NO179383B - Element for sammenbinding av to deler - Google Patents

Abstract

Et sammenbindingselement for sammenbinding av to deler (1.2) hovedsaklig i ett sammenbindingsplan. Sammenbindingselementet omfatter et første middel (4) for sammenbinding av elementet (3) i forhold til en første del (1) og en andre del (2). Nevnte andre middel (5) omfatter påvirkningsorgan (6) som ved en relativ bevegelse (pila 8) av delene (1,2) vesentlig ved sammenbindingsplanet tvinger delene med stor kraft mot hverandre.

Description

Oppfinnelsen omfatter et element for sammenbinding av to deler tett inntil hverandre i et sammenbindingsplan. Delene kan bestå av et hvilket som helst materiale, eksempelvis tre eller plast. Delene kan f.eks. være lister, bommer, rammestykker o.l.

Innenfor snekkering, og her dreier det seg både om møbelsnekkering og bygningssnekker-ing, og også andre snekkertekniske områder, forekommer ofte et behov for å binde sammen deler innbyrdes, som kan ha betydelige dimensjoner vesentlig vinkelrett mot sammenbindingsplanet. Disse dimensjonene gjør det svært vanskelig på en effektiv måte å binde delene sammen ved hjelp av konvensjonelle sammenbindingsteknikker, f.eks. spikring eller skruing osv. Som eksempel på denne type sammenbindingsoppgaver skal nevnes spleising av vindus-og dørkarmer. Behovet for en slik spleising, dvs. påbygging av karmene ved hjelp av ytterligere brett- eller listliknende deler, oppstur ved at bygningsvegger har varierende tykkelse, mens derimot karmdimensjonene, sett vinkelrett mot veggflata, forekommer i visse forut-bestemte intervall. De sammenbindingsteknikker som i dag foreligger klarer ikke å skape en effektiv og varig sammenpressing av delene i sammenbindingsregionen. Av dette følger at delene etter kort tid eller umiddelbart sprekker fra hverandre, noe som er estetisk mindre-verdig og også^can forårsake konkrete tekniske problem.

Fra US 3 276 797 er kjent et sammenbindingselement der det er anordnet doble satser av skråstilte åser eller flenser, og dessuten ytterligere låseorgan. For at et slikt element skal kunne anvendes for eksempel ved salingsarbeid i vinduskarmer, må det opptas hull både i vinkelelementene og i vinduskarmen.

Formålet med oppfinnelsen er å framskaffe et element som er i stand til å binde sammen to deler tett inntil hverandre i et sammenbindingsplan på en slik måte at det oppstår et effektivt press av delene mot hverandre.

Dette formålet oppfylles ved at sammenbindingselementet har de særtrekk som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk framgår av de tilhørende uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av eksempler på utførelse og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser sammenbindingselementet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, sett i perspektiv ovenfra,

fig. 2 viser elementet i perspektiv sett nedenfra,

fig. 3 viser to deler under sammenbindingen med hverandre i perspektiv,

fig. 4 viser i gjennomskåret snitt delene forbundet med hverandre ved hjelp av sammenbindingselementet,

fig. 5 viser i gjennomskåret snitt delene og forbindingselementet i samsvar med krav 4 sett fra høyre i sistnevnte figur,

fig. 6 viser i perspektiv en andre utførelse av sammenbindingselementet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, fastgjort ved en første del, og

fig. 7 viser et snitt i likhet med fig. 4, som viser sammenbindingselementet fra fig. 6 som binder sammen to deler.

I fig. 1-5 vises en første utførelse element i samsvar med foreliggende oppfinnelse for sammenbinding av to deler 1,2 i et sammenbindingsplan P (fig. 4 og 5). Begrepet "sammenbindingsplan" skal tolkes i vid forstand. Innenfor rammen av dette begrepet faller åpenbart ekvivalente utforminger så som at de to delene 1, 2 i sammenbindingsregionen har bøyde flater som ligger mot hverandre, eller flater som er trinnvis komplementære, eller ligger an mot hverandre på en slik måte at flatene hos delene 1, 2 som støter mot hverandre, ikke ligger i ett plan som vist ved eksemplet i tegningene.

Sammenbindingselementet 3 i samsvar med oppfinnelsen omfatter et første organ 4 for sammenbinding av elementet i forhold til en første del 1, og andre organ 5 for sammenbinding av elementet i forhold til den andre delen 2. Det andre organet 5 omfatter et påvirkningsorgan 6 som ved en relativ bevegelse av delene 1, 2 ved sammen-bindingsplanet P (dvs. retning av pilene 8) påvirker delene 1, 2 mot hverandre på en slik måte at delene ettertrykke-lig tvinges mot hverandre under slikt press at det ikke oppstår mellomrom mellom delene forutsatt at flatene som støter mot hverandre er forholdsvis slette eller godt komplementære.

Det første organ 4 skal ha en slik kraft for sammenbinding av elementet i forhold til den første delen 1 at denne sammenbindingen er tilstrekkelig fast for at elementet ikke skal løsne fra den første delen under påvirkning av de krefter som oppstår når delene 1, 2 forflyttes i forhold til hverandre ved sammenbindingsplanet P med det formål å få påvirkningsorganet 6 til å utøve sin funksjon med sammenpressing av delene mot hverandre.

I denne utførelsen har et første organ 4 karakter av tapputforming for mottak i hull 9 opp-tatt i den første delen 1 gjennom f.eks. en utboring. Tappen 4 kan omfatte mothakeformete, rundtgående kammer 10, som er slik utfoimet at de ved relativ liten motstand tillater inntrykking av tappen 4 i et hull 9 som er forholdevis trangt i forhold til tappens 4. De mothakeformete kammene 10 er imidlertid anordnet for å samvirke med hullets 9 vegg ved at det oppstår relativt stor motstand mot uttrekking fra hullet i samsvar med mothakeprinsippet.

I en annen utforming kan det første organ 4 ha karakter av en skrue, slik at sammen-bindingselementet dermed kan drives inn i den første delen ved vridning.

Det andre organ 5 omfatter ei skive eller plate 11, som fortrinnsvis er utformet i ett stykke og forbundet med tappen 4. Påvirkningsorganene 6 omfatter en eller flere skråstilte åser eller flenser 6.1 eksempelet i samsvar med fig. 1-5 er det anordnet en ås hhv. flens 6 på platas 11 to flatsider. Åsene eller flensene 6 har en mothakeliknende utforming og skyter ut i side-retning fra plata 11, og er fortrinnsvis utformet i ett stykke.

Ved forklaringen om at åsene eller flensene 6 er "mothakeliknende" menes at de er slik utfaset eller utformet at de yter relativt liten motstand ved innpressing av åsene eller flensene 6 i delen 2. Derimot yter de stor motstand ved uttrekking i motsatt retning. Denne utform-ingen gir en vesentlig fordel ved at sammenbindingselementet tillater sammenføring av delene 1 og 2 i vilkårlig retning, f.eks. tvers over sammenbindingsplanet P. Det skal også bemerkes at sammenpressingsretningen kan være i hvilke som helst andre retninger enn kun parallelt med de skråstilte åser eller flenser 6.

Det andre organ 5, dvs. i praksis plata 11 og åsene eller flensene 6, er anordnet for å kunne trenge inn i et spor 12 utformet i den andre delen 2. Påvirkningsorganene eller flensene 6 er anordnet for å gripe samvirkende inn med veggene ved sporet 12 i delen 2.

Det er å foretrekke at åsene eller flensene 6 er rette i utstrekning og nærmere bestemt slik tilordnet i sammenbindingselementes sammenbindingsstilling at de danner en vinkel a med sammenbindingsplanet P. Denne vinkelen a er fortrinnsvis ikke større enn 30°, fortrinnsvis mellom 1 og 20°. En vinkel a på mellom 5 og 15° har vist seg spesielt gunstig.

Det er å foretrekke at sammenbindingselementets plate 11 har en fremre, styrende platedel 13, som ved inntrenging av sammenbindingselementets første organ 5 i sporet 12 i delen 2 når inn i sporet og utøver en styrende funksjon før åsene eller flensene 6 går inn i sporet.

Sammenbindingselementet har et organ 14, som ved sammenbinding av elementet med

den første delen 1 samvirker med denne for å motvirke vridning av sammenbindingselementet i forhold til denne delen. I eksempelet dannes organene 14 av vingeliknende deler (se også fig. 4), som ved sammenbinding av elementet 3 med delen 1 trenger inn i dennes material og virker dermed vridningsforhindrende. Slik det framgår av figurene dannes de vingeliknende delene 14 av deler i plata 11 i overgangsregionen mellom denne og tappen 4.

Sammenbindingselementet, slik det er beskrevet, brukes på følgende måte. Av de to delene 1, 2 som skal bindes sammen er delen 1 forsynt med et borehull 9 tilsvarende antall sammenbindingselement som skal brukes. Deretter anbringes forbindingselementet 3 med sine tapper 4 i hullene 9, og sammenbindingselementene slås inn i hullene slik at de vridningsforhindrende partier 14 skjærer inn i materialet av delen 1. Det er dermed gitt at sammenbindingselementene skal være adekvat vridde i forhold til delen 1. Forutsetningen er videre at de ulike sammenbindingselement 3 som brukes, plasseres slik at åsene eller flensene 6 bøyer seg i samme retning. Den andre delen 2 utstyres med et langsgående spor 12 ment for å motta sammenbindingselementets plateliknende organ 11. Det er en fordel om sporet 12 har en bredde som er omtrent lik eller noe mindre enn platas 11 tykkelse, slik at denne går inn i sporet med noe motstand. Slike spor 12 kan lett anordnes med vanlige hjelpe-middel, nemlig arbeidsbord og sirkelsagblad på byggplassen.

Når sammenbindingselementet 3 er på plass i delen 1, plasseres delen 2 med sitt spor over styrepartiene 13 i sammenbindingselementene, og deretter slås eller bankes delen 2 i retning mot delen 1 (dvs. i retning av pila 7), slik at sammenbindingselementenes plater 11, og åser 6 går inn i sporet ved at åsene 6 griper fatt i sporets vegger. Når delene 1 og 2 står mot hverandre, plasseres så, ved hjelp av slag eller banking, slike krefter på den andre delen 2 at det er bevegelse ute ved pila 8 i forhold til den første delen 1, hvorpå sammenbindingselementenes 3 skråstilte åser eller flenser 6 samvirker med sporets vegger for å tvinge delen 2 i sammenpressingen mot delen 1.

Av dette framgår at sammenbindingsoperasjonen regelmessig vil omfatte en sammenfør-ingsbevegelse av delene 1 og 2, og siden en relativ bevegelse (pila 8) mellom delene i vinkel mot sammenføringsbevegelsen (pila 7). Sammenføringsbevegelsen er normalt rettet på tvers av sammenbindigsplanet P.

Varianten vist i fig. 6 og 7 skiller seg fra utførelsen i fig. 1-5 ved at det ikke foreligger noe tapp-element. Sammenbindingselementets 3 første organ 4 er i stedet utformet for å bli skutt inn i den første delen 1, og nærmere bestemt i et anordnet spor 15, og hvor organet 4 omfatter et påvirkningsorgan 16, som ved bevegelse av sammenbindingselementet 3 ved den første delen 1 påvirker elementet til sammenpressing mot denne delen.

Som det framgår av fig. 6 og 7 omfatter dette første organ 4 og det andre organ 5, deler fra ei og samme plate 11, som viser et første påvirkningsorgan 6 for inngrep med den andre delen 2, og et andre påvirkningsorgan 16 for inngrep med den første delen 1. Begge disse påvirkningsorgan består av skråstilte åser eller flenser, som er skråstilt i samme retning. I praksis er åsene eller flensene hovedsaklig parallelle. Som tidligere er det andre organet 5 ment å stikke inn i ett av sporene 1 utformet i den andre delen.

Platedelen 11 hos det første organ 4, som er ment å stikke inn i sporet 15 i den første delen 1, har fortrinnsvis større lengde enn platedelen 11 ved det andre organet 5, anordnet for å stikke inn i sporet 12 ved den andre delen 2 slik at det første organet 4 dermed får et forbiskytende parti 17, hvis formål er å fungere stabiliserende, og unngå at sammenbindingselementet velter i sporet i den første delen 1. For dette formål blir det foretrukket at det forbiskutte partiet 17 blir anordnet slik at det kan motvirke at sammen-bindingselementet velter, når dette ligger an mot sporbunnen, som følge av sammenbindingsoperasjonen og dens krefter.

I samsvar med fig. 6 og 7 anordnes spor 12, 15 i de to delene 1, 2. Sammenbindingselementet 3 plasseres først i sporet 15 i den første delen 1, og slås eller bankes på plass i retningen av pila 8 (fig.7) slik at sammenbindingselementet presses mot bunnen av sporet 15. Det er gitt at åsene eller flensene 16, som dermed griper inn i delen 1, skal være slik utformet med mothaker at de godt klarer å motvirke uttrekking av sammenbindingselementet fra delens spor, dvs. at disse åser eller flenser 16 skal kunne fungere gjenholdende i forhold til delen 1 i motsatt retning mot det gjenholdende funksjonen som skapes av åsene eller flensene 6 som er anordnet for å gripe inn med den andre delen 2.

Deretter plasseres delen 2 over sammenbindingselementet 3 og delen 2 bankes eller slås ned til organ 5 har gått inn i sporet 12. Sammenføringen skjer i retning av pila 7. Deretter slås eller bankes delen 2 vesentlig parallelt med sammenbindingsplanet i retning av pila 8, som medfører at åsene eller flensene 6 tvinger delen 2 til å presse mot delen 1 ved sam-virkning med veggene i sporet 12.

Det beskrevne sammenbindingselement har ved utprøvning gitt gode sammenbindings-resultat med tette fuger, og tett sammenpressing av delene mot hverandre.

Oppfinnelsen er ikke begrenset kun til de beskrevne og viste eksempler. Det er mulig med mange modifiseringer. Det er ovenfor beskrevet hvordan det vanligvis er fordelaktig at det anordnes spor 12,15 i delene for mottak av sammenbindingselementenes ulike deler. Det skal imidlertid understrekes at det ikke er absolutt nødvendig å lage slike spor på forhånd. Dersom sammenbindingselementet forsynes med egger i kantene av sine platepartier, og hvor eggene kan skjære inn i aktuelt tre- eller plastmateriale e.l., kan spordannelse unngås. Det er gitt at sammenbindingselementene i samsvar med oppfinnelsen, kan utstyres med flere åser eller flenser 6, 16 enn det som er vist i figurene. Andre modifiseringer er også mulige innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (8)

1. Element for sammenbinding av to deler (1,2) i hovedsaklig ett sammenbindingsplan (P), hvilket element omfatter et første organ (4) for sammenbinding av elementet (3) i forhold til en første del (1), og andre organ (5) for sammenbinding av elementet (3) i forhold til til en andre del (2), idet nevnte andre organ (5) omfatter påvirkningsorgan (6), som ved en relativ bevegelse av delene langs sammenbindingsplanet (P) påvirker delene mot hverandre, og som omfatter en eller flere i lengderetningen skråstilte åser eller flenser (6, 16), som har en mot-hakeformet utførelse for ved sammenføring av delene (1, 2) å danne forholdsvis liten motstand mot inntrykking av åsene eller flensene (6) i den andre delen (2), men derimot danner en forholdsvis stor motstand mot utdragning i motsatt retning, karakterisert ved at det første organet (4) har karakter av en tapp utformet for mottakende hull (9) i den første delen (1).

2. Sammenbindingselement i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tappen (4) er forsynt med mothakeformete kammer (10).

3. Sammenbindingselement i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tappen (4) er formet som en skrue, idet forbindelseselementet er anordnet for å kunne drives inn i den første delen (1) ved vridning.

4. Sammenbindingselement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det andre organet (5) omfatter et flateformet parti (11).

5. Sammenbindingselement i samsvar med krav 4, karakterisert ved at åsene eller flensene (6) er anordnet på det flateformete partiet (11) fortrinnsvis på begge flatsidene.

6. Sammenbindingselement i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det andre organet (5) er anordnet for å kunne trenge inn i et spor (12) i den andre delen (2).

7. Sammenbindingselement i samsvar med krav 5, karakterisert ved at påvirkningsorganene (6) er anordnet for å gripe samvirkende inn i veggene i sporet (12) i den andre delen (2).

8. Element i samsvar med krav 1, karakterisert ved at både det første organet (4) og det andre organet (5) har påvirkningsorganer (6,16) som er skråstilte i samme retning.