NO158384B - Skummende, flytende, viskoes vaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører skummende, flytende, viskøse, vaskemiddelblandinger egnet for bruk til vasking av tøy, i sjampoer og fremfor alt i manuelle oppvaskoperasjoner både i hardt og bløtt vann.

Når det her snakkes om "oppvask", mener man vask av red-skaper som er involvert i fremstilling eller fortæring av mat,

som det kan være nødvendig å vaske fri for matvarepartikler og andre matrester, fett, proteiner, stivelser, gummier, farve-stoffer, oljer og brente organiske rester.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den observasjon at

i flytende vaskemiddelblandinger som er basert på dialkylsulfosuksinater i kombinasjon med visse andre overflateaktive midler, forbedres ytelsen og de fysikalske karakteristika (viskositet, tåkepunkt, hydrotropkrav) ved nærvær av små mengder av fettsyre-dialkanolamider. Effekten oppnås ikke med monoalkanolamider.

Anvendelse av dialkylsulfosuksinater som aktive vaskemidler i flytende blandinger egnet blant annet for manuell oppvask er f.eks. åpenbart i britiske patentskrifter nr. 1.429.637, 2.108.520, 2.104.913 og 2.105.325, europeiske patentskrifter nr. 71413 og 71414.

Fettsyre-mono- og -dialkanolamider, spesielt kokosnøtt-monoetanolamid og laurinsyredietanolamid, er velkjente som skumforsterkende midler eller skum-fremkallere i flytende vaskemiddelblandinger.

Japansk publikasjon J5 71 85397 åpenbarer en flytende vaskemiddelblanding som inneholder et Cg-C^g-monoalkyl- eller -dialkylsulfosuksinat (fortrinnsvis dioktylsulfosuksinat), et fettsyrealkanolamid (fortrinnsvis kokosnøtt-dietanolamid), et mineralslipemiddel og, eventuelt, et aminoksyd.

Japansk publikasjon J5 70 65798 beskriver en blanding

som inneholder et etoksylert monoalkylsulfosuksinat, et randomisert sekundært alkoholetoksysulfat og et alkyl-mono-

eller -dietanolamid.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en skummende, flytende vaskemiddelblanding i form av en stabil, vandig løsning som inneholder 7-45 vekt% av en vaskeaktiv blanding omfattende: (a) 5-30 vekt% av et vannløselig salt av en C^-C^Q-dialkylester av sulforavsyre hvor alkylgruppene kan være like

eller forskjellige;

(b) 2-15 vekt% C,n-C,0-alkyletersulfat med midlere etoksy-

1U lo

leringsgrad 1-12 og/eller et Cg-C15-polyetoksylert ikke-ionisk vaskemiddel med midlere etoksyleringsgrad 5-14, og vaskemiddelblandingen er karakterisert ved at

den dessuten inneholder:

(c) et C10-C18-karboksylsyre-di-(C2~C3)-alkanolamid i en mengde av fra 5%, men som ikke overstiger 25 vekt%, av det vaskeaktive materiale.

Overraskende forbedrer anvendelse av dialkanolamidet (c) skumme-ytelsen til dialkylsulfosuksinat-baserte produkter både i hardt og bløtt vann, og de gir også forbedringer i tåkepunkt og reduserer hydrotrop- og viskositetskrav, mens ytelsen til produktet som overveiende er basert på alkylbenzensulfonater nedsettes med unntagelse av i meget bløtt (0°H) vann. Ytelsen til dialkylsulfosuksinat-baserte produkter blir ikke like forbedret av tilsetning av kokos-monoetanolamid. Tvert imot er det en merkbar senkning i ytelsen.

Den flytende vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen inneholder tre essensielle komponenter (a), (b) og (c) i sitt vaskeaktive system. Som diskutert nedenunder, kan ytterligere vaskeaktive ingredienser også være til stede om så ønskes. Selv om konsentrasjonen av den vaskeaktive blanding i prinsippet kan være så høy som ønskelig, forutsatt at det kan oppnås en vandig løsning, anses området 7-40 vekt% som spesielt interessant.

Den første essensielle ingrediens (a) i blandingen i henhold til oppfinnelsen er et salt av en dialkylester av sulforavsyre, i det følgende betegnet som et dialkylsulfosuksinat. Dette kan om ønskes utgjøres av en blanding av materialer med forskjellige kjedelengder, hvor de enkelte dialkylsulfosuksinater selv kan være enten symmetriske (begge alkylgrupper er like) eller usymmetriske (med to forskjellige alkylgrupper).

De vaskeaktive dialkylsulfosuksinater er forbindelser av formel I:

hvor hver av og , som kan være like eller forskjellige, representerer en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som har 3-12 karbonatomer, fortrinnsvis 4-10 karbonatomer og helst 6-8 karbonatomer, og X^ representerer et solubiliserende kation, d.v.s. ethvert kation som gir et salt av formel I som er tilstrekkelig løselig til å være vaskeaktivt. Det solubiliserende kation X,

vil generelt være enverdig, f.eks. alkalimetall, spesielt natrium; ammonium; eller substituert ammonium, f.eks. etanolamin. Visse toverdige kationer, særlig magnesium, er imidlertid også egnet.

Alkylgruppene og R2 er fortrinnsvis rettkjedet eller

(i blandinger) overveiende rettkjedet.

Blant dialkylsulfosuksinater som med fordel kan anvendes i produktet i henhold til oppfinnelsen er de Cg/Cg-usymmetriske materialer som er beskrevet og beskyttet ved britisk patent nr. 2.105.325; de dioktylsulfosuksinat/diheksylsulfosuksinat-blandinger som er beskrevet og beskyttet ved britisk patent nr. 2.104.913; og de blandinger av symmetriske og usymmetriske dialkyl-sulf osuksinater som er beskrevet og beskyttet ved britisk patent nr. 2.108.520.

Dialkylsulfosuksinatet utgjør fortrinnsvis minst 5% av hele blandingen. Det er fortrinnsvis den dominerende komponent i den vaskeaktive blanding.

Om ønskes kan produktet i henhold til oppfinnelsen i tillegg inkludere et eller flere av de vaskemidler av sulfonat-type som konvensjonelt anvendes som hovedvaskeaktivt middel i flytende blandinger, f.eks. alkylbenzensulfonater (spesielt Cg-C^g-lineære alkylbenzensulfonater), sekundære alkansulfonater, o-olefin-sulfonater, alkylglyceryletersulfonater, samt fettsyreester-sulfonater. Naturligvis er dialkylsulfosuksinater selv vaskemidler av sulfonat-type. Hvis slike ytterligere materialer av sulfonat-type er til stede, dominerer det totale sulfonat fortrinnsvis i den vaskeaktive blanding i produktet i henhold til oppfinnelsen.

Om ønsket kan det også være til stede et eller flere primære eller sekundære alkylsulfater. Hvis de er til stede, dominerer disse sammen med et eventuelt sulfonatmateriale som nevnt ovenfor, inklusive dialkylsulfosuksinatet, fortrinnsvis i den vaskeaktive blanding i produktet i henhold til oppfinnelsen.

Den annen essensielle komponent i den vaskeaktive blanding er et alkyletersulfat og/eller et polyetoksylert ikke-ionisk vaskemiddel.

Foretrukne alkyletersulfater er materialer av den generelle formel II:

hvor R3 er en C^g-C^g-alkylgruppe, X_ er et solubiliserende kation, og n, den gjennomsnittlige etoksyleringsgrad, er 1-12, fortrinnsvis 1-8. R3 er fortrinnsvis en C^-C^-alkylgruppe.

I ethvert gitt alkyletersulfat vil et område av forskjellig etoksylerte materialer, samt noe uetoksylert materiale, være til stede, og verdien av n representerer et gjennomsnitt. Det uetoksylerte materiale er naturligvis alkylsulfat. Om ønsket kan ytterligere alkylsulfat være blandet med alkyletersulfatet, slik at det fremkommer en blanding hvor etoksyleringsfordelingen er mer vektgivende mot lavere verdier.

Det foretrekkes spesielt, i henhold til foreliggende oppfinnelse, å anvende prim.-alkyletersulfater som inneholder mindre enn 20 vekt% av materiale med kjedelengde C,, og mer, som beskrevet og patentsøkt i vår samtidige søknad av samme dato som krever prioritet fra britisk patentsøknad nr. 82 32686, innlevert 16. nov. 1982. Et slikt materiale har fortrinnsvis en etoksyleringsgrad på 1-8.

Eksempler på foretrukne etersulfater for anvendelse i for-bindelse med foreliggende oppfinnelse er "Dobanol" <®> 23-2, 23-3 og 23-6,5, alle basert på C^-C^ (50% av hver) primær alkohol (ca. 75% rettkjedet, 25% 2-metyl-forgrenet), og med gjennomsnittlige etoksyleringsgrader n på henholdsvis 2, 3 og 6,5.

I tillegg eller alternativt kan komponent (b) omfatte et polyetoksylert ikke-ionisk vaskemiddel som har en alkylkjedelengde på fra Cg til C^,. og en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på fra 5 til 14. Egnede ikke-ioniske vaskemidler inkluderer kortkjedede høyt-skummende etoksylerte alkoholer av den generelle formel III:

hvor R4 er en alkylgruppe, fortrinnsvis rettkjedet, som har 8-12 karbonatomer, og den gjennomsnittlige etoksyleringsgrad m er fra 5 til 12. Et spesielt foretrukket ikke-ionisk vaskemiddel er "Dobanol" 91-8 , hvor R4 er Cg-C^ (overveiende rettkjedet) og m er 8.

Forholdet mellom dialkylsulfosuksinat, pluss eventuelt annet vaskemiddel av sulfonat-type som er til stede pluss eventuelt alkylsulfat som er til stede annet enn det som iboende er til stede i etersulfater, og etersulfatet og/eller det ikke-ioniske vaskemiddel er fortrinnsvis i området fra 5:1 til 0,5:1 helst fra 3:1 til 1:1.

Vektforholdet mellom alkyletersulfat og ikke-ionisk vaskemiddel, hvis begge er til stede, er fortrinnsvis minst 1:1 og helst i området fra 1,5:1 til 3:1, spesielt ca. 2:1.

.Komponent (c) i den vaskeaktive blanding i blandingen i henhold til oppfinnelsen er et C^Q-C^g-karboksylsyre-di-(C^-C-j)-alkanolamid. Disse er materialer av den generelle formel IV:

hvor R^ er en C^g-C^g-alifatisk gruppe, fortrinnsvis rettkjedet og fortrinnsvis mettet, og Rg er en hydroksyetyl- eller hydroksy-propylgruppe. Rg er fortrinnsvis en 2-hydroksyetylgruppe.

Materialer av denne type er generelt av naturlig opprinnelse og inneholder et område av molekyler som har R^-grupper av forskjellige kjedelengder; eksempelvis består kokosnøttdietanol-amider overveiende av C^- og C^-materiale med varierende mengder av Cg-, C^q- og C^g-materiale.

For formålet med skumme-ytelse-forsterkning inneholder dialkanolamid-komponenten i blandingene i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis minst 75 vekt% av C^~ og C^-materiale og mindre enn 1% av materiale med C^g og høyere kjedelengde. Den tilnærmede kjedelengdefordeling for noen kommersielt tilgjengelige kokosnøtt-avledede dietanolamider er vist nedenunder:

Av disse materialer gir "Empilan" CDE den minste forsterkning av skumme-ytelse i blandinger i henhold til oppfinnelsen, men alle typer av dietanolamid er effektive med hensyn til å senke tåkepunkt og øke viskositeter.

Av ytelsegrunner overstiger ikke mengden av dialkanolamid som er til stede i blandingene i henhold til oppfinnelsen 25 vekt% av den totale vaskeaktive blanding.

I tillegg til akt ive vaskemidler (7—45 vekt%) og vann vil de flytende vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen generelt trenge å inneholde en eller flere hydrotroper. Hydrotroper er materialer som er til stede i en sammensetning for å regulere løselighet, viskositet, klarhet og stabilitet, men som i seg selv ikke bidrar aktivt til produktets ytelse. Eksempler på hydrotroper inkluderer lavere alifatiske alkoholer, spesielt etanol; urinstoff; lavere alkylbenzensulfonater, f.eks. natriumtoluen- og -xylensulfonater; og kombinasjoner av disse. Hydrotroper er kostbare og opptar plass i en sammensetning uten å bidra til dens ytelse, og det er derfor ønskelig å anvende så små mengder av dem som mulig. Som antydet tidligere mulig-gjør foreliggende oppfinnelse anvendelse av vesentlig reduserte mengder av hydrotroper.

Blandingene i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde de vanlige små ingredienser, f.eks. parfyme, farve, konserver-ingsmidler og germicider.

De stabile flytende vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for alle normale vaskeformål, hvor det er fordelaktig med skumming, f.eks. for tøyvaskeprodukter, for rengjøringspreparater for generell husholdningsbruk og industri-bruk, teppeshampoo, bilvaskeprodukter, vaskeprodukter for personlig hygiene, shampoo, skumbadprodukter, og, fremfor alt, for manuell oppvask.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av

de ikke-begrensende eksempler.

I eksemplene ble skumme-ytelsene til forskjellige blandinger, sammenlignet ved en tallerken-vasketest. I testen ble tallerkner tilsmusset med en standard blanding av stivelse, fett og fettsyre og vasket på standard måte med 5 liter testløsning (total konsentrasjon av produktet 1 g/liter i vann av 5°H eller 24°H (fransk hardhet) ved 45°C) i et fat, inntil bare en tredel av løsningens overflate i fatet var dekket med skum. Antall tallerkner som var vasket før dette vilkårlig fastsatte endepunkt var nådd, ble regnet som indikator på oppvask- og skumme-ytelse.

Eksempler 1 & 2

Skumme-ytelsene til forskjellige blandinger som inneholdt dialkylsulfosuksinat og alkyletersulfat i vektforholdet 4:1,

i nærvær og fravær av laurinsyredietanolamid og kokosmonoetanolamid, ble sammenlignet. I hvert tilfelle ble konsentrasjonen av totalt vaskeaktivt materiale (inklusive etanolamidmaterialene) holdt konstant på 25% og etanolamidmaterialene, hvor de var til stede, erstattet delvis de andre vaskeaktive materialer.

Det dialkylsulfosuksinat som ble anvendt var en statistisk blanding (molforhold 1:2:1) av di-n-oktylsulfosuksinat, n-heksyl-n-oktylsulfosuksinat og di-n-heksylsulfosuksinat (natriumsalter), fremstilt av en 1:1 blanding av n-heksanol og n-oktanol ved den metode som er beskrevet i eksempel 1 i britisk patentskrift nr. 2.108.520.

Det etersulfat som ble anvendt var "Dobanol" 23-3A fra Shell (50% C^2» 50% C^^» n = 3; ammoniumsalt).

Laurinsyredietanolamidet var et kommersielt "narrow-cut" kokosnøttdietanolamid, tidligere betegnet som LDEA, og kokosmono-etanolamidet var "Empilan" CME,

Resultatene var som følger:

Man vil se at blandingene 1 og 2 i henhold til oppfinnelsen hadde praktisk talt identisk skumme-ytelse med den til kontroll-prøve A som ikke inneholdt noe alkanolamidmateriale, mens blandingene B og C som inneholdt kokosmonoetanolamid hadde markert dårligere ytelser i hardt vann.

Eksempler 3 & 4

Fremgangsmåten fra eksemplene 1 og 2 ble gjentatt i forholdet 2:1 mellom dialkylsulfosuksinat og etersulfat, fremdeles ved et konstant vaskeaktivt nivå på 25%. Det etersulfat som denne gang ble brukt, var "Dobanol" 23-2A, identisk med "Dobanol" 23-3A

med unntagelse av at dets etoksyleringsgrad var 2 istedenfor 3.

Resultatene var som følger:

Man vil se at resultatene, både i relative og absolutte termer, er meget lik dem fra eksemplene 1 og 2.

Eksempler 5 & 6

I dette forsøk ble effekten på tåkepunkt, viskositet og skumme-ytelse ved å tilsette mono- og dietanolamider til blandinger som inneholdt 16% dialkylsulfosuksinat (den Cb ,/Co„-blanding som ble anvendt i tidligere eksempler) og 8% etersulfat undersøkt. De etersulfater som ble anvendt var "Dobanol" 23-3A og "Dobanol" 25-3A (basert på C-^-C-^-prim.-alkoholer, 25% av hver kjedelengde, ca. 75% lineær og 25% 2-metyl-forgrenet, n = 3, ammoniumsalt); de dietanolamider som ble anvendt var LDEA som i de tidligere eksempler, og "Ninol" P-621 identifisert tidligere; og det monoetanolamid som ble anvendt var "Empilan" LME, lik "Empilan" CME, men inneholdende en høyere andel (ca. 90%) av C^2~materiale. Resultatene var som følger:

Sammenligningsblanding G, som ikke inneholdt noe etanolamid-materiale, ga en utmerket tallerkenvaskeytelse i både hardt og bløtt vann. Med 10% urinstoff som hydrotrop var imidlertid dens tåkepunkt bare så vidt under 0°C. Dens viskositet var også nokså lav. Tåkepunktet kunne senkes ved innlemmelse av ytterligere 2% urinstoff (sammenligningsblanding H), men dette forårsaket også et lite fall i viskositet. Tilsetning av 2% dietanolamid senket på den annen side tåkepunktet og hevet viskositeten (blanding 5). Tilsetning av mer dietanolamid (blanding 6) var riktignok fremdeles til fordel, men ga ikke tilsvarende større forbedringer i de fysikalske egenskaper hos blandingen, men skumme-ytelsen til denne blanding var enda bedre enn for kontrollblandingene G og H. En tilsvarende blanding J inneholdende det samme nivå (4%) av monoetanolamid hadde redusert skumme-ytelse, og denne var for blanding K inneholdende etersulfatet "Dobanol" 25-3A med bredere kutt, ytterligere redusert. Blandingene J og K var ustabile ved urinstoffnivåer på 10 og 12%, idet de separerte i to faser, og det samme var en lignende blanding J' som inneholdt 2%, istedenfor 4%, av "Empilan" LME.

Eksempel 7

Et lignende forsøk ble utført med lavere nivåer av dialkyl-sulf osuksinat (det Cg/Cg-materiale som ble anvendt i tidligere eksempler) og etersulfat og høyere nivåer av mono- og dietanolamid-materialene. Resultatene er vist i følgende tabell. Erstatning av dietanolamidet med det samme nivå av monoetanolamid forårsaket fall i ytelse i hardt vann og stigning i tåkepunktet.

Sammenligningsblanding L kunne bare bli stabilisert ved tilsetning av etanol som ekstra hydrotrop.

Eksempel 8

I dette forsøk ble effekten av å tilsette dietanolamid til et 4:1 dialkylsulfosuksinat/etersulfatsystem undersøkt. Dialkyl-sulf osuksinatet var Cg/Cg-blandingen som ble anvendt i tidligere eksempler, og etersulfatet var "Dobanol" 25-3A.

Tåkepunktet ble senket, og viskositeten hevet, ved tilsetning av 2% dietanolamid.

Eksempler 9- 11

Det ble fremstilt forskjellige blandinger som inneholdt et relativt lavt (16%) nivå av totalt vaskeaktivt materiale og varierende andeler av dietanolamid. Som ventet hadde alle disse lave viskositeter, men innlemmelse av dietanolamid viste seg å forbedre både viskositet og tåkepunkt.

Eksempler 12 og 13

I dette forsøk ble effekten av å erstatte etersulfatet med et ikke-ionisk overflateaktivt middel utforsket. I hver tilfelle var det totale vaskeaktive nivå 24%, og dietanolamidet represen-terte 16,7% av det totale. Det ikke-ioniske overflateaktive middel var "Dobanol" 91-8 (Cg-C-^-prim.-alkohol 8E0) , sulfosuksinatet var den Cg/Cg-blanding som ble anvendt i tidligere eksempler, og de andre ingredienser var som tidligere beskrevet og som vist i følgende tabell.

Blanding 13 krevet et noe høyere nivå av hydrotrop og

hadde lavere viskositet. Dens skumme-ytelse var også noe dårligere.

Eksempler 14- 19

I dette forsøk ble effektene av å tilsette forskjellige dietanolamider, med forskjellige kjedelengdefordelinger, til et 20%/8% dialkylsulfosuksinat/etersulfat-vaskeaktivt system undersøkt. De dietanolamider som ble testet var LDEA, "Empilan" CDE, "Ninol" P-621 og "Ninol" AA-62 Extra, som tidligere er blitt identifisert.

Resultatene er vist i den følgende tabell. Der hvor bare ytelsen skulle undersøkes, ble fullstendig sammensatte blandinger inneholdende hydrotrop ikke fremstilt; de tre fullstendig sammensatte blandinger (15, 18 og 19) som ble fremstilt, hver inneholdende 4% av et annet dietanolamid, hadde alle svært like, lave tåkepunkter og akseptable viskositeter.

Ytelseresultatene viser forbedring etterhvert som prosenten av C^2~ og C^-materiale i dietanolamidet øket og prosenten av materiale med C-^g og høyere avtok. "Empilan" CDE inneholdende ca. 66% C,~°9 ^4 og 7% C^g og høyere, forårsaket en liten økning i ytelse (blanding 14) i forhold til hos kontrollprøven

(blanding, N) ved 2%-nivået, men ved 4%-nivået falt ytelsen igjen (blanding 15) under den som kontrollprøven hadde. LDEA (89% C-^ og C^4, mindre enn 1% C^g og over) ga en forbedring på 2%-nivået (blanding 16) og en ytterligere forbedring på 4%-nivået

(blanding 17), spesielt i bløtt vann; "Ninol" P-621 (99% C12 og C14' 0/12% C^g og over) var like. Det materiale som hadde det trangeste kutt, "Ninol" AA-62 Extra, inneholdende praktisk talt intet materiale med C^g og over og 98,5% og C^-materiale, ga til og med bedre ytelse i hardt vann.

Eksempel 20

En blanding med høyere konsentrasjon (39% vaskeaktivt) ble fremstilt ved anvendelse av den Cg/Cg-dialkylsulfosuksinat-blanding som var anvendt i tidligere eksempler, og andre ingredienser som spesifisert nedenunder:

Produktet var en stabil, homogen væske med et tåkepunkt på

-2°C og en viskositet på 87 cP.

Eksempler 21 & 22

Dette forsøk viser hvordan virkningen av å benytte et relativt høyt nivå av dietanolamid istedenfor de andre vaskeaktive materialer som er til stede, ved konstant vaskeaktivt nivå, fører til en vesentlig reduksjon i hydrotropkrav. Resultatene er vist i følgende tabell.

Kontrollprøvene H og J, allerede omtalt ovenfor i eksemplene 5 og 6, viste at tåkepunktet kunne senkes ved å heve urinstoff-nivået fra 10 til 12%, men dette forbedret ikke viskositeten. Innføring av dietanolamid ("Ninol" P-621) til en utstrekning av 25% regnet på det vaskeaktive system, ved det samme totale vaskeaktive nivå på 24%, senket ikke bare tåkepunktet og vesentlig hevet viskositeten, men reduserte også hydrotropkravet til 8%

(blanding 21). I blanding 22 ble dietanolamidet "Empilan" CDE med det bredere kutt anvendt ved et svært likt konsentrasjonsnivå, sammen med et blandet hydrotropsystem (alkohol og urinstoff).

Claims (3)

1. Skummende, flytende, viskøs vaskemiddelblanding i form av en stabil vandig løsning som inneholder 7-45 vekt% av en vaskeaktiv blanding omfattende

(a) 5-30 vekt% av et vannløselig salt av en C*-Cio-dialkylester av sulforavsyre hvor alkylgruppene kan være like eller forskjellige; (b) 2-15 vekt% Cio-CiB-alkyletersulfat med midlere etoksyleringsgrad 1-12 og/eller et Ca-Ci a-polyetoksylert ikke-ionisk vaskemiddel med midlere etoksyleringsgrad 5-14, karakterisert ved at blandingen dessuten inneholder: (c) et Ci o-Ci 8-karboksylsyre-di-(C2-C3)-alkanolamid i en mengde av fra 5%, men som ikke overstiger 25 vekt%, av det vaskeaktive materiale.

2. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (c) inneholder minst 75 vekt% av Ci 2 - og Ci 4-materiale og mindre enn 1 vekt% av materiale med kjedelengde Ci 6 og høyere.

3. Vaskemiddelbanding som angitt i krav 2, karakterisert ved at komponent (b) omfatter et primært alkyletersulfat som inneholder mindre enn 20% av materiale med kjedelengde Ci 4 og høyere og som har en gjennomsnittlig etoksyleringsgrad på fra 1 til 12.