NO177195B - Holder for gelender på stillas - Google Patents

Description

Oppfinnelsen omfatter en holder for et gelender på stillas som angitt i innledningen i krav 1.

Gelender i stillas utstyres ifølge DE 2 757 189 med lasker som på endene rager nedover og kan stikkes inn i kilekasser. Det forutsettes da kiler som ikke kan falle av og som har egnede kileanordninger med innskyvningslengde tilstrekkelig til festing av enten bare én lask eller to lasker med den samme kile. Denne velprøvede anordning forutsetter egnede støtteflater og adskilte tapssikringer. Ved montering må det passes på at kilene har frigitt innstikningsrommet og at de er i den eneste hengeposisjon som er mulig for dem. Dersom dette ikke blir tatt hensyn til, må montøren gå på det etter omstendighetene høye stillas uten sidesikring til det sted det er nødvendig å svinge kilen om til hengeposisjon. Dette er arbeidskrevende og i visse situasjoner ikke ufarlig. Kilene rager på grunn av sine to spal-ter relativt langt inn i arbeids- og gjennomgangsrommet i stillaset.

Andre eldre utførelser har en lignende kilekasse med

en steg med laskanlegg som går på tvers foran stolpens vegg og med en kile som føres på støtteflater som rager inn i innstikningsrommet fra siden og utover. En nyere anordning ifølge DE 8 706 723 = DE 3 801 354 Al forutsetter at en langhullskile uten ytterligere støttehjelpetiltak avstøttes på gjengene til en skrue. Derved har tilpressingsytterflåtene på begge sider av kilen forskjellige avstander fra langhullet for å ta hensyn til den forskjellige tykkelse som fremkommer alt etter som om én lask eller to lasker er stukket inn. En slik kile henger i tvils-tilfelle i gal posisjon hver gang når en annen lask skal stikkes inn. Følgelig må det før innstikning av laskene først avgjøres hvorvidt man vil stikke inn én lask eller to lasker, og brukeren må kunne bedømme kilens posisjon med dens sider av forskjellig bredde, eventuelt sågar på avstand, for å kunne henge den i endelig posisjon, slik at - om ønskelig - en annen lask kan stikkes inn. Dersom det her blir foretatt en feilvurdering, så kan lasken stikkes inn, men kilen kan ikke lenger bringes i arreteringsposisjon. Uthevingen av lasken er også vanskelig

ettersom kilen som befinner seg i gal posisjon nå delvis klemmer deri innstukne lask fast. For innstikning av den annen lask må kilen være i en egnet hevet posisjon. Følgelig må kilen hver gang holdes med hånden i hevet stilling og den person som bygger stillaset opp eller ned har bare én hånd ledig for gelenderet. Ved denne anordning og utførelse må store deler av gelenderet mon-teres av to personer. Ved én-person montering må denne person være i stand til å vurdere kilens riktige stilling til enhver tid for først å kunne bringe kilen i den riktige posisjon for hver enkelt kasse. Slike krav er til hinder for det praktiske arbeid. Omsvingning av kilen på høye stillas uten gelendersikring er ikke uten sikkerhetsrisiko. Avstøttingen av kilen på en enkel bolt som tillegg har gjenger fører til hurtig, stor slitasje og til udefinerte kileforhold. Avstøttingen av de presskrefter som av kilen påbringes laskene og som tjener til festing av laskene, finner sted på stolpens vegg og gir derved ugunstige avstøttings-betingelser. Laskene på sideveggene i innstikningsrommet som en-keltvis må påsveises støtten må være svært stabilt utformet og være plassert i nøyaktig posisjon for å kunne tilveiebringe en noenlunde brukbar anordning. På tross av dette blir det høye be-lastninger og spenningstopper i hjørnene.

Ifølge US 2 878 079 er det anordnet en U-formet bygge-del med et steg som forbinder sideveggene som hver har et lang-, hull. Sideveggene har kileform. De blir imidlertid ført med lang-hullene på- to kragstifter på begge sider av en horisontal bolt-lignende holdearm som ligger mellom dem, og befestigelsesbygge-delen kan ikke svinges om holderarmen fordi den ikke føres mellom ytre sidevegger men derimot ligger med sine egne sidevegger på utsiden, og forbindelsesstegveggen ville slå mot den horisontale holderarm 23.

Oppfinnelsen virkeliggjør en idé som består i at holde-, fastleggings- og avstøttingsinnretnigner for kilen og tilhørende elementer for gelenderholdere av den innledningsvis nevnte type utformes slik at fremstillingen og anvendelsen forbedres, idet utformingen av kilen og avstøttingen av de opptredende krefter forbedres og optimeres.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en holder for et gelender i stillas som innledningsvis nevnt med en av-støttings- og kileanordning som tillater innhengning av gelenderet ved enhver posisjon av kilen uten å gripe tak i kilen og hvor det er foretatt eventuelle ytterligere tiltak til for-minsking av slitasje og til forhøyning av stabiliteten, samt tiltak for å gjøre fremstillingen enkel og sikker.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de karakte-ristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1. Forskjellige utførelsesformer er angitt i de uselvsten-dige krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der

fig. 1 viser en stillasdel sett fra siden med gelenderstaver som er festet i kilekasser; fig. 2 viser innersiden av en kilekasse hvor gelenderstavens ende med lask er innstukket, uten at stillasstolpen er vist; fig. 3 viser en kilekasse sett ovenfra o med snitt gjennom stillasets stolpe, samt også sett ovenfra to

innstukkede gelenderstavender, idet kilekassen er bøyet av en stålplate og oppviser en meddreiende bolt med en utflatning;

fig. 4 viser tilsvarende fig. 3 en kilekasse av lettmetall og en meddreiende bolt med to utflatninger for en dobbeltkile; fig. 5 viser en kilekasse på en stolpe sett fra siden uten innstukket gelenderlask og med hengende kile med en hevekam som første utførelsesvariant; fig. 6 tilsvarer fig. 5 og viser en innstukket gelenderlask med innlagt kile; fig. 7 tilsvarer fig.

5 og viser to innstukkede gelenderlasker, kilen er imidlertid

> ikke fastlagt; fig. 8 tilsvarer fig. 7, men med en kile som delvis er hevet med håndkraft, like foran festeposisjonen; fig. 9 tilsvarer fig. 7 og 8, men kilen er i festeposisjon og deler er vist gjennomskåret i et vertikalplan som ligger umiddelbart foran kilen, fremfor alt for å vise boltens utflatning; fig. 10 tilsvarer fig. 5, men kilen henger på den andre ende av sitt langhull, slik at hevekammen befinner seg i innstikningsrommet;

fig. 11 tilsvarer fig. 10, men det befinner seg allerede en lask i innstikningsrommet, mens den andre lask er litt innført og hever kilen ved at den treffer på hevekkammen; fig. 12 tilsvarer

fig. 11, men begge gelenderlaskene er innstukket og kilen er vist i en mellomposisjon, hvor den er videresvinget med håndkraft etter at den først var svinget noe videre opp ved hjelp av inn-stikningslasken og hevekammen enn i fig. 11 og hvor den ved

5 ytterligere heving kan skli akkurat forbi laskene for så å kunne svinges om den andre ende av sitt langhull i fastholdeposisjonen for kilen; fig. 13 tilsvarer fig. 5, men viser en annen variant av en kile i form av en dobbelkile; fig. 14 tilsvarer fig. 13 og viser en tilstand hvor en gelenderlask er ført litt inn i inn-3 stikningsrommet og hever kilen delvis som en følge av at den treffer på hevekammen; fig. 15 tilsvarer fig. 14, men det er innstukket en gelenderlask og kilen er fastlagt; fig. 16 til-svarerfig. 14, men det er innstukket en gelenderlask og den andre gelenderlask som befinner seg i begynnelsen av innstikningen har i hevet kilen ytterligere; fig. 17 tilsvarer fig. 16, men begge gelenderlaskene er innstukket og fastlagt ved hjelp av kilen, idet deler, fremfor alt for anskueliggjøring av de to utflatinger på bolten, er vist i gjennomskåret tilstand i et vertikalplan som ligger umiddelbart foran dobbeltkilen; fig. 18 viser et forstør-> ret delhorisontalsnitt langs linjen 18 - 18 i fig. 2 hvor bolten med en utflatning og dens videre utforming og lagring er anskueliggjort sammen med en enkel kile og et langhull; fig. 19 viser

skjematisk en kile med langhull og avstøtting på en utflatet støttesylinder som er dreibar på en lagerbolt; fig. 20 tilsvarer i fig. 19 og viser skjematisk en ytterligere utførelsesvariant med fastsittende støttebolt og endeutforming av langhullet for dreining; fig. 21 viser en del av langhull og fastsittende utflatet støttebolt tilsvarende de tidligere figurer; fig. 22 tilsvarer fig. 21 og viser området for festing av støttebolten uten kilen.

i Det eksempelvis i fig. 1 skjematisk viste stillas 30 har vertikale stolper 31.1 og 31.2 som er forbundet til rammer ved hjelp av horisontalbjelker 32 som forløper på tvers. Til de stolper 31.1 som i forhold til bygget ligger på yttersiden er det på rammenes innerside i egnet, forutbestemt høyde - slik det er

i vanlig ved denne type stillas - festet to kilekasser 33. Disse tjener til fastlegging av de horisontale gelenderstaver 34. Gelenderstavene 34 har på endene gelenderlasker 35 som på kjent vis er avbøyd og gjort flate. Disse lasker har en bredde 36 på ca. 33 mm og en tykkelse 37 på ca. 6 mm. Fra påleggsflåtene 38

strekker laskene seg med lengden 39 nedover til endekanten 40 som er avskåret i hjørnene. Gelenderlaskene 35 stikkes på kjent måte inn i innstikningsrom 41 som er åpne oppover, og her eksempelvis også åpne nedover, på kilekassene 33. Innstikningsrommene 41 er

i begrenset av sidevegger 42.1 og 42.2. Sideveggene 42.1 og 42.2 er i området ved stolpeveggen 43 forbundet ved hjelp av et steg 44 som er utformet i ett stykke med disse. Dette steg 44 er på

den flate 45 som ligger mot røret utformet passende til sylin-deren på den sylinderrørformede stolpe.

For utformingen ifølge figurene 3 og 4 er det to varianter. Varianten ifølge fig. 3 er utformet som bøyet stålplatedel. Steget 44 har der et midtliggende påleggsområde 46 som er utformet som en rett linje. Fra dette er det med en vinkel på ca. 30° avbøyet to skrå ben 47 omtrent tangentialt til stolpeveggen 43. På enden av de skrå ben er sideveggene 42.1 og 42.2 avbøyet parallelt i forhold til hverandre med skarp avrunding i hjørnene 48 slik at det fremkommer en indre avstand 49 som med et betraktelig innføringsklaring er større enn bredden 36 på gelenderlaskene 35. Påleggsområdet 46 danner på innersiden av innstikningsrommet 41 påleggsflaten 50 for laskene. I området ved hjørnene 48 er kilekassen 33 sveiset sammen med stolpen 31.1 med to vertikalt forløpende V-sømmer 51, noe som er vist i fig. 3. På grunn av den avbøyde form oppstår små hulrom 52.

Utførelsesvarianten ifølge fig. 4 er forskjellig fra den foran beskrevne bare ved at det dreier seg om en ekstrudert lettmetallprofil hvor stegets 44 indre påleggsflate 55 er utformet som en del av en sylinderflate. Alle øvrige elementer er i det vesentlige like. Kilekasseutformingene for begge varianter skal derfor behandles samlet.

På motsatt side av påleggsflaten 50 for lasken er det utformet en kileholder 60. Denne har en spalte 61 som ligger radialt til stolpetverrsnittet og har en bredde 62 som med en tilstrekkelig klaring er større enn den ytre bredde 63 på bølge-formen 64 på den bølgeformede kile 65 som vist i figurene 2 og 3. På grunn av den bølgeformede utførelse av kilen, noe som kan sees i fig. 2, fjernes smuss på enkel måte og det oppnås en god gjennomglidning gjennom spalten.

De to spaltevegger 66.1 og 66.2 tjener til begrensning av spalten 61. Spalteveggene er anordnet parallelt til sideveggene 42.1 og 42.2 og er forskjøvet innover og forbundet med sideveggene 42.1 og 42.2 over forbindelsesben 67.1 og 67.2 som ligger i rett vinkel mellom dem og begrenser innstikningsrommet 41 utover. Som det kan sees, er spalten 61 åpen oppover og nedover, samt mot innstikningsrommet 41 og utad. På denne måte kan kilen 65 ved egnet utførelse svinges fritt rundt.

En bolt 70 som fører gjennom spalteveggene 66.1 og 66.2 tjener til avstøtting av kilen 65. Bolten 70 kan være utformet på mange forskjellige måter, noe som beskrives nærmere nedenfor. Bolten 70 strekker seg gjennom kilens 65 langhull 75 og det oppnås da såvel avstøtting av kilekreftene som sikring mot at kilen faller ned.

For kilen 65 kommer prinsipielt to former for den ytre kontur på tale slik de er vist i figurene 5 - 12 og 13 - 17. Ved kilen 65 i figurene 5-12 dreier det seg om en usymmetrisk ytre kontur med én hevekam 97 og ved kilen i figurene 13 - 17 dreier det seg om en symmetrisk kile med to hevekammer 97.1 og 97.2. Begge kileformer har bare ett langhull 75 med lengden 76 og bredden 77 som trenger gjennom den flate kile. På hensiktsmessig måte består kilen av en utstanset stålplate eller eventuelt av en lettmetallplate eller av forsterket plast, alt etter utformingen av stillaset ellers, samt anvendelsesbetingelsene. Hver kile har en tilpressingsytterflate 78. Denne forløper med en kilevinkel 79 i forhold til referanselinjen 80 i langhullet 75. Tilpres-singsytterf laten 78 er utført som en rett linje. Lengden 81 av den rettlinjede tilpressingsytterflate 78, samt lengden 76 av langhullet 75 og kilevinkelen 79 er ifølge et viktig kjennetegn ved oppfinnelsen avstemt til hverandre på en slik måte at enten én gelenderlask 35 eller to gelenderlasker 35 som ligger på hverandre kan klemmes fast med den samme tilpressingsytterflate 78.

Referanselinjen 80 forløper gjennom kilens dreieakse eller svingeakse som dannes av boltens 70 akse 90 og er ved den enkle kile 65 forskjøvet i forhold til den langsgående midtakse i langhullet 75 i retning mot tilpressingsytterflaten 78 med det stykke som tilsvarer avstanden av utflatingen 121 fra boltens mantellinje, noe som er anskueliggjort i figurene 5 og 9. Når det gjelder kilen 115 med to hevekammer 97.1 og 97.2 og to utflatinger 121, hhv. 141, faller - som vist i figurene 13 - 17 - begge

linjene sammen til én referanselinje 80.

I det første utførelseseksempel av kilen 65 ifølge figurene 5 - 12 er den andre lange ytterkonturflate 82 ført parallelt med langhullets 75 referanselinje 80 i en avstand 83 som i det følgende skal forklares nærmere. Den forbindelseskontur 85 fra tilpressingsytterflaten 78 til den ytre konturflate 82 som forløper i kilens 65 smalere område 84 er i den del 85.1 som ligger ved siden av den ytre konturflate 82 kvartsirkelformet med radien 87. Denne radius tilsvarer avstanden 83. Restområdet 85.2 er gjennomgående frem til overgangshjørnet 88 mot tilpressingsyt-terf laten 78 utformet med tiltagende størrelse.

Avstanden 89 (fig. 3) fra laskpåleggsflaten 50 til boltens 70 akse 90 er avstemt med tykkelsen 37 på gelenderlaskene 35 og med avstanden 83, hhv. radien 87, på en slik måte at det ved innstikning av to gelenderlasker 35 - som vist i fig. 7 - ved nedoverhengende kile 65 og avstøtting av kilen mot langhullets 75 ende 91 som ligger i området ved kilens 65 smale side 84, ikke finner sted noen berøring. Avstanden 89 er altså større en summen av to tykkelser 37 og en avstand 83, hhv. radius 87, slik at det forblir en innstikningsklaring 92,og gelenderlaskene kan uten kileberøring stikkes inn, enten som enkeltlask eller begge samtidig eller etter hverandre, og det oppstår ingen for-hindring på grunn av kilen, hhv. kan kilen 65 uten fastklemming av gelenderlaskene 35 med ytterkonturflaten skli fritt gjennom. På den annen side er avstanden 89 tilmålt slik at i kilens 65 fastklemningsstilling (fig. 6 og 9) kan én eller to gelenderlasker 35 klemmes fast på sikker måte ved hjelp av tilpressingsyt-terf laten 78 under hensyntagen til lengden 81 og kilevinkelen 79.

Kilens 65 ytterkontur 95 i området ved kilens bredere side 96 er utformet med en hevekam 97 på en slik måte at til-pressingsytterf laten 78 er ført ut et stykke som kan sees av tegningene til hjørnet 105 over den normal som er oppført på referanselinjen 80 i langhullendens 103 dreiepunkt 102. Deretter forløper den kontinuerlig med en kamflate 100 til enden 98 av en overgangskonturdel 99, idet avstanden 101 fra langhullendens 103 dreiepunkt 102 på den brede kiledel 96 er større enn radien 87. En overgangskonturdel 99 er ført til enden 104 på den paral-lelle ytterkonturflate 82. Avstandene fra dreiepunktet 102 er utført større enn i det smalere område slik at ved innstikning av gelenderlaskene - helt likegyldig hvorvidt det stikkes inn én eller to gelenderlasker - blir hjørnet 105 på hevekammen 97 eller kamflaten 100 truffet, slik at hevekammen 97 svinges om dreiepunktet 102 som faller sammen med boltens 70 sentrum, hhv. 5 dens akse 90, som vist i fig. 11. På denne måte kan, selv om hevekammen 97 henger inn i innstikningsrommet 41, innstikningen av lasken 35 også foretas på problemfri måte på avstand og gelenderstavene 34 er forbigående så mye sikret mot å falle ut at en montør selv i en ugunstig situasjon på beskyttet måte kan gå ) til kilekassen 33 og bevege kilen 65 over mellomstillingen ifølge fig. 12 og ut av det smalere område 84 til den i fig. 6. hhv. i fig. 9, viste klemmeposisjon. I denne posisjon er det hensiktsmessig at kilen 65 fikseres spesielt ved hjelp av et hammerslag ovenfra. Ved å slå nedenfra under kilen 65 kan sik-i ringen løses. Figurene anskueliggjør at kilen 65 også ved to inn stukkede gelenderlasker 35 står ut nedover litt over sideveggene 42 og spalteveggene 66 og derfor kan betjenes uten problemer. Ved denne usymmetriske kile 65 faller referanselinjen 80 ikke sammen med langhullets 75 langsgående midtakse, men er i - noe som fremfor alt fremgår av fig. 9 - forskjøvet et

stykke i forhold til denne som tilsvarer den nedenfor omhandlede utflating 121 på bolten 70 og forløper gjennom boltens 70 akse 90. Dermed er radien 87 også ført rundt denne akse 90.

På grunn av den gunstig valgte og fra flere synspunkter optimerte form, hhv. samlet kontur av kilen 65 med avstemte lengder, vinkler, endeavrundinger, samt utformingen av hevekammen behøver montøren aldri å svinge kilen rundt før innstikningen av én eller to lasker og innstikningen forhindres ikke på noen måte av kilen 65; det kan være at den allerede for festing av én gelenderstav er brakt i festeposisjon ifølge fig. 6. Da er det imidlertid allerede et gelender i nærheten av kilekassen hvor montøren kan holde seg fast og derved være sikret.

Den til nå beskrevne form av kilen anvender prinsippet at en del av kilens ytre kontur kan skli gjennom når den ikke er i sikringsposisjon. Det utførelseseksempel som er behandlet i figurene 13 - 17 viser kilekasser med samme form og med samme refe-ransenummer, men med en i forhold til midtpunktet av referanselinjen 80 mellom dreiepunktet 102 og dreiepunktet i langhullets 75 ende 91 sentralsymmetrisk kile 115. Denne kile har to tilpres-singsytterflater 78.1 og 78.2 og to hevekammer 97.1 og 97.2 hvor de ytre konturbetingelser er utformet på lik måte som omtalt i forbindelse med det første utførelseseksempel.

Som det kan sees av tegningene, treffes ved hver innstikning av én eller to lasker i innstikningsrommet 41 én av hevekammene 97.1, hhv. 97.2, og kilen 115 bringes i sin delvis hevede stilling. Ved enkel oppsvingning kan den så bringes i sikringsposisjon. Også ved denne kile 115 forekommer det ingen situasjon hvor innstikningen av én eller to lasker vil være for-hindret når kilen ikke er i sikringsposisjon. Kilen 115 kan likeledes slås fast og løses. Den har i tillegg den fordel at man i hvert tilfelle bare behøver å svinge den oppover for å la den gli inn i sikringsposisjonen.

Ved dette utførelseseksempel faller den langsgående midtlinje i langhullet 75 og referanselinjen 80 for forskyvning av kilen 115 og dens ytterkontur sammen ettersom begge langhullets 75 langhullvegger i hvert tilfelle støtter seg mot én av de to utflatinger som ligger overfor hverandre på den tilhørende bolt.

For å tillate svingning av kilen og likevel gi avstøt-ting for de opptredende krefter på god og fornuftig måte, må bolten 70 med sin lagring i spalteveggene 66.1 og 66.2 utformes på hensiktsmessig måte. Utførelseseksempler for utformingen av langhullet og avstøttingen behandles i det følgende.

En hensiktsmessig utforming av bolten fremgår tydelig av fig. 3, 6 og 18.

Hele klemmekraften for innklemming av gelenderlaskene 35 må avstøttes mot den langhullvegg 120 som ligger ved siden av tilpressingsytterflaten 78. For forminskning av flatepres-singen på boltens 70 vegg er denne derfor forsynt med en ut-flatingl21 i avstøttingsområdet. Denne ligger mellom spalteveggene 66.1 og 66.2 i spalten 61. Bolten 70 har nær ved sitt hode 122 en sylindrisk lagerflate 123 som oppviser en diameter 124 som tilsvarer diameteren av lagerhullet 125 under hensyntagen til dreieklaringen. På den andre ende forutsettes det påsatt en mutter 126 med en skulder 127 og et lagerstykke 128. Lagerstykket 128 har den samme ytre diameter 124 som lagerflaten 123. Den på-satte mutter 126 er påskrudd mot en støtteflate 129 på bolten 70 på dennes ytre gjenger 130 på en slik måte at hodet 122 og skul-deren 131 ligger på begge sider av spalteveggene 66.1 og 66.2 med lite aksial klaring, slik at bolten 70 også i tilsmusset tilstand kan dreie seg i godt funksjonerende lagerflater. Utflatingens 121 avstand 133 fra den motsatt liggende yttervegglinje av bolten er med en liten klaring mindre enn bredden 77 av langhullet, idet utflatingen 121 er utført med en slik dybde at bolten 70 under hensyntagen til klaring og slitasje følger svingningen av kilen 65 og alltid dreier seg uten vanskeligheter på de med bolten fast forbundne sylindriske lagerflater og lagerstykker 123 og 128 i lagerhullene 125 i spalteveggene 66.1 og 66.2. Da blir også avstøttingskraften overført til spalteveggene 66.1 og 66.2 med liten flatepressing. Som vist i fig. 18 er tykkelsen 136 av kilen 65 på grunn av den bølgeformede utforming mindre enn ytterbredden 63 av den bølgeformede kile 65. Materialtykkelsen er imidlertid avstemt på størrelsen av utflatingen 121 under hensyntagen til de forekommende krefter og avstemt med størrelsen på lagerflåtene i spalteveggene 66.1 og 66.2.

I motsetning til tidligere kjente og svært utilstrek-kelig dimensjonerte avstøttinger av kiler på gjennomgangsstifter eller bolter er det her foreslått en enkel, sikker og varig løs-ning som på den ene side muliggjør omsvingning av kilen i enhver stilling på den annen side tillater avstøtting av de opptredende spennkrefter med liten slitasje.

Den i fig. 4 fremstilte bolt viser - uten nærmere for-klaringer - to utflatninger som ligger med lik avstand til aksen 90,og den er dermed bestemt for de symmetriske kiler 115 med to hevekammer 97.1 og 97.2. Boltens opplagring er utformet på tilsvarende måte.

En annen mulighet for med liten slitasje å kunne av-støtte en svingbar symmetrisk kile 115 eller på lignende måte også en enkel kile i hvert tilfelle på en stor utflatet støtte-flate 141 er vist i fig. 19. En støttesylinder 140 er her lagret dreibart på en faststående bolt 139. Denne støttesylinder 140 er utformet under hensyntagen til klaring og bredde 62 på spalten 61 og sitter med dreieklaring på bolten 139. Da kan en enkel faststående bolt stikkes gjennom en tilsvarende stor boring i spalteveggene 66.1 og 66.2 og spennes fast.

En annen variant for avstøtting kilekreftene på en

relativt stor flate forutsetter ifølge fig. 20 et langhull som

i området ved hver av sine to ender oppviser en dreiedel 150.1 og 150.2 som går noe ut over en 180° omslyngning og hvor radien 151 tilsvarer nøyaktig radien av ytterveggen til støttebolten 152 som skal festes mellom spalteveggene 66.1 og 66.2. Støtte-bolten 162 har utflatingen 121. Som det kan sees, kan kilen for-skyves i den ønskede kilestilling i langhullet 155 over hele området, slik at det ved fastkiling av én eller også to lasker alltid er en stor påleggsflate for avstøtting av kreftene. Dersom kilen imidlertid befinner seg i sine endestillinger, så kan den dreie seg fritt på grunn av den sylindriske utforming av dreiedelen 150.1 og 150.2 i langhullet 155.

En ytterligere variant for en avstøtting av kilekreftene med en stor flate er vist i figurene 21 og 22.

Der gjennomtrenger en støttebolt 160 som i profil er flat-oval spalteveggene 66.1 og 66.2,og er festet i disse slik at dreining ikke kan forekomme. For dette kan det i hver spaltevegg anordnes et passende langt-ovalt, skråttliggende profil-hull 161. Festingen av endene kan finne sted på egnet måte ved hjelp av skruer, splinter, kiler eller lignende. Den flate-ovale profil er tilmålt på en slik måte at den utflating 121 som tjener som anlegg er dimensjonert etter de opptredende støttekrefter, mens de to ytre endeområder her eksempelvis er utformet som halv-sirkel 162 og den mellomliggende ryggovergangsflate 163 likeledes er plan. Den kan også være krum. Den ytre avstand 165 mellom de to overgangspunkter i de sirkler 162 som er tilpasset endeflatene er litt mindre enn bredden 77 av spalten 75.

På denne måte kan kilen under avstøtting på utflatingen 121 - som foran beskrevet - og også i området ved enden av langhullet, svinges fritt rundt for å tjene de tidligere beskrevne anvendelsesformål. Mange ytterligere utførelser for en avstøtting med stor flate og fri dreibarhet av kilen i langhullets ender er gjennomførbare innen rammen av oppfinnelsen. Kilen kan også gjøres tykkere og spalteveggene kan rykkes lenger fra hverandre. Den foreliggende kasseform er imidlertid optimert med hensyn til stabilitet, materialforbruk og størrelse for de problemer som opptrer i praksis, idet hverken de ytre hjørner av kilekassen eller kilen selv skal stå for langt inn i stillasets arbeidsrom ettersom gelendrene skal festes på innersidene av stillasenes stolper for å gi gunstige betingelser for gelenderne og monter-barhet for stillasene, og derved oppnå at kilekassene med sine kiler ved gjennomgang fra ett felt til et annet ikke er til hinder. Også når det gjelder dette, er det funnet en optimert løsning med hensyn til materialmengde, opptredende krefter og kile- og kasseutformingen som kan ses av tegningene.

Claims (14)

1. Holder for et gelender (34) på stillas (30), hvor - stillaset (30) har vertikale stolper (31,1; 31,2); - det på stolpene (31.1) i forutbestemt høyde er festet kilekasser (33) med et innstikningsrom (41) som i det minste er åpent oppover; - gelenderet (34) har nedoverragende gelenderlasker (35) som kan stikkes inn i kilekassenes (33) innstikningsrom (41) ; - hvert innstikningsrom (41) er begrenset av sidevegger (42,1; 42,2); - det på stolpeveggen (43) er utformet et vertikalt laskpålegg (50); - det på den ytterliggende side av innstikningsrommet (41), som ligger motsatt til laskpålegget (50) er anordnet en kileholder (60); - kileholderen (60) har spaltevegger (66) som er forbundet med sideveggene (42.1; 42.2) som danner grense for en spalte (61) som ligger mellom dem, og som ligger radialt i forhold til stolpen (31.1) og som er åpen mot innstikningsrommet (41), samt oppover, nedover og utover; - spalteveggene (66) gjennomtrenges av en bolt (70; 152; 139, 140; 160) som forløper horisontalt og på tvers av stolpeaksen; - det for fastklemming av minst én gelenderlask, i kileholderen (60) er anordnet en kile (65; 115) som er forskyvbar og svingbar; - kilen (65; 115) har et langhull (75; 155) som bolten (70; 139; 140; 152; 160) strekker seg gjennom; - kilen (65; 115) har minst én tilpressingsytterflate (78.1, 78.2) som ligger mot ytterveggen på den gelenderlask (35) som til enhver tid ligger ytterst; - det mellom tilpressingsytterflatens (78.1, 78.2) og langhullets (75; 155) ref eranselinje (80) er dannet en kilevinkel (79) ; - de ytre konturer som omgir langhullets (75; 155) ender har en avstand til boltens (70; 152; 139, 140; 160) akse (90) som er mindre enn avstanden (89) mellom boltens (70; 152; 139; 140; 160) akse (90) og laskpålegget (50) minus to ganger tykkelsen (37) av gelenderlasken (35), KARAKTERISERT VED - at lengden av langhullet (75) og tilpressingsytterflaten (78.1, 78.2), samt kilevinkelen (79) er avstemt til gelenderlaskens (35) tykkelse på en slik måte at én eller to gelenderlasker (35) etter valg kan presses mot laskpålegget (50) med den samme tilpressingsytterflate (78.1, 78.2), - at det i området ved den ende som i fastkilt posisjon er tilpressingsytterflatens (78.1, 78.2) øvre ende, er utformet en hevekam (97), idet en ytre konturflate (82) som ligger overfor tilpres-singsytterf laten (78) i høyden forløper i en avstand (83) fra langhullets (75) referanselinje (80) som er mindre enn avstanden (89) mellom midten av bolten (70; 152; 139; 140; 160) og laskpålegget (50) minus to ganger tykkelsen av gelenderlasken (35), eller kilen (115) er utformet som dobbeltkile med to hevekammer (97.1, 97.2) og er sentralsymmetrisk i forhold til midten mellom endene av langhullet (75), og - at langhullet (75, 155) i kilen (65, 115) og boltens (70; 139, 140; 152; 160) øvrige deler er utformet på en slik måte at kilen (65, 115) minst er fritt svingbar på én av sine to hengepos isj oner.

2. Holder ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sideveggene (42.1, 42,2) og det steg (44) som danner laskpålegget (50) for kilekassen (33) som har innstikningsrommet (41) er utformet sammenhengende i ett stykke og er i hjørneområdene (48) mellom steget (44) og sideveggene (42.1, 42.2) sveiset på stolpen (31.1).

3. Holder ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at kilekassen (33) er utformet av en avskåret, ekstrudert profildel av lettmetall.

4. Holder ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at kilekassen (33) er utformet av en avbøyd stålplatedel.

5. Holder ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at kilekassen (33) er utformet som støpt metalldel.

6. Holder ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT VED at den spalte (61) i kilekassens (33) kileholder (60) som er begrenset av to spaltevegger (66.1, 66.2) som ligger parallelt med hverandre, har en bredde (62) som tilsvarer den ytre bredde (63) på den bølgede kiles (65) bølgekammer (64) forøket med en klaring som også er tilstrekkelig ved tilsmussing, og at spalteveggene (66.1, 66.2) er forbundet med sideveggene (42,1, 42.2) over forbindelsesben (67.1, 67.2).

7. Holder ifølge krav 1 - 6, KARAKTERISERT VED at støtteflaten på bolten (70; 152; 139, 140; 160) som langhullets (75; 155) langhullvegg (120) støtter seg mot er utformet som en utflating (121).

8. Holder ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at bolten (70) med utflatingen (121), er dreibart avstøttet mot spalteveg-gen (66.1., 66.2), og at langhullets (75) bredde (77) tilsvarer utflatingens (121) avstand (133) fra boltens (70) motsatt liggende mantellinje, med tillegg av forskyvningsklaring.

9. Holder ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at boltens (70) utflating (121) strekker seg inn i området ved spalten (61), og bolten (70) er på endene forsynt med i det minste hovedsakelig sylindriske lagerflater (123, 128) som på ikke fordreibar måte er forbundet med den og er dreibart lagret i spalteveggene (66.1, 66.2).

10. Holder ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at bolten (70) har et fast hode (122), et lagerstykke (123) og en tilpasset mutter (126) som har et lagerstykke (128), og at lagerstykkene (123, 128) er dreibare i lagerhull (125) i spalteveggene (66.1, 66.2).

11. Holder ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at bolten (70) har en til hodet (122) tilsluttet skaftdel, som på en lengde som tilsvarer spalteveggenes (66.1, 66.2) ytre bredde er sylindrisk og på en lengde som strekker seg til et lagerområde har en gjennomgående utflating (121), og at det er anordnet en aksialsikring som støtter seg mot ytterflaten på den ene spaltevegg.

12. Holder ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at bolten (139) er faststående innebygget mellom spalteveggene (66.1, 66.2), og i langhullet (75) bærer en på bolten dreibar støtte-sylinder (140) som oppviser en flat støtteflate (141) med en avstand fra den motsatt liggende sylinderkappelinje, hhv. en annen flat støtteflate (141), som tilsvarer bredden (47) av langhullet (75).

13. Holder ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at støtte-bolten (152) er bygget inn på ikke dreibar måte mellom spalteveggene (66.1, 66.2), og utflatingen (121) har en skråning som tilsvarer kilevinkelen (79), og at langhullet (155) i sine endeområder oppviser sylindriske dreiedeler (150.1, 150.2) hvis diameter tilsvarer den faste støttebolts (152) ytre diameter med tillegg av dreieklaring.

14. Holder ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at støtte-bolten (160) er utformet som et i profil flatt-ovalt element som er innebygget på ikke dreibar måte mellom spalteveggene (66.1, 66.2) og som er innebygget under kilevinkelen (79) i forhold til laskanlegget (50) i en avstand som tilsvarer kilebetingelsene, og at bredden (77) av langhullet (75) tilsvarer den ytre avstand (165) mellom de to overgangspunkter i støtteboltens (160) krumninger (162), med tillegg av dreieklaring.