NO177520B - Drivkrets for utladningslampe - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en drivkrets for en utladningslampe som er anordnet parallelt med kondensatoren i en serieresonanskrets i en vekselretters lastkrets, hvilken vekselretter er forbundet med en likespenningskilde og styrt av en frekvensgenerator hvis frekvens kan endres ved hjelp av en styreenhet mellom en driftsfrekvens som ligger nær serieresonanskretsens resonansfrekvens og en tomgangsfrekvens som ligger over driftsfrekvensen, med en med styreenheten forbundet spenningsmåleenhet som måler lampespenningen og som frembringer et tilsvarende signal, samt med en regulatorenhet.

Ifølge DE-PS 30 14 419 er det kjent å måle lampestrøm. Når den er for høy, aktiveres en bistabil strømbryter som kortslutter vekselretterens transformator.

Ifølge DE-PS 31 52 951 er det kjent at ved innsjalting av drivkretsen vippes et monostabilt vippetrinn til instabil tilstand, hvor det kortslutter en ekstra vikling i vekselretterens transformator, slik at denne arbeider med høy frekvens. Ved denne høye frekvens foreligger det en forminsket spenning i lampen slik at det ikke kan skje noen tenning. Helt til tilbakevipping av det-monostabile vippetrinn til den stabile vippetilstand kan imidlertid lampens glødespiraler opphetes og emittere. Etter tilbakevipping av vippetrinnet blir kortslut-ningen av den ekstra vikling igjen opphevet, hvorved vekselretteren arbeider med en lavere frekvens som ligger i nærheten av resonansfrekvensen til en serieresonanskrets. Lampen er koplet parallelt med serieresonanskretsens kondensator. Ved den lavere frekvens oppstår det en forhøyet spenning over kondensatoren og lampen på grunn av resonansen, som er tilstrekkelig til tenning.

Ifølge DE-OS 32 08 607 er det kjent å anordne to frekvensgeneratorer for styring av vekselretteren, hvorav den ene frembringer omtrent driftsfrekvensen og den andre en høyere liggende tomgangsfrekvens. Istedenfor to generatorer kan det også anordnes en avstembar generator. Først blir den høye tomgangsfrekvensen innkoplet, hvor ingen tenning kan skje. Derved blir lampeelektrodene forvarmet. På grunn av elektroderesistansens store positive temperaturkoeffisient, kan man ved hjelp av tilsvarende valg av terskelverdibryterens anropsterskel bedømme om elektrodene allerede er tilstrekkelig forvarmet. Hvis så er tilfelle varsler terskelverdibryteren, og generatoren med den lavere frekvens blir innsjaltet,

eller - hvis en avstembar generator er anordnet - blir frekvensen senket i retning ned mot driftsfrekvensen, slik at tenning kan finne sted.

Fra WO-A 82/01276 er det kjent en drivkrets som oppviser en overstrøm-detektor for vekselretterens tyristorer. Detek-toren skal varsle når begge tyristorer er i ledende tilstand samtidig. I et slikt tilfelle utkoples tyristorene.

Videre er det kjent fra DE-A 3,432,266 å kople en målevikling sammen med lampens drossel, fra hvilken målevikling et signal kan avledes som viser tenningstilstanden og føres til en overvåkningskrets. Overvåkningskretsen bestemmer ut fra dette signalet hvorvidt serieresonanskretsen som inneholder drosselen svinger ved tennfrekvensen gjennom lampen uten merkbar dempning, hvilket er tilfelle med en ikke tent lampe, eller om serieresonanskretsen er dempet av en lysende lampe. Den tilsvarende meldingen fra overvåkningskretsen avspørres av en styrekrets for en oscillator som driver vekselretteren. Denne styrekretsen styrer oscillatoren på en slik måte at denne vekslende etter hverandre svinger en bestemt tidslengde først med en høy startfrekvens, så med en senket oppvarmings-frekvens, deretter med den ytterligere senkede resonansfrekvensen for serieresonanskretsen, og endelig med den enda lavere driftsfrekvensen. Når avspørringen av overvåkningskretsen om tenningsfrekvensen viser at lampen ikke har tent, stiller styrekretsen oscillatoren tilbake igjen på start-frekvensen, og fremgangsmåten gjentas.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en drivkrets hvis driftssikkerhet blir forhøyet ved hjelp av overvåkning av lampespenningen, hvor kravet til forhøyet driftssikkerhet særlig tilfredsstilles ved realisering av de fleste byggelementer innenfor rammen av en integrert halvleder-brikke.

Oppgaven blir løst ved hjelp av de karakteriserende trekk

i patentkrav 1.

Fig. 1 viser et blokkstrømskjerna for drivkretsen og

Fig. 2 viser drivspenningens tidsforløp

for vekselretteren sammenlignet med lampens totalstrøm.

Den blokk-koplingskrets som er fremstilt i figur 1, består av flere moduler som skal bli nærmere forklart i rekkefølge.

Modul A er forbundet med vekselstrømnettet og tjener som HF-overtonefilter til reduksjon av nettfrekvensens harmoniske ovetoner såvel som radiofrekvens-forstyrrelser. Den er oppbygget på vanlig måte og inneholder droslene LI og L2 såvel som kondensatorene Cl, C2, C3 og C4.

Forbundet med modul A er modul B. Denne består av en likeretterbro som bare er skjematisk antydet, med utglat-tingsnettverk. På tilslutning 16 for modul B står en +likespenning på ca. 250V til rådighet.

Forbundet med modul B er modul K, som tjener til frembringelse av en spenning UEG tilsvarende en likestrøm uttatt av modul B. Modul K består av en motstand RI med hvilken en seriekobling av en drossel L2 og en kondensator C5 er koplet parallelt. Spenningen UI6 kan tas ut fra forbindelsespunktet mellom L2 og C5.

En ytterligere modul M tjener til frembringelse av en er-verdispenning UG som tilsvarer likespenningen fremstilt av Modul B. Modul M er forbundet med tilslutningen 16 i modul B og består av en motstands-spenningsdeler R2/R3, hvorved det parallelt med motstanden R3 er koplet en kondensator C6. Den spenning UG som kan tas ut fra spenningsdelerpunktet, er proporsjonal med den likespenning som avgis fra modul B ved tilslutningspunkt 16, men er lavere enn denne.

Modul C er en vekselretter som produserer en variabel vekselspenning av den likespenning som er fremstilt fra modul B. Dertil blir det fra modul D, som senere skal forklares nærmere, på viklingen L3 for en mottakt-transformator Tlf tilført en vekselspenning til modul C. Mottakt-transf ormator en Tl oppviser to viklinger L4 og L5 på sekundærsiden. Den spenning som oppstår på viklingen L4, blir over en motstand R4, tilført port-tilslutningen på en felteffekttransistor FETI, hvor en diode Dl er koplet parallelt med denne motstanden. Mellom port-tilslutningen og kildetilslutningen for FETI er to zenerdioder Zl og Z2 koplet i serie, men motsatt. Den spenning som oppstår på mottakt-transf ormatorens Tl vikling L5, blir over en motstand R5 tilført port-tilslutningen på en felteffekttransistor FET2, hvor en diode D2 er koblet parallelt med motstanden. Mellom port-tilslutningen for FET2 og kilde-tilslutningen er to zenerdioder Z3 og Z4 koblet i serie, men motsatt. Motstandene R4 og R5 er høyohmige og tjener til innkoplingsforsinkelse av FET'ene. Diodene Dl og D2 skal sikre en rask utkopling av FET'ene. På denne måten vil man oppnå at begge FET'ene aldri samtidig er fullstendig ledende, da dette ville resultere i en kortslutning. Zenerdiodene Zl, Z2, Z3 og Z4 skal beskytte FET'enes port-tilslutninger mot spenninger. Ellers er vekselretteren ifølge modul C av vanlig oppbygning og dens funksjon kjent, slik at man her ikke behøver å forklare den nærmere.

På utgangen av modul C som danner vekselretteren, er det tilsluttet en lastkrets betegnet modul E, som inneholder en gassutladningslampe L. Denne inneholder foruten gassutladningslampen L, en serieresonanskrets dannet av en drossel L6 og en kondensator CIO. Kondensatoren C9 tjener til frå-kopling. Svingekretskondensatoren CIO ligger parallelt med gassutladningslampen L. Anvendelse av en serieresonanskrets har flere kjente fordeler. Før tenning av gassutladningslampen L flyter vekselstrømmen gjennom lampens glødespiraler over parallellkondensatoren CIO. Derved blir glødespiralene opphetet og stimulert til emisjon. Når frekvensen av den spenning som er tilført fra modul C til modul E, ligger i nærheten av serieresonanskretsens L6/C10 resonansfrekvens, så opptrer det en spenningsforhøyelse på parallellkondensatoren CIO, som blir utnyttet til tenning av lampen L. Etter tenningen demper lampen L serieresonanskretsens kvalitets-faktor, og spenningen over lampen L synker, fordi lampen L da er ledende. Nå virker drosselen L6 som 1ampestrømbegrenser. For å forlenge lampens L levetid bestreber man seg på å forvarme lampens L glødespiraler tilstrekkelig lenge før tenning. For å oppnå dette tilføres til modul E først en spenning med en frekvens som ligger til-strekkelig høyt over serieresonanskretsens L6/C10 resonansfrekvens til at lampens L glødespiraler nok oppvarmes, men at tenning av lampen L allikevel ikke skjer, fordi spenningen som faller over parallellkondensatoren CIO på grunn av dens høye frekvens er for lav. Så senker man frekvensen nedover i retning av serieresonanskretsens L6/C10 resonansfrekvens, inntil nevnte spenningsforhøyeIse på parallellkondensatoren CIO opptrer og tenning kan skje. Hvorledes nevnte endring av den frekvens som blir tilført modul E, bevirkes, vil bli nærmere forklart senere.

Modul G tjener til fremstilling av en spenning UIL, som er et mål for lampens L totale strøm. Modul G består av en motstand R8 som er forbundet med lampens ene elektrode, hvilken motstand den totale lampestrøm flyter gjennom.

Modul H tjener til fremstilling av en lav forsynings-likespenning U^ på omkring 10....12V for modulens D byggelementer, hvilken modul fortrinnsvis er utformet som en halvleder-brikke, og som vil bli forklart nærmere senere. Modul H er forbundet med modulens G utgang, som, som nevnt, produserer en spenning UIL, som tilsvarer den totale lampestrøm. Denne spenningen er altså avledet av den totale lampestrøm. Den blir tilført modul H på dioden D3, som likeretter spenningen UIL, som er en vekselspenning. Motstanden R9 og begge de zenerdioder Z5 og Z6 som er koplet i serie med denne, sørger for spenningsstabilisering. Motstanden RIO og kondensatoren Cll, som er koplet i serie med denne, samt kondensatoren C12, sørger for glatting av den likerettede spenning Ujjy. Spenningen U^ kunne nok også oppnås ved spenningsdeling fra den like-spenning (250V) som er til rådighet fra tilslutningen 16 på modul B; men da måtte det beløp som tilsvarte spenningsdifferansen mellom 250V og 10...12V tilintetgjøres, hvilket ville være forbundet med tilsvarende uønsket varmetap og et unødvendig energiforbruk.

Drivkretsens kjerne er modul D. Denne tjener i det vesentlige til å produsere en variabel frekvens for modul C som danner vekselretteren, og i avhengighet av flere av drivkretsens parametre. Med den variable frekvens er det mulig å endre spenningen over lampens L (modul E) koplings-klemmer. Ved en tomgangsfrekvens som er vesentlig høyere enn serieresonanskretsens L6/C10 resonansfrekvens, er modul E, som danner lastkretsen, induktiv, og spenningen over lampens L koplings-klemmer utgjør effektivt ikke mer enn 250V. Denne relativt lave spenning er foreskrevet ved tilhørende normer (eksempelvis Deutsche VDE 0712), for å muliggjøre en relativt ufarlig utskifting av lampen L. Ved den tennings- henholdsvis driftsfrekvens som ligger i nærheten av serieresonanskretsens L6/C10 resonansfrekvens, utgjør derimot den vekselspenning som tilføres lampens L tilslutninger, ca. 500V.

Modul D inneholder en kvartsbestykket fastfrekvens-generator 6, som f.eks. produserer en frekvens på 8 MHz. Denne frekvens blir tilført en frekvensstyreenhet 10, som eksempelvis kan inneholde en tilsvarende programmert mikroprosessor (CPU). Frekvensstyreenheten fører den frekvens på 8MHz som er avgitt fra fastfrekvensgeneratoren 6, til en blokk 7, som til en 8-bit-teller 9 tilfører tilsvarende telle-pulser (clock) og samtidig foranlediger at 8-bit-telleren 9 teller oppover eller nedover (up/down). Det siste avhenger av tilstanden til de parametre for drivkretsen som er tilført frekvensstyreenhet 10. Tellerstanden til 8-bit-telleren 9 blir tilført til en 7-bit komparator 16. Denne er dessuten over en 7-bit-busledning med seriekoblede flip-flop'er FF forbundet med en tellerlogikk 8. Flip-flop-kjeden blir tilført 8MHz-frekvensen fra fastfrekvensgeneratoren 6 for telling, hvorved hver flip-flop FF i kjeden neddeler frekvensen med en faktor 2. Når flip-flop-kjedens stand er lik 8-bit-tellerens 9 tellerstand, så nullstiller logikkdelen i tellerlogikken 8, som er forbundet med 7-bitkomparatoren 16, flip-flop-kjeden via ledningen R. Samtidig avgir tellerlogik-kens 8 logikkdel den tilsvarende tildelte frekvens til en drivkrets 15, hvis utgang er forbundet med viklingen L3 på mottakt-transformatoren Tl i modulen C som danner vekselretteren .

Den styreenhet 10 (CPU) som inneholder den programmerte mikroprosessor, bearbeider de signaler som den blir tilført, tilsvarende de enkelte målte parametre, parallelt og/eller i serie. Mikroprosessoren er slik programmert at den arbeider etter et bestemt program ved bearbeiding av disse signaler. Dette skal i det følgende beskrives med hensyn til virkemåten.

En første parameter er lampespenningen UL produsert av blokk F og som er en vekselspenning. Denne blir tilført inngangen på en komparator/regulatorenhet 12. Komparator/ regulatorenheten 12 er dessuten forbundet med en skalver-digiver 11 som tilfører denne tre skalverdi-spenninger UK, UH og Uz. Ved disse tre skalverdi-spenninger handler det om likespenninger. Komparator/regulatorenheten 12 sammenligner hele tiden lampe-vekselspenningens UL toppverdi med den aktuelle skalverdi-spenning.

Etter innkopling av drivkretsen øker vanligvis lampespenningen UL. Bare hvis det er kortslutning i koplingen, fortsetter den å ligge under skalverdi-kortslutningsspenningen UK. Styre-enheten 10 prøver nå i en bestemt tid, eksempelvis over en nett-vekselspenningsperiode, om lampespenningen UL forblir under skalverdi-kortslutningspenningen UK. Hvis dette er tilfelle, så utkopler styreenheten 10 drivkretsen 15. Videre kopler styreenheten 10 hele modul D til høyohmig tilstand. Det betyr at modulens D blokker og byggelementer nok er i driftsberedskap, men allikevel bare opptar en meget ubetydelig effekt. Da modul E, og dermed også modulene G og H, ved utkoplingen av drivkretsen 15, ikke lenger blir tilført noen vekselspenning, blir blokkene og byggelementene i modul D forsynt med spenning fra modul B. Som allerede tidligere nevnt, står ved modulens B tilslutning altså bare en høy likespenning til rådighet; Det effekttap som byggelementene, henholdsvis blokkene, til modul D som er utformet som en halvleder-brikke, utsettes for på grunn av spenningsdifferansen til forsyningsspenningen, er allikevel ubetydelig, fordi også modulens D effektopptak er lite på grunn av den høyohmige tilstand. Når modul D igjen blir omkoplet fra høyohmig tilstand til driftstilstand, så leveres spennings-f or syningen gjennom den lave likespenning U^ som er til rådighet på utgangen av modul H. Omkoplingen mellom de to mulighetene for spenningsforsyning skjer via styreenheten 10 på blokk 17 for modulens D spenningsforsyning.

Da lampespenningen UL synker sterkt umiddelbart etter tenning av lampen L, og til og med under kortslutnings-skalverdispenningen UK, er det nødvendig umiddelbart etter starten (tenningen) av lampen L å avbryte prøvingen av lampespenningen UL ved hjelp av komparator/regulatorenheten 12. Avbrytelsen er innprogrammert i styreenhetens 10 mikroprosessor.

Utkopling av drivkretsen 15 såvel som innstilling av modul D til høyohmig tilstand ved hjelp av en detektert kortslutning, kan bare oppstå ved utkopling og gjeninnkopling av nettvekselspenningen. Hvis det ikke er noen kortslutning i koplingen, så overskrider lampespenningen UL skalverdi-kortslutningsspenningen UK og stiger inntil den når skalverdi-forvarmespenningen UH. Denne beløper seg til ca. 1,4V. Dette tilsvarer en spenning på ca. 200V på lampens L tilslutninger. Når komparator/regulatorenheten melder fra til styreenheten 10 at lampespenningen UL er lik skalverdi-forvarmespenningen UH, så regulerer styreenheten 10 den frekvens som tilføres til modul C, slik at lampespenningen UL i en bestemt forvarmetid forblir lik skalverdi-forvarmespenningen UH. I løpet av denne tid opphetes glødespiralene til lampen L i modul E og begynner å emittere. Den tomgangsfrekvens som er tilført til modul C (vekselretter), når i dette tilfelle omkring 123kHz. Forvarmet iden inneholdes i styreenhetens (CPU) mikroprosessor.

Når forvarmetiden er slutt, bevirker styreenheten ifølge det program som er inngitt den, at den frekvens som er tilført til modul C, blir senket i retning av driftsfrekvensen, som utgjør omtrent 62kHz. Senkningen av vekselretterens (modul C) frekvens har til følge at vekselspenningen på Lampen L (modul E) stiger til omtrent 500V. Ved sammenligning av lampespenningen UL med den tredje skalverdi-spenning som avgis fra skalverdi-giveren 11, skalverdi-tenningsspenningen Uz i regulatoren 12, sørger nå styreenheten 10 under vurdering av regulatorens 12 utgangssignaler for at lampespenningen UL blir holdt lik skalverdi-tenningsspenningen Uz. Skalverdi-tenningsspenningen Uz er ca. 3,5V. Lampen L skulle nå tenne. Når tenning skjer, så synker lampespenningen UL sterkt. Dette detekteres av styreenheten 10 over komparator/regulatorenheten 12. Drivkretsen med lampen L er dermed i funksjon.

Når lampespenningen UL over et visst tidsrom ikke synker under skalverdi-tenningsspenningen Uz, så betyr dette at tenning ikke har skjedd. Årsaken til ikketenningen kan eksempelvis være en gassdefekt i lampen L, eller emisjonshabilite-ten i lampens glødespiraler kan være uttømt. Dersom lampen L av denne eller andre grunner ikke starter selv om startspen-ningen er nådd, er det fare for at koplingen kan bli ødelagt dersom den relativt høye startspenning blir opprettholdt over lengre tid. Av denne grunn er styreenheten (CPU) 10 programmert slik at et forgjeves startforsøk blir avbrutt etter en bestemt tid. Dette skjer ved at styreenheten 10 forhøyer den frekvens som blir tilført til vekselretteren (modul C) i retning av tomgangsfrekvensen, med det resultat at den spenning som ligger over lampens L koplings-klemmer, igjen synker nedover. Styreenheten 10 er videre slik programmert at ved et første forgjeves startforsøk kan et bestemt antall slike startforsøk tilføyes. Hvis etter dette bestemte antall startforsøk heller ikke tenning av lampen L skjer, så blir vekselretterens frekvens satt på den høyest mulige verdi, dvs. tomgangsfrekvensen og blir der enten inntil lampen L er byttet ut, eller inntil utkopling og gjeninnkopling av vekselstrøm-nettet.

En ytterligere parameter som blir overvåket, er lampe-strømmen. Til lampestrømmen svarer erverdi-spenningen UIL, som blir avgitt fra modul G. Denne blir tilført en komparator 13

i modul D som dessuten mottar en referansepenning UILM fra en referansespenningsgiver 1, hvilken spenning tilsvarer en minste-lampestrøm. Komparatoren 13 sammenligner spenningen UIL

med spenningen UILM og melder resultatet til styreenheten 10. Når spenningen UIL som tilsvarer lampestrømmen, underskrider referansespenningen, så kan eksempelvis årsaken til dette være et glødespiralbrudd i lampen L eller den kjennsgjerning at lampen L ikke sitter riktig i sine fatninger eller et tatt ut. Isåfall styrer styreenheten 10 den frekvens som blir tilført vekselretteren (modul C) igjen til den høyest mulige verdi, altså til tomgangsfrekvens. Derved ligger det på lampens L tilslutninger (fatninger) en relativt lav og derfor ufarlig spenning, noe som særlig er viktig hvis lampen L er tatt ut.

En ytterligere overvåket parameter er den av modul H produserte lave likespenning til forsyning av blokkene og elementene i modul D. Denne spenning U^ blir tilført til en komparator 2, som dessuten blir tilført en referansespenning fra giveren 1 og som er lik den minstelikespenningsverdi som skal produseres av modul H. Komparatorens 2 sammenligningsresultat blir igjen tilført til styreenheten 10. Hvis den av modul H produserte lave likespenning XJm går under referansespenningen UNVM, så styrer styreenheten 10 vekselretterens frekvens igjen til tomgangsfrekvens og'kopler modul D til den høyohmige tilstand.

En ytterligere overvåket parameter er den likespenning som produseres av modul B. En denne likespenning tilsvarende og avdelt spenning er spenningen UG som kan tas ut fra modul M. Den blir tilført en komparator 3. I tillegg blir komparatoren 3 også tilført en referansespenning UGM fra giveren 1, hvilken referansespenning tilsvarer minstelikespenningen. Komparatorens 3 sammenligningsresultat blir igjen meddelt styreenheten 10. Når spenningen UG underskrider referansespenningen UGM, så betyr dette eksempelvis at den likespenning som er produsert av modul B, er sunket under 150V. Ved denne likespenning kan vekselretteren ikke lenger frembringe energi til tenning av lampen. Startforsøk vil da muligens kunne føre til beskadigelse av lampen. Styreenheten prøver nå i minst en halv nettperiode om likespenningen UG som er avgitt av modul M, i det minste én gang underskrider minstelikespenningen V^^. Hvis så er tilfelle, så blir drivanordningen 15 utkoplet. Det betyr at ikke flere startforsøk blir foretatt.

En ytterligere parameter som skal overvåkes, er like-strømeffekten. Erverdi-likestrømeffekten blir funnet ved multiplikasjon av den likespenning UG som er avgitt fra modul M, og den likespenning UIG som blir avgitt fra modul K. Sistnevnte likespenning UIG tilsvarer den likestrøm som er tatt opp fra koplingen. En spenning UPG som er produsert av multiplisereren 5 og som tilsvarer likestrømeffekten, blir tilført en regulator 4. Regulatoren 4 blir dessuten tilført en referansespenning Ups som tilsvarer skalverdi-effekten. Utgangssignalet fra regulatoren 4 som arbeider som komparator, blir tilført til styreenheten 10. Denne regulerer nå vekselretterens (modul C) frekvens slik at den opptatte likestrømeffekt forblir konstant. På denne måte er lampens L lyseffekt også konstant. Det skal også i denne sammenheng nevnes at man kan forutse den mulighet å gjøre referansespenningen Ups på referansespenningsgiveren 1 innstillbar utenfra, for å kunne utligne byggelementtoleranser, og å kunne tilpasse den effekt som opptas av lampen L til disse toleranser ved trimming av en (ikke vist) motstandsdeler.

Når frekvensgeneratorkoplingen skal kjøres opp fra driftsfrekvens til tomgangsfrekvens, så må ikke hele frekvensområdet bli gjennomkjørt kontinuerlig, men dette kan skje ved at styreenheten 10 formidler en nullstillings-impuls over ledningen R til 8-bit-telleren 9.

En siste parameter som skal overvåkes, er lastimpedansen for felteffekttransistorene FETI og FET2 til vekselretteren (modul C). Når den likespenning som modul B har produsert for vekselretteren synker, eksempelvis ved sterke innbrudd av nettvekselspenning eller - når forsyningslikespenningen for vekselretteren blir tatt ut fra et sentralbatterianlegg - ved senkning av spenningen, så blir belastningen på felteffekttransistorene som følge av den parallellkapasitans CIO som ligger parallelt med lampen L, kapasitiv. En kapasitiv belastning av felteffekttransistorene kan da oppstå, særlig med den forannevnte senkning av forsyningslikespenningen for vekselretteren, hvis den styrefrekvens som er tilført til vekselretteren, nærmer seg sin nedre grenseverdi. Ved kapasitiv belastning er det fare for ødeleggelse av felt-ef f ekttransistorene. For å unngå kapasitiv belastning blir derfor lastimpedansens art meddelt til felteffekttransistorene. Dette skjer slik at man fra utgangen av drivkretsen 15 tar ut spenningen UT og sammenligner den i en fasekomparator 14 med spenningen UIL som tilsvarer lampestrømmen. Spenningens UT ryggflanke, som er en rektangulær spenning, definerer derved sammenligningstidspunktet tv. Når belastningen for felteffekttransistorene blir induktiv, så forskyves spenningen UIL som kan bestå av sinushalvbølger, på figur 2 til høyre, da strømmen i induktivt tilfelle iler etter spenningen. I kapasitivt tilfelle er det omvendt. Fasekomparatorens 14 utgangssignal blir tilført til styreenheten 10. Når felt-ef fekttransistorenes belastning nærmer seg det kapasitive tilfelle, så bevirker styreenheten 10 en forhøyelse av den frekvens som ble tilført vekselretteren, med det resultat at belastningen igjen blir induktiv.

Det kan tenkes tallrike variasjoner av den foran beskrevne drivkrets. Således er det eksempelvis ikke nødvendig at alle parametre blir målt og tatt hensyn til. Parametrene kan måles kontinuerlig eller periodisk. Styre-enheten må ikke være dannet av en mikroprosessor (CPU), men kan være dannet av et flertall enkelte styreblokklagre e.l. Måletidene, målemellomtidene og andre tider som f.eks. forvarmetiden, kan bli bestemt av telierlogikken (flip-flop-kjeden) eller av en separat tidstellekrets. Foranstående utførelse kan selvfølgelig også anvendes ved en drivkrets med mer enn én lampe. Således kan eksempelvis to lamper koples i vanlig tandemkopling.

Claims (4)

1. Drivkrets for en utladningslampe som er anordnet parallelt med kondensatoren i en serieresonanskrets i en vekselretters lastkrets, hvilken vekselretter er forbundet med en likespenningskilde og styrt av en frekvensgenerator, hvis frekvens kan endres ved hjelp av en styreenhet mellom en driftsfrekvens som ligger nær serieresonanskretsens resonansfrekvens og en tomgangsfrekvens som ligger over driftsfrekvensen, med en med styreenheten forbundet spenningsmåleenhet som måler lampespenningen, og som frembringer et tilsvarende signal, samt med en regulatorenhet, karakterisert ved at det målesignal (UL) som tilsvarer lampespenningen, blir tilført regulatorenheten (12) som sammenligner dette (UL) med et lagret referansesignal (UH) som tilsvarer en forvarmespenning og meddeler sammenliknings-resultatet til styreenheten (10) , at styreenheten (10) stiller frekvensgeneratorens (6,7,8,9,15,16) frekvens i nærheten av tomgangsfrekvensen og så regulerer slik at lampespenningen i en bestemt forvarmetid blir holdt lik forvarmespenningen, og at styreenheten (10) etter avslutning av forvarmetiden regulerer frekvensgeneratorens (6,7,8,9,15,16) frekvens slik at den blir senket ned i retning av driftsfrekvensen.

2. Drivkrets ifølge krav 1, karakterisert ved at målesignalet (UL) som tilsvarer lampespenningen, i en komparator innbefattet i regulatorenheten (12) blir sammenlignet med et referansesignal (Uz) som tilsvarer lampetenningsspenningen og sammenligningsresultatet blir tilført styreenheten (10), at styreenheten (10) regulerer frekvensgeneratorens (6,7,8,9,15,16) frekvens i avhengighet av komparatorens sammenligningsresultat i en lukket reguleringskrets slik at lampespenningen under en bestemt tenningstid ikke overskrider referansespenningen, og at styreenheten (10) etter avslutning av tenningstiden forhøyer frekvensgeneratorens (6,7,8,9,15,16) frekvens i retning av tomgangsfrekvensen, hvis lampespenningen under tenningstiden ikke er sunket sterkt på grunn av tenning.

3. Drivkrets ifølge krav 2, karakterisert ved at styreenheten (10) igjen senker frekvensgeneratorens (6,7,8,9,15,16) frekvens ned i retning av driftsfrekvensen, at styreenheten (10) gjentar tenningsforsøkene et forutbestemt antall ganger hvis det i mellomtiden ikke oppnås noen tenning, og at styreenheten (10) setter frekvensgeneratorens (6,7,8,9,15,16) frekvens ved-varende på tomgangsfrekvensen, hvis det ikke skjer noen tenning etter det fastsatte antall tenningsforsøk.

4. Drivkrets ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at regulatorenheten (12) eller komparatoren sammenligner det målesignal (UL) som tilsvarer lampespenningen, med et lagret referansesignal (UK) som tilsvarer en kortslutning over lampen, og meddeler sammenligningsresultatet til styreenheten (10), og at styreenheten (10) utkopler frekvensgeneratoren (6, 7, 8, 9, 15, 16) eller vekselretteren (C) når signalsammenligningen viser at lampespenningen ikke innen et bestemt tidsrom overskrider kortslutningsspenningen.