NO20092755A1 - Oppbygning av sale for fottoy - Google Patents

Description

Oppbygning av såle for fottøy

Foreliggende oppfinnelse vedrører oppbygningen av en såle for fottøy hvor sålen er bygget opp at et antall sjikt av forskjellige, like eller i hovedsak like eller tilsvarende materialer, hvor sålen omfatter et hælparti som strekker seg fra fottøyets bakkant og fremover til omkring midten av fottøysålen, samt med et midtparti omfattede et støttende og mindre ettergivende materiale, hvor dette midtpartiet løper fra omkring slutten av hælpartiet og fremover langs sålen til omkring tre firedeler av sålen lengde regnet fra kanten av hælen, hvor det innvendig i hælpartiet er plassert et ettergivende materiale, og hvor det i et mellomsjikt i dette hælpartiet av sålen er plassert en gelenk under det ettergivende materiale slik at sålens hælparti ved belastning synker ned ved sammenpressing av det ettergivende materialet for ved denne nedsynkingen å bringe midtdelen av sålen til, relativt til hælpartiet, å heve seg for ved belastning derved å gi støtte til fotens bue ved nedtråkk i hælområdet samt derved å fordele belastningen både når det gjelder selve sålen og med hensyn til vektfordeling over foten, over en større del enn kun hælpartiet.

Bakgrunn for oppfinnelsen.

Riktig og avstøttende fottøy er viktig for å unngå mange og ofte alvorlige plager og sykdommer assosiert med vevs-, sene- og muskelslitasje i føtter, knær, hofter og rygg, uriktig holdning, gnage- og løpskomfort. Slike sykdommer og skader er eksempelvis isjas, achilles- og menisk-skade or -irritasjon, muskelspenninger, kronisk hodepine, kroniske hofte- og knesmerter, etc.

For mennesker som går, løper eller står mye både ved fritidsaktiviteter og yrkesmessig (for eksempel idrettsutøvere eller frisører, tannleger, etc.) er det viktig at foten, hoftene og ryggsøylen får så korrekt stilling som mulig både ved dynamisk bevegelse samt ved statisk belastning.

Føttenes form er forskjellig fira individ til individ. Det er derfor viktig at fottøy kan tilpasse seg formen til foten hos det enkelte individ, det være seg alt fra normal fotbue til personer som er plattfot. Også fottøyets ytre fasong bør være tilpasset fottøyets formål. Fottøy som brukes til fest (for eksempel høyhælte sko, platåsko) så vel som sko som benyttes til arbeid (vernesko, gummistøvler, støttsko (frisører, hjelpepleiere, sykepleiere), etc.) og/eller fritid (fritidssko, løpssko, joggesko, forballsko, etc.) bør alle kunne gi så god støtte til foten som mulig.

På denne bakgrunn har det tidligere blitt utarbeidet forskjellige typer av såler, både av innleggs- og fastmontert type som har vært mer eller mindre godt tilpasset fottøyets bruk. Eksempelvis har det blitt utarbeidet støtdemping i forfot- og/eller hælparti i løpssko og idrettssko (fotball, håndball, basket, etc).

God, korrekt og adekvat støtte til fotbuen har tidligere vært et område som har blitt viet lite oppmerksomhet hva gjelder masseprodusert fottøy for salg. Problemer som oppstår i bakkant av bruk av fottøy uten tilstrekklig støtte til fotbuen har tidligere væt løst ved plassering av innleggssåler i fottøyet.

Normal gange og løp foregår ved at hælen først settes i bakken hvorpå tyngden av kroppen forflyttes over midtfoten og frem til tærne som så står for fraspark ved at achillessenen/leggmusklene trekker hælen opp slik at foten ruller fremover på tåballen. Uten støtte til fotbuen vil gange/løp over lengre strekninger (1 mil, halvmaraton, maraton, etc.) kunne gi belastningsskader i dette forområdet.

Statisk belastning av foten (for eksempel stående arbeid) uten støtte for fotbuen, vil i lengden belaste senene i mellomfoten/forbuen og vil uten korrigering/støtte kunne gi kramper i foten, nedsunket fotbue (plattfothet) samt belastningsskader i legg og korsrygg. Slike blastningsskader kan også forplante seg opp til nakken og også gi hodepine/migrene.

For å avhjelpe slike tilstander vil det være av betydning å tilveiebringe støtte til fotbuen ved belastning av hælpartiet i fottøyet. Slik støtte vil ved foreliggende oppfinnelse kunne bli oppnådd ved at hælpartiet avfottøyssålen deformeres og synker ned for relativt sett å bringe området under fotbuen av sålen oppover til understøttelse av fotbuen. Deformeringen vil normalt bli oppnådd ved en belastning på sålen med vekt fra en normal person (25-120 kg avhengig av alder, bygning, etc).

Ved gange og spesielt ved løp, vil hælpartiet av en såle være særskilt utsatt for slag/støtbelastning. Det har tidligere vært vanlig å tilveiebringe støtdemping spesielt i hælpartiet av såler hos sko til gange og løp. Tilføring av myke materialer i hælpartiet hos slike sko uten hensyn til plassering og stabilitet av den aktuelle skoen vil imidlertid skape andre problemer enn selve støtdempingen så som problemer med stabilitet, vridning, etc. Foreliggende oppfinnelse kan fremskaffe en såle med samtidig understøttende, støtdempende og stabiliserende egenskaper med støtte til fotbuen ved nedtråkk.

Tidligere teknikk.

Det er tidligere kjent skotyper med en stiv plate (gelenk) støpt inn i sålen. Således er det for eksempel fra GB patent 2156653 A kjent en løpssko med stiv asymmetrisk gelenk.

Det er videre kjent fra US patentsøknad US 2006/0277795 Al og fra DE patent 19608488 Al såletyper med avstuvende gelenk, men hvor avstivningen mangler i hælområdet.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår, som nevnt, oppbygningen av en såle som tilveiebringer støtte for fotbuen ved belastning av hælpertiet. Sålen er utformet med sjikt idet sålen kan omfatte et gjennomløpende materiale som strekker seg fra sålens yttersone (yttersålen/sålebunnen) mot underlaget og inn mot sålens indre ytterligere sjikt. Slike ytterligere sjikt utgjøres av en gelenk (mellomsjikt) som løper fra hælkanten eller sålens hælkantområde og over opp til omkring halvparten sålens fullstendige lengde. Sålens indre i hælområdet har innlagt en inn mot bukers hæl vendende og over gelenken liggende støtpute av et materiale som er mykere enn sålematerialet. Det myke og i sålen innvendig liggende materiale er et eventuelt støtabsorberende materiale.

I foreliggende sammenheng betyr at et sjikt ligger "i hovedsak" innen eller "omkring" et område eller overlapper "i hovedsak" med eller "omkring" et annet område, at det kan foreligge et avvik på opp til 20% av de nøyaktige mål og fortrinnsvis inntil 10% av de nøyaktige mål. Siden en såle til et fottøy normalt kan ha en lengde fra 10 cm (babysko) til 35 cm eller mer (voksent fottøy av stor størrelse), vil uttrykket at for eksempel gelenken strekker seg "i hovedsak" fra sålens bakkant til i hovedsak halvparten av sålens lengde, bety at gelenken i en såle med lengde på 35 cm kan starte fra den nøyaktige bakkant av sålen og inntil 7,0 cm fra bakkant av sålen og strekke seg til nøyaktig halvparten av sålens lengde og inntil 7,0 cm fra den nøyaktige halvpart av sålens lengde, og fortrinnsvis starte fra den nøyaktige bakkant av sålen og inntil 3,5 cm fra bakkant av sålen og strekke seg til nøyaktig halvparten av sålens lengde og inntil 3,5 cm fra den nøyaktige halvpart av sålens lengde. Tilsvarende kan, for en sko med lengde 10 cm, avviket være fra 0 til 2 cm, og fortrinnsvis 1 cm.

I foreliggende sammenheng betyr uttrykket et "kantområde" et område som løper fra selve sålekanten og innover såleflaten i en radius på inntil 2 cm. Et "kantområde" kan omfatte et område på 0,2-2,0 cm, så som 0,2, 0,5, 0,7,1,0, 1,2,1,5, 1,7 eller 2,0 cm fra sålekanten.

I foreliggende sammenheng betyr uttrykket "hælområde" et område hos det aktuelle fottøyet som strekker seg fra fottøyets bakkant til omkring en tredjedel av sålelengden mot sålens forkant.

I foreliggende sammenheng betyr uttrykket "fotbue" det område av sålen som strekker seg fra omkring en tredjedel fra bakkant av sålen av det aktuelle fottøyet til omkring to tredjedeler fra bakkant av det aktuelle fottøyet.

I foreliggende sammenheng betyr uttrykket "tråflate" i sålen et område som omfatter hele den indre såleoverflaten til en flate som er formet som et fotavtrykk og som kan løpe over i hovedsak hele sålelengden.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli forklart nærmere under henvisning til de medfølgende figurer som viser oppbygningen av en såle ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et snitt av en utførelsesform av en såle ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser en representasjon av en utførelsesform av en såle ifølge oppfinnelsen sett ovenfra, Fig. 3 viser et fottøy i form av en fritidssko med påmontert en utførelsesform av en såle ifølge oppfinnelsen.

En såle ifølge oppfinnelsen kan være montert på for eksempel en fritidssko så som en joggesko, en sko for gange, en sandal etc. Det gjennomgående materiale 1 av sålen er fortrinnsvis et støttede og eventuelt ettergivende matreiale så som et polymermateriale eksempelvis et PU-materiale (PU = polyuretan) eller TR (TR = technical rubber, syntetisk gummi) eller naturlig gummi. I dette materialet 1 er det, regnet ovenfra (fira innersiden av fottøyet) plassert et isolerende og trykkfordelende materiale i form av en tråflate 2 som kan være 1-10 mm tykt, eksempelvis 6 mm tykt og som dekker i hovedsak hele fotens tråflate. Materialet i tråflaten 2 kan være av PU, HGP (et polyuretan-basert materiale) eller lateks eller "Poron". Til denne tråflaten 2 er det bundet (limt/sveiset/innstøpt etc.) en bindesåle 3 av konvensjonelt materiale eksempelvis "Texon" for å feste overlær av fottøyet (se fig. 3) til sålen.

Sålen vist i Fig. 1 er oppdelt i tre områder, nemlig et hælområe H, et midtområde M og et forfotområde F. Områdene er vist å være like store i figuren, men kan overlappe med hverandre som forklart ovenfor. Fotbuen vil normalt foreligge i sålens midtområde M.

I hovedsak i hælpartiet H av sålen, det vil si i området fra fotbuen og bakover, er det plassert et eller flere sjikt av et støtdempende materiale 4 som komprimeres og fjærer ved gange og løp. Dette støtdempende materialet 4 er plassert under bindesålen 3, helt inntil eller i en avstand fra denne, eksempelvis i en avstand på 0-25 mm så som 1,2, 3, 5, 7, 10, 12, 15, 17,20, 23 eller 25 mm fra bindesålen og eventuelt slik at det eksisterer en masse av sålemateriale 1 mellom det støtdempende sjikt 4 og bindesålen 3. Under det støtdempende materiale 4 er det plassert et avstivende sjikt 5 i form av en gelenk. Dette avstivende sjikt strekker seg fra i hovedsak bakkant av hælområdet H og frem til i hovedsak midten av midtområdet M av sålen. I området omkring det støtdempende materiale 4 og i ytterkant av sålen vil sålematerialet i en utførelsesform danne en "vegg" som assisterer sidestabiliteten av sålen.

Ved å plassere en gelenk 5 under det støtdempende materiale 4 og over omkring halvparten slåens lengde vil det bli oppnådd at det støtdempende materiale vil utøve sin støtdempende funksjon uten at skoen føles ustabil i hælområdet. Bredden av gelenken 5 i sålen ifølge oppfinnelsen ligger normalt i området 30-60% av sålebredden, selv om bredder utenfor dette området også kan benyttes, så som en nedre bredde på 10% av sålebredden og opp til 100% av sålebredden. I et normalt fottøy vil bredden av gelenken 5 ligge i størrelsesorden 4-8 cm og vil normalt være formet som et rektangel (selv om også andre former kan være aktuelle). Materialet av gelenken 5 kan generelt være av et stivt materiale, eksempelvis metall (stål) eller hard plast.

Bredden av det ettergivende og støtdempende materiale 4 vil tilsvare bredden av gelenken 5 eller det kan være bredere enn gelenken 5, så som 0-5 mm bredere enn gelenken 5, eksempelvis, 0,5,1, 1,5 2,2,5, 3,3,5,4 eller 4,5 mm bredere enn gelenken 5, hvor denne bredden stikker utenfor gelenken på hver side av denne på symmetrisk eller asymmetrisk måte.

I lengde løper det ettergivende og støtdempende materiale 4 fra i hovedsak gelenkens 5 bakkant og frem til omkring to tredjedeler av gelenkens lengde. Ved å la gelenken 5 løpe forbi det støtdempende og ettergivende materiale 4, og hvor den fremre del av gelenken 5 er innestøpt i sålematerialet 1, vil ved nedtråkk av hælpartiet H, hælen synke end ved sammenpressing av det ettergivende materialet 4, samtidig som midtområdet M av sålen vil forbli stiv grunnet plasseringen av gelenken 5 i dette området. Nettoeffekt av en slik bevegelse vil være at det ved nedtråkk blir oppnådd støtdemping i hælpartiet H av sålen samtidig som fotbuen får støtte ved en relativ "heving" av midtpartiet M i forhold til hælpartiet H.

For ytterligere å tilveiebringe støtdemping i hælområdet uten at stabiliteten av sålen forringes, kan det i en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen i tillegg være mulig å legge inn et ekstra sjikt av støtdempende materiale også under gelenken 5 i umiddelbar nærhet av denne, dog ikke så nær sålens underside at den avstivende effekten av gelenken 5 eller sidestabiliteten blir borte.

I en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsen er det mulig å utstyre sålen med et ekstra lag av støtdempende materiale i tåballområdet av sålen (ikke vist). Også her er det av betydning, dersom et slikt støtdempende sjikt i tåområdet av sålen er til stede, at det finnes til strekkelig sålemateriale under det støtdempende materiale til at sålen ikke føles ustabil. En tykkelse av sålematerialet under det støtdempende materiale i tåområdet kan ligge i området 0,5 cm og opp til hele sålens tykkelse, eksempelvis i området 0,5-2,5 cm dersom sålens tykkelse er 2,5 cm.

For ytterligere å tilveiebringe sidestabilitet i sålen kan det også være aktuelt alternativt å utstyre sålen med et ytre sjikt av et stivere materiale av gummi eller plast (e Fig. 2). Ved å plassere sålen i et slikt materiale, vil det danne avstivende og vertikale kanter som støtte opp sålen i sideretningen. Det kan også være aktuelt å gjøre bunnen av sålen noe bredere enn selve dens indre tråflate (se Fig. 2) for ytterligere å tilveiebringe sidestabilitet til sålen. Sålen kan således være 0,5-10 mm bredere i underflaten (mot underlaget) enn i tråflaten (mot foten).

Oversiden (overlæret) av fottøy med en såle ifølge foreliggende oppfinnelse kan velges ut fira konvensjonelle materialer og utforminger. Vanlig vil det være å anvende en overside av lær eller et syntetisk materiale.

Eksempler.

Eksempel 1:

Dette eksempelet angår en sandal med en såle med en maksimal tykkelse på 50 mm under hæl-mellomfotpartiet og med en såle som er bygget opp i henhold til oppfinnelsen. Selve sålematerialet (1) i denne sålen er laget av polyuretanmateriale (PU) hvor en bindesåle (3) av "Texon" og med en tykkelse på 2 mm er pålimt på PU sålematerialet (1) og hvor en innersåle (2) som er laget av "Poron" og med en tykkelse på 5 mm er festet til oversiden av bindesålen (3). I hælområdet (H) av sålen, som strekker seg fra i hovedsak bakre hælkant til omkring midten av mellomfotområdet (M) og under bindesålen (3) er det plassert, i en avstand på 2 cm fra sålens bakkant, et lag av et støtdempende materiale (4) (HGP-materiale) med en tykkelse på 5 mm. Under laget av støtdempende materiale (4) er det plassert en gelenk (5) av et stivt materiale (stål) med en tykkelse på 0,3 cm som strekker seg fra omkring 2 cm fra bakre hælkant av sålen og frem til omkring midten av sålens midtområde (M) og i en avstand på omkring 4 cm forbi det ettergivende og støtdempende materiale (4). Bredden av det støtdempende og ettergivende materiale 4 er lik bredden av gelenken 5 og er omkring 50% av bredden av sålen.

Til bindesålen er det festet (limt/sydd) et skooverlær av skinn i form av en konvensjonell sandal med fester til hæl og framfot i form av strimler med borrelåsfester.

Eksempel 2:

Dette eksempelet angår en såle til en løpssko, hvor sålen er bygget opp tilsvarende som sålen i eksempel 1, dog med det tillegg at sålen i kantområdet fra bakre hælparti og frem til fotens midtområde (omkring halve skolengden) er utstyrt med vertikalt nedadragende kanter av et hardere lateksmateriale enn sålematerialet (PU-materiale) for fremskaffelse av ytterligere sidestabilitet hos sålen. Overskoen er her laget av et syntetisk vannavstøtende materiale med luftehuller og som dekker hele foten.

Eksempel 3:

Dette eksempelet angår en såle til en fritids/spasersko som også kan brukes som løpssko, hvor sålen er bygget opp som i eksempel 2, men med det ekstra trekk at sålens underside er 5 mm bredere enn sålens øvrige bredde.

Eksempel 4:

Dette eksempelet angår en såle til en fritids/spasersko som også kan brukes som løpssko, hvor sålen er bygget opp som i eksempel 1, men med det ekstra trekk at sålens underside er 5 mm bredere enn sålens øvrige bredde samt at bredden av det støtdempende materiale er 3 mm bredere enn gelenken på hver side av gelenken..

Claims (9)

1. Såle for fottøy utformet med sjikt hvor sålen omfatter et gjennomløpende materiale (1) som strekker seg fra sålens yttersone (yttersålen/sålebunnen) mot underlaget og inn mot sålens indre ytterligere sjikt, hvor slike ytterligere sjikt kan omfatte en bindesåle (3) og et støtdempende materiale (2), karakterisert vedat det i hælområdet (H) av sålen er plassert en gelenk (5) med et ettergivende og støtdempende materiale (4) plassert over gelenken (5) og hvor det ettergivende og støtdempende materiale (4) i lengde løper fra i hovedsak gelenkens (5) bakkant og frem til omkring to tredjedeler av gelenkens lengde.

2. Såle ifølge krav 1, karakterisert vedat det i hælpartiet av sålen i umiddelbar tilknytning til og under gelenken (5) omfatter et ytterligere sjikt støtabsorberende materiale.

3. Såle ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat det i tåpartiet av sålen er plassert et støtabsorberende materiale.

4. Såle ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat sålens underside er noe bredere enn sålens overside.

5. Såle ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat sålematerialet er av PU-materiale.

6. Såle ifølge ethvert av de foregående krav karakterisert vedat det støtdempende materiale omfatter HGP-materiale.

7. Såle ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat sålens underflate bredere enn sålens øvre tråflate.

8. Såle ifølge ethvert av de foregående krav, karakteris rt ved at det støtdempende materialet (4) har en bredde som ligger i intervallet 0-5 mm bredere enn bredden gelenken (5).

9. Anvendelse av såle ifølge ethvert av kravene 1 - 8 i fottøy valgt blant sandaler, fritidssko og løpssko.