NO177808B - Selvborende festeorgan - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en selvborende festeforbindelse med et på skaftet påsettbart plateformet skjær.

Innsatsen av plateformede skjær er kjent såvel fra bor som fra selvborende festeforbindelser. Innsatsen av skive-formede skjær er fordelaktig i forhold til runde bor fordi boreytelsen er vesentlig bedre og kan tilpasses det forutsatte formål.

Det er kjent fra AT-PS 356.4 62 å anordne en langsgående sliss i enden av skaftet i hvilket det kan settes inn et skjær. Derved er det utformet forhøyninger og/eller fordyp-ninger i skjæret for formsluttende og/eller kraftoverførende påsetning i langsgående slisser i skruen. På skjæret er dessuten anordnet ribber som er parallelle med senteraksen i områder som vender fra skjærkantene og som er parallelle i avstand fra hverandre. Disse ribbene er anordnet på to flater som vender fra hverandre. Disse er utformet som skjær og har for dette formål et trekantet tverrsnitt. Alene ved anordning av disse skjærlignende ribber oppnås fast forbindelse av skjærplaten i langsslissen, hvilket gjør en ytterligere fast-klebning overflødig. Selvfølgelig er ytterligere klebing eller andre forbindelser tenkelig for ekstra harde påkjenninger, hvorved de forutsatte ribber muliggjør et foreløpig feste og derved en lettere bearbeiding. Disse kjente selvborende skruer krever altså en omstendelig skjæreplate uten at det derved blir garantert at disse ved montering på skaftet blir riktig sentrert og rettet inn.

Fra DE-OS 25 4 9 14 7 er det kjent å utforme en sliss i den frie ende av en selvborende skrue i dennes sirkelformede tverrsnitt i tillegg til den med spor utstyrte borspiss, og i hvilken det settes inn et plateformet skjær, som også kan sveises, loddes eller klebes fast på borspissen i en ytterligere arbeidsoperasjon. Her består heller ikke muligheten til å sentrere det plateformede skjær ved montering, og i tillegg er det i et hvert fall nødvendig med en ekstra arbeidsoperasjon for å skape en fast forbindelse mellom skjæret og borspissen.

Fra DE-OS 25 55 647 er en borskrue kjent som omfatter en borspiss på skaftet i motsatt ende av skruehodet. Skruens borspiss er et separat fremstilt utstikk som omfatter et festeskaft som griper inn i skaftets boring og er festet der ved lodding eller klebing. Festeskaftet kan også være utformet som en slank kjegle som presses inn i den som hulkjegle utfor-mede boringen i skruen. Ved denne kjente borskrue er sentrering mulig ved montering av borspissen. Fremstillingen av borspissen er allikevel omstendelig, da den består av en plateformet del på hvilken et sylindrisk eller kjegleformet festeskaft må utformes eller festes.

Fra US 22 66 892 er det kjent en forankringsanordning som består av en bolt som er utformet med gjenger i den ene enden og med et påsmidd pilspisslignende hode i den andre enden. Istedet kan skaftet også være utstyrt med en aksial sliss i hvilken et separat fremstilt plateformet hodedel er festet ved sveising, nagling eller lignende.

US 37 15 952 og US 37 18 067 beskriver et ekspansjons-anker hhv. et befestigelsessystem hvor et plateformet skjær er innsatt i en aksial sliss på enden av skaftet og som blir fastholdt formsluttende for hullboring. Etter boring av hullet og fjerning av skaftet blir en annen skaftlignende del drevet inn i boringen og fastholdt i hullet ved det plateformede skjær som forblir i den utvidede boring. Her kan det ligge en sentreringsmulighet, men det plateformede skjæret blir allikevel bare holdt løst i den aksiale sliss, da skaftet etter boringen skal trekkes ut av borhullet uten skjæret.

Til sist er det fra AT-PS 232 908 kjent et bor til gjen-nomboring av fliser, klinker og lignende mineralsk materiale som har et sylindrisk borlegeme med et i enden diametralt utformet spor. Avsnittene av borlegemet som strekker seg langs sporet er avbøyet i motsatt retning, slik at det fremstår en bakre understøttelse for delene av det sylindriske borlegemet som rager utenfor en i sporet innsatt skjæremetallplate. Skjæremetallplaten er festet i sporet ved hardlodd eller lignende. En sentreringsmulighet for skjæremetallplaten er ikke forutsatt.

Ved alle ovennevnte kjente selvborende festeforbindelser eller bor er det således vanskelig å holde det plateformede skjæret på skaftet i riktig posisjon inntil en endelig forbindelse, slik at også en riktig aksial stilling mellom det plateformede skjæret og skaftet skal være sikret. Oppfinnel-sens oppgave er således å utforme en selvborende festeforbindelse slik at en tilstrekkelig og sikker fast forbindelse for et plateformet skjær oppnås og at en riktig akseposisjon mellom skjæret og .den selvborende festeforbindelse er gitt allerede ved montasjen.

Oppfinnelsen angår således en selvborende festeforbindelse med et plateformet skjær som kan påsettes et skaft, og oppfinnelsen tilveiebringer to utførelsesformer til å løse denne oppgave, nemlig en utførelsesform hvor det plateformete skjæret på enden som ligger nærmest skaftet har et plateformet utstikk anordnet i planet til skjæret og hvor skaftets endedel som bærer skjæret omfatter en åpning i midten med sirkel-, ellipse- eller flerkantformede tverrsnitt, og for sentrering og presspassende montering av skjæret på skaftet kan utstikket på skjæret innskyves med presspasning i åpningen av skaftet, hvor åpningen med sine gjensidig motstående sideveis sidebegrensninger som danner de smale sidene på utstikket ligger an mot to diametralt motstående avgrensninger av innerveggen i åpningen. Videre omfatter oppfinnelsen en annen utførelses-form til løsning av samme oppgave, nærmere bestemt en løsning hvor det plateformete skjær i enden nærmest skaftet har flere plateformete utstikk anordnet med innbyrdes avstand i en rekke og anordnet i skjærets plan, og hvor endepartiet av skaftet som bærer skjæret har en i midten aksialt utragende tapp med sirkel-, ellipse- eller flerkantformet tversnitt, og til sentrering og kraftoverførende feste av skjærets utstikk på skaftet kan utstikkene på skjæret tilpasses omsluttende tappen og derved bæres på tappen med presspasning med to gjensidig motstående, smalsidete sideavgrensninger på to diametralt motstående avgrensninger av tappens yttervegger.

Gjennom oppfinnelsen oppnås at skjæret kan settes inn i én arbeidsoperasjon ved innføring i åpningen hhv. ved å tryk-kes inn på en tapp rettet eksakt inn i festeforbindelsens akse og sikret for å kunne oppta det nødvendige dreiemoment. Det har vist seg ved mange forsøk, at det ved en selvborende festeanordning ifølge oppfinnelsen ikke bare er mulig å anordne et selvborende plateformet skjær eksakt rettet inn til en festeforbindelse, men at også kraftoverføring av det fore-kommende dreiemoment oppnås alene ved innsetning eller på-trykning av det plateformede skjæret ved presspasning. Det er også garantert en tilstrekkelig aksial sikring mellom det plateformede skjæret og festeanordningens skaft, slik at skjæret holdes på skaftet uten å kunne mistes. En skal derved være oppmerksom på at det plateformede skjæret ved en selvborende festeforbindelse bare må sikres for en enkelt boreopera-sjon, da en selvborende skrue ikke skrus ut for å brukes igjen. Det ville altså være helt mulig at det plateformede skjæret ved en eventuell utskruing ville bli revet av, men at dette ved selvborende festeforbindelser ikke ville ha noen betydning, da det plateformede skjæret bare trenger holde for overføring av dreiemomentet for en boroperasjon, og dessuten må skjæret holdes fast uten å mistes før boroperasjonen.

Ved selvborende festeforbindelser må en være oppmerksom på at det her dreier seg om en masseartikkel som skal kunne fremstilles i en operajon ved kaldforming av materialet og at påsettingen av skjæret likeledes må kunne gjøres i en enkel arbeidsoperasjon, hvorved det bare kreves en så god befesti-gelse at en enkel boroperasjon trenges. Det har også vist seg at den selvborende festeanordning ifølge oppfinnelsen lar seg fremstille langt enklere enn kjente selvborende festeanordnin-ger ved hvilke det plateformede skjæret må settes inn i et diametralt spor, da utformingen av en åpning hhv. en tapp i den frie ende av festeanordningen ifølge oppfinnelsen er vesentlig enklere enn fremstillingen av et tilsvarende spor.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen utgjør gjenstanden for underkravene.

Skulle eksempelvis et meget høyt dreiemoment måtte over-føres ved bruken, ville det være mulig å skape en ytterligere sikkerhet for forbindelsen ved en tilsvarende utforming av skaftdelen som slutter mot det plateformede skjæret. For en selvborende festeanordning for engangsboring med det plateformede skjæret vil, som ovenfor forklart, vanligvis et hold ved presspasning av skjæret til skaftet være tilstrekkelig.

Det er i og for seg kjent, f.eks. fra ovennevnte DE-OS 25 55 647 å anordne en åpning i den frie enden av festeanordningens skaft, i hvilket et i tverrsnitt tappartet avsnitt av et forøvrig plateformet skjær blir satt inn. Dette er vanlig ved presspasninger ifølge teknikkens stand, da det vanligvis blir lagt vekt på at de deler som føyes i hverandre har en korresponderende tverrsnittsform og størrelse. Oppfinnelsen tar derimot den mulighet i betraktning, at en del med plate-artet tverrsnitt fastholdes ved presspasning i en annen sirkel-, ellipse- eller flerkantformet åpning. Nettopp gjennom disse oppfinnelsesmessige anordninger kan en optimal forbindelse mellom et plateformet skjær og et selvborende festefor-bindelsesskaft skapes samtidig som skjæret blir sentrert ved innsetning, hvorved allikevel en enkel fremstilling av skaftet (ved smiing) og skjæret (ved stansning) er mulig.

Ifølge oppfinnelsen blir det videre foreslått at utstikkets hhv. utstikkenes tykkelse i det minste tilnærmet tilsvarer tykkelsen av det direkte tilstøtende området av skjæret. Det er derved nettopp ved forbindelsen ifølge oppfinnelsen mulig å fremstille skjæret som stansedel.

Videre skal det foreslås at utstikkets sidebegrensninger i det minste ved dennes frie ender konvergerer mot hverandre hhv. at to motstående sidebegrensninger i det minste ved deres frie ender divergerer mot hverandre. Derved er en enkel innfø-ring av utstikket hhv. utstikkene mulig ved sammenføyning av plateformede skjær og skaft, idet presskraften stadig forhøyes ved videre innføring av presspasningen.

I denne sammenheng er det også tenkbart at åpningen hhv. tappen på festeskaftet i det minste over en del av sin dybde hhv. sin lengde er utformet konisk avsmalnende. Derved kan utstikkets sidebegrensning forløpe parallelt med hverandre eller konvergere hhv. divergere bare litt, hvorved den største presskraft for presspasningen oppnås etter hel sammenføyning av delene.

For å bevirke en lettere innføring av utstikket hhv. utstikkene i åpningen hhv. på skaftets tapp blir det foreslått at utstikket hhv. utstikkene av skjæret ved overgangen mellom sidebegrensingen og frontbegrensningen utføres avrundet.

En særlig mulighet for ytterligere økning av det mulige dreiemoment er gitt når den i tverrsnitt flerkantede åpning omfatter et liketall av hjørner, hvorved sidebegrensningen av skjærets utstikk griper inn i to diametralt motstående hjørner av åpningen ved presspasning. Det er ved en slik anordning på forhånd ved enkel innføring av det plateformede skjæret foru-ten den kraftoverførende forbindelse også gitt en formsluttende forbindelse som muliggjør overføring av et stort dreiemoment fra skaftet til skjæret.

For å forbedre den formsluttende forbindelse ved siden av den kraftoverførende består muligheten at skjæret er utstyrt med skjærartede kanter på avgrensningene som vender mot utstikket i deler som rager ut fra siden av utstikkene hhv. i områder som ligger mellom utstikkene. Ved innføring av det plateformede skjæret trenger disse skjærartede kanter inn i de frie endeavsnitt av skaftet og bevirker således en ytterligere formsluttende forbindelse.

Når optimal formsluttende og kraftoverførende forbindelse skal oppnås uten andre forbindelser som sveising, lodding eller klebing, forutsettes at det i festeskaftets frie ende er anordnet fra åpningen hhv. fra tappen radialt utad rettede slisser, hvorved dybden av åpningen hhv. bunnen av slissen i skaftets akseretning målt ut fra dets frie ende og lengden av tappen er minst to til tre ganger så stor som dybden av slissen.

En ytterligere utførelsesvariant for formsluttende og

kraftoverførende forbindelse mellom skjær og skaft ligger i at det på festeskaftets frie ende på dets yttervegger mot en side eller på diametralt motsatte steder er utformet et spor parallelt med aksen, og at skjæret på en eller på begge sidebegrensninger omfatter utragende lister parallelt med utstikket,

hvilke i montert stand griper inn i sporene på festeskaftet. Det på skjæret anordnede utstikk bevirker sentrering og kraft-overf ørende feste av skjæret til skaftet, og de akseparallelle utragende listene hhv. listen virker som medbringer for over-føring av tilsvarende store dreiemomenter. Gjennom anordninger ifølge oppfinnelsen er en tilsvarende eksakt aksial innstilling mellom skjæret og skaftet sikret på forhånd. Når også en ytterligere formsluttende og absolutt fast forbindelse mellom de to deler som stikker inn i hverandre skal oppnås består muligheten at det på skaftets endeflate på en eller på begge sider av midtåpningen hhv. midttappen anordnes vulster, neser eller lignende til tosidig formsluttende og kraftoverførende hold for skjæret.

Derved består det også den mulighet at festeskaftets frie ende er formbar ved inntrykning, påpresning eller innsetning av skjæret med utstikk i området for midtåpningen. På denne måten kan det ved siden av det kraftoverførende feste også skapes en formsluttende forbindelse.

Utførelseseksempler ved oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende med hensyn til tegningene. Det vises: Fig. 1 et oppriss av en som nagle fremstilt selvborende festeforbindelse som er delvis gjennomskåret; Fig. 2 naglen fremstilt i sideriss, også delvis gjennomskåret ; Fig. 3 naglens boravsnitt sett nedenfra; Fig. 4 et snitt gjennom endedelen av skaftet ifølge fig. 1; Fig. 5 skaftet sett nedenfra; Fig. 6 og 7 et skjær i oppriss hhv. i sideriss; Fig. 8 en som skrue utformet selvborende festeforbindelse med innsatt skjær; Fig. 9 et sideriss, fremstilt delvis gjennomskåret, av for-bindelsesområdet mellom skjæret og skaftet ifølge fig. 8; Fig. 10 og 11 et side- og et oppriss av en forbindelsesmulighet mellom skjær og skaft med tilhørende forming av skaftet; Fig. 12 og 13 to utførelsesvarianter av et skjær med

skjærartede mot skaftet rettede begrensninger;

Fig. 14 et skjær med flere utstikk og en særlig utforming

av skaftet;

Fig. 15 et oppriss av skaftets ende ifølge fig. 14; Fig. 16 og 17 skaftet sett nedenfra, hvorved flerkantede åpninger er anordnet; Fig. 18 forbindelsesområde av et skjær med et skaft tilsvarende utførelsen ifølge fig. 17; Fig. 19 en særlig utforming av utstikk av et skjær;

Fig. 20 en forbindelsesmulighet mellom et skjær og et

skaft med en på skaftet utformet tapp;

Fig. 21 oppriss av det innsatte skjær ifølge utførelsen i

fig. 20;

Fig. 22 oppriss av forbindelsen ifølge fig. 20 sett undenfra.

I følgende beskrivelse blir en selvborende festeanordning i forbindelse med selvborende nagler og selvborende gjengeskjærende skruer belyst. Ved selvborende festeforbindelser skal her også forstås utforming av selvborende dybler som kan sette inn uten forboring, altså selvborende.

Festeforbindelsens boranordning består av et skiveformet skjær 1 som er festet formsluttende og/eller kraftoverførende på et skaft 2. Ved utførelsen ifølge fig. 1 til 3 danner skaftet 2 en trekkdel til deformering av naglehodet 3. Skjæret I omfatter et utstikk 4 i skjærets plan og ved endeområdet av skaftet 2 er en i tverrsnitt sirkelformet åpning 5 utformet. Utstikket 4 av skjæret 1 er innsettbar i skaftets 2 åpning 5, hvorved utstikket 4 med sine to sidebegrensninger 6 er av-støttet mellom to diametralt motsatte avgrensninger av innerveggen 7 av åpningene 5 i en innpresset pasning.

Ved denne utførelsesform oppviser åpningen 5 i midten et sirkelformet tverrsnitt, men det er allikevel også tenkbart å anordne et elliptisk eller et flerkantformet tverrsnitt, hvorved avgrensningsveggene kan være utformet plane, buede eller avtrappede.

I fig. 4 og 5 er endeområdene av skaftet 2 og i fig. 6 og 7 er skjæret fremstilt enkeltvis. Tykkelsen av skjærets 1 utstikk 4 tilsvarer i det minste tilnærmet tykkelsen av den direkte tilsluttende del av utstikkets 4 skjær 1. Det er derfor mulig på en enkel måte å fremstille skjæret 1 ved stansing. For å sikre en lett innsetning av utstikket 4 i åpningen 5 anordnes en brytning 9 eller en tilsvarende avrun-ding ved overgangen mellom sidebegrensningene 6 og fronten 8. Ved skjærets 1 frie ende anordnes en skjærekant 10 for et bor på vanlig måte.

På skaftets 2 frie ende, radialt ut fra åpningen 5 er det anordnet utgående slisser 11, hvorved dybden Tl av åpningen 5 er minst to - tre ganger så store som dybden T2 av slissene II i skaftets 2 akseretning målt fra dets frie ende. Ved denne utforming er såvel en kraftoverførende som også en formsluttende forbindelse mellom skjæret 1 og skaftet 2 skapt, slik at et tilsvarende høyt dreiemoment kan overføres. Det i åpningen 5 på skaftet 2 innførte utstikk 4 bevirker et sikkert hold for skjæret 1 og gjennom de i slissene 11 inngripende deler av skjæret 1 er riktig overføring av kraften sikret. I denne sammenheng er det også tenkbart å anordne en sliss 11 bare fra den ene siden av åpningen 5, da dette ville være tilstrekkelig for dreiningen, men det må da velges en annen form av stanse til skjæret 1.

En kan også forestille seg, i tillegg til den allerede tilstrekkelige formsluttende og kraftoverf©reden forbindelse en fast forbindelse mellom skjæret 1 og skaftet 2, f.eks. at disse sveises, loddes eller klebes, hvilket i de fleste til-feller vil være overflødig og som en derfor vil unnlate av kostnadsmessige grunner.

Fig. 8 og 9 viser boranordninger ved selvborende og selvgjengende skruer. Her er praktisk talt samme anordning valgt som ved utførelsene ifølge fig. 1 til 7, slik at det kan vises til beskrivelsen i den forbindelse.

Ved utførelsen ifølge fig. 10 og 11 fremgår at det, når det er nødvendig med overføring av store dreiemomenter, istedet for slisser 11 som er anordnet ved utførelsen ifølge fig. 1 til 7, anordnes etter innsetning av skjæret 1 på skaftets 2 front, vulster, neser eller lignende på en eller begge sider av midtåpningen til formsluttende og/eller kraftover-førende hold av skjæret ved inntrykning eller pressning. I denne sammenheng er det også mulig at skaftets 2 frie ende etter innsetning av skjæret l med utstikket 4 i midtåpningen 5 formes ved pregning eller påpresning.

Ved utførelsen ifølge fig. 12 og 13 dreier det seg om at skjæret 1 på avgrensningen som vender mot utstikket på deler som rager over utstikket er utstyrt med skjærlignende kanter 13. Ved inntrykning av utstikket i åpningen på skaftet 2 blir den skjærlignende kant 13 presset inn i de frie endeflater av skaftet 2, slik at et tilsvarende høyt dreiemoment kan overfø-res. Alt etter dreieretningen ved boringen blir den skjærlignende kant 13 vendt mot den ene eller den andre overflaten av skjæret 1 for å muliggjøre riktig medføring.

Ved utførelsen ifølge fig. 14 og 15 blir to diametralt motstående spor 14 utformet parallelt med aksen på ytterveggen 14 av skaftets 2 frie ende. Skjæret 1 omfatter på begge sideavgrensninger lister 16 som er parallelle med utstikket 4 og som i montert stand griper inn i sporene 15 på skaftet 2. Ved denne utførelse ville det også være tenkbart bare å anordne en list 16 ved siden av utstikket 4, da også en enkel list ville være i stand til å overføre det nødvendige dreiemoment mellom skaftet 2 og skjæret 1.

I denne sammenheng - hvilket også er belyst gjennom snittet i fig. 14 - ville det være tenkbart også å betegne listen 16 sammen med utstikket 4 som utstikk, hvorved i så fall en ringformet del ville være utformet ved skaftets 2 frie ende, som på den ene side ville ha en åpning 5 og som på den andre siden ville danne en tapp på sin yttervegg. Sidebegrensningen av utstikket 4 ville også ligge an i presspasning mot åpningen 5 av innerveggene og innerbegrensningen av listen 16 ville være avstøttet i en presspasning mot ytterveggene av den ringformede del.

Ved utførelsen ifølge fig. 16 og 17 fremgår det, at åpningen 5 i skaftet 2 i tverrsnitt er utformet som flerkan-ter. Derved er det nødvendig at den flerkantede åpning 5 omfatter et liketall hjørner, eller at minst to hjørner ligger diametralt overfor hverandre. Sidebegrensningen av utstikk 4 av skjæret 1 griper derved inn i de to diametralt motsatte hjørner av åpningen 5 og blir skjøvet inn i presspasning. Derved er det forutsatt en kraftoverførende forbindelse gjennom innføringen med presspasning på forhånd også sikret en formsluttende forbindelse, som muliggjør overføring av et tilsvarende dreiemoment. I fig. 18 er en slik utførelsesvari-ant fremstilt i oppriss, hvorved det nærmeste forbindelsesom-rådet er skåret opp.

I fig. 19 er en utførelsesvariant av skjæret 1 fremstilt ved hvilken det er anordnet avrundinger 17 ved overgangsom-rådet mellom sideavgrensningen 8 av utstikket 4.

Ved utførelsen ifølge fig. 20 til 22 dreier det seg om å utforme en tilsvarende tapp 18 på den frie ende av skaftet 2 istedet for åpningen 5 som er forutsatt ved de andre utførel-sesformer. Skjæret 1 omfatter da to i avstand fra hverandre anordnede utstikk 4, hvorved utstikkenes 4 innvendige begrensninger 6 blir skjøvet utenpå tappen 18 med presspasning. Ved en slik utførelse er også en eksakt retning mellom skjæret 1 og skaftet 2 parallelt med aksen mulig, hvorved også ytterligere anordninger som f.eks. slisser, spor, lister osv. kan anordnes når større dreiemomenter må overføres. Også ved en slik tapp 18 er forskjellige tverrsnittsformer tenkelig, hvorved særlig en flerkantet utforming ville gi en økning av dreiemomentet som kan overføres. Derved vil det også være mulig å utforme områdene mellom de på hverandre følgende hjør-ner konkave eller konvekse ved det særlige valg av angreps-punkter av utstikkenes sidebegrensninger for derigjennom å bevirke en økning av det mulige overførbare dreiemoment.

Såvel ved utformingen av åpningen 5 som også ved utformingen av tappen 18 består muligheten å utforme delene konisk for lettere innføring og for kontinuerlig hevning av holdfast-heten av pressfatningen. Sidebegrensningen 6 av utstikket 4 hhv. utstikkene 4 kan derved i det minste ved de frie ender av disse konvergere i forhold til hverandre, hhv. kan de mot hverandre vendende sidebegrensninger av to utstikk 4 i det minste i de frie ender divergere i forhold til hverandre. I denne sammenheng er det også mulig å utforme åpningen 5 i hhv. tappene 18 på skaftet 2 i det minste på en del av deres dybde hhv. deres lengde konisk avsmalnende.

I følgende beskrivelse blir det hele tiden snakket om en åpning 5 og en tapp 18. Det er også mulig å anordne to eller flere åpninger hhv. tapper på skaftets 2 frie ender, hvorved da tilsvarende mange utstikk 4 anordnes på skjæret 1. En slik utforming er naturligvis også tenkbar, når skaftet 2 har en tilsvarende stor diameter. Ved anordning av mer enn én åpning er da i et hvert fall ved siden av den gjensidige kraftover-førende forbindelse også en formsluttende overføring av høye dreiemomenter garantert.

Det er også mulig å utforme åpningen 5 eller tappene 18 og også utstikket 4 eller utstikkene 4 tilsvarende avtrappet i deres dybde, høyde hhv. lengde.

Utvalget av materialer for skjæret 1 og skaftet 2 er helt avhengig av de forskjellige anvendelsesområder, slik at et mangfold av materialvalg er gitt nettopp gjennom den her beskrevne utførelse. Det ville således også være tenkelig å utforme skaftet 2 i kunststoff eller av et hvert tenkbart annet materiale.

Når en forbindelse av skjæret 1 og skaftet 2 oppnås alene ved at skjæret 1 skyves på, altså at holdet ved presspasning alene er tilstrekkelig, da er det også gitt en enkel mulighet for å fjerne skjæret 1 etter boringen ved et slag eller ved uttrekning. Dette kan være av betydning særlig- når faren for skader på baksiden av delen som det bores gjennom må uteluk-kes.

Claims (16)

1. Selvborende festeforbindelse med et plateformet skjær (1) som kan påsettes et skaft (2) på formsluttende eller påklemt måte, karakterisert ved at det plateformete skjæret (1) på enden som ligger nærmest skaftet (2) har et plateformet utstikk (4,16) anordnet i planet til skjæret (1), ved at skaftets (2) endedel som bærer skjæret (1) omfatter en åpning (5) i midten med sirkel-, ellipse- eller flerkantformede tverrsnitt, og for sentrering og presspassende montering av skjæret (1) på skaftet (2) kan utstikket (4) på skjæret (1) innskyves med presspasning i åpningen (5) av skaftet (2), og ved at åpningen (5) med sine gjensidig motstående sideveis sidebegrensninger (6) som danner de smale sidene på utstikket (4) ligger an mot to diametralt motstående avgrensninger av innerveggen (7) i åpningen (5).

2. Festeforbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at utstikkets (4) sidebegrensninger (6) i det minste i den frie ende av de samme konvergerer mot hverandre.

3. Festeforbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at åpningen (5) på skaftet (2) i det minste på en del av sin dybde er utformet konisk avsmalnende.

4. Festeforbindelse ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at utstikket (4) er utformet avrundet på overgangen mellom sin sidebegrensning (6) og sin frontbegrensning (8).

5. Festeforbindelse ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at åpningen (5) i skaftet (2) som har et flerkantformet tverrsnitt, omfatter et liketall av hjørner, hvorved utstikkets (4) sidebegrensninger (6) av skjæret (1) griper inn i to diametralt motstående hjørner av åpningen (5) ved presspasning.

6. Festeforbindelse ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at skjæret (1) utenfor utstikket (4) er utstyrt med skjærlignende kanter (13) på området som vender mot skaftet (2).

7. Festeforbindelsse ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det til ytteligere formsluttende forbindelse mellom skjæret (1) og skaftet (2) på skaftets (2) frie ende er anordnet radialt utløpende slisser (11) fra åpningen (5), hvorved det i skaftets (2) akseretning fra dets frie ende målte dybde (Tl) av åpningen (5) i det minste er to til tre ganger så stor som dybden (T2) av slissene (11) .

8. Festeforbindelse ifølge kravene 1 til 7, karakterisert ved at det på skaftets (2) endeflate på én eller begge sider av midtåpningen (5) er anordnet vulster (12), neser eller lignende til formsluttende hold av skjæret (1).

9. Selvborende festeforbindelse med et plateformet skjær som er festet på en ende av et skaft (2), slik som angitt i inn-ledningen i krav 1, karakterisert ved at det plateformete skjær (1) i enden nærmest skaftet (2) har flere plateformete utstikk (4) anordnet med innbyrdes avstand i en rekke og anordnet i skjærets (1) plan, og ved at endepartiet av skaftet (2) som bærer skjæret (1) har en i midten aksialt utragende tapp (18) med sirkel-, ellipse- eller flerkantformet tversnitt og til sentrering og kraftoverførende feste av skjærets (1) utstikk (4) på skaftet (2) kan utstikkene (4) på skjæret (1) tilpasses omsluttende tappen (18) og derved bæres på tappen (18) med presspasning med to gjensidig motstående, smalsidete sideavgrensninger (6) på to diametralt motstående avgrensninger av tappens (18) yttervegger (7).

10. Festeforbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at det som ytterligere formsluttende forbindelse mellom skjæret (1) og skaftet (2) på skaftets (2) frie ende på dets utside er utformet et akse-parallelt spor (15) eller to akseparallelle spor (15) på diametralt motstående steder, og at skjæret (1) på en eller begge sideavgrensninger (6) omfatter en til utstikket (4) parallelt utragende list (16), hvilken i montert stand griper inn i sporet (15) på skaftet (2).

11. Festeforbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at mot hverandre vendende sidebegrensninger (6) av to utstikk (4) divergerer i det minste i den frie ende.

12. Festeforbindelse ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at tappen (18) av skaftet (2) i det minste over en del av sin lengde er utformet konisk avsmalnende.

13. Festeforbindelse ifølge et av kravene 10 til 12, karakterisert ved at utstikkene (4) av skjæret (1) er utført avrundet ved overgangen mellom dens sideavgrensninger (6) og deres frontavgrensninger (8).

14. Festeforbindelse ifølge et av kravene 10 til 13, karakterisert ved at skjæret (1) i det mellom to utstikk (4) liggende område er utstyrt med skjærlignende kanter (13).

15. Festeforbindelse ifølge krav 10 til 14, karakterisert ved at det er anordnet radialt utgående slisser (11) fra tappen (18) for ytterligere formsluttende forbindelse mellom skjæret (1) og skaftet (2) i den frie ende av skaftet (2) , hvorved tappens (18) lengde i skaftets (2) akseretning er i det minste to til tre ganger så stor som slissens (11) dybde målt fra skaftets (2) frie ende til slissens bunn.

16. Festeforbindelse ifølge et av kravene 10 til 15, karakterisert ved at det på skaftets (2) endeflate på én eller på begge sider av tappen (18) på midten til ytteligere formsluttende hold er anordnet vulster(12), neser eller lignende utformet ved inntrykning eller påpresning.