NO179984B - Forbindelsesanker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et forbindelsesanker som består av en ankerstang og en patron, som kan ødelegges, og som er fylt med de to komponenter av et herdbart bindemiddel, hvor den ene komponent er en mineralsk mørtel og den annen komponent er vann med viskositetsøkende tilslag, hvilke komponenter er innbyr-des adskilt av en innerbeholder som likeledes kan ødelegges, og komponentene kan blandes ved hjelp av ankerstangen for befestigelse av denne i borehullet.

En patron for et forbindelsesanker som er kjent fra EP-A-502 348, har som

én komponent en mineralsk mørtel, og som en annen komponent vann, som befinner seg i en innerbeholder som har beholderdeler som kan ødelegges enkeltvis ved inndrivning av en ankerstang, og som er anordnet fordelt over lengden av patronen. Ved denne fordeling av vannkomponenten over hele lengden av patronen, skal det oppnås at mørtelen blir jevnt fuktet med vann og at det således oppnås en god blanding og en optimal utherding. Den kjente løsning angir en meget komplisert utformet innerbeholder resp. flere jevnt fordelte småbeholdere som må fylles med vann, og som eventuelt må fordeles i patronen ved hjelp av posisjoneringshjelpemidler. Til tross for denne kompliserte utforming av den kjente patron kan det ikke utelukkes at det inntreffer en ujevn fordeling av vannkomponenten, og at en del av vannet kan flyte bort i det minste ved anbringelsen av ankerstangen. Dette medfører en ufullstendig blanding av bindemiddelet, noe som kan forventes allerede ved et horisontalt boringsforløp, men i forsterket grad ved under-opp-montasje, dvs. ved montasje over hodet. Derved får holdeverdiene for ankerstangen stor spredning, noe som utgjør en tilsvarende stor sikkerhetsrisiko.

Videre er det fra GB 1 293 619 og GB 1 293 620 kjent et forbindelsesanker av den ovennevnte type, hvor tilsatsene riktignok bevirker en viskositetsøkning, men bare for å gjøre vannkomponenten litt mer tyktflytende. Da det ved tilsatsene ikke dreier seg om noe tiksotroperingsmiddel, opprettholdes viskositet-søkningen også under blandeforløpet. En vannkomponent som har blitt inntykket pastaliknende uten tiksotroperingsmiddel, er uegnet til løsning av oppgaven ifølge oppfinnelsen, fordi for det første ankerstangen ikke lenger kan bli satt på grunn av en for stor inndrivningsenergi, og for det annet det ikke kan bli oppnådd en fullstendig vætning av sementblandingen. Da vannkomponenten ved de britiske skrifter fremdeles har en flytedyktig viskositet, er således en bort-flytning av vannet, spesielt ved en montasje over hodet, og de følger dette her for sammenblandingen av bindemiddelet, ikke til å unngå.

Dessuten er det fra FR-A 2 537 988 kjent at viskositeten kan økes ved bruk av et tiksotroperingsmiddel, men det dreier seg herved ikke om et vann-/mørtelsy-stem, men om et harpiks-/herder-system. Videre er det i dette skrift il±e foreslått å øke viskositeten så meget at den flytende harpikskomponent finnes som pasta. Dersom viskositeten av harpiksen hadde blitt øket så meget, ville en setting av ankerstangen og en sammenblanding av harpiks- og herderkomponentene ikke lenger være mulig. Følgelig funksjonerer det tiksotroperingsmiddel som er nevnt i FR-A 2 537 988 bare til økning av viskositeten så meget at en utflyting av harpikskomponenten blir hindret inntil begynnelsen av herdeprosessen. Virknin-gen av tiksotroperingsmiddelet, nemlig igjen å senke viskositeten ved inntrefhing av skjærkrefter, er ikke nødvendig ved en reaksjonsharpiksblanding, da denne viskositetsendring forløper adskillig langsommere enn ved vann og således ikke kan ha noen innvirkning på blanderesultatet.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe et forbedret forbindelsesanker av den innledningsvis nevnte type, hvorved det ved en enklere utforming av innerbeholderen muliggjøres en jevn, fullstendig blanding av bindemiddelet i enhver borehullstilling.

Ifølge oppfinnelsen blir denne hensikt oppnådd med de trekk som er angitt i krav 1. På grunn av tiksotroperingsmiddelet i vannkomponenten er denne pasta-eller deigaktig, slik at vannkomponenten ikke kan flyte bort når patronen ødelegges, uavhengig av hvorledes borehullet forløper. På grunn av de skjærkrefter som forårsakes av den roterende ankerstang under innskyvningen i borehullet, blir vannkomponenten gjort flytende tilsvarende fremføringen av ankerstangen, slik at det inntreffer en jevn fukting og grundig blanding av bindemiddelet. Den pulverformede mørtel såvel som vannet er bundet i den deig- eller pastaaktige blanding, slik at det ikke er fare for en utflyting av en av de to komponenter fra borehullet under blandingsforløpet, heller ikke ved en under-opp-montasje. Den homogene sammenblanding av de to komponenter skaffer store holdekrefter for ankerstangen etter utherdingen av bindemiddelet.

Ved anvendelse av uorganiske stoffer for patronen såvel som for de to komponenter av bindemiddelet, fås det et økologisk ufarlig produkt som også tilfreds-stiller alle krav vedrørende brannsikkerheten. Videre kan det som innerbeholder bli benyttet en enkel glassylinder som kan bli lukket ved gjensmelting, slik at produksjonsomkostningene for hele forankringspatronen er små.

Det har vist seg at amorf, magmatisk (tysk:pyrogen) kiselsyre er spesielt godt egnet som tiksotroperingsmiddel, idet denne tilsettes vannkomponenten med en andel på mellom 0,5% og 10%. Til sikring av en jevn fordeling av vannkomponenten ved blandingsforløpet er det hensiktsmessig at vannkomponenten er fylt i innerbeholderen, og at lengden av innerbeholderen er tilpasset lengden av patronens innerrom.

I forbindelse med patronen ifølge oppfinnelsen er det videre hensiktsmessig at det anvendes en ankerstang som ved den ende av denne som vender mot borehullet, har en mot enden utvidet ekspansjonskonus og er omsluttet av en ankerhylse som kan utvides ved hjelp av ekspansjonskonusen. Når det utøves en trekkraft mot ankerstangen, blir ekspansjonskonusen trukket inn i ankerhylsen som er festet i borehullet, slik at det via ekspansjonskonusen som er anordnet på ankerstangen, oppstår ytterligere ekspansjonskrefter inne i borehullet. Derved blir det mot mørtelkjernen som har herdet i borehullet, bare utøvet trykkrefter som bidrar til å øke holdeverdiene, spesielt også ved sprukket' betong. Forbindelsesankeret ifølge oppfinnelsen er således også egnet til bruk i strekk-sonen.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som viser et utførelseseksempel.

I et borehull 1 av en bygningsdel 2 er det innsatt en patron 3 av glass. I patronen 3 befinner det seg en innerbeholder 4 som likeledes er av glass, og som har en lengde som tilnærmet tilsvarer lengden av ytterpartonen 3. I innerbeholderen 4 befinner det seg en vannkomponent 5 som er tyknet til en pasta eller deig ved hjelp av et tiksotroperingsmiddel, f.eks. amorf, magmatisk kiselsyre. Dette oppnås med en kiselsyreandel på mellom 0,5% og 10%. En mineralsk mørtel 6 er, som den annen komponent av bindemiddelet, fylt i ytterpatronen 3. Begge patroner er lukket ved gjensmelting av deres åpne ender.

Ødeleggelsen av de to patroner og frigjøring av bindemiddelkomponentene blir foretatt ved hjelp av en ankerstang 7, som for dette formål har en kilespiss 8. Ankerstangen 7 som underNrotasjon blir innført i borehullet 1 ved hjelp av en boremaskin, frembringer skjærkrefter som gjør det tiksotrope vann flytende i overensstemmelse med fremføringen av ankerstangen 7. Dermed oppstår det straks en deigliknende blanding av bindemiddelet som hindrer en bortflyting,

spesielt av vannkomponenten. Således er anbringelse av forbindelsesankeret også ved under-opp-montasje mulig.

Ankerstangen 7 blir under rotasjon ført inn i borehullet tilnæret til dettes bunn, slik at hele patronen blir ødelagt og komponentene av bindemiddelet med glassbitene av de to patroner blir sammenblandet fullstendig. Etter herdingen av bindemiddelet, er ankerstangen 7 festet kraftig i borehullet 7 i bygningsdelen 2.

Den ankerstang 7 som er vist i utførelseseksempelet, har et redusert parti 9. Ved den ende av dette parti 9 som vender mot borehullet 2, er det tilsluttet en ekspansjonskonus 10. Denne ekspansjonskonus 10 og det reduserte parti 9 er omsluttet av en ankerhylse 11 av f.eks. plast. Til bedre befestigelse i borehullet har ankerhylsen 11 langsgående spor eller riller 12 og omløpende spor eller riller 13 med større mellomrom. Ved utøvelse av en trekkraft mot ankerstangen 7 etter forankringen, blir ekspansjonskonusen 10 trukket inn i ankerhylsen 11, spesielt ved en utvidelse av borehullet ved rissdannelse, slik at det i tillegg blir utøvet ekspansjonskrefter mot ankerhylsen 11. På grunn av disse ekspansjonskrefter blir ankerhylsen trykket mot borehullsveggen og den herdede bindemiddelkjerne, slik at det inntreffer en utligning av borehullsutvidelsen såvel som en økning av holdekraften. På grunn av den spesielle utforming av patronen såvel som av ankerstangen er forbindelsesankeret ifølge oppfinnelsen også egnet til befestigelse i trekksonen.

Claims (4)

1. Forbindelsesanker som består av en ankerstang (7) og en patron (3), som kan ødelegges, og som er fylt med de to komponenter av et herdbart bindemiddel, hvor den ene komponent er en mineralsk mørtel (6) og den annen komponent er vann (5) med viskositetsøkende tilslag, hvilke komponenter er innbyr-des adskilt av en innerbeholder (4) som likeledes kan ødelegges, og komponentene (5,6) kan blandes ved hjelp av ankerstangen (7) for befestigelse av denne i borehullet, karakterisert ved at vannkomponenten (5) med et tilslag av amorf, magmatisk kiselsyre som tiksotroperingsmiddel er innstilt på en slik måte at den uten påvirkning av skjærkrefter er deig- eller pastaaktig.

2. Forbindelsesanker ifølge krav 1, karakterisert ved at tiksotroperingsmiddelet er iblandet vannkomponenten (5) med en andel på mellom 0,5% og 10%, fortrinnsvis på mellom 0,5% og 2%.

3. Forbindelsesanker ifølge krav 1, karakterisert ved at vannkomponenten (5) er fylt i innerbeholderen (4), hvis lengde tilnærmet tilsvarer lengden av innerrommet av patronen (3).

4. Forbindelsesanker ifølge krav 1, karakterisert ved at ankerstangen (7) ved den ende av denne som vender mot borehullet, har en ekspansjonskonus (10), som er utvidet mot enden, og som er omsluttet av en ankerhylse (11) som er utvidbar ved hjelp av ekspansjonskonusen (10).