NO20131384L

NO20131384L - Fremgangsmåte og system for sanntidsoperasjoner og vedlikehold

Info

Publication number: NO20131384L
Application number: NO20131384A
Authority: NO
Inventors: John Gibb Buchan
Original assignee: Landmark Graphics Corp
Priority date: 2003-01-30
Filing date: 2013-10-18
Publication date: 2005-10-31
Also published as: US7584165B2; AU2004209846B2; US20040153437A1; BRPI0407069A; CA2514452A1; NO20054024L; WO2004070526A3; AU2004209846A1; WO2004070526A2; EA009552B1; NO337835B1; EP1625462A2; EP1625462A4; NO20054024D0; EA200501201A1; AU2004209846C1; MXPA05008105A

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Denne oppfinnelsen vedrører et apparat, en fremgangsmåte og et system for å fasilitere beslutningstaking i forbindelse med eiendelstyring, og mer spesifikt sanntids drifts- og vedlikeholdsbeslutninger i forbindelse med eiendeler, som for eksempel, produksjonsanlegg for petroleum og/eller petrokjemi.

Oppsummering av oppfinnelsen

Det er en hensikt med oppfinnelsen å fremskaffe aksessportalbaserte systemer for å fasilitere beslutningstaking i forbindelse med styring av et selskaps eiendeler, samt fremgangsmåter for sanntids yteIsesstyring. Oppfinnelsen muliggjør: sanntids leveranse av beslutningsstøtteinformasjon til de funksjonelle gruppene som håndtereren eiendel; en visuell styringsytelsesmodell for å fasilitere synlighet og tydeliggjøring av gruppeytelse; praktiske verktøy for ytelsesanalyse som ekstraherer informasjon i sanntid fra prosesstyringssystemet og andre kilder til eiendelsdata for oversettelse til handlingsorientert informasjon, og et sanntids interaktivt skjematisk miljø.

Oppfinnelsens omfang fremgår av de etterfølgende patentkrav.

En utførelsesform av oppfinnelsen fremskaffer et system for å fasilitere beslutningstaking i forbindelse med styring av et selskaps eiendeler. Systemet omfatteren sanntids ekspertbeslutningsstøtte-modul, en aksessportal for brukertilgang til denne sanntids ekspertbeslutningsstøtte-modulen, og en navigasjonstabell tilgjengelig via aksessportalen hvilket gir en klar synlighet gjennom selskapet. Navigasjonstabellen kan omfatte en første dimensjon av grupperingsattributter som omfatter planlegging, aksjoner og resultater, og en andre dimensjon av grupperingsattributter som kan omfatte personer, utstyr og kostnad, med den hensikt å kunne gruppere tilgang til verktøy assosiert med støttemodulen. Planleggingsgruppen kan gi tilgang til verktøy for vedlikeholdstaktikk og strategi, aksjonsgruppene til verktøy for defekteliminering og unngåelse av tap, og resultatgruppen til verktøy for ytelse av anlegg, vedlikehold og produksjon, og lignende. Navigasjonstabellen kan gi tilgang til et verktøy for driftskunnskapsinnsamling. Verktøyet for driftskunnskapsinnsamling kan omfatte en database med informasjon over prosessutstyrsenheter og respektive registrerte sy stem defekte r, som inneholder teknikk- og driftserfaringer om årsaker og virkninger av systemdefektene. Driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet kan omfatte et databasefilter basert på en selektiv kombinasjon av to eller flere av system, produsent, delsystem og defekt. De registrerte systemdefektdata kan omfatte symptomer, alvorlighet, konsekvens, detekteringsmekanisme, og lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Det er ønskelig at de registrerte systemdefektdata også omfatter data valgt fra gruppen som inneholder defekthyppighet, logikkregelhyppighet, regler, anbefalt hjelpeaksjon, rapportmottaker, forskjellige kommentarer, og lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet kan tilknyttes et oppdateringsverktøy for å fylle databasen med data valgt fra gruppen som inneholder rapportdata om driftsstanshendelser, leverandørdata, ekspertkunnskap, og lignende, og kombinasjoner av dette.

Navigasjonstabellen kan også omfatte tilgang til et rapportregistreringsverktøy for driftsstanshendelser, inkludert tilgang til informasjon fra

driftsstanshendelsesrapporter valgt fra gruppen som inneholder rapportnummer, tid tilbake, funksjonelt ansvar, dato registrert, produkttap, feil funnet, tapskategori, kostnad, forbedringsaksjon, sendt til, årsakskategori, eiendelens fokale punkt, kildeanlegg, tap for uavhengig serviceleverandør, gjenstående aksjon, vedlikeholdsarbeidsforespørsel, tid nede, ansvarlig eiendel, gjennomgangsprosess, forklaring av problem, forklaring av hendelse, utestengelse, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Rapportregistreringsverktøyet for driftsstanshendelser kan alternativt eller i tillegg omfatte tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder administrasjon, generering av driftsstanshendelsesrapport, fundament for årsaksanalyse (root cause analysis), vedlikeholdsstrategi, planlagte vedlikeholdsrutiner, tekniske forandringer, rapportgenerator, og lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Rapportmalene for driftsstanshendelser kan defineres via administrasjonsverktøyet. Rapportgenereringsverktøy for driftsstanshendelser kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder person som genererer, person sendt, tapskategori, tap for uavhengig serviceleverandør, årsakskategori, ansvarlig eiendel, forklaring av hendelse, kildeanlegg, tid nede, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Verktøyet for å finne fundamentet for årsaksanalyse kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder dato registrert, fokal person, dato for utføring av 'fundament for årsaksanalyse' -forebyggende-forbedrings-vedlikehold (RCA-PCM - Root- Cause- Analysis- Preventive- Corrective- Maintenance), anbefalt forbedringsaksjon, dato for ferdigstillelse av aksjoner, kost-nytte-analyse, dato for godkjennelse eller avvisning, planlagte utførelsesdetaljer,

implementeringsdato, utestengelsesdato, og lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Vedlikeholdsstrategiverktøyet kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Verktøyet for vedlikeholdsrutiner kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Verktøyet for tekniske endringer kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Rapportgenereringsverktøyet kan klargjøres til å generere en rapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder ytelse for total eiendomsdriftsstans, datointervall for nedetid etter årsakskategorier for kildeanlegg, datointervall for nedetid etter kildeanlegg, datointervall for nedetid etter tapskategori for ansvarlig eiendel, datointervall for produksjonstap etter funksjonelt ansvar, datointervall for tilbakevendende hendelser, datointervall for driftsstanshendelsesrapport, datointervall for problemrapport, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

Menneskegrupperingen kan omfatte verktøy valgt fra gruppen som inneholder arbeidsbelastning for proaktivt vedlikehold, historie og plan, tilbud og etterspørsel for vedlikehold, register for kritiske aksjoner, idédatabase, aksjonslogg, overholdelse av proaktivt vedlikehold, forhold mellom arbeid med proaktivt vedlikehold og reaktivt vedlikehold, produktivitet, forbedringsytelse, arbeidstimer brukt, totalt utestående vedlikehold (backlog), ferdigstillelse av defektelimineringsaksjon, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Utstyrsgrupperingen kan omfatte verktøy valgt fra gruppen som inneholder driftskunnskapsinnsamling, sanntids påvirkningsdiagram, kritiske vurderinger, RAM-simuleringspotensiale, utstyrsstrategimatrise, utstyrsdatabase, utstyrsytelse, kritisk utstyrsstatus, kranstatus, driftsstanshendelsesregister, driftsstanshendelsesrapporter, eiendelsytelsesmål, hyppigste feil etter årsak, hyppigste feil etter anlegg, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Kostnadsgruppen kan omfatte verktøy valgt fra gruppen som inneholder vedlikeholdsbudsjett, målstyringsindikatorer for vedlikehold, budsjettstyringsprosess for vedlikehold, samlede vedlikeholdskostnader, budsjettoppfølging for vedlikehold, forbedringsvedlikeholdskostnader, oppfølging av målstyringsindikatorer for vedlikehold, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

Aksessportalen til systemet kan omfatte en hjemmeside med tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder målestørrelse for eiendelsytelse, ledergruppen, vedlikehold, styring av forsyningskjeden, planlegging, brønnoperasjoner, menneskelige ressurser, nødrespons, feltgruppe, anlegg, teknikk og konstruksjon, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Aksessportalen kan omfatte en fremvisning geografisk representativ for en produksjonsprosess, og kan også omfatte et eiendelsytelsesverktøy. Eiendelsytelsesverktøyet kan klargjøres til å fremskaffe sanntids statistiske eiendelsdata valgt fra gruppen som inneholder produksjonsrate, utsettelse, oppetid, tilgjengelighet, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Eiendelsytelsesverktøyet kan klargjøres til å benytte verktøy valgt fra gruppen for infrastruktur-oversikt, strupningsmodell, status, trafikklyssystem, produksjonsytelse, ekspertsystem, satellitt-oversikt, driftsstanshendelsesrapport, kompressor-miljø ( envelopé), oppetid og tilgjengelighet, oppsummering av tap, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Verktøyet for infrastrukturoversikt kan generere et billedlig overblikk over de respektive eiendelene for et valgt felt med produksjonsprosesseiendeler. Strupningsmodellverktøyet kan rapportere produksjonsflyt langs en forsyningskjede. Statusverktøyet kan rapportere sanntids eiendelstatus. Trafikklyssystemet kan fremvise tilgjengelighet og effektivitet for en eiendel. Verktøyet for produksjonsytelse kan fremvise potensiale for produksjonsytelse og virkelig produksjonsytelse for det valgte kompleks. Ekspertsystemverktøyet kan fremvise defektvarselsignaler og anbefalte aksjoner. Verktøyet for satellitt-oversikt kan fremvise produksjonsflyterate over tid.

Systemets rapporteringsverktøy for driftsstanshendelse kan gi tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder administrasjon, generering av driftsstanshendelsesrapport, fundament for årsaksanalyse, vedlikeholdsstrategi, planlagte vedlikeholdsrutiner, tekniske endringer, rapportgenerator, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Verktøyet for kompressormiljø kan fremvise kompressorstatusytelse og miljø-kart som viser aktuelle driftspunkter på kartet. Verktøy for oppetid og tilgjengelighet kan fremvise oppetid og tilgjengelighet for en eiendel uttrykt som en prosent av en brukervalgt periode. Verktøyet for oppsummering av tap kan klargjøres til å generere rapportinformasjon om oppsummering av driftsstanshendelser når det gjelder produksjonstap for en valgt eiendel og detaljtap relatert til en uavhengig systemleverandør og utsatt produksjon for eiendelen.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er en fremgangsmåte for sanntids ytelsesstyring, som omfatter trinnene for (a) å forbinde et selskaps systemdatabase med én eller flere funksjonelle systemdatabaser og et brukergrensesnitt; (b) utveksle data mellom selskapets systemdatabase og et ekspertsystem for å beregne ytelsesmål for selskapets funksjoner; (c) utveksle data mellom ekspertsystemet og én eller flere funksjonelle databaser; (d) bygge en ytelsesmodell for funksjonell gruppe som brukes av ekspertsystemet; (e) sende statusrapporter fra ekspertsystemet til brukeren; (f) fremvise trendrapporter via en aksessportal om synlighet og tydeliggjøring med et grafisk brukergrensesnitt; (g) sende en forespørsel om å løse ytelsesproblemer for funksjonelle grupper via aksessportalen til en arbeidsflytmotor for de respektive funksjonelle gruppene; (h) sende en forespørsel om forbedringsaksjon fra arbeidsflytmotoren til et arbeidsstyringssystem; og (i) repetere (a) til (h) på en sanntids måte.

Ekspertsystemet kan omfatte logiske regler og algoritmer for å generere ekspertrapporter. Oppdateringstrinnet for de logiske reglene kan omfatte innsamling av kunnskap fra funksjonell gruppeytelse. Én eller flere av ekspertrapportene kan omfatte melding til en fjernbruker via en telekommunikasjonsenhet, og i tillegg eller alternativt melding via en aksessportal med et grafisk brukergrensesnitt.

Aksessportalen kan omfatte en navigasjonstabell som omfatter en første dimensjon av grupperingsattributter som omfatter planlegging, aksjoner og resultater, og en andre dimensjon av grupperingsattributter som omfatter personer, utstyr og kostnad, med den hensikt å kunne gruppere tilgang til verktøy assosiert med støttemodulen. Planleggingsgruppen kan gi tilgang til verktøy for vedlikeholdstaktikk- og strategi, aksjonsgruppene til verktøy for defekteliminering og unngåelse av tap, og resultatgruppen til verktøy for ytelse av anlegg, vedlikehold og produksjon.

Navigasjonstabellen kan omfatte tilgang til et driftskunnskapsinnsamlingsverktøy, som kan omfatte en database med informasjon over prosessutstyrsenheter og respektive registrerte systemdefekter, som inneholder teknikk- og driftserfaringer om årsaker og virkninger av systemdefektene, og lignende. Driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet kan omfatte et databasefilter basert på en selektiv kombinasjon av to eller flere av system, produsent, delsystem og defekt. De registrerte systemdefektdata kan omfatte symptomer, alvorlighet, konsekvens, detekteringsmekanisme, og lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette, og kan i tillegg eller alternativt omfatte data valgt fra gruppen som inneholder defekthyppighet, logikkregelhyppighet, regler, anbefalt hjelpeaksjon, rapportmottaker, forskjellige kommentarer, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan videre omfatte bruk av et oppdateringsverktøy tilknyttet driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet for å fylle selskapets database med data valgt fra gruppen som inneholder rapportdata om driftsstanshendelser, leverandørdata, ekspertkunnskap, og lignende, og kombinasjoner av dette.

Navigasjonstabellen i fremgangsmåten kan også omfatte tilgang til et rapportregistreringsverktøy for driftsstanshendelser. Rapportregistreringsverktøyet for driftsstanshendelser kan omfatte tilgang til informasjon fra driftsstanshendelsesrapporter valgt fra gruppen som inneholder rapportnummer, tid tilbake, funksjonelt ansvar, dato registrert, produkttap, feil funnet, tapskategori, kostnad, forbedringsaksjon, sendt til, årsakskategori, eiendelens fokale punkt, kildeanlegg, tap for uavhengig serviceleverandør, gjenstående aksjon, vedlikeholdsarbeidsforespørsel, tid nede, ansvarlig eiendel, gjennomgangsprosess, forklaring av problem, forklaring av hendelse, utestengelse, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Rapportregistreringsverktøyet for driftsstanshendelser kan omfatte tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder administrasjon, generering av driftsstanshendelsesrapport, fundament for årsaksanalyse, vedlikeholdsstrategi, planlagte vedlikeholdsrutiner, tekniske forandringer, rapportgenerator, og lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan også omfatte trinnene for å definere rapportmaler for driftsstanshendelser via administrasjonsverktøyet. Fremgangsmåten kan omfatte at rapportgenereringsverktøyet for driftsstanshendelser klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder person som genererer, person sendt, tapskategori, tap for uavhengig serviceleverandør, årsakskategori, ansvarlig eiendel, forklaring av hendelse, kildeanlegg, tid nede, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan omfatte at fundament for årsaksanalyseverktøyet klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder dato registrert, fokal person, dato for utføring av 'fundament for årsaksanalyse' -forebyggende-forbedrings-vedlikehold (RCA-PCM - Root- Cause-Analysis- Preventive- Corrective- Maintenance), anbefalt forbedringsaksjon, dato for ferdigstillelse av aksjoner, kost-nytte-analyse, dato for godkjennelse eller avvisning, planlagte utførelsesdetaljer, implementeringsdato, utestengelsesdato, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan videre omfatte at vedlikeholdsstrategiverktøyet klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan omfatte at verktøyet for vedlikeholdsrutiner klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan også omfatte at verktøyet for tekniske endringer klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

Fremgangsmåten kan også omfatte at rapportgenereringsverktøyet klargjøres til å generere en rapport som omfatter data fra gruppen som inneholder ytelse for total eiendomsdriftsstans, datointervall for nedetid etter årsakskategorier for kildeanlegg, datointervall for nedetid etter kildeanlegg, datointervall for nedetid etter tapskategori for ansvarlig eiendel, datointervall for produksjonstap etter funksjonelt ansvar, datointervall for tilbakevendende hendelser, datointervall for driftsstanshendelsesrapport, datointervall for problemrapport, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

Menneskegrupperingen kan omfatte verktøy valgt fra gruppen som inneholder arbeidsbelastning for proaktivt vedlikehold, historie og plan, tilbud og etterspørsel for vedlikehold, register for kritiske aksjoner, idédatabase, aksjonslogg, overholdelse av proaktivt vedlikehold, forhold mellom arbeid med proaktivt vedlikehold og reaktivt vedlikehold, produktivitet, forbedringsytelse, arbeidstimer brukt, totalt utestående vedlikehold (backlog), ferdigstillelse av defektelimineringsaksjon, og lignende og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Utstyrsgrupperingen kan omfatte verktøy valgt fra gruppen som inneholder driftskunnskapsinnsamling, sanntids påvirkningsdiagram, kritiske vurderinger, RAM-simuleringspotensiale, utstyrsstrategimatrise, utstyrsdatabase, utstyrsytelse, kritisk utstyrsstatus, kranstatus, driftsstanshendelsesregister, driftsstanshendelsesrapporter, eiendelsytelsesmål, hyppigste feil etter årsak, hyppigste feil etter anlegg, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Kostnadsgruppen kan omfatte verktøy valgt fra gruppen som inneholder vedlikeholdsbudsjett, målstyringsindikatorer for vedlikehold, budsjettstyringsprosess for vedlikehold, samlede vedlikeholdskostnader, budsjettoppfølging for vedlikehold, forbedringsvedlikeholdskostnader, oppfølging av målstyringsindikatorer for vedlikehold, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

Fremgangsmåten kan også omfatte tilgang til, via en hjemmeside i aksessportalen, verktøy valgt fra gruppen som inneholder mål for eiendelsytelse, ledergruppen, vedlikehold, styring av forsyningskjeden, planlegging, brønnoperasjoner, menneskelige ressurser, nødrespons, feltgruppe, anlegg, teknikk og konstruksjon, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan omfatte visning av en geografisk fremstilling av prosessen på aksessportalen.

Aksessportalen kan omfatte et eiendelsytelsesverktøy. Fremgangsmåten kan også omfatte at det fremskaffes sanntids statistiske eiendelsdata valgt fra gruppen som inneholder produksjonsrate, utsettelse, oppetid, tilgjengelighet, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette, via eiendelsytelsesverktøyet. Fremgangsmåten kan også omfatte at eiendelsytelsesverktøyet klargjøres til å benytte verktøy valgt fra gruppen for infrastruktur-oversikt, strupningsmodell, status, trafikklyssystem, produksjonsytelse, ekspertsystem, satellitt-oversikt, driftsstanshendelsesrapport, kompressor-miljø ( envelopé), oppetid og tilgjengelighet, oppsummering av tap, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

Fremgangsmåten kan omfatte at verktøyet for infrastrukturoversikt klargjøres til å generere et billedlig overblikk over de respektive eiendelene for et valgt produksjonsprosessområde, at strupningsmodellverktøyet klargjøres til å generere produksjonsflyten langs en forsyningskjede, at statusverktøyet klargjøres til å generere sanntids eiendelstatus, at trafikklysverktøyet klargjøres til å generere tilgjengelighet og effektivitet for en eiendel, at verktøyet for produksjonsytelse klargjøres til å generere potensiale for produksjonsytelse og virkelig produksjonsytelse for et valgt produksjonsprosessområde, og/eller at verktøyet for satellitt-oversikt klargjøres til å rapportere produksjonsflyterate over tid. Fremgangsmåten kan omfatte generering av defektvarselsignaler og anbefalte aksjoner via ekspertverktøyet. Systemets rapporteringsverktøy for driftsstanshendelse kan gi tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder administrasjon, generering av driftsstanshendelsesrapport, fundament for årsaksanalyse, vedlikeholdsstrategi, planlagte vedlikeholdsrutiner, tekniske endringer, rapportgenerator, og lignende, og en hvilken som helst kombinasjon av dette. Fremgangsmåten kan omfatte at verktøyet for kompressormiljø klargjøres til å generere kompressorstatusytelse og miljø-kart som viser et aktuelt driftspunkt på kartet, at verktøyet for oppetid og tilgjengelighet klargjøres til å generere oppetid og tilgjengelighet for en eiendel uttrykt som en prosent av en brukervalgt periode, og/eller at verktøyet for oppsummering av tap klargjøres til å generere rapportinformasjon om oppsummering av driftsstanshendelser når det gjelder produksjonstap for en valgt eiendel og detaljtap relatert til en uavhengig systemleverandør og utsatt produksjon for den respektive eiendelen. Overføringen av forespørselen om forbedringsaksjon til arbeidsstyringssystemet kan omfatte generering av en forespørsel om å løse én eller flere av ekspertsvarslingene via aksessportalen.

Kort beskrivelse av te<g>nin<g>ene

Figur 1 er et skjematisk diagram som viser ett forhold mellom verdikilden og levert verdi i sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2 er en tabell av typiske datakilder og bruk av data i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 3 er et skjematisk diagram av hovedelementene og rammeverket til en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 4 skisserer skjematisk én utførelsesform av bruk av oppfinnelsen til å eliminere defekter og forbedre oppetidsytelse til en eiendel. Figur 5 er ett eksempel på et skjermbilde brukt til å vise kunnskapsinnsamlingsverktøyet i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 6 et ett eksempel på kunnskapsinnsamlingsfremvisningen i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 7 er et skjermbilde av et eksempel på driftsbestemmelsesstøtte-portalen. Figur 8 er et skjermbilde av et eksempel på en visuell modell i henhold til én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 9 er et skjermbilde av et eksempel på en effektivitetsmodell for produksjon anvendt på en eiendel for oppstrøm olje og gass basert på sanntids informasjon fra prosess-styringssystemet assosiert med eiendelen. Figur 10 er ett eksempel på strupningsmodellverktøyet i henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 11 er et skjermbilde av et eksempel på et web-klargjort system for manuell registrering av tapsårsaker gjennom en rapporteringsprosess for driftsstanshendelser. Figur 12 er et skjermbilde som illustrerer et eksempel på en sanntids dataekstrahering og dataprosessering gjennom spesifikke algoritmer for automatisk levering av tapsårsaker og nedetid-informasjon for anlegget. Figur 13 er et skjermbilde som illustrerer et eksempel på kompressorytelse i form av sanntids prosessdata opp mot kompressor-miljøet ( envelopé). Figur 14 er et skjermbilde som illustrerer et eksempel på forbindelsen mellom forretningsprosesser og sanntids analyseringsverktøy til eiendelens infrastruktur på et infrastruktur-oversiktsformat. Figur 15 er et skjematisk diagram av hovedelementene og rammeverket for en utførelsesform av sanntids ekspertsystemet. Figur 16 er et skjematisk diagram av hovedelementene og rammeverket for en utførelsesform av den sanntids produksjonsoptimalisereren. Figur 17 er et skjematisk diagram av hovedelementene og rammeverket for en utførelsesform av sanntids produksjonsovervåkingssystemet. Figur 18 er et skjematisk diagram av hovedelementene og rammeverket for en utførelsesform av sanntids produksjonsytelsessystemet. Figur 19 er et eksempel på et trafikklyssystem brukt til å vise effektiviteten og tilgjengeligheten av plattformer i henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 20 illustrerer skjematisk en drifts- og vedlikeholdsstøtteprosess i henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 21 er et skjermbilde av startsiden i henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Sanntids driftsstøtten fremskaffet i én utførelsesform omfatter systemer for portalbasert beslutningsstøtteprosess, kunnskapsstyring og

eiendelsytelsesovervåking for effektiv drift og vedlikehold av en eiendel. Systemet fasiliterer synligheten gjennom en organisasjon, fra eiendelens ytelsesmål til aksjonene som leverer dem på flere nivåer og på tvers av ulike funksjoner innenfor en organisasjon. Det er ønskelig at nivåene og funksjonene er vesentlig og i all hovedsak omfattende. Systemet sørger for analyse og fremvisning av ytelsesmål og støtteaksjoner for ansatte med passende adgangsprofil, og sørger dermed for at produksjonsprosessen i drift kan lett betraktes og håndteres.

I én utførelsesform omfatter systemet en integrert drift- og

vedlikeholdsstyringsprosess for en eiendel, som kan leveres i sanntid gjennom en aksessportal i et teknologisk medium. Ikke-begrensende eksempler på et aksessportalmedium kan omfatte: en "web"-portal, som foreksempel en som benytter internett eller et intranett; trådbasert eller trådløst

telekommunikasjonsteknologi; offentlige, private eller personlige kommunikasjonssystemer; og lignende. I den foreliggende søknaden vil begrepet "web-portal" bety en aksessportal inn til eller inni oppfinnelsen og begrenses ikke til kun en internett-type aksessportal med mindre det spesifiseres.

En "eiendel" omfatter et hvilket som helst produksjons-, prosesserings-, transport-eller produksjonsanlegg i industrier valgt fra: olje og gass; petrokjemi og raffinering; energiforsyning; pulp og papir; kommersielle og spesialiserte kjemikaler; og lignende. Eiendelen har datakilder som brukes til å effektivt beskrive ytelsen til eiendelen uttrykt som kostnad, produksjonskapasitet, oppetid, energieffektivitet, produktkvalitet, drifts betinge Iser og lignende. En ikke-begrensende liste med datakilder kan omfatte styringssystemer, driftsparameteravlesninger (manuelt, elektronisk, pneumatisk, osv) eller databaser forbundet til forretningsstyringssystemer. I tidligere teknikk var disse datakildene uten variasjon brukt uavhengig av hverandre og ikke satt sammen til ett felles system eller systemgruppe for å få en oversikt, overvåke og/eller evaluere ytelsen til eiendelene, så vel som de funksjonelle gruppene som støtter eiendelene.

I én utførelsesform fremskaffer den foreliggende oppfinnelsen sanntids driftsstøtteanalysealgoritmer og dataekstraheringsprosesser som forsterker datareservoaret som finnes i overvåkingsstyringssystemer for produksjonsanlegg og kundeforretningsstyringssystemer. Disse anvendelsene kan ekstrahere ytelsesmålinformasjon, inkludert produksjonstap eller utsettelse, og tapsårsaksinformasjon, så vel som utstyrsoppetid-ytelse. Ekstraheringen og framvisningen av disse ytelsesmålene fasiliterer forbedret beslutningstaking innenfor støttegrupper for drift og vedlikehold. Sanntids ytelsesinformasjon for eiendeler samlet fra styringssystemer og andre informasjonskilder kan settes sammen i det visuelle styringssystemet, som kan utformes til å være styringspanelet eller instrumentbordet for drift- og vedlikeholdsstøtte. Aksessportalteknologien muliggjør et sanntids aksessmedium for produksjon- og vedlikeholdsstyringsinformasjon. Fordelene som den foreliggende oppfinnelsen gir en støtteorganisasjon inkluderer muligheten til å fokusere støttegruppeinnsats på verdibaserte avgjørelser og vurdering av hvordan de ligger an i forhold til eiendelsmålene. Eiendelsytelse kan sees fra en hvilken som helst autorisert arbeidsstasjon med tilgang, og dermed blir det mulig for emneeksperter å støtte drift, uavhengig av deres fysiske beliggenhet.

Den foreliggende oppfinnelsen kan gi betydelig driftsverdi, særlig i forbindelse med engasjement av lokale drift- og vedlikeholdsgrupper knyttet til eiendelen. Utføre I sesformer av den foreliggende oppfinnelsen kan gi, i noen tilfeller, så mye som 30 prosent kostnadsreduksjon gjennom redusert drift- og vedlikeholdsbemanningsbehov så vel som redusert reparasjonskostnader på utstyr. Oppetidsforbedringer av, for eksempel, 3 til 8 prosent kan oppnås, avhengig av driftssikkerheten.

Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen omfatter "synlighet og

tydeliggjøring" av driftsytelse uttrykt som oppetid, tilgjengelighet og kostnad på en sanntids måte gjennom organisasjonen fra toppledelsen til arbeiderne på gulvet og på tvers av ulike funksjoner. Innenfor den foreliggende oppfinnelsen betyr begrepet "synlighet og tydeliggjøring" at forskjellige ansatte innenfor en organisasjon kan se, med passende adgang og tillatelse, drifts- og vedlikeholdsdata, statusrapporter og

annen informasjon relatert til en eiendel. Betydelig verdi kan tilføres hver funksjon i støtteorganisasjonen som kan observere og måle deres ytelse på en sanntids måte. Synligheten og tydeliggjøringen gjennom en organisasjon fremskaffet av oppfinnelsen kan medføre reduksjon i antall ressurser nødvendig for å gi en støttefunksjon og samtidig forbedre arbeidsproduktet. En fullstendig synlig og tydelig organisasjon er en som anvender den riktige ressursen, til rett tid og sted ved behov, og har høy effektivitet.

Den foreliggende oppfinnelsen kan gi den distinkte fordelen av å vise relasjonene mellom kryssfunksjoner som støtter en eiendel og bygge et tydelig bilde av hvordan organisasjonen kan gjennomføre aksjoner i tråd med målene. Modellen om synlighet og tydeliggjøring gjør det mulig for hver støttefunksjonsgruppe å måle dens ytelse for å tilfredsstille de samlede forretningsmålene og introduserer betydelig fasthet i prosessen.

Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer muligheten til å betydelig forbedre ytelsen til et driftsanlegg ved å gi tilgang til ytelsesinformasjon som gir effektive anleggsforbedringer. Systemet kan dytte informasjon på brukeren, i motsetning til at brukeren drar ut informasjon, slik at det ikke kastes bort tid på å lete etter informasjonen som trengs for å ta en avgjørelse. Effektiv eiendelsoptimalisering kan fasiliteres av et presentasjonsformat som tradisjonelt ikke er tilgjengelig.

Med den foreliggende oppfinnelsen, kan innsamling av kunnskap om eiendelsdrift fra drift- og vedlikeholdsgruppen fasilitere bevaring av selskapets driftskunnskap. Verdien dette kan gi er omfattende og kan inkludere muligheten til å redusere antall driftsansatte på grunn av at drifts- og vedlikeholdskunnskapsbasen er tilgjengelig for ansatte og systemer gjennom hele organisasjonen, som for eksempel, en ekspert innenfor et spesifikt område eller en innebygget "ekspert" innenfor driftssystemet. En annen verdi er kobling av forståelse for feilpotensiale til risikoreduserende tiltak for å unngå gjentagelser. Dette er særlig tilfellet for drifts-og vedlikeholdsrelatert kunnskap som muligens er lagret i hukommelsen til forretnings- eller driftsansatte i tidligere teknikkmetoder, men ikke lagret mer permanent for fremtidig bruk.

Den foreliggende oppfinnelsen kan gi mer stabil drift ved å bruke ekspertsystemer som anvender innsamlet kunnskap og tekniske eksperter innebygget i styringssystemet. Ved å samle inn kunnskap fra erfarne operatører og anleggsarbeidere og deretter kombinere kunnskapen med teknisk prosesskunnskap, støtter den foreliggende oppfinnelsen bevaring av drifts- og eiendelsprosesskunnskap og stabil drift i løpet av eiendelens levetid.

Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer defektelimineringsprosesser og verktøy for å redusere arbeidsaktivitet knyttet til forbedringsvedlikehold og tilknyttede kostnader. Beslutningene om proaktivt vedlikehold støttet av den foreliggende oppfinnelsen kan få både tekniske ressurser og driftsressurser til å fokusere på å redusere produksjonstap og utsettelser. Disse kan reflekteres i utbytte fra forbedret produksjonsvolumer. Kostnadsforbedringer kan også realiseres gjennom forbedret levetid for utstyr og lavere vedlikeholdsbehov. Bruk av sanntids taps- og kostnadsinformasjon kan ofte rettferdiggjøre eiendelsforbedringer mer effektivt og forbedre ytelse.

Den foreliggende oppfinnelsen kan optimalisere vedlikeholdsaktivitet for proaktivt og planlagt vedlikehold. Ekspertsystemene gir intelligens til utstyr og systembetingelse for å generere vedlikeholdsaktivitet ved betingelse, i tillegg til en hvilken som helst strengt kalenderbasert vedlikeholdsaktivitet. Bruk av betingelsesbasert mekanisk integritetsanalyse kan redusere utstyrsinspeksjonskostnader, feilhendelser på utstyr, og tilknyttede forretnings- og bemanningsrisiko.

Den foreliggende oppfinnelsen fasiliterer følgende implementeringsmekanismer og svar: (1) den kan differensieres fra andre eiendelsstyringssystemer for større teknikk- og vedlikeholdsstøtteprosjekter som er basert på langtids eiendelsytelse;

(2) betydelig forbedring av proaktivitet og konseptuelle studier knyttet til prosjekter for forbedring av drift av eiendel og selskap ved bruk av informasjon fra overvåkingsstyringssystemer; (3) den kan levere fokusert forretningsforbedringer for støttefunksjoner i drift av selskapet; (4) den gir et system som kan vedlikeholdes og forbedres av vedlikeholdseksperter; (5) den gir muligheten til å mate utstyrsstabilitet og ytelseskunnskap inn i nye anlegg og prosessutforminger for å levere mer stabile prosjekter; (6) den kan omfatte en del av et teknikk-, innkjøps- og konstruksjonsprosjekt for en ny eiendel, eller som en opprustning for eksisterende eiendeler; og (7) den kan gi en database for fastsetting av referansepunkt (benchmarking) av utstyrsytelseskunnskap for bruk ved tilbudsforespørsler, prosjektbud, eller for bruk av en tredje part.

Et betydelig reservoar av data eksisterer for drift av eiendeler og anlegg på tvers av industrier inkludert for eksempel olje og gass, petrokjemi og raffinering, energigenerering og energiforsyning, pulp og papir, kommersielle og spesialiserte kjemikaler, og lignende. Disse industriene refereres heretter som "prosessindustrier" eller "produksjonsprosessindustrier" og drifteiendelene og driftsanleggene som "prosesser" eller "produksjonsprosesseiendeler". Hovedmålene og fokuseringen til én utførelsesform av oppfinnelsen omfatter kunnskapsbasert ekstrahering av informasjon fra flere atskilte kilder og overføring til aksjonerbar informasjon på tvers av funksjonelle grupper som støtter en eiendel, en prosess eller et produksjonsanlegg, som vist i figur 1.

Typiske datakilder som er tilgjengelig innenfor drift og potensiell bruk av datainformasjonsleveringen i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen vises i figur 2. Datainformasjon kommer i forskjellige typer med forskjellige verdier og applikasjoner for hver datatype. Behovene som er nødvendige for å gjennomføre en avgjørelse for et stykke data varierer også. Sanntidsdrift varierer også avhengig av datatype og dens verdi og applikasjon.

Hovedelementene og rammeverket til en utførelsesform av systemarkitekturen i oppfinnelsen skisseres i figur 3. Hovedelementene for å levere en løsning på en unormal driftshendelse, for eksempel en pumpesvikt til et prosess- eller utstyrsparameteravvik, kan omfatte: ytelsesovervåkings- og diagnosesystemmoduler, inkludert ekspertsystemer, foreksempel; en beslutningsstøttemodul, inkludert ekspertsystemer; en intelligent planlegging- og arbeidsstyrings-/oppgaveallokeringsmodul; en styringsmodul for forsyningsskjeden; en informasjonsutvekslingsmodul; og en overvåkingsregelsettestyrer. Dette giret overblikk over hovedelementene på et veldig høyt nivå. Implementering av hvert element kan kreve flere fremgangsmåter og programvareverktøy avhengig av de spesifikke systemene som brukes i drift for å styre ulike aspekter ved eiendelen eller selskapet. Men informasjonen nødvendig for å styre en hendelse frem til en løsning kan gjøres tilgjengelig gjennom aksessportalteknologi for funksjonelle arbeidsgrupper som støtter og styrer den spesifikke eiendelen. Implementeringsspråket til aksessportalteknologien kan omfatte, men begrenses ikke til, JAVA, C/C++, PERL, XML, HTML, HTMLS, Flash, ASP og andre internettbaserte språk. Aksessportalen kan også lages som en hardware implementering eller ved hjelp av andre aksessmidler.

Informasjon om eiendelen kan eksistere i flere kilder og systemer, inkludert prosess-styringssystemer, selskapsstyringssystemer, datamaskinbaserte vedlikeholdsstyringssystemer (CMMS - Computerized Maintenance Management Systems), teknikkdokumentstyringssystemer, leverandørdata inkludert både data om innkjøp og teknisk leverandør, utstyrsovervåkingssystemer, logistikksporingssystemer, individuelle stabsapplikasjoner, og så videre. Denne informasjonen kan være i forhold til alt fra tidsrammer som er svært korte til tidsrammer på et år eller mer. Illustrerende eksempler er: mindre enn ett sekund for et online vibrasjonsovervåkingssystem; måneder for motoroljeanalysedata, ett år for infrarød inspeksjon av elektriske systemer; og 5 år eller mer for intern inspeksjon av en beholder under turnusmessig anleggsvedlikehold. Disse ulike tidsrammene, og tiden som trengs for å samle, analysere, manipulere og handle ut fra gitt informasjon kan betraktes å være "sanntid" i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen. I tidligere teknikk, bringes ikke informasjonen til disse atskilte kildene til et anlegg og presenteres ikke for organisasjonen på en måte som viser hele bildet og forhold på tvers av funksjonsgrupper, og på grunn av dette kan tidligere teknikkmetoder skape mengder med ineffektivitet i en organisasjon som legger veisperringer foran veien som leder til forbedret organisasjonsytelse og forståelse av eiendelsstyringsprosessene.

I henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, fasiliterer sanntids støtteprosessen og sanntids støttesystemet koordinering og oppstilling av støtte på tvers av funksjoner, som gjennom web-teknologi, og leverer en konsekvent måte for utførelse av eiendelsstyringsprosesser og måling av deres effektivitet på en sanntids måte. Én slik prosess, som er en viktig del av drift, er vedlikeholdsprosessen kjent som defekteliminering, som tar fatt i hvordan vedlikeholdsgruppene og de tekniske gruppene systematisk eliminerer utstyrsproblemer i en prosessanleggseiendel eller produksjonseiendel. Hensikten med defekteliminering er å introdusere og skape god pålitelighet av utstyr og levere maksimal oppetid for produkt og prosess i produksjonseiendelen for å sørge for maksimalt utbytte. Dette er kun et eksempel på én eiendelsstyringsprosess innenfor organisasjonens vedlikeholdsfunksjon, gitt for å illustrere og ikke ment å begrense oppfinnelsens omfang til andre eiendelsstyringsfunksjoner.

Figur 4 skisserer en del av prosessen for å eliminere defekter og forbedre oppetidsytelsen av en eiendel i én utførelsesform av oppfinnelsen. Den illustrerer den initielle planleggingen og strategiske definisjonen som kan brukes for få å vellykket gjennomføring av pålitelighet-ytelses-forbedringer. Ved å ta informasjon fra et feltområde eller anlegg og transformere den informasjonen til betydningsfulle tabeller og grafer, får defektelimineringsgrupper en bedre forståelse av hvilke problemer som har inntruffet, gjennomgang av fundament for årsaksanalyser kan gjennomføres, revisjoner av styringssystem-optimaliseringsprosedyrer kan utføres, og utformingen for å eliminere feilen kan utføres. I den tidligere teknikken er de fleste av disse trinnene manuelle. I motsetning kan sanntids driftsstøtten til den foreliggende oppfinnelsen levere stabil yte I ses rapportering i beslutningsprosessen, ekstrahert på en sanntids måte fra flere datakilder. Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer informasjonen som trengs for å ta beslutningene på en slik måte at tiden fra den unormale hendelsen inntreffer til løsningen leveres kortes ned. Den foreliggende oppfinnelsen kan også fasilitere den uniforme leveringen av riktig mengde informasjon fra forskjellige anlegg for å gjennomføre konsekvente beslutninger og analyser av den unormale hendelsen av høy kvalitet.

Fremstillingen i figur 4 viser et eksempel på en pålitelig analyse initielt i prosessen som bestemmer prioriteringene knyttet til kritiske anleggskomponenter og systemer. Disse prioriteringene kan bestemme den relative virkningen komponentene og systemene har på levering av et produkt og brukes til å fokusere på at eliminering av utstyredefekter kan påvirke produksjon. Muligheten til å måle sanntids produksjonstap (noen ganger kalt "utsettelse") og nedetid øker og forbedrer effektiviteten av defektelimineringsprosessen foretatt av vedlikeholdsgruppen. Prosessen for analysering av data for å bestemme fokusområder kan nå utføres i sanntid og resultatene presenteres for aksjon.

Tradisjonelt er analysen av driftsdata for å levere oppetid- og tapsårsaksinformasjon en manuell prosess, men sanntids driftsstøtte i denne utførelsesformen av oppfinnelsen tilbyr analysen fra relevante datakilder på en sanntids måte. Standardisering av analyseprosessen gir også en konsekvent fremgangsmåte i drift og et grunnlag for fastsettelse av referansemerke av utstyr og sy ste my te I se.

Definisjonen av "sanntid" er viktig for beskrivelsen av den foreliggende oppfinnelsen da anvendt type beslutningsstøttesystem er avhengig av type beslutning, og nødvendig tidsforbruk i beslutningstakingen relatert til systemstøttene. Noen driftsbeslutninger har store tidsrammer avhengig av type beslutning og den spesifikke funksjonen beslutningen støtter. Relevante tidsrammer kan være mindre enn ett sekund i enkelte driftstilfeller, som for eksempel rotasjonsfarten (rpm) til en driftsmotor eller turbin. Tidsrammer på timer, dager eller måneder kan være relevante for andre driftstilfeller, for eksempel ukentlige spotmålinger eller månedlig korrosjonsovervåking. Tidsrammer på opptil et år eller flere kan være relevant for inspeksjoner som krever innføring av et stykke utstyr, noe som kanskje kun er mulig ved fullstendig driftsstans. Hver av disse tidsrammene kan betraktes som "sanntid" sett i sammenheng med oppfinnelsen. Menneskeeksperter og/eller maskineksperter kan brukes til å oversette dataene til handlingsorientert informasjon og gjennomføre passende beslutninger. Tiden brukt til å hente, samle, analysere, manipulere og respondere på dataene kan betraktes å være innenfor en "sanntids" prosess innenfor oppfinnelsens ramme.

I den foreliggende oppfinnelsen kan produksjonsrelaterte beslutninger tas på en sanntids måte. Ekte sanntids beslutningstaking i produksjonsdrifter er ofte knyttet til produksjonsstyringsrelaterte beslutninger. Disse kan gjennomføres enten i styringssystemet for overvåkingsprosessen eller av operatører som bruker informasjonen fremstilt av styringssystemene. Beslutningene på nivå med og over regulert og automatisert styring kan bestemmes av operatøren og er i utstrakt betydning avhengig av operatørkompetanse og stabilitet i anleggsprosessen. Beslutninger kan ta alt fra sekunder til så mye som 24 timer eller mer, som svar på et prosessparameterutslag, eller på en unormal hendelse når en prosessforstyrrelse inntreffer. Målet med den foreliggende sanntids driftsstøtten i denne sammenheng er å forbedre kvaliteten og integriteten til produksjonsbeslutninger ved hjelp av såkalte maskineksperter eller ekspertsystemer. Bruken av ekspertsystemteknologi er velkjent innenfor teknikken og har vært anvendt i prosessindustrier, så vel som mer ulike anvendelser i, for eksempel, medisinsektoren. Derimot gir én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen en kunnskapsinnsamlingsprosess som engasjerer staben for teknisk støtte og vedlikehold, så vel som driftsstaben. Denne prosessen muliggjør den strukturerte innsamlingen av unormale trender og potensielle feilmekanismer for prosessanlegg, systemer og utstyr som brukes i ekspertsystemene som anvender prosess-styringssystemer. Figur 5 viser et eksempel på en fremstilling av kunnskapsinnsamlingsprosessen, som inneholder valgmuligheter slik at brukeren kan velge en kombinasjon av systemer, produsenter, delsystemer og defekter for innsamling. Denne prosessen gjør det også mulig for brukeren å raskt og effektivt lete etter data knyttet til en spesifikk eiendel.

Figur 6 er ett eksempel på kunnskapsinnsamlingsfremvisningen i henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen. Fremvisningen er laget av tre hovedkomponenter: en oversikt, defektsymptomer og annen eller diverse informasjon. Oversiktskomponenten viser hvilket system som er innblandet, hvem produsenten av eiendelen er, arbeidsfordelingsstrukturen (eller type eiendel), eiendelens formål, og årsaken til en registrert defekt. Komponenten for defektsymptom viser symptomet til eiendelen, defektens alvorlighetsgrad, konsekvensen av defekten, og detekteringsmekanismen benyttet for å finne defekten. Komponenten for diverse informasjon viser defekthendelsesfrekvensen, frekvensen på anvendelse av logisk regel, den anvendte logiske regelen, hvilken aksjon som må gjennomføres, mottakeren av defektrapporten eller alarmen, og diverse kommentarer.

Siden responsen på anleggsprosessen for små utslag og unormale hendelser er vanligvis forutsigbare, er det mulig å bruke styrings- og logikk-muligheten til et ekspertsystem som erstatning for personinnblanding fra operatøren. Maskineksperten kan også reagere mer konsekvent på unormale hendelser hvor responsen til nå har typisk vært avhengig av operatørens kompetanse og evne. Og så er det begrensningene en operatør vil legge på prosessytelsen, basert på hvor trygg operatøren føler seg når det gjelder styring av prosessen under visse prosessbetingelser. Overvåkingsstyringssystemet kan også styre og håndtere flere prosessvariabler, men mer konsekvent og med mindre tekniske begrensninger enn personoperatøren, hvilket gir rom for optimal prosess-systemytelse.

Fordelene ved at maskineksperten erstatter spesielle operatørfunksjoner omfatter: (1) Forbedret driftsintegritet ved å sørge for konsekvent beslutningstaking under unormale hendelser og optimalisering av responsen på prosessutslag og forstyrrelser; (2) Drift av prosessen på nivåer som ligger nærmere de tekniske begrensingene til anleggsprosessen og tilhørende produksjonsøkning og energieffektivitet; og (3) Forbedret prosess-stabilitet på grunn av bruk av multivariabel styringsteknologi for å styre produksjonsprosesser som er svært dynamiske av natur og vanskelig å optimalisere med personinnblanding.

I henhold til utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen, kan driftsstøtterelaterte beslutninger også gjennomføres med sanntids beslutningsbasert informasjon. De fleste beslutningene som gjøres i drift- og vedlikeholdsstøtte i tidligere teknikker gjennomføres av personer i anleggets vedlikeholdsdriftgruppe og av driftsstaben for teknisk støtte. Beslutningene er ofte forbundet med aksjoner som må gjennomføres som respons på en utstyrsfeil eller en aspekt ved utstyr-underytelse. Disse beslutningene tas generelt på en sanntids måte i forbindelse med drift av anlegg innenfor en relevant tidsramme på alt fra mindre enn ett sekund til én eller flere dager, vedlikeholdsdrift innenfor en tidsramme på 1 til 90 dager, mens sanntids tekniske beslutninger inntreffer generelt innenfor en tidsramme på 3 til 6 måneder, og reservoarbeslutninger når det gjelder petroleumsproduksjonseiendeler innenfor en tidsramme på 6 måneder til 1 år eller mer. Hovedvekten her er på forsyning av sanntids informasjon som fremmer de riktige beslutningene og verdibaserte aksjoner til korresponderende funksjonelle støttegrupper. Den foreliggende oppfinnelsen gir, i én utførelsesform, en sanntids styringsprosess om synlighet og tydeliggjøring som koordinerer driftsstøttefunksjonene og skaper synlighet og tydeliggjøring på tvers av støttefunksjoner.

Et eksempel på en portal for driftsbeslutningsstøtte som integrerer driftsstøttefunksjoner og prosesser vises i figur 7. I dette eksempelet, filtreres tilgjengelige rapporter for driftsstanshendelser etter nedetid, tapskategori, årsakskategori, tap for uavhengig serviceleverandør, hvem som registrerte problemet, den ansvarlige eiendelen, rapportstatus for driftstanshendelsen, og rapportnummer til driftstanshendelsen. Straks dataene er filtrert kan de fremvises på et format som for eksempel en tabell som tillater en bruker å se en driftstandshendelsesrapport.

Hver funksjonelle gruppe som støtter en eiendel eller anlegg i drift kan representeres i portalen om synlighet og tydeliggjøring og være synlig for hele organisasjonen i eiendelsstyringsmodellen. Fremvist på denne måten, demonstreres det for organisasjonen at det er nødvendig med flere funksjonelle grupper for å støtte driften og hver gruppe har definerte roller å spille i forbindelse med ytelse. Hver funksjon har en styringsprosess om synlighet og tydeliggjøring for å lede funksjonens konsekvens og leveringsbidrag til driften. Dette beskrives i modellen om synlighet og tydeliggjøring for vedlikeholdsfunksjonen som et typisk eksempel. Det er, derimot, viktig å se at hver støttefunksjon kan ha ulike og unike modellimplementeringer for synlighet og tydeliggjøring på grunn av ulike typer eiendelsstyringsprosesser.

Typiske funksjoner som støtter et driftsanlegg eller eiendel omfatter anleggsteknikk og konstruksjon; vedlikehold; planlegging og fremdriftsplan; helse-, sikkerhet- og miljøtjenester; personressurser; produksjonsdrift; produksjon; forsyningskjedetjenester, for eksempel innkjøp, materialer, logistikk og så videre; drift av felt eller anlegg; driftslederskap; underlagsdrift og teknikk; og lignende. Noen funksjoner kan være industrispesifikke og styringsmodellen kan variere mellom industrier.

Som nevnt er én utførelsesform av oppfinnelsen en modell om synlighet og tydeliggjøring (LOS - Line OfSight). Portalen som illustreres i figur 8 gir et vindu til driftsanlegg og inngangspunkt for å vise sanntids ytelsesinformasjonen om hver av støttegruppefunksjonene, for eksempel vedlikehold, drift, forsyningskjede, og så videre. Planen, sanntids ytelsesresultatene og aksjoner for å støtte disse er innlemmet i en styringsmodell om synlighet og tydeliggjøring for tydeliggjøring av støttegruppene. Den er annerledes enn styringsmodeller fra tidligere teknikker, som vanligvis fokuserer på en kontinuerlig forbedringssyklus med planlegging, utføring, måling og overvåking.

For hver LOS-modell kan en anleggsprosess brukes til å sette sammen et passende LOS-innhold eller den assosierte funksjonsgruppen. Dette kan være en viktig del av hele prosessen til denne utførelsesformen av oppfinnelsen da den dikterer funksjonens kvalitet og funksjon. Det er på dette punktet at effektiviteten av LOS-en for de funksjonelle forretningsgruppene bestemmes. Tydelige mål er angitt for eiendelen eller anlegget og den funksjonelle gruppen utfordres til å identifisere de ytelsesmålene som kan utføres for å følge opp oppnåelse av resultat for hver av de relevante funksjonene.

I eksempelet i figur 8 vises LOS for vedlikeholdsgruppe. Den har tre hovedelementer, planen, aksjonene og resultatene, benevnt i hver kolonne. Planelementet omfatter strategien og taktikken som vedlikeholdsgruppen har tatt i bruk for å styre vedlikehold av utstyr og ytelsen til anleggssystemene. Den kan omfatte en hvilken som helst kritikalitetsanalyse av utstyr og systemer, vedlikeholdsstrategien, årlige budsjettkrav, pålitelighetssimuleringsstudier og annet relevant stabsarbeid som beskriver fremgangsmåten, filosofien og planen for å styre utstyrsytelse.

Aksjonselementet inneholder de spesifikke aksjonene til vedlikeholdsgruppen for å gjennomføre nødvendige trinn for å forbedre ytelsen i tråd med oppnådde sanntids resultat. Dersom det er et avvik i forhold til ønsket mål for kostnad eller planlagt overholdelse av vedlikehold, eller en hvilket som helst annen målestørrelse for vedlikehold, bør det være én eller flere spesifikke aksjoner for å komme nærmere ønsket resultat.

Resultatelementet er det siste elementet i LOS-en og linker til sanntids informasjon som måler ytelsen forbundet med vedlikeholdsfunksjonen. Typisk sanntids ytelsesinformasjon inneholder oppetid og utstyrstilgjengelighet, vedlikeholdsstøttekostnader og målestørrelser for vedlikehold som for eksempel forhold mellom proaktivt og reaktivt vedlikehold. Disse er alle standard målestørrelser for vedlikehold og uttrykker resultatet av en konsekvent og formålstjenlig vedlikeholdsstrategi og filosofi anvendt på eiendelen. Måten resultatene fremvises kan være en del av eiendelens styringsprosess og kan være viktig for å bestemme forretningsmålene for ytelse av vedlikeholdsgruppene, så vel som kostnaden til assosiert utstyr og systemer.

Fremvist på denne måte, er det en tydelig LOS gjennom vedlikeholdsfunksjonen til forretningsmålene. Eiendelsstyreren eller anleggssjefen, vedlikeholdssjefen eller annen autorisert stab kan se en tydelig forbindelse mellom forretning, assosierte funksjonelle mål og de virkelige sanntids resultatene. Dette gir god synlighet på tvers av bedriften og demonstrerer tydelige aksjoner for ytelsesforbedring.

Systemet til den foreliggende oppfinnelsen omfatter også i én utførelsesform en sanntids produksjonseffektivitetsmodell. Produksjonseffektivitetsmodellen er ett eksempel på målestørrelse for anleggsytelse. Eksempelet som vises i figur 9 er modellen anvendt på en oppstrøm olje og gass eiendel hvor sanntids informasjon fra prosess-styringssystemet er brukt til å lage produksjonseffektivitetsmodellen. Den potensielle ytelsen og virkelige sanntids ytelse fremvises for hovedaspektene til eiendelen: reservoaret, produksjonsbrønnene, prosessanlegget, eksport pineline og produksjonssalgspunktene. Dette kan fremskaffes i sanntid for alle produserende felt i en eiendel med kompleks infrastruktur, og gir gruppene innblandet i driftstøtten et tydelig bilde og forståelse av hvor verdi går tapt ettersom produktet passerer gjennom hovedelementene i produksjonsprosessen eller verdikjeden.

Strupningene og innsneveringspunktene i produksjonsprosessen kan måles og en verdi for tap eller produksjonsutsettelse kan fremskaffes i sann tid. Total produksjonstap eller produksjonsutsettelsesverdi gir støttegruppene tydelig informasjon om tapt verdi og hvor tapet inntreffer. Betydningen av dette er avgjørende for defektelimineringsprosessen når det gjelder implementering av vedlikeholdsprosessen så vel som styring av ressurser og innsats i andre eiendelsstøttegrupper. 'Tap" i denne sammenheng defineres som mengde produksjonstap (eller noen ganger utsettelse) over tid og kan uttrykkes som et volum og/eller utbytteekvivalent. I én utførelsesform av oppfinnelsen, gir et strupningsmodellverktøy et visuelt bilde og/eller utdata som viser status på "strupnings"-punktene i systemet, som vist i figur 10. Strupningspunktene kan, for eksempel, vises i grønt, hvilket indikerer at punktet er i drift og fungerer bra, eller i rødt, hvilket indikerer et problem. Eksempel på grunner til et rødt strupningspunkt kan være prosess-stans eller nødstans, enhetssituasjoner som begrenser produksjonsflyt, eller at ikke alle produksjonsenheter er tilgjengelig. Strupningsmodellverktøyet kan vise ulike områder av prosessen eller anlegget samtidig, hvilket kan gi et fullstendig overblikk over produksjonsprosessen og identifisering av problemer som kan ha inntruffet ved strupningspunkter.

Straks total anleggstap er kjent, er den neste mest viktigste delen av beslutningstakingsinformasjon nødvendig for å gjennomføre relevant aksjon i LOS-modellen bestemmelse av tapsårsak. Tapsårsak kan komme fra forskjellige anleggssystemer og utstyr eller en kombinasjon av dette. Denne informasjonen kan komme via to eller flere forskjellige veier, som for eksempel: manuelle logger for driftstanshendelser og tapsårsaker registrert av operatøren eller vedlikeholdsstaben; eller fra styringssystemet i sanntid. Hver fremgangsmåte kan være nyttig og kan være utfyllende kilder for tapsårsaksinformasjon.

Den foreliggende oppfinnelsen kan fremskaffe i én utførelsesform en web-klargjort prosess for evaluering av tapsårsak. Registrering av tapsårsak kan muliggjøres gjennom en prosess for driftstandshendelsesrapportering, som utføres manuelt gjennom et web-klargjort system som illustrert for ett eksempel i figur 11. Driftsanshendelsesrapporteringen (SIR - Shutdown Incident Reporting) kan ha flere funksjoner: administrasjon, hvilket gjør det mulig å endre malen for driftsstanshendelsesrapporten; ny SIR, hvilket gjør det mulig å lage en ny SIR-post; fundament for årsaksanalyse; vedlikeholdsstrategioppdatering, hvilket gjør det mulig for et selskap å endre sin strategi basert på innsamlet kunnskap; proaktiv vedlikeholdsendring; tekniske endringer; og rapportgenerering. Figur 11 viser også at det er mulig å filtrere SIR-er på flere måter og fremvise SIR-ene og deres respektive data for en bruker på et leservennlig format som for eksempel i en tabell.

Driftsstaben registrerer typisk hver hendelse som resulterer i produksjonstap fra eiendelen for å samle inn tiden, varigheten, grunnen til driftsstans, anleggssted, produksjonstap, utbyttetap og annen relevant informasjon. Dette biblioteket med driftshendelser analyseres deretter og presenteres på flere måter for å støtte aksjoner foretatt av drifts- og vedlikeholdsstaben for å eliminere fremtidige tapsårsaker. Alle betydningsfulle tap kan trenge spesifikk etterforskning etter fundament for årsaksfeil og gjennomføring av spesifikke aksjoner for å løse problemene. Disse linkes til LOS-modellen slik at vedlikeholdsfunksjonen kan vise håndteringen av defektelimineringen. Driftstanshendelsesregisteret gir detaljer som omfatter, men ikke begrenses til, datoen driftstanshendelsen ble registrert, relevant tapskategori, navnene på personene som fikk tilsendt driftshendelsesrapporten, kildeanlegget til eiendelen, tiden eiendelen var nede, tiden eiendelen kom i drift igjen, produksjonstap, kostnad, ansvarlig eiendel og hvor omfattende tapet er, en forklaring av problemet inkludert faktorer som kan ha bidratt til problemet, hvilken avdeling som er funksjonelt ansvarlig for eiendelen, feil funnet etter en fundament for årsaksanalyse, forbedringsaksjon gjennomført, navnet på eiendelens fokale punkt, utestående aksjoner som trengs å gjennomføres, status på gjennomgangen, avslutningsdato, og så videre.

På denne måten, linkes hovedtrinnene i prosessen for vedlikeholdsstyring og anleggets tekniske prosesser tilbake til årsaken til produksjonstapet. Prosessene linket til tapshendelseskilden omfatter fundament for årsaksfeilanalysen (RCFA - Root Cause Failure Analysis), gjennomgang av vedlikeholdsstrategi som et resultat av vedlikeholdsforandringer for å unngå fremtidige tap, vedlikeholdsoppgaveendringer og tekniske forandringer på den fysiske anleggsutformingen. Den samlede prosessen gir organisasjonen en komplett prosess for styring av forandringer som kan overvåkes fullt og helt.

Driftsstøttegruppene kan også øke deres forståelse for størrelsen på, opphavet til og type produksjonstap og dermed forbedre organisasjonens effektivitet når det gjelder håndtering av forretningsytelse.

For å støtte tapsårsaksprosessen, kan lignende informasjon genereres fra dataene i anleggets prosess-styringssystemer som vist i figur 12. Denne figuren viser en graf av medvirkere til nedetid for en brukerdefinert periode og tilhørende produksjonstap. Sanntids data kan ekstraheres og prosesseres gjennom spesifikke algoritmer for å levere informasjon om tapsårsak og nedetid automatisk.

Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer, i én utførelsesform, en sanntids analyse av utstyrsytelse. Et videre nivå i prosessen for sanntids ytelsesovervåkings utføres på utstyrsnivå. Dette baseres på en forståelse av kritikaliteten til hoveddeler av utstyr eller systemer for levering av oppetidsytelse, som for eksempel gasskompresjon for olje- og gassproduksjonseiendeler. I eksempelet i figur 13, lenkes den tekniske kunnskapen om utformingen av og driftsmiljøet til et gasskompressorsystem sammen med sanntids prosessdata for å gi en sanntids fremstilling av kompresjonsytelse. Den representative grafen viser forholdet mellom sugetrykk og gass-strøm for en spesifikk kompressor som er valgt av en bruker gjennom et gitt grensesnitt. Rådataene bak kompressoreffektiviteten vises også. Alle avvik fra normal drift eller fra punktet for optimal ytelse kan registreres i produksjonseffektivitetsmodellen som et produkttap. Det som er viktig med denne overvåkingsprosessen er identifisering av den relative konsekvensen ytelsesavvik har på produksjonstap og assosiert utbytte.

Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer også i én utførelsesform en integrert styringsprosess. Et aspekt ved sanntids drift og vedlikeholdsstøtte er muligheten til å linke forretningsstøtteprosesser og assosiert beslutningstakingsinformasjon inn i en integrert forretningsmodell, som fungerer som et veiledningssystem for respons på driftsproblemer og avvik fra normal drift. For eksempel opprettes det en link fra identifikasjon av produkttap på anleggsnivå til årsaken eller kilden til produksjonstapet gjennom oppfølgingsaksjonene som er nødvendige for å løse problemet og bestemme fundamentet for årsaksfeilmekanismen. Integreringen av forretningsprosesser kan gjøres både i prosess- og informasjon/aksjonslinker så vel som i integrering av støttefunksjonsstab plassert på geografisk fjerne anlegg. Figur 14 viser et oversiktsskjermbilde som viser forbindelsen mellom forretningsprosesser og sanntids ytelsesanalyseverktøy til eiendelens infrastruktur. En bruker kan velge en infrastruktur innenfra prosessen og se på den med dette verktøyet. I denne fremstillingen vises eiendelene til et oljefelt. Hver eiendel kan så velges for å se ytterligere data.

Et illustrerende eksempel tas med for å vise en anvendelse av den foreliggende oppfinnelsen. I en olje- eller gasseiendel, som vist i figur 14, kan produksjonen fra én av de produserende brønnene oppleve en økning i vannproduksjon, og dermed økes vann- og saltinnholdet i væsker som kommer inn i det samlede systemet. Ulike enheter som brønnsensorer eller beholdere for overflatevannsbehandling kan vise økningen i vannproduksjon. Salt i den produserte væsken kan felles ut i beholderne og produksjonslinjene i prosessen. Saltavleiringer kan forstyrre avlesinger som for eksempel strømmåling eller væskenivåmålere i beholderne. Medrevet salt kan gå med gass-strømmen til gass-samlingspipeline, gassprosesseringsutstyr som kan betjene flere produksjonsbrønner som kompressorer, tørkere og gassbehandlingssystemer, og inn i gass-salgslinjen og til distributørsystemene eller sluttbrukeren, som for eksempel et energiforsyningsanlegg.

I dette eksempelet vil reservoaringeniøren som vurderer situasjonen på en tradisjonell måte bestemme om vannproduksjonen kan skade reservoaret eller redusere den ultimate gjenvinningen av hydrokarbon. Dersom ingen produksjonsskade forventes, ser ikke reservoaringeniøren behov for å gjennomføre en forbedringsaksjon. En operatør på produksjonsplattformen kan merke en økning i vannet, men dersom anlegget kan håndtere den ekstra mengden med væske, kan det være at han ikke ser et problem med dette. En tekniker kan merke at saltinnholdet i den produserte væsken har økt og kan gjennomføre lokale aksjoner for å unngå saltøkning i instrumenter, eller kan stille spørsmålstegn ved validiteten av avlesingene som for eksempel økningen av vann-nivå i en vanntømmingsbeholder. Et økt væskenivå kan øke mengden med salt og væske som går over sammen med den produserte gass-strømmen, og kan samles i pipelinen mellom produksjonsplattformen og én av de felles kompresjons/behandlingsplattformene. En produksjonsingeniør kan merke at en gasskompressor på kompresjons/behandlingsplattformen drives med redusert RPM og under høyere belastning enn forventet, men siden det fremdeles er innenfor akseptable grenser, avfeier han dette. En operatør som passer på gass-salgslinen kan merke at gjennomstrømmingen er mindre enn forventet, men er innenfor sine varlingsgrenser så han er ikke bekymret. Med ønske om å minimalisere driftskostnader, kan det tenkes at operatøren ikke adderer ytterlig trykk. Sluttbrukeren kan motta minimal mengde med gass for hans anlegg, og vil kanskje klage innenfor sin organisasjon, men klarer kanskje ikke å oppnå større strømning fra gass-salgslinjen, og håper bare at han kan komme seg gjennom sin økt uten noen forstyrrelser.

Hendelsene i dette eksempelet er et resultat av at økt vannproduksjon fra en enkel brønn følger med og samles i pipelinen mellom produksjonsplattformen og den felles kompresjons/behandlingsplattformen. Men det økte saltinnholdet dekker uvitende innsiden av kompressoren. Enten kan slugging av vann fra pipelinen mellom produksjonsplattformen og den felles kompresjons/behandlingsplattformen, eller saltoppsamlingen inni kompressoren, eller en kombinasjon av begge, medføre driftstans og/eller utstyrsfeil på den felles kompresjons/behandlingsplattformen. Tap av kompresjons/behandlingsplattformen kan medføre surge og mulig driftsstans av salgspipeline og også av sluttbrukeranlegget, og muligens medføre ytterligere utstyrsfeil. På grunn av begrenset gjennomstrømming i systemet, blir det nødvendig å innskrenke eller stoppe driften av produksjonsbrønner, kompresjons/behandlingsplattformer og andre eiendeler. Utstyrsfeil og produksjonsforstyrrelser som disse kan medføre betydelige økonomiske tap og en økning i sikkerhetsrelaterte hendelser.

Den foreliggende oppfinnelsen som anvendt i dette eksempelet kunne ha satt sammen de forskjellige tilsynelatende urelaterte hendelsen til ett felles system som overvåket hele prosessen. Data som økt vannmengde og saltinnhold, høyere væskenivå og redusert kompressoreffektivitet kunne vært analysert sammen istedenfor hver for seg. Historiske data og logiske regler kunne vært vurdert og kunne kanskje ha varslet om en mulig saltoppbygging inni kompressoren, på grunn dens forandrede driftsforhold, hvilket ville resultert i en relativt mindre vedlikeholdsaksjon som foreksempel vannvasking av kompressorens innside. Den foreliggende oppfinnelsen, gjennom aspekter som for eksempel strupningspunktanalyse og analyse som involverer flere variabler, kunne ha advart brukerne om den potensielle dominoeffekten og gitt en advarsel om potensielle driftsforstyrrelser fra én eller flere enkeltfeil.

Ett eksempel på sanntids prosesseiendelsstyring vises skjematisk i figur 15. Ved å benytte data samlet fra eiendeler som for eksempel enheter i anleggs- eller produksjonsprosessen og tolke historiske data med et ekspertsystem, kan varslinger sendes til personer i selskapet som er ansvarlig for de eiendelene. Ekspertsystemet er laget av et sett med regler basert på kunnskap hentet fra enten de som arbeider i selskapet eller fra utvendige kilder som for eksempel leverandører. Med dette systemet, varsles de som er ansvarlig for eiendelene om problemer eller potensielle problemer og kan gjennomføre proaktive eller reaktive aksjoner.

Ett eksempel på sanntids eiendelsstyring vises skjematisk i figur 16. Dette eksempelet overvåker og styrer produksjonsprosessen ved å benytte data samlet fra eiendeler som for eksempel enheter i anleggs- eller produksjonsprosessen og tolke historiske data med et ekspertsystem, for å generere og sende rapporter til personer i selskapet som er ansvarlig for de eiendelene. Ekspertsystemet er laget av et sett med regler basert på kunnskap som for eksempel utstyr- og systemytelseskurver, data om driftstap, og reservoar- og anleggskapasitet, hentet enten fra de som arbeider i selskapet eller fra utvendige kilder som for eksempel leverandører. Med dette systemet, varsles de som er ansvarlig for eiendelene om problemer eller potensielle problemer og kan gjennomføre proaktive eller reaktive aksjoner.

Ett eksempel på sanntids eiendelsstyring vises skjematisk i figur 17. Dette eksempelet for optimalisering av en anleggsprosess benytter data samlet fra eiendeler som for eksempel enheter i anleggs- eller produksjonsprosessen og tolker historiske data med et ekspertsystem for å generere og sende rapporter til personer i selskapet som er ansvarlig for de eiendelene. Ekspertsystemet er laget av et sett med regler basert på kunnskap som for eksempel data fra prosess-simuleringsmodellen (dynamisk eller stasjonært), data fra prosessteknikkmodellen, og lignende, hentet enten fra de som arbeider i selskapet eller fra utvendige kilder som for eksempel leverandører. Med dette systemet, varsles de som er ansvarlig for eiendelene om produksjonsvarians og produksjonsoptimaliseringsmuligheter. Straks informert om et avvik, kan passende optimaliseringsaksjon gjennomføres.

Ett eksempel på sanntids eiendelsstyring vises skjematisk i figur 18. Dette eksempelet overvåker ytelse ved å benytte data samlet fra eiendeler som for eksempel personer, arbeidsprosesser, kostnader, og lignende og tolke dataene med et ekspertsystem for å generere og sende rapporter til personer i selskapet som er ansvarlig for de eiendelene. Ekspertsystemet er laget av et sett med regler basert på kunnskap som for eksempel selskapets systemdatabaser som oppdateres av gruppefunksjoner, funksjonelle systemdatabaser om gruppeprogramvareapplikasjoner, og funksjonelle gruppeytelsesmodeller og planer, hentet enten fra de som arbeider i selskapet eller fra utvendige kilder som for eksempel leverandører. Med dette systemet, varsles de som er ansvarlig for eiendelene om ytelsesvarians, trender, status og lignende. Straks informert om et avvik, kan passende ytelsesaksjon gjennomføres.

Et eksempel på en traffikklyssystem-definisjon vises i figur 19. Hver trafikklysfarge (rød, gul og grønn) kan tilpasses etter et anleggs behov. I denne figuren defineres tilgjengeligheten og effektiviteten i begynnelsen av en gassdag. Sanntids driftsprosessen kan omfatte en veiledning eller navigeringsmulighet som fremhever hvor produkttap eller produktvarians forårsaket av utstyreeffektivitetsproblemer har inntruffet. Prosessen kan omfatte en trafikklys-indikering av anleggsstatus hvor grønt indikerer normal drift, gult indikerer et fall i anleggs- eller utstyrsytelse og rødt indikerer et alvorlig fall i ytelse og/eller driftsstans av anlegget eller utstyret. Dette medfører at den autoriserte driftsstøttestaben, spesielt de tekniske gruppene og lederne, kan fokusere på de viktige anleggsytelseshendelsene når de inntreffer. Informasjon av denne typen er vanligvis tilgjengelig kun for driftsstaben gjennom et prosess-styringssystem for et anlegg og ikke tilgjengelig for organisasjonen i sin helhet. En viktig hensikt med trafikklysprosessen er å øke bevisstheten i organisasjonen, forandre enn bare driftsstaben i første linje, på anleggsnedetid og effektivitetsproblemer for å fremskaffe den riktige responsen og innsatsen.

Hvor avgjørelser tas og hvor støtten hentes fra er viktige trekk ved den foreliggende oppfinnelsen. En viktig funksjon ved sanntids drift- og vedlikeholdsstøtte er muligheten for å levere tekniske og kommersielle løsninger til driftshendelser og unormale hendelser fra hvor som helst i verden på en kontinuerlig måte 24 timer/dag og 7 dager/uken. Det er ønskelig å ha muligheten til å kunne benytte spesialister med spisskompetanse og faglig ekspertise i spesifikke anlegg for eiendelsstøtte til et hvilken som helst anlegg verden over på den mest økonomiske måten. Den beste bruken av selskapsressurser kan dermed anvendes på et hvilket som helst driftsproblem uten at det er nødvendig å mobilisere eller frakte manglende personell.

Et eksempel på en helhetlig prosess for driftsstøtte i henhold til én utførelsesform vises i figur 20. Den dekker implementering av forretningsplaner for vedlikehold og drift på et system- og utstyrsnivå, arbeidsstyring- og planlegging, og involvering av ressurseksperter for teknisk støtte og driftsstøtte, så vel som tilbakekoplingssløyfa for anleggsytelsesovervåking og beslutningsstøtteinformasjon. I sanntid, kan data fra eiendeler som for eksempel pipeline, kompressorer, osv. mottas av et senter for teknisk støtte og fjerne anlegg via en aksessportal, som for eksempel en internettlink. Data fra de fjerne anleggene kan også sees av senteret for teknisk støtte og andre anlegg hvilket medfører synlighet og tydelighet gjennom en hel organisasjon.

I én utførelsesform fremskaffes det et sanntids interaktivt skjematisk driftsmiljø som brukes sammen med portalen. Dette omfatter en programvare som tillater en bruker å interaktivt lage et prosess-skjema via smarte grafiske dra-og-slipp objekter. Programmet kan være lett å bruke, meny/veiviser-drevet, og kreve minimalt med opplæring for å lage et skjema.

Et prosess-skjema som representerer et anlegg kan utvikles ved å velge smarte grafiske ikoner (SGI - Smart Graphical Icons) fra en mal og slippe dem på en tegning som for eksempel Microsoft Visio. Når en SGI dras og slippes på en tegning, blir brukeren oppfordret om å linke SGI-en til en database som inneholder informasjon om et spesifikt objekt. Straks denne linken er etablert, kan programmet dynamisk hente informasjonen fra databasen og vise den, som for eksempel via et enkelt museflytt over og/eller et museklikk på tegnebrettet. Malen har fortrinnsvis et antall forhåndsdefinerte smarte grafiske ikoner som for eksempel pumper, beholdere, kompressorer, søyler, pipeline, bygninger, og så videre.

Hver SGI har en rekke med forbindelsespunkter som kan forbindes via et pipeline-objekt til andre objekter. Disse pipeline-objektene viser forbindelsene mellom objekter og indikerer strømretningen. Pipeline-objektet kan også linkes til et database-objekt. Det er fortrinnsvis flere spesielle SGI-s i malen som gjør det mulig for brukeren å linke objektet til en spesifikk eller ønsket attributt i databasen som for eksempel strøm, temperatur eller trykk og fremvise attributten på tegningen.

Straks en tegning er laget, kan den lagres og hentes opp igjen en annen dag. Tegningen kan også lagres på en hvilken som helst tilgjengelig måte, som for eksempel på et web-basert format og publisert på en web-server. Tegningen kan da observeres via en nettleser, som for eksempel Microsoft Internet Explorer. Dette gjør det mulig for andre brukere å se på tegningen og dynamisk visualisere sanntids informasjon fra databasen. I dette eksempelet diskuteres et web-klargjort system, men den foreliggende oppfinnelsen begrenses ikke til denne type aksess-system og kan linkes på andre måter, for eksempel kan trådbasert, trådløst, mikrobølge, satellitt eller andre kommunikasjonssystemer benyttes.

I én utførelsesform av oppfinnelsen har sluttbrukeren en designert start-web-portalskjerm eller hjemmeside som gjør det mulig for brukeren å raskt få tilgang til de ulike systemfunksjonene, inkludert men ikke begrenset til, eiendelsytelsesmål, ledergruppen, vedlikehold, forsyningskjedestyring, planlegging, brønnoperasjoner, personressurser, nødrespons, feltgrupper, anlegg, teknikk og konstruksjon, og så videre, som vist i figur 21.1 dette eksemplet fremvises et representativt oljefelt i midten av fremvisningen. Hver eiendel av feltet kan utforskes videre.

Den foreliggende oppfinnelsen beskrives ovenfor i forbindelse med offshore petroleum-produksjonsdrift med flere produksjonsplattformer, kompressorer, pipeline, og lignende. Dette eksempelet bør betraktes som illustrerende og ikke i en begrensende kontekst.

Oppfinnelsen beskrives ovenfor med henvisninger til spesifikk eksempler og utførelsesformer. Tildelingene og rammene til oppfinnelsen skal ikke begrenses av den foregående avdekkingen, som er kun illustrerende, men bør avgjøres i henhold til hele innholdet og rekkevidden av vedlagte krav.

Claims

1. En fremgangsmåte for sanntids ytelsesstyring omfattende: a) forbinde et selskaps systemdatabase med én eller flere funksjonelle systemdatabaser og et brukergrensesnitt, b) utveksle data mellom selskapets systemdatabase og et ekspertsystem for å beregne ytelsesmål for selskapets funksjoner, c) utveksle data mellom ekspertsystemet og én eller flere funksjonelle databaser, d) bygge en ytelsesmodell for funksjonell gruppe som brukes av ekspertsystemet, e) sende statusrapporter fra ekspertsystemet til brukeren, f) fremvise trendrapporter via en aksessportal om synlighet og tydeliggjøring med et grafisk brukergrensesnitt, g) sende en forespørsel om å løse ytelsesproblemer for funksjonelle grupper via aksessportalen til en arbeidsflytmotor for de respektive funksjonelle gruppene, h) sende en forespørsel om forbedringsaksjon fra arbeidsflytmotoren til et arbeidsstyringssystem, i) repetere (a) til (h) på en sanntids måte.

2. Fremgangsmåten i krav 1, der ekspertsystemet omfatter logiske regler og algoritmer for å generere ekspertrapporter, der én eller flere av ekspertrapportene omfatter melding via en aksessportal med et grafisk brukergrensesnitt, der aksessportalen omfatteren navigasjonstabell som inneholderen første dimensjon av grupperingsattributter som omfatter planlegging, aksjoner og resultater, og en andre dimensjon av grupperingsattributter som omfatter personer, utstyr og kostnad, med den hensikt å gruppere tilgang til verktøy assosiert med støttemodulen.

3. Fremgangsmåten i krav 2, der navigasjonstabellen omfatter tilgang til et driftskunnskapsinnsamlingsverktøy, der fremgangsmåten videre omfatter bruk av et oppdateringsverktøy tilknyttet driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet for å fylle selskapets database med data valgt fra gruppen som inneholder rapportdata om driftsstanshendelser, leverandørdata, ekspertkunnskap, og kombinasjoner av dette.

4. Fremgangsmåten i krav 2, der navigasjonstabellen omfatter tilgang til et rapportregistreringsverktøy for driftsstanshendelser, der rapportregistreringsverktøyet for driftsstanshendelser omfatter tilgang til informasjon fra driftsstanshendelsesrapporter valgt fra gruppen som inneholder rapportnummer, tid tilbake, funksjonelt ansvar, dato registrert, produkttap, feil funnet, tapskategori, kostnad, forbedringsaksjon, sendt til, årsakskategori, eiendelens fokale punkt, kildeanlegg, tap for uavhengig serviceleverandør, gjenstående aksjon, vedlikeholdsarbeidsforespørsel, tid nede, ansvarlig eiendel, gjennomgangsprosess, forklaring av problem, forklaring av hendelse, utestengelse, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

5. Fremgangsmåten i krav 4, der rapportregistreringsverktøyet for driftsstanshendelser omfatter tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder administrasjon, generering av driftsstanshendelsesrapport, fundament for årsaksanalyse, vedlikeholdsstrategi, planlagte vedlikeholdsrutiner, tekniske forandringer, rapportgenerator, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

6. Fremgangsmåten i krav 4, der fremgangsmåten omfatter at rapportgenereringsverktøyet for driftsstanshendelser klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder person som genererer, person sendt, tapskategori, tap for uavhengig serviceleverandør, årsakskategori, ansvarlig eiendel, forklaring av hendelse, kildeanlegg, tid nede, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

7. Fremgangsmåten i krav 2, der aksessportalen omfatter et eiendelsytelsesverktøy, der fremgangsmåten omfatter at det fremskaffes sanntids statistiske eiendelsdata valgt fra gruppen som inneholder produksjonsrate, utsettelse, oppetid og tilgjengelighet, og en hvilken som helst kombinasjon av dette, via eiendelsytelsesverktøyet.

8. Fremgangsmåten i krav 2, der aksessportalen omfatter et eiendelsytelsesverktøy, der fremgangsmåten omfatter at eiendelsytelsesverktøyet klargjøres til å benytte verktøy valgt fra gruppen for infrastruktur-oversikt, strupningsmodell, status, trafikklys, produksjonsytelse, ekspert, satellitt-oversikt, driftsstanshendelsesrapport, kompressor-miljø ( envelopé), oppetid og tilgjengelighet, oppsummering av tap, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

9. Et system for å fasilitere beslutningstaking i forbindelse med styring av selskapseiendeler omfattende: a) en sanntids ekspertbeslutningsstøttemodul, b) en aksessportal for brukertilgang til sanntids ekspertbeslutningsstøttemodulen, c) en navigasjonstabell tilgjengelig via aksessportalen som bidrar til synlighet og tydeliggjøring gjennom selskapet.

10. Systemet i krav 9, der navigasjonstabellen inneholder en første dimensjon av grupperingsattributter som omfatter planlegging, aksjoner og resultater, og en andre dimensjon av grupperingsattributter som omfatter personer, utstyr og kostnad, med den hensikt å gruppere tilgang til verktøy knyttet til støttemodulen.

11. Systemet i krav 9, der navigasjonstabellen omfatter tilgang til et driftskunnskapsinnsamlingsverktøy, der driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet er en database med informasjon over prosessutstyrsdeler og respektive registrerte systemdefekter, og som inneholder teknikk- og driftserfaringer og årsaker og konsekvenser av system defekte ne, og der driftskunnskapsinnsamlingsverktøyet omfatter et databasefilter basert på en selektiv kombinasjon av to eller flere av system, produsent, delsystem og defekt.

12. Systemet i krav 9, der rapportregistreringsverktøyet for driftsstanshendelser omfatter tilgang til verktøy valgt fra gruppen som inneholder administrasjon, generering av driftsstanshendelsesrapport, fundament for årsaksanalyse, vedlikeholdsstrategi, planlagte vedlikeholdsrutiner, tekniske forandringer, rapportgenerator, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

13. Systemet i krav 9, der rapportgenereringsverktøyet for driftsstanshendelser kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder: person som genererer, person sendt, tapskategori, tap for uavhengig serviceleverandør, årsakskategori, ansvarlig eiendel, forklaring av hendelse, kildeanlegg, ytelse for total eiendomsdriftsstans, datointervall for nedetid etter årsakskategorier for kildeanlegg, datointervall for nedetid etter kildeanlegg, datointervall for nedetid etter tapskategori for ansvarlig eiendel, datointervall for produksjonstap etter funksjonelt ansvar, datointervall for tilbakevendende hendelser, datointervall for driftsstanshendelsesrapport, datointervall for problemrapport, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

14. Systemet i krav 12, der verktøyet for å finne fundamentet for årsaksanalyse kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder dato registrert, fokal person, dato for utføring av fundament for årsaksanalyse-forebyggende-forbedrings-vedlikehold (RCA-PCM - Root- Cause-Analysis- Preventive- Corrective- Maintenance), anbefalt forbedringsaksjon, dato for ferdigstillelse av aksjoner, kost-nytte-analyse, dato for godkjennelse eller avvisning, planlagte utførelsesdetaljer, implementeringsdato, utestengelsesdato, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

15. Systemet i krav 12, der vedlikeholdsstrategiverktøyet kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data valgt fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

16. Systemet i krav 12, der verktøyet for vedlikeholdsrutiner kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelses av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

17. Systemet i krav 12, der verktøyet for tekniske endringer kan klargjøres til å generere en driftsstanshendelsesrapport som omfatter data fra gruppen som inneholder dato registrert, dato for utførelse av fundament for årsaksanalyse og proaktivt vedlikehold, strateginummer, dato for ferdigstillelse av aksjon, kost-nytte-analyse, planlagt utførelsesdato, faktisk utførelsesdato, utestengelsesdato, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

18. Systemet i krav 10, der menneskegrupperingen omfatter verktøy valgt fra gruppen som inneholder arbeidsbelastning for proaktivt vedlikehold, historie og plan, tilbud og etterspørsel for vedlikehold, register for kritiske aksjoner, idédatabase, aksjonslogg, overholdelse av proaktivt vedlikehold, forhold mellom arbeid med proaktivt vedlikehold og reaktivt vedlikehold, produktivitet, forbedringsytelse, arbeidstimer brukt, totalt utestående vedlikehold (backlog), ferdigstillelse av defektelimineringsaksjon, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

19. Systemet i krav 10, der utstyrsgrupperingen omfatter verktøy valgt fra gruppen som inneholder driftskunnskapsinnsamling, sanntids påvirkningsdiagram, kritiske vurderinger, RAM-simuleringspotensiale, utstyrsstrategimatrise, utstyrsdatabase, utstyrsytelse, kritisk utstyrsstatus, kranstatus, driftsstanshendelsesregister, driftsstanshendelsesrapporter, eiendelsytelsesmål, hyppigste feil etter årsak, hyppigste feil etter anlegg, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.

20. Systemet i krav 10, der kostnadsgruppen omfatter verktøy valgt fra gruppen som inneholder vedlikeholdsbudsjett, målstyringsindikatorer for vedlikehold, budsjettstyringsprosess for vedlikehold, samlede vedlikeholdskostnader, budsjettoppfølging for vedlikehold, forbedringsvedlikeholdskostnader, oppfølging av målstyringsindikatorer for vedlikehold, og en hvilken som helst kombinasjon av dette.