NO179215B - Vandig belegningspreparat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et vandig belegningspreparat basert på en organisk forbindelse og et herdemiddel for den. Vandige preparater har den store fordelen at ved påføring av dem eller ved bruk av et ko-løsningsmiddel frigjøres bare lite organisk løsningsmiddel til atmosfæren. Dessuten fører bruk av vann til færre fysiologiske ulemper og mindre brann- og eksplosjonsfare.

Belegningspreparatet ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat den organiske forbindelse er en forbindelse som omfatter minst to a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper valgt blant: (i) (met)akrylsyreestere av di-, tri- og/eller flerverdige polyoler, (ii) et addukt av en hydroksylgruppeholdig (met)akrylsyreester av en polyol og av en minst bifunksjonell

isocyanatforbindelse eller epoksyforbindelse, og

(iii) et addukt av (met)akrylsyre og av en minst bifunksjonell

epoksyforbindelse;

og hvor herdemidlet er et polyaminoamid som har et amintall på 60-1000 og som er oppbygget av en mono- og/eller dikarboksylsyre med 2-4 0 karbonatomer og av et polyamin med 2-6 primære aminogrupper og 2-20 karbonatomer, og eventuelt en aminoforbindelse, og at preparatet ytterligere inneholder et nitroalkan med 1-6 karbon-atomer, en organisk forbindelse som forekommer i minst to tautomere former, hvorved en av disse tautomere former har et labilt hydrogenatom bundet til et karbonatom, og hvilken forbindelse inneholder minst én karbonyloksygruppe eller sulfaqføruppe, og/ eller en maursyreester som har en løselighet på minst 0,2 g i 100 g vann med temperatur 20°C, bortsett fra tert-butyl-formiat, hvorved forbindelsen som omfatter a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper, polyaminoamidet og den eventulle aminoforbindelse foreligger i slike mengder at forholdet mellom antall ekvivalenter av etylenisk umettede dobbeltbindinger i forbindelsen som omfatter karboksylatgrupper, til antallet ekvivalenter av aminhydrogenet er 0,3-3,0, fortrinnsvis 0,5-2.

Det skal bemerkes at europeisk patentsøknad nr. 55477 beskriver et vandig preparat hvis bindemiddel er en kopolymer oppbygget av en etylenisk monomer og en blanding av aromatiske forbindelser inneholdende i gjennomsnitt minst 0,5 epoksygruppe og i gjennomsnitt fra 0,1 til 1,5 (met)akryloyl-grupper pr. molekyl. Den således oppnådde kopolymeren inneholder sure deler som til-veiebringer vanndispergerbarhet når den omsettes med en basisk forbindelse som f.eks. et amin. Preparatet kan også inneholde et tverrbindingsmiddel som f.eks. et polyaminoamid, hvilket middel er en forbindelse med funksjonelle grupper som kan reagere med en epoksygruppe eller hydroksygruppe oppnådd fra en epoksygruppe i kopolymeren. Således er det klart at tverrbindingsreaksjonen foregår mellom en aminogruppe i et polyaminoamid og epoksygruppen eller hydroksygruppen i kopolymeren. I tverrbindingsreaksjonen som her er involvert adderes imidlertid en aminogruppe til karbon-atomene i den etylenisk umettede gruppen i den a, /3-etylenisk umettede karboksylatgruppen.

Forbindelser med minst to a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper er som nevnt (met)akrylesterne av di-, tri- eller flerverdige polyoler, inkludert polyesterpolyoler og polyeterpolyoler, alkydharpikser og hydroksyfunksjonelle (met)akryl- eller vinyl-(ko)-polymerharpikser, addukter av en hydroksylgruppeholdig (met)akrylsyreester av en polyol på den ene siden til en i det minste bifunksjonell isocyanat-forbindelse på den andre, og addukter av (met)akrylsyre til en i det minste bifunksjonell epoksyforbindelse. For korthets skyld refereres det heretter til de nevnte forbindelsene som poly(met)-akryloylforbindelse.

Som eksempler på egnede (met)akrylsyreestere av di-, tri-eller flerverdige hydroksylforbindelser kan nevnes de av etylen-glykol, propylenglykol, dietylenglykol, tetrametylendiol, neopentylglykol, heksametylendiol, cykloheksandiol, bis-(4-hydroksycykloheksyl)metan, glycerol, trimetyloletan, trimetylolpropan og pentaerytritol. Disse esterne kan eventuelt inneholde en hydroksylgruppe. Slike polyoler og andre egnede hydroksylforbindelser, som f.eks. polyesterdioler og -polyoler, og polyeter-dioler og -polyoler, alkydharpikser og hydroksyl-funksjonelle (met)akrylsyre- eller vinyl-(ko)polymerharpikser er blant annet beskrevet i Lackkunstharze av H. Wagner og H.F. Sarx, 5. utg., 1971 (Carl Hanser Verlag, Miinchen) .

De hydroksylgruppe-holdige (met)akrylsyreestere på basis av hvilke adduktet til den minst bifunksjonelle isocyanatforbindelsen eller epoksyforbindelsen dannes, er (met)akrylsyreestere av polyoler som også beskrevet i det foranstående. Det foretrekkes at det anvendes akrylestere av hydroksylforbindelser med 2-6 hydroksylgrupper og 2-10 karbon-atomer, som f.eks. akrylestere av dimetylol-cykloheksan, etylen-glykol, heksandiol, glycerol, trimetylolpropan, pentaerytritol og dipentaerytritol. Mer spesielt anvendes det trimetylolpropandi-akrylat eller pentaerytritoltriakrylat.

Som eksempler på minst bifunksjonelle isocyanatforbindelser som kan anvendes for det ovenfor nevnte addukt, kan nevnes alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske di-, tri- eller tetraisocyanater som kan være etylenisk umettet eller ikke, som f.eks. 1,2-propylendiisocyanat, trimetylendiisocyanat, tetrametyl-endiisocyanat, 2,4,4-trimetylheksametylendiisocyanat, dodecametyl-endiisocyanat, o>, o' -dipropyleterdiisocyanat, 1, 3-cyklopentandi-isocyanat, 1,2-cykloheksandiisocyanat, 1,4-cykloheksandiisocyanat, isoforondiisocyanat, 4-metyl-l,3-diisocyanato-cykloheksan, trans-vinylidendiisocyanat, dicykloheksyletan-4,4<1->diisocyanat, 3,3'-dimetyl-dicykloheksyl-metan-4,4'-diisocyanat, et toluen diisocyanat, 1,3-bis(isocyanatometyl)-benzen, et xylylendiisocyanat, 1,5-dimetyl-2,4-bis(isocyanato-metyl)benzen, 1,5-dimetyl-2,4-bis(2-isocyanatoetyl)benzen, 1,3,5-trietyl-2,4-bis(isocyanato-metyl) benzen, 4,4'-diisocyanato-difenyl, 3,3'-diklor-4,4'-diiso-cyanatodifenyl, 3,3 *-difenyl-4,4'-diisocyanatodifenyl, 3,3'-di-metoksy-4,4<1->diisocyanatodifenyl, 4,4'-diisocyanatodifenylmetan, 3,3<1->dimetyl-4,4<1->diisocyanato-difenylmetan, et diisocyanato-naftalen, adduktet av 2 molekyler av et diisocyanat, f.eks. heksametylendiisocyanat eller isoforondiisocyanat, og en diol som f.eks. etylenglykol, adduktet av 3 molekyler heksametylendiisocyanat og et molekyl vann (tilgjengelig under varemerket Desmodur N fra Bayer), adduktet av 1 molekyl trimetylolpropan og 3 molekyler toluen-diisocyanat (tilgjengelig under varemerket Desmodur L fra Bayer), adduktet av 1 molekyl trimetylolpropan og 3 molekyler isoforondiisocyanat, forbindelser som f.eks. 1,3,5-triisocyanato-benzen og 2,4,6-triisocyanatotoluen og adduktet av 1 molekyl pentaerytritol og 4 molekyler toluendiisocyanat. Det foretrekkes at det anvendes et alifatisk eller cykloalifatisk di- eller triisocyanat inneholdende 8-36 karbonatomer. ;Som eksempler på de minst bifunksjonelle, faste eller flytende epoksyforbindelsene som kan anvendes for det ovenfor angitte adduktet, kan nevnes di- eller polyglycidyletere av (cyklo)alifatiske eller aromatiske hydroksylforbindelser, som f.eks. etylenglykol, glycerol, cykloheksandiol, enkjernede to-eller flerverdige fenoler, bisfenoler, som f.eks. Bisfenol-A og Bisfenol-F, og flerkjernede fenoler,. polyglycidyletere av fenol-formaldehydnovolak, epoksydert og eventuelt deretter hydrogenert styren eller divinylbenzen, glycidyletere av fettsyrer inneholdende eksempelvis 6-24 karbonatomer, glycidyl(met)akrylat, en epoksyforbindelse med en isocyanurat-gruppe, et epoksydert poly-alkadien som f.eks. epoksydert polybutadien, hydantoinepoksy-harpikser, epoksyharpikser som er oppnådd ved epoksydering av alifatiske og/eller cykloalifatiske alkener, som f.eks. dipenten-dioksyd, dicyklopentadiendioksyd og vinyl-cykloheksandioksyd og glycidylgruppe-holdige harpikser som f.eks. polyestere eller polyuretaner som inneholder en eller flere glycidylgrupper pr. molekyl, eller blandinger av de ovennevnte epoksyharpiksene. Epoksyharpiksene er kjente for fagmannen og behøver ikke beskrives ytterligere her. Det foretrekkes at det anvendes en polymer av etylenisk umettede forbindelser som inneholder epoksygrupper, som f.eks. glycidyl-(met)akrylat, N-glycidyl(met)akrylamid og/eller allylglycidyleter, og eventuelt en eller flere andre kopolymeriser-bare, etylenisk umettede monomerer. Disse (ko)polymerene kan fremstilles ved vanlige polymerisasjonsteknikker idet det anvendes initiatorer som f.eks. UV-lys, azo-forbindelser som f.eks. azobis-isobutyronitril, azobisisovaleronitril, aromatiske peroksyder som f.eks. benzoylperoksyd, tert-butylperbenzoat og (cyklo)-alifatiske peroksyder som f.eks. kumenhydroperoksyd. Kopolymerene kan stabiliseres med inhibitorer som f.eks. hydrokinon, metyleteren av hydrokinon og benzokinon. ;Poly(met)akryloylforbindelsen har generelt en molekylvekt på 290-15.000, fortrinnsvis 800-10.000. ;Polyaminoamidet som ifølge oppfinnelsen kan anvendes som den andre bestanddelen i preparatet, oppnås ved å omsette en mono-og/eller di-karboksylsyre med 2-4 0 karbonatomer med et polyamin med 2-6 primære aminogrupper og 2-20 karbonatomer. ;Eksempler på egnede monokarboksylsyrer som fortrinnsvis inneholder 2-24 karbonatomer, omfatter eddiksyre, propionsyre, valeriansyre, kapronsyre, trimetyleddiksyre, kaprylsyre, pelargon-syre, isooktansyre, laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, behensyre eller cerotinsyre, alifatiske monokarboksylsyrer med en eller flere konjugerte eller ikke-konjugerte, dobbelt C-C-bindinger, som generelt inneholder 5-24 karbonatomer, som f.eks. linfrøolje-fettsyre, safflorolje-fettsyre, soyabønneolje-fettsyre, tallolje-fettsyre, treolje-fettsyre, solsikkeolje-fettsyre, ricinusolje-fettsyre, oitikika-olje-fettsyre, dehydra-tisert ricinusolje-fettsyre, linolsyre, linolensyre, oljesyre, sorbinsyre, elaidinsyre, a-eleostearinsyre, /?-eleostearinsyre, ricinolsyre, erukasyre, isansyre eller isanolsyre, cykloalifatiske monokarboksylsyrer som f.eks. cyklopentanmonokarboksylsyre, cyklo-pentanpropionsyre og cykloheksanmonokarboksylsyre, og aromatiske monokarboksylsyrer som f.eks. benzosyre og p-tert-butylbenzosyre. ;Som eksempler på egnede dikarboksylsyrer som fortrinnsvis inneholder 8-3 6 karbonatomer, kan nevnes alifatiske dikarboksylsyrer som f.eks. oksalsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, azelainsyre, 2,2,4-trimetyladipinsyre, sebacinsyre, dimere fettsyrer generelt inneholdende 3 6 karbonatomer, cyklo-alif atiske dikarboksylsyrer som f.eks. heksahydroftalsyre, heksahydrotereftalsyre, tetrahydroftalsyre, endometylentetra-hydroftalsyre eller metylcykloheksan-1,2-dikarboksylsyre, og aromatiske dikarboksylsyrer som f.eks. ortoftalsyre, isoftalsyre eller tereftalsyre. Også egnet er naturligvis blandinger av de ovenfor nevnte en- og/eller toverdige karboksylsyrene. I tillegg til de ovenfor nevnte karboksylsyrene kan andre karboksylsyrer anvendes, som f.eks. trimellittsyre, og trimeriserte fettsyrer, hvilke syrer kan anvendes i relativt små mengder og ikke høyere enn, f.eks. 30 vekt%, fortrinnsvis mindre enn 10 vekt%, beregnet på totalmengden av karboksylsyre. ;Karboksylsyrene kan om ønsket inneholde inerte substituenter, f.eks.: halogen-, nitro-, aceto-, eller alkyletergrupper. Om ønsket kan de ovenfor nevnte syrene også anvendes som anhydrid eller syrehalogenid eller i form av en ester, f.eks. en ester oppnådd fra en alkohol med 1 til 6 karbonatomer. ;Polyaminer fra hvilke polyaminoamidet som anvendes ved oppfinnelsen delvis er oppbygget er polyaminer med 2-6 primære og 0-6 sekundære aminogrupper, fortrinnsvis 2-3 primære og 0-4 sekundære aminogrupper. Eksempler på egnede polyaminer er 3-amino-l-(metylamino)propan, 3-amino-l-(cykloheksylamino)propan, N-(2-hydroksyetyl)etylendiamin, mer spesielt polyaminer med formelen ; hvor gruppen RLog de n gruppene R2kan være like eller forskjellige og representere en alkylengruppe med 2-6 karbonatomer og fortrinnsvis 2-4 karbonatomer og n er et tall på 1-6, fortrinnsvis 1-3. Med en alkylengruppe skal her også forstås en cykloalkylen-gruppe eller en alkylengruppe med et eter-oksygen-atom. Representative polyalkylenpolyaminer omfatter dietylentriamin, dipropylentriamin, dibutylentriamin, diheksylen-triamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin, tetrapropylenpentamin, pentaetylenheksamin eller polyaminoforbindelser med forskjellige alkylengrupper i et molekyl, f.eks. ; eller blandinger av de ovenfor nevnte forbindelsene. De to sistnevnte forbindelsene kan fremstilles eksempelvis ved tilsetning av etylendiamin eller dietylentriamin til akrylnitril, fulgt av hydrogenering av det således fremstilte produktet. ;Foretrukne polyaminer fra hvilke polyaminoamidet som anvendes ved oppfinnelsen også delvis er oppbygget er alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske aminoforbindelser med 2 eller 3 utelukkende primære aminogrupper. Eksempler på slike polyaminer omfatter etylendiamin, propylendiamin, butylendiamin, pentametylendiamin, heksametylendiamin, dekametylendiamin, 4,7-dioksadekan-1,10-diamin, dodekametylendiamin, 4,9-dioksadodekan-l,12-diamin, 7-metyl-4,10-dioksatridekan-l,13-diamin, 1,2-diaminocykloheksan, 1,4-diamino-cykloheksan, 4,4'-diamino-dicykloheksyl-metan, bis-(3-metyl-4-amino-cykloheksyl)metan 2,2-bis-(4-aminocykloheksyl)-propan, (3-mety1-4-amino-cykloheksy1)-(3-mety1-4-aminofenyl)metan, 4,4<1->diaminodifenylmetan, diaminodifenylsulfon, bis(3-metyl-4-aminofenyl)metan og bis-(3-aminopropyl)metylamin. ;Polyaminoamidet kan fremstilles på en hvilken som helst velkjent eller hensiktsmessig måte fra mono- og/eller dikarbok-sylsyren og et eller flere polyaminer, f.eks. ved å omsette reaksjonsdeltagerne med hverandre ved en temperatur som generelt er 100-220°C, fortrinnsvis 115-190°C. Vanligvis anvendes intet løsningsmiddel, men det er selvklart at et eller flere løsnings-midler, f.eks. metanol, evt. kan anvendes. I reaksjonsblandingen er karboksylsyren vanligvis til stede i en slik mengde at det oppnås et polyaminoamid med et amintall på 60-1000, fortrinnsvis 80-750 og mer spesielt 200-600. ;Disse polyaminoamidene kan også anvendes som addukt til en forbindelse med en eller flere epoksygrupper. For å forlenge holdbarheten kan polyaminoamidene eventuelt anvendes i form av ketiminet eller aldiminet av polyaminoamidet med ketoner som f.eks. metyletylketon, dietylketon, metylisobutylketon eller metylamylketon, eller aldehyder som f.eks. formaldehyd, acetaldehyd eller isobutyraldehyd. ;I tillegg til polyaminoamidet kan det også foreligge andre aminoforbindelser. Som eksempler på slike aminoforbindelser, som fortrinnsvis anvendes i aldiminert eller ketiminert form, kan nevnes alifatiske eller cykloalifatiske aminer med minst én, fortrinnsvis 2-4, primære aminogrupper og 2-24 karbonatomer og en molekylvekt ikke høyere enn 580. Det foretrekkes at disse aminene har 0-6 sekundære aminogrupper. Eksempler på egnede aminoforbindelser omfatter etylendiamin, propylendiamin, etanolamin, propanolamin, butylendiamin, pentametylendiamin, heksametylendiamin, dekametylendiamin, 4,6-dioksadekan-l,10-diamin, dodekametylendiamin, 4,9-dioksadodekan-l,12-diamin, 7-metyl-4,10-di-oksatridekan-1,13-diamin, 1,2-diaminocykloheksan, 1,4-diamino-cykloheksan, 4,4<1->diaminodicykloheksylmetan, isoforondiamin, bis(3-metyl-4-aminocykloheksyl)metan, 2,2-bis-(4-aminocyklo-heksyl) propan, nitril-tris(etanamin), polyeter-polyaminer, for eksempel de som er kjent under varemerket Jeffamin fra Jefferson Chemical Company, bis-(3-aminopropyl)-metylamin, 3-amino-l-(metyl-amino)propan, 3-amino-l-(cykloheksyl-amino)-propan, N-(2-hydroksy-etyl) etylendiamin og polyaminer med formelen H2N- (R2-NH) n-RL-NH2, hvor gruppen R{og n-gruppene R2er like eller forskjellige og representerer en alkylengruppe inneholdende 2-6, og fortrinnsvis 2-4 karbonatomer og n er et tall på 1-6, fortrinnsvis 1-3. Med en alkylengruppe skal også her forstås en cykloalkylengrupppe eller en alkylengruppe inneholdende et eter-oksygenatom. Eksempler på representative polyalkylenpolyaminer omfatter dietylentriamin, dipropylentriamin og dibutylentriamin. Andre egnede aminoforbindelser er addukter av et polyamin eller et hydroksylamin til en monoepoksy-forbindelse, et monoisocyanat eller en mono-funksjonell a,£-etylenisk umettet karbonylforbindelse. ;Andre egnede aminoforbindelser som eventuelt kan anvendes er addukter av en to- eller flerverdig epoksy- eller isocyanat-forbindelse eller a,/3-etylenisk umettet karbonyl-forbindelse og en aminoforbindelse som inneholder minst en primær aminogruppe og en gruppe som reagerer med den to- eller flerverdige forbindelsen. ;De flerverdige forbindelsene som det er referert til her, kan være identiske med dem som er nevnt foran som start-forbindelser for poly(met)akryloyl-forbindelsen. Men det er naturligvis ikke nødvendig at den samme flerfunksjonene forbindelsen anvendes som startforbindelse for både poly(met)-akryloyl-forbindelsen og aminoforbindelsen. Når det gjelder disse flerfunksjonene forbindelsene henvises det til det foranstående. Den a, /3-etylenisk umettede forbindelsen som skal anvendes med aminoforbindelsen ved dannelsen av adduktet er fortrinnsvis en poly(met)akryloyl-forbindelse som er nevnt foran. Alternativt kan det anvendes en forbindelse med en eller flere a, /3-etylenisk umettede dikarboksylsyre-enheter, som f.eks. maleinsyre eller fumarsyre eller en ester derav. ;De aminoforbindelser som anvendes ved fremstillingen av adduktet derav til den flerfunksjonene epoksyforbindelsen eller isocyanatf orbindelsen eller a,/3-etylenisk umettede karbonylforbindelsen kan fortrinnsvis være de foran nevnte aminoforbindelsene inneholdende 2-24 karbonatomer eller eventuelt monoaminer, fortrinnsvis primære monoaminer som har en gruppe, f.eks. en hydroksylgruppe eller merkaptangruppe, som reagerer med en epoksy-f orbindelse eller isocyanatf orbindelse eller en a,/3-etylenisk umettet karbonylforbindelse. ;Det foretrekkes at det anvendes en blanding av et polyamino-amid og en aminoforbindelse i hvilken mengden av polyaminoamidet er minst 3, fortrinnsvis 5 ekvivalent%. Polyaminoamidet anvendes fortrinnsvis i den ikke-blokkerte formen og amin-forbindelsen i den blokkerte formen. ;For bruk i belegningspreparatet ifølge oppfinnelsen kan■ aminogruppene i de foran beskrevne aminoforbindelsene være blokkert med et aldehyd eller keton inneholdende ikke mer enn 10 karbonatomer, fortrinnsvis 3-8 karbonatomer. Eksempler på egnede blokkeringsmidler for aminogruppene omfatter aceton, metyletylketon, dietylketon, metylisopropylketon, metylisobutyl-keton, isobutyraldehyd, cykloheksanon, etylamylketon, diisobutyl-keton, 3-oktanon og dekanon. Det foretrekkes at det anvendes et alifatisk eller cykloalifatisk keton, mer spesielt inneholdende 3-8 karbonatomer. ;En effektiv fremgangsmåte for fremstilling av de ovenfor nevnte, blokkerte aminoforbindelsene er f.eks. addisjonsreaksjdnen mellom epoksy- eller isocyanat-forbindelsen eller den a,/3-etylenisk umettede karbonylforbindelsen som det er referert til foran med et amino-, hydroksyl- eller merkaptan-funksjonelt ketimin eller aldimin. Eventuelt kan aminogruppen(e) blokkeres etter addisjonsreaksjonen. Blokkeringen av aminogrupper er kjent i og for seg og behøver ikke å beskrives ytterligere her. ;I belegningspreparatet ifølge oppfinnelsen foreligger poly-(met)akryloyl-forbindelsen, polyaminoamidet og eventuelt amino-forbindelsen i slike mengder at forholdet mellom antall ekvivalenter av etylenisk umettede dobbelt-bindinger og antall ekvivalenter av aminhydrogen er i området 0,3-3,0, fortrinnsvis 0,5-2. ;Ifølge oppfinnelsen inneholder det vandige preparatet også et nitroalkan, en maursyreester og/eller en viss organisk forbindelse som forekommer i minst 2 tautomere former, og i en av de tautomere formene er et labilt hydrogenatom bundet til et karbonatom. For korthets skyld refereres det til disse sistnevnte forbindelsene heretter som en CH-syre. Det er overraskende funnet at de forbindelser som det er referert til foran, utøver en emulgerende virkning på det foreliggende bindemiddelsystem inneholdende et polyaminoamid, og gir en utmerket dispergerbarhet for bindemiddel- systemet i vann. Eksempler på CH-syrer omfatter 2,4-pentandion, 1,1,1-trifluor-2,4-pentandion, fenylsulfonylpropanon-2, 3-metyl-2,4-pentandion, og estere, f.eks. de av en (cyklo)-alifatisk eller aromatisk hydroksylforbindelse med 1-10 karbon-atomer, som f.eks. metanol, etanol, butanol, heksanol, cyklo-heksanol, fenol, etylen-glykol, glycerol, trimetylolmetan og trimetylolpropan, og en karboksylsyre, som f.eks. nitroeddiksyre, cyanoeddiksyre, trifluor-eddiksyre, acetyleddiksyre eller malonsyre. Eksempler på egnede estere omfatter etylnitroacetat, cykloheksylnitroacetat, benzyl-cyanoacetat, etyldifluoracetoacetat, metylacetoacetat, etylacetoacetat, fenylacetoacetat og dietyl-malonat. Det foretrekkes at det anvendes 2,4-pentandion, metyl-acetoacetat eller etylacetoacetat eller metylcyanoacetat. CH-syren har generelt en pKa-verdi på 3-12, fortrinnsvis 4-11 og mer spesielt 6,5-9. Det foretrekkes at maursyreesteren er en ester av maursyre og en enverdig alkohol med 1-6, mer spesielt 1-5 karbon-atomer. Eksempler på egnede alkoholer omfatter metanol, etanol, n-propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, n-pentanol, iso-pentanol og eteralkoholer som f.eks. 2-etoksyetanol, 2-propoksy-etanol og 2-butoksyetanol. Mer spesielt er esteren en maursyre-ester med den generelle formel ; hvor RLog R2kan være like eller forskjellige og representere et hydrogenatom eller en alkylgruppe, idet gruppene RLog R2sammen inneholder ikke mer enn 5 karbonatomer. En spesielt foretrukken ester er metylformiat, etylformiat eller isopropyl-formiat. Andre egnede estere er estere av maursyre og en to-eller flerverdig hydroksyforbindelse med 2-8 karbonatomer. Som eksempler på egnede hydroksyforbindelser kan nevnes etylenglykol, propylenglykol, glycerol, trimetylolpropan og pentaerytritol. Eventuelt kan maursyreesteren inneholde en eller flere hydroksylgrupper. Det foretrekkes at maursyreesteren har en løselighet på 0,2-50 g, mer spesielt 0,5-35 g i 100 g vann ved en temperatur på 20°C. ;CH-syren anvendes vanligvis i en mengde slik at det pr. N-atom i det aminogruppe-holdige herdemidlet foreligger 0,3-2 labile H-atomer i CH-syren. ;Egnede nitroalkaner har 1-6, og fortrinnsvis 1-4 karbonatomer og inneholder en eller to nitrogrupper. Som eksempler kan nevnes nitrometan, nitroetan, 1- og 2-nitropropan, 1- og 2-nitrobutan og 1,3-dinitropropan. Det foretrekkes at det anvendes nitroetan eller nitropropan. Maursyreesteren foreligger generelt i en slik mengde at 0,3-2 ekvivalenter formiat foreligger pr. ekvivalent nitrogen i det aminogruppe-holdige herdemidlet. ;De vandige belegningspreparatene kan fremstilles fra den (met)akryloyl-gruppe-holdige forbindelsen, polyaminoamidet og nitroalkanet, maursyreesteren og/eller CH-syren på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Det foretrekkes at den (met)-akryloyl-gruppe-holdige forbindelsen oppløses i et passende organisk løsningsmiddel og deretter blandes med en løsning av polyaminoamidet i et passende organisk løsningsmiddel. I aktuell praksis tilsettes nitroalkanet, maursyreesteren og/eller CH-syren enten til løsningen av den (met)akryloyl-gruppe-holdige forbindelsen eller til den felles løsningen av den (met)akryloyl-gruppe-holdige forbindelsen og polyaminoamidet. ;For å oppnå den ønskede påføringsviskositeten tilsettes vann til den ferdige løsningen. Det vandige preparatet kan inneholde de vanlige additivene, som f.eks. pigmenter, fyllstoffer, nivelle-ringsmidler, skumdempende midler, reologi-reguleringsmidler, korrosjons-inhibitorer og inerte, organiske løsningsmidler, som f.eks. et alifatisk eller aromatisk hydrokarbon, og forbindelser som f.eks. butylglykol. Eventuelt kan pigment på forhånd blandes med en løsning av bindemidlet eller en bestanddel derav i et organisk løsningsmiddel. ;Vanligvis inneholder belegningspreparatet, når det er ferdig for bruk, vann i en mengde på minst 15 vekt%, fortrinnsvis minst 25 vekt% og generelt ikke mer enn 80 vekt%. ;Belegningspreparatet kan påføres på substratet på en hvilken som helst egnet måte, som f.eks. ved valsebelegning, sprøyting, børsting, dusjing, strømningsbelegning eller dypping. Det foretrekkes at preparatet påføres ved (elektrostatisk) sprøyting. ;Substratet kan f.eks. være et metall som f.eks. aluminium, magnesium, stål, jern, titan, av et syntetisk materiale som f.eks. en fiberarmert epoksyharpiks, polyeter-eterketon, pofyimid eller polyester, eller betong eller asbestsement. Substratet kan være forhåndsbehandlet eller ikke. Belegget herdes generelt ved omgivelse- eller forhøyede temperaturer, f.eks. opp til ikke høyere enn 80°C. Beleggtykkelsen (etter herding) ligger generelt i området på 10-200/im. Belegningspreparatet ifølge oppfinnelsen er uskadelig for omgivelsene og hård herding, og er etter herding meget motstandsdyktig mot organiske løsningsmidler som f.eks. petroleum og mot vann. Preparatet kan på utmerket måte anvendes som grunning eller som toppbelegg i bil- og bilreparasjons-industrien, som dekorativt belegg på betong og som slitasje-motstandsdyktig belegg på tre eller betong. ;Oppfinnelsen skal beskrives ytterligere i de følgende eksempler. Uttrykket "deler" som er anvendt her refererer til "vektdeler" og "%" til "vekt%". Beleggtykkelsen for preparatene ble bestemt etter at preparatet var herdet. Motstands-evnen for belegget mot vann og petroleum av første kvalitet ble bestemt etter en ukes tørking ved å plassere en bomullsdott dynket med vann i 2 timer eller med petroleum av første kvalitet i 2 minutter på et panel, hvoretter utseendet ble visuelt bedømt på uklarhet og reduksjon i hårdhet ved skraping med en blyant med hårdhet 2B. Når det ikke finnes noen uklarhet eller reduksjon i hårdhet, bedømmes resultatet som "utmerket". Resultatet bedømmes som "meget godt", når det ikke observeres noen reduksjon i hård-het, men bare svak uklarhet, og resultatet bedømmes som "godt", når det ved siden av svak uklarhet fastslås en svak reduksjon i hårdhet, som imidlertid vil ha forsvunnet etter tørking av belegget. ;Fremstilling av ( met) akryloyl- forbindelser A- E ;f Met) akrvloylforbindelse A ;I en reaktor ble det fylt 3 50 g xylen, som ble oppvarmet til koketemperatur. Deretter ble det tilsatt 280,0 g glycidylmetakrylat, 387,1 g styren, 32,9 g butylakrylat og 30,8 g tert-butyl-perbenzoat i løpet av en periode på 3 timer. Reaksjonsblandingen ble holdt ved koketemperatur inntil det var oppnådd en omdannelse på mer enn 98%. Så ble 39 g xylen tilsatt. Til den således fremstilte kopolymeren ble det tilsatt 129,1 g akrylsyre, 1,2 g hydro kinon og 0,45 g trifenyl-fosfin. Den resulterende reaksjonsblandingen ble oppvarmet til en temperatur på 110°C, idet luft ble ført gjennom. Temperaturen ble holdt ved 110°C inntil syretallet i blandingen hadde avtatt til under 2. Deretter ble 272 g xylen og 73 g n-butanol tilsatt. Det ble oppnådd en 53,0%ig løsning av (met)akryloyl-forbindelsen A med et syretall på 0,9 og en viskositet på 176 cPas. ;( Met) akryloyl- forbindelse B ;Til en reaktor ble det tilsatt 1100 g av en hydrokarbon-blanding (tilgjengelig under varemerket Solvesso 100 fra Esso) og 1100 g white spirit med et kokepunkt på 110-165°C og oppvarmet til koketemperatur. I løpet av en periode på 3 timer ble det så tilsatt en blanding av 1100 g glycidylmetakrylat, 1067,9 g styren, 1067,9 g metylmetakrylat og 1164,6 g lauryl-metakrylat og en blanding av 660 g xylen og 3 04 g tert-butyl-perbenzoat. Deretter ble 44 g xylen tilsatt og reaksjonsblandingen ble holdt ved koketemperatur inntil det var oppnådd en omdannelse på over 98%. ;Til den fremstilte kopolymeren ble det tilsatt 485,0 g akrylsyre, 8,1 g hydrokinon og 1,6 g krom (III)-2-etylheksanoat og den resulterende blandingen ble oppvarmet til en temperatur på 110°C med luftgjennomgang. Temperaturen ble holdt på 110°C inntil det var oppnådd et syretall på mindre enn 2. Deretter ble 1000 g butylacetat tilsatt og det ble oppnådd en 55,9%ig løsning av (met)akryloyl-forbindelsen B med et syretall på 2 og en viskositet på 66,5 cPas. ;( Met) akryloyl- forbindelse C ;Til en reaktor ble det i rekkefølge tilsatt 500 g penta-eritritoltriakrylat, 165,4 g isoforondiisocyanat, 222 g toluen, 0,41 g hydrokinon og noen få dråper dibutyltinndilaurat og oppvarmet til en temperatur på 60°C idet luft ble ført gjennom blandingen. Reaksjonsblandingen ble holdt ved 60°C inntil isocyanat-innholdet var mindre enn 0,1%. Det ble oppnådd en 75%ig løsning av (met)akryloylforbindelsen C med et syretall på 0,2 og en viskositet på 548 cPas. ;( Met) akrvloyl- forbindelse D ;Til en reaktor ble det i rekkefølge tilsatt 4275 g bisglycidyleter av Bisphenol A (tilgjengelig under varemerket Epikote 828 fra Shell Chemical), 2,0 g krom (III)-2-etylheksanoat og 2,4 g hydrokinon. Til den resulterende blandingen ble det tilsatt 158 g av en blanding av 152 6 g akrylsyre, 5,6 g krom (III)-2-etylheksanoat og 3,0 g hydrokinon, og den således oppnådde blandingen ble oppvarmet til en temperatur på 110°C idet luft ble ført gjennom blandingen. Etter at det var oppnådd en temperatur på 110°C, ble resten av blandingen tilsatt i løpet av en periode på 4,5 timer. Reaksjonsblandingen ble holdt ved 110°C inntil syretallet var under 5. Deretter ble 400 g av diakrylsyreesteren av Bisphenol A tilsatt. Det ble oppnådd en (met)akryloyl-forbindelse D med et syretall på 0,1 og en viskositet på 10.000 cPas. ;( Met) akryloyl- forbindelse E ;Til en reaktor ble det tilsatt 3 63 g butylacetat, 1650 g av en isocyanattrimer av heksametylendiisocyanat (tilgjengelig under varemerket Desmodur N 3390 fra Bayer), 2,1 g hydrokinon og noen få dråper dibutyltinndilaurat og oppvarmet til en temperatur på 60°C idet luft ble ført gjennom. Deretter ble det i løpet av en periode på 1 time tilsatt 637,6 g hydroksy-butylakrylat, fulgt av 2,1 g hydrokinon. Etter at det var oppnådd et isocyanatinnhold på 4,7% ble 667,0 g av en 80%ig polyesterløsning i en blanding av like vektdeler xylen og butylacetat. Polyesteren var fremstilt fra 3735,8 g neopentyl-glykol, 1770,4 g ftalsyreanhydrid og 993,8 g isoftalsyre. Polyesteren hadde et syretall på 2,7 og et hydroksyl-tall på 254. Reaksjonsblandingen ble holdt ved 60°C inntil det ble oppnådd et isocyanatinnhold på mindre enn 0,1%. Deretter ble det tilsatt 291 g butylacetat og 820 g xylen. Av (met)akryloyl-forbindelsen E ble det oppnådd en 60,4%ig løsning med en viskositet på 275 cPas. ;Blokkerte rjolyaitiinoamider A- C ;Som blokkert polyaminoamid A anvendes i eksemplene det polyketiminet som er bygget opp fra metylisobutylketon og et polyaminoamid med et amintall 345-370 (tilgjengelig under varemerket Versamid 12 5 fra Schering). Polyketiminet hadde en ekvivalentvekt på 325,5, beregnet på faste bestanddeler. ;Som blokkert polyaminoamid B anvendes det polyketimin som er oppbygget av metylisobutylketon og et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Euredur 424 fra Schering). Polyketiminet har en ekvivalentvekt på 1269, beregnet på faste bestanddeler. ;Som blokkert polyaminoamid C anvendes det polyketiminet som er oppbyttet av heksanon og et polyaminiamid med et amintall på 170 (tilgjengelig under varemerket Epilink 175 fra Akzo Chemie). Polyketiminet har en viskositet på 7 0 cPas. ;Blokkerte amino- forbindelser D og E ;Som blokkert aminoforbindelse D anvendes det polyketimin som er oppbygget av metylisobutylketon og 3,3 *-dimetyl-4,41-diamino-dicykloheksylmetan. Polyketiminet har en ekvivalentvekt på 213, beregnet på faste bestanddeler.

Fremstilling av blokkert amino- forbindelse E

Til en reaktor ble det i rekkefølge tilsatt under en nitrogen-atmosfære, 196,5 g dipropylentriamin, 330 g metylisobutyl-keton, 132 g toluen og 2,0 g maursyre, fulgt av oppvarming til koke-tempeatur, idet det utviklede reaksjonsvannet ble fjernet ved azeo-tropisk destillasjon. Etter 20 timer ble det oppsamlet 53,9 g vann (oppnådd i 99,8% av det teoretiske utbytte). Den resulterende løsningen ble avkjølt til 60°C, hvoretter en løsning i 447 gtoluen av 297,7 g av en diglycidyleter av Bisphenol A (tilgjengelig under varemerket Epikote 828 fra Shell Chemical) ble tilsatt i løpet av en periode på 2 timer. Denne reaksjonsblandingen ble holdt ved en temperatur på 60°C i 4 timer. Den resulterende løsningen av den blokkerte amino-forbindelsen E ble avkjølt, hvoretter den ble lagret uten å være renset.

Eksempler 1- 17

Eksempel 1

Et belegg-preparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 53,96 g (met)akryloyl-forbindelse A, 6,48 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Euredur 424 fra Schering), 5,40 g av blokkert amino-forbindelse D og 7,19 g acetylaceton. Til denne blandingen ble 27,0 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 39,4%, et inversjonspunkt ved et vanninnhold på 25% og en geltid på 55 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel med en belegg-tykkelse på 80/im og tørket ved omgivelsestemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 1 time og håndterbart etter 2,5 timer. Persoz-hårdheten var 86 sekunder etter 1 dag og 216 sekunder etter 1 uke. Belegget var meget motstandsdyktig mot vann og utmerket motstandsdyktig mot høyoktan bensin.

Eksempel 2

Et belegg-preparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 43,35 g (met)akryloyl-forbindelse A, 20,52 g blokkert amino-forbindelse C og 4,34 g nitroetan. Til denne blandingen ble 31,8 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 39,1%, et inversjonspunkt ved et vanninnhold på 28,9% og en geltid på 8 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 68/im og tørket ved en omgivelsetemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter # time og håndterbart etter 1 time. Persoz-hårdheten var 87 sekunder etter 1 dag og 119 sekunder etter 1 uke. Belegget var meget motstandsdyktig mot vann og hadde utmerket motstandsevne mot høyoktan bensin.

Eksempel 3

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 42,02 g (met)akryloyl-forbindelse B, 21,57 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering) og 5,60 g metylcyanoacetat. Deretter ble 3 0,8 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 3 6,6%, et inversjonspunkt ved 22,4% vann innhold og en geltid på 15 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel med en beleggtykkelse på 93 jum og tørket ved en omgivelsestemperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 45 min. og håndterbart etter Intimer. Persoz-hårdheten var 70 sekunder etter 1 dag og 97 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 4

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 53,57 g (met)akryloyl-forbindelse B, 20,71 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering) og 3,57 g nitroetan. Deretter ble 32,2 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 38,3%, et inversjons-punkt ved 21,4% vanninnhold og en geltid på 3 5 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel med en beleggtykkelse på 75/im og tørket ved en omgivelsestemperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 7 0%. Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 minutter og håndterbart etter 2 timer. Persoz-hårdheten var 3 3 sekunder etter 1 dag og 96 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde meget god motstandsevne mot vann og god motstands-evne mot høyoktan bensin.

Eksempel 5

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 44,51 g (met) akryloyl-f orbindelse B, ■. 6,2 3 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering), 10,09 g blokkert polyamino-amid, 1,78 g acetylaceton og 1,78 g metylcyanoacetat.

Deretter ble 3 5,6 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 37,8%, et inversjonspunkt ved 26,7% vanninnhold og en geltid på 40 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en beleggtykkelse på 68/im og tørket ved en omgivelsestemperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 minutter og håndterbart etter 2 timer. Persoz-hårdhetene var 7 6 sekunder etter 1 dag og 82 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde meget god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 6

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 51,90 g (met)akryloyl-forbindelse B, 13,80 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering), 2,50 g 3,3'-dimetyl-4,4<1->diaminodicykloheksyl-metan og 5,80 g nitroetan. Deretter ble 26,1 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 42,1%, et inversjonspunkt ved 24,3% vanninnhold og en geltid på 15 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel med en belegg-tykkelse på 69/im og tørket ved en omgivelsestemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 45 minutter, og håndterbart etter 1 t 45 min. Persoz-hårdheten var 68 sekunder etter 1 dag og 14 3 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde meget god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 7

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 46,15 g av (met)akryloyl-forbindelse C 9,23 g av et polyaminoamid med et amintall på 370-410 (tilgjengelig under varemerket Versamid 140 fra Schering) og 4,61 g nitroetan. Deretter ble 40,0 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 41,5%, et inversjonspunkt ved 30,8% vanninnhold og en geltid på 5 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en beleggtykkelse på 71 /im og tørket ved en omgivelses-temperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 7 0%. Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 minutter og håndterbart etter 45 minutter. Persoz-hårdheten var 33 sekunder etter 1 dag og 66 sekunder etter 1 uke. Belegget haddet meget god motstandsevne mot vann og utmerket motstandsevne mot høyoktan bensin.

Eksempel 8

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 49,67 g (met)akryloyl-forbindelse D, 9,60 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering), 12,58 g av den blokkerte polyamin-forbindelsen D og 4,97 g nitroetan. Deretter ble 23,2 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 54,6%, et inversjonspunkt ved 16,6% vanninnhold og en geltid på 15 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel med en belegg-tykkelse på 82 /zm og tørket ved en omgivelsestemperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 1 time og 3 0 minutter, og håndterbart etter 4 timer. Persoz-hårdheten var 13sekunder etter 1 dag og 27 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og meget god motstandsevne mot høyoktan bensin.

Eksempel 9

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 42,98 g (met)akryloyl-forbindelse E, 16,91 g blokkert polyamino-amid C, 1,00 g acetylaceton og 1,00 g metylcyanoacetat. Til denne blandingen ble det tilsatt 34,4 g vann under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 37,8%, et inversjonspunkt ved 28,6% vanninnhold og en geltid på 40 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel med en beleggtykkelse på 68 jum og tørket ved en omgivelsestemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter.2 timer, og håndterbart etter 24 timer. Persoz-hårdheten var 11 sekunder etter 1 dag og 21 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og utmerket motstandsevne mot høyoktan bensin.

Eksempel 10

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 42,60 g (met)akryloyl-forbindelse A, 11,40 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering), 5,40 g blokkert polyaminoforbindelse E og 3,7 0 g nitroetan. Deretter ble 3 6,9 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 31,6%, et inversjonspunkt ved 31,3% vanninnhold og en geltid på 1 time. Preparatet ble påført på et stålpanel med en belegg-tykkelse på 35/im og tørket ved en omgivelsestemperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 7 0%. Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 minutter, og håndterbart etter 2 timer. Persoz-hårdheten var 9 6 sekunder etter 1 dag og 155 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde meget god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 11

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 48,50 g (met)akryloyl-forbindelse B, 25,90 g blokkert polyamino-amid A og 2,90 g nitroetan. Til denne blandingen ble det tilsatt 22,7 g vann under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 41,5%, et inversjons-punkt ved et vanninnhold på 19,4% og en geltid på 1 time. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 48 izm og tørket ved en omgivelsestemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 1 time og håndterbart etter 2 timer 3 0 minutter. Persoz-hårdheten var 42 sekunder etter 1 dag og 62 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 12

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 40,40 g (met)akryloyl-forbindelse E, 29,70 g blokkert polyamino-amid B og 3,00 g metylcyanoacetat. Til denne blandingen ble det tilsatt 2 6,9 g vann under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 43,1%, et inversjons-punkt ved et vanninnhold på 24,3% og en geltid på 4 timer. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 54/zm og tørket ved en omgivelsestemperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 1 time 3 0 minutter og håndterbart etter 3 timer. Persoz-hårdheten var 11 sekunder etter 1 dag og 14 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 13

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 49,0 g (met)akryloyl-forbindelse B, 13,1 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 (tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering), 2,6 g blokkert amino-forbindelse D og 2,6 g metylformiat. Deretter ble 32,7 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 40,0%, et inversjonspunkt ved 24,5% vanninnhold og en geltid på 3 timer. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 67 fim og tørket ved en omgivelses-temperatur på 2 0°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 1 time og håndterbart etter 2 timer. Persoz-hårdheten var 4 3 sekunder etter 1 dag og 107 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde meget god motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 14

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 45,5 g (met)akryloyl-forbindelse B, 13,9 g av et blokkert polyaminoamid C og 2,7 g etylformiat. Deretter ble 37.9 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 37,4%, et inversjonspunkt ved 35,0% vanninnhold og en geltid på 150 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 63 ixm og tørket ved en omgivelses-temperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 1 time og håndterbart etter 2 timer. Persoz-hårdheten var 48 sekunder etter 1 dag og 100 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde utmerket motstandsevne mot vann og god motstandsevne mot høyoktan bensin.

Eksempel 15

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 39,5 g (met)akryloyl-forbindelse B, 23,7 g blokkert polyaminoamid A, 6,6 g butylglykol og 2,5 g isopropylformiat. Deretter ble 26,3 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 39,8%, et inversjonspunkt ved 25,0% vanninnhold og en geltid på 4 5 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 51/xm og tørket ved en omgivelses-temperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 min. og håndterbart etter 1 time. Persoz-hårdheten var 58 sekunder etter 1 dag og 125 sekunder etter 2 uker. Belegget hadde utmerket motstandsevne mot vann og mot høyoktan bensin.

Eksempel 16

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 45,7 g (met)akryloyl-forbindelse D, 9,1 g av et polyaminoamid med et amintall på 80-110 tilgjengelig under varemerket Eurodur 424 fra Schering), 9,1 g 3,3'-dimetyl-4,4<1->diaminodicyklo-heksylmetan og 5,5 g isopropylformiat. Deretter ble 3 0,6 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoffinnhold på 47,9%, et inversjonspunkt ved 23,0% vanninnhold og en geltid på 3 0 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 58 lim og tørket ved en omgivelsestemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%. Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 minutter og håndterbart etter 1 time 3 0 minutter. Persoz-hårdheten var 2 5 sekunder etter 1 dag og 52 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og utmerket motstands-evne mot høyoktan bensin.

Eksempel 17

Et belegningspreparat ble fremstilt ved i rekkefølge å blande 42,3 g (met)akryloyl-forbindelse E, 14,1 g blokkert polyaminoamid B, 3,9 g blokkert aminoforbindelse E og 4,5 g n-butylformiat. Deretter ble 35,2 g vann tilsatt under omrøring. Det resulterende preparatet hadde et faststoff-innhold på 34,0%, et inversjonspunkt ved 27,0% vanninnhold og en geltid på 60 minutter. Preparatet ble påført på et stålpanel i en tykkelse på 47 lim og tørket ved en

omgivelsestemperatur på 20°C og en relativ fuktighet på 70%.

Det påførte belegget var støvtørt etter 3 0 minutter og håndterbart etter 1 time. Persoz-hårdheten var 2 3 sekunder etter 1 dag, og 2 8 sekunder etter 1 uke. Belegget hadde god motstandsevne mot vann og utmerket motstandsevne mot høyoktan bensin.

Claims (20)

1. Vandig belegningspreparat basert på en organisk forbindelse og et herdemiddel for denne,karakterisert vedat den organiske forbindelse er en forbindelse som omfatter minst to a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper valgt blant: (i) (met)akrylsyreestere av di-, tri- og/eller flerverdige polyoler, (ii) et addukt av en hydroksylgruppeholdig (met)akrylsyreester av en polyol og av en minst bifunksjonell isocyanatforbindelse eller epoksyforbindelse, og (iii) et addukt av (met)akrylsyre og av en minst bifunksjonell epoksyforbindelse; og hvor herdemidlet er et polyaminoamid som har et amintall på 60-1000 og som er oppbygget av en mono- og/eller dikarboksylsyre med 2-40 karbonatomer og av et polyamin med 2-6 primære aminogrupper og 2-2 0 karbonatomer, og eventuelt en aminoforbindelse, og at preparatet ytterligere inneholder et nitroalkan med 1-6 karbonatomer, en organisk forbindelse som forekommer i minst to tautomere former, hvorved en av disse tautomere former har et labilt hydrogenatom bundet til et karbonatom, og hvilken forbindelse inneholder minst én karbonyloksygruppe eller sulfonyl-gruppe, og/eller en maursyreester som har en løselighet på minst 0,2 g i 100 g vann med temperatur 20°C, bortsett fra tert-butyl-formiat, hvorved forbindelsen som omfatter a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper, polyaminoamidet og den eventulle amino-forbindelse foreligger i slike mengder at forholdet mellom antall ekvivalenter av etylenisk umettede dobbeltbindinger i forbindelsen som omfatter karboksylatgrupper, og antallet ekvivalenter av aminhydrogenet er 0,3-3,0, fortrinnsvis 0,5-2.

2. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen som omfatter a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper, er et addukt som er oppbygget av en akrylsyreester av en hydroksylforbindelse inneholdende 2-6 hydroksylgrupper og 2-10 karbonatomer og av en minst bi-funksjonell isocyanat- eller epoksy-forbindelse.

3. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen som har a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper, er et addukt av trimetylolpropan-diakrylat eller pentaerytritoltriakrylat med en minst bi-funksjonell isocyanat- eller epoksy-forbindelse.

4. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen som har a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper, er adduktet av en hydroksylgruppeholdig (met)akrylsyreester og et alifatisk eller cykloalifatisk di- eller triisocyanat med 8-36 karbonatomer.

5. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen som har a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper er et addukt av en (met)akrylsyre og en polymer som inneholder etylenisk umettede epoksygrupper.

6. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen som har a,/3-etylenisk umettede karboksylatgrupper, har en molekylvekt i området 290-15.000, fortrinnsvis i området 800-10.000.

7. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat polyaminoamidet er oppbygget av mettede, alifatiske monokarboksylsyrer med 2-24 karbonatomer.

8. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat polyaminoamidet er oppbygget av dikarboksylsyrer med 8-36 karbonatomer.

9. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat polyaminoamidet er oppbygget av polyaminer med 2-3 primære og 0-4 sekundære aminogrupper.

10. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat polyaminoamidet er oppbygget av polyaminer med formelen

hvor gruppen RLog n-gruppene R2er like eller forskjellige og representerer en alkylengruppe med 2-6 karbonatomer, og n er et tall på 1-6.

11. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert vedat polyaminoamidet er oppbygget av alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske aminoforbindelser med 2 eller 3 utelukkende primære aminogrupper.

12. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat polyaminoamidet har et amintall på 80-750, fortrinnsvis 200-600.

13. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat polyaminoamidet foreligger som blanding av polyaminoamidet og aminoforbindelsen i en mengde på minst 3 ekvivalent%, og at polyaminoamidet fortrinnsvis foreligger i ikke-blokkert form og aminoforbindelsen i blokkert form.

14. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat nitroalkanet har 1-4 karbon-atomer, og er fortrinnsvis nitroetan eller nitropropan.

15. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat den organiske forbindelse som forekommer i minst 2 tautomere former er 2,4-pentandion, metylacetoacetat, etylacetoacetat eller metylcyanoacetat.

16. Belegningspreparat ifølge krav 1,karakterisert vedat esteren er en ester av maursyre og en enverdig alkohol med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis 1-5 karbonatomer, med den generelle formel

hvor Rt og R2er like eller forskjellige og representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe, idet gruppene Rt og R2til-sammen inneholder høyst 5 karbonatomer, og den nevnte ester er fortrinnsvis metylformiat, etylformiat eller isopropylformiat.

17. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert vedat esteren er en ester av maursyre og en di- eller polyhydroksyforbindelse med 2-8 karbonatomer.

18. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert vedat esteren har en løselighet på 0,2-50 g, fortrinnsvis 0,5-35 g, i 100 g vann med en temperatur på 20°C.

19. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert vedat esteren foreligger i en slik mengde at det er 0,3-2 ekvivalenter pr. ekvivalent nitrogen i det aminogruppeholdige herdemiddel.

20. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det inneholder 15-80 vekt% vann, fortrinnsvis minst 25 vekt%.