NO300333B1 - Flytende oppvaskmiddelblanding - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen vedrører flytende oppvaskmiddelblanding spesielt egnet for håndvask av dekketøy, slik som tallerkener, kjeler, kasseroller, glassartikler og sølvtøy/be-stikk. Nærmere bestemt vedrører den en flytende oppvaskmiddelblanding med stabile skumningsegenskaper og som er mild mot hendene og er effektiv ved fjerning av fettholdig smuss.

Redegjørelse for fagområdet og de løste problemer

Skumdannelse av vaskemidler oppfattes av forbrukeren som god vaskeevne. Likevel er det klart at lenge vedvarende skum, enten vurdert som rikelig eller medium til medium-lavt skuminnhold, er i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på ren-gjøringsevne. Likevel har mye arbeid blitt lagt i å optimali-sere skumningsegenskapene, uten nødvendigvis å bedre ren-gj øringsevnen.

Fettflekker vurderes vanligvis å være en av de vanskeligste typer flekker å fjerne ved håndvask. Effektiv fettfjerning assosieres nesten alltid med behov for høy-temperaturvann for å hjelpe til med å fjerne fettet.

Det vil klart være en stor fordel å tillage en mild, skummende flytende oppvaskmiddelblanding som er i stand til på en effektiv måte å fjerne fettflekker så vel som andre typer flekker fra dekketøy ved bruk av vann som holder omgivelsestemperatur eller er fra varmt til å holde høy temperatur.

Det er kjent at blant de anioniske overflateaktive midler kan de som er basert på magnesium som motstykke (dvs. kation), forbedre fettløsningsevnen. Likevel assosieres fett-løsningsevne vanligvis med økt hudirritasjon, f.eks. på hendene, av forbrukeren.

Det er også kjent å benytte generelt mildere typer overflateaktive midler for å bedre de noe røffe egenskapene til magnesiumbaserte, anioniske, overflateaktive midler. Alkylpolyglukosid (APG) ikke-ioniske overflateaktive midler har blitt foreslått for dette formål. Selv om det likevel fremviser skumningsegenskaper av en viss grad, har APG-type overflateaktive midler generelt sett dårligere skumnings egenskaper enn andre vanlige skummende overflateaktive midler. Fra den internasjonale patentsøknad nr WO 90/02164 er det kjent flytende finvaskemidler omfattende blant annet et magnesiumsalt av alkylbenzensulfonat, et polyglukosid og et alkanolamid (skumstabiliserende middel).

Et annet viktig trekk for forbrukeren ved vaskemiddelblandinger er evnen til lett å skylle bort overflødig skum som assosieres med god rengjøringsevne. Systemer av overflateaktive midler som gir APG-genererende skum er ikke alltid godtakbare med hensyn på rengjøringsevnen.

Likeledes er det et formål med denne oppfinnelsen å fremskaffe vandige vaskemiddelblandinger som kombinerer akseptabel mildhet, skumming og fettfjerningsevne.

Et annet formål med oppfinnelsen er å fremskaffe slike blandinger med god skumfjerningsevne.

Foreliggende oppfinnelse vedrører blandinger som unn-går de fremhevede problemer og tilfredsstiller de foregående formål. Selv om blandingene er fremstilt fra ellers kjente ingredienser, men i entydige sammensetninger og forhold, er de i stand til å fremvise et nytt og fordelaktig resultat, blant annet i forhold til det som er kjent fra WO 90/02164.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en flytende oppvaskmiddelblanding med stabile skumningsegenskaper og som er mild mot hendene og er effektiv ved fjerning av fettholdig smuss, som er kjennetegnet ved at den omfatter:

(A) et overflateaktivt system omfattende

(1) fra 7,5 til 20 vekt% av et anionisk overflateaktivt middel inneholdende et salt av et C10-C16lineært alkylbenzensulfonat, der nevnte salt er valgt fra gruppen bestående av alkalimetallsalter, jbrdalkalimetallsalter og blandinger av disse; (2) fra 0 til 8 % av anionisk C10-C18alkylsulfosuccinat eller -sulfosuccinamat, hvori alkylgruppen kan være etoksylert med opptil 8 mol etylenoksid; (3) fra 8 til 20 % anionisk C10-C20alkyletersulfat inneholdende 1 til mindre enn 3 mol etylenoksid pr. mol alkylgruppe; og (4) fra 3 til 12 vekt% av en alkylpolyglukosid med gjennomsnittlig 12 til 16 karbonatomer i alkylkjeden, og en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad i området 1 til 3; (B) fra 0,5 til 6 vekt% av et skumstabiliserende system omfattende minst ett C2-C3-alkanolamid av C10-C16-alkansyre; den totale vekten av komponentene (A) og (B) er i området fra 25 til 54 vekt% av blandingen; (C) opptil 10 vekt% av en lavere alkohol som et lav-irriterende løsningsmiddel; (D) opptil 8 vekt% hydrotrop; (E) opptil totalt 20 vekt% av én eller flere mulige

tilsetningsstoffer valgt fra chelaterende eller sekvestrerende

midler, fargestoffer, farger, parfymer, baktericider, fungi-cider, konserveringsmidler, solfiltreringsmidler, pH-modifi-serende midler, pH-bufrende midler, opasifiserende midler, antioksidanter, fortykkende midler og proteiner; og

(F) resten vann.

Med mindre annet er angitt er alle prosenter og

prosentdeler heri gitt på vektbasis.

Komponentene i de oppfunne blandingene vil nå beskrives mer detaljert.

Detaljert beskrivelse og foretrukkede utførelsesformer

Foreliggende oppfinnelse er delvis basert på den helt uventede oppdagelsen at den skumstabiliserende, skumfremmende kombinasjonen av alkylpolyglukosid (APG) og alkanolamidkompo-nenter har en betydelig effekt på fettfjerningsevnen til blandingen ved et konstant nivå av totale overflateaktive/skumstabiliserende komponenter. Nærmere bestemt har det nå blitt funnet at mens en viss bedret fettfjerning kan tilveiebringes med det skumstabiliserende alkanolamid alene, når sammenlignet med eksisterende beste kommersielle produkter, bedres fettfjerningsevnen ytterligere dramatisk i systemet som inneholder både skumstabiliserende alkanolamid og APG. Videre, ved bruk av alkyletersulfat (AEOS) med mindre enn 3 mol etylenoksid, f.eks. AE0S-1E0 eller AE0S-2E0, fremskaffes et rikere skum når sammenlignet med den samme blandingen inneholdende AE0S-3E0 (f.eks. 3 mol etylenoksid) mens en akseptabel mildhet frem deles opprettholdes. Ved å benytte lave nivåer av den skumfremmende alkanolamidkomponenten (B) sammen med det spesifiserte overflateaktive systemet (A), oppnås også god ren-gjøringsevne av dekketøy uten å forringe vaskeevnen. Søkerens for tiden kommersielt tilgjengelige flytende oppvaskmiddel-produkt, "Liquid Palmolive" (17 % NaLAS, 13 % AE0S-3E0, 4 % LMMEA, 3,3 % SCS+SXS, 0,5 % uorganiske salter; resten parfyme, fargestoff, etanol, vann) fjernet f.eks. omtrent 25 milligram (mg) fettflekker (matfett) mens sammenlignet med kun 5 mg for det samme preparatet med 0 % LMMEA. I en blanding ifølge oppfinnelsen inneholdende APG økes likevel fettfjerningen med omtrent 80 mg over nivået til LMMEA mellom omtrent 1 og omtrent 4 vekt% av blandingen. Disse iakttakelsene ble basert på overflateaktive systemer hvori motforbindelsen til det/de anioniske overflateaktive middel/midler var natrium. I systemer der magnesiumsalter av det anioniske, overflateaktive middel ABS benyttes innvirker både konsentrasjonen av Mg-ionet og alkanolamidet sterkt på fettfjerningen. Når f.eks. testet i Baumgartners fettfjerningstest med et overflateaktivt system inneholdende 10 vekt% lineært dodecylbenzensulfonat (LAS)/

12 vekt% alifatisk C12-C16alkoholetoksylat (1 mol etylenoksid (lE0))/6 vekt% APG (C12til C16-alkyl; D.P. == 1,6) ble det opp-nådd en fettfjerningsevne som angitt i den følgende tabell 1 ved de Mg- og LMMEA-nivåer som her er indikert.

Komponentene i blandingene ifølge oppfinnelsen vil nå beskrives.

(A) Det overflateaktive system

(1) Den første essensielle overflateaktive komponent

er det anioniske saltet av en alkylbenzensulfonsyre (ABS), fortrinnsvis et lineært C10til C16alkylbenzensulfonat (LAS).

Videre, når magnesiumsaltet benyttes, det kan f.eks. være en magnesiumoksidnøytralisert lineær dodecylbenzensulfon-syre, eller alternativt kan magnesiumsaltet dannes ved å til-sette et elektrolytisk magnesiumsalt slik som magnesiumklorid, magnesiumsulfat etc. til natriumalkylbenzensulfonat. I det siste alternativet kan et overskudd av magnesiumsaltelektro-lytten øke blandingens "cloud/clear"-punkt. Denne uønskede effekten kan likevel kompenseres for ved tilførsel av hydrotrop som beskrevet under.

Det anioniske overflateaktive middel (1) foreligger i en mengde på fra omtrent 7,5 % til omtrent 20 %, basert på den totale blandingen, eller i en mengde fra omtrent 28 til 40 %, basert på den totale mengde overflateaktive midler (A) (1), (2), (3) og (4). De mer foretrukne mengdeområder av det anioniske, overflateaktive middel ABS-salt er fra omtrent 8 til

12 eller 15 %, spesielt omtrent 9 til 11 %, f.eks. omtrent

10 %, basert på den totale mengde blanding, eller omtrent 29 til 35 %, spesielt omtrent 30 til 33 %, basert på summen av de overflateaktive midler (A) (1), (2), (3) og (4).

Under 7,5 % (total)-nivået blir forbedringen i lav-temperaturfettfjerningen utilstrekkelig, mens blandingen inneholdende magnesiumsaltet tenderer til å bli mildt irriterende for hendene ved mengder over 20 % (totalt).

Den anioniske ABS i det overflateaktive systemet kan foreligge som alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter, eller blandinger av disse. De foretrukne alkalimetallene er natrium og kalium, fortrinnsvis natrium. De foretrukne jord-alkalimetallene er kalsium og magnesium, fortrinnsvis magnesium. Den lineære alkylgruppen inneholder fortrinnsvis fra 10 til 13 karbonatomer, spesielt omtrent 11 karbonatomer i gjennomsnitt, f.eks. lineært natrium- og/eller magnesium-dodecylbenzensulfonat.

Det anioniske natriumsaltet er generelt vurdert å være et mildere vaskemiddel enn det med magnesiumsalt, men er mindre effektivt ved fettfjerning og er også mindre effektivt ved skumdannelse, spesielt i nærvær av forurensninger. Ved bruk i kombinasjon med APG, AEOS-1 til 2E0, og alkanolamid-skumstabilisator, kan likevel tilfredsstillende skumdannelse, fettfjerning og mildhet oppnås samtidig.

På den annen side kan økt fettfjerningsevne oppnås med det anioniske Mg-saltet. Fordi nivået av Mg-ionet likevel kan senkes for et hvilket som helst nivå av fettfjerningsevne, er det fremdeles mulig å oppnå grader av mildhet som er akseptable for forbrukeren. Dette fremstår spesielt å være til-felle, uttrykt som grad av oppfattet mildhet oppgitt av små testpaneler av forbrukere, i blandinger som også inneholder de nedenfor beskrevne sulfosuccinat eller sulfo-succinamat anioniske, overflateaktive midler. (2) Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan et mono-alkyl C8-C18sulfosuccinat eller sulfosuccinamat anionisk, overflateaktivt middel inkorporeres i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, spesielt når magnesiumsaltet av ABS benyttes som, eller som del av, komponent (1).

Det er angitt i US-patent 4.839.098 av Wisotski, et al. å inkorporere i et APG (C10til C18alkyl, D.P. = 1 til 5) inneholdende flytende oppvaskmiddelblanding fra 10 til 80 vektdeler av et C7til C9dialkylsulfosuccinat, basert på en total mengde overflateaktivt middel på 15 til 50 vekt%, for å øke skumming og rengjøringseffekt. Dette patentet foreslår at slike blandinger skal være fri for petroleumbaserte, anioniske, overflateaktive midler, slik som alkylbenzensulfonater og alkansulfonater. Likevel kan andre anioniske overflateaktive midler slik som alkyletersulfat eller alkylsulfat erstatte en del av APG eller dialkylsulfosuccinatet. Di(C7-C9) alkylsulfosuccinatet vurderes ikke å være et mildt overflateaktivt middel og kan bidra til ubehag eller irritasjon hos forbrukeren.

I blandingene ifølge oppfinnelsen er sulfosuccinatet eller sulfosuccinamatet til stede som monoalkylsuccinatet (MAS) eller monoalkylsulfosuccinamatet (MASA) hvor R er et alifatisk radikal, fortrinnsvis alkyl, med fra 10 til 18 karbonatomer, spesielt fra 12 til 16 karbonatomer, og fortrinnsvis lauryl (C12), og M er et kation, slik som et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, fortrinnsvis natrium, ammonium, alkanolamin, f.eks. etanolamin, eller magnesium. Alkylradikalet kan være etoksylert med gjennomsnittlig opptil omtrent 8 mol, fortrinnsvis opptil omtrent 6 mol, f.eks. 2, 3 eller 4 mol, etylenoksid pr. mol alkylgruppe.

Mindre mengder, f.eks. opptil omtrent 5 %, dialkyl-sulfosuccinater kan være til stede sammen med monoalkylsulfo-succinatet eller monoalkylsulfosuccinamatet. Monoalkylesteren som i all hovedsak er fri for dialkylester, og spesielt natriummonolaurylester som kan være etoksylert med opptil 4 mol etylenoksid, og mono-C16alkylsulfosuccinamatmonoetanol-aminsalt, foretrekkes.

Når de benyttes, foreligger de anioniske sulfosuccinat eller sulfosuccinamat overflateaktive midlene i mengder fra omtrent 2 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra omtrent 3 til 15 vekt%, basert på den totale mengde overflateaktive midler

(A) (l)-(4). De foretrukne mengder, basert på den totale blandingen, av sulfosuccinat anionisk, overflateaktivt middel er

fra 0,5 til 8 vekt%, mer foretrukket 0,8 til 7 vekt%.

(3) Blandingene ifølge oppfinnelsen inkluderer også et anionisk alkyletersulfat (vanligvis også referert til som alifatisk alkoholeteretylenoksysulfat AE0S*nE0, der n er gjennomsnittlig antall mol etylenoksid (EO)) inneholdende fra omtrent 10 til 20 karbonatomer i alkylhalvdelen, fortrinnsvis fra omtrent 12 til 14 eller 16 karbonatomer og fra 1 til mindre enn 3 mol, fortrinnsvis 1 til 2 mol, spesielt 1 mol, etylenoksid, i gjennomsnitt, pr. mol alkylsulfat. Alkyletersulfatet, som kan representeres ved formelen R(OC2H4)nOS03M, hvor R er resten av en alifatisk alkohol med fra omtrent 10 til 20 karbonatomer, n er et tall fra 1 til mindre enn 3, og M er et kation, er vanligvis til stede som alkalimetallsaltet, spesielt natriumsaltet, men kan også være til stede som kaliumsaltet, ammoniumsalt, alkanolaminsalt eller magnesiumsalt.

Mengden av alkyletersulfatet vil vanligvis være i området fra omtrent 32 til omtrent 50 vekt%, fortrinnsvis fra omtrent 34 til 48 vekt%, basert på den totale vekten av de overflateaktive midler (A) (l)-(4) eller fra omtrent 8 til 20 %, fortrinnsvis 9 til 18 %, og mer foretrukket 10 til

16 vekt% av den totale blandingen.

(4) Et annet essensielt overflateaktivt middel i blandingene ifølge oppfinnelsen er (4) et alkylglukosid, fortrinnsvis et alkylpolyglukosid, selv om alkylmonoglukosid også kan benyttes.

Alkylmono- og polysakkaridene har i den senere tid fått mye oppmerksomhet for sine fordelaktige rengjørende, skummende og viskositetsmodifiserende egenskaper. Eksempler på patentlitteratur som omhandler flytende oppvaskmiddelblan-dinger inneholdende alkylmonosakkarider inkluderer US-patenter 4.732.704 og 4.732.696. Alkylpolysakkaridene benyttes i de flytende vaskemiddelblandingene omtalt i f.eks. US-patenter 4.396.520, 4.536.318, 4.565.647, 4.599.177, 4.663.069 og 4.668.422 (inkludert monoglukosider), så vel som mange av patentene og litteraturen angitt i disse patentene.

I foreliggende oppfinnelse har en liten undergruppe av alkylsakkarider blitt funnet å effektivt øke fettfjerning med akseptabel mildhet, når brukt sammen med de andre overflateaktive midlene (A) (l)-(3) og skumstabilisatoren (B).

Alkylglukosidene benyttet i denne oppfinnelsen er de som har en alkylgruppe med fra 12 til 16 karbonatomer i gjennomsnitt, og en hydrofil glukosidgruppe inneholdende fra omtrent 1 til omtrent 3, fortrinnsvis fra omtrent 1,2 til omtrent 3, og mest foretrukket fra omtrent 1,3 til 2,7, glukosidenheter, slik som 1,3, 1,4, 1,5, 1,6, 2,0 eller 2,6 glukosidenheter. Naturligvis vil antallet glukosidenheter i et hvilket som helst overflateaktivt molekyl være et helt tall (dvs. et heltall), men det vil likevel for enhver aktuell fysisk prøve av alkylglukosidoverflateaktive midler vanligvis være et utvalg av glukosidenheter, og det er gjennomsnitts-verdien som karakteriserer et spesielt overflateaktivt produkt. Alkylglukosidene med lavere D.P.-verdier tenderer til å gi rikere skumming, mens de med høyere D.P.-verdier tenderer til å være mer løselig, ved lik alkylkjedelengde. Hvis alkylgruppen inneholder mindre enn 12 karbonatomer er det vanskelig å oppnå tilfredsstillende mildhet.

Alkylgruppen er fortrinnsvis bundet til 1-posisjonen til sukkermolekylet, men kan være bundet til 1-, 3- eller 4-posisjonene, og på den måten gi et glukosyl i stedet for et glukosid. Videre er de ytterligere glukosidenhetene i poly-glukosidene i all vesentlighet bundet til det tidligere glukosidet ved 2-posisjonen, men binding ved 3-, 4- og 6-posisjo-nene kan også forekomme.

Eventuelt, og mindre ønskelig, kan en polyalkylen-oksidkjede (f.eks. polyetylenoksid) kobles på alkylhalvdelen og glukosidenhetene.

De foretrukne alkylglukosidene har formelen

hvori 2 er derivert fra glukose, R<2>er en alkylgruppe inneholdende fra 12 til omtrent 16 karbonatomer, m er 2 eller 3, fortrinnsvis 2, t er fra 0 til omtrent 6, fortrinnsvis 0, og x er fra 1 til 3 (i gjennomsnitt), fortrinnsvis fra 1,2 til 3, mest foretrukket fra 1,3 til 2,7. For å fremstille disse forbindel-sene, kan en langkjedet alkohol (R<2>0H) omsettes med glukose, i nærvær av en syrekatalysator slik at det ønskede glukosidet

dannes. Alternativt kan alkylpolyglukosidene fremstilles ved en totrinns fremgangsmåte hvori en kortkjedet alkohol { C1- C6) omsettes med glukose eller et polyglukosid (x = 2 til 3) slik at det dannes en kortkjedet alkylglukosid (x = 1 til 3), som deretter kan omsettes med en mer langkjedet alkohol (R<2>0H) for å erstatte den kortkjedete alkoholen, hvorved det ønskede alkylglukosidet dannes. Hvis denne totrinns fremgangsmåten benyttes, bør innholdet av kortkjedet alkylglukosid i det

endelige alkylglukosidmateriale være mindre enn 50 %, fortrinnsvis mindre enn 10 %, mer foretrukket mindre enn 5 % og mest foretrukket 0 %.

Mengden av omsatt alkohol (mengden av fritt alifatisk alkohol) i det ønskede alkylpolyglukosid overflateaktive middel er fortrinnsvis mindre enn omtrent 2 %, mer foretrukket mindre enn omtrent 0,5 vekt% av den totale mengde av alkyl-polyglukosidet pluss omsatt alkohol. Mengden av alkylmonoglukosid, hvis den er til stede, er fortrinnsvis ikke mer enn omtrent 40 %, mer foretrukket ikke mer enn omtrent 20 vekt% av den totale mengde alkylpolyglukosid. For noen anvendelser er det ønskelig å ha alkylmonoglukosidinnholdet mindre enn omtrent 10 %, fortrinnsvis mindre enn omtrent 5 %.

Mengden alkylglukosid overflateaktivt middel som gir det ønskede skum og rengjørende egenskaper er i området fra omtrent 14 til 32 %, fortrinnsvis fra omtrent 16 til 30 %, basert på summen av de overf lateaktive midler (A) (1), (2), (3) og (4). Foretrukket mengde er fra 3 til 12 %, fortrinnsvis fra 4 eller 5 til 10 %, basert på den totale blandingen.

Innen disse områdene er de relative mengder av det overflateaktive alkylbenzensulfonat (ABS) og det overflateaktive alkylglukosid (APG) ikke spesielt kritisk, men vil vanligvis være i området ABS:APG av fra omtrent 2,5:1 til 1:2, fortrinnsvis fra omtrent 2:1 til 1:1,2.

I blandingene ifølge oppfinnelsen vil den totale mengde av aktive overflateaktive komponenter (A) pluss (B) være i området fra omtrent 25 til 54 % av den totale blandingen, fortrinnsvis fra omtrent 28 til 50 %, mer foretrukket fra omtrent 28 til 42 %, eksempelvis 30 %, 32 %, 34 %, 35 % eller 40 %.

(B) Skumstabiliserende system

Det skumstabiliserende systemet, som i seg selv også

kan bidra til skumningskapasiteten så vel som skumstabiliserende effekt, omfatter det lavere alkanolamidet av høyere

alkansyre som er reaksjonsproduktet av en lavere alkanol med 2 til 3 karbonatomer og en alkansyre med 10 til 16 karbonatomer, idet fortrinnsvis 80 % eller mer av det lavere alkanol er etanol og en lignende andel av alkansyren har 12 til 14 karbon-

atomer. Andre anvendbare lavere alkanoler er n-propanol og isopropanol. Den foretrukne alkansyre er en blanding av lauryl- og myristinsyre, med omtrent 50 % av hver som det foretrukne. Alternativt kan kokosnøttolje eller hydrogenert kokosnøttolje benyttes som en kilde for alkansyrer. Egnede alkansyrealkanolamider omfatter monoetanolamider, dietanol-amider og monoisopropanolamider.

Spesifiserte eksempler omfatter blandet lauryl/myri-stindietanolamid, lauryl/myristinmonoetanolamid, laurylmono-etanolamid, lauryldietanolamid, kokosdietanolamid, kokosmonoetanolamid og lignende.

Mengden alkansyrealkanolamid kan være opptil omtrent 6 % av blandingen, eksempelvis 0,5 til 6 %, fortrinnsvis 1 til

5 %, mer foretrukket 1 til 4 %, eksempelvis 1,5, 2, 3 eller

4 % av blandingen.

Blandingene ifølge oppfinnelsen som omfatter saltene av de overflateaktive midlene (A) (1), (A) (3), (A) (4) og eventuelt (A) (2) og det skumstabiliserende system (B), i de angitte forhold, som essensielle ingredienser, tildannes i en vandig bærer for å gi milde, stabile, skummende, flytende blandinger spesielt effektive for rengjøring ved håndvask av dekketøy, slik som tallerkener, glass, kuvertartikler, gryter, kasseroller etc, ved omgivelsestemperatur på vaskevannet så vel som, naturligvis, ved lunkent eller varmt vaskevann. Blandingene ifølge oppfinnelsen er milde mot hendene og er klare og homogene. Klarhet og homogenitet kan imidlertid ofte bedres ved å inkludere f.eks. organiske løsningsmidler og/eller hydrotroper, og disse og andre eventuelle additiver kan også inkluderes i blandingene i mengder som ikke gir uheldig innvirkning på de ønskede egenskaper.

(C) Organisk løsningsmiddel

Kosmetisk akseptable organiske løsningsmidler, vanligvis lavere alkoholer, slik som etanol, propanol, isopropanol, propylenglykol eller blandinger av disse, kan inkluderes i blandingen på grunn av sin fortynnende effekt, nedsettelse av klarhetspunktet, og for deres oppløsningseffekt for andre komponenter som ikke så lett løses i det vandige hovedmedium. Mengden løsningsmiddel, når det er til stede, vil vanligvis være begrenset til omtrent 10 %, fortrinnsvis 8 %, og spesielt ikke mer enn omtrent 6 % av blandingen, eksempelvis fra 2 til 5 %. Etanol er det foretrukkede organiske løsningsmiddel.

(D) Hydrotrop

For å hjelpe til med oppløsningen av ulike komponenter i blandingen, og å opprettholde et lavt klarhetspunkt, og hvis mulig modifisere viskositeten, er det vanlig å inkludere en hydrotropisk forbindelse i blandingen. Typiske hydrotroper omfatter primært urea og de lavere alkylarylsulfonatsalter, slik som natriumxylensulfonat, kaliumxylensulfonat, natrium-cumensulfonat, ammoniumxylensulfonat og lignende. Blandinger av to eller flere hydrotroper kan også benyttes. Hydrotropen, når den benyttes, er vanligvis til stede i en mengde under omtrent 8 %, fortrinnsvis under omtrent 6 %, eksempelvis fra 1 eller 2 til 6 %.

(E) Andre valgfrie, funksjonelle og estetiske additiver

Ulike andre materialer kan også inkluderes i de foreliggende blandingene på grunn av sine ønskede funksjonelle eller estetiske effekter. Blant disse er de materialer som tilsettes for å øke vaskemiddelblandingens mildhet mot hendene, slik som vannløselige proteiner, svært nyttige.

Selv om løsningsmidlene, inkludert vann, har en ten-dens til å gjøre produktene til klare væsker, er det enkelte ganger ønskelig å gjøre produktene uklare eller perlete. For slike formål kan det benyttes opasifiserende midler, f.eks. behensyre, eller en perlefremmende blanding, slik som en om-trentlig lik blanding av høyalifatisk syreester av polyetoksy-etanol, alifatisk kokosnøttoljesyrealkanolamid og natrium-lauryletersulfat. Den høyere alifatiske syren vil vanligvis ha 10 til 18 karbonatomer og polyetoksyinnholdet vil være 1 til 20, fortrinnsvis 1 til 10 etoksygrupper. Alkanolamidet vil fortrinnsvis være etanolamid, men kan også blandes med iso-propanolamid.

Ytterligere tilsetningsstoffer til de foreliggende blandinger inkluderer parfymer; sekvestrerende midler, f.eks. monohydrogenetylendiamintetraacetat, tetranatriumetylendiamin-tetraacetat, trinatriumnitrilotriacetat; baktericider, f.eks. triklorkarbanilid, tetraklorsalisylanilid, heksaklorofen, klorbromsalisylanilid; antioksidanter; fortykkere, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose, polyakrylamid, kruskarragen; fargestoffer, vanndispergerbare pigmenter; salter, f.eks. natriumsulfat, magnesiumsulfat, som heptahydratet eller vann-fritt natriumklorid; konserveringsmidler, slik som formaldehyd eller hydrogenperoksid, pH-regulerende midler etc.

Den totale mengden av de ytterligere tilsetnings-stoffene er vanligvis ikke mer enn omtrent 20 % av blandingen, fortrinnsvis ikke over 15 %, mens ingen av stoffene enkeltvis normalt overstiger 10 %, spesielt 5 %, og vanligvis ikke mer enn 2 eller 3 %.

I den ovenfor angitte beskrivelse av blandingene ifølge oppfinnelsen, og de ulike tilsetningsstoffer som benyttes i disse, og i kravene, er det innenfor rammen av oppfinnelsen at blandinger av disse kan benyttes selv om de ulike bestanddeler angis for ulike klasser eller typer av komponenter, slik som blandinger av to eller tre anioniske vaskemidler eller blandinger av ikke-ioniske vaskemidler, hvilket var mulig både med andre kjente anioniske og ikke-ioniske vaskemidler, blant annet blandinger av hudlindrende stoffer og blandinger av løsningsmidler.

Under spesielle forhold kan f.eks. overflateaktive parafinsulfonater, slik som natrium- eller magnesium (C12-C18) parafinsulfonat, benyttes for å erstatte deler av eller alt ABS-overflateaktivt middel, og oppnå gode skumnings- og fett-fjerningsegenskaper. Amfotere overflateaktive midler, slik som betainer, f.eks. acylamidopropyldimetylammoniumbetainer, kan ofte også gi forbedringer i de totale egenskaper.

Viskositetene til vaskemiddelblandingene kan videre varieres ved tilsetning av fortykningsmidler, slik som gummi og cellulosederivater. Produktviskositeten og strømnings-egenskapene bør være slik at det er hellbart fra en flaske og ikke så tynt at det tenderer til å sprute eller at det helles for hurtig, da det vanligvis kun benyttes små mengder av det flytende vaskemidlet ved bruk. Viskositeter fra 20 til 1000 centipoise (Brookfield Viscometer spindle no. 1,

12 r.p.m.) er funnet å være brukbare, de fra 100 til 500 eps er foretrukket og en viskositet på omtrent 200 centipoise er av forbrukerne vurdert å være best, selv om mottakelsen hos forbrukerne er nesten den samme ved noe lavere viskositeter, f.eks. 100 eps.

Ved fremstilling av de beskrevne blandinger er det vanligvis foretrukket å oppvarme vaskemiddelkomponentene til en noe forhøyet temperatur, f.eks. 40 til 50 °C, og deretter blande dem med vann og, eventuelt, alt eller en del av eta-nolen. Deretter tilsettes andre anioniske og ikke-ioniske vaskemidler, urea, amid, protein og andre tilsetningsstoffer sammen med de mer flyktige stoffer, slik som parfymer, fortrinnsvis tilsatt sist og etter avkjøling av blandingen til omtrent romtemperatur. Ved tillaging av ugjennomsiktige eller perlende vaskemidler vil den perlende blandingen også tilsettes nær slutten ved omtrent romtemperatur. Selv om den beskrevne fremgangsmåten for fremstilling av blandingene er foretrukket, kan en rekke andre kjente teknikker også benyttes, avhengig av den enkelte vaskemiddelblanding.

Preparatets pH-verdi vil vanligvis være nær nøytral, f.eks. omtrent 5 til 8, fortrinnsvis omtrent 6,5 til 7,5.

De følgende representative eksemplene vil gi ytterligere forståelse av den foreliggende oppfinnelse.

Eksempel I

De følgende blandinger L og L' ble fremstilt:

Eksempel II

De følgende blandinger WJ' og WJ'' ble fremstilt:

Eksempel III

Blandingene A-E ble fremstilt på samme måte som blandingene WJ' og WJ'med unntak av at mengdene av APG-625 og LMMEA ble endret som følger:

Blandingene fra eksemplene II og III ble testet i "Shake-Foam"-testen, "Shell-Foam"-testen og Baumgartners fett-fjernings(matfett)test som beskrevet under.

(1) Baumgartner smussfjerning

Denne testen måler evnen til en fortynnet (1 %) løsning i vann med 150 ppm hardhet til å fjerne fettholdig smuss (matfett) fra en testoverflate (et rengjort preparat-glass 2,5 cm x 0,1 cm). Smusset påføres ved å spre omtrent 0,2 til omtrent 0,3 g matfett på hvert rengjorte preparat-glass. De tilsmussede preparatglassene rengjøres i en 1 % produktløsning ved å dyppe det tilsmussede preparatglasset i løsningen 600 ganger. Løsningen holdes ved romtemperatur (24 °C). Etter vasking tørkes preparatglassene i en eksikkator i 2 timer. Vektforskjellen til matfettet før og etter rengjør-ingsprosessen tas som et mål på fettfjerning, jo større forskjell, jo mer effektiv er vaskemiddelblandingen.

(2) " Shake- Foam"- test

100 ml fortynnet (1 %) testløsning i vann med 100 ppm hardhet (45 °C) fylles i en 500 ml målesylinder med kork. Den korkede sylinderen plasseres på en ristemaskin som roterer sylinderen i 20 perioder ved 30 rpm. Høyden på skummet i sylinderen avleses. En sukkerbit hvor overflaten har adsorbert 0,01 ± 0,001 g av blandet smuss (potetspirer, "Crisco", melk, olivenolje og vann) tilsettes deretter til sylinderen og testen gjentas. Fremgangsmåten gjentas inntil en total mengde på 0,03 g smuss har blitt tilsatt.

(3) " Shell- Foam"- test

250 ml vann (150 ppm hardhet, 45 °C) inneholdende testløsningen i en konsentrasjon på 0,04 % fylles i en vann-kjølt beholder med strømningsbrytere som har en konstant røre-hastighet (blanding ved 300 rpm). Røringen opprettholdes inntil det dannede skummet dekker hele overflaten av testløs-ningen. Blandet smuss (olivenolje, melk, "Crisco" og potetspirer) injiseres sakte ved en konstant hastighet tilstrekkelig til å uniformt dispergere smusset under overflaten av løsningen. Smusset reagerer først med det overflateaktive midlet i løsningen inntil det overflateaktive midlet er fortynnet og begynner deretter å fortynne overflateaktivt middel fra skummet. Mengden smuss (i gram) tilsatt før skummet raskt kollapser blir bestemt. Resultatene (sluttverdi) er angitt i

tabell 2 i gram.

Hver av disse testene ble utført i tre paralleller, og de angitte resultatene representerer gjennomsnittet av de tre testene.

Resultatene av testene er vist i tabell 2.

Begge blandingene WJ' og L hadde ypperlig rengjør-ingsevne når sammenlignet med "Liquid Palmolive" og et handelsprodukt inneholdende et høyt nivå av magnesium for fettfjerning, men som ikke antas å inneholde noe alkylpolyglukosid.

De ovenfor angitte blandingene A-E ble statistisk analysert for å identifisere hoved- og samvirkningseffektene til LMMEA og APG på fettfjerning. Kun LMMEA-nivået ble funnet å ha innvirkning på fettfjerningsevnen. Alle andre blandings-faktorer (overflateaktive midler) hadde ingen spesiell innvirkning på fettfjerningen. Blandingene A og D, inneholdende 4 % LMMEA, fjernet en stor del av fettet sammenlignet med vanlig "Liquid Palmolive" som fjernet 25 til 30 mg smuss. Som referanse fjerner et annet ledende handelsprodukt, inneholdende et høyt nivå magnesium for effektiv f ettf jerning, 120 mg smuss. Imidlertid er det vesentlig mer irriterende enn "Liquid Palmolive" i en klinisk håndbløtningstest. Preparatene L og L' inneholder også høye Mg-nivåer og fjerner også mer fett. Disse blandingene er klinisk mildere enn det kommersielt tilgjengelige produktet med høyt Mg-nivå. Produktet WJ'' inneholdende 6 % APG og 4 % LMMEA, som hadde sammenlignbare fettfjernings-egenskaper med blandingene A og D, ble klinisk testet og funnet å være like mild som "Liquid Palmolive".

Blandingene WJ' og WJ' ' ble begge vurdert å være like milde som "Liquid Palmolive" og overlegent mildere enn det kommersielt tilgjengelige produktet med høyt Mg-nivå.

Mens den representative blandingen WJ' (NaLAS) ikke var så effektiv som "Liquid Palmolive" eller det kommersielt tilgjengelige produktet med høyt Mg-nivå i en standard Baumgartner fettfjerningstest (matfett), viser den seg å være overlegen ved fjerning av fett av type "Crisco"-monoglyserid i en bløtgjøringstest.

Lignende blandinger inneholdende 17 % LAS/13 AE0S-3E0 med 0 % APG og med 0 % LMMEA eller 4 % LMMEA ble testet i

fettfjerningstesten. Blandingen inneholdende 0 % LMMEA fjernet omtrent 5 mg smuss mens blandingen med 4 % LMMEA fjernet 25 mg smuss. Dette viser samvirkningen mellom LMMEA og APG, som gir en økt fettfjerningsevne.

Eksempel 4

For å teste effekten av det overflateaktive, anioniske sulfosuccinat/sulfosuccinamat i blandingen L i eksempel 1, ble fire overflateaktive midler testet ved 0 %, 1,5 % og 3 % sulfosuccinat/sulfosuccinamat-nivåer i blanding L og ble sammenlignet med "Liquid Palmolive" (POL) i Baumgartners fettfjerningstest og "Shake-Foam"-tester beskrevet ovenfor. De overflateaktive midlene som ble testet var natriummonolauryl-sulfosuccinat anvendt i L, natriummonolauryl(3E.0.)sulfosuccinat anvendt i L' (laureth), natriumdioktylsulfosuccinat, og mono-C16-alkylsulfosuccinamat, monoetanolaminsalt (ris). Alle disse overflateaktive midlene kommer fra Rhone Poulenc (Frankrike).

Disse resultatene er vist i tabell 3.

Konklusjon ved sammenligning med egenskapene til sulfosuccinat Fettf j erningsevne

Resultatene av fettfjerningsevnen til de ulike sulfosuccinatene testet ved 0 %, 1,5 % og 3 % i L-preparatet (MgLAS) indikerer at alle fire sulfosuccinatene gir et høyt og sammenlignbart nivå på Baumgartners test ved alle de testede nivåer. Dioktyl SS gir en høyere topp enn de andre materialene ved 1,5 % i testen.

" Shake- Foam"- testen

Vanligvis er det en svakt oppadpekende trend i skumvolumet på hvert smusstilsetningsnivå når sulfosuccinatet øker fra 0 % til 3 %. Egenskapen vurderes ikke å være vesentlig forskjellig med mindre det observeres en forskjell i skumvolumet som er større enn 50 ml. Det laveste til det høyeste skumvolumet ved hver tilstand, uavhengig av sulfosuccinattype eller nivå, er typisk innen 50 ml. Basert på minimal inn-flytelse på skumvolumet, kan derfor et hvilket som helst av de fire materialene benyttes. De mer viktige faktorer er mild-heten til preparatet og mottakelsen hos forbrukeren.

Dioktylsulfosuccinatet antas ikke å gi samme grad av mildhet som alkylesterne med høyere kjedelengde.

Claims (8)

1. Flytende oppvaskmiddelblanding med stabile skumningsegenskaper og som er mild mot hendene og er effektiv ved fjerning av fettholdig smuss, karakterisert ved at den omfatter: (A) et overflateaktivt system omfattende (1) fra 7,5 til 20 vekt% av et anionisk overflateaktivt middel inneholdende et salt av et C10 -C16 lineært alkylbenzensulfonat, der nevnte salt er valgt fra gruppen bestående av alkalimetallsalter, jordalkalimetallsalter og blandinger av disse; (2) fra 0 til 8 % av anionisk C10 -C18 alkylsulfosuccinat eller -sulfosuccinamat, hvori alkylgruppen kan være etoksylert med opptil 8 mol etylenoksid; (3) fra 8 til 20 % anionisk C10 -C20 alkyletersulfat inneholdende 1 til mindre enn 3 mol etylenoksid pr. mol alkylgruppe; og (4) fra 3 til 12 vekt% av en alkylpolyglukosid med gjennomsnittlig 12 til 16 karbonatomer i alkylkjeden, og en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad i området 1 til 3; (B) fra 0,5 til 6 vekt% av et skumstabiliserende system omfattende minst ett C2 -C3 -alkanolamid av C10 -C16 -alkansyre; den totale vekten av komponentene (A) og (B) er i området fra 25 til 54 vekt% av blandingen; (C) opptil 10 vekt% av en lavere alkohol som et lav-irriterende lø sningsmiddel; (D) opptil 8 vekt% hydrotrop; (E) opptil totalt 20 vekt% av én eller flere mulige tilsetningsstoffer valgt fra chelaterende eller sekvestrerende midler, fargestoffer, farger, parfymer, baktericider, fungi-cider, konserveringsmidler, solfiltreringsmidler, pH-modifi-serende midler, pH-bufrende midler, opasifiserende midler, antioksidanter, fortykkende midler og proteiner; og (F) resten vann.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter (A) : fra 28 til 50 %; (B) : fra 1 til 5 %; (C) : fra 2 til 5 %; (D) : fra 1 til 6 %; (E) : opptil 10 %; (F) : resten vann.

3. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at det overflateaktive system. (A) omfatter (1) fra 8 til 15 % av et C10 til C14 alkylbenzensulfonat, (2) 0 til 8 % natriumsalt av C10 til C14 monoalkylsulfosuccinat eller -sulfosuccinamat, (3) 10 til 16 % natriumsalt av C10 til C14 alkyletersulfat inneholdende 1 til 2 mol etylenoksid, og (4) fra 4 til 10 % av et alkylpolyglukosid inneholdende fra 12 til 16 karbonatomer i alkylgruppen og fra 1,2 til 3 glukosidenheter.

4. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at det skumstabiliserende system (B) omfatter minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av laurindietanolamid, laurinmonoetanolamid, myri-stindietanolamid, myristinmonoetanolamid, kokosdietanolamid og kokosmonoetanolamid.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at det skumstabiliserende system (B) omfatter fra 1 til 5 % av blandingen.

6. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter (A) et overflateaktivt system omfattende (1) 8 til 12 % C10 -C14 lineær alkylbenzensulfonat, (2) 0 til 6 % natrium-C10 -C16 - <m> onoalkylsulfo-succinat eller -sulfosuccinamat, (3) 9 til 18 % C10 -C16 alkyletersulf at inneholdende fra 1 til 2 etylenoksidgrupper, og (4) fra 5 til 10 % av nevnte alkylpolyglukosid, (B) fra 1 til 5 % av nevnte skumstabiliserende system omfattende laurin/myristinmonoetanolamid; den totale mengden av (A) + (B) er i området fra 28 til 42 % av blandingen; (C) opptil 5 % etanol; (D) opptil 4 % hydrotrop; (E) opptil totalt 6 % av nevnte ene eller flere additiver; og (F) vann.

7. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter (A) et overflateaktivt system omfattende (1) 9 til 11 % natriumdodecylbenzensulfonat, (2) 0 til 2 % natrium-C10 -C14 -monoalkylsulfosuccinat eller -sulfosuccinamat, hvis alkylgruppe kan være etoksylert med opptil 6 mol etylenoksid, (3) 10 til 16 % C10 - <C>16 alkyletersulf at inneholdende 1 til 2 etylenoksidgrupper, og (4) 6 til 9 % av nevnte alkylpolyglukosid; (B) 1 til 3 % av nevnte skumstabiliserende system omfattende laurin/myristinmonoetanolamid; (C) 0,2 til 2 % etanol; (D) 0,5 til 4 % natriumxylensulfonat, natriumcumen-sulfonat eller blandinger av disse; (E) totalt 0,5 til 5 % av én eller flere av magnesiumsulfat, natriumklorid, farge og luktstoff; og (F) vann.

8. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter (A) et overflateaktivt system omfattende (1) 9 til 11 % magnesium-C10 -C12 -alkylbenzensulfonat, (2) 0,8 til 7 % C10 -C16 monoalkylsulfosuccinat eller -sulfosuccinamat, hvori alkylgruppen kan være etoksylert med opptil 5 mol etylenoksid, (3) 8 til 14 % C10 -C16 alkyletersulf at, etoksy lert med 1 til 2 mol etylenoksid, og (4) 4 til 8 % av nevnte alkylpolyglukosid; (B) 1 til 3 % av nevnte skumstabiliserende system omfattende laurin/myristinmonoetanolamid; (C) 0 til 2 % etanol; (D) 0,5 til 4 % natriumxylensulfonat, natriumcumen-sulfonat eller blandinger av disse; (E) totalt 0,5 til 5 % av én eller flere av magnesiumsulfat, natriumklorid, farge og luktstoff; og (F) vann.