NO180095B - Elektronisk overvåkningssystem for gjenstander - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt såkalte elektroniske overvåkningssystemer for gjenstander, og spesielt et system som medfører bruk av elektronisk detekterbare etiketter eller merkelapper som er festet til salgsgjenstander for å beskytte disse gjenstandene fra uautorisert fjerning, f.eks. butikktyveri.

For forbedret sikkerhet og vareopptelling er bruken av elektroniske overvåkningssystemer for gjenstander (electro-nic article surveillance EAS) blitt stadig mer utbredt. Disse systemene benytter etiketter eller merkelapper som inneholder en elektronisk krets (f.eks. en resonanskrets) for vekselvirkning med et påført (f.eks. et sveipet radio-frekvent) elektromagnetisk felt. En sender og tilhørende antenne frembringer dette feltet, og en nærliggende mottager og tilhørende antenne detekterer variasjoner i det mottatte feltet som forårsakes av nærværet av en etikett. Dette sender- og mottager-utstyret er anbragt ved det stedet eller de stedene hvor det er ønskelig å detektere den uautoriserte fjerning av artikler som bærer etiketter, f.eks. ved utgangen fra en butikk.

Et viktig hensyn i forbindelse med bruken av slike EAS-systemer, er å minske forekomsten av falske alarmer som enten kan virke pinlig for butikkens kunder, eller frembringe sjenerende alarmsignaler når ingen passerer gjennom butikkens EAS-system. For dette formål må det tas i betraktning at det finnes hovedsakelig tre forskjellige typer falske alarmsignaler, som følger: F.eks. kan en alarm (vanligvis kalt en falsk alarm) til tider inntreffe når en kunde passerer gjennom EAS-systemet uten å ha noen etikettbærende (dvs. beskyttet) vare, men en alarm blir likevel avgitt. En annen og mer spesiell type falske alarmsignaler er den såkalte "varealarmen" som inntreffer når en kunde bærer en ikke-beskyttet vare gjennom EAS-systemet som likevel innehar kjennetegnene til en aktiv etikett eller merkelapp. Eksempler på dette er gjenstander slik som skjøteledninger og kabler, sammenleggbare stoler og andre foldede metallgjenstander som kan bringes i resonans ved nærvær av det elektromagnetiske feltet til et EAS-system. Nok en annen mer spesiell type falske alarmsignaler er den såkalte "fantomalarmen", som inntreffer når et EAS-system avgir en alarm som reaksjon på deteksjon av et "omgivelsessignal", hovedsakelig når ingen passerer gjennom EAS-systemet. Eksempler på dette er falske alarmsignaler som frembringes av etikettbærende varer som er utstilt så nær overvåkningssystemet at de utidig aktiverer dette.

Forskjellige forholdsregler er i størst mulig grad tatt for å redusere falske alarmer. En løsning som er blitt forsøkt for å redusere forekomsten av fantomalarmer, er å drive overvåkningssystemet for å reagere på en hjelpesensor som kan detektere når en kunde passerer gjennom EAS-systemet eller overvåkningssystemet. Dette kan utføres ved å benytte en av en rekke tilgjengelige nærhetsfølere, innbefattet fotoelektriske sensorer, kroppsvarme-sensorer, gulvbrytere og lignende. Et eksempel på et overvåkningssystem som gjør bruk av en hjelpesensor av denne generelle typen, er det "kvikksølvsystemet" som er tilgjengelig fra Checkpoint Systems, Inc. i Thorofare, New Jersey.

Ved bruk blir den tilveiebragte hjelpesensoren benyttet til å initiere (aktivere) drift av det tilhørende overvåkningssystem. Det er således bare ved deteksjon av nærværet av en kunde som går ut fra butikken, at hjelpesensoren vil frembringe aktivering av overvåkningssystemet, slik at fantomalarmer effektivt blir eliminert.

EAS-systemer som benytter hjelpesensorer av denne typen, tjener imidlertid ikke til å eliminere falske alarmer eller varealarmer. Dette er fordi det tilhørende EAS-systemet når det først er aktivert (ved deteksjon av nærværet av en kunde), blir drevet på fullstendig konvensjonell måte for å detektere forekomsten av aktive etiketter eller merkelapper som er festet til varer som bæres av den person som passerer gjennom EAS-systemet. Selv om slike systemer derfor eliminerer de brysomme fantomalarmene, eliminerer de ikke de betydelige ulempene med en falsk alarm eller en vare-aktivert alarm. I stedet vil overvåkningssystemet fremdeles kunne frembringe slike falske alarmsignaler. Større (vanligvis foldede) varer vil fremdeles kunne frembringe varealarmer. Etiketter eller merkelapper som er festet til varer i nærheten av overvåkningssystemet, vil fremdeles kunne frembringe falske alarmer. Dessuten vil den virkelige årsak til slike falske alarmsignaler ha en tendens til å bli maskert av den intermitterende eller periodiske drift av overvåkningssystemet, som da aktiveres bare når en kunde er tilstede.

Nok en ulempe som kan opptre, er at fordi overvåkningssystemet blir aktivert bare som reaksjon på nærværet av en kunde, må det sørges for å gi overvåkningssystemet tilstrekkelig tid til å detektere en aktiv etikett eller merkelapp (dvs. at en fullstendig avsøkningsperiode må inntreffe). Avhengig av hvordan etikettene eller merkelappen er orientert i forhold til overvåkningssystemet og av den hastighet etiketten eller merkelappen bæres gjennom overvåkningssystemet med, er det mulighet for at beskyttede varer kan slippe gjennom overvåkningssystemet uten å bli oppdaget. Hovedsakelig blir den beskyttede vare tillatt å passere gjennom overvåkningssystemet før dette har hatt tilstrekkelig tid til å reagere på den tilhørende etikett eller merkelapp.

Som et resultat av det foregående er overvåkningssystemer som aktiveres som reaksjon på hjelpesensorer, bare blitt brukt i liten grad. Det er derfor ønskelig å forbedre slike systemer for å forsterke deres pålitelighet slik at bruken av disse i butikker blir mer attraktiv.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret anordning for aktivering av et elektronisk overvåkningssystem for gjenstander (EAS-system) som benytter en hjelpesensor (nærhetssensor).

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et overvåkningssystem som reagerer på en hjelpesensor (nærhetssensor) og som effektivt kan forhindre fantomalarmer, mens de i betydelig grad bidrar til å redusere falske alarmer og/eller vare-aktiverte alarmer.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for aktivering av et overvåkningssystem som reagerer på en hjelpesensor (nærhetssensor), som lett kan tilpasses eksisterende EAS-systemer.

Disse og andre formål blir ifølge oppfinnelsen oppnådd ved å tilveiebringe et apparat og fremgangsmåte slik som angitt i de vedføyde patentkravene.

Oppfinnelsen tilveiebringer således et elektronisk overvåkningssystem for gjenstander som innbefatter en hjelpesensor for detektering av nærværet av en kunde, og som blir drevet i henhold til en ny informasjonsbehandlings-teknikk. Istedenfor å bruke hjelpesensoren til å aktivere et hvilende overvåkningssystem ved deteksjon av nærværet av en kunde, blir overvåkningssystemet ifølge oppfinnelsen drevet kontinuerlig, og hjelpesensoren blir brukt til å koble inn (og koble ut) overvåkningssystemets ytre alarm bare ved deteksjon av nærværet av en kunde.

Overvåkningssystemet ifølge oppfinnelsen har derfor den fordel at det er istand til kontinuerlig å overvåke feltinduserte signaler som mottas av overvåkningssystemet, for analyse i systemets prosessor selv mens systemet forblir hvilende. Interne funksjoner i overvåkningssystemet blir følgelig opprettholdt, og potensielle alarmtilstander blir registrert internt. Imidlertid blir en ekstern alarm bare tillatt når en kunde passerer gjennom overvåkningssystemet og blir detektert av hjelpesensoren. Bare da blir systemets eksterne alarm koblet inn, slik at en alarm kan avgis på grunnlag av en analyse av de data som er mottatt når og like før den kunden som skal overvåkes nærmer seg. Ved hjelp av denne analysen kan det foretas en positiv bestemmelse med hensyn til om en rekke signaler representerer et virkelig forsøk på å fjerne beskyttede varer fra butikken, eller om rekken med signaler skyldes en annen kilde (f.eks. en falsk alarm eller en vare-aktivert alarm).

For ytterligere detaljer vedrørende et elektronisk overvåkningssystem for gjenstander, vises det til den neden-stående, detaljerte beskrivelse i forbindelse med de

vedføyde tegninger, hvor:

Fig. 1 er en isometrisk skisse som illustrerer hovedkomponentene i overvåkningssystemet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et flytskjema som illustrerer operasjoner i overvåkningssystemets prosessor på fig. 1. Fig. 3 og 4 er flytskjemaer som illustrerer samvirkning mellom de operasjoner som er illustrert på fig. 2, og de grunnleggende operasjoner i det tilknyttede

overvåkningssystem.

Fig. 5 og 6 er skjematiske illustrasjoner av en teknikk for å detektere bevegelse i forbindelse med overvåkningssystemet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 7 er et blokkskjema som illustrerer en teknikk hvorved forskjellige, ulike sensortyper kan benyttes for å bestemme posisjon i forhold til overvåkningssystemet.

På tegningene viser like henvisningstall til like deler.

Fig. 1 illustrerer hovedkomponentene i et elektronisk overvåkningssystem for gjenstander (EAS-system), som hovedsakelig omfatter et par skranker 2, 3 anordnet parallelt og i avstand fra hverandre. Skranken 2 omfatter en sender 4 og en senderantenne 5 for frembringelse av de sveipede, radiofrekvente felter som tradisjonelt brukes i forbindelse med slike systemer for å detektere nærværet av en etikett eller merkelapp (ikke vist) som er festet til varer som skal beskyttes. Den andre skranken 3 omfatter en mottagerantenne 6 og en mottager 7 som virker til å detektere en forstyrrelse (som er et resultat av nærværet av en aktiv etikett eller merkelapp) i de radiofrekvente felter som frembringes av skranken 2, og som så blir brukt til å avgi en passende alarm. For ytterligere detaljer vedrørende et system av denne generelle typen, vises det til US-patentsøknad nr. 07/295.064, inngitt i USA 9. januar 1989. Som nevnt er overvåkningssystemer av denne generelle type tilgjengelige fra leverandører slik som bl.a. Checkpoint Systems, Inc. i Thorofare, New Jersey.

Tidligere ble en av skrankene, fortrinnsvis den skranken 3 som omfatter mottageren 7, forsynt med en hjelpeføler 8 som kunne detektere nærværet av noen mellom skrankene 2, 3 til overvåkningssystemet 1. En rekke forskjellige sensorer ble brukt til dette formål, omfattende fotoelektriske sensorer, kroppsvarme-sensorer og også gulvbrytere (gulvmatter), etter ønske. I alle tilfeller var da hjelpesensoren 8 elektrisk tilkoblet mottageren 7 i overvåkningssystemet 1 slik at overvåkningssystemet 1 ble koblet inn (aktivert) bare når en kunde passerte mellom skrankene 2, 3. Systemer av denne generelle type er for tiden kommersielt tilgjengelige, et eksempel er "Quicksilver"-systemet som fremstilles av Checkpoint Systems, Inc.

Behandlingen av den informasjonen som frembringes av skrankene 2, 3 i overvåkningssystemet 1, samt veksel-virkningen med hjelpesensoren 8, blir utført i en prosessor 9 i tilknytning til overvåkningssystemet 1 (vanligvis i mottageren 7). Prosessoren 9 ble tidligere brukt til å analysere signaler detektert av mottageren 7 (for å detektere nærværet av en etikett eller merkelapp mellom skrankene 2, 3 i overvåkningssystemet 1) bare ved aktivering som reaksjon på signaler mottatt fra hjelpesensoren 8. I forbindelse med foreliggende oppfinnelse blir imidlertid operasjonene i prosessoren 9 modifisert slik at overvåkningssystemet 1 vil arbeide for kontinuerlig å overvåke mottatte signaler, men slik at overvåkningssystemet 1 bare vil kunne frembringe en alarm (varsle om en uautorisert fjerning av varer) når hjelpesensoren 8 detekterer nærværet av en person mellom skrankene 2, 3. Overvåkningssystemet 1 blir således bragt til å operere i det som hovedsakelig er en "bakgrunnsmodus" for å samle inn data selv når alarmen i overvåkningssystemet 1 er frakoblet av hjelpesensoren 8. Når hjelpesensoren 8 derfor detekterer nærværet av en kunde mellom skrankene 2, 3, og alarmen til overvåkningssystemet er innkoblet, blir en "historie" som inneholder mottatte signaler, gjort tilgjengelig for analyse for effektivt å diskriminere mellom en gyldig alarmtilstand og en falsk eller vare-aktivert alarm. Fig. 2 er et flytskjema som viser de modifikasjoner som er foretatt for at prosessoren i overvåkningssystemet 1 skal virke i samsvar med foreliggende oppfinnelse, som angitt nedenfor.

Som angitt er det en hovedfordel ved overvåkningssystemet 1 ifølge foreliggende oppfinnelse, at det opererer for kontinuerlig å behandle data for å ta en bestemmelse med hensyn til om en aktiv etikett eller merkelapp er tilstede eller ikke mellom systemets 1 skranker 2, 3 ved aktivering som reaksjon på hjelpesensoren 8. For dette formål omfatter systemet anordninger for kontinuerlig innhenting av signaler (på fig. 2 representert ved 10), og anordninger for kontinuerlig å behandle disse motatte signaler (representert ved 11 på fig. 2) ved å regulere tellere i forbindelse med

prosessoren i overvåkningssystemet, som.nærmere forklart i ovennevnte US-patentsøknad nr. 07/295.064. Innsamlet informasjon blir så behandlet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, som forklart nedenfor.

Det som hovedsakelig er tilveiebragt, er en informasjonssamlende sløyfe som arbeider for kontinuerlig å samle inn data, uansett tilstanden til hjelpesensoren 8. Dette blir kort sagt oppnådd ved først å innhente informasjon ved 10, og så justere tellerne 11 i prosessoren 9. En test av systemets tellere blir så foretatt, ved 12, for å bestemme om en alarmtilstand er tilstede eller ikke. Hvis dette er tilfelle, så blir overvåkningssystemet 1 internt innstilt (og låst for å sørge for at etterfølgende operasjoner skal fortsette) for å rapportere om en alarmtilstand ved 13, men dette gjøres ennå ikke eksternt. I stedet blir hjelpesensoren 8 først kontrollert ved 14, for å bestemme om noen er tilstede mellom overvåkningssystemets skranker 2, 3 eller ikke. Hvis ikke, blir systemets eksterne alarm sperret, ved 15, for derved å unngå en falsk "fantom"-alarm. Sløyfen for innsamling av informasjon blir så fullført ved 16, hvoretter en påfølgende behandlingssekvens så blir påbegynt med en innsamling av oppdatert informasjon, ved 10, som forklart tidligere.

I det tilfellet at testen ved 14 bestemmer at noen er tilstede mellom skrankene 2, 3 i overvåkningssystemet 1, blir det ved 17 tatt skritt for å bestemme tilstanden til den interne alarm 13. Siden den interne alarm 13 som tidligere forklart, vil ha blitt satt (og låst til dette punktet) som reaksjon på den testen som utføres ved 12, vil den resulterende positive test (ved 17) så føre til at en bakgrunnsteller blir kontrollert ved 18.

Et problem som man ofte møtte ved tidligere tilgjengelige overvåkningssystemer med hjelpesensorer (persondetek-terende sensorer), var fantomalarmer som stammer fra etiketter eller merkelapper festet til varer anbragt nær overvåkningssystemet 1. Når en person ble detektert mellom skrankene 2, 3 i slike tilfeller, ville overvåkningssystemet 1 automatisk bli aktivert av "omgivelsessignalene" som ble frembragt av de tilstøtende varer, og dermed frembringe en falsk alarm. Siden dette dessuten bare inntreffer etter nærværet av noen mellom skrankene 2, 3 i overvåkningssystemet 1, var årsaken til slike falske alarmer ganske vanskelig å bestemme. Bakgrunnstelleren ved 18 er tilveiebragt for å eliminere denne ulempen, som forklart nedenfor.

Som tidligere antydet arbeider overvåkningssystemet 1 ifølge oppfinnelsen kontinuerlig for å behandle mottatt informasjon selv om den eksterne alarm forblir frakoblet. Forekomsten av etiketter eller merkelapper nær overvåkningssystemet 1 vil således hurtig forårsake at telleverdien i telleren 18 (inkrementert ved 11) blir for stor. Det kan så foretas en test av bakgrunnstelleren 18, ved 19, for å bestemme dens tilstand (ved deteksjon av en alarmtilstand) før den eksterne alarm avgis. Hvis denne tellingen blir funnet å være for stor, blir den eksterne alarm sperret ved 20, for å unngå den uønskede falske alarm. Det er imidlertid her viktig å legge merke til at denne interne tilstand (testen 19) kan brukes til å rapportere om at der er en forstyrrelse i nærheten av overvåkningssystemet 1, for å gjøre det mulig å rette på denne forstyrrelsen uten først

å måtte avgi en rekke falske alarmer.

I det tilfellet at innholdet av bakgrunnstelleren 18 ikke finnes å være for stort, blir den eksterne alarm koblet inn ved 21. Det blir så tatt skritt for å gå ut av rutinen, ved 22, og for så å innhente oppdatert informasjon ved 10 for behandling som tidligere beskrevet. Hjelpesensoren 18 blir fortrinnsvis låst under denne perioden for å sikre at et detektert nærvær blir opprettholdt under påfølgende datainnsamling. Skulle en telling (i en systemteller ved 11) som signaliserer en detektert etikett eller merkelapp i samsvar med tidligere teknikker, så bli nådd, kan en virkelig alarm dermed avgis ved hjelp av den tilkoblede ytre alarm i overvåkningssystemet 1.

Fig. 3 og 4 illustrerer hvordan overvåkningssystemet 1 så arbeider for å avgi en virkelig alarm, som forklart nedenfor. Under drift blir de tidligere beskrevne trinn utført på en måte som hovedsakelig er en bakgrunnsrutine som utgjør en del av de totale operasjonene til prosessoren 9 i overvåkningssystemet. Som en del av sin totale funksjon tar prosessoren 9 periodisk skritt for å kontrollere tilstanden til denne bakgrunnsovervåkning, som illustrert på fig. 3. For dette formål iverksetter hovedprogram-rutinen som blir utført konvensjonelt av prosessoren 9, (f.eks. i samsvar med ovennevnte US-patentsøknad nr. 07/295.064) forholdsregler for å bestemme, ved 23, om den interne alarm er blitt satt (ved 13). Hvis dette er tilfelle, blir det så iverksatt forholdsregler, ved 24, for å bestemme om den eksterne alarm er blitt tilkoblet (ved 21). Hvis så er tilfelle, blir den eksterne alarmen til overvåkningssystemet 1 så avgitt, ved 25. Som vist på fig. 4 blir det ved aktivering av den eksterne alarm, ved 25, sørget for å hoppe over rutinen på fig. 2 (vist kollektivt ved 27) som reagerer på en test utført ved 26. Dette fortsetter over en spesifisert tidsperiode som finnes tilstrekkelig til å varsle personell i butikken om den forsøkte fjerning av beskyttede varer.

I det tilfellet at enten den interne alarm ikke er blitt satt (test 23), eller den eksterne alarm ikke er blitt tilkoblet (test 24), blir det tatt skritt for a bestemme om den ovenfor beskrevne alarmsyklus (ved 25) allerede er blitt innledet, ved 28. Hvis så er tilfelle, blir den innledede alarm fortsatt, ved 29. Hvis ikke blir den eksterne alarm opprettholdt i en av-tilstand, se 30. Dette virker så til fullt å inkorporere rutinen på fig. 2 i resten av den ellers konvensjonelle virkemåte for overvåkningssystemet 1, i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Anta nå at den test som utføres ved 12, hadde bestemt at en alarmtilstand ikke er tilstede. Dette ville så forårsake kontroll av tilstanden til hjelpesensoren 8, ved 14, for å bestemme dens tilstand. Hvis der ikke er detektert noen nærvær mellom skrankene 2, 3 til overvåkningssystemet 1, blir den eksterne alarm sperret, ved 15, og den informasjonssamlende rutinen blir avsluttet, ved 16 (fulgt av en innhenting av oppdatert informasjon, ved 10). Hvis et nærvær blir detektert mellom skjermene 2, 3, vil det bli foretatt en test ved 17 for å bestemme om den interne alarm er blitt satt eller ikke. Siden denne testen vil være negativ, vil det så bli tatt forholdsregler for å sperre den eksterne alarm, ved 15, og for å gå ut av rutinen, ved 16, for en påfølgende innhenting av oppdatert informasjon ved 10, som tidligere beskrevet.

Man ser således at en viktig fordel ved teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse, er evnen til å analysere bakgrunnssignaler til tider hvor hjelpesensoren 8 er deaktivert. Detektering av nærværet av etiketter eller merkelapper mellom skrankene 2, 3 til overvåkningssystemet 1, blir utført på hovedsakelig konvensjonell måte. Som med tidligere systemer av denne generelle type, blir en ekstern alarm bare avgitt når der er detektert et nærvær mellom overvåkningssystemets 1 skranker 2, 3, for å unngå fantomalarmer. Telleren 18 gjør det imidlertid i tillegg mulig for overvåkningssystemet 1 å forhindre fantomalarmer som er et resultat av etiketter eller merkelapper anbragt nær overvåkningssystemet, for å unngå en potensiell kilde til falske alarmer som det tidligere ikke ville blitt tatt hensyn til. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir istedet den eksterne alarmen til overvåkningssystemet 1 sperret (for å unngå sjenanse), og en intern markør eller et internt flagg blir gjort tilgjengelig for å varsle butikken om fantomsignalene som frembringes av de beskyttede varer som er anbragt nær overvåkningssystemet 1.

Nok en fordel ved overvåkningssystemet 1 i foreliggende oppfinnelse er evnen til å redusere vare-aktiverte alarmer, som forklart i det følgende. Det vises til fig. 1 på tegningene, hvor konvensjonelle overvåkningssystemer vil virke til å detektere etiketter eller merkelapper når de er tilstede mellom skrankene 2, 3 i området 31. Det har imidlertid vist seg at vare-aktiverte alarmer vil ha en tendens til å bli detektert meget tidligere, f.eks. når vedkommende vare fremdeles nærmer seg systemets 1 skranker 2, 3 i området 32. Denne forskjellen kan detekteres enten ved hjelp av en for stor telling i telleren 18, eller når en gyldig alarmtilstand detekteres av overvåkningssystemet 1 like før detekteringen av et nærvær mellom skrankene 2, 3 av hjelpesensoren 8. I begge tilfeller kan det tas forholdsregler for å sperre systemets eksterne alarm for å unngå den falske vare-aktiverte alarm.

Man vil derfor se at overvåkningssystemet ifølge oppfinnelsen virker til å tilfredsstille de forskjellige formål som tidligere er nevnt, og for å tilveiebringe en pålitelig indikasjon av alarmer mens muligheten for falske fantom- og endog vare-aktiverte alarmer reduseres betydelig. Man vil imidlertid forstå at systemet ifølge oppfinnelsen kan varieres på andre måter for å oppfylle ønskede anvendel-sesgrader. For eksempel er det mulig å regulere følsomheten til systemet ved å regulere følsomheten til de forskjellige signaldetekterende organer som tidligere er beskrevet, og/eller ved å øke eller minske de tellerverdier som velges for systemtelierne, ved 11. Andre variasjoner vil lett kunne foretas av fagfolk på området.

Nok en annen mulig variasjon som fortjener å bli betraktet, er følgende. Overvåkningssystemet 1 som tidligere er beskrevet, foretar en forholdsvis enkel bestemmelse med hensyn til om noen er tilstede mellom skrankene 2, 3 eller ikke, og for så å koble inn eller koble ut systemet tilsvarende. Imidlertid er det også mulig å gjøre bruk av mer sammensatte rutiner for å frembringe ytterligere informasjon vedrørende etiketter eller merkelapper som kan komme til å passere i nærheten av overvåkningssystemet 1.

Fig. 5 og 6 illustrerer et grunnleggende eksempel på dette, som gjør bruk av en varmesensor 3 5 for å utføre funk-sjonen til hjelpesensoren 8. Konvensjonelle tilgjengelige varmesensorer 35 omfatter et par elementer 36, 3 7 som samvirker for å frembringe et differansesignal som svarer til differansen i det detekterte nivå ved henholdvis elementene 36, 37. Som et resultat av dette, og det vises nå til fig. 6a, blir dette avspeilet i en tidsvarierende utgang som svarer til kurven 38. Detektert bevegelse i motsatt retning vil resultere i utgangen 39 som er vist på fig. 6b, som hovedsakelig utgjør speilbilde av kurven 38.

Polariteten av det detekterte signalet 38, 39 kan således brukes til å bestemme om en person nærmer seg eller fjerner seg fra overvåkningssystemets 1 skranke 2, 3, noe som kan brukes til ytterligere å forbedre den informasjons-historien som tilveiebringes for analyse ved hjelp av overvåkningssystemet 1, som tidligere beskrevet. Dette er spesielt nyttig ved testing med hensyn til vare-aktiverte alarmer.

Det skal videre bemerkes at hastigheten til en person som nærmer seg (eller fjerner seg fra) skrankene 2, 3, varierer, noe som også vil gjelde perioden til det detekterte signalet. Dette kan best illustreres under henvisning til fig. 6c, og den kortere periode som kurven 40 oppviser, indikerer en hastighet mot skrankene som er større enn den hastighet som representeres av kurven 38. Denne informasjonen kan igjen brukes til å analysere bevegelsesmønsteret til et mulig mål som nærmer seg (eller fjerner seg fra) overvåkningssystemet, som tidligere forklart, for ytterligere å forbedre systemets 1 pålitelighet.

Nok en annen variasjon som fortjener å bli betraktet for seg, er at forskjellige og i virkeligheten mer forseg-gjorte sensortyper kan brukes til å bestemme posisjonen av en person i forhold til overvåkningssystemet 1, for å gi ytterligere informasjon ved behandlingen som tidligere beskrevet. Dette kan omfatte bruken av kommersielt tilgjengelige sensorer slik som ultrasoniske detektorer, mikrobølgedetektorer og infrarød-detektorer, som beskrevet.

Dette gir imidlertid opphav til en potensiell vanske-lighet, nemlig behovet for å tilpasse overvåkningssystemet 1 ifølge foreliggende oppfinnelse, og spesielt de databehand-lingstrinn som utføres i prosessoren 9, til den spesielle type anordning som brukes i en gitt anvendelse. En tilpasningsrutine som kan brukes for å tilveiebringe dette, er vist på fig. 7.

I forbindelse med innhentingen av informasjonen som utføres på fig. 2, ved 10, blir det først tatt forholdsregler for å bestemme den sensortype som benyttes av overvåkningssystemet 1, ved 45. For dette formål blir det ved 4 6 først foretatt en test for å bestemme om sensoren som brukes, er en passiv sensor slik som en fotoelektrisk anordning eller en varmesensor. Slike sensorer er bare i stand til å foreta kvantitative målinger, og det tas derfor skritt for å utføre den tilgjengelige måling, ved 47, og så utlede objektets hastighet (dvs. bevegelsesfart og om den nærmer seg eller fjerner seg fra overvåkningssystemet), ved 48, enten som en måling av endring over tid, eller ved å analysere den avgitte bølgeform, som tidligere beskrevet.

I det tilfellet at det ikke brukes en passiv sensor, blir det så foretatt en test ved 49 for å bestemme om sensoren som brukes, er en posisjonsfølsom sensor, slik som en ultrasonisk detektor. Hvis så er tilfelle, blir det iverksatt skritt for å sample målets posisjon ved en gitt tid, og så beregne hastigheten fra denne målingen, ved 50.

I det tilfelle at en posisjonsfølsom sensor ikke brukes, blir det så utført en test ved 51 for å bestemme om sensoren som brukes, er en hastighetsdetekterende (f.eks. bevegelsesdetekterende) sensor, slik som en doppler-anordning eller noen av de mer vanlige ultrasoniske anordninger eller mikrobølge-anordninger som er tilgjengelige. Hvis så er tilfelle, blir det så tatt skritt for å måle utgangen fra anordningen ved 52.

Uansett sensortype blir det etter de antydede måle-trinn, så sørget for å bestemme om mer enn en type sensor er blitt brukt, ved 53. Bruken av mer enn en sensortype kan benyttes for å optimalisere den informasjon som så frembringes, i forhold til en spesiell sensortype. Hvis flere sensortyper er anvendt, kan de flere avlesninger som foretas fra sensorene som er blitt brukt, så kombineres ved 54 for å gi en "mest sannsynlig" hastighet fra en iterasjon av de mottatte signaler.

I alle tilfeller blir det så sørget for å modifisere forskjellige parametere som brukes ved utførelse av de trinn som er illustrert på fig. 2, i samsvar med de tidligere foretatte hastighetsmålinger ved 55. Slike modifikasjoner kan omfatte variasjon av den forsinkelse som tilveiebringes ved låsing av den interne alarm ved 13, variasjon av tellerverdiene (system og bakgrunn) som utføres ved 11, og/eller variasjon av den forsinkelse som tilveiebringes ved låsing av hjelpesensoren 8, for testen 14. Det blir så innsamlet informasjon ved 10, som tidligere beskrevet, under bruk av de modifiserte parametere som er tilveiebragt i samsvar med den sensortype som er i bruk.

Man vil derfor forstå at forskjellige endringer i detaljer, materialer og plassering av deler som i det foregående er blitt beskrevet og illustrert for å forklare oppfinnelsen, kan foretas av fagfolk på området uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (28)

1. Apparat for detektering av etiketter eller merkelapper som er festet til beskyttede gjenstander, omfattende en anordning for å frembringe et påtrykt felt i et valgt område; en anordning for å detektere forstyrrelser i det påtrykte felt som reaksjon på etiketter eller merkelapper som passerer gjennom det valgte området; en anordning for å frembringe en alarm ved deteksjon av forstyrrelsene i det påtrykte felt; og en sensoranordning for å detektere en person som passerer gjennom området; karakterisert ved en anordning for å koble inn den alarmfrembringende anordning bare når sensoranordningen detekterer at en person passerer gjennom området.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den feltfrembringende anordning og deteksjonsanordningen arbeider kontinuerlig, uavhengig av tilstanden til den alarmfrembringende anordning.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at det påtrykte felt er et sveipet elektromagnetisk felt, og ved at etikettene eller merkelappene omfatter resonanskretser for frembringelse av forstyrrelser i det påtrykte felt.

4. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at den alarmfrembringende anordning omfatter en ekstern alarm for signali-ser ing av en fjerning av en av de beskyttede gjenstander.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at sensoranordningen er en nærhetsføler.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at nærhetsføleren er valgt fra den gruppe som består av en fotoelektrisk føler, en kroppsvarme-føler, en ultrasonisk føler, en mikrobølge-føler, en infrarød-føler og en trykkfølsom bryter.

7. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at føleranordningen samvirker med anordningen for deteksjon av en forstyrrelse for selektivt å koble inn og koble ut den alarmfrembringende anordning.

8. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at føleranordningen bare bestemmer når en person er i området.

9. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at føleranordningen detekterer personens posisjon i forhold til området.

10. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at føleranordningen er sammensatt av en rekke sensorer, og ved at personen blir detektert som reaksjon på kombinerte signaler mottatt fra de flere sensorer.

11. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at anordningen for deteksjon av forstyrrelse blir regulert i henhold til personens posisjon i forhold til området.

12. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at innkoblingsanord-ningen blir regulert i henhold til personens posisjon i forhold til området.

13. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at innkoblingsanord-ningen omfatter en anordning for innsamling av data for å bestemme når en etikett eller merkelapp er tilstede i det valgte området, en anordning for å bestemme når personen er tilstede i det valgte området, og en anordning for tilkob-ling av alarmen når datainnsamlings-anordningen detekterer nærværet av en etikett eller merkelapp i området og bestemmelsesanordningen detekterer nærværet av en person i området.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at anordningen for innsamling av data arbeider periodisk.

15. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at innkoblingsanord-ningen videre omfatter en anordning for å detektere forstyrrelser i det påtrykte felt før deteksjon av nærværet av en person i området.

16. Apparat ifølge krav 15, karakterisert ved at innkoblingsanord-ningen kobler ut den alarmfrembringende anordning når en forstyrrelse blir detektert like før detektering av nærværet av personen i området.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at innkoblingsanord-ningen omfatter en teller for å detektere et antall forstyrrelser før detektering av nærværet av personen i området.

18. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at innkoblingsanord-ningen kobler fra den alarmfrembringende anordning når nevnte antall overstiger en valgt verdi.

19. Fremgangsmåte for å detektere etiketter eller merkelapper festet til beskyttede gjenstander, hvor det frembringes et påtrykt felt i et valgt område; det detekteres forstyrrelser i det påtrykte felt som reaksjon på etiketter eller merkelapper som passerer gjennom det valgte området; det frembringes en alarm ved deteksjon av forstyrrelsene i det påtrykte felt; og personer som passerer gjennom det valgte området, detekteres; karakterisert ved at alarmen bare kobles inn når en person som passerer gjennom det valgte området, er detektert.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at frembringelsen av feltet og deteksjonen av forstyrrelsene utføres kontinuerlig.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at deteksjonen av personer ytterligere omfatter detektering av personer som nærmer seg det valgte området.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at detekteringen av personer blir regulert i henhold til om personene nærmer seg det valgte området.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at innkoblingen blir regulert i henhold til om personene nærmer seg det valgte området.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at innkoblingen er en reaksjon på detekteringen av forstyrrelser i det påtrykte felt i forbindelse med detekteringen av en person i det valgte området.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at forstyrrelser i det påtrykte felt detekteres før detektering av personen i det valgte området.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at alarmen kobles fra når en forstyrrelse detekteres like før personen detekteres i det valgte området.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved telling av det antall forstyrrelser som detekteres før detektering av personen i det valgte området.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at alarmen frakobles når nevnte antall overstiger en valgt verdi.