NO179333B

NO179333B - Fluorerte herdbare kopolymerer, deres fremstilling og fernisser og malinger som inneholder dem

Info

Publication number: NO179333B
Application number: NO913868A
Authority: NO
Inventors: Patrick Kappler; Jean-Luc Perillon
Original assignee: Atochem
Priority date: 1990-10-19
Filing date: 1991-10-02
Publication date: 1996-06-10
Also published as: DE69116078T2; IE913666A1; FI914938A0; CA2053686A1; PT99271B; KR920008090A; CA2053686C; JPH07116265B2; PT99271A; DE69116078D1; EP0481849A1; JPH04272911A; FR2668157A1; CN1060849A; AU8596291A; NO179333C; GR3019369T3; TW201756B; EP0481849B1; US5136001A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en herdbar fluorert kopolymer av tetrafluoretylen (C2F4), minst en annen fluorert monomer valgt blant klortrifluoretylen (C2F3CI) og vinylidenfluorid (C2H2F2), alylisk polyol og en akrylisk eller alylisk monomer der denne monomer er bærer av en fluorkarbonkjede. Kopolymeren, oppløselig i organiske oppløsningsmidler, er spesielt å anbefale for fremstilling av malinger og fernisser hvis en av hovedegenskapene er å være motstandsdyktig mot flekker og smuss.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av disse polymerer samt malinger eller fernisser inneholdende kopolymerene.

De fluorerte polymerer er kjent for sine gode mekaniske egenskaper og den utmerkede motstandsevne mot kjemiske produkter og klimapåvirkning. Ikke desto mindre gjør deres uoppløselighet i klassiske oppløsningsmidler kopolymerene uanvendelige for visse anvendelser, for eksempel som harpiks for malinger og fernisser der deres egenskaper er ønsket for fremstilling av belegg med god motstandsevne og enkelt ved-1ikehold.

For å profitere på egenskapene for fluorerte polymerer og samtidig å unngå deres mangler, tilstrebes midler for å gjøre forbindelsene oppløselige i de klassiske organiske oppløs-ningsmidler. For å oppnå dette er det kjent å redusere krystalliniteten for de fluorerte polymerer ved kopolymerisering med etylenisk umettede monomerer hvorav minst en er fluorert. På grunn av den lave krystalinitet har en slik kopolymer generelt dårlige mekaniske egenskaper og spesielt en dårlig hårdhet. Av denne grunn er det for visse anvendelser ønskelig, spesielt for deres anvendelse ved fremstilling av malinger og fernisser, å bevare en tilstrekkelig hårdhets-grad og å gjøre forbindelsene herdbare ved innarbeiding i strukturen av funksjonelle grupper.

Slike fluorerte herdbare kopolymerer er beskrevet i FR 2.488.260. De oppviser fluoratomer som er fikserte til a-karbonatomer i hovedkjeden, noe som er uunngåelig for et produkt med gode aldringsegenskaper. Nærværet av fluoratomer i a-posisjon i hovedkjeden gir likeledes en virkning med henblikk på ikke-retensjon av støv, noe som gir seg utslag i at de fluorerte malinger tilsmusses mindre hurtig enn andre malinger. Imidlertid er nærværet av fluoratomet i a-posisjon i hovedkjeden ikke tilstrekkelig til å sikre spesielt en beskyttelse mot grafitti når det gjelder klare malinger der det fremdeles foreligger et spektrum av inskripsjoner selv efter vasking. I et forsøk på å forbedre denne anti-flekkingskarakteren har man tilstrebet flere løsninger, hovedsakelig i henhold til de teknikker som er beskrevet i de følgende dokumenter.

For å unngå at beleggene ikke tilsmusses for hurtig av støv er det i EP 186186 foreslått et anti-tilsmusningsbelegg som karakteriseres ved assosiasjon av en fluorert polymer med reaktiviteter med spesifikke fluorkarbonforbindelser av typen:

CF3-(CF2 )n-CH2-CH2-0H, eller

0E-CH2-CH2-(CF2)m-CH2-CH2-0H.

En assosiasjon av disse produkter i små mengder har generelt ingen antismussvirkning, i vesentlige mengder begrenser de tendensen til tverrbinding av filmen og medfører til slutt en flottering av pigmentene i malingen og fernissen, noe som forstyrrer sjatteringsregulariteten ved anvendelse.

I EP 311052 er det beskrevet et antitilsmussingsbelegg som oppnås ved sammenføring av en fluorert polymer og en spesifikk kopolymer inneholdende fluor i form av en poly-fluorkarbonkjede og rester av en hydrofylmonomer. Innføringen av denne spesifikke kopolymer er ikke gunstig for en god aldring av belegget.

Dagens virkelige tilstand på området ikke-permanens for antitilsmussingskarakteren efter gjentatte vaskinger og lignende, er ikke løst. Foreliggende oppfinnelse tillater å tilveiebringe en løsnig på dette problem.

I tillegg til denne spesielle egenskap ved den fluorerte kopolymer ifølge oppfinnelsen er den lett herbar i nærvær av et eventuelt herdemiddel. Kopolymeren i oppløsning i et oppløsningsmiddel tilpasset malings- og fernissanvendelse kan benyttes for å danne belegg med en god adhesjon på substrater som metall, kjeramer, ved, plastmaterialer eller sågar på gamle belegg.

Den herdbare, fluorerte kopolymer ifølge oppfinnelsen inneholdende bestanddeler fra kopolymerisering av en fluorert monomer og allylisk monomer, karakteriseres ved at: a) de fluorerte monomer er en kombinasjon av tetrafluoretylen og minst en annen fluorert monomer valgt blant klortrifluoretylen og vinylidenfluorid; b) allylmonomeren er en allylisk polyol med formelen:

der

Ri er H eller CH2OH,

R2 er OH eller CE20E,

R3 er CH3 eller OH,

forutsatt at R^ og R3 ikke samtidig kan være H og CH3, og at kopolymeren dessuten inneholder:

c) bestanddeler fra en allylisk eller akrylisk monomer som bærer en fluorkarbonkjede med formelen

der

n har en verdi fra 3 til 12,

R4 er H eller CH3,

hvorved mengden av anvendt tetrafluoretylen er 14 til 45 mol, pr. 100 mol av de totale etylenisk umettede monomerer.

I en foretrukken utførelsesform er sammensetningen for den herdbare kopolymer, definert pr. 100 mol av summen av kopolymeriserte monomerer:

tetrafluoretylen: 14 til 45 mol,

klortrifluoretylen: vinylidenfluorid eller blandinger av disse: 25 til 81 mol,

allylisk polyol: 4 til 15 mol og

fluorkarbonert allylisk eller akrylisk monomer: 1 til 7 mol.

Oppløseligheten for kopolymeren i de vanlige oppløsnings-midler for malinger og fernisser kondisjoneres ved valget av sammensetning av fluorerte monomerer C2F4, C2H2F2 og C2F3CI. Fortrinnsvis holder man to blandinger av monomerer nedenfra.

Den første, rik på vinylidenfluorid, karakteriseres ved et forhold mellom antall mol C2H2F2 og summen av mol C2F4 og C2F3C1 slik at:

Den andre inneholdende mindre enn 20 mol C2H2F2 karakteriseres ved et forhold mellom antall mol C2F4 og C2F3C1 slik at:

Blant de foretrukne allyliske polyoler skal nevntes tre alyloksy-1,2-propandiol og trimetylolpropanmonomallyleter.

Blant de foretrukne allyliske eller akryliske monomerer som bærer en fluorkarbonkjede skal nevnes forbindelser med formlene:

Når en vinyleter trer inn i sammensetningen av kopolymeren kan den velges blant butylvinyleter, isobutylvinyleter, propylvinyleter eller isopropylvinyleter.

For å kunne benytte seg av kopolymerene innen en flytende sammensetning for belegget som for eksempel maling eller ferniss, er det å anbefale at grenseviskositeten for polymeren oppløst i dimetylformamid ved 25 °C og en konsentrasjon på lg/dl ligger mellom 0,06 og 1 dl/g.

Nærværet av C2F4 er uunnværlig for å sikre innarbeiding av en allylpolyol i kopolymerkjeden. Med en grad på under 14 % på mol-basis som angitt faller produktiviteten og spesielt kinetikken ved polymeriseringen tilsvarende. Med en grad som ligger over 45 % på mol-basis som angitt oppviser de oppnådde kopolymerer oppløselighetsproblemer i malingsoppløsnings-midler.

Nærværet av en ikke-hydroksylert vinyleter under kopolymeriseringen anbefales for å forbedre kopolymerens oppløselighet vis a vis de vanlige oppløsningsmidler. Uten å ødelegge for de endelige kopolymeregenskaper er det mulig i sammensetningen av den herdbare kopolymer å innføre opptil 33 mol ikke-hydroksylert vinyleter pr. 100 mol totalt av basis-monomerer som nødvendigvis inngår i formuleringen av kopolymeren.

Kopolymeren ifølge oppfinnelsen oppnås vanligvis i henhold til den kjente fremgangsmåte for oppløsningsmiddel-polymerisering. Prosessen består i å kopolymerisere mono-merene i et oppløsningsmiddelmedium i nærvær av en organo-oppløselig initiator ved en temperatur mellom ca. 30 og 120°C og fortrinnsvis mellom 40 og 80° C under et trykk på ca. 10 til 80 bar og fortrinnsvis mellom 15 og 40 bar.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av de ovenfor beskrevne kopolymerer og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man kopolymeriserer

tetrafluoretylen

kortrifluoretylen, vinylidenfluorid eller en blanding

derav,

allylisk polyol med formelen

der

R1 er H eller CH20H,

R2 er OH eller CH2<0>H,

R3 er CH3 eller OH,

forutsatt at R^ og R3 ikke samtidig kan være H og CH3, og en allylisk eller akrylisk monomer som bærer en fluorkarbonkjede med formelen

der

n har en verdi fra 3 til 12,

R4 er H eller CH3,

Pr. 11 mol monomer kan det eventuelt tilsettes en ikke-hydroksylert vinyleter som allerede definert, i en andel som kan gå opp til 33 mol.

I henhold til en foretrukket fremgangsåte for kopolymerisering blir oppløsningsmiddelet oppvarmet til valgt reak-sj onstemperatur i en reaktor som på forhånd er avgasset. En blanding av C2F4 og C2F3CI og/eller Z^ flz samt eventuelt en første fraksjon av andre monomerer og ikke-hydroksylert vinyleter, innføres i reaktoren.

Mengden av blandingen av monomerer som innføres for å oppnå reaksjonstrykket velges avhengig av oppløselighets-betingelsene for C2F4, <C>2F3CI og/eller C2H2F2 i det valgte oppløsningsmiddel.

Vektforholdene for blandingen: C2F2, C2F3CI og/eller C2H2F2 og oppløsningsmiddelet, ligger vanligvis mellom 0,1 og 1.

Når reaksjonstemperaturen og- trykket er nådd innføres polymeriseringsinitiatoren til reaktoren. Dannelsen av polymeren viser seg ved en trykkreduksjon som kompenseres ved tilsetning av blandingen C2F2, C2F3CI og/eller C2H2F2.

Man kan tilsette en blanding av C2F2, C2F3CI og/eller C2H2F2 i en molarsammensetning identisk med den som til å begynne med tilsettes.

Man kan også ta hensyn til de egentlige reaktiviteter for hver monomer å justere sammensetningen i blandingen som tilsettes under polymeriseringen for å oppnå en sammen-setningshomogen kopolymer.

De andre monomerer og eventuell ikke-hydroksylert vinyleter kan likeledes tilsettes under polymeriseringen. De kan likeledes tilsettes separat eller blanding, eventuelt i forbindelse med C2F4, C2F3CI og/eller C2H2F2. Disse andre monomerer og eventuell ikke-hydroksylert vinyleter tilsettes fortrinnsvis slik at sammensetningen i blandingen av alle monomerer forblir konstant under kopolymeriseringens varighet.

Tilsetningen av blandingen av C2F4, C2F3<C>I og/eller C2H2<F>2 for å opprettholde trykket følges tilstrekkelig lenge til å oppnå et tørrstoffinnhold innen størrelsesorden 10 til 60 % og fortrinnsvis 15 til 40 %.

Flyktige gjenværende reaktanter kan fjernes ved avgassing.

Oppløsningen som trekkes av fra polymeriseringsreaktoren kan bevares som sådan hvis polymeriseringsoppløsningsmiddelet er egnet for anvendelser i forbindelse med malinger og fernisser. I motsatt tilfelle kan det fjernes ved destillasjon og erstattes av et annet oppløsningsmiddel som er bedre egnet for den valgte anvendelse. Oppløsningen kan eventuelt underkastes en vasking i vann ment for å fjerne dannede hydrooppløselige rester under polymeriseringen, rester som kan gi forringet stabilitet ved lagring.

Oppløsningsmidlene som velges for kopolymeriseringsreaksjonen må tillate oppløseliggjøring av monomerblandingen, men forbli inert vis-å-vis andre reaksjonskomponenter. De velges fortrinnsvis blant acetater og alkoholer. Blant de foretrukne acetater skal nevnes butyl-, isobutyl- og etylacetat. Blant foretrukne alkoholer skal nevnes n-propanol og tertbutanol. Kopolymeriseringsinitiatorene er i og for seg kjente, de vanligste velges blant radikalpolymeriseringsinitiatorer som perdikarbonater, perpivalater og azoforbindelser, for eksempel diisopropyl- eller dicykloheksylperkarbonat, tertbutyl- eller tertamylperpivalat, acobisisobutyroniltril og azo-bis-2,2-dimetylvaleronitril.

Tallmolekylvekten Mn for de fornettbare kopolymerer som oppnås ligger fortrinnsvis mellom 1000 og 20 000, de måles ved en sterisk eksklusjonskromatografiteknikk, GPC, efter oppløsning i dimetylformamid og ved omgivelsestemperatur. Disse GPC-målinger gjennomføres på en 3 kolonners "WATERS IO<2 >nm, 10<3> nm, 10^ nm mikrostyragelinriretning, kalibrert med polyetylenglycolprøver. Detekteringen sikres ved hjelp av et refraktometer.

Som sådan gir kopolymeren i oppløsningsmedium en transparent oppløsning. Til denne oppløsning kan man sette de ønskede additiver som pigmenter, fyllstoffer, oppløsningsmidler, fortynningsmidler, katalysatorer, reologimodifiserende midler, utjevningsmidler, fuktmidler, antiskummingsmidler, satbilisatorer mot varme eller lys, adhesjonspromotere, koharpikser eller herdemidler ved fornetning.

Blant pigmentene skal nevnes titandioksyd, jernoksyd, grønt kromoksyd, kobolt blått, krom gult, sot og korrosjons-inhibitorpigmenter somsinkfosfat eller aluminium trifosfat.

Blant koharpiksene skal nevnes akrylharpikser, polyestere, polyetere eller epoksyder.

Blant fornetningsherdemidlene skal nevnes eventuelt foretret melamin-formaldehyd, frie eller blokkerte isocyanater eller polyisocyanater, organiske syrer eller polysyrer eller deres anhydrider.

Fornetningstemperaturen for kopolymerene ligger generelt mellom -20 og +270°C og avhenger i det vesentlige av herderens art.

Egnetheten for tverrbinding for de funksjonelle fluorerte kopolymerer bedømmes ved hjelp av en prøve på motstandsevnen mot et oppløsningsmiddel. En bomullsdott, dynket i metyletylketon, MEC, gnis i en frem- og tilbakegående bevegelse mot belegget inntil bæreren kommer til syne. Et antall frem- og tilbakegående bevegelser på over 50 viser en god fornetning, et antall på ca. 100 viser en utmerket fornetning.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også malinger eller fernisser, motstandsdyktig mot tilsmussing og flekkdannelse, og disse karakteriseres ved at de omfatter herdbare fluorerte kopolymerer som beskrevet ovenfor i oppløsning i et oppløsningsmiddel.

Fernissene eller malingene på basis av disse kopolymerer kan påføres ved et peuvmatisk eller elektrostatisk påsprøyting, ved maling med børste eller lignende eller med rull.

De følgende eksempeler skal illustrere oppfinnelsen uten å begrense den.

I eksemplene bedømmes anti-flekkingsevnen på forskjellig måte.

En første metode består i å måle den kritiske overflatespenning for beleggene som oppnås ved ZISMAN-metoden der den kritiske overflatespenning tc bestemmes ved å måle kontakt-vinkelen G for en serie væsker med synkende overflate-spenninger tL. Ved å uttrykke cos 0 som funksjon av tL oppnår man for cos 8 = 1 den største verdi tL tilsvarende perfekt fukting av belegget (t = 0). Denne verdi tilsvarer også den kritiske overflatespenning for belegget tc. Jo lavere tc er, jo høyere er antiflekkevnen.

Serien omfatter følgende væsker:

nyfremstilt to ganger destillert vann (yngre enn 24

timer)

to ganger destillert glycerol

diiodmetan

benzylalkohol.

Kontaktvinklene måles med et RAME-HART-goniometer.

En andre metode består i å bedømme motstandsevenen for flekkene vis a vis forskjellige flekkmidler.

Det belagte substrat flekkes på en sirkulær overflate på minimum 4 cm^ med følgende midler:

svart polish skokrem av typen KIWI

svart vannfast filtpenn av merket PENTEL

graffiri maling av farven fluoriserende rosa av typen

ALTONA.

Flekkene vaskes en uke efter impregnering. Vaskingen gjennomføres ved hjelp av en bomullsdott dynket med metyletylketon. Den dynkede bomullsdott forandres så hyppig som nødvendig for å absorbere flekken. Vaskingen anses som avsluttet når man efter 5 frem- og tilbakegående bevegelser har en ren bomullsdott eller ikke med øye kan skimte smusspor på selve bomullsdotten. Spektrene eller sporene av produkt som ikke er fjernet bedømmes enten visuelt eller ved hjelp av et koiorimetrisk spektrokolorimeter i forhold til en standard.

Når prøvene gjennomføres visuelt bedømmes spekteret på følgende måte:

0 = intet spor

1 = ikke pigmentert påtrykk synlig ved 25 cm

2 = pigmentert påtrykk ikke synlig ved mer enn 30 cm

3 = pigmentert påtrykk ikke synlig ved mer enn 2 m

4 = pigmentert påtrykk ikke synlig ved mer enn 5 m.

For å måle permanensen for anti-flekkvirkningen flekkes de belagte prøver på en sirkulær overflate på 4 cm<2>.

De flekkede prøver holdes i 3 minutter ved omgivelsestemperatur, ovnsbehandles så 3 minutter ved 100°C og avkjøles derefter til omgivelsestemperatur.

Man vasker derefter det hele ved hjelp av en bomullsdott dynket med metyletylketon. Den dynkede bomullsdott skifter så ofte det er nødvendig for å absorbere flekken.

Vaskingen anses som avsluttet når man på en ren bomullsdott efter 5 frem- og tilbakegående gnidninger ikke lenger med øyet kan spore flekkspor på selve bomullen.

Spektrene bedømmes enten visuelt i henhold til den ovenfor angitte skal eller efter en kolorimetrisk trinnskala i forhold til en standard.

Prøvene blir på ny flekket i det man passer på å la de nye flekker falle sammen med overflaten av de foregående.

Disse prøver behandles som tidligere og derefter inntil inntreden av signifikante forskjeller.

Sammenligningseksempel 1

I en autoklav på 3,3 1 utstyrt med effektivt røreverk tilsettes efter avgassing under undertrykk 2 1 tertbutanol, 30 g 3-allyloksy-l,2-propandiol og 10 g fluorert monomer med formelen CgFi7C2H4-0-CH2-CH=CH2• Temperaturen i autoklaven bringes til 70°C. Ved denne temperatur tilsettes 215 g C2H2F2, 84 g C2F4 og derefter 5 g tertbutylperpivalat. Trykket holdes ved 30 bar.

Kopolymeriseringen viser seg ved en trykkreduksjon som kompenseres ved tilsetning av en blanding av C2H2F2 og C2F4 i mol-forhold 65:35. Hver gang man innfører 46 g monomerblanding definert på denne måte, tilsettes 5,5 g 3-allyloksy-1,2-propandiol og 1,8 g av forbindelsen med formelen C8F17C2H4"0-CH2~CH!=CH2 • Man innfører 8 g tertbutylperpivalat efter 3 timers polymerisering for å aksellerere kopolymeriseringens kinetikk. Efter 6 timer og 10 minutter har man innført tilsammen 44 g 3-allyloksy-l,2-propandiol og 14 g monomer med formelen CgFi7C2H4-0-CH2-CH=CH2 og 414 g monomerblanding C2H2F2:C2F4 i molforholdet 65:35.

Autoklaven avkjøles, de gjenværende monomerer gasses av og autoklavinnhodlet destilleres under undertrykk. Man gjenvinner 445 g kopolymer som oppløses i butylacetat. Efter en vasking med vann blir kopolymeroppløsningen bragt til 64,4 % tørrstoff.

På denne kopolymer gjennomføres en kjemisk bestemmelse av hydroksyfunksjonene i pyridin-ftalsyreanhydrid medium. Ftalsyreanhydridoppløsningen fremstilles ved i en glasskolbe å oppløse 140 g ftalsyreanhydrid og 1 liter pyridin. 1 g kopolymer innføres i 5 ml reaktant som derefter bringes til 95 til lOO^ i løpet av 1 time. Efter avkjøling bestemmes fordelingen av ftalsyreanhydrid. Bestemmelsen ga en OH-grad på 1,7 milliekvivalenter pr. gram (meq/g).

<l>^F-NMR analyse på molsammensetningen av kopolymeren er som følger:

Grenseviskositeten for kopolymeren for oppløsning i dimetylformamid ved 25°C i en konsentrasjon på 1 g/dl er 0,19 dl pr. gram.

Prøve 1

Man blander 100 g kopolymeroppløsning som oppnådd ovenfor med 12,5 g isoforondiisocyanat og 2,3 g av en 10 #-ig oppløsning av dibutyltinndilaurat, DBTL, i butylacetat. Man justerer viskositeten med 12,5 g metoksypropanolacetat.

Den oppnådde ferniss påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med tykkelse 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel i en tykkelse på 100 pm.

Prøven tørkes i løpet av 48 timer ved omgivelsestemperatur og man oppnår en tørr film med tykkelse 30 pm. Denne folie motstår uten endringer 100 frem- og tilbakegående gnidninger med metyletylketon. Den oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30-016 på 22 sekunder og en glans ved 60° , målt i henhold til ASTM D-523-85 på 60$. Den kritiske overflatespenning er 34 mN/m.

Resultatene av motstandsevenen mot smuss og den permanente effekt er gitt i de ledsagende tabeller.

Prøve 2

Man fremstiller oppmalingsbasen ved i løpet av 30 minutter og ved 1500 pr. minutt og dispergere 120 g titandioksyd med 160 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning og 40 g butylacetat.

Til 160 g av denne hvite oppmalingsbasis settes 20 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning, 21,5 g heksametylendiisocyanattrimer, 2,6 g av en 10#-ig DBTL-oppløsning i butylacetat og 10 g butylacetat.

Den oppnådde maling påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med en tykkelse på 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel i en tykkelse av 100 pm.

Prøven bringes til tørr tilstand i løpet av 48 timer ved omgivelsestemperatur og man oppnår en tørr film med en tykkelse på 28 pm. Den oppnådde film tåler uten endring 100 frem- og tilbakegående MEC-gnidninger. Den oppviser en Persoz-hårdhet, målt i henhold til NFT 30016 på 215 sekunder og oppviser en glans ved 60°, målt i henhold til ASTM D523-85 på 43 %.

Den kritiske overflatespenning er 37 mN/m. Motstandsevnen mot smuss og ytelsen ellers er angitt i de ledsagende tabeller.

Prøve 3

Man realiserer en maling identisk med den under prøve 2. For tørking blir den belagte plate varmebehandlet i 30 minutter ved 80°C.

Malingsfolien med en tørrtykkelse på 28 pm tåler uten endring 100 frem- og tilbake gående metyletylketongnidninger, oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 228 sekunder og en glans ved 60° , målt i henhold til ASTM D 523-85 på 46$. Den kritiske overflatespenning er 37,7 mN/m. Motstandsevnen mot smuss og ytelsen forøvrig er angitt i de ledsagende tabeller.

Eksempel 2 sammenligning

Prøve 4

Man fremstiller en maling ut fra en komersiell fluorert kopolymer hvis karakteristika er følger: kopolymer av klortrifluoretylen og vinyleter med tallmolekyl-vekt 20.000, OH-indeks = 32 mg K0H/g og en glassdannelses-temperatur på 42 ± 2°C i 60#-ig oppløsning i xylen.

For dette formål fremstilles en pigmentbase ved å dispergere 118 g titandioksyd i løpet av 30 minutter og ved 1500 omdr./m i 196,5 g av den kommersielle fluorerte kopolymer.

Man fortynner derefter 78,6 g av denne base med 21,7 g kommersiell fluorert kopolymer. Man tilsetter 7,95 g av en trimer av heksametylendiisocyanat og 0,2 g av en 10^-ig DBTL-oppløsning i butylacetat. Man justerer viskositeten med 19,8 g butylacetat. Den oppnådde maling påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med en tykkelse på 0,7 mm i en påføringstykkelse på 100 pm ved hjelp av en spiralrakel.

Prøven tørkes i 48 timer ved omgivelsestemperatur for å gi en film med tørr tykkelse 26 pm. Den oppnådde film kan underkastes 100 frem- og tilbakegående MEC-gnidninger uten endring, den oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 237 sekunder samt en glans, målt ved 60° i henhold til ASTM D-523-85 på 7856.

Den kritiske overflatespenning er 39,5 mN/m. Motstandsevnen mot smuss og den permanente virkning er som angitt i de ledsagende tabeller, begrenset.

Prøve 5

Man fremstiller den samme maling som beskrevet under prøve 4, men tørker den belagte plate i ovn i 30 minutter ved 80° C. Malingsfilmen med tørrtykkelse 26 pm kan underkastes 100 frem- og tilbakegående MEC-gnidninger uten endring, oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 240 sekunder, samt en glans, målt ved 60°, i henhold til ASTM D 523-85, på 79 %. Den kritiske overflatespenning er 40 Mm/m.

Motstandsevnen mot smuss og den permanente ytelse er som angitt i de ledsagende tabeller, begrenset.

Prøve 6

Man fremstiller prøvestykket som beskrevet i prøve 4.

Man fremstiller en fluorert blanding ved å blande 40 g av en kommersiell hydroksylert polyfluorert akrylkopolymer (50 #-ig oppløsning i butylacetat, viskositet 2600 mPa-s, 1,3 # hydroksylmengde), 6 g av en trimer av heksametylendiisocyanat, 352,5 g metoksypropanolacetat og 0,5 g av en 10 #-ig DBTL-oppløsning i butylacetat.

Den fluorerte blanding påføres på malingen fra prøve 4 ved hjelp av en spiralrakel i en tykkelse av 30 pm og las så tørke i 48 timer ved omgivelsestemperatur for å gi en film med tørrtykkelse 4 ± 1 pm.

Den kritiske overflatespenning er 21 mN/M.

Motstandsevnen mot tilsmussing og ytelsen er angitt i de ledsagende tabeller.

Prøve 7

Man fremstiller prøvestykker som i eksempel 6, men opp-løsningen av den fluorerte blanding tørkes i ovn i 30 minutter ved 80°C for å gi en film med tørrtykkelse 4 ± 1 pm.

Den kritiske overflatespenning er 20,7 mN/m.

Motstandsevnen mot tilsmussing og ytelsen er angitt i de ledsagende tabeller.

Eksempel 3

Til en autoklav på 3,3 1 utstyrt med røreverk, tilsettes efter avgassing under undertrykk 2 1 tertbutanol, 30 g 3-allyloksy-1,2-propandiol og 30 g fluorert monomer med formelen

Temperaturen i autoklaven bringes til 70°C. Ved denne temperatur tilsettes 215 g C2H2F2 og 84 g C2F4 og derefter 5 g tertbutylperpivalat. Trykket er 20 bar. Kopolymeriseringen gir seg utslag i en trykkreduksjon som kompenseres ved tilsetning av en blanding av C2H2F2 og C2F4 i mol-forholdet 65:35.

Hver gang man innfører 46 g av monomerblandingen som definert ovenfor tilsettes 5,5 g 3-allyloksy-l,2-propandiol og 5,5 g av forbindelsen med formelen

Man tilsetter 8 g tertbutylperpivalat efter 3 timer polymerisering for å aksellerere kopolymeriseringens kinetikk. Efter 5 timer tilsettes tilsammen 44 g 3-allyloksy-l,2-propandiol og 414 g monomer med formelen

samt 414 g av blandingen

C2H2F2:C2F4 i molforholdet 65:35.

Autoklaven avkjøles, restmonomerene avgasses og autoklavinnholdet destilleres under undertrykk. Man gjenvinner 485 g kopolymer som oppløses i butylacetat. Efter en vasking i vann blir polymeroppløsningen bragt til 68,9$ tørrstoff.

På denne kopolymer gjennomføres en kjemisk bestemmelse av hydroksyfunksjonen i pyridin-ftalsyreanhydrid-medium som beskrevet ovenfor. Analysen gir en OH-mengde på 1,5 meq/g.

Ved -^F-NMR-analyse er mol-sammensetningen for kopolymeren som følger:

Grenseviskositeten for kopolymeren i dimetylformamid oppløsning ved 25'C og en konsentrasjon på 1 g/dl er 0,18 dl/g.

Prøve 8

Man blander 200 g kopolymeroppløsning som ovenfor med 23,9 g isoforondiisocyanat og 0,90 g av en 10 %- ig DBTL-oppløsning i butylacetat. Man justerer viskositeten med 27 g metoksypropanolacetat.

Den oppnådde ferniss påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med en tykkelse på 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse på 100 pm.

Prøven tørkes i 48 timer ved omgivelsestemperatur for derved å gi en film med tørrtykkelse 27 pm. Den oppnådde folie tåler uten endringer 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en Persoz-hårdhet i henhold til NFT 30016 på 240 sekunder og en glans, målt i henhold til ASTM d 523.85 på 53 %. Den kritiske overflatespenning er 31 mN/m.

Motstanden mot flekking er gitt i den vedlagte tabell.

Prøve 9

Man blander 200 g kopolymeroppløsning som ovenfor med 40 g av en foretret melaminformaldehydharpiks i 90#-ig oppløsning i isobutanol og 0,25 g p-toluensulfonsyre. Man justerer viskositeten med 40 g propylenglycoldiacetat. Den oppnådde ferniss påføres på en avfettet galvanisert aluminiumplate med en tykkelse på 0,8 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse på 100 pm.

Prøven tørkes i ovn ved 150° C i 30 minutter og gir en film med tørrtykkelse 22 pm. Filmen som oppnås tåler uten endring 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en glans ved 60°, målt i henhold til ASTM D 523.85 på 60 # og har en Persoz-hårdhet, målt i henhold til NFT 30016 på 225 sekunder.

Den kritiske overflatespenning er 31mN/m.

Motstandsevenen mot tilsmussng er vist i den vedlagte tabell.

Prøve 10

Man fremstiller oppmalingsmassen ved, i løpet av 30 minutter og ved 1500 omdr./min. å dispergere 126 g titandioksyd med 160 g av kopolymeroppløsningen, 28,8 g butylacetat og 18 g metoksypropanolacetat.

Til 106,4 g av denne hvite oppmalingsbasis settes 20 g av kopolymeroppløsningen, 21 g av en heksametylendiisocyanattrimer, 0,7 g av en 10%-ig DBTL oppløsning i butylacetat, 26,3 g butylacetat og 5,2 g metoksypropanolacetat.

Den oppnådde maling påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med en tykkelse på 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse på 100 pm.

Prøven tørkes i 48 timer ved omgivelsestemperatur og gir en film med tørrtykkelse 26 pm. Den oppnådde film motstår uten endring 100 frem- og tilbakegående MEC-gnidninger, oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 205 sekunder og en glans ved 60° , målt i henhold til ASTM D 523.85 på 58 %.

Den kritiske overflatespenning er 32,5 mN/m.

Resultatet av prøvens motstandsevne mot tilsmussning og permanent virkning er gitt i den vedlagte tabell.

Prøve 11

Man fremstiller den samme maling som beskrevet i prøve 10, men gjennomfører tørkingen i ovn i 30 minutter ved 80° C. Malingsfilmen med tørrtykkelse 26 pm motstår uten endring 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en glans ved 60°, målt i henhold til ASTM D 523.85 på 69 % og en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 215 sekunder.

Den kritiske overflatespenning er 32,5 mN/m.

Eksempel 4

Til en autoklav på 3,3 1 settes under effektiv omrøring og efter avgassing under undertrykk, 2 1 tertbutanol, 30 g 3-allyloksy-1,2-propandiol og 30 g fluorert monomer med formelen CgFi7C2H4-0-CH2"CH=CH2• Temperaturen i autoklaven bringes til 70°C. Ved denne temperatur tilsettes 215 g C2H2F2, 84 g C2F4 og derefter 5 g tertbutylperpivalat. Trykket er 20 bar. Kopolymeriseringen viser seg ved en trykkreduksjon som kompenseres ved en tilsetning av en blanding av C2H2F2 og C2F4 i mol-forholdet 65:35. Hver gang man har innført 46 g monomerblanding som definert, tilsettes 5,5 g 3-allyloksy-l,2-propandiol og 5,5 g forbindelse med formelen CgF17<C>2H4-0-CH2-CH=CH2• Man innfører 8 g tertbutylperpivalat efter 3 timers polymerisering for å aksellerere kopolymeriseringens kinetikk. Efter 5 timer og 30 minutter har man tilsammen innført 44 g 3-allyloksy-l,2-propandiol og 414 g monomer med formelen CgFi7C2H4-0-CH2-CH=CH2 samt 414 g blanding C2H2F2 C2F4 i molforholdet 65:35.

Autoklaven avkjøles, gjenværende monomerer avgasses og autoklavinnholdet destilleres under undertrykk. Man gjenvinner 456 g kopolymer som oppløses i burtylacetat. Efter en vasking med vann blir polymeroppløsningen bragt til 52 % tørrstoff.

På kopolymeren gjennomføres en kjemisk bestemmelse av hydroksyfunksjonene i pyrridin/ftalsyreanhydridmedium som beskrevet ovenfor.

Analysen gir en OH-mengde på 1,70 meq/g. Ved <19>F-NMR-analyse bestemmer man en molsammensetning for kopolymeren som følger:

Grenseviskositeten for kopolymeren i dimetylformamid ved 25°C og i en konsentrasjon på 1 g/dl er 0,18 dl/g.

Prøve 12

Man blander 100 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning med 17,4 g av en heksametylendiisocyanattrimer og 2,2 g av av en 10$-ig DBTL-oppløsning i butylacetat. Man justerer viskositeten med 5,2 g metoksypropanolacetat.

Prøven bringes til tørr tilstand i løpet av 48 timer ved omgivelsestemperatur for derved å oppnå en film med tørr-tykkelse 21 pm. Den oppnådde film kan uten endring underkastes 100 frem- og tilbakegående gnidninger med metyletylketon. Den har en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 212g og en glans ved 60°, målt i henhold til ASTM D 523.85 på 60$.

Den kritiske overflatespenning er 31,5 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Prøve 13

Man fremstiller en oppmalingsbasis ved i løpet av 30 minutter og ved 1500 omdr./min. å dispergere 97,2 g titandioksyd med 194,4 g av den angitte kopolymeroppløsning og 20 g metoksypropanolacetat .

Til 233,7 g av den hvite oppmalingsbasis tilsettes 4,2 g av den angitte kopolymeroppløsning, 0,8 g av en 10-$ DBTL-oppløsning i butylacetat og 12 g butylacetat.

Den oppnådde maling påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med tykkelse 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse på 100 pm.

Prøven tørkes i ovn ved 80°C i 30 minutter. Malingsfilmen har en tørrtykkelse på 21 pm og underkastes uten endring 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en glans ved 60° i henhold til ASTM D 523.85 på 55$ og en Persoz-hårdhet målt i henhold til FNT 30016 på 226 sekunder.

Den kritiske overflatespenning er 32,5 mN/m.

Resultatene av motstandsevne mot smuss og varig effekt er gitt i de vedlagte tabeller.

Eksempel 5

Til en autoklav på 3,3 1 utstyrt med røreverk, settes efter avgassing under undertrykk 2 1 tertbutanol, 22 g trimetylol-propanmonoalyleter og 30 g fluorert monomer med formelen

Temperaturen i autoklaven bringes til 70°C. Ved denne temperatur tilsettes 215 g C2H2F2, 84 g C2F4 og derefter 5 g tertbutylperpivalat. Trykket er 20 bar. Kopolymeri seringen gir seg utslag ved en trykkreduksjon som kompenseres ved tilsetning av C2H2F2:C2F4 i mol-forholdet 65:35.

Hver gang man har innført 46g monomerblanding som angitt tilføres 8g trimetylolpropanmonoallyleter og 7,5g forbindelse

med formelen

Man tilfører 12 g tertbutylperpivalat efter 3 timers polymerisering for å aksellere kopolymeriseringens kinetikk. Efter 6 timer har man tilført ti Isammen 40 g trimetylolpropan-mono-alyleter, 37,5 g monomer med formelen

samt 368 g C2H2F2:C2F4 i molforholdet 65:35.

Autoklaven avkjøles, restmonomerene avgasses og autoklavinnholdet destilleres under undertrykk. Man gjenvinner 371 g kopolymer som oppløses i butylacetat. Efter en vasking med vann bringes polymeroppløsningen til ca. 60 % tørrstoff.

På kopolymeren gjennomføres så en kjemisk analyse av hydroksyfunksjonene i pyrridin-ftalsyreanhydridmedium som beskrevet ovenfor. Analysen gir en OH-mengde på 1,36 meq/g.

Ved 19 FNMR-analyse er molsammensetningen for kopolymeren som følger:

Grenseviskositetene for en kopolymeroppløsning i dimetylformamid ved 25°C og en konsentrasjon på 1 g/dl er 0,18 dl/g.

Prøve 14

Man blander 120 g av kopolymeroppløsning som beskrevet ovenfor med 20 g av en 90 $-ig foretret melaminformaldehydharpiks i isobutanol, 10 % xylen og 0,3 g paratoluensulfon-syre. Den oppnådde ferniss påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate i en tykkelse av 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse på 100 pm.

Prøven tørkes i ovn ved 145°C i 30 minutter for å gi en film med tørrtykkelse 22 pm. Prøven underkastes uten endring 100 frem- og tilbakegående gnidninger med metyletylketon. Den oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 225 sekunder og en glans ved 60° , målt i henhold til ASTM D 523.85, på 65 %. Den kritiske overflatespenning er 31,5 mN/m.

Resultatet av motstandsevnen mot tilsmussing er gitt i de vedlagte tabeller.

Prøve 15

Man fremstiller oppmalingsbasisen ved i løpet av 30 minutter og ved 1500 omdr./min. å dispergere 106,4 g titandioksyd med 177,4 g av kopolymeroppløsningen og 16 g metoksypropanolacetat .

Til 149,9 g av denne hvite oppmalingsbasis tilsettes 11,3 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning, 16 g av en heksametylendiisocyanattrimer, 2,0 g av en 10 $-ig DBTL-oppløsning i butylacetat og 6 g butylacetat.

Prøven settes hen for tørking ved omgivelsestemperatur i 48 timer. Malingsfilmen med en tørrtykkelse på 23 pm tåler uten endringer 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en glans ved 60° målt i henhold til ASTM D 523.85 på 63 96 og en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 220 sekunder.

Den kritiske overflatespenning er 32,5 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Eksempel 6

Til en autoklav på 3,3 1 utstyrt med røreverk innføres efter avgassing under undertrykk 2 1 tertbutanol, 50 g 3-allyloksy-1,2-propandiol, 40 g fluorert monomer med formelen CgFiyCgE^-0-CH2-CH=CH2 og 90 g butylvinyleter. Temperaturen i autoklaven bringes til 70°C. Ved denne temperatur tilsettes 280 g C2F3C1, 240 g C2F4 og 10 g tertbutylperpivalat. Trykket er 15 bar. Kopolymeriseringen viser seg ved en trykkreduksjon som kompenseres ved tilsetning av C2F3C1:C2F4 i mol-forholdet 50:50.

Hver gang man har tilsatt 27 g monomerblanding som angitt innføres 4,5 g 3-allyloksy-l,2-propandiol, 4 g CgF^7C2H4-0-CH2-CH=CH2 og 6,8 g buutylvinyleter.

Efter 5 timer har man innført tilsammen 58,5 g 3-allyloksy-1,2-propandiol og 52 g CgF17C2H4-0-CH2-CH=CH2 samt 360 g C2F3C1:C2F4 i molforholdet 50:50 og 88 g butylvinyleter.

Autoklaven avkjøles, de gjenværende monomerer avgasses og autoklavinnholdet destilleres under undertrykk.

Man gjenvinner 700 g kopolymer som oppløses i etylacetat. Efter vasking med vann blir polymeroppløsningen bragt til 65 % tørrstoffinnhold.

Den kjemiske bestemmelse av hydroksyfunksjonene som beskrevet ovenfor gir en OH-mengde på 1,05 meq/g.

^F-NMR-analyse gir den følgende molare sammensetning for kopolymeren:

allyloksypropandiol.

Grenseviskositeten for kopolymeren i dimetylformamid ved 25°C og en konsentrasjon på 1 g/dl er 0,98 dl/g.

Prøve 16

Man blander 100 g av oppløsningen av den ovenfor angitte kopolymer og 8,0 g isoforondiisocyanat samt 2,3 g av en 10 $-ig DBTL-oppløsning i butylacetat. Man justerer viskositeten med 15,2 g metoksypropanolacetat.

Den oppnådde ferniss påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med tykkelse 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel i en tykkelse av 100 jjm.

Prøven tørkes i 48 timer ved omgivelsestemperatur for å gi en film med tørrtykkelse 26 pm. Den oppnådde film tåler uten endringer 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 230 sekunder og en glans evd 60° , målt i henhold til ASTM D 523.85 på 68$.

Den kritiske overflatespenning er 31,5 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Prøve 17

Man fremstiller oppmalingsbasisen ved i løpet av 30 minutter og ved 1500 omdr./min. å dispergere titandioksyd med 160 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning og 30 g butylacetat. Til 150 g av denne hvite oppmal ingsbas is settes 20 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning, 13,4 g av en heksametylendiisocyanattrimer, 0,5 g av en 10 $-ig DBTL-oppløsning i butylacetat og 12 g butylacetat.

Prøven tørkes i 48 timer ved omgivelsestemperatur og man oppnår en film med tørrtykkelse 26 pm. Den oppnådde film tåler uten endring 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en glans ved 60° i henhold til ASTM D 523.85 på 60 % og en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 240 sekunder.

Den kritiske overflatespenning er 32 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Prøve 18

Man fremstiller den samme maling som beskrevet i prøve 12, men tørker den i ovn i 30 minutter ved 80° C. Filmen med tørrtykkelse 26 pm tåler uten endringer 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en Persoz-hårdhet i henhold til NFT 30016 på 245 sekunder og en glans ved 60° i henhold til ASTM D 523.85 på 65°.

Den kritiske overflatespenning er 32,5 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Eksempel 7

Til en autoklav på 3,3 1 utstyrt med røreverk settes efter avgassing under undertrykk 2 1 tertbutanol, 50 g trimetylolpropanmonoallyleter, 40 g fluorertmonomer med formelen

og 75 g butylvinyleter.

Temperaturen i autoklaven "bringes til 70° C. Ved denne temperatur tilsettes 280 g C2F3C1, 240 g C2F4 og 10 g tert-"butylperpivalat. Trykket er 15 bar.

Kopolymeriseringen gir seg utslag i en trykkreduksjon som kompenseres ved tilsetning av C2F3C1:C2F4 i mol-forholdet 50:50.

Hver gang man har innført 27 g monomerblanding som definert tilføres 6 g trimetylolpropanmonoallyleter, 5,4 g

Efter 5 timer har man tilført tilsammen 78 g trimtylolpropan-monoallyleter,

i molforholdet 50:50 samt 74 g butylvinyleter.

Autoklaven avkjøles og restmonomerene avgasses og autoklavinnholdet destilleres under undertrykk.

Man oppnår 770 g kopolymer som oppløses i etylacetat. Efter vasking i vann blir oppløsningen bragt til et tørrstoff-innhold på 65 %.

Den kjemiske analyse av hydroksyfunksjonene som beskrevet ovenfor gir en OH-mengde på 1,5 meq/g.

Ved <1>^F-NMR-analyse bestemmes den molare sammensetning i kopolymeren til:

trimetylolpropanmonoallyleter

9,3

Grenseviskositeten for kopolymeren i dimetylformamid ved 25° C og en konsentrasjon på 1 g/dl er 0,98 dl/g.

Prøve 19

Man blander 100 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning med 19,2 g av en heksametylendiisocyanattrimer, 2,3 g av en 10#-ig DBTL-oppløsning i butylacetat. Man justerer viskositeten med 10 g metoksypropanolacetat.

Den oppnådde ferniss påføres på en avfettet kromatert aluminiumplate med tykkelse 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse av 100 pm.

Prøven tørkes i ovn ved 80°C i 30 minutter og gir en film med tørrtykkelse 22 pm. Filmen tåler uten endring 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 207 sekunder og en glans edv 60°, målt i henhold til ASTM D 523.85 på 62 %.

Den kritiske overflatespenning er 30 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Prøve 20

Man fremstiller oppmalingsbasi sen ved i løpet av 30 minutter og ved 1500 omdr./min. å dispergere 117,8 g titandioksyd med 181,4 g av den ovenfor angitte kopolymeroppløsning og 20 g metoksypropanol.

Til 59,6 g av denne hvite oppmalingsbasis settes 9,4 g kopolymeroppløsning, 19,2 g av en heksametylendiisocyanattrimer, 1,8 g av en 10 %- ig oppløsning av DBTL i butylacetat og 5 g butylacetat.

Den oppnådde maling påføres på en avfattet kromatert aluminiumplate med tykkelse 0,7 mm ved hjelp av en spiralrakel til en tykkelse av 100 pm.

Prøven tørkes i ovn ved 80°C i 30 minutter. Malingsfilmen med tørrtykkelse 22 pm tåler uten endringer 100 frem- og tilbakegående gnidninger med MEC, oppviser en glans ved 60° målt i henhold til ASTM D 523.85 på 59 % og en Persoz-hårdhet målt i henhold til NFT 30016 på 217 sekunder.

Den kritiske overflatespenning er 30,5 mN/m.

Motstandsevnen mot smuss er gitt i de vedlagte tabeller.

Claims

1. Herdbar fluorert kopolymer inneholdende bestanddeler fra kopolymerisering av en fluorert monomer og allylisk monomer, karakterisert ved at a) den fluorerte monomer er en kombinasjon av tetrafluoretylen og minst en annen fluorert monomer valgt blant klortrifluoretylen og vinylidenfluorid; b) allylmonomeren er en allylisk polyol med formelen: der Ri er H eller CE2OE, R2 er OE eller CH20E, R3 er CH3 eller OE, forutsatt at R^ og R3 ikke samtidig kan være H og CE3, og at kopolymeren dessuten inneholder: c) bestanddeler fra en allylisk eller akrylisk monomer som bærer en fluorkarbonkjede med formelen der n har en verdi fra 3 til 12, R4 er E eller CE3, hvorved mengden av anvendt tetrafluoretylen er 14 til 45 mol, pr. 100 mol av de totale etylenisk umettede monomerer.

2. Kopolymer ifølge krav 1, karakterisert ved at den er dannet av, pr. 100 mol av de totale etylenisk innettede monomerer: tetrafluoretylen: 14 til 45 mol, klortrifluoretylen: vinylidenfluorid eller blandinger av disse: 25 til 81 mol, allylisk polyol: 4 til 15 mol og fluorkarbonert allylisk eller akrylisk monomer: 1 til 7 mol.

3. Kopolymer ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den inneholder bestanddelene fra en ikke-hydroksylert vinyleter med formelen CHg = CH - 0 - E5 der R5 er en rett eller forgrenet C2_i3-alkylrest.

4 . Kopolymer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det i blandingen er innført opptil 33 mol ikke-hydroksylert vinyleter pr. 100 mol av summen av monomerer som nødvendigvis går inn i formuleringen.

5 . Kopolymer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at forholdet mellom antall mol vinylidenfluorid og summen av antall mol tetrafluoretylen og klortrifluoretylen er slik at:

6. Kopolymer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den inneholder minst 20 mol vinylidenfluorid og at, i sammensetningen, forholdet mellom antall mol C2F4 og C2F3CI er slik at

7. Kopolymer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at grenseviskositeten i oppløsning i dimetylformamid ved 25°C og en konsentrasjon på lg/dl ligger mellom verdiene 0,06 og 1 dl/g.

8. Kopolymer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den foreligger i oppløsning i et organisk oppløsningsmiddel.

9. Kopolymer ifølge krav 8, karakterisert ved at oppløsningsmiddelet er en alkohol eller et acetat.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en herdbar kopolymer på basis av fluorert monomer og allylisk monomer, karakterisert ved at man kopolymeriserer tetrafluoretylen kortrifluoretylen, vinylidenfluorid eller en blanding derav, allylisk polyol med formelen der Ri er E eller CE2<0>E, R2 er OE eller CE20E, R3 er CE3 eller OE, forutsatt at R^ og R3 ikke samtidig kan være E og CE3, og en allylisk eller akrylisk monomer som bærer en fluor karbonkjede med formelen der n har en verdi fra 3 til 12, R4 er H eller CH3,

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det pr. 100 mol monomerer som polymeriseres benyttes

14 til 45 mol tetrafluoretylen,

25 til 81 mol klortrifluoretylen, vinylidenfluorid eller en blanding derav,

4 til 15 mol allylisk polyol, og

1 til 7 mol allylisk eller akrylisk monomer med en fluorkarbonkjede.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at det pr. 100 mol monomerer som polymeriseres tilsettes opptil 33 mol ikke-hydroksylert vinyleter.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 12, karakterisert ved at kopolymeriseringen gjennomføres i oppløsning i et organisk opp-løsningsmiddel .

14 . Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at man som oppløsningsmiddel benytter en alkohol eller et acetat.

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 14, karakterisert ved at kopolymer-iseringstemperaturen holdes mellom 30 og 120°C.

16. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 13, karakterisert ved at kopolymer-iseringstrykket holdes mellom 10 og 80 bar.

17. Maling eller ferniss, motstandsdyktig mot tilsmussing og flekkdannelse, karakterisert ved at den omfatter herdbare fluorerte kopolymerer ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7 i oppløsning i et oppløsningsmiddel.