NO314049B1 - Overdekkingskonstruksjon på löpehjul - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en overdekkingskonstruksjon, så som f.eks. en værbeskyttelsesanordning for byggeplasser eller lignende, ifølge kravinnledningen.

Hovedmålet for oppfinnelsen er å frembringe en lett håndterbar overdekkingsstruktur av den ovenstående type, som på tross av sin enkle konstruksjon er forholdsvis fleksibel til å tillate tilpassing av den til rombehovene i stedet for oppstilling av overdekkingskonstmksjonen. Et annet mål er å frembringe en overdekkingskonstruksjon, hvis spenn kan justeres innenfor forholdsvis brede grenser uten å kreve redimensjonering.

Dette målet er oppnådd med en overdekkingskonstruksjon slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Den øvre overflate av den nevnte skinnen har fortrinnsvis en avrundet form, og løpehjulene er utformet med et perifert spor som har en rund tverrsnittsform tilpasset til rundheten/kurvaturen av skinnen, for det formål å tillate anlegg av løpehjulene mot skinnen med variabel akse-inklinasjon. På grunn av denne rundheten, blir anlegget av løpehjulene mot skinnen ekstremt stabil, og er uavhengig av inklinasjonen av løpehjulet 1 og den laterale bjelkedel, og derfor av akseinkJinasjonen for løpehjulet.

Løpehjulene er fortrinnsvis montert i en festedel som kan være teleskopisk forbundet med den laterale bjelkedel. Denne anordningen gjør montering av konstruksjonen meget enkel, og løpehjulene kan lett erstattes med annet utstyr. Festedelen er fortrinnsvis utformet med en innsatsdel hvis form er tilpasset til et indre hulrom i de laterale bjelkedeler. Dette tillater at de laterale bjelkedeler blir fremstilt med en uavbrutt ekstern profil, hvilket i sin tur betyr at sporene for å motta en duklignende overdekkingsanordning kan løpe fritt langs hele rammebuen.

Festedelen er fortrinnsvis tilpasset til og anordnet til å monteres på en basedel. Festeanordningen er også fortrinnsvis utformet med et sentralt plassert hulrom som strekker seg langs den nevnte laterale bjelkedel, og basedelen er utformet med ens innsats som kan teleskopisk mottas i det nevnte hulrom. Denne anordningen tilbyr betydelige muligheter for tilpasning av håndteringen av de laterale bjelkedeler i forhold til støtteoverflaten, både under oppsetning og den senere håndtering. Videre karakteristiske trekk og fordeler vil fremgå fra den følgende beskrivelse, tegningsfigurene og kravene.

En utførelse av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i mer detalj under henvisning til tegningene, hvor figur 1 er et delvis utsnitt perspektivriss av en hel seksjon av en overdekkingskonstruksjon ifølge oppfinnelsen, figur 2 er et perspektivriss av en bjelkedel som danner en del av overdekkingskonstmksjonen på figur 1, figur 3 illustrerer et forbindelsesstykke ment for å kople sammen to takbjelkedeler for å danne en takrygg, figur 4 er et tilsvarende koplingsstykke ment for lineær sammenkopling av to bjelkedeler, figur 5 er et perspektivriss av et forbindelsesstykke ment for hengslet sammenkopling av to bjelkedeler, figur 6 er et perspektivriss av en avstiver-festeanordning som danner en del av overdekkingskonstmksjonen, figur 7 er et enderiss av avstiver-festeanordningen på figur 6 i en posisjon hvor avstiverfesteanordninger er forbundet med en avstiver og en bjelkedel, figur 8 illustrerer anordninger for å understøtte laterale bjelkedeler som danner en del av overdekkingskonstmksjonen på jorden, figur 9 illustrerer en detaljkomponent som danner en del av anordningen i henhold til figur 8, figur 10 illustrerer en detaljkomponent for sammenkopling med denne, figur 11 illustrerer en detaljkomponent som danner en del av dekkonstruksjonen, og figurene 12 til 16 er en sekvens av riss som viser de forskjellige trinn av en passende måte for å sette opp rammedelene som danner en del av dekkonstruksjonen.

Figur 1 viser en seksjon av en dekkonstruksjon ifølge oppfinnelsen. Dekkonstruksjonen illustrert på tegningen er ment primært å brukes for eksempel for en værbeskyttelsesanordning for å danne en skjerm rundt et arbeidssted, så som en byggeplass. Konstruksjonsseksjonen som er illustrert på figur 1 er betegnet generelt ved tallreferanse 1. Et antall seksjoner av de illustrerte typer kan koples sammen etter behov, avhengig av størrelsen av det området som skal dekkes. Den illustrerte seksjon er utformet av to rammebuer, betegnet ved tallreferanse 2, som er sammenkoplet ved hjelp av avstandsstenger, betegnet med henvisningstallene 3 og 4. Hver rammebue omfatter stående laterale bjelkedeler 5, takbjelkedeler 6, sammenføyninger 7 som hengslet holder sammen de laterale bjelkene og takbjelkene, og rett og vinklet sammenføyning av stykkene 8 og 9, som holder sammen de forskjellige bjelkedeler. I tillegg til avstandsstavene 3 og 4, er det et antall ramningswire som strekker seg skrått mellom rammebuene. Ifølge den viste utførelse, krysser disse tilstramningswirene hverandre. Målet for wirene er å stive opp rammekonstruksjon og å holde rammebuene 2 i et gjensidig parallelt forhold, og avstandsstavene 3 og 4 i en posisjon med rette vinkler med buene. Tallreferansen 11 betegner en dekkanordning som strekker seg over rammekonstruksjonen og blir forankret til denne på en måte som er beskrevet i mer detalj i det følgende. Tallreferansen 12 betegner en låsende avstiver, som følge av en passende lengde og passende plassering av dens endefestefittings 13 på de tilhørende bjelkedeler, er anordnet til å holde de tilhørende laterale og bjelkedeler 5 og 6, i en relativ posisjon hvor den ønskede vinkel a blir opprettholdt. Tallreferanse 14 betegner en skinne som strekker seg langs sidene av dekkonstruksjonen for å understøtte løpehjul som er montert på de nedre ender av de laterale bjelkedeler 5. Seksjonen illustrert på figur 1 omfatter avstandsstaver som strekker seg mellom rammebuene, men det er klart at slike avstandsstenger om ønsket kan anordnes på motsatte sider av hver rammebue slik at de strekker seg til ytterligere rammebuer, hvormed de sistnevnte rammebuer blir fast forbundet med rammebuene vist på tegningen for å forlenge dekkonstruksjonen. Det er klart at hvilket som helst ønsket antall rammebuer og avstandsstaver kan sammenstilles i en etterfølgende rekke i henhold til ønsket, avhengig av dimensjonene av den tiltenkte dekkonstruksjon. Tallreferanse 16 betegner en separat basedel, ved hjelp av hvilken et løpehjul IS er montert på sin tilhørende laterale bjelkedel 15. Henvisning U betegner det området på hvilken skinnene 14, og dermed dekkonstruksjonen, er understøttet. Dette området kunne være gulvbjelkene for en bygning, jorden eller lignende støtteoverflate.

Som det fremgår klarest fra figur 2, i henhold til den viste utførelse er de laterale bjelkedeler og takbjelkedelene 6 konstruert som hule profilseksjoner. I henhold til figur 2, har profilseksjonene en i hovedsak rektangulær tverrsnittsform, som presenterer et indre rektangulært hulrom 17. Bjelkedelen er utformet med underkuttspor 18, som åpner mot de motsatte vertikale sider av delen, og som i henhold til den viste utførelse er anordnet på den øvre så vel som den nedre kant av bjelkedelen. Det er imidlertid innenfor omfanget av oppfinnelsen å anordne bjelkedelen med større eller mindre antall lignende spor. Sporene 18 er ment å motta i dem fuktighetskanter, dvs. opprettede kanter, som er utformet på dekkanordningen 11, som fortrinnsvis er i form av en fleksibel duk. Tallreferanse 19 betegner festehyller som strekker seg langs de øvre og nedre overflater av bjelkedelen og som har underkutt laterale kantflenser 19a som danner munningene på håndtakssporene 20. Som det fremgår fra figur 2, er de laterale kantflenser 19a og festehyllene utformet som en krok-formet anordning som sett i tverrsnittsretningen av profilseksjonen. Man kan lett forstå at det er innenfor omfanget av oppfinnelsen å anordne lignende krok-formede innretninger på andre steder av profilseksjonen, om dette skulle være ønsket, f.eks. for det formål å feste utstyr. I henhold til den viste utførelse er takbjelkedelene 16, som sammen danner hver av takbjelkene som bestemmer takvinkelen, sammenkoplet ved hjelp av et lineær forbindelsesstykke 8, som er indikert på figur 1, men som fremgår klarest på figur 4. Forbindelsesstykket vist på figur 4 er utformet som en hul profilseksjon hvis eksterne form er tilpasset til formen av det indre hulrom 17 i bjelkedelene 5, 6, følgelig kan forbindelsesstykket gli inn i bjelkedelens hulrom fra dens ender. Henvisning 20 indikerer en kappe-del av den profilkonfigurasjon til hvilken tilsvarer formen av bjelkedelene 5, 6, dvs. den omfatter spor 18' for å motta og feste i den dekkanordningen, så vel som festehyllene 19', f.eks. for å feste annet utstyr. Når forbindelsesstykket 8 glir inn i de to bjelkedelene, danner sporene 18' og hyllen 19' sammen med de tilstøtende underkuttsspor en fortsettelse av de tilsvarende spor med hvilke bjelkedelene er utformet. Innsatsdelene av forbindelsesstykket 8 er betegnet på figur 4 med tallreferansen 8a. Tallreferansen 20a betegner festehull ved hjelp av hvilke utstyr kan festes, så som f.eks. festesløyfer for å feste wiren 10, fittings for å feste avstandsstengene 3 og 4 eller annet utstyr, som skal beskrives i mer detalj i det følgende. Forbindelsesstykket 8 kan selvsagt brukes også til å kople sammen laterale bjelkedeler 5 hvor større høyde er ønsket, eller når korte bjelkedeler er brukt.

Takrygg-forbindelsesstykket 9, betegnet med henvisning 9 på figur 1, er vist separat på figur 3. Lik forbindelsesstykket 8 er forbindelsesstykket 9 utformet med to innsatsdeler 9a hvis ytre konfigurasjon er tilpasset til formen av det indre hulrom 17 i bjelkedelene 5 og 6. Henvisning 21 betegner en sentralt plassert kappe-del som lik kappedelen 20 på forbindelsesstykket 8 har en ekstern form som matcher den eksterne form av bjelkedelene 5, 6, dvs. den er utformet med festespor 18" og festehyller 19". På denne måten danner kappe-delen 20 av forbindelsesstykket 8 og kappe-delen 21 av forbindelsesstykket 9 en fortsettelse av bjelkedelene 16 over hele forlengelsen av taket.

Tallreferanse 21a betegner festehull, med hjelp av hvilke man kan feste utstyr i likhet med det som er nevnt i forbindelse med det tilsvarende festehull 20a på forbindelsesstykket 8. Kappedelen 21 på forbindelsesstykket 9 er egnet for å danne fortsettelsen av takbjelkedelene over takryggen, og samtidig danne en passende festeanordning i hvilken man kan feste f.eks. transversale bjelker. Den tilsvarende kappe-del 20 av forbindelsesstykket 8 er egnet for å feste f.eks. avstandstavene, men når ingen slike avstandsstaver er nødvendige ved dette punktet eller når det passer å feste avstandsstavene i selve takbjelkene, kan kappe-delen 20 utelates, og takbjelkedelene kan tillates å butte mot hverandre ende mot ende. Bjelkedelene er fortrinnsvis sammenføyd med tilsvarende forbindelsesstykker ved hjelp av splinter, skruer, bolter eller andre festeanordninger.

De ovennevnte forbindelsesstykker 8 og 9 er stive, og er enten rette eller bøyd i en forutbestemt vinkel. Forbindelsesstykket betegnet med tallet 7 på figur 1 danner imidlertid en forbindelse mellom en takbjelke 16 og en lateral bjelke 5. Denne skjøten er vist i mer detalj på figur 5. Skjøten er utformet med to innsatser eller ben-deler 7a og 7b som er hengslet sammen ved hjelp av en dreiepinne 22 som er utformet på den bakre overflate av skjøten, ikke vist på tegningene, med et forstørret hode på fronten, som vist på tegningene, er forankret ved hjelp av en splint 23. Skjøten er utformet med to hengselhemper 24 som stikker utover fra bendelen 20a og en hengselhempe 25 som stikker ut fra bendelen 7b slik at den hviler mellom hengselhempene 24. Lik innsatsdelene på de andre forbindelsesstykkene, er den eksterne profilform av benene eller innsatsdelene 7a og 7b, designet til å matche det indre hulrom 17 av bjelkedelene, slik at disse delene kan enkelt glis inn i de nevnte deler i et form-matchende forhold, og fortrinnsvis bli festet til bjelkedelene ved hjelp av splinter, skruer, bolter eller lignende festeanordninger. Som de andre forbindelsesstykkene er også skjøten 7 utformet på en av dens sider med en føringsdel 26 med føringsspor 18"<*>, som lik føringene 18' og 18" er ment for å danne en fortsettelse av de tilsvarende føringssporene av bjelkedelene forbi forbindelsesstykkene eller skjøtene.

Formen av den låsende avstiver henvist til på figur 1 ved tallet 12 og avstiver-festefittings 13 forbundet med den er vist i mer detalj på figur 6 og 7. I henhold til den utførelsen som er vist, er den låsende avstiver konstruert som en strekkskrue omfattende en hylse 27 utformet ved sine ender med interne gjenger. I hver av de gjengede endeområder av hylsen er det skrudd en stang 28 utformet med tilpassede eksterne gjenger. En av endene på stangen 28 er festet i en transversal lager/monteringshylse 29, som er dreibart montert på en dreiepinne 30, som går gjennom hylsen. Avstiverfestefittings 13 er i form av en profilskinne som har en U-formet tverrsnittsform, omfattende en bane 31 og to laterale ben 32 utformet enhetlig med denne. Dreiepinnen 30 strekker seg gjennom lager/monteirngshylsen 29 så vel som gjennom de laterale ben 32. Dreiepinnen 30 er fortrinnsvis avtakbar fra lager/monteirngshylsen og fra de laterale skinne-ben for å tillate at den låsende avstiver 12 blir fjernet fra sitt feste. Figur 7 viser bare en lateral del av de tilhørende bjelkedeler 5, 6 i tverrsnitt. Som illustrert, er det en krok-formet kontaktanordning 33 som stikker ut fra den nedre overflate av banen 31 for en krok-lignende kontakt med grensekantene på festehyllen 19 av underkuttsporene på den tilhørende bjelkedel.

Tallreferansen 34 betegner en anleggsplate, som er understøttet på bunnen av den U-formede profilskinne og i hvilken er skrudd, i henhold til den viste utførelse, to skruer utformet med avrundet hode og med en intem nøkkcl-kontaktsokkel.. Skruene, antallet av hvilke åpenbart bør overskride to, strekker seg gjennom åpninger utformet i bjelkedelen 5, 6 og banen 31, og den del av skruene som stikker ut forbi anleggsplaten 34 er justerbar ved skrujustering av skruen, på grunn av de tilhørende gjenger utformet på anleggsplaten 34. Den U-formede skinne av avstiver-festefittings 13 er bredere i området nærmest skinnens bunn, dvs. banen 31, og overgangen mellom den nevnte bredere seksjon og resten av skinnens ben danner en anleggsskulder som danner en stopperanordning som begrenser bevegelsen av anleggsplaten 34 i den retning som er indikert ved pilen A. Den låsende avstiver 12 er utelatt fra figur 7. Den utstående lengde av låsepinnen, som er utformet med en skrue 35 forbi anleggsplaten, dvs. inn i tilsvarende åpninger utformet i banen 31 og bjelkedelens vegg tilpasset til å sikre at låsepinnen 35 inntar en posisjon hvor den er trukket ut fra bjelkedelen, men fremdeles stikker inn i den bredere forsenkede del av banen 31, når anleggsplaten 34 ligger an mot anleggsskulderen 36 i den fjernede posisjon av den låsende avstiver 12.

Hvis man ønsker at posisjonen for forskyvning av avstiver-festefittings 13 langs bjelkedelen er justerbar og at de forskjellige innstilte posisjoner av forskyvning er låsbare, er bjelkedelen fortrinnsvis utstyrt med et antall passende plasserte åpninger for å motta i dem låsepinnen 35. Når den låsende avstiver er fjernet fra festefittingen, kan sistnevnte bli forskjøvet langs bjelkedelen, mens anleggsplaten 34 inntar en øvre posisjon i anlegg mot skulderen 36, og er fjernet fra bjelkedelen. Når avstiveren er fjernet fra bjelkedelen, vil imidlertid låsepinnen 35 holde anleggsplaten 34 inne i avstiver-festefitting på en permanent måte, hvilket betyr at disse delene ikke kan gå tapt men alltid er på plass når en bjelke-sammenstillingsoperasjon igjen skal finne sted. I monteringsposisjonen for den låsende avstiver 12, er anleggsplaten holdt presset ned mot banen 31 på grunn av dens anlegg mot lager/monteirngshylsen 29, dvs. i en posisjon hvor låsepinnene 35 er satt inn i veggen av bjelkedelen, og følgelig er avstivning-festefitting trygt festet i den tiltenkte posisjon av bjelkedelen, også når den er under tung belastning. Vinkelposisjonen for den laterale bjelkedel i forhold til takbjelkedelen 6, dvs. vinkelen a, kan varieres i henhold til den viste utførelse ved å endre lengden på den låsende avstiver, så vel som med å endre posisjonen for avstiverens festefittings 13 på den respektive bjelkedel. I henhold til den viste utførelse er avstiver-festefittingen i form av en kontinuerlig profilseksjon, men det er innenfor omfanget av oppfinnelsen å utforme kontaktanordningen 33 av denne forskjellig i en form av langsgående hyller. F.eks., det er innenfor omfanget av oppfinnelsen å utforme disse gripeanordninger som krok-deler atskilt med passende intervaller langs avstiver-festefittingen.

Basedelen og løpehjulet, betegnet på figur 1 ved tallreferanse 16 og 15, er vist i mer detalj på figurene 8 til 10. Basedelen 16 er utformet med en innsatsdel 16a hvis ytre konfigurasjon matcher formen av forsenkningen 17 i den laterale bjelkedel 5 slik at den kan gli inn i sistnevnte i et hvilende forhold med denne. Tallreferanse 37 betegner en kappe-del, hvis eksterne form passer sammen med bjelkedelen på samme måte som kappe-delen 20 og 21 beskrevet ovenfor i forbindelse med de to forbindelsesstykkene 8 og 9. Tallreferanse 38 betegner to nedhengende monteringshemper utformet med gjensidig koaksiale skaft-mottakerhull 39. Ved hjelp av et skaft 40, ikke illustrert på tegningen, og som strekker seg gjennom hullene, er et løpehjul 15 roterende journalmontert i basedelen 16. Som det fremgår fra figur 8, er løpehjulet utformet med et perifert spor som har en avrundet tverrsnittsform. Skinnen 14, på hvilken hjulet beveger seg og som er plassert på støtteoverflaten U, er utformet med et sporhode 41 av lignende avrundet form. Som følge av denne avrundede form av den perifere banen på løpehjulet 15 og sporhodet 41 av skinnen, kan basedelen 16 plasseres på og forskyves langs skinnen 14 mens den inntar forskjellige inklinasjonsposisjoner. Fordi løpehjulet er utformet til å ligge an mot skinnen med forskjellige akse-inklinasjon, kan en og samme dekkonstruksjon tilpasses i en forholdsvis stor utstrekning til det området man ønsker å ha til disposisjon under dekkonstruksjonen, hvilket område er bestemt ved avstanden mellom skinnene 14. Tilpasning kan således utføres ved å endre inklinasjons-posisjonen for de laterale bjelker 5.

Ifølge den utførelsen som er illustrert på figur 9 er basedelen 16 utformet med et sentralt plassert hulrom 42 mellom hempene 38. Med løpehjulet fjernet, kan en innsatsdel 43 med matchet form skyves inn i det nevnte hulrom i et hvilende forhold med dette, hvor innsatsdelen 43 fortrinnsvis har en ikke-rund konfigurasjon, fortrinnsvis også lik hulrommet 42. En fotplate 45 er journalmontert på innsatsdelen 43 via et dreiepunkt 44. Innsatsdelen er fortrinnsvis utformet med et antall transversale festehull 46 for å tillate variasjon i inntrengningsdybden av innsatsdelen 43 inn i basedelen 16. Innstilling av høydeposisjonen kan oppnås ved innføring av en pinne 40 gjennom hullene 39 utformet i hempene 38 og et passende et av hullene 46 i innsatsdelen. Innsatsdelene av basedelen 16 som stikker inn i basedelen er fortrinnsvis tilpasset til å tillate at den dreies over 90° i forhold til den retning som er illustrert på figur 8, dvs. løpehjulet vil i dette tilfellet bli rettet i en vinkel på 90° i forhold til den som er illustrert på tegningen. I denne posisjonen av basedelen, istedenfor fotplaten 45 som vist til høyre på tegningens figur 8, kan løpehjulet bli understøttet på jorden eller annen støtteoverflate under oppsetting av rammekonstruksjonen, og istedenfor at støtteplaten 45 glir langs støtteoverflaten i retning som indikert på figur 8 ved pilen B, kan løpehjulet 15 rulle over støtteoverflaten. I dette tilfellet, kan løpehjulet 15 erstattes med et løpehjul som er vel egnet til støtteoverflaten, f.eks. en som har en myk periferi. For å tillate denne bevegelsen kan en ytterligere skinne 14 plasseres på støtteoverflaten for å strekke seg i retning av bevegelsen, dvs. i rett vinkel med skinnen 14, for å brukes under selve oppsetningen av konstruksjonen. I dette tilfellet er ikke skinnen 14 nødvendig, fotplaten 45 kan festes direkte på støtteoverflaten ved hjelp av splinter eller lignende festeanordninger satt gjennom åpningene 47 utformet i platen. For å motvirke løftende krefter som utøves på konstruksjonen, kan en sikkerhetsanordning 53 festet på basedelen, f.eks. som indikert i brutte linjer på figur 8, og fortrinnsvis på samme måten som en krok anordnet til å gripe en flens på skinnen 14, eller på hvilken som helst annen måte, som holder basedelen og skinnen i et sammenkoplet forhold. Sikkerhetsanordningen og/eller basedelen er fortrinnsvis utstyrt med et antall åpninger for gjennomgående passering av bolter for det formål å tilpasse posisjonen av sammenstillingen av sikkerhetsanordningen på basedelen i forhold til skinnen, uavhengig av skråstillingen og enhver høydeposisjon av den laterale bjelken, og således av basedelen.

Figur 11 illustrerer måten for å feste avstandsstengene 3, 4 mellom de laterale bjelker og takbjelkedelene, henholdsvis 5 og 6. Tallreferanse 48 betegner festestykker som ved hjelp av bolter 49 eller lignende er festet til bjelkedelenes sider eller til forbindelsesstykker plassert mellom dem. Festestykkene er utformet med sentralt plasserte underkuttsspor 50 og med lateralt fremspringende festehemper 48a i hvilken kroker 51 eller lignende kan engasjeres for å feste tilstrammingswiren 10. Tallreferansen 52 indikerer endeveggen ved begge ender av avstandsstavene 3, 4, hvor endeveggene er utformet sentralt med en flens 53 hvis ekstreme ende presenterer en forstørret kant 54 som kan settes inn i underkuttssporet 50. Det er klart at festestykkene 48 kan festes på hvilket som helst ønsket sted i rammebuene, dvs. også på avstiver-festefittings 13 som vist på figur 1.

Med henvisning til figurene 12 til 16, skal det beskrives en passende operasjonsmodus for å sette opp rammekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen. På figur 12, er de forskjellige bjelkedeler som danner en del av rammekonstruksjonen vist sammenkoplet ved hjelp av de tilsvarende forbindelsesstykker, skjøter, avstandsstenger, tilstramningswire osv. De låsende avstivere 12 er imidlertid ennå ikke festet. I denne posisjonen, er monterings- og sammenstillingsarbeidet lett, siden høyden av konstruksjonen er lav på dette trinn og sammenstillingen og monteringsoperasjonen kan utføres ved hjelp av forholdsvis enkelt utstyr uten å kreve høytdekkende kraner eller lignende løfteutstyr. Det er likeledes mulig å plassere dekselet ved å Ia kantene på dette gli inn i festesporene 18 som strekker seg langs de forskjellige deler. På figur 13 har løfte verktøy 55, fortrinnsvis en ved hver rammebue, blitt anordnet i nærheten av en av skjøtene mellom takbjelkedelene og de laterale bjelkedeler, dvs. ved den venstre skjøt som sett på figurene 12 til 16. Fra posisjonen på figur 12, hvor bjelkedelene er vinklet nedover, er bjelkedelene løftet slik at de vinkler oppover. Når en tilstramningskraft tilføres mellom de motsatte skjøter 7 og basedelen 16 blir det mulig, mens basedelen 16 er glidende på støtteoverflaten, å fortsette løftebevegelsen til basedelen har nådd en posisjon nær den tilsvarende skinne 14. Etter at basedelen er løftet opp på skinnen, etter montering av løpehjulene 15 på basedelen, hvis sistnevnte ikke er utstyrt med slike hjul fra begynnelsen, kan den låsende avstiver 12 benyttes for å låse takbjelkedelene og de laterale bjelkedeler i deres relative vinkelposisjon. Deretter kan den samme prosedyren gjentas for den motsatte side, som det viser seg på figur 16, og det blir derfor mulig å anvende den låsende avstiver også på denne siden. Etter oppsetningen, kan lengden av de låsende avstivere fortrinnsvis justeres ved å rotere strekkskruene. Skulle en bygningskran eller lignende utstyr være tilgjengelig på stedet, kan den selvfølgelig brukes for oppsettingen. I dette tilfellet, kan passende løfte-fittings påføres på de sentrale gripehyller på takbjelkene ved hjelp av gripekanter som engasjerer hyllekantene og som stikker inn i underkuttsporene som er utformet der. Fremgangsmåten for sammenstilling av forskjellige komponenter som danner en del av rammekonstruksjonen blir åpenbare for fagfolk i teknikken ved å studere konstruksjonen av de forskjellige komponenter, av hvilken grunn det ikke er nødvendig å beskrive denne metoden her.

Overdekkingskonstmksjonen kan bmkes for en bred variasjon av andre anvendelser, så som for lagerbygninger, industribygninger, flyhangarer, kjøretøygarasjer, eller i andre forbindelser hvor folk samler seg og beskyttelse mot været er nødvendig.

Oppfinnelsen er beskrevet gjennom en foretrukket utførelse, men det er klart at den kunne modifiseres på forskjellige måter innenfor omfanget av kravene, uten å avvike fra grunnkonseptet for opprinnelsen. F.eks., tverrsnittsformen av profilseksjonene kunne variere fra det som er vist på tegningsfigurene, og det samme kunne også plasseringen av kontaktsporene. Istedenfor å være konstruert som en anordning for mottakelse inn i rammedelene, kunne innsatsdelene være konstruert til å innelukke sistnevnte. I beskrivelsen er uttrykket "rammebuer" brukt, men dette uttrykket skal ikke konstrueres til nødvendigvis å angå komponenter som har den form som er illustrert i tegningen, men disse kunne like godt ha en buet kurveform. Noen av takbjelkedelene og de laterale bjelkedeler kunne således være buet, mens andre er rette. Elementene henvist til som "rammebuer" trenger heller ikke å ha en symmetrisk form, men deres form kunne være innrettet til å passe til behovene som uttrykt av brukeren, uten å avvike fra oppfinnelsens grunnkonsept. Ytterligere modifikasjoner er mulig innenfor omfanget av kravene. F.eks., skjøten 7 kan bmkes i andre posisjoner enn til å sammenføye de laterale bjelkedeler og takbjelkedeler, f.eks. til å kople sammen to tilstøtende takbjelkedeler til å utforme en justerbar takrygg eller annen takvinkel. Det er likeledes mulig å plassere dem mellom to gjensidige sammenkoplede laterale bjelkedeler. I tillegg, kunne de stive forbindelsesstykker bmkes innenfor vide grenser i andre posisjoner enn de som er vist på tegningens figurer. Om ønsket, kan dekkanordningen være stiv, så som i form av takplater eller lignende. Skruene 35 kan erstattes med pinner som er sveiset til eller på annen måte festet på anleggsplaten 34. I tillegg, trenger ikke bjelkedelene å ha en hul profilkonfigurasjon som er helt lukket perifert. En side av denne kunne f.eks. være helt eller delvis åpen.

Claims (13)

1. Overdekkingskonstruksjon på hjul, som f.eks. en anordning for værbeskyttelse av byggeplasser eller lignende, omfattende flere bjelkedeler (5, 6) anordnet til å sammenstilles i en rammekonstmksjon ved hjelp av låsbare, stive eller hengslede forbindelsesstykker (7, 8, 9) hvor rammekonstruksjonen består av flere rammebuer (2) utformet av stående laterale bjelkedeler (5), hvis nedre ender er understøttet på en støtteoverflate (U) og de øvre ender understøtter takbjelkedelen (6) som strekker seg over byggeplassen eller lignende, hvor rammebuene (2) blir holdt i

et atskilt forhold ved hjelp av avstandsstaver (3, 4) som strekker seg mellom rammebuene og som er anordnet til å understøtte dekkanordningen (11), så som f.eks. en fleksibel duk, som strekker seg mellom og langs avstandsstavene (3, 4),karakterisert ved at støtteoverflaten (U), som de laterale bjelkedeler (5) hviler på, er utformet av en skinne (14) som strekker seg transversalt i forhold til rammebuene (2), og at de laterale bjelkedeler (5) ved deres nedre ender, er utformet med løpehjul (15) hvis periferi i det minste delvis omgir den baneformede overflate av skinnen (14), dvs. den øvre overflate av denne.

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den øvre overflate av skinnen (14) har en avrundet form og at løpehjulet (15) er utformet med et perifert spor som har et rundt tverrsnitt tilpasset skinnens (14) rundhet/kurvatur, for å tillate anlegg av løpehjulet mot skinnen med variabel akse-inklinasjon.

3. Konstruksjon ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at løpehjulet (15) er montert i en festedel (16) som kan være teleskopisk forbundet med den laterale bjelkedel (5).

4. Konstruksjon ifølge krav 3, karakterisert ved at festedelen (16) er utformet med en innsatsdel (16a) hvis form er tilpasset til det interne hulrom (17) i den laterale bjelkedel (5).

5. Konstruksjon ifølge foregående krav, karakterisert ved at festedelen (16) er tilpasset til og anordnet til å bli forbundet med en basedel (45).

6. Konstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at festedelen (16) er utformet med et sentralt plassert hulrom (42) som strekker seg i den laterale bjelkedels (5) lengderetning, og at basedelen (45) er utformet med en innsatsstang (43) som skal mottas teleskopisk i hulrommet (42).

7. Konstruksjon ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at innsatsstangen (43) er dreibart montert på en basedel (45).

8. Konstruksjon ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at innsatsstangen (43) og det tilsvarende hulrom (42) i festedelen (16) er utformet med matchende ikke-runde tverrsnittskonfigurasjoner.

9. Konstruksjon ifølge foregående krav, karakterisert ved at den anordning i hvilken er montert aksen for løpehjulet (15) kan dreies mellom minst to gjensidige perpendikulære retninger rundt den langsgående middellinje for den laterale bjelkedel (5).

10. Konstruksjon ifølge krav 9, karakterisert ved at festedelen (16) er utformet til å matche formen av den laterale bjelkedel (5), at den endrede retning av aksen for løpehjulet (15) blir produsert ved å fjerne festedelen (16) fra den laterale bjelkedel (5) og gjeninnføre den i en annen vinkelposisjon.

11. Konstruksjon ifølge foregående krav, karakterisert ved at skaftet (40) på løpehjulet (15) er montert i to nedhengende monteringshemper (38), en på hver side av løpehjulet (15).

12. Konstruksjon ifølge kravene 6 til 8, karakterisert ved at hulrommet (42) utformet i festedelen (16) for å motta innsatsstangen er plassert mellom monteringshempene (38), og at innsatsstangen (43) har transversale festehull (46) som kan plasseres fluktende med skaftets passasjehull (39) utformet i monteringshempene (38) for å låse sammen festeanordningen (16) og innsatsstangen (43) ved hjelp av en bolt som kan passere gjennom både festedelen (16) og stangen (43).

13. Konstruksjon ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at løpehjulet (15) som beveger seg på skinnen (14) kan erstattes med et løpehjul av en type som beveger seg på jorden.