som er innskutt mellom benpartiet plassert på den ene akselside, idet koblingsrammen kan forlenges og derved innebære en justering av sin forlengelse, samt integrert tilkobling av de to deler ved hver justeringsposisjon, samt et forspennings- organ som utgjøres av en spenningsfjær eller lignende, innskutt mellom den horisontale del av den fremre aksel og den nedre ende av benpartiet av den bakre aksel og konstruert for å fremskaffe en forspenningskraft for å holde hvert benparti i en hovedsakelig vertikal posisjon under en normal driftsperiode ved hvilken en person sitter på stolen. Som et resultat kan man oppnå følgende fordeler til tross for det enkle, rimelige arrangement ved den foreliggende oppfinnelse. 1) Fordi den totale stol kan foldes slik at sittepar-tiet blir senket til en posisjon nær bakken, kan en fysisk handikappet person ved hjelp av sine ben eller lignende på en sikker og lett måte komme opp på setet ved hjelp av sin egen kraft. Dessuten kan sitte-seteposisjonen for stolen kunne forskyves til den normale høyde med en liten kraft, idet det benyttes den energi som er akkumulert i forspenn-ingsorganene, f.eks. fjærer. 2) Seteposisjonen for stolen kan raskt senkes med en liten kraft ved bruk av den potensielle energi og posisjonen for tyngdekraften som knytter seg til en person som sitter på stolen. 3) I forbindelse med forskjellige betingelser som har å gjøre med daglige aktiviteter ved bruk av den bevegelige stol, når posisjonen for tyngdepunktet for en person trenger å forskyves forover/bakover fra setet, vil de relative posisjoner av benpartiene og setepartiet bli endret ved brukerens egen kraft for bibeholdelse av den totale balanse, hvilket forhindrer at stolen velter. 4) Hele konstruksjonen for den bevegelige stol kan forenkles, og således kan man oppnå en reduksjon i stør-relse og vekt av stolen for derved å tillate enkel bevegelse og overføring av stolen, hvilket øker frihetsgraden i forbindelse med daglige aktiviteter for en person som har

fysisk handikapede ben eller lignende.

5) Fordi setepartiet ikke trenger å bli sammenfoldet når stolen blir sammenfoldet, i motsetning til vanlige rullestoler, vil funksjonen for setedelen som er montert på setepartiet, kunne selekteres vilkårlig, for derved å fremskaffe et sete som kan tilfredsstille medisinske krav og sikre en følelse av komfort.

Videre omfatter kjøreinnretningene ved den bevegelige stol i henhold til den foreliggende oppfinnelse, et par venstre og høyre kjørerammer, idet hver av disse er forlenget i kjøreretningen, som omfatter et endeløst belteparti som kontinuerlig utgjøres av øvre og nedre kantpartier og to buede endepartier, og som er konstruert til å understøtte stolhoveddelen, samt en flerhet av bakkekontaktføtter som kan bevege seg langs endeløse beltepartier som er tildannet på omkretspartiet av hver kjøreramme. Dessuten vil minst to av disse bakkekontaktføtter alltid være plassert ved det nedre kantparti av hver kjøreramme som skal bringes i berøring med bakken. Til tross for dette enkle arrangement vil derfor stolhoveddelen kunne kjøre i en ønsket retning under ønskede betingelser ved hjelp av kjørerammene, idet de bevegelige bakkekontaktføtter beveges langs de endeløse beltepartier som er tildannet på omkretspartiene av kjøre-rammene. Sammenlignet med en vanlig konstruksjon kan konstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse minimere de vertikale bevegelser som opptrer når den bevegelige stol kjører på en ujevn vei. Dessuten kan man oppnå fordelaktige virkninger, f.eks. en reduksjon i størrelse av hele appara-tet og en forenkling av sammenstillingen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse utgjøres flerheten av bakkekontaktføtter av minst to typer av bakkekontaktføtter, dvs. høye og lave bakkekontaktføtter med forskjellige høyder fra sine kontaktpunkter relatert til det endeløse båndparti av hver kjøreramme i forhold til bakkekontaktpunktene. Dessuten er flerheten av bakkekontaktføtter plassert ved forhåndsbestemte intervaller på det endeløse belteparti av hver kjøreramme, samtidig som de er koblet til hverandre via en endeløs bane. Med denne konstruksjon vil påvirkningene fra lave hindringer og lignende, fra hindringer generelt, utsparinger og fremspring på kjørebanen kunne unngås på grunn av høyde av de høye føtter, hvilket tillater jevn kjøring med minimal nødvendig kraft, samtidig som vertikalbevegelsene blir redusert. Dessuten kan det sikres en tilstrekkelig stabil kjøretilstand.

Den bevegelige stol i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter en retningsendringsskive som understøtter stolhoveddelen fra undersiden, idet den er plassert ved en posisjon som er forskjellig fra den for hver kjøreinnret-ning, for å kunne beveges vertikalt, samtidig som den er konstruert til selektivt å kunne bringes i berøring med bakken, et dreieakselorgan for tilkobling av stolhoveddelen til skiven for å tillate at stolhoveddelen kan dreie seg i forhold til skiven, en hevemekanisme som er plassert mellom stolhoveddelen og skiven og konstruert for vertikal bevegelse av skiven under stolhoveddelen, samt spaker for understøttelse av vekten av en person som sitter på setepartiet av stolhoveddelen over bakken. Til tross for denne enkle anordning vil en person som sitter på stolhoveddelen likevel selektivt kunne bringe enhver av kjøreinnretningene eller skiven for retningsendringsinnretningen i berøring med bakken ved passende å forskyve sine vekt mot setepartiet eller spakene. Når skiven hos retningsendringsinnretningen blir brakt i berøring med bakken, blir kjøre-innretningene løftet fra bakken for å tillate personen vilkårlig å endre retningen for kjøreinnretningene, hvilket tillater en vilkårlig endring i kjøreretning.

I forbindelse med en slik retningsendringsinnretning vil en person, hver gang en retningsendringsoperasjon blir utført dreiet for å endre retningen av kjøreinnretningene 12 uten å endre retningen for den sittende person. Figurene 20-22 viser en detaljert utførelsesform for retningsendringsinnretningen 60 vist på figurene 18 og 19. Figur 20 viser det ytre utseende av den detaljerte utfør-elsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 21 viser en tilstand hos utførelsesformen ved kjøremodus. Figur 22 viser en tilstand ved utførelsesformen i retningsendringsmodus . Det skal noteres at samme henvisningstall på figurene 20-22 betegner de samme deler ved figurene 18 og 19.

Rør 90 og 91 er henholdsvis fiksert i forhold til de nedre ender av de fremre og bakre ben 14A og 14B av stolhoveddelen 11 . Venstre og høyre kjøreinnretninger 12 og nedre bøyde endepartier 75a og 76a av modussvitsje-løftevekt-stenger 75 og 76 utgjør en løftemekanisme 73 og er montert på disse rør 90 og 91. Dessuten er de øvre ender av løfte-vektstengene 75 og 76 forbundet med hverandre via en leddvektstang 77.

Et setebevegelsesorgan 94 er plassert i stolhoveddelen 11 for å bevege setepartiet 13 forover/bakover. Setetbeveg-elsespartiet 94 utgjøres av et rør som innbefatter en flerhet av kuler, samt en skrues tang 96 som er i gjengeinngrep med røret 95. Den nedre ende av røret 95 er dreibart forbundet med den nedre ende av det bakre ben 14B. Den øvre ende av skruestangen 96 er dreibart forbundet med et koblingsparti mellom det fremre ben 14A og setet 13A.

Når skruestangen 96 blir dreiet og beveget forover i relasjon til røret 95, blir det fremre ben 14A vippet forover for å bevege setepartiet 13 fremover, slik dette er vist ved strekpunk ter te linjer på figur 22. Med denne operasjon vil aksene A og B for den første og andre dreieaksel 71 og 72 falle sammen med hverandre. Dersom skruestangen 96 blir beveget bakover vil i motsatt fall det fremre ben 14A bli innstilt i en vertikal posisjon, og setepartiet 13 vil bli beveget bakover. Dette resulterer i at aksene A og B for den første og andre dreieaksel 71 og 72 blir beveget fra hverandre.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter dessuten den bevegelige stol fremre og bakre veivaksler som utgjør to par av fremre og bakre benpartier som har nedre endepartier understøttet, som dreibare aksiale støtte-partier, på den venstre og høyre kjøreinnretning, koblingsrammer som er innskutt mellom de horisontale partier av de fremre og bakre akslinger for å utgjøre setepartiet og omfattende to endepartier som er dreibart forbundet med de respektive aksler, en koblingsvektstang som er innskutt mellom benpartiet plassert på den ene akselside, idet koblingsrammen kan forlenges og derved innebære en justering av sin forlengelse, samt integrert tilkobling av de to deler ved hver justeringsposisjon, samt et forspennings- organ som utgjøres av en spenningsfjær eller lignende, innskutt mellom den horisontale del av den fremre aksel og den nedre ende av benpartiet av den bakre aksel og konstruert for å fremskaffe en forspenningskraft for å holde hvert benparti i en hovedsakelig vertikal posisjon under en normal driftsperiode ved hvilken en person sitter på stolen. Som et resultat kan man oppnå følgende fordeler til tross for det enkle, rimelige arrangement ved den foreliggende oppfinnelse. 1 ) Fordi den totale stol kan foldes slik at sittepar-tiet blir senket til en posisjon nær bakken, kan en fysisk handikappet person ved hjelp av sine ben eller lignende på en sikker og lett måte komme opp på setet ved hjelp av sin egen kraft. Dessuten kan sitte-seteposisjonen for stolen kunne forskyves til den normale høyde med en liten kraft, idet det benyttes den energi som er akkumulert i forspenn-ingsorganene, f.eks. fjærer. 2) Seteposisjonen for stolen kan raskt senkes med en liten kraft ved bruk av den potensielle energi og posisjonen for tyngdekraften som knytter seg til en person som sitter på stolen. 3) I forbindelse med forskjellige betingelser som har å gjøre med daglige aktiviteter ved bruk av den bevegelige stol, når posisjonen for tyngdepunktet for en person trenger å forskyves forover/bakover fra setet, vil de relative posisjoner av benpartiene og setepartiet bli endret ved brukerens egen kraft for bibeholdelse av den totale balanse, hvilket forhindrer at stolen velter. 4) Hele konstruksjonen for den bevegelige stol kan forenkles, og således kan man oppnå en reduksjon i stør-relse og vekt av stolen for derved å tillate enkel bevegelse og overføring av stolen, hvilket øker frihetsgraden i forbindelse med daglige aktiviteter for en person som har

fysisk handikapede ben eller lignende.

I forbindelse med en slik retningsendringsinnretning vil en person, hver gang en retningsendringsoperasjon blir utført ved bruk av innretningen, løfte sitt hofteparti eller lignende fra setet, hvilket effektivt forhindrer liggesår som forårsakes av at personen blir sittende på en bevegelig stol, f.eks. en rullestol, i lengre tidsperioder.

I forbindelse med en slik retningsendringsinnretning vil dessuten, fordi kjøreinnretningene blir hevet fra bakken når det utføres en retningsendringsoperas jon, utendørs og innedørs trekk selektivt festes til kjøreoverflatepartiene for kjøreinnretningene, hvilket fremskaffer en bevegelig stol som lett kan benyttes innendørs og utendørs.

I henhold til den bevegelige stol ifølge oppfinnelsen er dessuten setepartiet montert på stolhoveddelen for å kunne utføre relativ bevegelse, og en retningsendringsskive er plassert under stolhoveddelen for å kunne utføre relativ bevegelse. Dessuten blir kjøremodus og retningsendringsmodus selektivt kastet om ved hjelp av en hevemekanisme. Ved retningsendringsmodus vil aksen for dreieakselen på setepartisiden falle sammen med aksen for dreieakselen på skivesiden. Når stolhoveddelen dreies manuelt uten bruk av spaker eller lignende, vil derfor setepartiet ikke blir dreiet på grunn av forskjellen i masse mellom stolhoveddelen og setepartiet, idet bare stolhoveddelen kan roteres og således få sin retning endret.

Fordi retningsendringsskiven er montert på den bevegelige stol, vil dessuten i henhold til den foreliggende oppfinnelse, retningen av stolen lett kunne endres selv på grus-, sand- og snøbelagte kjøreunderlag.

Claims

1 . Bevegelig stol som omfatter: - en stolhoveddel (11) med et seteparti (13), og - et par venstre og høyre kjøreinnretninger (12) som er plassert på venstre og høyre side av stolhoveddelen (11) for å kunne bevege stolhoveddelen (11) samtidig som denne understøttes, - idet kjøre innretningen (12) innbefatter: - kjøreramme (20) som er plassert i en kjøreretning, -endeløse skinnepartier (20a) som er plassert på respektive kjørerammer (20), - endeløse belter (23) som er ført rundt respektive ende-løse skinnepartier (20a), - kjøreorganer (31, 32, 33; 24) for kjøring av de endelø-se belter (23), og - organer (30) for å tillate at en person som sitter, kan styre drivorganene (31, 32, 33; 24),karakterisert vedat - de endeløse belter (23) omfatter endeløse drivbaner (24), og at - en flerhet av bakkekontaktføtter (21, 22) er montert på de endeløse drivbaner (24) med forutbestemte mellomrom, hvorved bakkekontaktføttene (21, 22) er av to typer, idet den første av nevnte typer omfatter en flerhet av lave bakkekontaktføtter (22) og den andre type omfatter en flerhet av høye bakkekontaktføtter (21), idet hver lav bakkekontaktfot (22) er kortere enn de høye bakkekontaktføtter (21).

2. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat bakkekontaktføttene som er montert på de endeløse drivbaner (24), omfatter to typer av bakkekontaktføtter (21, 22) hvis høyde er forskjellige regnet fra deres kontaktpunkt med de endeløse skinnepartier (20a) til bakkekontaktpunkter, og at de høye og lave føtter (21, 22) er anordnet med forhåndsbe stemte mellomrom på de endeløse drivbaner (24).

3. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat flerheten av bakkekontaktføtter (21, 22) er plassert slik at minst to føtt-er alltid er plassert på en nedre kantparti av det ende-løse skinneparti (20a) av hver av kjørerammene (20) for derved å være i kontakt med bakken.

4. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat kjøreinnretningene (12) innbefatter et par ruller (26, 27) som aksialt er understøttet for å tillate at flerheten av bakkekontaktføtter (21, 22) kan kjøre langs det endeløse skinneparti (20a).

5. Bevegelig(stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat drivorganene (31, 32, 33; 24) for kjøring av hvert endeløst belte (23) omfatter: - en drivmekanisme (31), og - et drivgir (33) for overføring av en dreiekraft til bakkekontaktføttene (21, 22) via en transmisjonsbane (32), og - idet drivmekanismen er konstruert til å overføre en drivkraft som genereres av en drivvektstang (30) som kan beveges av en sittende person (M), til overføringsbanen.

6. Bevegelig stol som angitt i krav 5,karakterisert vedat drivgiret (33) som utgjør drivorganene er konstruert for å bevege den ende-løse drivbane (24), til hvilket bakkekontaktføttene (21, 22) forbundet, langs det endeløse skinneparti (20a) for hver av kjørerammene (20).

7. Bevegelig stol som angitt i krav 5,karakterisert vedat styreorganene (30) innbefatter en drivvektstang (30) som er sammenkoblet med drivmekanismen (31) og innrettet til å kunne betjenes manuelt av den sittende person (M), idet drivvektstangen (30) innbefatter en bremsevektstang (36) for betjening av en bremsemekanisme (34, 35) fiksert i forhold til drivorganene (31, 32, 33; 24) for bakkekontaktføttene (21, 22).

8. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat den omfatter en retningsendringsinnretning (60) som er omfatter en vertikalt bevegelig og roterbar retningsendringsskive (61) som er plassert under stolhoveddelen (11) og er konstruert til selektivt å kunne bringes i berøring med bakken.

9. Bevegelig stol som angitt i krav 8,karakterisert vedat den ytterligere omfatter dreieakselorganer (62), plassert mellom stolhoveddelen (11) og retningsendringsskiven (61) for tilkobling av stolhoveddelen (11) til skiven (61) for å tillate at skiven (61) og stolhoveddelen (11) kan utføre relativ dreiebevegelse, og - en hevemekanisme (63) som er innskutt mellom stolhoveddelen (11) og retningsendringsskiven (61) for vertikal bevegelse av skiven (61) under stolhoveddelen (11).

10. Bevegelig stol som angitt i krav 9,karakterisert vedat hevemekanismen (63) omfatter organer for, når venkten av en person (M) som sitter på setepartiet (13) på hevemekanismen (63) forskyves mot spakene (64) ved hjelp av armene hos personen (M), å senke og bevirke at nevnte retningsendringsskive (61) kommer i berøring med bakken, samtidig som det innstilles en avstand fra skiven (61) i forhold til setepartiet (13) på stolhoveddelen (11) slik at denne blir lenger enn avstanden fra en bakkekontaktflate for hver av kjøreinnretningene (12) relatert til setepartiet (13), for derved å løfte stolhoveddelen (11) og kjøreinnret- ningene (12) fra bakken, og - samtidig som stolhoveddelen (11) og kjøreinnretningene (12) blir løftet fra bakken mens en retningsendringsoperasjon kan utføres i en ønsket retning ved hjelp av dreieakselorganene (62).

11. Bevegelig stol som angitt i krav 10,karakterisert vedat hevemekanismen (63) omfatter en kompresjonsfjær (65), f.eks. et fjærorgan som bevirker at retningsendringsskiven (61) kommer i berøring med bakken, samtidig som skiven (61) forspennes i en retning som gjør at den skilles fra stolhoveddelen (11) for derved å løfte stolhoveddelen (11) og kjøreinnret-ningene (12) fra bakken.

12. Bevegelig stol som angitt i krav 11,karakterisert vedat kompresjonsfjæren (65) har en maksimal trykkraft som er mindre enn summen av vektene av den person (M) som sitter på stolhoveddelen (11) , stolhoveddelen (11) og nevnte kjøreinnretninger (12) , og at fjæren har en forspenningskraft som er større enn summen av vektene av stolhoveddelen (11) og kjøreinn-retningene (12), - idet avstanden fra en bakkekontaktflate for skiven (61) relatert til stolhoveddelen (11) blir større enn avstanden fra bakkekontaktflaten for hver av kjøreinnretningene (12) i relasjon til stolhoveddelen (11) når kompresjonsfjæren (65) har strukket seg maksimalt, og - idet avstanden fra bakkekontaktflaten for skiven (61) i forhold til stolhoveddelen (11) blir kortere enn avstanden fra bakkekontaktflaten for hver av kjøreinnretningene (12) i relasjon til stolhoveddelen (12) når kompresjonsfjæren (65) er maksimalt trukket sammen.

13. Bevegelig stol som angitt i krav 11,karakterisert vedat kompresjonsfjæren (65) som utgjør hevemakanismen (63), omfatter et par utvidbare sylinderiske deler (67, 68) som tjener til å danne et avtetningsrom som tjener som luftdempermekanis-me, samt en ventilmakanisme (68) som styres av en vektstang-operasjon som skal bevirke kommunikasjon med omgivelsene og avlukking av omgivelsene.

14. Bevegelig stol som angitt i krav 13,karakterisert vedat ventilmekanismen (68) er konstruert til å kunne åpnes/lukkes ved hjelp av en operasjonsvektstang (69) plassert nær spaken (64).

15. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter: - en første dreieaksel (71) som er plassert som en separat del på et øvre parti av stolhoveddelen (11) for sammenkobling av stolhoveddelen (11) og sitte-setepartiet (13) med hverandre for derved å tillate at stolhoveddelen (11) og setepartiet (13) kan utføre relativ dreiebevegelse, - en andre dreieaksel (72) som er plassert under stolhoveddelen (11) til vertikalt å kunne bevege seg og selektivt kunne bringes i berøring med bakken, for sammenkobling med stolhoveddelen (11) med retningsendringsskiven (61) for å tillate at stolhoveddelen (11) kan utføre relativ dreiebevegelse, og - en hevemekanisme (73) som er plassert mellom stolhoveddelen (11) og retningsendringsskiven (61) for vertikal bevegelse av skiven under stolhoveddelen (11) for selektivt å svitsje til en kjøremodus hvorved kjøreinnretning-ene (12) som understøtter stolhoveddelen (11), blir brakt i berøring med bakken, samt til en retningsendringsmodus hvorved retningsendringsskiven (61) blir brakt i berøring med bakken, - samtidig som hevemekanismen (73) er innrettet til å forskyve aksene (A, B) for den første og andre dreieaksel (71, 72) fra hveandre i kjøremodus, og å bevirke at akse ne (A, B) faller sammen med hverandre ved retningsendringsmodus .

16. Bevegelig stol som angitt i krav 15,karakterisert vedat organene for svit-sjing av hevemekanismen (73) til kjøremodus eller retningsendringsmodus omfatter løftevektstenger (75, 76) som dreibart er understøttet på nedre ender på fremre og bakre benpartier (14A, 14B) plassert under stolhoveddelen (11) og på en støtteplate (78) som er plassert på den andre dreieaksel (72), på en forhåndsbestemt avstand fra hverandre.

17. Bevegelig stol som angitt i krav 15,karakterisert vedat den ytterligere omfatter låseorganer (setebevegelsesorganer) (94) plassert mellom stolhoveddelen (11) og kjøreinnretningene (12) for låsing av hevemekanismen (73) i kjøremodus.

18. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat stolhoveddelen (11) omfatter fremre og bakre benpartier (14) med nedre endepartier (14a) aksialt understøttet på nevnte venstre og høyre kjøreinnretninger (12) og omfattende øvre endepartier (40, 41) som aksialt er understøttet på nevnte seteparti (13) for å kunne dreies, og - koblingsorganer (43, 47a) som er innrettet til å justere en forlengbar grad av disse, samt forspenningsorganer (44) for påtrykking av en forspenningskraft for bibeholdelse av nevnte fremre og bakre benpartier (14) i en hovedsakelig vertikal stilling, idet nevnte organer er plassert mellom en koblingsaksel (42) plassert mellom de fremre og bakre benpartier (14) og et vertikalt parti av ett av benpartiene (14).

19. Bevegelig stol som angitt i krav 18,karakterisert vedat forspenningsorganet (44) for bibeholdelse av de fremre og bakre benpartier (14) i en hovedsakelig vertikal stilling for bibeholdelse av setepartiet (13) på stolhoveddelen (11) i normal sitteposisjon, utgjøres av spenningsfjærer, - idet spenningsfjærene (44) er konstruert til å ha en forspenningskraft for å holde de fremre og bakre benpartier (14) i en vertikal stilling mot en vekt av en person som sitter på setepartiet (13).

20. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat de høye bakkekontaktføtter (21) omfatter: - en hovedstamme (28) for foten med i det minste en dreietapp (25) for kobling av fotens hovedstamme til de endeløse drivbaner (24), - en flerhet av ruller (26) som avstøtter hovedstammen (28) og tillater at fotens hovedstamme beveger seg langs de endeløse skinnepartier (20a), - idet hver og en av nevnte flerhet av ruller (26) omfatter en respektiv støttetapp (27) for kobling av rullen (26) til fotens hovedstamme (28), - et gripespor (29) som kommuniserer med kjørerammedelen for de endeløse skinnepartier (20a).

21. Bevegelig stol som angitt i krav 1,karakterisert vedat de lave bakkekontaktføtter (22) omfatter: - en hovedstamme (28) for foten med i det minste en dreietapp (25) for kobling av fotens hovedstamme til de endeløse drivbaner (24), - en flerhet av ruller (26) som støtter hovedstammen (28) og tillater at fotens hovedstamme forflytter seg langs de endeløse skinnepartier (20a), - idet hver og en av nevnte flerhet av ruller (26) omfatter en respektiv støttetapp (27) for kobling av rullen (26) til fotens hovedstamme (28), - et gripespor (29) som kommuniserer med de endeløse skinnepartiers (20a) kjørerammedel.