NO176951B - Raspeblad for kjöretöy-dekk - Google Patents

Abstract

Et raspeblad for kjøretøy-dekk omfatter en langstrakt plan kropp (32) som har et arbeidsparti med et antall tenner (40) som innbyrdes er jevnt og tett plassert, og som bestemmer en buet arbeidsomkrets. Hver tann (40) er utført med en basisdel (43) og en arbeldskant (41), og er adskilt fra nabotenner ved hjelp av i hovedsak elliptiske primærutskjæringer (54) som er orientert hovedsakelig vinkelrett på tangenten til nevnte arbeidsomkrets. Tennene er fortrinnsvis monolittiske og av ensartet størrelse og form, og er bade skråstilt og sideveis forsatt i forhold til bladkroppens plan.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et raspeblad for kjøretøy-dekk, og som er beregnet for bruk i en slipemaskin for fjerning av gummi fra dekkstammer, omfattende et langstrakt element tilpasset for montering på et dreienav på slipemaskinen, hvilket element har et arbeidsparti som omfatter tenner med innbyrdes jevn og tett plassering, idet arbeidspartiet har en buet arbeidsomkrets ragende frem fra navet, og hver tann har en basisdel og en arbeidskant, og er adskilt fra nabotenner ved hjelp av i hovedsak elliptiske primærutskjæringer, idet hver tann også har en forkant og en bakkant bestemt av utskjæringene, og forkanten danner en spiss vinkel med arbeidskanten og danner en fremre spiss som peker i navets rotasjonsretning mens bakkanten danner en bakre vinkel med arbeidskanten og danner en bakre spiss som peker bort fra navets rotasjonsretning.

Slike raspeblad benyttes i slipemaskiner for forhånds-klargjøring av kjøretøy-dekk ved forberedelse til regummiering.

Bladene monteres på roterbare nav i dekk-slipemaskiner og, når de kommer i kontakt med brukte dekkstammer, kuttes eller skjæres gummisegmenter bort fra dekkets baneområde. På denne måte "slipes" dekket slik at brukt banemateriale fjernes og det oppnås en jevnt strukturert overflate egnet for pålegning av ny gummi. Den hastighet eller effektivitet som gummi fjernes med i slipeprosessen er meget viktig. Hurtig fjernelse av gummi fra dekket betyr reduserte arbeidsomkostningene forbundet med regummiering. Det er imidlertid også vesentlig at raspebladet oppviser god holdbarhet, dvs. at tennene som befinner seg på bladet ikke bør bøye seg, brytes av eller på annen måte svikte for tidlig. Det er også viktig at bladet ikke genererer overflødig varme under slipeoperasjonen, fordi dekkoverflaten da kan bli skadet eller til og med bli brent på grunn av øket temperatur, med den følge at effektiv regummiering ikke er mulig. Endelig er det også meget viktig at raspebladet etterlater en viss veldefinert struktur på dekkstammens overflate fra hvilken gummi er blitt fjernet. En overflate som er for ru vil gi dårlig binding mellom dekkstammen og den nye dekkbanen, hvilket kan forårsake at det regummierte dekk svikter for tidlig.

Diverse tidligere kjente raspeblader for kjøretøy-dekk er blitt utviklet i forsøk på å tilfredsstille de ovenfor nevnte ønskemål. Slike raspeblader fremgår bl.a. av US-patenter nr. 3 879 825, 4 021 899, 4 091 516 og 4 283 819.

I banepålegnings- eller regummieringsbransjen er det også et behov tilstede for et mer varig og likevel effektivt raspeblad for kjøretøy-dekk for bruk. sammen med slipenav med både rett og buet utside. Holdbarheten til raspeblader benyttet sammen med buede slipenav er særlig viktig fordi et mindre antall blader til enhver tid kommer i kontakt med dekket når et buet nav er i bruk. Siden slipenav med buet utside har visse fordeler fremfor nav med rett utside, vil mer varige blader med høy ytelse for bruk sammen med nav med buet utside gjøre slike nav mer attraktive som alternativ til nav med rett utside.

Et raspeblad som angitt innledningsvis er kjent fra US-patent nr. 4 287 648. Dette skriftet viser tilnærmet elliptiske primærutskjæringer, med den lange ellipseaksen orientert langs tangenten til arbeidsomkretsen. Dette medfører, når det forutsettes at tennene har en gitt høyde, at den minste tannbredden er forholdsvis liten. Denne tannbredden er avgjørende både for tennenes styrke og for bortledning av varme fra de enkelte tenner til resten av bladet.

Med den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til et raspeblad som har bedre holdbarhet og betraktelig færre tann-brudd, samt vesentlig lengre levetid enn det kjente raspebladet.

Et raspeblad i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at hver av primærutskjæringene er orientert med ellipsens lange akse hovedsakelig vinkelrett på tangenten til arbeidsomkretsen, og at primærutskjæringene er avkortet • ved arbeidsomkretsen, slik at et lite mellomrom er dannet mellom den fremre og bakre spiss på nabotenner.

Med en gitt tannhøyde er dermed tennenes minste bredde øket, slik at tennene har øket styrke i det mest kritiske området og dessuten bedre leder varme til resten av bladet, slik at temperaturen i tennene holdes lavere under bruk.

Tennene på bladets arbeidskant kan også være sideveis forsatt i forhold til planet gjennom bladets stamme. Tennene er således slik utformet, eller bøyet, at de danner en vinkel med elementets plan. Tennene er fortrinnsvis forsatt på en slik måte at omtrent halvparten av dem er forsatt til én side og den annen halvpart til motsatt side. At tennene er sideveis forsatt gjør det mulig å bruke et maksimalt antall tenner.

I henhold til et annet foretrukket utførelseseksempel er tennene vekselvist sideveis forsatt i grupper. Særlig foretrekkes at tennene er grupper i par, som er forsatt vekselvis fra den ene til den annen side av bladstammen.

I enda en annen utførelse av oppfinnelsen er størrelsesfor-holdet mellom tennene og utskjæringene valgt for å oppnå både den nødvendige tette tann-plassering og forbedrede varme-bortledningsegenskaper. Ifølge denne utførelse av oppfinnelsen har tennene en største bredde som er mellom 90 og 110 % av den korte ellipseaksen, og tennene danner en vinkel på 1 - 7° med planet til elementet. Dette sikrer tilstrekkelig masse i en tann til at varme kan overføres eller spre seg fra dens arbeidskant gjennom tannens basisdel og inn bladstammen, som opptrer som et varmesluk. Som et resultat av dette forblir tannen kjøligere under slipe-operasjonen, hvilket gir tennene bedre holdbarhet.

Foretrukne utførelseseksempler på oppfinnelsen, sammen med ytterligere formål og fordeler, vil imidlertid forstås bedre av den etterfølgende beskrivelse, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser en konvensjonell nav- og bladsammenstilling med rett utside for en periferi-slipemaskin, sett fra en ende. Fig. 2 viser et dekk-raspeblad laget i henhold til den

foreliggende oppfinnelse, sett fra siden.

Fig. 3 er et forstørret utsnitt av arbeidskanten av raspebladet vist i fig. 2, sett fra siden, men her gjengitt på et mellomtrinn i produksjonsprosessen. Fig. 4 er et utsnitt av arbeidskanten av raspebladet vist i

fig. 3, sett ovenfra.

Fig. 5 viser på tilsvarende måte som fig. 4 arbeidskanten av raspebladet, men her med skråstilling av tennene på et senere mellomtrinn i produksjonen. Fig. 6 viser på tilsvarende måte som fig. 4 og 5 arbeidskanten på raspebladet, men her med skråstilte og sideveis forsatte tenner i et dekk-raspeblad i henhold til oppfinnelsen. Fig. 7 er et snitt gjennom planet 7 - 7 i fig. 6, og viser en

tann som er skråstilt til en side av bladstammen.

Fig. 8 viser et snitt på tilsvarende måte som i fig. 7, men her gjennom planet 8 - 8 i fig. 6, og viser en annen tann som er skråstilt til motsatt side av bladstammen.

Fig. 9 viser anordningen av et dekk-raspeblad i

henhold til foreliggende oppfinnelse, når det er montert på et nav med buet utside, og som er beregnet for en dekk-slipemaskin, sett fra en ende.

Det henvises til fig. 1, hvor en nav-sammenstilling 20 for en slipemaskin er vist med flere dekk-raspeblader 22 og avstands-stykker 24 montert for drift på vanlig måte. Som det fremgår, er bladene 22 montert på periferien av navet med vekslende vinkel i forhold til navets rotasjonsretning. På denne måte skaper bladene en oscillerende, side-til-side-virkning når navet roterer under sliping. Dette er selvsagt alminnelig og velkjent for fagfolk på dette område. Som vist i fig. 2, omfatter raspebladet 22 en stamme 32 og et arbeidsparti 34. Det vil forstås av fagfolk at stammen 32 stort sett er plan og tilpasset for montering på det dreibare navet (som vist i fig. 1) ved hjelp av monteringshullene 36 eller 38. Etter riktig montering på slipemaskinens nav rager utsiden av den buede arbeidsomkrets 35 av arbeidspartiet frem fra navet. Selvsagt benyttes et sett med blader 22 i maskinens navsammensti11ing, og sammen tjener disse til å fjerne gummi fra den brukte dekkstamme og å klargjøre dekkets bane-overflateområde som forberedelse til en etterfølgende banepålegnings- eller regummieringsprosess.

Arbeidspartiet 34 på bladet 22 utgjøres av den ytre og buede del av bladet, som kommer i kontakt i dekket og som omfatter tenner 40.

Det innledende trinn for produksjon av dekk-raspebladet 22 i henhold til foreliggende oppfinnelse er klart illustrert i

fig. 3 og 4. På dette produksjonstrinn forsynes det i hovedsak plane bladet 22 med hovedsakelig elliptiske primærutskjæringer 54 for å danne tennene 40 som fortrinnsvis har samme størrelse og form, og som hver har en arbeidskant 41 og en basisdel 43

som forbinder tannen med bladstammen 32. Hver tann har også en fremre kant 46 som danner en fremre vinkel 47 med arbeidskanten 41. Den fremre vinkel 47 ender i en fremre spiss 49 som peker i navets rotasjonsretning. Hver tann har også en bakre kant 48 som danner en bakre vinkel 51 med arbeidskanten 41. Den bakre vinkel 51 ender i en bakre spiss 53 som peker motsatt av navets rotasjonsretning. Som nettopp nevnt er uttrykkene "fremre" og "bakre" betegnende i forhold til bevegelsen av bladet 22, når raspenavet roterer. Bladets bevegelsesretning og navnets rotasjonsretning fremgår på tegningene av pilen A. Det er også ønskelig at hver tann har en halvsirkelformet, v-formet eller lignende utformet

midtstilt utskjæring 50. Den fremre og bakre kant 46, 48 bestemmes av størrelsen og formen til primærutskjæringene 54. Hver primærutskjæring 54 har hovedsakelig elliptisk form og er orientert slik at ellipsens lange akse i hovedsak er vinkelrett på tangenten til bladets arbeidsomkrets. Denne elliptiske form gjør det mulig å bruke tenner som har tilstrekkelig størrelse til å oppnå den ønskede styrke, mens det ønskede tette plasseringsforhold og de nødvendige varmebortlednings-egenskaper beholdes. De elliptiske utskjæringer 54 er kuttet av eller avskåret ved omkretsen av bladet, slik at to nabotenners fremre og bakre spisser er stilt meget tett kant i kant. Lengden X til den elliptiske utskjæring 54 er fortrinnsvis 1,5 gan^ger større enn dens største bredde Y. Dessuten er bredden Y ikke større enn tannens 40 minste bredde Z. Ifølge en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen er lengden av utskjæringen 54 minst 5 mm, mens dens største bredde Y er ca. 3 - 3,3 mm og tannens minste bredde Z er ca. 3 - 3,3 mm. I denne utførelse er avstanden mellom to nabotenners fremre og bakre spiss omtrent 0,38 - 0,7 6 mm. I dette utførelseseksempel er lengden av tannen 40 langs dens arbeidskant 41, fra dens fremre spiss 49 til dens bakre 53, omtrent 5,6 - 6,4 mm, mens utskjæringen 50 har en diameter på omtrent 2,3 - 3 mm.

Som tidligere nevnt dannes tennene 40 i henhold til oppfinnelsen ved innledningsvis å danne elliptiske utskjæringer 54 i bladet 22 slik at bakkanten av én tann er umiddelbart inntil, eller faktisk tilstøtende til forkanten av den etterfølgende tann. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er bredden av den elliptiske utskjæring 54 ved dens bredeste midtparti ca. 3,3 mm, mens avstanden mellom tennenes 40 fremre og bakre spiss, etter at tennene er sideveis forsatt og skråstilt, er mindre enn ca. 1 mm. I den viste utførelse har utskjæringene 54 hovedsakelig samme form og dybde, og avgrenser tenner med i hovedsak innbyrdes samme størrelse og utforming. Mellomrommet mellom nabotenner er dessuten gjort så lite som mulig, og er ensartet fra tann til tann.

Ved å utføre bladets arbeidskant 14 med jevnt og tett fordelte tenner, kan et maksimalt antall tenner og forkanter anvendes pr. lengdeenhet av bladet, og en mer effektiv virkning og raskere fjerning av gummi kan oppnås. Dessuten, siden flere tenner utfører gummifjerningsarbeidet, utsettes hver tann for mindre påkjenning. Ved å konstruere tennene og de elliptiske utskjæringer på en slik måte at utskjæringenes største bredde stort sett ikke er større enn tennenes minste bredde, vil det videre være tilstrekkelig material tilstede i hver tanns basisdel til å overføre varme fra arbeidskanten 41 og inn i bladstammen 32 samt slipemaskinens nav, som sammen virker som et betraktelig varmesluk.

Raspebladet oppviser således forbedret holdbarhet og holder seg kjøligere når det er i bruk, selv om det har et stort antall tenner pr. lengdeenhet.

Nok en side ved dekk-raspebladets utforming er plasseringen og orienteringen av tennene. Når tett plasserte tenner benyttes, må man være påpasselig for å sikre at deres forkant får en stilling i forhold til nabotenner som gjør åt de kommer i kontakt med dekkoverflaten på riktig måte, slik at gummi fjernes effektivt. I neste produksjonstrinn skråstilles derfor tennene 40 i forhold til bladstammen 32, som vist i fig. 5. På denne måte kan hver tanns fremre og bakre spiss anordnes for å komme i riktig kontakt med dekket og således fjerne gummi

effektivt.

Ved å forsette tennene sideveis fra planet gjennom bladet, oppnås en vesentlige forbedring i bladets ytelse. Som vist i fig. 6-8 foretrekkes mest at tennene er slik sideveis forsatt at de danner en vinkel på mellom 1 og 7° med hovedplanet til bladet. Det er videre viktig for bladets ytelse at tennene blir forsatt til begge sider av bladstammen. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er tennene forsatt i par, idet tannpar er forsatt vekselvis til den ene og den annen side av bladet.

I sammenheng med den foreliggende oppfinnelse betyr uttrykket "sideveis forsatt" at hver tann 40 er bøyd eller på annen måte formet ved sin basisdel 43 således at dens fri ende 41 danner et fremspring i forhold til bladets midtlinje. Med andre ord, og som det fremgår av fig. 7 og 8, danner tannen 40 en vinkel D med planet P gjennom bladet 22. Ifølge den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse er tennene 40 forsatt fra sin basisdel 41 med en vinkel på ca. 3° i forhold til bladplanet. Det har vist seg at ved større vinkler er tennene mindre varige, og ved mindre vinkler er bladet ikke så effektivt når det gjelder fjerningstakt under slipe-operasjonen.

Som tidligere nevnt foretrekkes det også at tennene 40 skråstilles. Som det best fremgår i fig. 6, gjøres skråstillingen fortrinnsvis i en gjentagende rekke eller syklus på fire tenner. Tannen 40A er således skråstilt over bladplanet, mens tannen 40C har fått en motsatt skråstilling. Denne syklus, som begynner med tannen 40E, gjentas. Det foretrekkes mest at tennene også forsettes sideveis i par. Som vist i fig. 6, forsettes tennene 40A og 40B således til den ene side av bladet, i retning av pilen B, mens tennene 40C og 4OD forsettes til den motsatte side av bladet, i retning av pilen C. Denne syklus gjentas så ved at tennene 40E og 40F forsettes i retning av pilen B. At tennene blir vekselvis sideveis forsatt på denne måte, fortsetter over hele bladets lengde.

Alle disse utformingsparametre benyttes i dekk-raspebladet vist på tegningene. Bladet 22 har en arbeidsomkrets 35 med en lengde (langs periferien) på omtrent 17,5 cm. Alle tennene er tett og jevnt plassert langs bladet, hvilket muliggjør så mye som et antall på 27-28 tenner på et enkelt blad. Det finnes også grupper 56 bestående av to tenner som er forsatt til én side av bladet, og grupper 58 av to tenner som er forsatt til motsatt side. Hver tann er bøyd fra sin basisdel 43 til en vinkel på ca. 3° i forhold til planet til stammen 32. Bladet frembringer en struktur på baneoverflateområdet, og som er av

Claims (10)

1. meget høy kvalitet, uten å generere overflødig varme. Alt dette oppnås dessuten på samme tid som den fremragende holdbarhet beholdes, dvs. så mye som 60 - 100% forlenget levetid. Dekk-raspebladet i henhold til foreliggende oppfinnelse er særlig fordelaktig å anvende i kombinasjon med periferi-slipemaskiner og også slipemaskiner for buede utsider. Det oppviser dessuten fremragende holdbarhet og styrke når det brukes på velkjente problemdekk, som f.eks. stålradialdekk beregnet for store kjørelengder, i hvilke gummiforbindelser med høy hårdhet er benyttet. Patentkrav. 1. Raspeblad for kjøretøy-dekk, og som er beregnet for bruk i en slipemaskin for fjerning av gummi fra dekkstammer, omfattende et langstrakt element (22) tilpasset for montering på et dreienav på slipemaskinen, hvilket element (22) har et arbeidsparti (34) som omfatter tenner (40) med innbyrdes jevn og tett plassering, idet arbeidspartiet (3.4) har en buet arbeidsomkrets (35) ragende frem fra navet, og hver tann (40) har en basisdel (43) og en arbeidskant (41), og er adskilt fra nabotenner ved hjelp av i hovedsak elliptiske primærutskjæringer (54), idet hver tann også har en forkant (46) og en bakkant (48) bestemt av utskjæringene (54), og forkanten (46) danner en spiss vinkel med arbeidskanten (41) og danner en fremre spiss (49) som peker i navets rotasjonsretning mens bakkanten (48) danner en bakre vinkel (51) med arbeidskanten (41) og danner en bakre spiss (53) som peker bort fra navets rotasjonsretning,karakterisert ved at hver av primærutskjæringene (54) er orientert med ellipsens lange akse hovedsakelig vinkelrett på tangenten til arbeidsomkretsen, og at primærutskjæringene (54) er avkortet ved arbeidsomkretsen (35), slik at et lite mellomrom er dannet mellom den fremre (49) og bakre spiss (53) på nabotenner (40).
2. 2. Raspeblad ifølge krav 1,karakterisert ved at den lange aksen (X) til hver primærutskjæring (54) i det minste er halvannen gang større enn den korte aksen (Y).
3. 3. Raspeblad ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at den fremre spiss (49) og den bakre spiss (53) på nabotenner er i en innbyrdes avstand på mindre enn ca. 0,75 mm.
4. 4.. Raspeblad ifølge et av kravene 1-3,karakterisert ved at tennene er sideveis forsatt til en vinkel på ca. 3° i forhold til elementets plan.
5. 5. Raspeblad ifølge et av kravene 1-4,karakterisert ved at en første andel av tenner er dannet av et antall av en første tanngruppe bestående av to nabotenner og en andre andel av tenner er dannet av et antall av en andre tanngruppe bestående av to nabotenner, idet første og andre tanngruppe er vekselvis forsatt til motsatte sider av elementets plan.
6. 6. Raspeblad ifølge krav 5,karakterisert ved at den første og andre andel hver omfatter omtrent halvparten av nevnte antall tenner (40) .
7. 7. Raspeblad ifølge et av kravene 1-6,karakterisert ved at hver tann (40) har en største bredde som er mellom 90 og 110 % av den korte ellipseaksen til primærutskjæringene (54), og at tennene (40) danner en vinkel på ca. 1-7° med planet til elementet (22).
8. 8. Raspeblad ifølge et av kravene 1-7,karakterisert ved at hver tann (40) også innbefatter en sekundærutskjæring (50) anordnet hovedsakelig midtveis mellom tannens fremre og bakre spiss, og i arbeidskanten (41).
9. 9. Raspeblad ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at primærutskjæringenes (54) korte akse (Y) er omtrent 3,3 mm og tennenes minste bredde er omtrent 3,3 mm.
10. 10. Raspeblad ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at den lange aksen (X) til hver primærutskjæring (54) i det minste er ca. 5 mm.