NO177480B - Cellebasert satellitt kommunikasjonssystem for telefon og data - Google Patents

Abstract

System til lettelse av global, celledelt/hovedlinje-anordnet mobilkommunikasjon. Dette systemet tillater kommunikasjon med håndbårne og mobilt monterte, celledelte telefoner. Systemet tillater toveis kommunikasjon hvor som helst på eller over jorda opp til en bestemt høyde over jorda på adskillig hundre nautiske mil. Systemet anvender et antall satelitter i lavt jordomløp, som beveger seg i kretsløp om jorda. Det fremskaffer forbindelser direkte fra satelittene til brukerne via det offentlige telefonsentralnettverket til andre brukere. Satelittene er via forbindelser sammenkoplet i en ringstruktur som omgir jordkloden. Det utføres omskifting ved hjelp av hver av satelittene. Videre overdrar hver av satelittene en samtale når den beveger seg ut av området for en bestemt bruker.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår global mobilkommunikasjon og især et satellittbasert celledelt telefon- og datakommunikasjonssystem.

Eksisterende geostasjonære satellittkommunikasjons-systemer tillater punkt-til-punkt kommunikasjon. Det vil si, satellitten fungerer som en reléstasjon eller en "bøyd ledning". Satellitten mottar simpelthen informasjon fra et punkt på jordkloden og sender den til et annet, stasjonært punkt på jordkloden.

Et slikt punkt-til-punkt satellittkommunikasjonssystem er vist i US-patentskrift 4.720.873. Dette systemet viser punkt- til-punkt kommunikasjon via en satellitt med henblikk på nettverksprogrammerings- og reklameformål.

Visse grunnleggende multipleksfunksjoner kan framskaffes innenfor satellittene i et satellittkommunikasjonssystem. Et slikt system er vist i US-patentskrift 4.480.328. Denne patentskriften viser en satellittbasert kommunikasjonssystem, der satellittene er reléstasjon for TDMA multipleksete data.

De overfor nevnte systemene samt andre systemer anviser bruken av en enkelt satellitt for kommunikasjon fra et punkt til et annet. Disse satellittsystemer framviser ingen selektivitet eller svitsjing av data mellom et flertall av brukere.

Fra US 3 497 807 og artiklene "Crosslink architecture for a multiple satellite system" og "Packet switching for mobile earth stations via low-orbit satellite network" av hhv. R. Binder og K. Brayer, er kjent systemer som omfatter flere satellitter som går i lav bane. Dette dreier seg imidlertid ikke om celledelte systemer i den forbindelse det er snakk om ved telefon- og datakommunikasjon.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å anvise et globalt, celledelt kommunikasjonssystem, som er basert på et flertall av satellitter i lavt jordkretsløp, og som danner et grensesnitt direkte mellom et antall brukere, som er utrustet med celledelt telefon- og datautstyr, og videre har grensesnitt med disse brukerene til offentlige telefonsentralsystemet (PSTN).

Oppfinnelsens formål oppnås med et kommunikasjonssystem med trekk som angitt

i det selvstendige kravet. Ytterligere trekk framgår av de uselvstendige krav.

Et satellittbasert, celledelt telefonkommunikasjonssystem etablerer komunikasjon mellom et flertall av brukere. Dette kommunikasjonssystemet omfatter satellittbaserte svitsjer, som er anbrakt i lavt kretsløp om jorda. Trådløs kommuikasjonsforbindelse kopler brukeren til de satellittbaserte svitsjene. De satellittbaserte svitsjene etablerer

en kommunikasjonsforbindelse mellom utvalgte brukere.

Hver brukers aktuelle posisjon bestemmes, og systemet blir periodisk oppdatert. Deretter videresender satellittene disse posisjonene til den korrekte jordbaserte databasen med henblikk på lagring. Når en mobil bruker gir inn et oppkall, håndteres oppkallet av den satellitten som er i romlig nærhet av brukeren. Når en mobil bruker blir kalt opp, dirigerer satellittsvitsjene oppkallet via de mest passende satellittene til den oppkalte brukers aktuelle posisjon. Andre bruker- karakteristiske data kan også lagres på samme datalagringssteder.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere i forbindelse med tegningene, der

fig. 1 viser ei skisse som illustrerer konfigurasjonen av et satellittsvitsjesystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser et blokkdiagram som illustrerer den innbyrdes forbindelsen mellom satellittsvitsjeenhetene og deres tilknyttede, mobile brukere samt forbindelsen til det offentlige telefonsentralsystemet,

fig. 3 viser en projeksjon av de områdene som betjenes av en plan med celledelte, satellittbaserte svitsjer rundt om jordkloden, og

fig. 4 viser et blokkdiagram av et database-arrangement for et satellittbasert, celledelt kommunikasjonssystem.

Idet det først vises til fig. 1, ses en satellittkonfigurasjon for det satellittbaserte, celledelte telefon-kommunikasjonssystemet. I denne konfigurasjonen er det vist et antall satellitter i lavt kretsløp omkring jorda. Et antall satellitter er anbrakt i hvert omløpsplan. Det er atskillige omløpsplan (3 til 8), som vist, som heller sterkt i forhold til hverandre og leverer svitsjedekning for hele jorda.

Denne satellittbaserte, celledelte strukturen er på en viss måte analog med den aktuelle, celledelte mobiltelefonsystemet. I dette systemet er celledelte lokasjoner stasjonære, og brukerene er mobile. Når en bruker reiser fra en celle til en annen, blir hans telefonsamtale overdratt fra det ene celledelte svitsjeenheten til den andre.

I den foreliggende oppfinnelse er brukerene forholdsvis stasjonære og på et hvert gitt tidspunkt, mens satellittene, som er cellene, er i kontinuerlig bevegelse. Med en håndbåret eller mobil montert, celledelt telefon blir forbindelsen til den ene av satellittsvitsjene, som er vist i fig. 1 utført direkte fra den hånbårne, mobilt monterte eller fjernt anbrakte telefon til en av de nærmeste satellittsvitsjene. Hver satellitt beveger seg omkring jorda. Når satellitten som opprinnelig virket som svitsjeenheten for en bestemt bruker, forlater en celle for denne svitsjen, blir brukerens samtale overdratt til den neste passende, tilstøtende celle. Tilstøtende celler kan være celler innenfor den enkelte satellitt eller celler i andre satellitter, som er anbrakt enten i et bestemt kretsløp-plan eller et tilstøtende kretsløp-plan. Brukerene kan "rømme", men denne rømningsavstanden er forholdsvis liten sammenliknet med vanndringsavstanden for satellittsvitsjene.

I likhet med det celledelte mobiltelefonsystemet gir det satellittbaserte, celledelte kommunikasjonssystemet spektral effektivitet. Dette betyr at den samme frekvens samtidig kan anvendes av forskjellige satellittsvitsjer. Spektral effektivitet tilveiebringer pga. den romlige avstanden mellom satellittsvitsjene og brukerene.

Brukerene kan være plassert hvor som helst på et landområde, på vannet eller i luften i en høyde som er mindre enn den for satellittene i lavt jordkretsløp. F.eks. kunne en person på et landområde telefonere til en person på et annet landområde, en person ombord en båt eller en person i en flyvemaskin.

Håndbårne, laveffekt, mobilt monterte eller stasjonære radiotelefoner kan anvendes i dette systemet. Effektbehovet er mindre enn 10 W ved den aktuelle teknologien.

I dette systemet er hver av de viste satellittene en svitsjeenhet. Aktuelle satellitt-kommunikasjonssystemer virker primært som en reléstasjon eller bøyd rør. Dvs. de framskaffer stasjonær punkt-til-punkt kommunikasjon. Ifølge den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes en svitsjefunksjon innenfor hver av omkretsende satellitter.

Som tidligere anført, heller hver av omløpsplanene for satellittene sterkt i den foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen. Satellittomløpsbaner med mindre helling kan også tilveiebringes. Imidlertid krever den mindre inklinasjonen flere satellittsvitsjeenheter og/eller høyere banehøyder for å oppnå fullstendig jordklode-dekning enn den satellittkonfigurajon med den sterkt hellende banen.

I en foretrukket utførelse ved en sterkt hellende banekonfigurasjon ble det funnet at tilfredsstillende jordklodedekning kunne utføres med åttogførti (48) satellitter i la<y>jordbane. Disse satellittene kunne arrangeres i seks (6) sterkt hellende baneplan, åtte (8) satellitter pr. plan. Andre konfigurasjoner kunne anvendes. Andre mindre hellende banearrangement ville kreve vesentlig flere satellitter for å oppnå samme

dekning av jorda fra den sterkt hellende konfigurasjon.

Hver satellitt inneholder en satellittbasert svitsjeenhet, passende antenner 11 (f.eks. spiralantenner for opp/ned forbindelser, samt linser for kryssforbindelser) samt en utfoldingsoppstilling av solceller 22 og gjennoppladbare batterier (ikke vist), som er forbundet til solcellene for å levere energi til svitsjeenheten. Selve satellittbussene eller fartøyene er lavjordbanesatellitter av det slag som er kommersielt tilgjengelig. Satellittene bringes i kretsløp ved hjelp av et avskytingsfartøy. Når de er i kretsløp, blir solcelleoppstillingen åpnet og svitsjeenheten derved aktivert. Satellittene blir så enkeltvis brakt på linje via standard telemetri, sporings- og kontroll (TT & C) kanaler med henblikk på å danne nettverket.

Som vist i fig. 1, starter en bruker A opp med en håndbåret telefon. Denne anmodning om en kanal mottas av en bestemt satellitt L, som vist i fig. 1. En frekvenskanal tilordnes brukeren, og den oppkalte personen sitt ønskede nummer blir så dirigert gjennom systemet. Hver satellitt er en fordelt, lokal prosessor og bestemmer hvordan svitsjingen av samtalen skal foregå. Satellitt 1 svitsjer kanalen til den mest passende cellen, som inneholdes enten i dens egen cellesamling, eller til den mest passende satellitt-baserte cellesamling. Veien er bestemt ved hjelp av satellittbaserte svitsjeenheter, inntil samtalen blir mottatt av satellitt 2. Satellitt 2 dirigerer så denne samtalen til bestemte håndbårne bruker B, som er vist i fig. 1.

Selv om det er vist to håndbårne brukere, kan brukerene være på vannet, et bevegelig fartøy, luftbåret eller en del av en PSTN, hvor forbindelsen skjer via en konsentrator. Hver satellitt representerer en lokal prosessor. Systemet bestemmer til hvilken passende satellitt eller celle samtalen skal koples. Hver satellitt bestemmer en optimal vei fra seg selv og til den neste, passende satellitten. Disse bestemmelsene kan foretas på basis av områdekodedelen av telefonnummeret for den oppkalte brukeren.

Hver satellitt kan typisk utstråle fire (4) eller flere sløyfer mot jorda og inneholder fire (4) eller flere tilsvarende celler til svitsjing. Disse dekningssløyfene oppnås via antenner (typisk spiralantenner) med faste strålebredder, som passer til antall sløyfer. Overlappende teknikk vil bli adskilt ved bruk av aktuell celledelingsteknikk. Disse områdene eller sløyfene er vist i fig. 3 for et bestemt satellittplan rundt om jorda. Denne figuren viser en satellitt med cellebasert svitsjing og i en sterk hellende bane. Hver satellitt bestemmer en optimal vei fra seg selv og til den neste satellitten, ad <h>vilken det skal dirigeres en bestemt samtale eller datatransmisjon. Disse sateHitt-baserte svitsjene arbeider med datapakker og kan derfor avsende digital tale eller data. Nedsending og oppsending av data/digital tale blir mottatt på FDM basis, de-modulert og deretter pakkeanordnet med henblikk på satellitt til satellittkommunika-sjon.

Fig. 2 viser forbindelsen i en del av satellittplan. Videre er det vist forbindelsen mellom satellitten og satellittens tilsvarende, mobile brukere samt det offentlige telefonsentralnettverket. Det er vist tre satellitter, satellitt 40, satellitt 50 og satellitt 60. Satellitt 40 er forbundet med satellitt 50 ved hjelp av forbindelsen i. Satellitt 50 er forbundet med satellitt 60 ved hjelp av forbindelsen i+1. Satellitt 60 er forbundet med den neste sekvensielle satellitt i planet (ikke vist) via forbindelsen i+2. Satellitt 40 er forbundet med den neste forutgående satellitt (ikke vist) via forbindelsen i-l. Hvert satellittplan danner en ring av forbundete satellitter rundt omkring jorda.

Som tidligere nevnt viser tegningen i fig. 2 et satellittplan. Videre er hver satellitt forbundet med en eller flere satellitter i andre baneplan. Dvs. hver satellitt er forbundet med en foregående og neste satellitt i sin baneplan samt til en eller flere satellitter i andre baneplan.

De innbyrdes forbindelsene mellom satellittene, forbindelse i-l, forbindelse i, etc. kan være realisert via datatransmisjon på en mikrobølgestråle eller via en laserstråle. Eksterne teknologier ivaretar aktuelt en slik datatransmisjon.

Forbindelsen mellom satellittene og deres mobile brukere oppnås f.eks. ved hjelp av stråler j-1 og j + 1. Disse strålene svarer til sløyfene som er vist i fig. 3, og til svitsjecellene som er nevnt ovenfor. Disse sløyfene oppnås via satellittens opp/ned-antenner, som skaffer kommunikasjon med brukerene via brukerenes rundstråle antenner. Begrensningen av antallet av brukere som en bestemt satellitt kan håndtere på en gang, avhenger av den tildelte båndbredde samt den effekt som er til rådighet i satellitten. Dette antallet kan typisk være 50000 brukere pr. satellitt.

Satellitt 40 er vist forbundet til en hovedlinje stasjon eller konsentrator 10 via strålen j-1. Enhver satellitt, såsom satellitt 40 er istand til å sende og motta data fra en portåpning, såsom port 10. Denne portforbindelsen kan utføres ved bruk av pakkeanordnede data i likhet med satellitt-forbindelsene.

Konsentratoren 10 omfatter enheter som har forbindelse med det offentlige telefonsentralnettverket (PSTN) 20. Alle brukerene 30 av det offentlige telefonsentralnettverket er forbundet med det offentlige telefonsentralnettverket 20. Som et resultat av at satellitten 40 er forbundet via konsentratoren 10 til PSTN 20 kan en mobil bruker av det satellittbaserte celledelte systemet, og som er forbundet direkte via en stråle til en satellitt, sende tale eller data via satellittstrukturen (satellitt til satellitt via korres-ponderende forbindelser, gjennom konsentratoren 10, gjennom det offentlige telefonsentralnettverk 20 til utvalgte brukere av PSTN 30 eller omvendt.

Hver satellitt frembringer atskillelige datatransmisjonsstråler. Disse datatrans-misjonsstrålene utstrekker deknings-sløyfene som er vist i fig. 3, som viser 4 stråler. Hver satellitt utstrekker fire slike sløyfer. Som vist i fig. 2 kan en satellitt anvende en eller flere av sine stråler med henblikk på å fremskaffe grensesnitt mot en konsentrator. Det kreves minst en stråle til å etablere en forbindelse mellom hver konsentrator og satellitten. Typisk har en satellitt kun forbindelse til en konsentrator. En konsentrator tilveiebringer tilstrekkelig hovedlinjekapasitet til å forbinde et antall mobile brukere med det offentlige telefonsentralnettverk 20.

Hver satellitt utfører intern svitsjing mellom sine fire stråler eller celler. Dette er analogt med mellomområde-svitsjing for vanlige telekommunikasjonssystemer.

Opp/ned forbindelsesarrangementet mellom satellittene og deres mobile brukere eller konsentratorer via strålene kan sende og motta data f.eks. i området ca. 2,1 til 3,9 GHz. Den aktuelle teknologien og bånd som er til rådighet gjør dette til et foretrukket datatransmisjonsområde. Imidlertid er rekkevidden av den foreliggende oppfinnelsen ikke begrenset til datatransmisjonen utelukkende innenfor dette området. Som tidligere nevnt, blir dataene, digital tale eller data sendt i pakkeform. Som resultat av dette kan høyhastighets datatransmisjon såvel som tale datatransmisjon utføres via satellittsystemet. Datatransmisjonshastigheter med de aktuelle båndbredder til rådighet er minst 1200 baud. Imidlertid kan det med utvidet båndbredde oppnås vesentlig høyere datahastigheter ved dette systemet.

Fig. 4 viser en satellittsvitsjeenhet 100, som direkte er forbundet med mobile brukere 120 via strålen 102. Satellitten 100 er forbundet med databasedatamaskinen 110 via strålen 104. Satellitten 100 er også forbundet med databasedatamaskinen 130 via strålen 106. Denne forbindelsen kan være direkte via en stråle 106 som vist i fig.

4, eller inndirekte gjennom andre satellitter til database datamaskinen 130.

En mobil bruker kan "rømme" eller reise innenfor et hjemmeområde. Dette hjemmeområdet kan være en by, såsom New York, Los Angeles, etc. Databasedatamaskinen 110 inneholder all informasjon som vedrører hver av dens mobile brukere. Så lenge en bestemt mobilbruker arbeider innenfor vedkommendes hjemmeområdet, er all den tilgjengelige informasjon som vedrører denne brukeren tilgjengelige i den lokale hjemmebaserte databasedatamaskinen.

Hvis f.eks. en hjemmeområdebruker i Los Angeles reiser til New York City og forsøker å bruke sin satellittbaserte, celledelte telefon til kommunikasjon, er databasedatamaskinen i brukerens nye område New York City, ikke klar over eksistensen av denne brukeren. Hvis databasedatamaskinen 110 er mobilbrukerens hjemmeområde, Los Angeles, har databasedatamaskinen 110 all informasjon for denne bestemte mobilbrukeren. Som et resultat av dette vil mobilbrukeren ikke bli tillatt å gi inn oppkall, etter som han ikke ble anerkjent av dette hjemmeområdets databasedatamaskin.

Med henblikk på å overvinne dette problemet blir hver mobilbruker periodisk spurt av systemet om sin posisjon, slik at hans serviceoppkall kan bli anerkjent og dirigert, når han løfter røret. Ettersom databasen for en bestemt bruker blir lagret i hans hjemmeområde-databasedatamaskin via satellittsystemet, spør satellittsystemet

i imidlertid først hjemmeområdet for å avgjøre om han ikke lenger er der, og for å innhente brukerens svitsjeinformasjon. Når denne bestemmelsen er foretatt, kan det nye hjemmeområdets databasedatamaskin bli oppdatert til å omfatte denne rømmende bruker. Som et resultat av dette tillates denne brukeren så å oppstarte og godta samtaler i sitt nye område. Ettersom satellittsystemet forespør brukerens hjemme-databasedatamaskin for å bestemme hans posisjon, kan brukeren finnes gjennom hele satellittsystemet. Systemet tilveiebringer således evnen til å finne "rømmende" brukere og etablere kommunikasjon med dem.

For å lette sporing av hver mobilbruker gir hver mobiltelefon et kontrollsignal, som periodisk blir overvåket, slik at den nærmeste satellitten når en abonnent opp-

I starter en samtale, kan spore ham og via satellittnettverket spørre hans hjemme-databasedatamaskin med henblikk på å bestemme hans relevante kundeinformasjon. Mobiltelefonen kan overfor satellittnettverket automatisk indikere en ny posisjon til oppdatering av databasedatamaskinen. Dette kontrollsignalet tillater de innkomne samtaler fra den rømmende brukerne å bli vurdert via satellitt til satellittforbindelse med hjemmeområdets databasedatamaskin.

Hver satellitt i det satellittbaserte, celledelte kommunikasjonssystemet er selv-navigerende. Dvs. den anvender global posisjoneringssatellittsystemet (GPS) eller tid og efemeris-data til beregning av dens posisjonsinformasjon. Videre kan hver satellitt ut fra den stasjonære posisjonen for global posisjoneringssatellitt-systemet eller et annet fartøy bestemme dets posisjon og endre dens kurs tilsvarende, slik at den blir i sitt korrekte kretsløp mens den leverer svitsjeservice.

Hver satellitt kan svitsje en samtale mellom satellitter innbyrdes (innenfor den enkelte svitsjeenhet eller celle) eller kan forbinde samtalen via en mikrobølge eller laserforbindelse (forbindelse i, i+1, etc.) til en annen satellitt innenfor dens plan eller utenfor planet (tilstøtende). Hver satellitt kan skille et aktuelt telefonnummer og avgjøre om dette nummeret er innenfor dens eget samtaleområdeeller en annen satellitts område. Hvis det er innenfor en annen satellitts område, blir samtalen kryss-forbundet til den neste, passende satellitt eller celle som utfører den samme bestemmelsen, inntil den satellitten som betjener dette telefonnummeret blir nådd. Denne satellitten sender ned til den bestemte mobilbruker som søkes kalt. Takket være denne strukturen leverer satellittnettverket fordelt knutepunktsvitsjekapasitet. Hver satellitt er en lokal svitsj for et bestemt område, men området endrer seg hele tida. Derfor blir denne samtalen overdratt når satellitten beveger seg ut av den enkelte telefonbrukers område.

Forskjellige multiplekseirngsteknikker (dvs. FDMA, TDM, CDMA, etc) kan anvendes for å øke transmisjonskapasiteten mellom forskjellige satellitter på forbindelsene, som vist i fig. 2.

Ettersom svitsjeenheten i dette systemet befinner seg i bane omkring jorda og er forholdsvis sikre mot innbrudd, gir dette systemet evnen til å understøtte sikker tale-og datatransmisjon via velkjent datakryptograferings- og dekryptografeirngsteknikk. Ettersom svitsj eenhetene har fordel av den sikkerheten som er en følge av å være flere hundre mil over jordkloden, egner systemet seg også til millitære kommunika-sjonsanvendelser.

Selv om den aktuelle foretrukne utførelsen av oppfinnelsen er vist, og denne form er detaljert beskrevet, vil det være umiddelbart klart at for fagfolk at det kan utføres forskjellige modifikasjoner i denne innenfor rekkevidden av de vedlagte krav.

Claims (13)

1. Satellittbasert, celledelt kommunikasjonssystem til etablering av kommunikasjon mellom et flertall av brukere, omfattende: et flertall av satellittbaserte svitsjer for posisjonering i kretsløpbane; og forbindelseselement for kopling av brukerne til minst en av de satellittbaserte svitsjene, for etablering av en kommunikasjonsforbindelse mellom utvalgte brukere via de satellittbaserte svitsjene; karakterisert ved at hver av flertallet av de satellittbaserte svitsjene omfatter et første organ for overdragelse av kommunikasjonsforbindelsen mellom de satellittbaserte svitsjene.

2. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver av flertallet av de satellittbaserte svitsjene omfatter et andre organ for overdragelse av kommunikasjonsforbindelsen fra et første til et andre celleorgan innenfor samme satellittbaserte svitsj.

3. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved et flertall av satellittbaserte svitsjer, som er posisjonert rundt omkring jordkloden i lav kretsløpbane; og et andre forbindelseselement til muliggjørelse av flerveiskommunikasjon mellom en satellittbasert svitsj og enhver tilstøtende satellittbasert svitsj.

4. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det andre forbindelseselementet omfatter elementer for mikrobølgekommunikasj on.

5. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 3-4, karakterisert ved at det andre forbindelseselementet omfatter elementer for laserkommunikasjon.

6. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1-5, karakterisert ved at nevnte satellittbaserte svitsj omfatter: antenneelement som er koplet til flertallet av brukere med henblikk på å etablere kommunikasjon mellom brukerne og satellittbaserte svitsjer; solcelleelement for framskaffelse av effekt til den satellittbaserte svitsjen; oppladbart batterielement, som er forbundet med solcelleelementet med henblikk på lagring av effekten.

7. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1-6, karakterisert ved at den satellittbaserte svitsjen omfatter et flertall av innbyrdes sammenkoplete celleelementer som sender ut kommunikasjonsstråler, og hvor det enkelte av celleelementenes funksjon er å overdra den etablerte kommunikasjonsforbindelsen mellom brukerne til et annet av celleelementene.

8. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1-7, karakterisert ved at hver av brukerne er forbundet til forbindelseselementet ved hjelp av celledelte telefonelementer.

9. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1-8, for etablering av en kommunikasjonsforbindelse mellom en første brukeren og en andre bruker, der den andre brukeren er valgt av den første brukeren fra flertallet av brukere; karakterisert ved at forbindelseselementene viderekopler den satellittbaserte svitsjen til et offentlige telefonnett, idet det offentlige telefonnettets funksjon er selektivt å forbinde brukerne av det offentlige telefonnettet med brukerne som direkte er tilkoplet den satellittbaserte svitsjen via forbindelseselementet.

10. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1-9, karakterisert ved at forbindelseselementet omfatter en port for kopling av kommunikasjonsforbindelsen til en utvalgt av brukerne av telefonnettet, for å tilby porttjenester mellom den satellittbaserte svitsjen og det offentlige telefonnettet.

11. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved et andre organ for å tillate flerveiskommunikasjon mellom en satellittbasert svitsj og enhver nærliggende satellittbasert svitsj; hver av flertallet av satellittbaserte svitsjer omfatter et flertall av celler for framskaffelse av kommunikasjonsforbindelsen; og hver av flertallet av satellittbaserte svitsjer omfatter andre organ for overdragelse av kommunikasjonsforbindelsen fra en første til en andre celle innenfor samme satellittbaserte svitsj.

12. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1-11, karakterisert ved et databaseelement som er koplet til nevnte satellittbaserte svitsj via forbindelseselementet, og hvor databaseelementet omfatter organ for lagring og avsending av svitsjeinformasjon som beskriver hver av flertallet av brukere.

13. Kommunikasjonssystem i samsvar med krav 1, for etablering av kommunikasjon mellom et flertall av brukere på jorda, karakterisert ved å omfatte: et flertall av satellitter anordnet for å posisjoneres i lav kretsløpsbane, hver omfatter telefonsvitsjer, en første kommunikasjonsforbindelse som gir et fler-cellet kontinuerlig mønster på jorda og kopling av et signal fra en bruker av en celledelt telefon i mønsteret til en av satellittene, og en andre kommunikasjonsforbindelse som kommuniserer med en annen, nærliggende satellitt; svitsjen overdrar brukerens signal blant det fler-cellete kontinuerlige mønsteret ved en satellitt og til det fler-cellete kontinuerlige mønsteret ved en annen satellitt via den andre forbindelsen, idet overdragelsen skjer når satellittene krysser bane og det kontinuerlige fler-cellete mønsteret beveger seg gjennom brukeren.