NO301373B1 - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktivt N-£8-£(aminoiminomethyl)amino|-1-oxooctyl|-N-L-<alfa>-aspartyl-L-fenylalanin - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av en ny peptidmimetisk forbindelse med sterk in vivo aktivitet som inhibitor for blodplateaggregasjon.

Fibrinogen er et glycoprotein som er til stede som en normal bestanddel i blodplasma. Det deltar i blodplateaggregasjon og fibrindannelse i blodlevringsmekanismen.

Blodplater er cellulære elementer som finnes i hel-

blod og som også deltar i blodkoagulering. Fibrinogenbinding til blodplater er viktig for normal blodplatefunksjon i blod-koaguleringsmekanismen. Når en blodåre får en skade, vil blod-platene som bindes til fibrinogen, initiere aggregasjon og danne en trombe. Interaksjon mellom fibrinogen og blodplater oppstår gjennom et membranglycoproteinkompleks kjent som gpIIb/IIIa; dette er et viktig trekk i blodplatefunksjonen. Inhibitorer for denne interaksjonen kan anvendes ved moduler-

ing av blodplatetrombedannelse.

Det er også kjent at et annet stort glycoprotein

kalt fibronektin, som er et viktig ekstracellulært matriks-protein, reagerer med fibrinogen og fibrin, og med andre strukturmolekyler, slik som aktin, kollagen og proteoglykaner. Forskjellige forholdsvis store polypeptidfragmenter i celle-bindingsområdet til fibronektin er funnet å ha cellebindings-aktivitet. Se US patentskrifter nr. 4 517 686, 4 589 881 og 4 661 111. Disse polypeptidene omfatter en intern aminosyre-sekvens Arg-Gly-Asp-Ser (RGDS). Visse forholdsvis korte pep-tidfragmenter fra det samme molekyl ble funnet å fremme celle-binding til et substrat når de er immbbilisert på substratet, eller å inhibere binding når de er i oppløseliggjort eller oppslemmet form. Se US patentskrifter nr. 4 578 079 og 4 614 517. Disse peptidene ble definert som

hvor X = H eller aminosyre,

R = Thr eller Cys;

og

hvor X = H eller aminosyre,

Y = OH eller aminosyre.

I US patentskrift nr. 4 683 291 er det beskrevet inhibering av blodplatefunksjon med syntetiske peptider ut-formet for å være høyaffinitetsantagonister for fibrinogenbinding til blodplater. Disse syntetiske peptidene har opp til 16 aminosyrerester med

i C-enden.

Lignende syntetiske peptider som inneholder Arg-Gly-Asp-sekvensen og deres anvendelse som inhibitorer for fibrinogenbinding til blodplater, er beskrevet av Koczewiak et al., Biochem. 23, 1767-1774 (1984); Plow et al., Proe. Nati. Acad. Sei. 82, 8057-8061 (1985); Ruggeri et al., Ibid. 83, 5708-5712 (1986); Ginsberg et al., J. Biol. Chem. 260 (7), 3931-3936 (1985); Haverstick et al., Blood 66 (4), 946-952

(1985) og Ruoslahti og Pierschbacher, Science 238, 491-497

(1987). Ytterligere andre slike inhibitorpeptider er beskrevet i EP patentsøknader nr. 275 748 og 298 820.

I US patentskrift nr. 4 857 508 er det beskrevet visse nye tetrapeptidderivater som har forøkt aktivitet som inhibitorer for blodplateaggregasjon. Disse tetrapeptidderi-vatene inneholder sekvensen X-Gly-Asp-Y hvor X og Y er definert til å omfatte mange forskjellige organiske rester.

Et illustrerende, foretrukket eksempel er Arg-Gly-Asp-(0-methyl-Tyr)-NH2.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktivt N-[8-[(aminoiminomethyl)amino]-1-oxooctyl]-N-L-a-aspartyl-L-fenylalanin, kjennetegnet ved at 8-guanidinooctansyre kobles med aspartylfenylalanin eller med dets methylester, hvoretter methylesteren fjernes. Den nye peptidmimetiske forbindelse har sterk in vivo aktivitet som inhibitor for blodplateaggregasjon. Denne inhibitoren antas å virke ved å antagonisere interaksjoner mellom fibrinogen og/eller ekstracellulære matriksproteiner og blodplatereseptoren gpIIb/IIIa. Den nye inhibitorforbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen har en gua-nidinogruppe i N-enden, en pseudopeptid- eller peptidmimetisk binding i kjeden og en fenylalaningruppe i C-enden. Denne peptidmimetiske forbindelse har den følgende kjemiske formel: Dens systematiske navn er N-[8-[(aminoiminomethyl)amino]-l-oxooctyl]-N-L-a-aspartyl-L-fenylalanin, men den henvises her-etter mer bekvemt til som 8-guanidinooctanoyl-aspartylfenylalanin eller ved den forkortede betegnelse 8-GO-Asp-Phe.

Den nye 8-GO-Asp-Phe peptidmimetiske forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen er påvist å ha utmerket blodplateaggregasjonsinhibitoraktivitet gjennom de følgende resultater oppnådd i forskjellige in vitro og in vivo tester:

- Inhiberer direkte bindingen av<12>SI-fibrinogen

til trombinaktiverte, humane blodplater.

- Inhiberer aggregasjon av humane og hundeblod-plater in vitro til flere forskjellige pro-aggregasjonsstimuli: trombin, kollagen, ADP. - Induserer en forsinket antiblodplateeffekt under konstant intravenøs infusjon. - Har en forholdsvis kort virkningsvarighet som muliggjør hurtig avslutning av antiblodplate-virkninger dersom dette er påkrevet på grunn av den kliniske situasjon. - Utviser ingen virkninger på human, neutrofil elastasefrigjørelse eller degranulering. - Mangler akutte hemodynamiske eller elektrokardio-

grafiske virkninger hos hunder ved infusjons-hastigheter som er 10 ganger høyere enn de som er påkrevet for å oppnå 90% inhibering av blodplateaggregasjon hos denne art.

- Mangler CNS-virkninger hos mus ved 0,5, 1, 2 og

24 timer etter en dose av forbindelse som var

20 ganger større enn rotte-antiblodplate-EDso.

Sammenlignet med det nært beslektede 8-guanidino-octanoyl-Asp-2-(4-methoxyfenyl)-ethylamid (8-G0-Asp-MPE) beskrevet i US patentskrift nr. 4 879 313, er det observert at den nye 8-GO-Asp-Phe uventet har vesentlig økt oppløselighet og styrke. 8-GO-Asp-Phe er overraskende ca. 5-15 ganger sterkere in vivo og ca. 5 ganger mer aktiv in vivo enn 8-G0-Asp-MPE.

Basert på testresultatene ovenfor antas det at 8-G0-Asp-Phe vil kunne anvendes ved mange forskjellige terapeut-iske tiltak, f.eks. til å forhindre reokklusjon etter re-kanaliseringsfremgangsmåter, slik som fast, fibrinolytisk terapi, trombolytisk terapi, angioplasti og koronar bypass-kirurgi. Andre potensielle anvendelser er forhindring av myokardinfarkt, periodisk tilbakevendende myokardinfarkt, ustabil angina, perifer arteriesykdom, cerebral ischemi, slag og sykdommer med tilbøyelighet til hyperaggregasjon av blodplater, og for å forhindre okklusjon i hemodialyse, ved shunt-fremgangsmåter og å forhindre progresjon av aterosklerose.

Den nye 8-GO-Asp-Phe er også funnet å i vesentlig grad forkorte tiden til reperfusjon, og i vesentlig grad å forlenge tiden til oppnåelse av reokklusjon etter lyse av en blodpropp ved administrering av det trombolytiske middel t-PA til hunder. Forbindelsen burde således kunne anvendes for samadministrering med t-PA ved trombolytiske terapier.

Selv om beskrivelsen avsluttes med krav som spesielt peker ut og klart krever den gjenstand som anses for å ut-gjøre foreliggende oppfinnelse, antas det at oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut fra den følgende nærmere beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen sammen med de ledsagende tegninger hvor figurene er grafiske fremstillinger som følger: Figur 1 viser inhiberingen av fibrinogenbinding til humane, vaskede blodplater ved hjelp av de respektive inhibitorer 8-G0-Asp-Phe (a), 8-GO-Asp-MPE (■) og RGDS (X) hvor prosenten av fibrinogenbinding sammenlignet med kontroll (uten inhibitor) er plottet mot den molare konsentrasjon (M) av inhibitoren. Figur 2 viser inhiberingen av ADP-indusert blodplateaggregasjon i humant, blodplaterikt plasma med 8-G0-Asp-Phe (□) og 8-G0-Asp-MPE (■) plottet som % blodplateaggregasjon sammenlignet med kontroll (uten inhibitor) versus den molare konsentrasjon (M) av inhibitor. Figur 3 viser inhiberingen av kollagenindusert blodplateaggregasjon i blodplaterikt plasma fra hund med 8-GO-Asp-Phe (a) og 8-G0-Asp-MPE (■) plottet som i figur 2. Figur 4 viser inhiberingen av trombinindusert blodplateaggregasjon i vaskede, humane blodplater med 8-G0-Asp-Phe (a) og 8-G0-Asp-MPE (■) plottet som i figur 2. Figur 5 viser inhiberingen av kollagenindusert trombocytopeni hos rotte ved hjelp av de respektive inhibitorer 8-GO-Asp-Phe (a), 8-GO-Asp-MPE (■) og RGDS (X) hvor %-inhiberingen av trombocytopeni (reduksjon i blodplate-telling) sammenlignet med kontroll (uten inhibitor) er plottet mot dosen (mg/kg) av inhibitoren. Figur 6 viser tidsforbruket for inhibering av kollagenindusert trombocytopeni hos rotte med 8-G0-Asp-Phe (ca) og 8-GO-Asp-MPE (■) hvor % inhibering er plottet mot tid (minutter). Figur 7 viser effekten av 8-GO-Asp-Phe (a) og 8-GO-Asp-MPE (■) med IV-bolus på ex vivo kollagenindusert blodplateaggregasjon hos hunder hvor % inhibering av blodplate-prøve sammenlignet med kontroll (uten inhibitor) er plottet mot inhibitordosen (mg/kg). Figur 8 viser effekten av IV-infusjon av 8-GO-Asp-Phe (a) og 8-GO-Asp-MPE (■) på ex vivo kollagenindusert blodplate-

aggregasjon hos hunder plottet som i figur 7.

Figur 9 viser effekten av 8-GO-Asp-Phe på reperfusjon (lyse) og reokklusjon i tid (minutter) etter samadministrer-

ing med t-PA til hunder sammenlignet med kontroll (uten 8-GO-Asp-Phe) og ASA.

Blodplateaggregasjonsinhibitorforbindelsen 8-GO-Asp-

Phe kan som nevnt fremstilles ved hjelp av en analogifremgangsmåte. Den kan således fremstilles ved hjelp av en fast-eller oppløsningsfasefremgangsmåte som er analog med frem-gangsmåtene beskrevet i US patentskrift nr. 4 879 313 for fremstillingen av 8-guanidino-octanoyl-Asp-2-(4-methoxyfenyl)-ethylamid (8-GO-Asp-MPE) bortsett fra at C-ende-4-methoxy-fenylethylamidet erstattes med fenylalanin.

Ved én anvendbar utførelsesform ble blodplateaggregasjonsinhibitorforbindelsen 8-GO-Asp-Phe syntetisert ved å

koble 8-guanidinooctansyre med aspartylfenylalaninmethyl-

ester (aspartam) etterfulgt av forsåpning av methylesteren med natriumhydroxyd. Produktet utkrystalliserte fra kald, vandig methanol (pH 4,0) og ble deretter rekrystallisert fra vandig methanol med et totalt utbytte på 73%. Ved laboratoriefrem-stillinger ble 8-guanidinooctansyre fremstilt enten ved om-setning av 8-aminooctansyre med 3,5-dimethylpyrazol-l-carboxamidin, eller fra guanidin og 8-bromoctansyre.

Selv om bestemte utførelsesformer for fremstilling er beskrevet her, vil det forstås at 8-GO-Asp-Phe fremstilt

ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til å være fremstilt ved noen bestemt utførelsesform.

De følgende eksempler vil illustrere oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1

A. 8- guanidino- octansyre ( 8- GO)

3,5-dimethyl-pyrazol-l-carboxamidin (100 g, 0,5 mol)

og N,N-diisopropylethylamin (DIEA) (65 g, 0,5 mol) ble oppslemmet i 300 ml dioxan og 115 ml vann. 8-amino-octansyre (48 g, 0,3 mol) ble tilsatt til blandingen under omrøring. Den

fargeløse oppløsning ble så kokt under tilbakeløpskjøling i 2 dager. Produktet ble filtrert og vasket med 3 x 50 ml vann.

Det tørkede materiale veide 60 g. FAB-MS: (M+H) = 202.

B. 8- guanidino- octansyre >HC1 ( 8- GO «HC1)

8-G0-HC1 ble fremstilt ved å lyofilisere 8-GO oppløst i én ekvivalent 0,1 M HC1.

Eksempel 2

8-guanidinooctansyre«HCl (39 g, 195 mmol), disuccin-imidylcarbonat (50 g, 195 mmol) og 4-dimethylaminopyridin (2 g) ble oppløst i pyridin/DMF (1:2; 350 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved værelsetemperatur over natten. Til denne kraftig omrørte oppløsning ble det tilsatt en suspen-sjon av Asp-Phe-OMe (50 g, 169 mmol) og natriumbicarbonat (15 g, 169mmol) i 150 ml vann. Koblingsreaksjonen var fullstendig etter 20 timer bestemt ved hjelp av analytisk HPLC-analyse.Blandingen ble inndampet under vakuum til en olje-aktig rest som ble oppløst i 150 ml methanol. Til denne opp-løsning (350 ml) ble det under omrøring i et isbad tilsatt 2,5 N NaOH (280 ml), og omrøringen ble fortsatt i 5 timer hvoretter reaksjonsblandingen ble surgjort til pH 4 med 4 N HC1 (185 ml). Den resulterende oppløsning ble nedkjølt for å bevirke utkrystallisering, og det faste produkt ble samlet opp ved filtrering og lufttørket. Produktet ble oppslemmet i 1,0 liter vann med forsiktig oppvarming, og 400 ml methanol ble tilsatt inntil det ble erholdt en klar oppløsning. Produktet utkrystalliserte etter avkjøling til værelsetemperatur og ble samlet opp ved filtrering. Dette materialet ble tørket under vakuum over fosforpentoxyd, hvorved man fikk 64 g 8-GO-Asp-Phe-produkt.

En porsjon av det krystallinske produkt ble renset ved preparativ reversfasekromatografi for analytisk karakter-isering.

Preparativ reversfasekromatografi ble utført med et "Waters Prep LC-3000"-system under anvendelse av en 4,5 x 30 cm kolonne (15-20 \ i. m partikkelstørrelse, "|i-Bondapak"). En 0,5 g prøve av 8-GO-Asp-Phe oppløst i 10 ml mettet NaHC03 ble tilsatt kolonnen og underkastet en oppløsningsmiddelgradient av 5-20% CHsCN (0,05% TFA) i løpet av 30 minutter ved en strømningshastighet på 80 ml/minutt. Produkt inneholdende fraksjoner, ble slått sammen og lyofilisert. Produktutvinning var ca. 90%.

Analytisk HPLC ("Vydac C-18"-kolonne, 300 Å pore-størrelse, 15-40% CH3CN/H20/0,05% TFA-gradient i løpet av 25 minutter, 1,5 ml/minutt strømningshastighet) med UV-påvisning ved 215 nM avslørte et produkt som utgjør 99+% av det UV-absorberende materiale.

FAB- MS identifiserte et produkt med molekylvekt 463,54.

2- D NMR resonansbestemmelser (500 MHz, DMS0-d6) er fullstendig i overensstemmelse med strukturen og er vist i tabell 1.

Aminosyreanalyse indikerte at 91% av prøven inneholdt fenylalanin og asparaginsyre i ekvimolare forhold.

Elementæranalyse: Beregnet for C22H33N5O6; C 57,0,

H 7,17, N 15,1. Funnet: C 56,8, H 7,08, N 15,0.

Eksempel 3

8-GO-Asp-Phe ble evaluert som et blodplateaggrega-sjonsinhibitormiddel og sammenlignet med 8-guanidino-octanoyl-Asp-2-(4-methoxyfenyl)-ethylamid (8-GO-Asp-MPE) og/eller RGDS med in vitro og in vivo analyser på følgende måte:

Fibrinogenbindingsanalyse

Fibrinogenbinding ble utført hovedsakelig som beskrevet av Plow et al., Blood 70, 110-115 (1987). I korte trekk ble blod fra blodgivere som ikke hadde tatt noen antiblodplatelegemidler i de forutgående to uker, samlet opp i 1/10 volum av CCD-buffer (100 mM natriumcitrat, 136 mM glukose, pH 6,5). Blodet ble sentrifugert i 3 minutter ved 1000 x g, og blodplaterikt plasma ble overført til et plastrør med en plastpipette, og dette ble plassert på is. Etter 15 minutter ble 1/2 volum iskald CCD-buffer tilsatt, og prøven ble sentrifugert ved 900 x g i 10 minutter ved 2°C. Super-natanten ble dekantert og blodplatepelleten forsiktig resus-pendert i halvparten av det opprinnelige volum av iskald modifisert Tyrodes buffer (137 mM NaCl, 2,6 mM KC1, 12 mM NaHC03, 5,5 mM glukose, 15 mM HEPES, 0,5% BSA, pH 7,4). Etter inkuba-sjon i 30 minutter ved 37°C ble blodplatetellingen justert til 4 x IO<8>blodplater/ml med modifisert Tyrodes buffer. Til blodplateprøver (1 x IO<8>blodplater/ml) ble det tilsatt i rekkefølge: ADP (10 M-M), CaCl2 (1 mM), testforbindelse og<1>251-fibrinogen (0,3p.M) til de ovenfor nevnte sluttkonsen-trasjoner i et volum på 200[il. Prøvene ble inkubert i 40 minutter ved 37°C, og 50 \ il aliquoter ble sentrifugert ved 8.000 x g gjennom en 20% sucrose-pute (400lii). Rørene ble hurtig nedfryst, og spissene som inneholdt blodplatepelleten, ble kuttet av og analysert med hensyn på bundet<12>sI-fibrinogen ved hjelp av gamma-scintillasjonstelling. Spesifikk binding ble bestemt i hver test ved å trekke mengden<3-25>i-fibrinogen bundet i nærvær av et 60-gangers overskudd av umerket fibrinogen fra den totale binding. Testforbindelsenes styrke (ICSo) ble bestemt som den konsentrasjon av forbindelse som trengs for å inhibere 50% avX2<5>I-fibrinogenbinding.

In vitro human blodplateaggregasjon i PRP

Friske blodgivere av hann- eller hunnkjønn som ikke hadde fått noen antiblodplatelegemidler i minst2uker, ble fastet i 8 timer før det ble tatt blodprøver; så ble 30 ml helblod samlet opp under anvendelse av en sommerfuglnål og 30 cm<3>plastsprøyte med 3 ml 0,129 M bufret natriumcitrat (3,8%). Sprøyten ble forsiktig rotert etter hvert som blod ble trukket opp for å blande citratet. Blodplaterikt plasma (PRP) ble fremstilt ved sentrifugering ved 100 x g i 10 minutter ved værelsetemperatur, hvoretter sentrifugen fikk rotere til stans uten bremsing. PRP ble fjernet fra blodet med en plast pipette og plassert i et plasttildekket, 50 ml "Corning" konisk, sterilt sentrifugerør som ble holdt ved værelsetemperatur. Blodplatefattig plasma (PPP) ble fremstilt ved å sentrifugere det gjenværende blod ved 2000 x g i 15 minutter ved værelsetemperatur, hvoretter sentrifugen fikk rotere til stans uten nedbremsing. PRP ble regulert med PPP til en telling på 2-3 x 10S blodplater pr. ml. 400 p.1 av PRP-prepar-atet og 50 \ il av forbindelsen som skulle testes, eller salt-oppløsning, ble forinkubert i 1 minutt ved 37°C i et "Payton"-aggregometer. 50^.1 adenosin-5'-difosfat (ADP) (50 p.M) ble tilsatt til kyvettene, og aggregasjonen ble overvåket i 1 minutt. Alle forbindelsene ble testet in duplo. Resultatene ble beregnet på følgende måte: Kontrollprosent = [(maksimal OD minus start-OD for forbindelsen) dividert med (maksimal OD minus start-OD for kontrollsaltoppløsning)] x 100. % inhibering = 100 - (kontrollprosent).

In vivo rottetrombocytopeni

Rotter av hannkjønn [Charles River, CRL:CD(SD), 400-450 g] ble brukt. Rottene ble bedøvet med Na-pentobarbital (65 mg/kg). Det ble gjort to snitt for å eksponere begge hale-venene. Ved å bruke en infusjonspumpe og en 5 cm<3>sprøyte med en 19g "butterfly" ble testforbindelsen eller bæreren sprøytet inn i venstre halevene ved en hastighet på 0,39 ml/minutt i 3 minutter. Etter 2 minutter med forbindelse/bærerinfusjon ble kollagen (60 p.g/kg) injisert med en 1 ml sprøyte i den høyre halevene. Krbppshulen ble åpnet, og vena cava ble eksponert for blodprøvetaking. 1 minutt etter kollageninjeksjonen ble forbindelseinnsprøytingen stanset, og det ble tatt blodprøve fra vena cava (i løpet av 30 sekunder) med en 3 cm<3>sprøyte inneholdende 0,3 mg 4,5% EDTA/Tris (0,1 M) (pH 7,35) pluss 150 |iM indomethacin. Blodplaterikt plasma (PRP) ble fremstilt ved å sentrifugere blodet ved 126 x g i 10 minutter. 5\il PRP ble tellet i 20 ml "Isoton III"

(Coulter, isoton oppløsning) i en Coulter-teller.

Prosent inhibering av kollagenindusert aggregasjon ble beregnet ved sammenligning av blodplatetellingene i dyrene som ble behandlet med testforbindelse, og kollagen (a) med blodplatetellinger for dyr som ikke fikk noe kollagen (ikke-aggregert kontroll), og (b) med blodplatetellinger for dyr som fikk bærer og kollagen (aggregert kontroll). ED5o-er ble beregnet for de intravenøst administrerte (i.v.) testforbind-elser.

Resultatene av disse analysene er som følger:

Resultater

A. Binding av fibrinogen til blodplater

8-GO-Asp-Phe inhiberte bindingen av<12>SI-fibrinogen til ADP-stimulerte, vaskede, humane blodplater. Figur 1 viser at den inhiberte med en ICso på 6,0 x IO-"7 M.

8-GO-Asp-Phe var omtrent 15 ganger sterkere enn 8-GO-Asp-MPE når det gjelder å inhibere binding av fibrinogen til blodplater, og ca. 70 ganger sterkere enn RGDS. Formen til bindingsinhiberingskurven var lik for alle tre forbindelser.

B. Inhibering av blodplateaggregasjon in vitro

Blodplaterikt plasma (PRP) ble fremstilt fra nytatte blodprøver fra mennesker eller hunder. PRP ble så inkubert med 8-GO-Asp-Phe eller 8-GO-Asp-MPE i 2 minutter i en aggrego-meterkyvette ved 37°C, hvoretter enten ADP (som er vist for human PRP i figur 2) eller kollagen (vist for hunde-PRP i figur 3) (tabell 2) ble tilsatt. Aggregasjonsomfanget ble overvåket ved å måle lystransmittans gjennom PRP-oppløsningen. Begge forbindelsene inhiberte blodplateaggregasjon på en konsentrasjonsavhengig måte i menneske- og hunde-PRP som respons på hhv. ADP og kollagen.

Både i menneske- og hunde-PRP var 8-GO-Asp-Phe omtrent 5 ganger sterkere enn 8-GO-Asp-MPE.

Human PRP ble også underkastet en vaskefremgangsmåte for å fjerne plasmaproteiner før aggregasjonsanalysen. Vaskede blodplater ble så inkubert med testforbindelse i kyvetten og aggregert med trombin (resultatene er vist i figur 4, tabell 2).

8-GO-Asp-Phe var 5 ganger sterkere enn 8-GO-Asp-MPE når det gjelder å inhibere trombinindusert aggregasjon i vaskede blodplater.

I alle tilfeller hvor 8-GO-Asp-Phe ble funnet å være aktiv in vitro, ble bare aggregasjon inhibert, mens blodplatefor-andring som respons på de forskjellige agonistutfordringer, ikke ble blokkert. Forbindelsen virker således ikke inn på blodplateaktiveringsprosessen, men blokkerer snarere aggrega-sjonsprosessen på det påfølgende fibrinogenbindingstrinn.

C. Inhibering av blodplateaggregasjon in vivo

Kollagenindusert trombocytopeni hos rotte

Antallet blodplater i blod tatt fra rotter etter intravenøs injeksjon av kollagen, reduseres signifikant sammenlignet med normale tellinger. Tilstedeværelsen av kolla gen i blodet forårsaker aktivering og aggregasjon av blodplater. Disse aggregerte blodplatemasser fjernes fra blod-omløpet ved mikrovaskulær oppfanging som er ansvarlig for det observerte fall i blodplateantall. 8-GO-Asp-Phe, 8-GO-Asp-MPE eller RGDS ble sprøytet inn intravenøst til rotter i 2 minutter før kollageninjeksjon, fortsatte i ytterligere 1 minutt etter kollageninjeksjon, og effekten på antall blodplater ble bestemt (figur 5).

8-GO-Asp-Phe-inhibert kollagen (60 jig/kg) induserte trombocytopeni på en doseavhengig måte med en EDsopå 0,05 mg/kg. 8-GO-Asp-MPE var også effektiv ved en EDsopå 0,07 mg/kg. I motsetning til dette inhiberte RGDS ikke aggregasjon med 50% ved doser opp til 10 mg/kg.

Intravenøs administrering av 0,10 mg/kg av 8-G0-Asp-Phe (2 x EDso) viste maksimal aktivitet 15 minutter etter slutten på en 3-minutters infusjon og førte til en 90% inhibering av en kollagenindusert trombocytopeni (figur 6).

Blodplateaggregasjonsinhibitoraktivitet etter 0,1 mg/kg 8-GO-Asp-Phe (ti/2 ved 2 x EDso) avtok med en halver-ingstid på 12 minutter. Til sammenligning førte 0,14 mg/kg 8-GO-Asp-MPE (2 x EDso) til en 70% reduksjon i trombocytopeni med en ti/2 på 43 minutter.

D. Inhibering av kollagenindusert ex vivo blodplateaggregasjon hos hunder

Hunder ble bedøvet og fikk intravenøse infusjoner av 8-GO-Asp-Phe. Før, under og etter infusjon av forbindelsen ved forskjellige dosehastigheter ble det tatt blodprøver, PRP ble fremstilt, og blodplateaggregasjonsresponser på kollagen ble evaluert i et aggregometer. I separate undersøkelser ble 8-GO-Asp-Phe administrert som en bolus i løpet av 1 minutt (figur 7) eller sprøytet inn i 2 timer (figur 8) for å oppnå likevekts-blodplateresponser.

8-GO-Asp-Phe ga doseavhengig inhibering av kollagenindusert blodplateaggregasjon hos hunden med begge fremgangs-måtene. Med bolusinjeksjoner var EDsofor 8-GO-Asp-Phe 0,6 mg/kg sammenlignet med EDsopå 1,7 mg/kg bestemt for 8-GO-Asp-

MPE fastslått 5 minutter etter injeksjonen (på grunn av den korte halveringstiden til 8-GO-Asp-Phe ble aktivitet også fastslått 2 minutter etter administrering. 8-GO-Asp-Phe hadde en EDsopå 0,30 mg/kg når den ble målt 2 minutter etter injeksjon). EDsofor likevektsinhibering (bestemt ved å regne ut gjennomsnittet for responsene fra 45 minutter til 2 timer) var 0,0075 mg/kg/minutt (sammenlignet med 0,03 mg/kg/minutt for 8-GO-Asp-MPE).

Eksempel 4

8-GO-Asp-Phe ble evaluert som et middel for å forkorte tiden inntil reperfusjon og for å forlenge tiden inntil reokklusjon ble oppnådd etter lyse av en blodpropp ved administrering av det trombolytiske middel, vevplasminogenakti-vator (t-PA), til hunder. Den følgende fremgangsmåte ble an-vendt for denne testen: Hunder som veide omtrent 25 kg, ble bedøvet med pentobarbital, 30 mg/kg i.v. Den venstre halevene ble isolert og kanylert for å tilveiebringe en vei for i.v.-injeksjoner. Den venstre karotidarterie ble kanylert for det formål å måle blodtrykk. En venstre thoraktomi ble utført gjennom det femte mellomrom mellom ribbenene.Perikardium ble åpnet, og det ble konstruert en perikardialvugge ved å bruke 00 silkesuturer.

Den venstre koronararterie som befinner seg foran (LADCA), ble dissekert fri for sin skjede i en avstand på minst 3 cm. Alle sidegrener bortsett fra én stor, ble ligert med 4-0 eller 5-0 silkesutur. En elektromagnetisk strømhingsprobe med passende størrelse ble påført den proksimale ende av det isolerte segment av LADCA. Den preserverte sidegren ble kanylert med et PE-50 kateter festet til en 23 g nåladapter og en 3-veis stopphane. En 2 mm bred plastanordning laget for innpakking av tråder, ble tilført den distale ende av segmentet. Flere stykker av silkesutur, størrelse 2-0 og 4-0, (omtrent 10 stykker) som kan fjernes, ble plassert innenfor løkken av plastbåndet for å gi regulering av strøm etter at løkken var trukket til rundt blodåren.

Strømning gjennom segmentet ble redusert ved å stramme plastbåndet, og reguleringer ble gjort ved å fjerne silkeligatursegmentene, hvorved det ble oppnådd en strømnings-reduksjon på 40-50%. Mekaniske okklusjoner ble utført for å sikre at hyperemi oppheves. Segmentet hvor blodproppen ble dannet, ble skadet ved å klemme det 3 eller4ganger med en "Debakey"-tang. Svært fine moskitoklemmer med tennene til-dekket med plast, ble tilført distalt i forhold til strøm-ningsproben og proksimalt i forhold til plastlukkeren for å isolere segmentet og forhindre lekkasje. Blod ble tatt ut gjennom den kanylerte sidegren. Dersom noe blod ble tilbake i det isolerte segment, ble det skyllet "antegrade" med salt-oppløsning ved å åpne klemmen nær .den distale lukker. Ved å bruke den kanylerte sidegren ble 0,1 ml trombin (1000 U/ml) injisert i det isolerte segment etterfulgt av 0,3 ml blod fjernet fra halevenen. Blodproppen fikk "herde" i 15 minutter .

En blodprøve ble tatt for måling av PT (protrombin-tid) og APTT (aktivert, partiell tromboplastintid). Ved slutten av 15-minuttersperioden ble moskitoklemmene fjernet, først den proksimale klemme, og så den distale klemme 2 minutter senere. Dersom strømningsmåleren fortsatt registrerer0strømning, noe som indikerer tilstedeværelsen av en okklusiv blodpropp, ble det gitt 5000 U heparin i.v., sidegrenkateteret ble fjernet og sidegrenen avknyttet. Tilleggsdoser på 1000 U heparin ble administrert i.v. ved timesintervaller etter den første heparindose etter behov.

Det ble tatt en blodprøve for måling av blodplatemottakelighet, -PT og -APPT kort tid etter den første administrering av heparin og på utvalgte tidspunkter som angitt nedenunder. Etter ytterligere 30 minutter hvorunder de okklusive egenskaper til blodproppen ble bekreftet, ble test-forbindelser administrert (enten ved bolusinjeksjon eller ved begynnende innsprøytninger, alt etter hva som passer og på den passende måte), og en injeksjon på 0,25 mg/kg t-PA ble administrert ved i.v. bolusinjeksjon. Administrering av t-PA ble gjentatt hvert 15. minutt i opp til 1 time eller inntil reperfusjon oppsto. Reperfusjon defineres som gjenopprett- eisen av 50% av strømningsmengden i blodkaret før blodpropp-dannelsen. Tid for reperfusjon ble målt fra tiden for den første t-PA-injeksjon. En blodprøve ble tatt på tidspunktet for reperfusjon for måling av koagulasjonsfaktorer og blodplatemottakelighet.

Reokklusjon defineres som tilbakevendingen av strøm-ning til 0 ml/minutt i blodåren, og tiden før reokklusjon ble målt fra tidspunktet for reperfusjon. En siste blodprøve ble erholdt for måling av koagulasjonsfaktorer og blodplatemottakelighet.

Dyr ble fulgt i 1-2 timer etter lyse, avhengig av den fysiologiske tilstand til dyret.

Forbindelser ble evaluert med hensyn til deres evne til å forkorte tiden før reperfusjon, lengden av tiden før reokklusjon, eller begge.

Maksimal effektivitet av en forbindelse ble definert som mangel på reokklusjon under testens varighet. Forbindelser kan være mindre enn maksimalt effektive dersom de fører til en betydelig forlengelse av tiden som kreves for å oppnå reokklusjon etter lyse. Slike midler vurderes for retesting under anvendelse av en annen doseringsplan.

Resultatene av testen ovenfor under anvendelse av klinisk tilgjengelig "Genentech Activase" t-PA er gjengitt i den følgende tabell 3 og figur 9.

Den nye peptidmimetiske forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan brukes for administrering til en pattedyr-vert ved hjelp av vanlige måter, slik som ved parenterale eller orale administreringsmetoder, fortrinnsvis i preparater med farmasøytisk akseptable fortynningsmidler eller bærere. Den foretrukne administreringsmåte som en blodplateaggrega-sjonsinhibitor er parenteral, f.eks. intravenøst. Intravenøs administrering av den peptidmimetiske forbindelse i oppløs- ning med normal fysiologisk saltoppløsning, humanalbumin og andre slike fortynningsmidler og bærere, er illustrerende. Andre egnede preparater med den aktive peptidmimetiske forbindelse i farmasøytisk akseptable fortynningsmidler og bærere i terapeutisk doseringsform kan fremstilles under hen-visning til generelle lærebøker på det farmasøytiske område, slik som f.eks. Remington's Pharmaceutical Sciences, red. Arthur Osol, 16. utg., 1980, Mack Publishing Co., Easton, Pennsylvania.

Infusjonshastigheten som kreves for fullstendig inhibering av blodplateaggregasjon hos hund, var omtrent 20-30 (ig/kg/minutt. Forutsatt at det er ønskelig med fullstendig inhibering av blodplatemottakelighet, ville det være påkrevet med ca. 43 mg/kg av legemidlet pr. 24 timers infu-sjonsperiode (ca. 3 g/dag, total dose) dersom blodplate-doseresponsen hos hunder oppskaleres direkte til mennesker. Behandlingsvarighet kan variere fra én til flere dager.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktivt N-[8-[(aminoiminomethyl)amino]-1-oxooctyl]-N-L-a-aspar-tyl-L-fenylalanin,

   karakterisert vedat 8-guanidinooctansyre kobles med aspartylfenylalanin eller med dets methylester, hvoretter methylesteren fjernes.