NO178013B - Fremgangsmåte for bekjempelse av lakselus - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved bekjempelse av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) ved oppdrett av laksefisk hvor parasittene utsettes for en vannløsning inneholdende mer enn 1,2 g/l, men mindre enn 5 gram H202per liter, og som holder en temperatur på fra0til 14°C.

I fiskeoppdrett forårsaker parasitter store problemer om de ikke bekjempes. Ved oppdrett av laksefisk forårsakes problemer av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) som er et lite krepsdyr som kan hekte seg fast på fiskene. Om lakselusen ikke bekjempes, minsker produksjonen og dermed det økonomiske utbyttet av laksefiskoppdrettet. Vanligvis bekjempes lakselus med ulike organofosfater såsom diklorvos eller triklorfon, hvilke midler er acetylcholinesterase-hemmende. De er derfor giftige for såvel fisk som mennesker og kan heller ikke ansees som lempelige fra miljøsynspunkt. Disse midler er heller ikke aktive mot lakselus i yngelstadium, men kun mot voksen og halvvoksen lakselus. Det har også begynt å opptre lakselus som er resistente mot de anvendte midler.

JP offentlig patentsøknad 89-317346 foreslår å anvende hydrogenperoksyd for å avlive parasitter på visse fisker. For det beste resultat anbefales et innhold på 400 til 1000 ppm hydrogenperoksyd i løpet av en tid på fra 1 til 20 minutter. Det har imidlertid vist seg at denne behandling ikke er effektiv mot lakselus.

Hensikten med oppfinnelsen er å fremskaffe en miljøvennlig og i fiskeoppdretts-sammenheng effektiv fremgangsmåte for å bekjempe lakselus, hvilken fremgangsmåte ikke bør avlive eller alvorlig skade laksefisk i et fiskeoppdrett.

Oppfinnelsen angår bekjempning av parasitter, fortrinnsvis lakselus (Lepeophtheirus salmonis) ved opdrett av fisk, fortrinnsvis ved oppdrett av laksefisk. Middelet som benyttes ved bekjempelsen, utgjøres av en vannoppløsning inneholdende mer enn 1,2, fortrinnsvis mer enn omkring 1,3, spesielt mer enn omkring 1,4 gram H202per liter. Passende er inneholdet av H202lavere enn omkring 2,9, fortrinnsvis lavere enn 2,7 gram per liter. Videre kan vannoppløsningen inneholde fra omkring 20 til omkring 40, fortrinnsvis fra omkring 27 til omkring 35 promille salter ut fra vekten, hvilke salter kan ha i hovedsak samme sammensetning som havvann, det vil si fra omkring 70 til omkring 90 vekt% utgjøres av NaCl og den resterende del utgjøres av i hovedsak MgCl2, M<g>S04, CaS04, K2S04, CaC03og MgBr2. Vannoppløsningen holder en temperatur fra 0 til 14°C.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til bekjempelse av parasitter, fortrinnsvis lakselus, ved oppdrett av fisk, fortrinnsvis ved oppdrett av laksefisk. Middelet som anvendes ved fremgangsmåten, fremskaffes ved at vannet i et fiskeoppdrett, vanligvis havvann inneholdende fra omkring 20til omkring 40, fortrinnsvis fra omkring 27 til omkring

35 promille salter regnet ut fra vekten og fortrinnsvis med en temperatur fra 0 til 14°C, tilføres hydrogenperoksyd eller en hydrogenperoksydgenererende substans slik at innholdet av H202i vannet blir høyere enn 1,2, fortrinnsvis høyere enn omkring 1,3, spesielt høyere enn omkring 1,4 gram per liter, men mindre enn omkring 5, fortrinnsvis mindre enn 2,9, spesielt mindre enn omkring 2,7 gram per liter. Foretrukket skjer tilsetningene slik at inneholdet av H202opprettholdes innenfor det ovennevnte intervall i det minste i en tid overstigende 20 minutter. Fortrinnsvis holdes hydrogenperoksyd-inneholdet innenfor ovenfor angitte intervall under en tid opp til mellom 20 og 60 minutter, foretrukket under en tid opp til mellom 20 minutter og 30 minutter. Passende avgrenses et visst volum vann inneholdende fisk og parasitter slik at utskiftingen med omgivende vann i hovedsak stoppes, hvorpå det avgrensede vannet tilføres med en passende mengde hydrogenperoksyd. Vannvolumet kan eksempelvis være fra omkring 10 til omkring 2000 m<3>, fortrinnsvis fra omkring 200 til omkring 1600 m<3>og eksempelvis inneholde fra omkring 1 til omkring 100 tonn fisk. Avgrensningen av vannet kan skje ved at en nettkasse innesluttende fisk omgis av en i hovedsak vannugjennomtren-gelig omhylling, eksempelvis en plastpresenning, slik at det dannes en pose som omslutter fisken og parasittene, hvilken pose fortrinnsvis kun er åpen ovenfor vannoverflaten. Det foretrekkes også at nettkassens volum minskes ved at dens bunn heves og/eller dens vegger føres mot hveran-dre. Fortrinnsvis tilsettes hydrogenperoksydet under en så kort tid som mulig uten at konsentrasjonsgradientene blir altfor store, eksempelvis under omkring 2 til 10 minutter avhengig av vannvolumet, i en mengde slik at passende innhold av H202opprettholdes under en passende tid, det vil si i det minste 20 minutter. Etter denne tid fjernes den vannugjennomtrengelige omhylling slik at vannutskiftin-gen med omgivelsene gjenopptas og hydrogenperoksydet raskt tynnes ut. Det har vist seg vesentlig at hydrogenperoksy-dets konsentrasjonsgradienter i vannet minimaliseres, hvorfor hydrogenperoksydet ved tilsetningen bør fordeles i hovedsak jevnt i vannet. Ifølge en foretrukket fremgangsmåte tilsettes hydrogenperoksydet i form av en vannoppløs-ning gjennom et rør eller en slange inneholdende et antall dyser som er plassert under vannoverflaten, hvilket rør eller slange fortrinnsvis er i form av en lukket og i hovedsak horisontal ring som ligger under vannoverflaten. En slik ring kan fremskaffes ved at en slange eller et rør kobles til en T-forgrening som i sin tur kobles til en hydrogenperoksydkilde, eksempelvis en forrådstank. Ringen kan eksempelvis ha en diameter fra omkring 1 til omkring 6 meter, fortrinnsvis fra omkring 2 til omkring 5 meter, og innbefatte fra omkring 10 til omkring 100, fortrinnsvis fra omkring 30 til omkring 70 hull som fungerer som dyser. Det foretrekkes også at hydrogenperoksydet tilsettes i form av en vannoppløsning inneholdende fra omkring 10 til omkring 70 vekt% H202, spesielt fra omkring 25 til omkring 55 vekt% H202. For å sikre passende<H>202-innhold i vannet under

tilstrekkelig lang tid foretrekkes at dette innhold måles med en felttilpasset analysemetode. En foretruket felttilpasset analysemetode innbefatter tiltakene at et antall kar, eksempelvis prøverør eller kolber inneholdende ulike forutbestemte mengder reagenser for H202, eksempelvis KMn04, hver og en tilsettes samme mengde vann, hvorved det er mulig å vurdere vannets H202-innhold.

Endelig angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for å bekjempe parasitter ved fiskeoppdrett, fortrinnsvis lakselus, ved å utsette disse for et middel fremstilt ifølge oppfinnelsen, passende under en tid som er lengere enn 20 minutter, fortrinnsvis fra 20 til 60 minutter, speielt fra 20 til omkring 3 0 minutter. Det har vist seg at lengere be-handlingstid enn 2 0 minutter er nødvendig for i tilfreds-stillende grad å avlive lakselus, selv om H202-innholdet er høyt. Det har også vist seg at lengere behandlingstider enn 60 minutter skader fisk som er i fiskeoppdrettet, selv om H202-innholdet er lavt. Fortrinnsvis bekjempes parasittene ved at fisk og parasitter sammen med vannet de lever i innesluttes i en pose og utsettes for hydrogenperoksyd slik som er blitt beskrevet for fremgangsmåten for å fremstille middelet ifølge oppfinnelsen. Behandlingen avsluttes ved at posen fjernes slik at vannet med hydrogenperoksyd blir spedd ut med det omgivende vannet.

Figur 1 viser et eksempel på hvordan vannet i et fiskeoppdrett kan tilsettes hydrogenperoksyd, mens figur 2 viser avlusningsgradens avhengighet av vannets hydrogenperoksydinnhold.

Under henvisning til fig. 1 vises hvordan den oppdrettede fisken 3 er innesluttet i en nettkasse 1, hvilken på utsiden har blitt tilført en i hovedsak vannugjennom-trengelig plastpresenning som danner en pose som kun er åpen ovenfor vannoverflaten. Hydrogenperoksydoppløsning tilsettes fra en forrådstank 6 på en båt 7 via en under vannoverflaten plassert ringformet plastslange 4 som er utstyrt med hull 5 som fungerer som dyser.

Oppfinnelsen skal nå anskueliggjøres ved følgende ut-førelseseksempler, hvilke imidlertid ikke har til hensikt å begrense denne. Om intet annet er angitt, angår samtlige mengder vektdeler.

EKSEMPLER;

Bekjempelse av lakselus med hydrogenperoksyd med ulike konsentrasjoner ble utført ved et fiskeoppdrett i Nordsjøen ifølge følgende beskrivelse. Vanntemperaturen var mellom 6 og 14"C.

Forsøk 1-3 ble utført i små nettkasser (3x3x3 m) inneholdende laks med størrelse 1-2 kg. Bunnen på nettkassene ble dratt opp til et dyp på 1-1,5 m og en plastpresenning ble dratt under og rundt nettkassen slik at en pose som innesluttet laksen ble dannet, i hvilken pose 35% hydrogenperoksyd-oppløsning ble tilsatt. Etter 20 minutter ble presenningen fjernet med unntak av forsøk 3.1 og3.2 hvor dette ble gjort etter 120 respektive 60 minutter. I forsøk 1.1 og 1.2 ble vannets hydrogenperoksydinnhold beregnet ut fra den tilførte mengden, mens i de øvrige forsøk ble innholdet bestemt ved jodiometrisk titrering. Før og etter hver behandling ble antallet lus på 5-10 fisk opptelt og avlusningsgraden ble beregnet.

Forsøk 4, 5, 6 og 7 ble utført i nettkasser med en omkrets på 40 m, hvis bunn ble dratt opp til en dybde på omkring 2-3 m og ble utstyrt med en plastpresenning på utsiden. I forsøk 4, 6 og 7 -inneholdt hver nettkasse omkring 2000 laks av størrelse 0,5-1 kg, mens nettkassen i forsøk 5 inneholdt omkring 1500-2000 regnbueørrett av størrelse 1,5-2,5 kg. I forsøk 4 og 5 ble 35% hydrogenperoksyd pumpet ut i posen etter fortynning med like deler havvann. I forsøk 6 og 7 ble 3 5% hydrogenperoksyd pumpet ut i posen gjennom et ringformet slangesystem ifølge fig. 1. I samtlige tilfeller ble hydrogenperoksydet tilsatt på mindre enn omkring 5 minutter og presenningen ble fjernet 20 minutter etter at hydrogenperoksydtilførselen var avsluttet. Vannets hydrogenperoksydinnhold ble bestemt med jodometrisk titrering. Antallet lus ble opptelt på 6-12 fisk før og etter behandling.

Resultatene av samtlige forsøk fremgår av nedenstående tabell. Antallet lakselus før og etter hver behandling er angitt som middelverdien for de undersøkte fiskene. Den prosentvise avlusningsgraden X i forhold til vannets hydrogenperoksydinnhold er også fremstilt grafisk i fig. 2.

Resultatene viser at en kraftig økning av effekten erholdes når hydrogenperoksydet økes fra 1 til 1,5 gram per liter, hvilket må bli ansett som overraskende.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved bekjempelse av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) ved oppdrett av laksefisk,karakterisert vedat parasittene utsettes for en vannoppløsning inneholdende mer enn 1,2 g/l, men mindre enn 5 g H202per liter, og som holder en temperatur på fra 0 til 14°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat parasittene utsettes for en vannoppløsning inneholdende mer enn 1,2 g, men mindre enn 2,9 g H202per liter.

3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-2,karakterisert vedat konsentrasjonen av H2°2•*■ vannet opprettholdes innenfor det angitte intervallet i mer enn 20 minutter.