NO300161B1 - Olje-, vann- og svette-avvisende mikroporöse membranmaterialer og deres anvendelse - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører oleofobe, vannawisende, ruktighetsdampgjennom-trengelige, varmeforseglbare mikroporøse membranmaterialer og anvendelse av dette.

Væskeawisende, dampgjennomtrengelige mikroporøse materialer som avviser vann, olje, og andre fluider med lav overflatespenning kan anvendes f.eks. som stoffer for vanntette klær og telt, som pustende for for hansker og klær, som pustende underlag for bleier og engangsprodukter, og som beskyttelsesbelegg for biologiske indikatorer. Verdien av disse materialer ligger i deres evne til å avvise et bredt område av fluider, samtidig som de tillater rask overføring av vanndamp gjennom materialet.

Kommersielt tilgjengelige stoffer som er behandlet med hydrofobe væsker eller polymere materialer som f.eks. silikon- eller fluorkarbonoljer eller harpikser for å gjøre stoffene fluidawisende men fuktighetsdampgjennomtrengelige er vel kjent. Selv om disse materialer kan tilveiebringe tilfredsstillende avvisende egenskaper sammen med gode transmisjonsegenskaper for fuktighetsdamp, er deres holdbarhet variabel da noen av barrierebehandlingene, særlig på mikro-por-øse underlag, er utsatt for svikt dersom de blir gnidd, berørt, slitt av eller på annen måte kontaktet eller bøyd. Dessuten vil typisk disse materialer ikke gjennom lengre tid beholde sine avvisende egenskaper ved bekledningsanvendelser hvor de er utsatt for svette, antakelig fordi barrierebehandlingene lett blir forurenset av svetterester.

US patent nr. 4 194 041 (Gore et al.) er representativt for flere patenter som beskriver belegg eller laminater som har til hensikt å gi vanntette artikler som ikke lekker når de berøres og som puster. Dette patent beskriver en gjenstand med flere sjikt for anvendelse i vanntette klær eller i telt, omfattende minst to sjikt: Et indre, kontinuerlig hydrofilt sjikt som lett tillater vanndamp å diffun-dere derigjennom, hindrer transport av overflateaktive midler og forurensende substanser som finnes i f.eks. svette, og er i alt vesentlig motstandsdyktig mot trykkindusert strømrning av flytende vann, og et hydrofobt sjikt som tillater transmisjon av vanndamp og gir termisk isolerende egenskaper selv når sjiktet utsettes for regn. Det hydrofobe sjikt er fortrinnsvis vanntett mikroporøst tetrafluoretylen (PTFE) eller polypropylen, som tillater passasje av fuktighetsdamp gjennom porene deri. Det hydrofile sjikt overfører fuktighetsdamp derigjennom, hvorpå den passerer gjennom det porøse hydrofobe sjikt. Det er antydet forskjellige måter til å sammenføye sjiktene, omfattende anvendelse av hydraulisk trykk for å tvinge den hydrofile polymer til å trenge inn i tomrommene i overflaten av det hydrofobe sjikt.

US patent nr. 4 443 511 (Worden et al.) beskriver en vantett, pustende og strekkbar gjenstand for anvendelse i f.eks. materiale for beskyttelsesartikler. Det er også beskrevet en vanntett og pustende elastomer polytetrafluoretylen gjenstand i flere sjikt bundet til et elastisk stoff. Den vanntette og pustende elastomere polytetrafluoretylen gjenstand bestående av flere lag bundet til et elastisk stoff, blir beskrevet som holdbar, og har en transmisjonshastighet for fuktighetsdamp som overskriver 1000 g/m2 lå.

US patent nr. 4 613 544 (Burleigh) beskriver et vanntett, fuktighetspermeabelt enhetlig foliemateriale omfattende en mikroporøs polymer matriks som har porer omfattende kontinuerlige passasjer som strekker seg gjennom dens tykkelse og åpner seg mot den motsatte overflate derav, idet passasjene er tilstrekkelig fylt med et fuktighetsdamppermeabelt, vannugjennomtrengelig, hydrofilt materiale for å forhindre passasjen av vann og andre væsker gjennom enhets-foliematerialet, samtidig som de lett tillater fuktighetsdamptransmisjon derigjennom, hvilket gjør at foliematerialet puster. Enhetsfolien lages ved å få en væskeblanding omfattende det hydrofile materiale eller en forløper derav til å strømme inn i porene i matriksen, og deretter forårsake omdanning av dette til fast hydrofilt materiale.

Selv om disse materialer demper noen av problemene som er kjent i teknologien, er det mange som krever laminering for å beskytte det vannawisende, fuktighetsdamppermeable materiale de anvender i sine konstruksjoner, mens andre krever en fylling av tomrommene som kan nedsette materialets transmisjonshastighet for fuktighetsdamp og nedsette dets evne til varmeforsegling. Sam-menføyning av flere deler av disse materialer i en tredimensjonal bekledning presenterer ytterligere problemer ved at de fleste av disse materialer ikke lett lar seg føye sammen på noen annen måte enn ved sying som danner nålehuller som deretter må forsegles med sømtape eller alternative fylleteknikker for å gi et helt vanntett klesplagg. På grunn av den tette karakter av det hydrofile sjikt er mange av disse materialer også minimalt permeable for luft.

US patent nr. 5 025 052 (Crater et al.) beskriver fluorkjemiske oksazolidinon-forbindelser og deres anvendelse for avvisning av olje og vann i filmer, fibre, og ikke-vevede stoffer. De fluorkjemiske oksazolidinon-forbindelser kan inkorporeres i filmene, fibrene, og de ikke-vevede stoffer ved tilsetning til polymersmelten eller ved lokal påføring.

US patent nr. 4 539 256 (Shipman) beskriver et mikroporøst foliemateriale dannet ved væske- fastfaseseparasjon av en krystalliserbar termoplastisk polymer med en forbindelse som er blandbar med den termoplastiske polymer ved polymerens smeltetemperatur, men faseseparerer ved avkjøling ved eller under polymerens krystallisasjonstemperatur. Det mikroporøse foliemateriale er orientert eller strukket.

US patent nr. 4 726 989 (Mrozinski) beskriver et mikroporøst materiale som likner på det til Shipman, men som også inkorporerer et kjemedannelsesmiddel.

US patent nr. 4 867 881 (Kinzer) beskriver en orientert mikroporøs film dannet ved væske-væske faseseparasjon av en krystallinsk termoplastisk polymer og en forlikelig væske. Det mikroporøse foliemateriale er orientert eller strukket.

Det er derfor hensiktene med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe og anvende et materiale som ikke har ovennevnte ulemper.

Disse hensikter er oppnådd med foreliggende oppfinnelse, kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører væskeawisende, fuktighetsdamp- og luftpermeable, mikroporøse membranmaterialer som omfatter et oleofobt, hydrofobt, fuktighetsdamp- og luftgjennomtrengelig, svetteforurensningsmot-standsdyktig, varmeforseglbart, mikroporøst membranmateriale omfattende en krystalliserbar alkenpolymer, en bearbeidingsforbindelse som er blandbar med alkenpolymeren ved polymerens smeltepunkt men faseseparerer ved avkjøling til eller under polymerens krystallisasjonstemperatur, og en fluorkjemisk olje- og vannawisende forbindelse som vanligvis er fast ved romtemperatur, fortrinnsvis en fluorkjemisk oksazolidinonforbindelse, slik at nevnte materiale er orientert i minst én retning.

De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggede oppfinnelse beholder sine væskeawisende og fuktighetsdamppermeabilitetsegenskaper i utstrakte tidsrom selv i bekledningsanvendelser som utsetter membranmaterialene for svetterester som er kjent for ofte å forurense og til slutt å ødelegge de avvisende egenskaper til de fleste konvensjonelle fluidawisende, fuktighetsdamppermeable materialer. Overraskende beholder materialene ifølge denne oppfinnelse denne motstandsevne mot forurensning med svette til tross for tilstedeværelsen av en oleofil bearbeidingsforbindelse. Dessuten vil de mikroporøse membranmaterialer som kan anvendes i denne oppfinnelse, avstøte mineralolje selv når de inneholder mineralolje. De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse har også utmerket hånd-, draperings- og varmefor-seglingsevne.

De væskeawisede, fuktighetsdamp- og luftpermeable, mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse avviser vannbaserte væsker omfattende flere forskjellige andre væsker slik som svette som inneholder oljebaserte komponenter og forhindrer inntrengning av væskene gjennom den tynne (5 - 250 |im) mikroporøse membran, selv når væsken blir drevet mot membranmaterialet. De mikroporøse membranmaterialer, selv om de er vannav-visende, har også svært høy funktighetsdamppermeabilitet sammenkoblet med betydelig luftpermeabilitetsegenskaper.

Klesplagg omfattende de mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater overføring av fuktighetsdamp som skriver seg fra svette gjennom klesplagget med en hastighet som er tilstrekkelig til å holde bærerens hud i en rimelig tørr tilstand under normale bruksbetingelser. De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse blir ikke utsatt for forurensning med svetterester som reduserer og til slutt ødelegger materialets avvisende egenskaper. Membranmaterialene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan benyttes i klesanvendelser uten et beskyttende oversjikt, slik som et hydrofilt, f.eks. uretanbelegg.

De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviser holdbarhet m.h.t. sine fluidawisende egenskaper når de utsettes for gniing, berø-ring, folding, bøying eller slipende kontakter. De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse har også oleofobe egenskaper, og står imot inntrengning av oljer og fett, og de er varmeforseglbare. Oleofo-bisiteten og de varmeforseglende egenskaper til membranmaterialene er mest overraskende, fordi membranmaterialene inneholder en oljeaktig, oleofil bearbeidingsforbindelse som man i utgangspunktet skulle vente ville befordre fukting med andre oleofile materialer og som også ville hemme varmeforsegling. Transport av et flytende aggresivt materiale gjennom de fleste porøse materialer eller stoffer finner sted fordi væsken er i stand til å fukte materialet. En mulig vei for væsken gjennom materialet er til å begynne med å fukte materialets overflate og deretter å komme inn i poreåpningene ved materialets overflate, etterfulgt av en progressiv fukting av og bevegelse gjennom porene som er forbundet med hverandre inntil den til slutt når den motsatte overflate av materialet. Dersom det er vanskelig for væsken å fukte materialet, vil inntrengning av væsken inn i og gjennom materialet bli redusert i betydelig grad. Et liknende fenomen foregår i porene, hvor redusert fukteevne i sin tur reduserer inntrengningen i porene. Jo høyere den numeriske forskjell mellom den flytende overflatespenning til væsken og det porøse materialets overflateenergi (sistnevnte er lavere), jo mindre sannsynlig er det generelt at væsken vil fukte det porøse materiale.

I den foreliggende oppfinnelse blir tilsetning av en fluorkjemisk forbindelse til den oleofile mikroporøse membran anntatt å redusere membranens overflate-en-ergi til tross for tilstedeværelsen av den generelt oleofile bearbeidingsforbindelse. Derved økes den tallmessige forskjell mellom membranens overflateenergi og utfordringsvæskens overflatespenning, med det totale resultat at den mikroporøse membran som inneholder den fluorkjemiske forbindelse, er oleofob til tross for tilstedeværelsen av bearbeidingsforbindelsen.

De oleofobe, hydrofobe, fuktighetsdampgjennomtrengelige, luftpermeable, varmeforseglbare, mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter en polymer mikroporøs membran som har en matriks med porer omfattende kontinuerlige passasjer som strekker seg gjennom tykkelsen av membranen og åpner seg til motsatte overflater av membranen. Polymeren som anvendes til fremstilling av den mikroporøse membran inneholder et fluorkjemisk oksazolidinon som migrerer til en luftgrenseflate, og derved nedsetter overflateenergien i membranens overflate såvel som i poreveggene i membranen, og derved forbedrer de hydrofobe egenskaper til den mikroporøse membran samt gjør det mikroporøse membranmateriale oleofobt.

De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse kan skreddersyes til å gi fuktighetsdamp permeabilitetshastigeter over et bredt område uten skadelig å påvirke deres vannavstøtning, men det foretrekkes å ha en fuktighetsdamptransmisjonshastighet (MVTR) på minst 700 g/m<2>/24 h og mere fortrinnsvis en MVTR på minst 1.000 g/m<2>/24 h.

Betegnelsen "vann-awisende" anvendes heri for å beskrive mikroporøse membranmaterialer som ikke lar seg fukte med vann og som har evne til å hindre passasje av flytende vann gjennom membranmaterialet ved kapillarvirkning under varierende omgivende atmosfæriske betingelser, innbefattet vann som støter imot overflaten av membranmaterialet.

"Fuktighetsdamppermeabel" anvendes heri til å beskrive mikroporøse membranmaterialer som lett tillater passasje av vanndamp gjennom stoffet, men som ikke tillater passasje av flytende vann.

Betegnelsen "hydrofob" anvendes heri for å beskrive mikroporøse membranmaterialer som ikke fuktes av flytende vann eller vandige kroppsfluider som f.eks. blod, spytt, svette og urin og som er istand til å avvise og forhindre passasje av flytende vann gjennom sin struktur.

Betegnelsen "oleofob" anvendes heri til å beskrive mikroporøse membranmaterialer som ikke fuktes av oljer, fett eller kroppsfluider som inneholder oljeliknende komponenter slik som svette, og er istand til å forhindre passasje av oljer og fett gjennom sin struktur.

Betegnelse "varmeforseglbar" anvendes heri for å beskrive mikroporøse membranmaterialer som kan forsegles sammen ved anvendelse av en varm forsegling-sstang under dannelse av binding med en bindingsstyrke på minst 0,1 kg/cm bredde.

Den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet ved anvendelse av den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon, men det vil bli forstått av fagfolk på dette område at det kan anvendes andre generelt faste fluorkjemiske forbindelser.

De oleofobe, hydrofobe, fuktighetspermeable, luftpermeable, varmeforseglbare, mirkoporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fortrinnsvis lages ved følgende trinn: (a) smelteblanding til en homogen blanding av en blanding omfattende ca. 40 - ca. 80 vektdeler av en krystalliserbar alkenpolymer, ca. 20 - 60 vektdeler av en bearbeidingsforbindelse som vil løse polymeren ved polymerens smeltetemperatur, men som også vil faseseparere fra polymeren ved avkjøling til en temperatur ved eller under polymerens krystallisasjonstemperatur, og 0,3 - 7 vektdeler av den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon; (b) dannelse av en film fra den smelteblandede sammenblanding; (c) avkjøling av filmen til en temperatur hvor faseseparasjonen foregår mellom forbindelsen og polymeren, slik at det derved dannes en faseseparert film omfattende et aggregat av en første fase omfattende partikler av krystallinsk alkenpolymer i en andre fase omfattende bearbeidingsforbindelsen og den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon, med nærliggende alkenpolymerpartikler klart adskilt men med et stort antall kontinuitetssoner; og (d) strekking av den faseseparerte film i minst én retning for å adskille nærliggende partikler av alkenpolymer fra hverandre for å gi et nettverk av med hverandre forbundete mikroporer og for permanent å svekke alkenpolymeren i kontinuitetssonene under dannelse av fibriler. Eventuelt kan det også tilsettes et kjernedannelses-middel i trinn (a). Slike fremgangsmåter er beskrevet f.eks. i US patent nr. 4 539 256 (Shipman), US patent nr. 4 726 989 (Mrozinski) og US patent nr. 4 863 792 (Mrozinski).

Alternativt, som en påfølgende dimensjon av denne oppfinnelse, dersom en høy vektprosent av en generelt fast fluorkjemisk forbindelse, fortrinnsvis et fluorkjemisk oksazolidinon kan tolereres (dvs. >5 vektprosent), er det mulig å lokalt påføre en fluorkjemisk forbindelse på det mikroporøse membranmateriale ved spraypåførings-, eller dyppebeleggingsteknikk. Eksempler på membraner som inneholder den faseseparerende bearbeidingsforbindelse som kan behandles lokalt, omfatter krystallinske polyolefinmembraner beskrevet f.eks. i US patent nr. 4 539 256 (Shipman), US patent nr. 4 726 989 (Mrozinski), US patent nr. 4 863 792 (Mrozinski) og US patent nr. 4 824 718 (Hwang). Disse fluorkjemiske forbindelser kan dessuten påføres lokalt på andre mikroporøse materialer som f.eks. strukket polytetrafluoretylen eller partikkelfylte filmer som ikke inneholder bearbeidingsforbindelsen.

De faseseparerte filmer er typisk faste og generelt gjennomsiktige før strekking, og omfatter et aggregat av en første fase av partikler av alkenpolymer i en andre fase av bearbeidingsforbindelsen og den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon. Partiklene kan beskrives som sfærolitter og aggregater av sfærolitter av alkenpolymeren, slik at bearbeidingsforbindelsen og den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon fyller mellomrommet mellom partiklene. Nærliggende partikler av polymer er adskilte, men de har et stort antall kontinuitetssoner. Dvs. at polymerpartiklene vanligvis er i alt vesentlig, men ikke totalt, omgitt eller belagt av bearbeidingsforbindelsen og den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon. Der er kontaktområder mellom nærliggende polymerpartikler hvor det er et kontinuum av polymer fra én partikkel til den neste nærliggende partikkel i slike kontinuitetssoner.

Ved strekking blir polymerpartiklene trukket fra hverandre slik at de permanent svekker polymeren i kontinuitetssonene slik at det derved dannes fibriller og skapes små tomrom mellom belagte partikler som resulterer i et nettverk av mikroporer forbundet med hverandre. Slik permanent svekking gjør også materialet permanent gjennomskinnelig. Ved strekking vil bearbeidingsforbindelsen og det fluorkjemiske oksazolidinon forbli belagt på eller i alt vesentlig omkring overflatene av den resulterende fibrill/partikkelmatriks. Beleggingsgraden vil avhenge av flere faktorer, omfattende, men ikke begrenset til, affiniteten av forbindelsen og det fluorkjemiske oksazolidinon til polymerpartikkelens overflate, hvorvidt forbindelsen er flytende eller fast, og hvorvidt strekkingen løsner eller sprenger belegget. Etter strekkeoperasjonen synes praktisk talt alle partiklene å være forbundet med fibriller, og er vanligvis i alle fall delvis belagte. Størrelsen av mikroporene kontrolleres lett ved å variere graden av strekking, mengden av anvendt bearbeidingsforbindelse, smelte- bråkjølingsbetingelser, og varmestabiliserings fremgangsmåte. Fibrillene synes ikke i betydelig grad å være brutt ved strekkingen, men de er permanent strukket over sin elastisitetsgrense slik at de ikke elastisk gjenvinner sin opprin-nelige stilling når strekkekraften avlastes. Som anvendt heri betyr en slik "strekking" over elastisitetsgrensen at den fører til permanent avbinding eller forlengelse av det mikroporøse membranmateriale.

Fortrinnsvis blir smelte- og krystallisasjonstemperaturen for en alkenpolymer, i nærvær av en bearbeidingsforbindelse, påvirket av både en likevekts- og en dynamisk effekt. Ved likevekt mellom flytende og krystallinsk polymer krever termodynamikken at det kjemiske potensial av den polymere repeterende enhet i de to faser er like stort. Den temperatur hvor denne betingelse tilfredsstilles, blir referert til som smeltetemperaturen, som avhenger av sammensetningen av den flytende fase. Tilstedeværelsen av et fortynningsmiddel, f.eks. bearbeidingsforbindelsen, i den flytende fase vil nedsette det kjemiske potensial av polymeren i denne fase. Det kreves derfor en lavere smeltetemperatur for å gjenopprette likevektstilstanden, hvilket fører til det som er kjent som smelte-temperaturdepresj on.

Krystallisasjonstemperaturen og smeltetemperaturen er ekvivalente ved likevekt. Ved ikke-likevektsbetingelser, som normalt er tilfellet, vil imidlertid krystallisasjonstemperatur og smeltetemperatur være avhengige av henholdsvis avkjølingshastighet og oppvarmingshastighet. Følgelig er betegnelsene "smeltetemperatur" og "krystallisasjonstemperatur", når de anvendes heri, ment å innbefatte likevekteffekten av bearbeidingsforbindelsen samt den dynamiske effekt av oppvarmings- og kjølehastighet.

De mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse har en mikroporøs struktur karakterisert ved et stort antall adskilte, dvs. separert fra hverandre, vilkårlig dispergerte, uensartet formede, likeaksede partikler av alkenpolymer sammenbundet med fibriller som er intimt omgitt av bearbeidingsforbindelsen og det fluorkjemiske oksazolidinon. "Likeakset" betyr å ha omlag samme dimensjoner i alle retninger.

Selv om den foretrukne form av de mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse er en folie- eller filmform, blir andre gjenstandsformer overveiet og kan dannes. F.eks. kan gjenstanden være i form av et rør eller et filament eller en hul fiber. Andre former som kan lages ifølge den beskrevne fremgangsmåte, er også ment å være innenfor rammen av denne oppfinnelse. Kjernedannelsesmidler som beskrevet i US patent nr. 4 726 989 (Mrozinski) kan også anvendes ved fremstilling av de mikroporøse membranmeterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse. Anvendelse av kjernedannelsesmidler gir forskjellige fordeler omfattende lavere polymerinnhold og således høyere porøsitet av den ferdige gjenstand, redusert polymerpartikkelstørrelse som fører til flere partikler og fibriler pr. enhetsvolum, høyere strekkbarhet som resulterer i lengre fibril-lengde, og betydelig økt strekkfasthet av materialet.

Krystalliserbare alkenpolymerer som egner seg for anvendelse ved fremstilling av mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse lar seg smeltebearbeide under vanlige bearbeidingsbetingelser. Dvs. at de ved oppvarm-ing lett vil mykne og/eller smelte for å tillate bearbeiding i vanlig utstyr, som f.eks. en ekstruder, for å danne en folie, film, slange, filament eller hulfiber. Ved avkjøling av smeiten under kontrollerte betingelser vil egnede polymerer spontant danne geometrisk regulære og ordnede krystallinske strukturer. Foretrukne krystalliserbare alkenpolymerer for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse har en høy krystallinitetsgrad og har også en strekkfasthet på minst ca. 70 kg/cm<2>.

Eksempler på kommersielt tilgjengelige egnede polyalkener omfatter polypropylen, blokk-kopolymerer eller kopolymerer av etylen og propylen, eller andre kopolymerer, som f.eks. polyetylen-, polypropylen- og polybutylen-kopolymerer som kan anvendes enkeltvis eller i blanding.

Materialer som egner seg som bearbeidingsforbindelser for blanding med den krystalliserbare polymer for å lage de mikroporøse membranmaterialer ifølge den foreliggende oppfinnelse, er væsker eller faste stoffer som ikke er løsningsmidler for den krystalliserbare polymer ved romtemperatur. Ved smeltemperaturen for den krystalliserbare polymer vil forbindelsene imidlertid bli gode løsningsmidler for polymeren og løse den under dannelse av en homogen løsning. Den homo-gene løsning blir ekstrudert gjennom f.eks. et filmmunnstykke, og ved avkjøling til eller under krystallisasjonstemperaturen for den krystalliserbare polymer vil løsningen faseseparere under dannelse av en faseseparert film. Fortrinnsvis har disse forbindelser et kokepunkt ved atmosfærisk trykk som er minst like høyt som polymerens smeltetemperatur. Forbindelser som har lavere kokepunkter kan imidlertid anvendes i de tilfeller hvor det kan anvendes superatmosfæriske trykk for å heve forbindelsens kokepunkt til en temperatur som er minst like høy som polymerens smeltetemperatur. Egnede forbindelser har vanligvis en løselighets-parameter og en hydrogenbindingsparameter innenfor et par enheter av verdiene for disse samme parametre for polymeren.

Noen eksempler på blandinger av alkenpolymerer og bearbeidingsforbindelser som kan anvendes til fremstilling av mikroporøse materialer ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter: Polypropylen med mineralolje, dioktylftalat, eller mineralsprit; og polyetylen, polypropylen kopolymerer med mineralolje eller white spirit. Typiske blandingsforhold er 40 - 80 vektprosent polymer og 20 - 60 vektprosent blandingsforbindelse.

En spesiell kombinasjon av polymer og bearbeidingsforbindelse kan omfatte mer enn én polymer, dvs. en blanding av to eller flere polymerer, f.eks. polypropylen og polybutylen, og/eller mer enn én blandingsforbindelse. Mineralolje og white spirit er eksempler på blandinger av bearbeidingsforbindelser, da de er typiske blandinger av hydrokarbonvæsker. På lignende måte kan blandinger av væsker og faste stoffer også tjene som bearbeidingsforbindelsen.

Fluorkjemiske oksazolidinoner som egner seg for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse, er vanligvis faste, vannuløselige, fluoralifatiske radikalholdige 2-oksazolidinonforbindelser som har en eller flere 2-oksazolidinongrupper, hvorav minst én har et enverdig fluoralifatisk radikal inneholdende minst tre fullstendig fluorerte terminale karbonatomer bundet til 5-stillings karbonatomet derav med en organisk bindingsgruppe, fortrinnsvis som

beskrevet i US patent nr. 5 025 052 (Crater et al.). Disse oksazolidinon-forbindelser blir vanligvis blandet inn i blandingen av polymer og bearbeidingsforbindelse i et forhold på 1 - 5 vektprosent. Mere fortrinnsvis blir de fluorkjemiske oksazolidinonforbindelser satt til blandingen av polymer og bearbeidingsforbindelse i et forhold på 1 - 2 vektprosent. Fluorkjemiske oksazolidinonforbindelser kan settes til membranene ifølge den foreliggende oppfinnelse i mengder høyere enn 5 vektprosent (f.eks. 10 vektprosent), men tilsetninger på høyere enn ca. 2 vektprosent vil typisk ikke vise noen fordeler m.h.t. ytelse. Det forventes også at ytterligere olje- og vannawisende fluorkjemiske blandinger ville gi sammenlignbare egenskaper når de tilsettes under ekstrudering ved egnede ekstruderingsbetingelser.

Eventuelt kan disse forbindelser, såvel som vanlig tilgjengelige velkjente olje- og vannawisende fluorkjemiske forbindelser, påføres lokalt på et mikroporøst membranmateriale. Typisk krever lokal påføring av en fluorkjemisk forbindelse en høyere vektprosent-tilsetning, typisk 4-15 prosent, for å oppnå vann- og oljeawisende egenskaper som er sammenlignbare med dem som oppnås når det fluorkjemiske oksazolidinon blir inkorporert i polymersmelten. Dessuten krever påføring av den fluorkjemiske forbindelse etter mebrandannelsen at forbindelsen bli løst i et løsningsmiddel, og at løsningsmiddelet deretter fjernes fra membranmaterialet. Løsningsmidlet bør ikke være et løsningsmiddel for polymeren eller bearbeidingsforbindelsen.

Visse vanlige tilsetningsmaterialer kan også blandes inn i begrensede mengder med alkenpolymeren. Tilsetningsinnholdet bør velges slik at det ikke innvirker på dannelsen av det mikroporøse membranmeteriale eller fører til uønsket utsondring av additivet. Slike additiver kan omfatte f.eks. fargestoffer, pigmen-ter, plastifiseringsmidler, UV-absorpsjonsmidler, antioksidanter, baktericider, fungicider, additiver som er resistente mot ioniserende stråling, o.l. Innholdet av additiver bør typisk være mindre enn ca. 10% av vekten av polymerkompo-nenten, og fortrinnsvis mindre enn ca. 2 vektprosent.

I de følgende ikke begrensende eksempler er alle deler og prosentsatser regnet på vekt dersom intet annet er angitt. Ved evaluering av materialene ifølge denne oppfinnelse og de sammenlignbare materialer, blir det anvendt følgende testme-toder:

Porøsitet

Porøsiteten måles ifølge ASTM-D-726-58 metode A og rapporteres i Gurley sekunder pr. 50 cm<3>.

Gassmetning

Gassmetningsverdier representerer den største effektive porestørrelse som måles i mikrometer ifølge ASTM-F-316-80 og rapporteres i mikrometer(um).

Fuktighetsdamp-transmisjonshastighet (MVTR: Moisture VaporTransmission Rate)

Fuktighetsdamp-transmisjonshastigheter (MVTR) ble bestemt ved anvendelse av ASTM E-96-80 Upright Water Method ved 21°C, 50% relativ fuktighet og rapporteres i g/m<2>/24 h.

Vannawisningstest ( WR: Water Repellency)

Vannflekkawisningen eller vannawisningen av materialene ifølge denne oppfinnelse blir målt ved anvendelse av en vann/isopropylalkohol-test, og resultatet uttrykkes i form av vannawisningspoeng for materialet. Materialer som penetreres av eller er bestandige bare mot en 100% vann/0% isopropylalkohol-blanding (den minst penetrerende av testblandingene) får et poengtall på 0, mens behandlede stoffer som er bestandige mot 0% vann/100% isopropylalkohol-blanding (den mest penetrerende av testblandingene) får et poengtall på 10. Andre mellomliggende verdier bestemmes ved anvendelse av andre vann/isopropylalkohol-blandinger, hvori de prosentvise mengder av vann og isopropylalkohol begge er multipler av 10. Resultatene rapporteres som et gjennomsnitt av gjentatte tester. Poengtallene for vannawisning tilsvarer den mest penetrerende blanding som ikke penetrerer eller fukter stoffet etter 30 sekunders kontakttid.

Oljeawisningstest ( OR: Oil Repellency)

Oljeawisningen av materialer ifølge oppfinnelsen måles med the American Association of Textile Chemists and Colorists (AATCC) standard testmetode

nr. 118-1983, hvilken test er basert på motstandsevnen for behandlet stoff mot inntrengning av oljer med varierende overflatespenning. Behandlet stoff som er motstandsdyktig bare mot Nujol™, en kvalitet av mineralolje og den minst penetrerende av testoljene, blir gitt et poengtall på 1, mens behandlet stoff som er motstandsdyktig mot heptan (den mest penetrerende av testoljene) får en verdi på 8. Andre mellomliggende verdier blir bestemt ved anvendelse av andre rene oljer eller blandinger av oljer, som vist i følgende tabell:

Den gitte oljeawisning tilsvarer den mest penetrerende oljen (eller blanding av oljer) som ikke penetrerer eller fukter stoffet etter 30 sekunders kontakttid. Høyere tall angir bedre oljeawisning.

Motstandsevne mot svetteforurensning

Motstandsevne mot svetteforurensning ble målt ifølge MIL-C-44187B,

31. mars 1988, testmetode 4.5.7 og er rapportert som motstandsdyktig eller ikke motstandsdyktig.

Varmeforseglingsbindingsstyrke

Varmeforseglingsbindingsstyrken ble målt ved varmeforsegling av to membranbiter med hverandre på en Sentinal modell 12AS varmeforseglings-stang (Packaging Industries, Inc., Hyannis, MA) ved en temperatur på 143°C

i 0,75 sekunder ved et trykk på 310 kPa og bestemmelse av bindingsstyrken ifølge ASTM D751-79 metode A (rapportert i kg pr. centimeter bredde).

FREMSTILLING AV OKSAZOLIDINON

Den fluorkjemiske forbindelse oksazolidinon (FCO) som anvendes i de følgende eksempler, var lik dem som er beskrevet i US patent nr. 5 025 052 (Crater et al.) eksempel 1, bortsett fra at alkohol- og isocyanatreaktanten som anvendes til fremstilling av oksazolidinonet var henholdsvis

C8F17S02N(CH3)CH2CH(CH2Cl)OH og OCNClgH37.

EKSEMPEL 1

En 0,05 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved anvendelse av en termisk indusert faseseparasjonsteknikk omfattende ca. 65 deler polypopylen (PP) med en smelteindeks på 0,8 dg/min. ASTM 1238 (tilgjengelig fra Himont Incorporated, Wilmington, Delaware under varebetegnelsen PRO-FAX 6723) og ca. 35 deler mineralolje (MO), (tilgjengelig fra AMOCO Oil Company under varebetegnelsen AMOCO White Mineral Oil

#31 USP Grade). Ca. 1,3 deler fluorkarbon oksazolidinon (FCO) forbindelse og ca. 0,05 deler Millad 3905 (tilgjengelig fra Milliken Chemical under varebetegnelsen Millad 3905) ble satt til PP:MO blandingen. PP/MO/FCO/MILLAD blandingen ble smelteekstrudert på en dobbelskruet ekstruder som ble drevet ved en avtagende temperaturprofil på 260 til 193°C gjennom et slippeåpnings foliemunnstykke med en åpning på 30,5 x 0,05 cm og bråkjølt i et vannbad som ble holdt på 54°C. Den faseseparerte film ble kontinuerlig orientert eller strukket i maskinretningen (lengden) til et strekkeforhold på 1,25:1 ved 50°C og etterfulgt av en kontinuerlig orientering eller strekking i retningen på tvers av maskinen (bredden) i en strekkeovn til et strekkforhold p 2,25:1 ved 83°C og deretter varmeavspent ved 121°C. Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL Cl

En 0,04 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved anvendelse av den samme fremgangsmåte og polypropylen/mineralolje/kjerne-dannelsesmiddel-materialer som i eksempel 1, men uten noen FCO forbindelse for å tilveiebringe et sammenlignbart membranmateriale. Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

EKSEMPEL 2

En 0,036 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt av de samme PP/MO materialer som ble anvendt i eksempel 1, men ved et vektforhold på 68:32 (PP:MO) hvortil var tilsatt ca. 0,05 deler Millad 3905 og 0,7 deler FCO. PP/MO/FCO/Millad-blandingen ble smelteekstrudert som i eksempel 1, men den ble bråkjølt i et vannbad ved 60°C og biaksialt orientert 1,25 x 1,75 (MD x TD). Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

EKSEMPEL 3

En 0,08 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt av den samme PP og mineralolje som ble anvendt i eksempel 1, men ved et vektforhold på 55:45 PP/MO. Ca. 5,5 deler FCO ble satt til blandingen. PP/MO/FCO-blandingen ble smelteekstrudert som i eksempel 1, men ble biaksialt strukket 1,25 x 1,75 (MD x TD). Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

EKSEMPEL 4

En 0,09 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt av ca. 54 deler polypropylen/polyetylen-kopolymer med en smelteindeks på 0,4 dg/min ASTM 1238 (tilgjengelig fra Himont Incorporated, Wilmington, DE under varebetegnelsen PRO-FAX 7823) og ca. 46 deler mineralolje hvortil var tilsatt ca. 1,1 deler FCO. PP-PE kopolymer/MO/FCO-blandingen ble smelteekstrudert ved liknende bearbeidingsbetingelser som i eksempel 1, men ved en produkthastighet på 11,25 kg/time og et strekkeforhold på 1,25 x 1,75 (MD x TD). Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

EKSEMPEL 5

En 0,07 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt av den samme polypropylen og mineralolje som ble anvendt i eksempel 1, men ved et vektforhold på 40:60 hvortil var tilsatt ca. 0,8 deler FCO. PP/MO/FCO blandingen ble smelteekstrudert ved betingelser i likhet med eksempel 1, bortsett fra at den ble bråkjølt i et vannbad som ble holdt på 47°C og biaksialt strukket 1,25 x 1,75. Membrankarakteriseringsdata er gjengit i tabell I.

EKSEMPEL 6

En 0,05 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt av de

samme PP/MO-materialer som ble anvendt i eksempel 1, men ved et vektforhold på 75:25 PP:MO, hvortil var tilsatt ca. 1,9 deler FCO. PP/MO/FCO-blandingen ble smelteekstrudert på en 25 mm dobbeltskruet ekstruder som ble drevet ved en avtagende temperaturprofil på 260 til 230°C gjennom et 7,62 cm sirkulært munnstykke for blåst film. Den blåste film ble lengdestrukket 1,3:1 ved 70°C. Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL C2

En folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved avendelse av den samme fremgangsmåte og polypropylen/mineralolje/kjernedannelsesmiddel materialer som i eksempel 2, men uten noen oksazolidinonforbindelse for å tilveiebringe et sammenligningsmembranmateriale. Membrankarakeriserings-data er gjengitt i tabell I.

EKSEMPEL 7

En folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved anvendelse av den samme fremgangsmåte og polypopylen/mineralolje/kjernedannelsesmiddel materialer som i eksempel 2, bortsett fra at 1,1 deler FCO ble satt til blandingen. Membrankarakteriseringsdata er gjengitt i tabell I.

EKSEMPEL 8

En 0,05 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved anvendelse av en blanding av 58 deler polypropylen (tilgjengelig fra Himont Incorporated, Wilmington, Delaware under varebetegnelsen PRO-FAX 6723), 15 deler polyetylen/butylen-kopolymer (tilgjengelig fra Shell Chemical under betegnelsen DP 8510), 25,5 deler av et rødt pigmentert polypropylen (tilgjengelig fra Spectrum, tidligere C.B. Edwards, under betegnelsen CBE 34227 P Red), 1,5 deler FCO som ble smelteblandet med 35 deler mineralolje på en 25 mm dobbeltskruet ekstruder drevet under betingelser i likhet med dem som er beskrevet i eksempel 6. Polymer/pigment/FCO/MO-blandingen ble ekstrudert gjennom et 7,62 cm sirkulært munnstykke for blåst film, og ble deretter lengdeorientert 2:1 ved 60°C. Porøsiteten var 170 Gurley sek. og porestørrelsen var 0,30 um.

EKSEMPEL 9

En 0,04 mm tykk folie av luftpermeabelt, svetteawisende mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved anvendelse av de samme materialer og fremgangsmå-ten som i eksempel 1, bortsett fra at det ble tilsatt et blått PP pigment (tilgjengelig fra PMS Consolidated, Somerset, New Jersey under varebetegnelsen BLUE P293C) for å farge det eksisterende materiale. Blandingsforholdet av materialer var 63,7:1,3:2,0:33,0, PP:FCO:BLUE:MO. Bearbeidingsforskjellene omfattet støping av den smeltede blanding som ble holdt på 205°C fra et foliemunnstykke med slippeåpning og med en åpning på 38,1 x 0,05 cm over på et glatt stålstøpehjul som ble holdt på 66°C. Membranen ble deretter kontinuerlig strukket i lengderetningen ved et forhold på 1,75:1 og kontinuerlig strukket i bredderetningen 2:1 ved 93°C og varmeavspent ved 130°C. Porøsiteten var 200 Gurley sec, porestørrelsen 0,28 um, MVTR 6954 g/m<2>/24 timer ved 37,77°C og 20% relativ fuktighet og membranen var motstandsdyktig mot svetteforurensning.

Fluorkjemiske oksazolidinonforbindelser kan også påføres lokalt på mikroporøse membranmaterialer for å frembringe hydrofobe og oleofobe materialer, og materialer som er motstandsdyktige mot svetteforurensning. Generelt sagt var det nødvendig med en signifikant høyere tilsetning av fluorkjemisk oksazolidinon-forbindelse for å frembringe avvisning (av både olje og vann) og motstandsevne mot svetteforurensning, sammenlignet med den som ble oppnåd ved ekstruderingsinkorporering av oksazolidinonet.

EKSEMPEL 10

En folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt ved anvendelse av den samme fremgangsmåte og polypropylen/mineralolje/kjernedannelsesmiddel-materialer som i sammenligningseksempel C2, og FCO ble påført på membranmaterialet ved å dyppe membranen i en 5% faststoffløsning (w/w) av FCO i isopropyl alkohol (IPA), som ble holdt på 66°C, i 3 sekunder. Det mikroporøse membranmateriale ble deretter plassert i en ovn med sirkulerende luft som ble holdt på 100°C for å fordampe løsningsmidlet, slik at oksazolidinonet ble etterlatt intimt omgivende membranåpningene. FCO-tilsetningen var ca. 7 vektprosent. Membranen var motstandsdyktig mot svetteforurensning.

EKSEMPEL 11

En folie av mikroporøst membranmateriale fra sammenligningseksempel 1 ble dyppet i en 5% faststoffløsning (vekt/vekt) av FCO i IPA, som ble holdt på 66°C, i 3 sekunder og tørket som i eksempel 10. FCO tilsetningen var ca. 7,0 vektprosent. Membranen var motstadsdyktig mot svetteforurensning.

EKSEMPEL 12

En folie av mikroporøst membranmateriale fra sammenligningseksempel 1 ble dyppet i en 4% faststoffløsning (vekt/vekt) av FCO i IPA som ble holdt på 70°C i 3 sekunder og tørket i en ovn med sirkulerende luft på 80°C i 2 minutter. Det behandlede materiale ble testet for oljeawisning. Oljeawisningsverdien var 2.

EKSEMPEL 13

En folie av mikroporøst membranmateriale fra sammenligningseksempel 1 ble dyppet i en 4% faststoffløsning av fluorkjemisk polymer i en 50:50 vann:IPA-blanding. Den fluorkjemiske forbindelse ble fremstilt som i eksempel 1 i US patent nr. 4 579 924, bortsett fra at 75,5 deler

C8F17S02N(CH3)C2H4OCOCH=CH2, 17,3 deler

C2H5OC2H4OCOCH=CH2,

O

2,5 deler CH2-CHCH2OCOC(CH3)=CH2 og 4,5 deler

CH2=C(CH3)COOC2H4N+(CH3)3Cr ble polymerisert. Membranmaterialet ble tørket ved 80°C i 2 minutter. Det behandlede materiale ble testet for oljeav-visning. Oljeawisningsverdien var 2.

EKSEMPEL 14

En folie av mikroporøst membranmateriale fra sammenligningseksempel 1 ble dyppet i en 4% faststoffløsning av en fluorkjemisk forbindelse i en 50:50 vann:IPA-blanding som ble holdt ved romtemperatur i 3 sekunder. Den fluorkjemiske forbindelse ble fremstilt som i US patent nr.3 094 547 (Heine) ved anvendelse av 29 deler [c8F17S02N(CH2CH3)C2H4o1<p>OONH4, 5 deler C8F17S02N(CH2CH3)C2H4OPO(ONH4)2 og 0,7 deler

[CgFnSO^CH^HJC^olpO, idet de to sistnenvnte materialer var biproduktmaterialer. Membranmaterialet ble tørket ved 80°C i 2 minutter. Det behandlede materiale ble testet for oljeawisning. Oljeawisningsverdien var 2.

EKSEMPEL 15

En folie av mikroporøst membranmateriale fra sammenligningseksempel 1 ble dyppet i en 4% faststoffløsning av fluorkjemisk polymer i IPA. Den fluorkjemiske forbindelse ble fremstilt som i US patent nr. 3 341 497 (Sherman et al.), eksemplene VI til VIII, bortsett fra at komponentene var 50 deler oktadecyl-metakrylat og 50 deler N-etyl-perfluoroktansulfon-amidoetylmetakrylat. Membranmaterialet ble tørket ved 80°C i 2 minutter. Det behandlede materiale ble testet for oljeawisning. Oljeawisningsverdien var 2.

EKSEMPEL 16

En folie av mikroporøst membranmateriale fra sammenligningseksempel 1 ble dyppet i en 4% faststoffløsning av fluorkjemisk polymer i en 95:5 etylacetat: heptanblanding som ble holdt ved romtemperatur i 3 sekunder. Den fluorkjemiske forbindelse ble fremstilt som i US patent nr. 3 341 497 (Sherman et al.), eksemplene VI til VIII, bortsett fra at komponentene var 35 deler octadecyl metakrylat og 65 deler N-etyl-perfluoroktansulfon-amidoetylmetakrylat. Membranmaterialet ble tørket ved 80°C i 2 minutter. Det behandlede materiale ble testet for oljeawisning. Oljeawisningsverdien var 3.

EKSEMPEL 17

En 0,03 mm tykk folie av mikroporøst membranmateriale ble fremstilt for laminering til et spinnebundet ikke-vevd polypropylen ved anvendelse av de samme materialer som i eksempel 9, bortsett fra at den ble tilsatt en polybutylen (PB) kopolymer (tilgjengelig fra Shell Chemical Company under varebetegnelsen PP 8510) for å gi et blandingsforhold på 61,8:1,3:2,0:5,0:30,

PP:FCO:BLUE:PB:MO.

Denne blanding ble smelteekstrudert gjennom et sirkulært munnstykke for blåst film med en diameter på 30,5 cm og en åpning på 0,05 cm for å danne en 0,05 mm film med en flattliggende bredde på 91 cm. Membranen ble kontinuerlig lengdestrukket til et strekkeforhold på 1,6:1 ved 38°C og avspent varmt ved 119°C. Membranen ble deretter termisk bundet til et 28,35 g spinnebundet ikke-vevd polypropylen (varemerke "Celestra", levert av Fiberweb). Laminerings-prosessen omfattet kjøring av membranen og det ikke-vevde stoff mellom en glatt valse og en bindingsvalse med oppvarmede punkter (ca. 15% punktkon-takt). Varmevalsen var regulert på 132,2°C. Trykket påført på materialene var ca. 4375 newton pr desimeter. Membrandata er fremsatt i tabell II.

EKSEMPEL 18

Membranen i eksempel 17 ble også adhesivt bundet til et lignende 28,35 g spinne-bundet ikke-vevd PP. Det anvendte klebemiddel var en polybutylen-harpiks laget av Shell, identifisert som DP9891D Duraflex, spraypåført i et vilkårlig mønster. Den påførte klebemiddelvekt var ca. 2 g/m2. Membrandata er gjengitt i tabell II.

Claims (11)

1. Mikroporøst membranmateriale som omfatter en krystalliserbar alkenpolymer og en oleofil bearbeidingsforbindelse som er blandbar med alkenpolymeren ved polymerens smeltepunkt men som faseseparerer ved avkjøling til eller under polymerens alkenkrystallisasjonstemperatur, hvilket materiale er orientert ved strekking i én retning, hvor nevnte materiale har et blandingsforhold mellom polyalken og den oleofile bearbeidingsforbindelse som ligger i området fra ca 40:60 til 80:20, karakterisert ved at membranmaterialet inneholder 0,3 til 7 vektprosent av en fluorkjemisk oksazolidinonforbindelse som generelt forelig-ger i fast form ved værelsetemperatur, og som er blandet med polyalkenet og bearbeidingsforbindelsen ved ekstrudering.

2. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at alkenpolymeren er polypropylen, blokk-kopolymerer eller kopolymerer av etylen og propylen, eller andre kopolymerer såsom polyetylen-, polypropylen- og polybutylen-kopolymerer, som kan anvendes enkeltvis eller i en blanding.

3. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at bearbeidingsforbindelsen er en hydro-karbonvæske.

4. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at bearbeidingsforbindelsen er mineralolje eller en blanding av mineralolje og white spirit.

5. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte fluorkjemiske oksazolidinon er en normalt fast, vannuløselig fluoralifatisk radikalholdig 2-oksazolidinonforbindelse som har én eller flere 2-oksazolidinon-deler, hvor minst én av disse har et enverdig fluoralifatisk radikal inneholdende minst 3 fullstendig fluorerte terminal-karbonatomer bundet til 5-stillings karbonatomet derav ved en organisk bindingsgruppe.

6. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fluorkjemiske oksazolidinon er blandet med polyalkenet og bearbeidingsforbindelsen ved ekstrudering og omfatter ca.

1-2 vektprosent av materialet.

7. Materiale som angitt i krav 5, karakterisert ved at det fluorkjemiske oksazolidinon kan representeres ved formelen:

8. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at fuktighetsdamptransmisjonshastigheten er minst 700g/m2 /24 h.

9. Materiale som angitt i krav 1, karakterisert ved at det kan varmeforsegles for dannelse av en bindingsstyrke på minst 0,1 kg/cm bredde.

10. Anvendelse av et mikroporøst membranmateriale som omfatter en krystalliserbar alkenpolymer og en oleofil bearbeidingsforbindelse som er blandbar med alkenpolymeren ved polymerens smeltepunkt, men faseseparerer ved avkjøling til eller under alkenpolymerens krystallisasjonstemperatur, hvor materialet er orientert ved strekking i en retning, og hvor materialet har et blandingsforhold mellom polyalkenet og den oleofile bearbeidingsforbindelse i området fra ca. 40:60 til 80:20 og membranmaterialet er kjennetegnet ved at det inneholder ca. 0,3 til 7 vektprosent av en fluorkjemisk oksazolidinonforbindelse som generelt er fast ved værelsestemperatur og som er blandet med polyalkanet og bearbeidingsforbindelsen ved ekstrudering, sammen med minst ett annet porøst materiale for å danne en lagdelt porøs struktur.

11. Anvendelse som angitt i krav 10, hvori det mikroporøse materiale og det nevnte minst ett andre porøse materiale er laminert.