NO180261B - Honeycomb-konstruksjon av termostrukturelt komposittmateriale samt fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår honeycomb-strukturer av termostrukturelt komposittmateriale.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av disse honeycomb-strukturer.

Termostrukturelle komposittmaterialer karakteriseres ved sine mekaniske egenskaper som gjør dem egnet i strukturelementer og ved evnen til å bevare sine mekaniske egenskaper ved høye temperaturer. Typiske termostrukturelle komposittmaterialer er karbon-karbon(C-C)kompositter og keramiske matrikskom-positt(CMC)materialer.

C-C-kompositter består av en armerende tekstur eller "preform" av karbonfibre som er densifisert av en karbonmatriks. CMC'er består av en preform av ildfaste fibre (karbonfibre eller keramiske fibre) som er densifisert av en keramisk matriks. Et keramisk materiale som vanligvis benyttes for fremstilling av CMCer er silisiumkarbid, (SiC).

Preformen av en C-C-kompositt eller en CMC fremstilles ved å stable eller å legge på hverandre unidireksjonelle sjikt (ark av gjensidig parallelle garn eller tråder), eller multidirek-sjonelle sjikt (stykker av vevet duk, baner av fibre, stykker av filt), eller ved vikling av garn, bånd eller strimler eller ved tre-dimensjonell veving. Ved drapering av sjikt kan de bindes sammen ved nåling, sying eller ved å implantere tverrtråder. Preformer lages av keramiske eller karbonfibre, eller mer generelt, av fibre bestående av en forløper av keram eller karbon der forløperen så omdannes efter at de tekstiloperasjoner, som er nødvendige for fremstilling av preformen, er ferdige.

Formålet med densif isering av en preform er å fylle de tilgjengelige porer med det matriksdannende materiale. En slik densifisering kan implementeres ved impregnering av forformen med en væske som inneholder en forløper for matriksmaterialet og derefter å omdanne forløperen, eller ved kjemisk dampinnfiltrering.

De ovenfor nevnte teknikker for fremstilling av fiberprefor-mer fra karbon eller keram, eller for densifisering av disse ved hjelp av en karbonmatriks eller en keramisk matriks, er velkj ente.

Flere metoder eksisterer for fremstilling av honeycomb-strukturer .

En første kjent metode, figurene IA, IB og 1C, består i å stable på hverandre ark 10 og å lime dem sammen i forskutt konfigurasjon. Limingen skjer langs parallelle bånd 12 der strimler av lim, som befinner seg på en flate av et ark, er forskjøvet i forhold til strimler av lim som befinner seg på dens neste flate, figur IA. Settet av ark skjæres så opp i stykker 14, loddrett på limstrimlene. Hvert stykke strekkes så i en retning loddrett på arkflåtene, pilene f i figur IB, for å oppnå heksagonale celler 16 ved deformering, figur 1C, på denne måte oppnås en honeycomb-plate 18, og metall eller komposittmateriale kan festes på de motstående flater.

En slik metode benyttes for å fremstille metal1-honeycomb-strukturer . Arkene 10 skjæres fra arkmetallet, og cellene 16 dannes ved plastisk deformering av metallet.

Fremgangsmåten kan også implementeres ved bruk av ark av papp eller av papir. I dette tilfelle blir, efter stabling og liming i forskutt konfigurasjon, papirarkene eventuelt impregnert med en harpiks, for eksempel en fenolisk harpiks. Harpiksen herdes efter at cellene er dannet (noe som skjer enten før eller efter at settet av ark er skåret opp i stykker).

For å fremstille en honeycomb-struktur fra et termostrukturelt komposittmateriale, vil det være mulig å implementere en metode av samme type ved bruk av to-dimensjonale fibersjikt, for eksempel sjikt av vevet duk som stables og limes i forskutt konfigurasjon. Densifisering og efterfølgende stivgjøring av strukturen gjennomføres så efter strekking og celledannelse. Hvert sjikt vil normalt bestå av et antall lag av tøy, noe som krever at lagene i et gitt sjikt bindes sammen for å forhindre separering ved strekking. I tillegg er det vanskelig å gjennomføre en limingsoperasjon i forskutt konfigurasjon på tøy med den regularitet og nøyaktighet som kreves for å sikre at tøyet ikke rives på grunn av en lokal defekt når strekk legges på. I tillegg er det, under densifisering og efter strekking, en fare for at termiske belastninger river opp limet. En løsning vil være å sy sjiktene av duk sammen i forskutt konfigurasjon i stedet for å lime dem sammen, men selv om dette vil unngå visse mangler, vil det også gi grunn til betydelige vanskeligheter ved implementering.

En andre kjent metode, figurene 2A og 2B, består i å bruke korrugerte ark, for eksempel av metallfolie. De korrugerte ark 20 legges på hverandre og limes eller sveises eller loddes sammen langs berøringsflatene 22, figur 2A. Honeycomb-plater 28 oppnås ved å skjære opp blokken av ark 20 loddrett på korrugeringene, figur 2B.

Denne fremgangsmåte kan benyttes for å fremstille honeycomb-strukturer fra komposittmaterialer ved bruk av korrugerte plater som i seg selv er laget av komposittmateriale. Slike sjikt kan oppnås ved å drapere sjikt av tøy for å gi den ønskede korrugerte form og derefter densifisere det hele, for eksempel ved drapering og støping av sjikt av duk som er forimpregnert med en harpiks eller med en annen flytende forløper for matriksen i komposittmaterialet, og derefter å gjennomføre en varmebehandling. En fremgangsmåte av denne type er beskrevet i W0 91/16277. Imidlertid er det da nødvendig å lime de korrugerte ark sammen på en måte som er effektiv og i stand til å motstå de driftstemperaturer som termostrukturmaterialene underkastes i bruk. I tillegg er operasjonen med prefabrikering av korrugerte ark langdryg og kostbar og øker derved omkostningene for honeycomb-strukturene, betraktelig.

Til slutt benytter en tredje kjent metode, figurene 3A og 3B, et ark 30, for eksempel et metallark, hvori det tildannes kutt 32. Kuttene dannes i en forskutt konfigurasjon langs parallelle linjer, figur 3A. Kuttene har samme lengde og er regulært anordnet langs hver linje. Kuttene som befinner seg langs en linje er forskutt i forhold til de i linjene ved siden av, og hvert kutt forløper over en lengde som er større enn avstanden mellom to ved siden av hverandre liggende kutt i samme linje. Arket 30 ekspanderes ved å åpne kuttene og å tvinge metallet ut av arkplanet for å danne celler 36 på lokasjonene for kuttene ved plastisk deformering av metallet, figur 3B. Ekspansjonen er begrenset for å unngå at det dannes belastninger som kan rive opp arket, særlig i endene av kuttene 32. Aksen for hver celle er skrådd i forhold det opprinnelige arkplan i en vinkel som er mindre enn 90°, slik at veggene i cellene ikke er loddrette på det generelle plan for den resulterende honeycomb-plate 38.

Teknikken med ekspandert metall er praktisk talt umulig å overføre til komposittmaterialer. De har ikke den samme kapasitet som metall for plastisk deformering. Ekspanderende sjikt av tøy løper, før densifisering og stivgjøring, en høy risiko for oppriving av tøyet i ende av hvert kutt, noe som gir -årsak til et problem ved å holde det ekspanderte tøy i form. I tillegg lider denne metode av en hovedbegrensning når det gjelder den tykkelse for honeycomb-platen som kan oppnås. Denne tykkelse bestemmes av avstanden mellom kuttlinjene og må være tilstrekkelig liten til å sikre at ekspansjonen kan oppnås relativt enkelt.

En gjenstand for foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en fremgangsmåte som muliggjør fremstilling av en honeycomb-struktur av termostrukturelt komposittmateriale uten å måtte ta med på kjøpet de ovenfor angitte mangler.

Oppfinnelsen tilveiebringer som nevnt en honeycomb-struktur av termostrukturelt komposittmateriale omfattende en fiberarmerende tekstil som er densifisert med en matriks idet fibrene i armeringstekstilen er av et materiale valgt blant karbon og keramer som matriksen, og disse strukturer karakteriseres ved at den armerende tekstil er en tre-dimensjonal tekstil tildannet av to-dimensjonale sjikt som er bundet sammen ved fibre som forløper gjennom sjiktene, hvorved cellene i honeycomb-strukturen dannes gjennom sjiktene der veggene i cellene forløper på tvers av sjiktene.

Nok en gjenstand for oppfinnelsen er som nevnt å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en honeycomb-struktur av den ovenfor nevnte art og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter

tildanning av en tre-dimensjonal fibertekstil med en tykkelse i det vesentlige lik den til den ønskede honeycomb-struktur ved på hverandre å legge to-dimensjonale sjikt som bindes sammen ved hjelp av fibre som

passerer gjennom sjiktene;

tildanning av slissformede kutt i avtrappet konfigurasjon

gjennom sjiktene og gjennom hele tekstilens tykkelse; strekking av den kuttede tekstil i ett plan for å tildanne cellene hvis vegger består av leppene av kuttende for-løpende på tvers av sjiktene; og - densifisering av den kuttede tekstil, fastholdt i strukket tilstand, ved bruk av matriksen for å oppnå en stiv honeycomb-struktur av termostrukturelt materiale.

Sjiktene som danner armeringstekstilen, kan i det minste delvis bestå av tøylag. Bindingen mellom sjiktene oppnås for eksempel ved implantering av tråder, ved sying eller ved nål ing. Når man nåler sjikt som omfatter lag av tøy, kan det være fordelaktig derimellom å anordne sjikt bestående av fiberduker for å gi en fiberkilde som er egnet for opptak av nålene som skal anordnes på tvers gjennom sjiktene, under nål ingen.

Fiberarmeringstekstiler som dannes ved påhverandre lagte to-dimensjonale sjikt som er bundet sammen for eksempel ved nåling, er velkjente.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig bemerkelses-verdig ved at en preform for en honeycomb-struktur oppnås ganske enkelt ved å tildanne forskutte kutt og ved å strekke tekstilen.

Fremgangsmåten skiller seg fra det som er vist i figurene IA til 1C i at strekkingen, ifølge oppfinnelsen, skjer parallelt med planet av sjikt og ikke loddrett derpå.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skiller seg også fra det som er vist i figurene 3A og 3B. Ved den kjente metode består veggene av cellene av deler av arket som befinner seg mellom to kuttlinjer. Ekspansjonen bevirker at disse vegger skrås i forhold til det opprinnelige plan av arket efterhvert som arket gjøres større. Dette gjelder ikke fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Virkningen av strekkingen av tekstilen er å bevege fra hverandre leppene i hvert kutt for derved å danne celler hvis vegger består av kuttleppene. Tykkelsen av honeycomb-strukturen bestemmes av tykkelsen av fibertekstilen og lider derfor ikke under de samme begrensninger som inntrer ved -den fremgangsmåte som er vist i fig. 3A og 3B, der tykkelsen for honeycomb-strukturen bestemmes av den (nødven-digvis begrensende) avstand mellom par av ved siden av hverandre liggende linjer av kutt.

Andre trekk og fordeler ved fremgangsmåten og strukturen ifølge oppfinnelsen, vil fremgå fra et studium av den følgende illustrerende beskrivelse.

Oppfinnelsen skal også illustreres under henvisning til tegningene der: figurene IA, IB og 1C, beskrevet ovenfor, viser en kjent metode for fremstilling av en honeycomb-struktur;

figurene 2A og 2B, beskrevet ovenfor, viser en annen tidligere kjent metode for fremstilling av en honeycomb-struktur ;

figurene 3A og 3B, beskrevet ovenfor, viser nok en kjent metode for fremstilling av en honeycomb-struktur;

figurene 4A til 4F viser forskjellige suksessive trinn i en implementering av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en plan honeycomb-tekstil av termostrukturelt komposittmateriale;

figurene 5A til 5C viser hvordan en hud kan dannes på en honeycomb-struktur for å fremstille en plate; og

figurene 6A og 6B viser en annen implementering av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en sylindrisk honeycomb-struktur.

En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en plan honeycomb-struktur av termostrukturelt komposittmateriale av karbon/karbon-typen skal nå beskrives under henvisning til figurene 4A til 4F.

Et første trinn ved metoden består i å tildanne en tre-dimensjonal armerende tekstil av karbonfibre.

For dette formål blir to-dimensjonale sjikt 40 av karbon eller en karbonforløper (for eksempel polyakrylnitril eller "PAN" i preoksydert tilstand) lagt på hverandre og nålet sammen, se figur 4A. Sjiktene 40 er lag, for eksempel av vevet duk eller av et kompleks bestående av duk og fiberbane, der fiberbanen gir fibrene som lett fanges opp av nålene under nålingsoperasjon for implantering gjennom sjiktene. Sjiktene 40 bør også bestå av enkeltrettede ark, for eksempel ark av gjensidig parallelle kabler eller garn. Særlig kan hvert sjikt bestå av tre fornålede enkeltretningsark med retninger for de tre ark som ligger i vinkler på 60° i forhold til hverandre.

Nålingen gjennomføres fortrinnsvis på fibre i karbonforløper-tilstand fordi nåling som gjennomføres direkte på karbonfibre har en mer destruktiv virkning. Nålingen kan gjennomføres progressivt, mens stablene av sjikt 40 bygges opp, dette ved bruk av den metode som er beskrevet i FR-A-2 584 106, der tykkelsen av tekstilen bestemmes som en funksjon av tykkelsen av honeycomb-strukturen som skal fremstilles.

Andre teknikker kan benyttes for å binde sjiktene sammen, for eksempel sying eller på annen måte å implantere tråder, som beskrevet i US-PS nr. 4.628.846.

Når den på denne måte oppnådde tre-dimensjonale tekstil 41 består av karbonforløperfibre, må karboniseringsvarmebehand-ling gjennomføres for å omdanne forløperen til karbon. Fordi en slik behandling er opphavet til en liten krymping, gjennomføres det hele fortrinnsvis før kutt eller slisser tildannes i tekstilen med henblikk på å danne cellene i honeycomb-strukturen.

Som vist i figur 4B, blir disse slissformede kutt 42 tildannet i forskutt konfigurasjon der størrelsene og posisjonene definerer størrelse og form for cellene. Kuttene 42 er tildannet i plan som gjensidig er parallelle og loddrett på planene for sjiktene 40.

Planene for kuttene kan være parallelle med en av retningene X og Y langs hvilke varp- henholdsvis vefttrådene i tøyet i sjiktene 40 forløper, for eksempel langs varpe-retningen X (der tøysjiktene er lagt på hverandre slik at varp-trådene er parallelle og, som en konsekvens, også slik at veft-trådene er parallelle). Som et resultat, blir kontinuiteten av varp-trådene (eller veft-trådene) bevart i tøysjiktene efter at kuttene er tildannet. Imidlertid er dette ikke alltid nødvendig. Planene for kuttene kan skjære både retningene X og Y, og sjiktene av tøy kan være lagt på hverandre slik at varp- (og veft-)trådene ikke er parallelle, uten å skade styrken i den kuttede tekstil og heller ikke dennes evne til deformering.

I det viste eksempel har alle kutt samme lengde L, og de er anbragt i regulær avstand fra hverandre, separert av den samme avstand D i hvert plan. Planene selv er regulært anordnet slik at avstanden mellom planene eller den såkalte "pitch" er d. Lengden L for kuttene er større enn lengden D for gapene mellom kuttene, og den forskutte anordning i eksemplet som vises, er slik at midten av et kutt 42 i et plan av kutt, er på nivå med midten av gapet mellom to kutt 42 i det ved siden av liggende plan av kutt.

Kuttene 42 kan tildannes for eksempel ved bruk av et skjæreblad eller en vannstråle.

Efter at kuttene er tildannet blir tekstilen 41 strukket i en retning loddrett på kuttplanene (pilene F i figur 4C). Strekkingen forårsaker at leppene av kuttene 42 beveger seg fra -hverandre, se figur 4C, og derved danner celler 46 hvis vegger er definert av leppene. Strekkingen stanses når cellene 46 har nådd den ønskede form, figur 4D, og før de utøvede belastninger på endene av kuttene forårsaker oppriving av tekstilen.

Det kan observeres at tekstilen kan strekkes i en retning som er skrådd i forhold til kuttplanene, det vil si i en retning som ikke nødvendigvis er loddrett derpå.

En honeycomb-fiberpreform 47 oppnås på denne måte der veggene i cellene 46 er loddrett på planene til sjiktene 40.

Det er mulig å tildanne kuttene 42 i plan som er skrådd i forhold til normalen på sjiktene 40. Efter strekking oppnås da celler hvis vegger ikke er loddrett på flatene til tekstilen.

Prøver som er gjennomført på tekstiler som beskrevet ovenfor, har vist at under strekkingen, forblir veggene i cellen loddrett på planene i sjiktene og at overflatedeformasjoner, særlig de som opptrer i endeområdene for kuttene, forblir meget små når det gjelder amplituden. Det er også observert at strekkingen ikke forårsaker noen opprivning ved enden av kuttene. Som en sammenligning har prøver gjennomført på tekstiler som er identiske bortsett fra nålingen (ingen binding mellom sjiktene), vist at strekkingen kan forårsake skade på tekstilene ved enden av kuttene.

Det skal observeres at evnen for tekstilen 41 til deformering under strekk parallelt med sjiktene, er overraskende da duken har rykte av å være ikke-deformerbar i sitt eget plan.

Efter strekking blir preformen 47 densifisert mens den holdes i strukket tilstand ved hjelp av en rigg. Riggen, figur 4E, består av en grafitt-bunnplate 50 og grafitt-pigger 52 som strekker seg inn i celler 46 langs kantene av preformen og i motsatte posisjoner i Y retning. Piggene 52 trenger inn i huller som er tildannet i platen 50.

Enheten som består av riggen 50, 52, og preformen 47 anbringes i en ovn i hvilken preformen 47 densifiseres med karbon ved hjelp av kjemisk dampinnfiltrering. På konvensjonell måte blir en gass inneholdende et eller flere hydrokar-boner sprøytet inn i innelukningen under betingelser for temperatur og trykk som er bestemt for å lette dekomponering av gassen når den kommer i kontakt med fibrene i preformen 47 for derved å fri karbon som progressivt fyller opp porene i preformen 47.

Efter densifiseringen oppnår det en honeycomb-struktur 48 av karbon/karbon-kompositt, se figur 4F. Det er tallrike anvendelser for en slik struktur. For eksempel kan den utgjøre bunnplaten for en varmebehandlingsovn, fortrinnsvis ved å erstatte en metallbunnplate som oppnås ved støping eller sveising av elementer sammen. En slik honeycomb-struktur kan også benyttes som en stiv rigg for å holde en preform som skal densifiseres ved kjemisk dampinnfiltrering, og derved erstatte en konvensjonell grafitt-rigg.

Eoneycomb-strukturene av termostrukturelt komposittmateriale har andre anvendelser, for eksempel for å tildanne plan som er egnet for bruk i luft- eller romfart, for eksempel som konstruksjonskomponenter i romskip.

Ved enkelte anvendelser kan honeycomb-strukturen utstyres med en hud på hver flate.

For dette formål og som vist i figur 5A, blir minst ett fibersjikt 54, for eksempel et sjikt av tøy, strukket over preformen 47 mens denne fremdeles holdes på platen 50 ved hjelp av piggene 52. Sjiktet av tøy 54 nåles til kantene av cellene 46 ved bruk av et nålehode hvis forskyvning kan programmeres, for eksempel som beskrevet i FR 2.669.941.

Efter at sjiktet 54 er nålet til cellene, blir en grafitt-plate 51, analog platene 50, anbragt på preformen 47 sammen med sitt sjikt av tøy 54 der platen 51 har hull i egnet anordning for å motta toppendene av piggene 52 som rager gjennom preformen 47. Enheten snus, og platen 50 fjernes for å tillate at minst ett annet sjikt av tøy 55 strekkes over den ytre flate av preformen 47 og å muliggjøre at det andre sjikt nåles på plass, se figur 5B.

Enheten innføres så i en ovn for kjemisk dampinnfiltrering for å densifisere preformen 47 sammen med tøysjiktene 54 og 55 som er nålet til preformens to flater, noe som gjør det mulig å oppnå en plate 58 omfattende en stiv honeycomb-kjerne 48 dekket av to stive huder 56 og 57 som lukker cellene 46, se figur 5C.

Når platen som fremstilles ikke skal underkastes store skjærstyrker, behøver sjiktene 54 og 55 kun å limes til flatene av preformen 47 før densifisering sammen med denne, slik at en slik kodensifisering gir en ytterligere binding som er nødvendig mellom huden og kjernen i platen.

I den ovenfor angitte beskrivelse er komposittmaterialet som benyttes for fremstilling av honeycomb-strukturen en karbon/karbon-kompositt.

Oppfinnelsen er imidlertid også naturlig anvendelig for fremstilling av honeycomb-strukturer av termostrukturelle komposittmaterialer forskjellige fra karbon-karbon-kompositter og særlig kompositter med en keramisk matriks med en armeringsstruktur som består av karbon eller av keram. Teknikkene som implementeres, er kjente teknikker for fremstilling av tredimensjonale tekstiler av karbonfibre eller av keramiske fibre og for densifisering ved hjelp av en keramisk matriks.

Det kan også observeres at en honeycomb-preform som eventuelt er utstyrt med fibersjikt på flatene, kan densifiseres ved hjelp av en "væske"-metode, for eksempel ved impregnering med en flytende forløper på matriksen og så omdanning av forløperen. Flere impregneringscykler kan være nødvendig, eventuelt sammen med en kjemisk dampinnfiltreringscykel.

Til slutt kan oppfinnelsen, selv om honeycomb-strukturene som beskrevet ovenfor er flate, anvendes på fremstilling av strukturer som er krummede, sylindriske eller sågar koniske. Slike strukturer kan oppnås ved forming av honeycomb-preformen på en egnet rigg før densifisering og stivgjøring. For en honeycomb-struktur som er konisk eller avskåret konisk, kan kuttene tildannes i fibertekstilen ved en varierende pitch eller stigning, slik at de resulterende celler, efter at tekstilen er strukket og formet, i det vesentlige har samme størrelse. Uttrykket "varierende pitch" benyttes for å antyde at avstanden mellom ved siden av hverandre liggende plan av kutt, varierer fra en side av tekstilen til den motsatte side.

Det er også mulig å lage en sylindrisk tredimensjonal armeringstekstil 61 ved å nåle sammen sjikt 60 som er viklet opp på en spindel, se figur 6A, slik det er beskrevet i JP 61-149881. Kutt 62 er tildannet i avtrappet konfigurasjon langs meridianplanene gjennom hele tekstilens 61 tykkelse.

Den kuttede tekstil strekkes på en spindel 70 med en diameter som er større enn den til spindelen 60, og danner derved cellene 66. Pigger 72 som er anbragt i spindelen 70, holder tekstilen i strukket tilstand for densifiseringen, for eksempel kjemisk dampinnfiltrering, se figur 6B. Efter densifisering oppnås det en stiv, sylindrisk honeycomb-struktur .

Figur 6A viser kuttene tildannet i meridianplanene. I en variant er det mulig å danne kutt anordnet i avtrappet konfigurasjon i plan som er loddrett på fibertekstilens akse. Cellene oppnås så ved å strekke tekstilen parallelt med aksen.

Claims (13)

1. Honeycomb-struktur av termostrukturelt komposittmateriale omfattende en fiberarmerende tekstil som er densifisert med en matriks idet fibrene i armeringstekstilen er av et materiale valgt blant karbon og keramer som matriksen, karakterisert ved at den armerende tekstil er en tre-dimensjonal tekstil tildannet av to-dimensjonale sjikt (40) som er bundet sammen ved fibre som forløper gjennom sjiktene, hvorved cellene (46) i honeycomb-strukturen (48) dannes gjennom sjiktene der veggene i cellene forløper på tvers av sjiktene.

2. Struktur ifølge krav 1, karakterisert ved at de to-dimensjonale sjikt (40) omfatter sjikt av tøy.

3. Struktur ifølge krav 1, karakterisert ved at de to-dimensjonale sjikt omfatter enkeltdireksjonelle ark med retninger som er skrådd i forhold til hverandre.

4. Struktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter to stive huder (56,57) som dekker dens flater parallelt med sjiktene av armerende tekstil og derved lukker cellene (46).

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en honeycomb-struktur av termostrukturelt komposittmateriale omfattende en fiberarmerende tekstil som er densifisert med en matriks idet fibrene i den armerede tekstil og matriksen er av et materiale valgt blant karbon og keramer, karakterisert ved at den omfatter: tildanning av en tre-dimensjonal fibertekstil (41) med en tykkelse i det vesentlige lik den til den ønskede honeycomb-struktur ved på hverandre å legge to-dimensjonale sjikt (40) som bindes sammen ved hjelp av fibre som passerer gjennom sjiktene; tildanning av slissformede kutt (42) i avtrappet kon figurasjon gjennom sjiktene og gjennom hele tekstilens tykkelse; strekking av den kuttede tekstil i ett plan for å tildanne cellene (46) hvis vegger består av leppene av kuttende (42) forløpende på tvers av sjiktene; og densifisering av den kuttede tekstil, fastholdt i strukket tilstand, ved bruk av matriksen for å oppnå en stiv honeycomb-struktur (48) av termostrukturelt materiale.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at de to-dimensjonale sjikt (40) i den tre-dimensjonale tekstil (41) omfatter sjikt av vevet tøy.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,. karakterisert ved at de to-dimensjonale sjikt av tre-dimensjonal tekstil omfatter enkelt-direksjonelle ark hvis retninger er skrådd i forhold til hverandre.

8. Fremgangsmåte ifølge krav ifølge et hvilket som helst av kravene 5-7, karakterisert ved at bindingen mellom sjiktene (40) i den tre-dimensjonale tekstil tilveiebringes ved nåling.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 5-8, karakterisert ved at kuttene (42) tildannes i en plan tekstil.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 5-8, karakterisert ved at kuttene (62) er tildannet i en sylindrisk tekstil (61).

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 5-8, karakterisert ved at den kuttede tekstil gis en konisk form.

12. Anvendelse av en struktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4 som kuttet og strukket tekstil (47) sammen med minst et fibersjikt (54, 55) på hver av sine overflater for, efter densifisering, å oppnå en plate (58) omfattende en stiv honeycomb-kjerne dekket med en stiv hud på hver overflate.

13. Anvendelse ifølge krav 12 der fibersjiktet på hver flate av tekstilen er bundet til denne ved nåling.