NO300302B1

NO300302B1 - Hårbehandlingspreparat

Info

Publication number: NO300302B1
Application number: NO913200A
Authority: NO
Inventors: Amrit M Patel; Clarence R Robbins
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1990-08-16
Filing date: 1991-08-15
Publication date: 1997-05-12
Also published as: PL167485B1; CS254891A3; ZA915598B; EP0471606A3; KR100220361B1; AU650279B2; HU912718D0; JPH04244009A; PT98659A; IE912896A1; TW209173B; EP0471606A2; MX9100423A; FI913865A0; RU2106135C1; CA2049170A1; MY106545A; KR920003954A; NO913200L; SK282550B6

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et hårbehandlingspreparat i form av en stabil, vandig emulsjon, suspensjon eller dispersjon av et vannuoppløselig hårbehandlingsmateriale. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen flytende blandinger med forbedret stabilitet som inkluderer et hårbehandlingspreparat som er uoppløselig, eller tungt oppløselig, i et flytende medium, hvilke blandinger har forbedret stabilitet ved forhøyede temperaturer på grunn av at formuleringene inneholder en langkjedet alkohol eller et derivat derav.

Flytende fiber- og hudbehandlende blandinger av forskjellige typer har lenge vært kjent, og stabilitetsproblemer med slike blandinger er ofte erfart, noe som har vist seg ved utfelling eller adskillelse fra det kontinuerlige medium av bestanddeler, slik som vannuoppløselige, aktive fiber- og hudbehandlingsmidler, og andre suspenderte, dispergerte eller emulgerte bestanddeler som ofte er sterkt lipofile og hydro-fobe.

Blant fiberbehandlende preparater kan nevnes sjampoer, hårparfymeringssjampoer, hårkondisjoneringssjampoer, anti-flassjampoer, hårfargingsblandinger inkludert hårfarg-ingssjampoer, anti-flasspreparater, tøymykningsmidler, antistatiske midler og vaskemidler, og blant hudbehandlingsmidler er hudrensemidler, hudvann og solfilterpreparater.

Cetylalkoholer og stearylalkoholer er foreslått for anvendelse i forskjellige kosmetiske preparater, innbefattet hudvann. De er også foreslått inkludert i sjampoer. Etter søkernes oppfatning var det imidlertid før foreliggende oppfinnelse, og før oppfinnelsene beskrevet i de ovennevnte stamsøknader, ikke kjent anvendelse av visse høyere fettalkoholer eller derivater derav som stabiliserende midler i de beskrevne typer av blandinger. Selv om høyere fettalkoholer og derivater derav, slik som estere, var inkludert i sjampoer, flytende vaskemidler og hudpleiemidler, var høymolekylære eller langkjedede alkoholer og deres derivater, av typer anvendt ved foreliggende oppfinnelse, ikke inkorporert i slike fiber- og hudbehandlingsprodukter med vannuoppløselige eller forholdsvis vannuoppløselige fiber- eller hudbehandlings- bestanddeler, som ofte var ønsket som substansielle for fiberen eller huden etter normal anvendelse av blandingen, og de ønskelige, stabiliserende og substantivitetsforhøyende egenskaper av de langkjedede alkoholer og derivater var ikke konstatert.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse til-veiebringes et hårbehandlingspreparat i form av en stabil, vandig emulsjon, suspensjon eller dispersjon av et vannuopp-løselig hårbehandlingsmateriale som er utvalgt fra bivoks, petrolatum, parafinvoks, isoparafin, mineralolje, mikrokrystallinsk voks, silikon, parfyme, kvaternært ammoniumsalt, amin-antistatisk middel, polyetylen, C18.36-triglyserid, høyere fettalkoholester av en høyere fettsyre og en solfilterforbindelse og blandinger derav, kjennetegnet ved at preparatet omfatter 0,3-10 % vannuoppløselig hårbehandlingsmateriale, 0,3-35 % anionisk overflateaktivt middel og 0,5-10 % stabiliser-ingsmiddel for preparatet, idet stabiliseringsmidlet er utvalgt fra langkjedete primære alkoholer med gjennomsnittlig 26 til 43 karbonatomer, alkoksylerte slike alkoholfettsyrer med gjennomsnittlig 26 til 43 karbonatomer og primære, lavere alkoholestere av fettsyrene hvori alkoholen har 1 til 4 karbonatomer, og blandinger derav.

I en granskning av kjent teknikk ble de følgende US patentskrifter notert som kan ha relevans for foreliggende oppfinnelse:

Også av interesse er meddelelsen fra Petrolite Corporation med tittel "Unilin"-alkoholer med copyright fra 1985 og iden-tifisert som SP-1040. Meddelelsen nevner forskjellige mulige anvendelser av "Unilin<M->alkoholene beskrevet deri (som er blandinger av en hovedmengde mettede, primære, lineære, poly-mere alkoholer med gjennomsnittlig 28 til 48 carbonatomer, med en mindre mengde mettede hydrocarboner med samme carbonatominnhold) inkludert anvendelser som kjemiske spesialmellom- produkter og som funksjonelle polymerer. Meddelelsen angir at som funksjonelle polymerer har "Unilin"-alkoholene forbedret forenlighet med løsningsmidler og andre polymerer, og at under høye trykkbetingelser kan alkoholene eller deres derivater "anvendes for forbedret ytelse uten produktnedbrytning". Anvendelser av "Unilin11-alkoholene som funksjonelle polymerer angitt i meddelelsen, inkluderer anvendelser i belegg, plast-additiver og ikke-ioniske spesialforbindelser. Meddelelsen angir også at den hydrofobe/hydrofile balanse i et slikt alkoholmolekyl tillater inkorporering av høyere nivåer av vannuoppløselig materiale i et vandig system, co-emulgering foregår lett med mange forskjellige anioniske og ikke-ioniske emulgatorer, og en mer vannoppløselig film kan dannes med "Unilin"-alkoholer som del av emulgeringssystemet. De ovennevnte patentskrifter eller meddelelsen gir imidlertid ingen beskrivelse av at "Unilin"-alkoholene vil forbedre langtids-lagringsstabiliteten ved forhøyet temperatur av fiberbehandlende og hudbehandlende blandinger, slik som sjampoer og solfilterpreparater, og meddelelsen gir ingen beskrivelse av at vannuoppløselige materialer, slik som hårkondisjoneringsfor-bindelser og hudkondisjoneringsforbindelser, vil gjøres mer substansielle for substratene de anvendes på fra deres res-pektive blandinger (og således vil være mer effektive kondisjoneringsmidler). Referansen angir dessuten ikke at "Unilin"-alkoholene vil ha en ønskelig perlemorsglansdannende effekt når de inkorporeres i mange av de flytende hårbehandlings-blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse.

I et bredt aspekt av foreliggende oppfinnelse kan kondisjoneringsblandingene derav foreligge i form av væske, krem, gel eller pasta. Selv om stabilisering har vesentlig betydning kun for de flytende blandinger, har blandinger i de andre fysikalske former også forbedret stofflighet av aktive bestanddeler, og alle slike blandinger kan gis en ønskelig perlemorsglans ved hjelp av deres innhold av de langkjedede alkoholer.

De langkjedede, primære alkoholer i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse kan være mettede eller umettede, men er fortrinnsvis mettede. Den enkle hydroxyl- gruppe kan også være lokalisert på et terminalt carbonatom i en kort alkylforgrening av en hovedcarbonkjede, men fortrinnsvis er alkoholen uforgrenet. Hydrogenatomene i kjeden kan likeledes være substituert med andre forholdsvis inaktive atomer og grupper, slik som halogener og ethergrupper, men fortrinnsvis er carbonatomene i alkoholkjeden usubstituerte. Den langkjedede, primære alkohol er vanligvis en blanding

av homologe alkoholer som alle ofte har et like antall carbonatomer, vanligvis i området fra 18 til 54 carbonatomer, gjennomsnittlig (på en vektbasis eller en vekttallsbasis) i området fra 26 til 43 carbonatomer, og helst vanligvis 29 eller 30 til 38, 39 eller 40 carbonatomer. Slike blandinger har normale, eller i det vesentlige normale, fordelingskurver. Fortrinnsvis er det gjennomsnittlige carboninnhold i området 28 til 42 carbonatomer pr. mol, og foretrukne alko-holblandinger inneholder gjennomsnittlig tilnærmet 30 til 40 carbonatomer. Når det gjennomsnittlige antall carbonatomer i kjeden er færre enn 26, er den stabilitetsfremmende og kleb-righetsfremmende effektivitet av slike alkoholer i de foreliggende formuleringer lavere enn ønskelig, og de stabiliserende, kondisjonerende og perlemorsglansdannende virkninger, eller noen av dem, er redusert, og når kjedelengden represen-terer fler enn gjennomsnittlig 43 carbonatomer, er disperger-barheten av alkoholene og stabiliteten av de uoppløselige midler i de beskrevne blandinger ofte utilfredsstillende.

Med de langkjedede alkoholer i "Unilin"-alkoholene vil det være til stede tilsvarende mettede hydrocarboner som også har et like antall carbonatomer. Mens fordelingskurven for alkoholene er normal, eller i det vesentlige normal, er imidlertid fordelingskurven for hydrocarbonene hovedsakelig flat, med innholdet av et hvilket som helst hydrocarbon vanligvis i området 0,5 til 3%, eller tilnærmet 1 til 2%, av den totale mengde av alkoholene og hydrocarbonene, og med det totale hydrocarboninnhold vanligvis mindre enn halvparten av alkoholinnholdet (mindre enn 1/3 av det totale alkoholinnhold pluss hydrocarboninnhold). Fortrinnsvis er hydrocarboninn- holdet mindre enn 1/4 av alkoholinnholdet (mindre enn 1/5 av totalmengden). De tilstedeværende alkoholer (og de tilsvarende hydrocarboner) har vanligvis kjedelengder slik at minst 80% er i området 18 til 54 carbonatomer, med minst 80% i området 18 til 44 carbonatomer for en alkohol med gjennomsnittlig tilnærmet 30 carbonatomer, og med minst 80% i området tilnærmet 28 til 54 carbonatomer når alkoholen har gjennomsnittlig tilnærmet 40 carbonatomer. Den ovennevnte, normale fordelingskurve er hovedsakelig klokkeformet og noe flattrykt ved dens øvre del slik at innholdet av en hvilken som helst alkohol ikke overskrider 10% av Unilinet (inkludert hydrocarboninnhold) . I tillegg til de nevnte, langkjedede alkoholer kan det, i det minste delvis, substitueres beslektede forbindelser som tilsvarende alkoxylerte alkoholer, tilsvarende fettsyrer og langkjedede, mettede, primære, lavere (Cx-.*) alkoholestere. Av slike "derivater" er de alkoxylerte alkoholer foretrukne, og de mest foretrukne av disse er de ethoxylerte alkoholer som vanligvis inneholder inntil tilnærmet 20 ethoxygrupper pr. mol, f.eks. tilnærmet 10 til 20. Alkoholene som er de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, vil imidlertid fortrinnsvis anvendes alene eller i blanding med beslektede forbindelser fra "derivat"-gruppen, med alkoholene som hovedmengden av det totale innhold av "alkohol pluss derivater". ;Foretrukne Uniliner er "Unilin" 425 og 550, hvori det gjennomsnittlige carbonatominnhold av alkoholene (og hydrocarbonene) er hhv. tilnærmet 30 og 40. "Unilin" 325 og 350 som har lavere molekylvekter, kan også være anvendelige, spesielt når de anvendes i blanding med "Unilin" 425 og/eller 550. Fordelinger av alkohol- og hydrocarbonbestanddelene i "Unilin" 425 er vist i et stolpediagram (forbindelse mellom toppene i dette diagram utgjør en fordelingskurve) i den ovennevnte Petrolite-meddelelse som herved er inkorporert heri ved referanse. Lignende fordelingskurver, forskjøvet sideveis på grunn av forskjellig antall carbonatomer i produktene, anses å være beskrivende for de andre Uniliner som er anvendelige ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse. ;Selv om det er foretrukket å anvende Unilinene, er det innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse å anvende individuelle alkoholer med kjedelengder gjennomsnittlig (og fortrinnsvis) innenfor området C2e_Æ3, og slike alkoholer kan anvendes med eller uten lignende mengdeandeler hydrocarboner som i Unilinene. Slike alkoholer kan likeledes anvendes sammen med derivatene av Unilinene slik som "Unithox 550" som er et ethoxylert derivat av "Unilin 550", eller slike derivater kan anvendes alene som det stabiliserende middel. ;Fordi det er ubekvemt å måtte resitere langkjedet alkohol og derivater derav gjentatte ganger, vil slike ofte refereres til heri som "langkjedet alkohol" eller "Unilin", men det er underforstått at, dersom det ikke fremgår klart av sammenhengen at betegnelsen skal være mer restriktiv, den er også ment å dekke derivatene. ;Hårbehandlingsmateriale i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse som, sammen med suspensjonsmidlet og stabilisatoren, vanligvis er de viktigste aktive bestanddeler av de foreliggende blandinger, er uoppløselige eller marginalt oppløselige i det flytende medium, men er emulgerbare, suspen-derbare eller dispergerbare i et slikt medium på grunn av tilstedeværelse av emulgeringsmidlet (-midlene), og de dannede emulsjoner eller suspensjoner er stabilisert av den langkjedede alkohol eller derivat derav. Hårbehandlingsmaterialene er vanligvis, men ikke alltid, de som er ønskelig substansielle for fiber og hud, som et resultat av vanlig anvendelse av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse. Til tross for det faktum at konsentrasjonen av et slikt behandlingsmiddel i blandingen kan være forholdsvis lav og at det kan fortynnes ytterligere, vanligvis med vann, før det påføres på en overflate som skal behandles, vil et slikt materiale således ofte være substansielt for den behandlede overflate, og en funksjonell mengde derav vil forbli på en slik overflate etter vanlig anvendelse av blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse. I noen tilfeller vil det substansielle materiale holdes fast på den behandlede overflate til tross for at blandingen skylles bort, men i andre tilfeller vil blandingen påføres og tillates å forbli på den behandlede overflate uten at den skylles eller tørkes bort. ;Blant de uoppløselige behandlingsmidler kan nevnes: petrolatum; paraffinvoks, isoparaffiner, mineraloljer; mikrokrystallinsk voks, bivoks; organiske siliciumforbindelser, innbefattet silikoner og aminosilikoner; kationiske kondisjoneringsmidler, slik som kvaternære ammoniumsalter og aminer som kan virke som antistatiske midler; hårkondisjoneringsmidler; fiber- og tøymykningsmidler; polyethylener; Ci8-36 triglycerider; høyere fettalkoholestere av høyere fettsyrer; parfymer; solfiltreringsforbindelser; og anti-flassmidler. De fleste av materialene oppført i dette avsnitt (og beskrevet nærmere i det etterfølgende) er kondisjoneringsmidler for hår, fibrøse materialer eller hud som kan bevirke at dette føles mykere, bevirke at huden føles glattere, gjøre hår mer kon-trollerbart og gjøre hår og tekstiler frie for statisk elek-trisitet. Andre av behandlingsmidlene kan gi fibre, hår og hud andre ønskelige egenskaper (flassfjerning, solfiltrering og parfymering), men ytterligere andre uoppløselige stoffer kan være til stede for å bibringe andre karakteristiske egenskaper, slik som midler mot bakterier og virus, fargestoffer og pigmenter, og antioxydasjonsmidler. ;Petrolatum er petroleumgeléer eller mineralgeléer som smelter i området 38 til 60°C. Paraffiner (eller paraffinvoks) som kan anvendes, har vanligvis kjedelengder på 20 til 50 carbonatomer, fortrinnsvis 20til 40 carbonatomer, og isoparaffiner kan ha kjedelengder i området 12 til 16 carbonatomer, fortrinnsvis 13 til 15 carbonatomer. Mineraloljer (eller flytende petrolatum) er flytende og har vanligvis en tetthet i området 0,83 til 0,91 g/ml ved 25°C. Den mikro-krystallinske voks har en gjennomsnittlig molekylvekt i området 500 til 800 (som er tilnærmet dobbelt så høy som mole-kyl vekten av paraffinvoksen). Bivoks (gul) er en kompleks, naturlig blanding av høyere rettkjedede carboxylsyreestere og hydroxycarboxylsyreestere av rettkjedede C24-36 énverdige alkoholer med et like antall carbonatomer. De organiske siliciumforbindelser og silikoner som kan anvendes, inkluderer hvilke som helst av de som er kondisjoneringsmidler for fibrøse materialer. Slike er vanligvis ikke-flyktige og er beskrevet i stamsøknadene nr. 07/432.952, 07/507.328 og 07/507.335, hvilke søknader og søknader nr. 07/369.361, 07/369.389 og 07/423.644 herved er inkorporert ved referanse. Det er funnet at aminosilikoner vanligvis er mer effektive kondisjoneringsmidler i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse enn konvensjonelle silikoner, og av slike er det foretrukket å anvende ; hvoriR<1>,R2,R<3>, R<5>, R<6>og R<7>er alkylradikaler med 1 til 6 carbonatomer, og fortrinnsvis med 1 carbonatom hver, RÆ er -R<8>- NH - CH2CH2- NH2, Rs er alkylen med 3 til 6 carbonatomer og er fortrinnsvis en isobutylgruppe, x er et gjennomsnittlig tall i området 100 til 10.000, fortrinnsvis 500 til 10.000, og y er et gjennomsnittlig tall i området 1 til 10, fortrinnsvis 1, med en aminekvivalent i området 4.000 til 60.000. Aminekvivalenten av et slikt aminosilikon er fortrinnsvis i området 5.000 til 50.000, helst 10.000 til 40.000. Selv om et slikt aminosilikon er ytterst foretrukket, kan andre av den velkjente gruppe av ikke-flyktige silikoner også erstatte et slikt aminosilikon, i det minste delvis. ;De kationiske kondisjoneringsmidler er fortrinnsvis kvaternaere ammoniumsalter, selv om aminer og andre kationiske forbindelser med fiberkondisjonerende og antistatiske egenskaper også kan anvendes, i det minste delvis. Kjente aminer, aminsalter, imidazolinsalter og betainer, og slike kationiske materialer som er beskrevet i US patentskrift nr. 4.000.077, kan således erstatte i det minste noe av det kvaternære ammoniumsalt, noe som også gjelder for komplekser av kationiske og anioniske, overflateaktive midler, slike som er beskrevet i US patentskrift nr. 4.896.422 og 4.888.199, og i US patentsøknad nr. 06/916.069 som alle er inkorporert heri ved referanse. ;De foretrukne kvaternære ammoniumsalter har formelen R51 ,Rxo,Ri:L,R12N't' X-, hvori minst én av R-gruppene er lavere alkyl og minst én er høyere alkyl, og de andre er høyere og/eller lavere alkyl. Fortrinnsvis er R<9>lavere alkyl, slik som med 1 til 4 carbonatomer,R<1>0 ogR13- er høyere alkylgrupper med 10 til 40 carbonatomer, R<X2>er et slikt høyere alkyl eller lavere alkyl, ogX~er et saltdannende anion, slik som et halogenid, lavere alkosulfat eller lavere carboxylsyre-radikal, f.eks. klorid, bromid, methosulfat, ethosulfat, citrat eller acetat. Den lavere alkylgruppe har fortrinnsvis 1 til 3 carbonatomer, mer foretrukket 1 til 2 carbonatomer, og er helst i de fleste tilfeller methyl, og den høyere alkylgruppe har fortrinnsvis 10til 22 carbonatomer, mer foretrukket 12 til 20 carbonatomer, og helst 14 til 18 carbonatomer, f.eks. 16 til 18 carbonatomer. Anionet er fortrinnsvis et halogen, slik som klor, brom eller jod, fortrinnsvis klor og brom og helst klor. Det er funnet å være ønskelig at det kvaternære ammoniumsalt inneholder minst 30 carbonatomer, og fortrinnsvis minst 34. De mest foretrukne høyere alkylgrupper er cetyl og stearyl, og den mest foretrukne lavere alkylgruppe er methyl. De mest foretrukne kvaternære ammonium-halogenider inkluderer tricetyl-methylammoniumklorid og distearyl-dimethylammoniumklorid, men andre kvaternære ammoniumsalter og aminsalter er også anvendelige, inkludert: guar-hydroxypropyltrimethylammoniumklorid ("Cosmedia GUAR-C261", tilgjengelig fra Celanese Corp.); polyethylen-glycol (PEG 15)-kokos-polyamin ("Polyquat" H81, tilgjengelig fra Henkel GmbH); kvaternisert hydroxyethylcellulose, tilgjengelig fra Amerchol som polymerer JR og LR; polymerer av dimethyldiallylammoniumklorid eller copolymerer derav med acrylamid, tilgjengelig som "Merquats" 100 og 550; vinyl- imidazol-vinylpyrrolidon-copolymerer, tilgjengelige som "Luviquats" fra BASF Corp.; polyvinylpyrrolidon-dimethylamino-ethylmethacrylat-copolymerer, tilgjengelige som "GAFquats" fra GAF Corp.; dicetyl-dimethylammoniumklorid og tristearyl-methylammoniumklorid og tilsvarende bromider, aminer, aminsalter og betainer; og kompleksene beskrevet i US patentskrifter nr. 4.896.422 og 4.888.119 og patentsøknad nr. 07/916.069 som herved er inkorporert ved referanse. Slike kationiske komplekser kan også anvendes som minst en del av kondisjoneringsbestandelene av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, som nevnt ovenfor. ;Polyethylenene som er anvendelige, er vanligvis faste pulvere, og som andre mindre oppløselige og mindre emulgerbare behandlingsmidler kan de gjøres mer oppløselige og mer emulgerbare ved tilstedeværelse av andre mer oppløse-lige og emulgerbare behandlingsmidler og andre bestanddeler av blandingene hvori de noen ganger oppløses, slik som petrolatum. Ci8-36 triglyceridene som omsettes av Croda Corporation som "Syncrowax", slik som HGL-C, er triglycerider med slike høymolekylære fettsyrer, og som polyethylenene, delvis på grunn av deres høye molekylvekt, er de utmerkede kondisjoneringsmidler for tekstiler, fibre (inkludert menneskehår) og hud. De høyere fettalkoholestere av de høyere fettsyrer er funnet å være substansielle for fibrøse materialer og hud. Slike forbindelser har vanligvis et carbonatominnhold i området 36 til 72, hvor de individuelle alkoholer og syrer har 18 til 36 carbonatomer. ;Parfymer som anvendes i blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, er vanligvis basert på naturlige og syntetiske alkoholer, estere, aldehyder, terpener og moskusstoffer av kjent type, med fiksativer, og de foretrukne er parfymer av en type som vanligvis karakteriseres som langvarig og substansiell. Slike parfymer er vannuoppløselige og er fortrinnsvis substansielle for, og kan adsorberes/absorberes av proteinaktige substrater, slik som hår og hud, men selv forholdsvis flyktige og ikke-substansielle parfymer kan opptas av huden og gjøres mer effektive ved å inkluderes i bland ingene ifølge foreliggende oppfinnelse. ;Solfiltreringsforbindelser er vanligvis UV-absorber-ende kjemikalier av kjente typer blant hvilke kan nevnes de forskjellige egnede cinnamater, slik som octylcinnamat og cinoxat, som er 3-(4-methoxyfenyl)-2-propensyre-2-ethoxyethyl-ester. Anti-flassforbindelser kan inkludere slike som sinkpyrithion, svovel, selensulfid og renset kulltjære (pixalbol). Den foregående liste er selvsagt ikke fullstendig, og det kan også anvendes forskjellige andre vannuoppløselige materialer for applikasjon på, og absorpsjon/adsorpsjon av, fibrøse materialer, inkludert menneskehår og hud. ;Emulgeringsmidlene som anvendes ved foreliggende oppfinnelse, er overflateaktive materialer, inkludert vaskemidler, emulgeringsmidler og hydrotropiske midler. Noen ganger kan emulgering og suspendering understøttes ved tilstedeværelse av fortykningsmidler, slik som gummier, f.eks. guargummi, methylcellulose og hydroxypropylmethylcellulose, men slike materialer er ikke innenfor rammen av betegnelsen "emulgeringsmidler" som anvendt heri. Disse materialer vil heller betraktes som fortykningsmidler som er innen gruppen av adjuvanser som vil diskuteres i det etterfølgende. Av vaskemidlene og emulgatorene er det foretrukket å anvende de som er anioniske, men ikke-ioniske og amfotere forbindelser kan også anvendes. Kationiske, overflateaktive materialer betraktes ikke som emulgeringsmidler fordi de tjener som fiberbehandlende materialer i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, og er inkludert i en slik gruppe, selv om de kationiske kondisjoneringsmidler også i noen tilfeller besitter emulgerende egenskaper. De anioniske vaskemidler og emulgeringsmidler er vanligvis de viktigste emulgeringsmidler, men ethvert annen tilstedeværende, overflateaktivt middel, som en langkjedet alkohol og forskjellige adjuvanser, kan også bidra med emulgerende egenskaper. ;I de foretrukne, anioniske, overflateaktive midler vil det være til stede lipofile og hydrofile grupper hvor de lipofile grupper fortrinnsvis inkluderer en høyere alkyl-kjede, slik som en med 10 eller 20 carbonatomer. De hydrofile grupper i slike forbindelser vil vanligvis være saltdannende ioner, slik som alkalimetall, ammonium, lavere alkanolamin (mono-, di- og tri-) eller magnesium, og slike forbindelser er fortrinnsvis sulfater eller sulfonater, selv om fosfonater også kan anvendes. De høyere alkylgrupper kan foreligge i: høyere alkylsulfater; høyere alkylethersulfater, høyere alkyl-paraffinsulfonater; høyere alkylarylsulfonater, slik som høyere alkylbenzensulfonater; og/eller høyere alkylethoxy-sulfater (vanligvis med 1 til 6 ethoxygrupper pr. mol, fortrinnsvis 2 eller 3). I tillegg kan forskjellige andre anioniske, overflateaktive midler anvendes, inkludert: sulfo-succinater, slik som natriumdioctylsulfosuccinat; sarcosider, slik som natrium- og lauroylsarcosider; isethionater, f.eks. "Igepal" A; og taurater, f.eks. "Igepon" T. ;Selv om de anioniske emulgeringsmidler og vaskemidler er foretrukket, er ikke-ioniske materialer også anvendelige, slik som polyethoxylerte høyere fettalkoholer, polyethoxylerte alkylfenoler, kondensasjonsprodukter av lavere alkylenoxyder og andre overflateaktive, ikke-ioniske forbindelser som inneholder tilfredsstillende balanserte, hydrofile og lipofile grupper. Når de er til stede, vil de ikke-ioniske emulgeringsmidler fortrinnsvis anvendes som mindre vesentlige bestanddeler av et system som også inkluderer et anionisk, overflateaktivt middel eller, dersom det ikke-ioniske middel er det eneste overflateaktive middel, vil det vanligvis være til stede i en mengde mindre enn en rengjøringsvirkende mengde. Amfotere, overflateaktive midler er også anvendelige og kan anvendes sammen med de ikke-ioniske, overflateaktive midler, eller sammen med de anioniske, overflateaktive midler, eller sammen med blandinger av disse to, men vanligvis vil de amfotere og de ikke-ioniske, overflateaktive midler også være mindre betydelige bestanddeler i slike blandinger. De anvendte, hydrotropiske midler er vanligvis alkalimetallsalter av lavere alkylbenzensulfonater hvori benzenringen kan være mono-, di- eller tri-substituert, fortrinnsvis med methyl-grupper. Representative for slike materialer er natrium-xylensulfonat og natriumkumensulfonat. ;Blant de foretrukne, overflateaktive suspensjons-midler er: natrium-høyere alfa-olefinsulfonat (hvori olefinet har 12 til 18 carbonatomer, fortrinnsvis 14 til 16 carbonatomer); natrium-lauryl-triethoxysulfat (selv om 1 til 10 ethoxygrupper kan være til stede); natrium-lineære-høyere alkylbenzensulfonater, slik som dodecyl- og tridecylbenzen-sulfonatene; natrium-høyere fettalkohol-ethoxysulfater; natrium-ammonium-høyere alkohol-ethoxysulfater; natrium-laurylsulfat; ammonium-høyere alkylsulfater; mono-, di- og tri-lavere alkanolamin (1-3carbonatomer) høyere fettalkoholsulfater; ikke-ioniske, høyere fettalkohol-ethylenoxyd-kondensasjonsprodukter; høyere fettacylamidopropylbetainer; og lavere alkylsubstituerte arylsulfonater. Andre overflateaktive midler og emulgeringsmidler av de beskrevne typer kan finnes i forskjellige årlige utgaver av McCutcheon's Detergents and Emulsifiers, hvori deres kjemiske strukturer og funksjoner er angitt. ;Den fjerde bestanddel av blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse er vann, selv om den kan inneholde en mindre mengde polare løsningsmidler, slik som ethanol, og i noen tilfeller kan vannet eventuelt erstattes med et slikt oppløs-ningsmiddel (selv om slike tilfeller er forholdsvis sjeldne). Vannet er fortrinnsvis deionisert slik at det har en hardhet mindre enn 50 ppm, i form av kalsiumcarbonat. Det er også foretrukket at vannet bestråles som en hjelp til å forhindre innvirkning av bakterier. ;I tillegg til de fire vesentlige bestanddeler av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, beskrevet ovenfor, vil det også ofte være til stede forskjellige adjuvanser som bidrar med sine spesielle egenskaper. I flytende vaskemiddelblandinger kan det f.eks. inkluderes magnesiumsalter som magnesiumsulfat, og alkanolamider som høyere fettsyre-monoethanolamider og diethanolamider, på grunn av deres skum-forbedrende egenskaper, og det kan anvendes høyere fettsyre-såper, slik som alkalimetallsåpene av stearinsyre, f.eks. natriumstearat, eller silikoner, for å kontrollere eller minske skumming av syntetiske vaskemidler. Celluloseforbind- eiser og gummier, slik som "Natrosol", "Methocel" og guargummi, kan anvendes som fortykningsmidler, konserverings-midler og sekvestreringsmidler kan anvendes, og blandingene kan være farget, parfymert og pH-justert. Den høyere alkohol eller et derivat derav bidrar til å gi produktet et perlemorskimrende utseende, "Syncrowax" gjør produktet ugjennom-skinnelig, og en rekke av de fiber- og hudbehandlende materialer, slik som voksene, kan bidra til fortykning av produktet. Selv om såpe kan minske skumming av syntetiske, anioniske, organiske vaskemidler i disse blandinger, kan den, når den anvendes for å erstatte vaskemidlene, i stedet virke som det viktigste rengjøringsmiddel og skummemiddel. ;I det etterfølgende angis mengdeandelene av de forskjellige påkrevede bestanddeler av blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike mengdeandeler er på basis av blandingene som kun inneholder de påkrevede bestanddeler, men vanligvis vil adjuvanser også være til stede. Innholdet av adjuvanser kan være opp til 25% av blandingene, men fortrinnsvis er den totale mengde adjuvanser ikke høyere enn 15%, og ofte vil innholdet være fra 1 til 10%. Når adjuvanser er til stede, vil selvsagt de nedenfor angitte mengdeområder justeres tilsvarende. ;Hårbehandlingsblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter 0,3 til 35 % emulgeringsmiddel, 0,3 til 10 % vannuoppløselig behandlingsmateriale, 0,5 til 10 % langkjedet alkohol og 45 til 98,9 % vann. Slike mengdeområder dekker de forskjellige typer behandlingspreparater ifølge foreliggende oppfinnelse, men på grunn av mangfoldigheten av slike produkter vil mer spesifikke mengdeområder også angis for noen slike individuelle typer av produkter. ;Hårkondisjoneringssjampoer som er utformet for å av-sette hårkondisjoneringsmidler på håret under sjamponering, hvilke forbindelser forblir på håret selv om det skylles, omfatter fortrinnsvis 5 til 25% emulgeringsmiddel, 0,5 til 5% vannuoppløselig behandlingsmateriale, 1 til 10% langkjedet alkohol og 60 til 93,5% vann. I slike blandinger er emulgeringsmidlet fortrinnsvis et lipofilt sulfat, utvalgt fra høyere fettalkoholsulfater og høyere fettalkoholethoxylatsulfater, hvor ethoxylatsulfåtene har 1 til 10 ethoxygrupper pr. mol, og fortrinnsvis 2 eller 3 ethoxygrupper pr. mol. De lipofile deler derav vil vanligvis være høyere lineære alkylgrupper med 10 til 20 carbonatomer, fortrinnsvis 10 til 16 carbonatomer, og helst dodecyl. Det vannuoppløselige behandlingsmateriale kan være enhver egnet blanding av de tidligere beskrevne forbindelser under denne betegnelsen, slik som enhver blanding av de kationiske forbindelser, voks, fettmaterialer og olje-materialer som tidligere er beskrevet og/eller til stede i utførelseseksemplene. Den langkjedede alkohol er vanligvis en blanding av langkjedede alkoholer med et like antall carbonatomer og med en normal, klokkeformet fordelingskurve, og en slik alkohol vil gjennomsnittlig ha 28 til 42 carbonatomer. Vannet vil fortrinnsvis være deionisert og bestrålt. Mer foretrukne utførelsesformer av hårkondisjoneringsblandinger omfatter 2 til 7% ammonium- eller lavere (1-3 carbonatomer) mono-, di- eller tri-alkanolamin-høyere fettalkylsulfat, hvori alkylgruppen fortrinnsvis har 12 til 15 eller 16 carbonatomer, 3 til 8% alkalimetall-høyere fettalkyl-ethoxylat-sulf at (hvori den høyere fettalkyl fortrinnsvis har 12 til 16 carbonatomer og ethoxyinnholdet er 1 til 10 mol pr. mol, helst 2 til 3), 0,5 til 5% høyere fettsyrer av en lavere diol eller triol, slik som kokos-fettsyreestere av polyethylen-glycol/glycerol, 0,3 til 5% kationisk hårkondisjoneringsfor-bindelse som er et kvaternært ammoniumsalt og/eller et amin med hårkondisjonerende og antistatiske egenskaper, 0,5 til 10% av en blanding av langkjedede alkoholer med 30 til 40 carbonatomer, og 64 til 93,7% vann. ;I anti-flassjampoer er det vanligvis til stede 5 til 35% anionisk vaskemiddel som inkluderer en lipofil gruppe som er et høyere alkyl med 8 til 20 carbonatomer, 0,5 til 10% av en vannuoppløselig, anti-flassforbindelse, 0,5 til 10% langkjedet alkohol og 45 til 94% vann. I foretrukne anti-flass-sjampoer er det til stede 10 til 25% høyere fettalkoholsulfat, fortrinnsvis laurylsulfat, 1 til 4% anti-flassmiddel, fortrinnsvis sinkpyrithion, 1 til 10% av blandingen av lang kjedede alkoholer med et like antall carbonatomer med en normal klokkeformet fordelingskurve hvor en slik carbonkjede gjennomsnittlig har 28 til 42 carbonatomer, og 61 til 88,5% vann. ;Istedenfor å anvende sjampoer til avsetning av kon-dis joneringsmidler og anti-flasskjemikalier på håret, kan slike avsetninger foregå fra hårkondisjoneringsblandinger som primært har formålet å påføre kondisjoneringsmidlet eller anti-flassmidlet eller et annet middel på håret, og ikke å rengjøre håret. Slike hårkondisjoneringsblandinger kan om-fatte 0,3 til 5% kationisk, overflateaktivt middel, 0,5 til 5% vannuoppløselig hårkondisjoneringsmateriale eller blandinger av slike materialer, 0,5 til 10% langkjedet alkohol og 80 til 98,7% vann. I foretrukne utførelsesformer av et slikt aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter en slik blanding 0,3til 1% av et kvaternært ammoniumsalt, slik som et høyere alkyl-tri-lavere alkyl-ammoniumhalogenid, 1 til 10% av en blanding av langkjedede alkoholer med gjennomsnittlig 28 til 42 carbonatomer og med en normalfordeling, og 87 til 98,2% vann. ;Solfilterpreparater som påføres på menneskehud, er meget populære, men det antas at det også er et marked for solfUtrerende hårpreparater, inkludert sjampoer. Slike kan være anvendelige for behandling av farget hår for å forhindre bleking derav, og de kan også anvendes for å påføre sol-filter på huden, inkludert hodebunnen, og forhindrer således både solforbrenning og bleking av håret. Solfilterblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse som inkluderer lotions og sjampoer, omfatter 1 eller 5 til 35% anionisk, overflateaktivt middel som inneholder en høyere alkyl-lipofil gruppe med 8 til 20 carbonatomer, 1 til 5% vannuoppløselig voksforbindelse hvori solfilterforbindelsen er oppløselig, 0,3 til 3% vann-uoppløselig solfiltreringsforbindelse, 0,5 til 10% langkjedet alkohol og 47 til 93,2eller 97,2% vann. I en foretrukket blanding, en sjampo, er det til stede 10 til 25% av en blanding av anioniske vaskemidler som er høyere fettalkohol-ethoxylatsulfat og høyere alkoholsulfat, hvor alkoholen har 12 til 16 carbonatomer, hvor ethoxylatinnholdet er 1 til 3 mol pr. mol, og hvor forholdet mellom disse er i området 1:2 til 10:1, 1 til 3% voksforbindelser utvalgt fra stearinsyreestere og polyethylen og blandinger derav, 0,5 til 2% alkyl-lavere alkoxycinnamat-solfiltreringsmiddel, 1 til 10% av en blanding av langkjedede alkoholer med et like antall carbonatomer, normalfordeling og kjeder med gjennomsnittlig 28 til 42 carbonatomer, og 60 til 87,5% vann. ;Selv om de fleste kosmetiske produkter, inkludert sjampoer, er parfymerte, og parfymene i noen grad er substansielle for overflater de kan påføres på, slik at duften av parfymen kan påvises selv etter skylling av slike overflater, er det bestandig ønskelig å forbedre styrken av slik duft på hår, hud, klær eller tekstiler. Tilstedeværelse av den langkjedede alkohol gjør parfymen mer substansiell og fremmer forbedret stabilitet av blandingen ved forhøyede temperaturer, og dette er derfor av virkelig betydning ved foreliggende oppfinnelse. I en hårparfymeringssjampo ifølge foreliggende oppfinnelse er det til stede 5 til 35% anionisk vaskemiddel inneholdende en lipofil gruppe som er en høyere alkylgruppe med 8 til 20 carbonatomer, 1 til 5% vannoppløselig voksforbindelse (forbindelser), 0,3 til 3% vannuoppløselig parfyme som er absorberbar/adsorberbar av proteinmaterialer og andre substrater, og som er løselig i voksforbindelsen, 0,5 til 10% av en langkjedet alkohol og 47 til 93,2% vann. Foretrukne formuleringer av denne type inkluderer 5 til 20% høyere alkyl-ethoxylatsulfat hvori alkylgruppen har 8 til 20 carbonatomer og ethoxylatinnholdet er 1 til 10 mol pr. mol, 1 til 5% høyere alkylsulfat hvori den høyere alkylgruppe har 12 til 16 carbonatomer, 0,5 til 2% av en vannuoppløselig og substansiell parfyme, 1 til 5% langkjedet alkohol med normalfordeling med gjennomsnittlig 28 til 42 carbonatomer pr. mol, og 68 til 92,5% vann. ;Dusjgelene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter tilnærmet de samme bestanddeler som de flytende emulsjoner, men bør også inkludere et tilstrekkelig innhold av faste stoffer for å fremme geldannelse, og inkluderer også eventuelt syntetiske eller naturlige gummier for også å understøtte geldannelse. Gelene kan således inkludere 5 til 35% emulgeringsmiddel, 0,3 til 10% behandlingsmaterialer, 0,5 til 10% langkjedet alkohol og 40 til 94,2% vann, med 0,0 eller 0,5 til 5% gummi, og et minst tilstrekkelig innhold av faste stoffer for å fremme geldannelse ved romtemperatur (vanligvis minst 20%). ;De følgende eksempler er gitt for å illustrere spesifikke utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, men bør ikke tolkes som begrensende. Dersom ikke annet er angitt, er alle deler og prosentdeler i disse eksempler, foreliggende beskrivelse og krav, oppgitt i vektdeler og vekt%, og alle temperaturer er angitt i °C. ;Eksempel 1- 4 ; De ovenfor angitte fire formuleringer av kondisjoneringssjampoer som inneholder polykationiske hårbehandlings-midler sammen med emulsjonsstabiliserende, høyere alkohol ("Unilin" 425), fremstilles ved å blande sammen vann, overflateaktive midler og vannoppløselige bestanddeler, under egnet oppvarming til tilnærmet 70-80°C, ved å smelte sammen de lipofile bestanddeler, med unntak av parfyme, ved en lignende temperatur, ved å blande sammen de to blandinger, av-kjøle og innblande parfymen. De dannede produkter er stabile kondisjoneringssjampoer i en perlemorskimrende, flytende emulsjonsform med viskositeter i området 2.000 til 6.000 centipoise ved 25°C, avhengig av formuleringene, og som er stabile mot faseadskillelse under og etter 1 måneds lagring ved forhøyet temperatur (49°C). Kontrollblandinger uten innhold av "Unilin" 425 adskilles i forskjellige faser etter mindre enn én ukes lagring ved en slik temperatur. Ved normal lagring, selv i varehus i varme områder, antas det at slike sjampoer ikke vanligvis utsettes for mer alvorlige lagrings-betingelser enn én måned ved49°C, slik at blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er tilstrekkelig stabile (og ofte vil de være stabile ved lagring i3måneder eller lengre ved 49°C). Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er således egnet for kommersiell produksjon og varehuslagring av produkter for markedsføring, men kontrollblandingene består ikke en slik test. ;De fremstilte kondisjoneringssjampoer etterlater håret med ønskelig kondisjonering (lettere våtkjemming og tørrkjemming og mindre statisk og flagrende virkning) etter sjamponering, og tilstedeværelsen av "Unilin" 425 fremmer avsetning av de inneholdte hårkondisjoneringsmidler på håret under sjamponering og fremmer bibeholdelse av slike midler på håret selv etter skylling, og fører til vesentlig bedre kondisjonering enn kontrollblandinger som ikke inneholder "Unilin" 425. ;Forskjellige andre voksaktige og lipofile kondisjoneringsmidler kan erstatte de med de beskrevne formler og andre Uniliner, slik som "Unilin" 550, kan anvendes istedenfor "Unilin" 425, og lignende resultater vil erholdes. "Unilin" 325, 350 og 700 kan delvis erstatte de andre nevnte Uniliner, med "Unilin" 425 og/eller "Unilin" 550 fremdeles til stede i en hovedmengde (hovedmengder), og i noen tilfeller kan blandinger av "Unilin" 325 og 700, eller 350 og 700, anvendes, fortrinnsvis med en hovedmengde av det totale innhold av Unilin i de resulterende sjampoer i form av "Unilin" 425 og/eller 550. I noen tilfeller, som når stabiliteten av blandingene er på grensen, eller de ikke er særskilt ustabile uten tilstedeværelse av Unilin, kan "Unilin" 325 og 350 anvendes alene og kan være effektive stabilisatorer, i noen tilfeller i økede mengder sammenlignet med de mengder av "Unilin" 425 og 550 som ville være stabiliserende. ;Eksempel 5- 8 ; Dusjgelene ifølge eksempel 5 og 6 og de "flytende såper" (i virkeligheten flytende vaskemiddelpreprater) ifølge eksempel 7 og 8, fremstilles ved de tidligere beskrevne frem-gangsmåter med unntak av at for dusjgelene blandes parfymen, fargemiddel og konserveringsmiddel sammen med blandingen av hydrofile og lipofile bestanddeler etter delvis avkjøling og før gelering. Dusjgelene foreligger i fast gelform, og de flytende såper foreligger i lett pumpbar, flytende tilstand hvor forskjellen i fysiske tilstander i stor grad skyldes de forskjellige anvendte, overflateaktive midler. Blandingene ifølge disse eksempler etterlater alle huden med en mykere og glattere følelse, med mindre uønsket "tørrhet" enn kontrollprodukter som ikke inneholder "Unilin<11->bestanddelen. Den flytende såpe adskilles dessuten ikke i forskjellige faser ved forhøyede temperaturer, men opprettholder sin ensartethet gjennom utlevering fra en pumpetype dispenser, mens kontrollprodukter som ikke inneholder den langkjedede alkohol, har en tendens til å skille seg ved forhøyede temperaturer. ;Forskjellige endringer kan utføres i de gitte formuleringer, og de samme ønskede resultater vil erholdes. Ammoniumlauryl-triethoxysulfat og ammoniumlaurylsulfat kan f.eks. erstattes med de tilsvarende natriumsalter. "Unilin" 425 kan erstattes av "Unilin" 550 og andre blandinger av noe eller all paraffinvoks, mikrokrystallinsk voks, mineralolje og petrolatum kan anvendes, og andre kjente hydrocarbyl-materialer og andre hudbehandlingsmidler slik som polyethylener, kan også anvendes under oppnåelse av stabile og effektive kondisjoneringsblandinger som avsettes på huden. Når "Unilin" 425 utelates fra de forskjellige formuleringer, er de "flytende såper" bemerkelsesverdig mindre stabile ved lagring og har en tendens til å adskilles ved lavere temperaturer, og hudkondisjoneringsbestanddelene av blandingene er mindre effektive, tydeligvis mindre substansielle for huden i fravær av "Unilin". ;Eksempel 9 ; ; Anti-flassjampoen ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles ved fremgangsmåten som tidligere er beskrevet med hensyn til væsker ifølge eksemplene 1-8. Resultatet er en stabil og effektiv anti-flassjampo med en ønsket viskositet på tilnærmet 2.000 centipoise ved 25°C (ønskede viskositeter er i området 1.000-10.000 centipoise) som er stabile ved høy-temperaturlagring i 1 måned ved 49°C, og som tilfredsstillende avsetter (og bibeholder) dens anti-flassbestanddel (sinkpyrithion) på hodebunnen etter sjamponering og skylling. Andre kontrollsjampoer som ikke inneholder "Unilin" 425 (eller en annen ekvivalent "Unilin" eller en langkjedet alkohol av typer som tidligere er beskrevet i disse eksempler og i beskrivelsen), er ikke tilfredsstillende fasestabile ved lagring ved forhøyet temperatur og avsetter ikke sinkpyrithion på hodebunnen i den samme effektive grad. Lignende effektive avsetninger av andre vannuoppløselige anti-flassmidler (som climbazol og pirokton-olamin) kan også erholdes ved at sinkpyrithion erstattes med disse midler, eller ved at sinkpyrithion erstattes med blandinger av to eller flere slike forbindelser. ;Eksempel ip ; ; Dette hårkondisjonerende skyllevann eller lotion fremstilles på den tidligere beskrevne måte hvor cetrimoniumkloridet tjener som det overflateaktive middel og emulgeringsmiddel. Den resulterende emulsjon er stabil ved forhøyede temperaturer, og "Unilin" 425 understøtter avsetning og bibeholdelse av cetrimoniumkloridet og "Britol" 50 på håret slik at det kondisjoneres bedre. Kontrollen, uten "Unilin" 425 i emulsjonen, er ustabil ved 49°C, og hår behandlet med kon-trollprøven, kondisjoneres ikke så godt som når det behandles med blandingen ifølge oppfinnelsen. ; Hårkondisjoneringssjampoene ifølge eksempel11-I8fremstilles på samme måte som tidligere beskrevet med hensyn til eksempel 1-4, og 7-9, og de resulterende sjampoer er stabile og adskilles ikke ved lagring i 1 måned ved for-høyede temperaturer. De er overlegne kontrollsjampoer som ikke inneholder den høyere fettalkoholbestanddel ("Unilin" 425), både med hensyn til stabilitet og ved å fremme avsetning av sjampoens hårkondisjoneringsbestanddeler på håret, og bibeholdelse på håret, under sjamponering og selv etter skylling. Sjampoene ifølge disse eksempler er således bedre kondisjon-erings sjampoer enn kontrollsjampoer fra hvilke "Unilin" 425 og andre høyere alkoholer av denne type er utelatt. ;Variasjoner av de beskrevne hårkondisjoneringssjampoer utføres ved erstatning av ammoniumlaurylsulfat med natrium- og/eller triethanolamin-laurylsulfat (-sulfater), ved erstatning av ammonium-decyldiethoxysulfat med det tilsvarende natrium- og/eller triethanolamin-decyldiethoxysulfat (-sulfater), ved erstatning av hydroxyethylcellulose med methylcellulose, hydroxypropylmethylcellulose og/eller guargummi, ved erstatning av polyethylen med AC polyethylener 7A, 8A eller 9A og/eller blandinger derav, ved erstatning av "Unilin" 425 med "Unilin" 550, blandinger av "Unilin" 425 og 550, eller blandinger av "Unilin" 325, 350 og 770 med "Unilin" 425, og erstatning av det tri-høyere alkyl-mono-lavere alkyl-ammoniumhalogenid med di-høyere alkyl-di-lavere-alkyl-ammoniumhalogenid, f.eks. dilauryl-dimethylammoniumklorid. ;De resulterende sjampoer har også forbedret fasestabilitet ved lagring ved høyere temperatur og forbedret hårkondisjoner-ingsevne sammenlignet med en "Unilin"-fri kontroll. ;Eksempel 19 ; ; En anti-flassjampo med den ovenfor angitte formuler-ing fremstilles ved de tidligere beskrevne prosedyrer for andre sjampoer og flytende vaskemiddelblandinger. Resultatet er en fasestabil sjampo (ved forhøyede temperaturer) fra hvilken climbazol kan avsettes på hodebunnen etter sjamponering, og effektiv mengde av dette anti-flassmiddel bibe-holdes selv etter etterfølgende skylling. En anti-flassdannende mengde av climbazol adhererer til håret og forblir på dette, delvis på grunn av virkningen av "Unilin" 425, for å gi en betydelig anti-flassdannende effekt som er overlegen den som kan erholdes fra en kontrollformulering fra hvilken "Unilin" 425 utelates. "Britol" 50 bidrar også til å fremme emulgering av climbazol og understøtter fremstilling av en ensartet emulsjon fra hvilken climbazol avsettes jevnt på hodebunnen under anvendelse. I variasjoner av formuleringen kan andre anti-flassforbindelser helt eller delvis erstatte climbazol, slik som sinkpyrithion og/eller pirocton-olamin, og de samme forbedrede, forhøyede temperaturstabilitetsvirkninger og anti-flassvirkninger kan erholdes, sammenlignet med kontroller fra hvilke "Unilin" 425 utelates. ;Eksempel 20 og 21; ; Solfiltersjampoene ifølge eksempel 20 og21fremstilles i overensstemmelse med fremgangsmåten som tidligere er beskrevet i disse eksempler for fremstilling av de flytende emulsjoner derav og er stabile overfor adskillelse ved for-høyede temperaturer opp til 49°C i 1 måned, og solfilter-bestanddelen (octylmethoxycinnamat) i slike blandinger er substansiell for hud og hår, og slike egenskaper er bedre enn for kontrollblandinger hvor "Unilin" 425 er utelatt. I variasjoner av formuleringene erstattes octylmethoxycinnamat av andre solfiltreringsmidler, slik som andre middels og høyere alkyl-lavere alkoxycinnamater, cinoxat og andre solfiltreringsforbindelser som tidligere er nevnt i foreliggende beskrivelse, og ekvivalente resultater erholdes. Under ultra-fiolett lys kan den reelle avsetning av solfilteret på håret og hodebunnen identifiseres, såvel som oppbygningen av konsentrasjonen derav (eller i det minste opprettholdelse av en slik konsentrasjon) ved gjentatte sjamponeringer av håret med slike blandinger. ;Eksempel 2 2; ; Den duftavsettende hårsjampo ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles på samme måte som tidligere beskrevet i eksemplene angående andre flytende emulsjoner, med unntak av at duftstoffet (en substansiell parfyme) inkorporeres i den lipofile forblanding ved 85°C (og den bør derfor være varme-stabil) istedenfor at den tilsettes til den blandede og av-kjølte, lipofile og hydrofile forblanding. Det dannede produkt er en tilfredsstillende sjampo som rengjør håret effektivt og etterlater en merkbart påviselig, økt mengde duftstoff på håret sammenlignet med en kontrollformulering fra hvilken "Unilin" 425 er utelatt, og produktet gir også en bedre kondisjonering av håret på grunn av tilstedeværelse av "Unilin". ;Som i andre av utførelseseksemplene fremmer således "Unilin" 425 og andre slike langkjedede alkoholer ønskede avsetninger av visse lipofile bestanddeler av disse beskrevne, stabile emulsjoner på hår, i tillegg til å forbedre varme-stabilitet av slike flytende emulsjoner. Ved egnede modifika-sjoner av formuleringer (for å inkludere andre aktive bestanddeler) kan det også avsettes lipofile fargemidler slik som fargestoffer, lipofile mikrobicider og andre lipofile materialer for behandling av hår, hud og fibrøse materialer. ;Eksempel 2 3;Mengdene av forskjellige komponenter kan modifiseres ±10%, ±20% og ±30% i forhold til de mengder som er gitt i de foregående utførelseseksempler, og tilfredsstillende og virk-ningsfulle produkter vil erholdes, forutsatt at de resulterende mengdeforhold ikke er utenfor de områder som tidligere er nevnt i beskrivelsen. ;I de foregående utførelseseksempler kan stoffene som skal avsettes på hår, hud eller fibrøse materialer, varieres, med et viktig forbehold at materialene bør være vesentlig eller fullstendig vannuoppløselige, men emulgerbare i nærvær av emulgeringssystemet og den høyere alkohol av den beskrevne type. Det vil ofte være ønskelig å anvende andre lipofile materialer, slik som flytende hydrocarboner, for å medvirke ved emulgeringen av det vannuoppløselige behandlingsmiddel, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Fremstill-ingsmetoder kan modifiseres og tilpasses til spesielle formuleringer og komponenter derav, men generelt bør alle lipofile materialer foreligge i flytende form når emulgeringen utføres, noe som vanligvis foregår ved forhøyet temperatur, og varmesensitive bestanddeler bør vanligvis tilsettes til emulsjonen etter at den er avkjølt til tilnærmet romtemperatur. ;Selv om de fleste produkter ifølge foreliggende oppfinnelse foreligger i flytende emulsjonsform, kan de også fremstilles i fast eller gelform, som beskrevet i det foregående. Dusjgeler kan således fremstilles ved anvendelse av fortykningsadditiver, slik som syntetiske eller naturlige gummier, og ved å variere mengdeforholdene mellom blandingens bestanddeler for å øke innholdet av faste stoffer. Når blandingene ifølge oppfinnelsen foreligger i gelform, er stabiliteten ved forhøyet temperatur og faseadskillelse ikke av så stor betydning som for flytende emulsjoner, men de adherensfremmende karakteristika for blandingene ifølge oppfinnelsen gjør dem fremdeles fordelaktige sammenlignet med kontrollprodukter som ikke inneholder de langkjedede alkoholer eller deres derivater ifølge foreliggende oppfinnelse. Blant slike derivater som kan være anvendelige, er de langkjedede fettsyrer, de langkjedede fettsyreestere av "Unilin"-alkoholene og de tilsvarende ethylenoxydderivater av slike alkoholer, slik som "Unithox" (også tilgjengelig fra Petrolite Corp.). ;De flytende emulsjoner ifølge foreliggende oppfinnelse har vanligvis en viskositet i området 1.000 til 10.000 centipoise ved 25°C, fortrinnsvis 2.000 til 6.000 cp, og ofte mer foretrukket 2.000 til 4.000 cp. pH-verdiene av blandingene kan variere, men vil vanligvis være i området 4 til 9, fortrinnsvis 5 til 8, f.eks. 6 eller 7. Fremstilte emulsjoner vil ha et perlemorskimrende utseende og kan ved enkelte tilfeller være ugjennomskinnelige på grunn av tilstedeværelse av den ønskede, høyere alkohol ("Unilin") i blandingene. På lignende måte vil de faste produkter og gel-produkter også være perlemorskimrende og i enkelte tilfeller ugjennomskinnelige. I noen tilfeller kan "Syncrowax"-er erstatte, i det minste delvis, de langkjedede (C26-*3)-alkoholer, men når den fullstendige erstatning er utført, er ofte ønskelige emulsjonsstabiliserende karakteristika og adherens-karakteristika for produktet påvirket i ugunstig retning.

Claims

1. Hårbehandlingspreparat i form av en stabil, vandig emulsjon, suspensjon eller dispersjon av et vannuoppløselig hårbehandlingsmateriale som er utvalgt fra bivoks, petrolatum, parafinvoks, isoparafin, mineralolje, mikrokrystallinsk voks, silikon, parfyme, kvaternært ammoniumsalt, amin-antistatisk middel, polyetylen, C18 .36 -triglyserid, høyere fettalkoholester av en høyere fettsyre og en solfilterforbindelse og blandinger derav, karakterisert ved at preparatet omfatter 0,3-10 % vannuoppløselig hårbehandlingsmateriale, 0,3-35 % anionisk overflateaktivt middel og 0,5-10 % stabiliserings-middel for preparatet, idet stabiliseringsmidlet er utvalgt fra langkjedete primære alkoholer med gjennomsnittlig 26 til 43 karbonatomer, alkoksylerte slike alkoholfettsyrer med gjennomsnittlig 26 til 43 karbonatomer og primære, lavere alkoholestere av fettsyrene hvori alkoholen har 1 til 4 karbonatomer, og blandinger derav.

2. Hårkondisjoneringssjampo ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter 2 til 8 % ammonium- eller lavere alkanolamin-høyere fettalkylsulfat, hvori det lavere alkanolamin har 1 til 3 karbonatomer og det høyere fettalkyl har 12 til 16 karbonatomer; 2 til 8 % alkalimetall-høyere fettalkyletoksylatsulfat hvori alkylgruppen har 12 til 16 karbonatomer; 0,5 til 5 % uoppløselig C18 .36 -tri-glyserid hårbehandlingsmateriale; 0,3 til 5 % kvaternært salt;

1 til 10 % av blandingen av langkjedete alkoholer; og 65 til 93,2 % vann.

3. Hårbehandlingspreparat ifølge krav 1 som er stabilt ved en temperatur på 43 °C, karakterisert ved at stabiliseringsmidlet er en langkjedet alkohol med gjennomsnittlig 30 til 40 karbonatomer .

4. Hårbehandlingspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er utvalgt fra sjampoer, parfymesjampoer, hårkondisjoneringspreparater, hårformingspreparater, antiflasspreparater, antistatiske preparater og solfiltreringsmidler.

5. Antiflassjampo ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter 10 til 25 % av det anioniske overflateaktive middel som er et høyere fettalkoholsulfat hvori alkoholen har 8 til 20 karbonatomer, 1 til 4 % av det vannuoppløselige hårbehandlingsmateriale som er sinkpyrition, 1 til 10 % av den uoppløselige, langkjedete alkohol som er en blanding av langkjedete alkoholer med et like antall karbonatomer og normalfordeling, idet slike kjeder har gjennomsnittlig 28 til 42 karbonatomer og 61 til 88 % vann.

6. Preparat ifølge krav 4 i form av en hårparfymeringssjampo, karakterisert ved at det omfatter 5 til 35 % av det anioniske overflateaktive middel som er en anionisk detergent som inneholder en høyere alkylgruppe med 8 til 20 karbonatomer, 1 til 5 % av et første hårbehandlingsmateriale som er en vannuoppløselig voks, 0,3 til 3 % av et andre hårbehandlingsmateriale som er en vannuoppløselig parfyme som idet minste delvis absorberes av proteinholdige substrater og som er oppløselig i voksen, 0,5 til 5 % av den langkjedete alkohol og det vandige medium som inkluderer 47 til 93,2 % vann, på preparatbasis.

7. Preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det omfatter 45 til 98,9 % vann.

8. Preparat ifølge krav 4 i form av en antiflassjampo, karakterisert ved at det vannuoppløselige hårbehandlingsmateriale er en antiflassforbindelse.

9. Hårbehandlingspreparat ifølge krav 7, karakterisert ved at fordelingen av karbon-kjedene i den langkjedete alkohol vesentlig følger en normal- fordelingskurve.

10. Preparat ifølge krav 9, karakterisert ved at den langkjedete alkohol har gjennomsnittlig 30 karbonatomer.

11. Preparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det med den langkjedete alkohol er til stede en blanding av hydrokarboner som i kjedelengder vesentlig tilsvarer alkoholene og i en total mengde som er mindre en halvparten av alkoholinnholdet.

12. Preparat ifølge krav 7 i form av en hårkondisjoneringssjampo, karakterisert ved at det anioniske overflateaktive middel omfatter 5 til 20 % av et lipofilt sulfat hvori den lipofile gruppe inkluderer en alkylgruppe med 10 til 20 karbonatomer, 0,5 til 5 % av det vannuoppløselige hårbehandlingsmateriale, 1 til 10 % av en blanding av de langkjedete alkoholer med et like antall karbonatomer og med normalfordeling, idet slike kjeder har gjennomsnittlig 20 til 42 karbonatomer, og 65 til 93,5 % vann.