NO147018B - Blad for en dreibar dekkrasp. - Google Patents

Abstract

Blad for en dreibar dekkrasp.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår blad for en drei-

bar dekkrasp, omfattende en metallplatedel med en ytre arbeidskant, som oppviser i det minste en tann dannet av første ut-

tatte åpninger, idet tannens fremre og bakre kanter danner hver sin ytre spiss med tannens ytterkant, og som mellom de to ytterspisser har et ytterligere uttatt parti i sin ytter-

kant, samt et på avstand fra kanten anordnet område som tjener til montering av et til raspen hørende navparti.

Slike blader for dreibare dekkrasper blir benyttet

til å fjerne slitte slitebaner eller skulderpartier på dekk-stammer og ellers til å behandle partier av dekkoverflaten når dekkene bearbeides for reparasjon, banepålegging eller andre operasjoner hvor ny gummi påføres den slitte dekkover-

flate.

Som tidligere kjent blir den ødelagte eller slitte overflate av dekket bearbeidet for å motta den nye gummi ved at den beveges i forhold til en rasp som dreier seg hurtigere, og som rundt omkretsen er utformet med rader av utragende tenner som virker på den berørte dekkoverflate for å løsne, rive, skave og slipe bort eller på annen måte fjerne den gamle gummi. Deretter blir den gjenværende dekk-overf late ved "semsket"-polering redusert til en struktur eller en beskaffenhet som den nye gummi som påføres ved vulkaniserings- eller banepålegningsoperasjonen, vil binde seg effektivt til.

I US-PS 2 896 309 og 3 082 506 er der beskrevet blader for slike rasper hvor de utragende tenner har fremre kanter som står på skrå med en positiv sponvinkel og danner skarpe spisser med den ytre kant av tennene. Under dreining av raspen trenger tennene seg inn i gummidekket for effektivt å skave av lange gummistrimler fra dekket på en rask måte og under utvikling av minimal varme.' Vanligvis er begge sidekanter av tennene skråttstilt på samme måte, men i motsatt retning, slik at den ene eller den annen sidekant kan benyttes som den fremre kant avhengig av den vei bladene er montert eller den retning raspen dreier seg. Den ytre kant av disse tenner omfatter et hakk som i US-PS 2 096 309 er beskrevet som V-formet og i US-PS 3 082 506 har form av et spor eller en sliss som er radial eller har halvsirkelform. I begge dreieretninger av raspen vil således den fremre kant av sporet være skråttstilt med en nøytral eller negativ sponvinkel i forhold til dekkoverflaten, slik at det effektivt arbeider på den dekkflate som er klargjort av den fremre kant av tennene, for samtidig å "semsket"-polere eller redusere den klargjorte overflate til en beskaffenhet eller tekstur som i meget høy grad forbedrer bindingen til den nye gummi som skal påføres.

En hovedhensikt med den foreliggende oppfinnelse er å for-bedre de ovenfor omtalte dekkrasp-blader, idet tennene bygges opp på en slik måte at de når deres skjære- eller poleringskanter blir slitt, kan slipes for å gi nye skjære- og poleringskanter som så kan benyttes for ytterligere å forlenge bladets levetid, men uten tap av effektivitet.

Hensikten oppnås ved et blad av den innledningsvis

angitte art, som ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at der på tannens forkant er anordnet et ytterligere uttatt parti som ligger nedenfor tannens ytterkant, hvilket annet uttatte parti danner en indre annen spiss med den skjærekant som danner den ytre første spiss, idet bladets fremkant, sett i bladets arbeidsretning, har en positiv sponvinkel ikke bare i området av undersiden som går fra den ytre spiss, men også

i området av den underside som går fra den indre andre spiss.

Den ytre tannkant innbefatter et spor slik at tennene effektivt skjærer eller skaver av den gamle gummi og deretter reduserer den klargjorte dekkoverflate til en fin "semsket" struktur som beskrevet i de ovenfor nevnte patentskrifter. Imidlertid er de fremre og bakre kanter av disse tenner ifølge oppfinnelsen omformet for å skaffe likt skråttstilte skjærekanter som dan-

ner skarpe tupper eller spisser på et indre nivå som kommer til virkning når høyden av tennene er blitt redusert til dette nivå

ved slitasje eller ved sliping. Sporet i ytterkanten av tennene kan enten være forlenget nedenfor det nevnte nivå, eller der kan være anordnet en åpning i tannens hovedparti mellom de innenforliggende hakk. Når tennene er blitt redusert til det nevnte nivå, fås der derfor nye skjære- og poleringskanter som forlenger nytten av bladet. På dette nye nivå er de skjærekanter og poleringskanter som nå er blitt tilgjengelige, skråttstilt med de samme sponvinkler, og skjærekantene danner også skarpe spisser med den ny-dannede ytre tannkant.

Ved de nå foretrukne former for oppfinnelsen er de fremre og bakre kanter av dekkraspbladet adskilt ved mellomrom som omfatter overlappende polygonale og/eller sirkelformede utskjæringer, og som bestemmer formen av de fremre og bakre kanter av til hinannen grensende tenner. Der hvor utskjæringene krysser hverandre, danner de således sideveis utragende spisser i de nevnte sidekanter, idet spissene ligger innenfor de ytre tannkanter og kommer i tillegg til de ytre spisser som er dannet ved skjæringen mellom de fremre og bakre kanter og tannens ytterkant.

I en av de beskrevne former for oppfinnelsen har disse indre spisser både en overside som skråner eller står på skrå med en negativ sponvinkel, og en underside som skråner eller står på skrå med en positiv sponvinkel. I denne form for oppfinnelsen har tennene også en åpning som ligger på samme radius som de indre spisser, og som er slik formet at dens bakre kant innbefatter et parti som skråner med en positiv sponvinkel, og som ligger på linje med undersiden av den indre spiss på tannens forkant. Den bakre kant av åpningen innbefatter også et ytterligere parti som skråner med en negativ sponvinkel, og som ligger på linje med undersiden av den samme indre spiss på tannens forkant. Når den ytre kant av tennene blir slitt og skjæreevnen av den ytre spiss avtar, kan således tennene slipes til et første nivå hvor det bakre kantparti av åpningen som har en positiv sponvinkel, danner en skarp spiss med den nye ytterkant av tannen og på grunn av sin positive sponvinkel er effektiv som skjærekant. På dette nivå er den øvre kant av den indre spiss og den fremre sidekant av tannen skråttstilt med en negativ sponvinkel, slik at den tjener til å polere den dekkoverflate som er klargjort av det nevnte skråttstilte parti av åpningens bakre kant. Ved ytterligere slitasje og/eller sliping reduseres tannhøyden ytterligere til et enda lavere nivå, hvor undersiden av den indre spiss på forkanten tjener som skjærekant, og hvor det parti av den bakre kant av åpningen som nå er frilagt, tjener som poleringskant. Ved denne form for oppfinnelsen har således bladtennene tre forskjellige nivåer av skjærekanter og poleringskanter og således en effektiv og nyttig levetid som er tre ganger så stor som den for alminnelige blader.

Således er det et trekk ved den foreliggende oppfinnelse at når den ytre kant av raspbladtennene blir slitt, blir nye skjærekanter og poleringskanter tilgjengelige for å forlenge bladets nyttige brukstid utover hva som er vanlig for konvensjonelle blader.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at de partier av hakkene eller åpningene som ligger mellom de indre spisser av de fremre og bakre kanter av tennene, gir en ventilasjons- og kjøleeffekt både på de kanter som angriper dekkoverflaten, og også på de indre spisser.

Det er således et ytterligere trekk ved oppfinnelsen at den nye tannoppbygning utgjør en varmesluk som sprer overføringen til de indre spisser av varme som frembringes på de angripende ytterkanter av tennene, og således beskytter de indre spisser fra eventuell skade som skyldes varmgang.

Et spesielt viktig trekk ved oppfinnelsen innbefatter således den resulterende lengre nyttige brukstid som dekkraspbladene får som følge av de fornyede polerings- og skjærekanter som tann-formen gir, og den varmespredning som også skaffes.

Et annet trekk og/eller hensikt med oppfinnelsen er tilveiebringelsen av raspeblader med en arbeidskant som er effektiv både til raskt å redusere dekkoverflaten til en passende "semsket" struktur, og som kan fornyes, f.eks. ved sliping, når den blir slitt.

Øvrige trekk ved den foreliggende oppfinnelse innbefatter tilveiebringelsen av dekkraspblader som har skjære- og poleringskanter både på de ytre kanter og innenfor disse, idet de nevnte innenforliggende kanter blir tilgjengelige når den ytre tannkant slites. Ved noen former for oppfinnelsen skjer dette automatisk ved slitasje, og ved andre former er det nødvendig å slipe den ytre kant til det nye nivå.

Enda et annet trekk er den økede effektivitet av tennenes skjære- og poleringskanter på de forskjellige nivåer, et resultat som skyldes både den vinkel som kanten angriper dekkoverflaten under, og også den raske spredning av varme som utvikles ved angrepet.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er at de ovennevnte trekk og fordeler kan oppnås ved en bladkonstruksjon som egner seg for vanlige fremstillingsteknikker og er en meget praktisk og økonomisk konstruksjon å fremstille, samtidig som den er meget virkningsfull og effektiv i bruk.

Mange andre hensikter, fordeler og trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå uten videre eller fra beskrivelsen av foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen, som vil bli gjennomgått i det følgende under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et sideriss av en første utførelsesform for dekkraspblader for engangsbruk. Fig. 2 er et perspektivriss av et utsnitt av bladet på fig. 1 og viser en innstilling som tennene kan gis for å blottlegge både skjære- og poleringskantene. Fig. 3 er et riss i likhet med fig. 2, men viser en annen innstilling av tennene. Fig. 4 er et riss i likhet med fig. 2, men viser enda en innstilling av tennene. Fig. 4a viser et utsnitt av det blad som er vist på fig. 4, sett fra kanten. Fig. 5 er et oppriss av en vanlig dekkrasp hvor bladene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan benyttes. Fig. 6 er et enderiss av raspen på fig. 5, delvis i snitt og med visse deler skåret bort, og viser en sammenstilling av bladene i denne og detaljer av raspbefestigelsen. Fig. 7 viser de nivåer for skjære- og poleringskantene som den ytre tannkant av bladet på fig. 1 kan slipes til og/eller vil slites ned til. Fig. 8 er et utsnitt av et blad som er en modifikasjon av bladet vist på fig. 1. Fig. 9 er et utsnitt av et riss i likhet med fig. 1 og viser en tredje utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 er perspektivriss av utsnitt av blader og viser forskjellige innstillinger som kan benyttes for tennene i utførelsesformen på fig. 9. Fig. 17 viser nivåene for skjære- og poleringskantene for bladet på fig. 9. Fig. 18 viser enda en annen utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 19 er et snitt etter linjen 19-19 på fig. 18.

Fig. 20 er et riss av et utsnitt av en ytterligere utførelses-form for oppfinnelsen og viser de tre nivåer for skjære- og poleringskantene. Fig. 21 er et riss av et utsnitt av enda en utførelsesform for oppfinnelsen.

Idet der nå henvises spesielt til de mange riss, hvor like deler er betegnet med de samme henvisningstall, så er der ved 20 på fig. 1 vist en første utførelsesform for dekkrasp-blader for engangsbruk, som kan stanses eller på annen måte formes fra metallplater ifølge kjente fremgangsmåter. Som vist har slike blader en generelt konkav-konveks form, og omfatter i sin foretrukne utførelse et ringformet segment med på forhånd fastlagt vinkelutstrekning, selv om de også kan danne en hel ring på 360°. I det viste eksempel har hvert av bladene 20 en vinkelutstrekning på nær 72°, slik at fem blader utgjør en full ringformet krans eller sirkel av blader som vist på fig. 6, når de anordnes med endene inntil hverandre. Bladene er vist å ha en ytre konveks arbeidskant eller -egg som generelt er betegnet med 22, og som omfatter på avstand fra hverandre anordnede tenner 24. Slike blader er også utformet med åpninger 26, 28 som står på avstand fra arbeidskanten 22 og medfører at bladene kan

monteres i en rasp som på fig. 5 er generelt betegnet med R.

På vanlig kjent måte omfatter raspen R en ytre plate eller dekkplate TP og en bakre plate eller boltplate RP, som begge har et hull i midten for å motta det avtrappede endeparti av en aksel S

i en motor M. Den bakre plate RP har et par aksialtrettede bolter P (fig. 6) som bladene 20 træs inn på ved hjelp av åpningene 26, 28.

Slik det er vanlig blir bladene 20 på denne måte anordnet konsentrisk om aksen x-x av raspen R og på avstand fra denne akse, slik at deres tenner 24 rager ut fra omkretsen av raspen for å komme i inngrep med dekkoverflaten som skal bearbeides før pålegging av ny gummi. Som vist på fig. 6 har også den dekkplate TP tilsvarende på avstand fra hverandre anordnede åpninger PO for å motta boltene P. Som vist på fig. 1 er åpningene 26 i bladene sirkulære, mens åpningene 28 er noe langstrakte i retning for den buede utstrekning av bladene for å lette monteringen av bladene 20 på boltene P. På vanlig måte er bladene anordnet i rader og holdt på avstand fra hverandre av avstandsstykker SP. Avstandsstykkene SP kan omfatte passende tykke skiver med sentrale åpninger, men omfatter fortrinnsvis segmenter av en ring som vist på fig. 6. Som vist har de en generelt konveks-konkav form og en vinkelutstrekning svarende til utstrekningen av de blader som de er montert sammen med. For å tilfredsstille spesielle behov kan bladene og avstandsstykkene anordnes slik at de utgjør parallelle rader av blader, eller de kan anordnes i avbrutte rader eller i form av skruelinjer som snor seg rundt aksen x-x. Noen brukere foretrekker at annethvert blad i en rad innstilles i en vinkel med akselen x-x i motsatt retning til nabobladet for å skaffe en oscillerende virkning (slingre-virkning) når navet roterer. Når bladene er anordnet i rader som ikke er sirkulære, er det vanlig å utforme de mot hinannen vendende over-flater av platene RP og RT med passende formede flatepartier og skuldre for å skaffe et ønsket innbyrdes forhold. Dette er vel kjent i faget, og en slik anordning er vist og beskrevet i det ovenfor omtalte US-PS 3 082 506. Når raspnavet R er satt sammen, idet blader og avstandsstykker er satt inn mellom platene RP og RT, blir det satt inn på enden av akselen S og holdt fast mot en skulder S<1> ved f.eks.

en strammemutter N på den gjengede ende av akselen ,S, slik at navet med sine blader dreier seg med motoren M om motoraksen x-x. Under bruk av raspen er dekket montert på vanlige organer (ikke vist) for rotasjon om sin akse, f.eks. i den retning som er vist ved pilen t, idet egnede organer brukes til å forskyve opplagringen for dekket og/eller opplagringen for navet mot og fra hverandre for å styre

skjæredybden eller tykkelsen av det materiale som fjernes fra dekk-flaten. Vanligvis dreies dekket T kontinuerlig, men adskillig langsommere enn raspen R. Der er også anordnet organer som tjener til å bevege en av opplagringene i forhold til den annen, slik at virkningen av bladtennene på dekkomkretsen vil lage et ønsket mønster på tvers av dekkstammen og/eller i skulderpartiene for å minske dekkomkretsen til en ønsket kontur. Slik den hittil er beskrevet,

er oppbygningen og virkemåten av en polerings- eller banefjernings-maskin som benytter rasper R, konvensjonell og vel kjent innen det fag hvor den foreliggende bladoppfinnelse finner anvendelse.

Som vist på fig. 1 og 7 har arbeidskanten 22 på de blader som utgjør en første utførelsesform for oppfinnelsen, tenner 24 som er adskilt av mellomrom 30 som bestemmer formen av tennenes fremre og bakre sidekanter. Hvert av mellomrommene 30 omfatter en ytre sirkulær utskjæring 32 som avbryter bladets ytre kant 34 for å skaffe en munning 36 med begrenset vinkelutstrekning som er mindre enn diameteren av utskjæringen 32. Mellomrommene innbefatter ytterligere en indre sirkulær utskjæring 38 av samme størrelse, som overlapper den ytre sirkulære utskjæring 32 som vist ved 40. Den ytre sirkulære utskjæring 32 fastlegges av en sirkel som er slått rundt et sentrum 42, og den indre sirkulære utskjæring 38 fastlegges av en sirkel av samme størrelse med sentrum 44. Sentrene 42 og 44 er anordnet radialt på avstand fra hverandre og.fra bladets ytre kant, slik at munningen 40 spenner over en bue svarende til den bue som overspennes av munningen 36.

Som angitt tidligere fastlegger de overlappende sirkulære utskjæringer 32, 38 i den viste utførelsesform formen av den fremre og bakre kant av de nabotenner 24 som de ligger mellom. Denne anordning er å foretrekke. Ved modifikasjoner av denne kan imidlertid anner-ledes formede tenner være innskutt mellom tennene 24, og isåfall vil mellomrommene 30 bare utgjøre den brøkdel av utskjæringene 32, 38 som kreves for å danne den karakteristiske form av tennene 24 som er vist på fig. 7. Som vist på fig. 7 omfatter forkanten av hver av tennene 24 et første bueformet segment 46 av den første sirkulære utskjæring

32 og et annet bueformet segment 48 av den annen utskjæring 38.

Disse segmenter skjærer hinannen eller møtes ved 50 for å danne indre spisser 52 i forkanten av tannen, med en øvre kant 54 som heller eller står på skrå med en negativ sponvinkel og en nedre kant 56 som heller eller står på skrå med en positiv sponvinkel av samme absolutte verdi. Som vist krysser det bueformede segment 4 6 også bladtannens ytterkant 58 ved 60 for å danne en skarptannet ytre spiss 62. Undersiden 64 av denne heller eller er. skråttstilt med en positiv sponvinkel, noe også undersiden 56 av den indre spiss 52 er.

Det skal videre forstås at den bakre sidekant av tennene 24

i form og dimensjon svarer til forkanten. Således omfatter også tennenes bakkant bueformede segmenter 46a, 48a som krysser eller møtes ved 50a for å danne indre spisser eller takker 52a som strekker seg sideveis i en retning motsatt de indre spisser 52 på tannens forkant. På lignende måte krysser det ytre segment 46a den ytre tannkant ved 60a for å danne en ytre spiss eller takker 62a. Som vist på fig. 7 vil både den indre spiss 52a og den ytre spiss 62a på

tennenes bakre sidekant, innbefattet deres undersider og oversider, med hensyn til plassering, størrelse, form og disposisjon hovedsakelig utgjøre en kopi av den tilsvarende indre spiss 52 og ytre spiss 62

på vedkommende tanns forkant, men snudd i motsatt retning. Alt etter hvilken retning bladene er montert i raspen R på eller raspens dreieretning, kan derfor den ene eller den annen av tennenes sidekanter utgjøre tannens forkant, og den andre sidekant vil da utgjøre bakkanten .

Ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatter hver av tennene 24 et hakk 66 som avbryter tennenes ytterkant 58 midt mellom de ytre spisser 62, 62a. Tennene 24 inneholder videre en sirkelformet gjennombrytning eller åpning 68 som ligger på avstand under hakket 66, idet midtpunktet 70 for gjennombrytningen eller åpningen 68 ligger midt mellom og på nivå med de indre spisser 52, 52a. Hakket 66 er vist å ha halvsirkelform og har sitt senter 72 på eller noe over den ytre kant 34 av bladet og/eller ytterkanten av tennene. Hakket 66 strekker seg også til en dybde som tilsvarer eller ligger bare noe over det nivå som fastlegges av sentrene 42 i de første sirkulære utskjæringer 32. Hakket 66 kan også omfatte en radialt anordnet sliss eller et smalt spor, og det kan også være hovedsakelig V-formet. Som det vil bli klargjort senere, kan hakket 66 gis en hvilken som helst form hvor bakkanten 74 har en annen helning enn hva som vil gi en positiv sponvinkel, som er kjennetegnende for undersiden 64 av den ytre spiss 62.

På grunn av den positive sponvinkel skjærer undersiden 64 effektivt den gamle gummidekkstamme i store langstrakte strimler fra den berørte dekkoverflate, når de ytre spisser trenger seg inn i dekkoverflaten på en måte som beskrevet for forkanten av bladets tenner i det ovennevnte US-PS 3 082 506. På den annen side har bakkanten 74 av hakket 6 6 enten en nøytral sponvinkel på null, dvs. den strekker seg radialt slik det er tilfelle ved en sliss eller et spor, eller den har en negativ sponvinkel, slik det er tilfelle når hakket er V-formet eller halvsirkelformet. Disse brekninger eller vinkler er funnet spesielt effektive ved bearbeiding av dekkoverflaten,

idet denne klargjøres eller skjæres bort av den fremre spiss 62

og den klargjorte overflate samtidig reduseres til en fin struktur som den nye gummi effektivt binder seg til.

Skjønt hakket 66 av grunner som vil bli belyst senere, fortrinnsvis ikke rager inn til åpningen 68, kan det også overlappe denne åpning og således stå i forbindelse med dette, eller hakket 66 kan rage ned til en slik dybde at det i virkeligheten eliminerer åpningen 68.

Det er også funnet at tennene 24 er mer effektive med hensyn til sin skjære- og poleringsvirkning på dekkoverflaten når de respektive skjære- og poleringskanter åpnes opp, f.eks. ved innstilling av tennene og/eller kantene i en viss vinkel eller forskutt i forhold til bladets hovedplan. Fig. 2 anskueliggjør en passende innstilling hvor hele tannen 24 er vridd, slik at tennene danner en passende liten vinkel på f.eks. 10-35° med bladets hovedplan. Tennene kan gis den samme vinkelinnstilling, eller noen av tennene kan gis en annen vinkelinnstilling. Eventuelt kan.annenhver tann være vridd i motsatt retning. Fig. 3 anskueliggjør en annen innstilling hvor hver tann er preget aksialt, slik at dens sidekanter 46, 48 og 46a, 48a befinner seg på samme side av bladet, mens bakkantene 74 av hakket 66 og 78 av åpningen 68 forblir hovedsakelig i bladets hovedplan. Fig. 3 viser at annenhver tann er preget i motsatt retning.

Det skal imidlertid forstås at alle tennene kan være preget mot samme side av bladet. Som det vil bli forklart senere, foretrekkes det også at den innstilling eller vridning som tennene gis, strekker seg til en dybde under nivået for senteret 70 i hullet 68, eller til det skarpeste parti av den skrånende underside av de indre spisser 52, 52a.

Fig. 4 og 4a anskueliggjør en spesielt nyttig innstilling av tennene, hvor effektiviteten av hakket 66 og åpningen 68 som varmesluk er øket ved sideveis krøpping av tennene 24, slik at forkanten 46, 48 av tennene 24 ligger i et første plan som er forskutt til den ene side av bladplanet, mens bakkantene 46a, 48a ligger i et annet, men tilnærmet parallelt plan som er forskutt til den annen side, og det mellomliggende parti av tennene som inneholder hakket 66 og åpningen 68, danner en spiss vinkel mellom de forskutte plan. En slik krøpping skaffer således mellomrom i umiddelbar nærhet av overflatene av tennene for passasje av kjøleluft på begge sider av skjærekanten under rotasjon- av raspen for spredning av varme, slik det er vist av pilene x og y på fig. 4a. Krøppingen åpner også bakkantene av de med hakk utførte tenner for disses skjære- og/eller poleringsvirkning på hvert av de forskjellige nivåer, slik det vil bli beskrevet i det følgende.

Bakkantene av tennene og forkantene av hakkene 66 hos tennene er speilbilder av henholdsvis forkantene av tennene og bakkantene av tennenes hakk. Med tiden vil således de ytre spisser 62 på den ene side slites så meget at de ikke lenger er virksomme. Bladenes levetid kan imidlertid økes ved montering av bladene motsatt vei på raspen R eller dreining av raspen i motsatt retning slik at de ytre spisser 62a nå ligger foran på tennene og kantene 74a av hakkene 66 ligger bak. Ved denne "ombyttede" stilling eller drift av bladene er tennene påny effektive for å fjerne gammel gummi fra overflaten av dekkene og polere den klargjorte dekkoverflate til den ønskede fine struktur. Det skal imidlertid forstås at med kontinuerlig bruk av bladet vil likevel begge de ytre spisser 62 og 62a såvel som begge kanter av hakket 66 til syvende og sist bli tilstrekkelig slitt til at de ikke lenger er effektive som skjære- eller poleringskanter. Når dette forekom, ble tidligere bladene kastet og raspen R forsynt med nye blader.

Imidlertid er det et trekk ved den foreliggende oppfinnelse at brukeren i dette tilfelle bare behøver å slipe den ytre kant av tennene under reduksjon av høyden av tennene til et nytt, lavere nivå hvor tennene gir nye skjære- og nye poleringskanter. Bladene fort-setter derfor å være brukbare til fjerning av gammel slitebane fra dekkoverflåtene og til polering av disse til den ønskede struktur.

På fig. 7 viser A den opprinnelige form og størrelse av tennene ved driftsnivået a-a. Når tennenes ytterkanter blir slitt, slipes de til nivå b, hvor de partier B<1> som er vist stiplet, er fjernet og tennene antar den form som er vist ved B. Ved nivå b omfatter nå forkanten av tennene 24 en kant 54 som skråner med en negativ sponvinkel, slik at den ikke er effektiv som skjærekant på samme måte som kanten 64 ved det opprinnelige nivå a for tennene 24, men er en brukbar poleringskant. På nivå b er åpningen 68 blitt skåret av en ny-dannet tannytterkant 58', slik at det øvre bakre kantparti 78 av åpningen 68 danner en skarp spiss 62' hovedsakelig maken til den ytre spiss 62. Ved dette, annet nivå b står også undersiden av den nevnte ny-dannede spiss 62', dvs. bakkanten 78 av åpningen 68, på skrå med en positiv sponvinkel, slik at den er effektiv til å skave den gamle gummi av fra den dekkoverflate som raspen arbeider mot. Ved sliping av tennene 24 til nivå b er således brukbarheten av bladet gjenopprettet.

Når spissen 62' slites under ytterligere bruk av raspen og eliminasjon av kanten 54, kan bladene igjen monteres motsatt vei i raspen eller raspen gis motsatt dreieretning, slik at kanten 78a av åpningen 68 nå blir skjærekanten, og kanten 54a av tannens forkant blir poleringskanten. Når skjærekanten eller -eggen 78a og poleringskanten 54a blir slitt og uvirksom for sitt formål, kan arbeidskanten av bladet slipes ytterligere til et nivå c hvor tennene 24 er redusert til den høyde og form som er vist ved C. På nivå c (partiet C er nå fjernet) omfatter forkanten av tennene 24 den indre spiss 52, som på grunn av den positive sponvinkelhelning av undersiden 56 danner en spiss vinkel med den ny-dannede ytre tannkant 58" og tjener til å fortsette den funksjon av bladet å skjære gammel gummi av fra det dekk som raspen R arbeider mot. På nivå c er nå bakkanten 76 av åpningen 68 tilgjengelig, og på grunn av dennes helning med negativ sponvinkel, er den effektiv til polering av dekkoverflaten når denne er klargjort av tennenes forkant 56. Brukbarheten av bladet er således blitt gjenopplivet nok en gang, og bladet har en levetid som er tre ganger lengre enn for konvensjonelle blader.

Det skal forstås at bladets levetid kan forlenges ytterligere ved tilføyelse av en tredje sirkulær utskjæring under den indre sirkulære utskjæring 38 og ved uttagning av en annen åpning sentrert mellom det annet sett av indre spisser som fås på denne måte. Det skal imidlertid også forstås at det ved denne ytterligere modifikasjon kan være nødvendig også å øke bladets tykkelse for å skaffe nødvendig tannstyrke. Hittil er det funnet mest hensiktsmessig å begrense mellomrommene 30 til to sirkulære utskjæringer 32, 38 som hver har en største diameter på ca. 13 mm, når den metallplate som bladene er stanset ut fra, har en tykkelse på omtrent 1 mm.

Ved forsøk som er utført til nå, er det funnet at hakkene 66 og åpningene 68 ikke bare samvirker med de indre spisser hos de ytre sidekanter av tennene ved de ovenfor nevnte tre nivåer for å skaffe de nødvendige start-skjære- og etterfølgende poleringskanter slik det er angitt ovenfor, men på grunn av sin anordning og størrelse også virker som et varmesluk som fordeler den varme som ellers ville oppstå i tennene, og som eventuelt ville ha en ødeleggende virkning på de indre spisser 52, 52a. Det er videre funnet at den ovenfor beskrevne virkning kan, ved den beskrevne plassering av hakket 66 og åpningen 68, oppnås uten en skadelig påvirkning av tannstyrken.

Bruken av en halvrund form for hakkene 66 og en rund form for åpningene 68 er funnet å være spesielt fordelaktig. Imidlertid kan brukstiden for bladene også forlenges ved bruk av andre hakk- og åpningsformer. Således er der på fig. 8 vist en modifikasjon av utførelsesformen på fig. 1, hvor hakket 66 og åpningen 68 er erstattet med en sliss 80 som strekker seg til en dybde under de indre spisser 52, 52a og fortrinnsvis til nivået for sentrene 44 som fastlegger de indre sirkulære utskjæringer 34. I denne modifikasjon er de fremre og bakre sidekanter av tennene utført som beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 7. Deres poleringskanter, som samvirker med tennenes fremre kant, er den radialt anordnede bakre kant 82 av slissen 80 som effektivt er gitt en skråstilling med null eller nøytral sponvinkel over hele sin lengde. Ved utførelsesformen ifølge fig. 8 har således tennene på nivå a en første skjærekant 64 som er effektiv ved av-skavning av gammel gummi fra dekkoverflaten, og en poleringskant representert ved den bakre kant 82 som samtidig er effektiv til bearbeiding av strukturen av den klargjorte overflate. Når de ytre spissene blir slitt, kan tennene slipes til et nivå c hvor de indre spisser 52 og deres underkanter 56 blir effektive skjærekanter. Da den bakre kant 82 av slissen 80 strekker seg under nivået c, forblir slissens bakre kant effektiv til polering av den klargjorte overflate når bladet brukes på dette nye tann-nivå.

Fig. 21 anskueliggjør enda en utførelsesform for oppfinnelsen hvor slissen 180 og dennes bakre kant 182 er bibeholdt, men hvor de fremre og bakre kanter av tennene nå utgjøres av polygonal-formede indre og ytre utskjæringer 132 og 138. På fig. 21 er disse overlappende polygoner hovedsakelig trekantformet. På fig. 20 er polygonene hovedsakelig av rektangulær eller kvadratisk form. Ved utførelses-formen ifølge fig. 20 omfatter hakket som avbryter den ytre kant av tennene, i motsetning til utførelsesformen på fig. 21, to sider av et rektangel eller et kvadrat, og den indre åpning som er anordnet under hakket, omfatter et kvadrat eller et annet rektangel, men av en mindre dimensjon enn de rektangulære utskjæringer 332 og 338. I tilfellet av utførelsesformen ifølge fig. 20 har de ytre rektangelformede utskjæringer 332 som avbryter tennenes ytterkant for å danne skarpe ytre spisser ved 362, også en skråttstilt fremre kant 364 og en negativt skrånende kant 354 som funksjonerer hovedsakelig som de tilsvarende kanter 64 og 54 av de ytre sirkulære utskjæringer 32 ifølge utførelsesformen på fig. 1. De indre rektangulære utskjæringer 338 har også en fremre kant 356 som skråner med en positiv sponvinkel og er anordnet under den indre spiss 352. Den bakre kant 374 av det ytre hakk 366 er innstilt med en negativ sponvinkel, og den rektangelformede indre åpning 368 har en bakre sidekant som omfatter et øvre parti 378 innstilt med en positiv sponvinkel og et nedre parti 376 innstilt med en negativ sponvinkel. Utførelsesformen ifølge fig. 20 kan suksessivt bli slipt til nivåer b og c som beskrevet ovenfor i forbindelse med utførelsesformen på fig. 1, slik at den på tre nivåer blir effektiv til samtidig avskjæring og polering.

Som det imidlertid er vist på utførelsesformen ifølge fig. 21, avbryter den øvre triangelformede utskjæring 132 den ytre bladkant ved 136 under dannelsen av skarpt tilspissede ytre spisser 162 i den fremre kant av tannen. De ytre spisser 162 har en skrånende underkant 164 som (i dreieretning av den rasp som de er montert på) danner forkant av tennene og skråner under en viss positiv vinkel og funksjonerer slik som skjærekantene 62 ifølge den tidligere beskrevne utførelses-form på fig. 1 og 7. Overlappingen av de trekantformede utskjæringer skaper også indre spisser 152 og 152a som har skrånende underkanter 156 og derfor funksjonerer som de indre spisser 52 og 52a ifølge ut-førelsesformen på fig. 1 og 7, når tennene er slipt til nivå c. På begge nivåer er den fremre kant 182 av slissen 180 (på grunn av null sponvinkel) også effektiv med hensyn til å polere den overflate som er klargjort ved de fremre spisser ved de respektive nivåer. Ved utførelsesformen ifølge fig. 21 eksisterer der imidlertid til forskjell fra den først beskrevne utførelsesform ifølge fig. 1 og 7 og ut-førelsesformen ifølge fig. 20, intet mellomliggende nivå b som tennene kan slipes til.

Idet der nå henvises til fig. 9-19 og spesielt til fig. 17,

så anskueliggjør disse figurer ytterligere utførelsesformer for oppfinnelsen hvor tennene er adskilt ved mellomrom som omfatter overlappende indre sirkulære utskjæringer 238 og ytre trekantformede utskjæringer 232. De trekantformede ytre utskjæringer 232 vises å av-bryte tennenes ytre kant 58 (eller kanten 34 av bladet) for å skaffe

ytre, fremre og bakre spisser ved henholdsvis 262 og 262a. De ytre •trekantformede utskjæringer 232 avbryter også den indre sirkelformede utskjæring 238 for å skaffe sideveis utragende indre spisser 252, 252a som svarer til de indre spisser hos andre beskrevne utførelses-former. Ved disse utførelsesformer er imidlertid den V-formede ut-sparing 246 som fremkommer i de fremre og bakre kanter av tennene mellom de indre og ytre spisser, hovedsakelig mindre i radial dybde sammenlignet med de bueformede segmenter 248 som omfatter partiene av de fremre og bakre kanter av tennene under de indre spisser. Der hvor tennene er krøppet i lengderetningen av bladet og mellom de indre spisser 252 og ytre spisser 262, som f.eks. vist på fig. 18 og 19, kan de to nivåer a og c hvor skjære- og poleringstennene finnes, plaseres på nesten den samme radiale avstand fra aksen x-x som raspen dreier seg rundt. Således kan det indre kantparti 280 som inneholder de indre spisser 252, være avbøyet en vinkel på tilnærmet 45° i forhold til bladkroppen og anordnet til den ene side av bladet, slik dette er vist på fig. 19. Det ytre parti 290 av tennene som inneholder de ytre spisser 262, er avbøyet i den motsatte retning tilnærmet 90° i forhold til partiet 280, slik at de ytre spisser tilnærmet ligger i tannkroppens plan, men på en avstand hovedsakelig mindre enn den som forekommer mellom de indre og ytre spisser uten slik krøpping. Ved endring av bøyningsvinklene av de ytre og indre tannpartier 280 og 290 kan de indre spisser 252 anordnes nærmere tannkroppen og de ytre spisser 2 62 til den motsatte side av tannkroppen, men på tilnærmet den samme radiale avstand fra den nevnte akse x-x av raspen som bladene er montert på. Således kan vekslingen mellom skjære- og poleringsvirkning av tennene fra det ytre nivå a til det indre nivå, representert ved c, oppnås uten noen vesentlig endring av raspens diameter.

En ytterligere fordel ved bruken av en trekantformet ytre utskjæring 232, slik som ved utførelsesformene ifølge fig..9 og 18 og også fig. 21, er den at de fremre kanter 264 eller 164 av tennene ifølge fig. 21, ved den ytre tannkant forblir effektive skjærekanter inntil det ytre parti av tannen er blitt vesentlig redusert til nivå c. Den nødvendige sliping er minimal og i noen tilfeller kan den elimi-neres fullstendig. Ved utførelsesformene anskueliggjort på fig. 9 og 18 er hakket 266 mellom de fremre og bakre kanter vist som et spor eller en sliss med radialt anordnede fremre og bakre kanter. Hakket 266 kan imidlertid også være V-formet, slik at den fremre kant 268 i retning for bladets dreieretning effektivt har en negativ sponvinkel og har den foretrukne helning for poleringsformål. Som vist er også hakket 266 forlenget til omtrent det nivå som er representert ved sentrene 244 av de sirkelformede utskjæringer 238.

Fig. 10-16 viser forskjellige innstillinger av tennene ifølge utførelsesformen på fig. 9, idet disse innstillinger kan brukes til å øke effektiviteten av tennenes skjære- og poleringskanter. Slike innstillinger høyner også sirkulasjonen av luft langs og/eller på tvers av polerings- og skjærekantene for å spre varmeakkumuleringen. Selv om tanninnstillingene ifølge de nevnte figurer er vist i forbindelse med utførelsesformen på fig. 9, skal det forstås at de viste innstillinger også på lignende måte er nyttige i forbindelse med de tidligere omtalte utførelsesformer innbefattet fig. 1, 8, 18, 20 og 21.

Således anskueliggjør fig. 10 en tanninnstilling hvor den fremre kant av hver tann levnes i tannkroppens plan og den bakre kant er vridd ut til den ene side av nevnte plan og innstilt under en liten vinkel til planet, for derved å åpne for den bakre poleringskant 268. Skjønt denne innstilling er vist anvendt for hver tann på bladet, skal det forstås at i noen tilfeller kan det være ønsket at denne innstilling eller vridning blir meddelt noen av tennene, men ikke andre, f.eks. annenhver tann. Fig. 11 viser en innstilling hvor det øvre parti av hver tann, som inneholder spisser 262 og 262a, er vridd, slik at spissene innstilles på tvers på en linje anordnet under en spiss vinkel i forhold til tannkroppen, mens de nedre partier av tennene som inneholder indre spisser 252, 252a, er vridd i den motsatte retning, slik at de indre spisser også strekker seg på tvers av bladet, men under rett vinkel i forhold til innstillingen av de ytre spisser. Som vist på fig. 11, befinner de ytre spisser av en tann seg parallelt med de ytre spisser av de andre tenner og på samme måte er de indre spisser av hver tann orientert i forhold til de indre spisser av de øvrige tenner. Imidlertid kan andre mulige arrangementer benyttes. Fig. 12 viser en innstilling hvor de bakre spisser 252a og 262a er innstilt til motsatte sider av bladkroppen bare for annenhver tann og vender mot den etterfølgende tanns fremre spisser 262, 252 som på lignende måte er innstilt til motsatte sider av bladkroppen. Fig. 13 viser en tanninnstilling hvor den ytre spiss 262a, men ikke den indre spiss 252a av den ene kant av hverannen tann er forskutt til den ene side av bladkroppen, idet de gjenværende tenner befinner seg i det opprinnelige bladplan. På fig. 13 er innstillingen vist å gjelde for annenhver tann. Imidlertid kan den gjelde for hver tann. Ved noen av tennene kan også innstillingen anvendes på den ytre spiss av den annen tannkant. Fig. 14 viser en tanninnstilling hvor både de indre og ytre spisser av de fremre og bakre partier av annenhver tann er forskutt til den samme side av bladplanet for å utgjøre en hovedsakelig V-form sett ovenfra. Ved denne innstilling danner spissene på hvert nivå spisse vinkler med hverandre. Ved denne utførelsesform er de mellomliggende tenner vist å forbli i bladets hovedplan. Imidlertid kan alle tennene bli gitt den nevnte V-formede innstilling, og også den mulighet at annenhver tann kan innstilles motsatt, foreligger. Fig. 15 viser enda en innstilling hvor annenhver tann er gitt en vridning under dannelse av en liten vinkel til bladets hovedplan og hvor de mellomliggende tenner er gitt en lignende vridning, men i motsatt retning. Fig. 16 viser en innstilling hvor de fremre halvdeler av annenhver tann er bøyet en liten vinkel ut til den ene side av bladplanet for derved å åpne for den fremre kant 268 av sporet 266, samtidig som de mellomliggende tenner bibeholdes i bladplanet eller alternativt gis en utbøyning til den motsatte side av dette. Andre tanninnstillinger som er i samsvar med behovet for å blottlegge både den fremre kant av hver tann og den bakre kant av hakkene for å gjøre bladene best mulig effektive under deres angrep på dekkoverflaten, kan også benyttes.

Som man vil være klar over, og som det skal forstås, skal den foreliggende oppfinnelse, slik den hittil er blitt beskrevet, ikke

være å betrakte som begrenset til blader som er innrettet til montering på et dekkraspnav ifølge fig. 5 og 6. Oppfinnelsen angår spesielt arbeidskanten av slike blader, uavhengig av den utforming som meddeles hovedpartiene av disse blader for tilpasning av disse til montering på et spesielt dekkrasp- eller poleringsnav. Således finner oppfinnelsen også anvendelse i de tilfeller hvor arbeidskanten av slike blader er ikke-bueformede eller rette, likesåvel som ved konveks form. Oppfinnelsen kan anvendes på arbeidskanten av blader av både skive-og ringtyper hvor arbeidskanten har en vinkelutstrekning på 360°, såvel som brøkdeler av dette. Oppfinnelsen finner også anvendelse ved blader av såkalt reversibel type hvor bladene har både indre og

ytre konveksformede arbeidskanter, hvorav enten den ene eller annen kan være valgfritt anordnet på den ytre omkrets av den rasp som benyttes. Oppfinnelsen er også anvendelig ved blader av den type.som monteres i såkalte skivenav, hvor bladene har rette arbeidskanter og monteres på en side av skiven og/eller slik at deres arbeidskanter er anordnet hovedsakelig parallelt med navets dreieakse istedenfor radialt eller under en vinkel til denne slik som ved navet anskueliggjort på fig. 5 og 6. De beskrevne tenner og deres innstilling kan omfatte alle eller noen av tennene i arbeidskanten av raspbladet. Oppfinnelsen kan også anvendes ved blader hvor arbeidskanten omfatter

en eneste tann. Eksempler på slike blader og navene som slike blader monteres i, er anskueliggjort i US-PS 3 879 825.

Det vil således ifølge den ovenforstående beskrivelse være å forstå at alle de angitte hensikter, fordeler og trekk ifølge oppfinnelsen er blitt påvist til å kunne oppnås ved et blad ved hjelp av en tannkonstruksjon som er både rasjonell og økonomisk å fremstille og på samme tid er uhyre effektiv i bruk.

Claims (22)

1. Blad for en dreibar dekkrasp, omfattende en metallplatedel med en ytre arbeidskant, som oppviser i det minste en tann (24) dannet av første uttatte åpninger, idet tannens fremre og bakre kanter danner hver sin ytre spiss (62, 162, 262) med tannens ytterkant (58), og som mellom de to ytterspisser har et ytterligere uttatt parti i sin ytterkant, samt et på avstand fra kanten anordnet område som tjener til montering av et til raspen hørende navparti, karakterisert ved at der på tannens (24) forkant (46, 48, 246, 248) er anordnet et ytterligere uttatt parti (38, 138, 238, 383) som ligger nedenfor tannens ytterkant (58), hvilket annet uttatte parti danner en indre annen spiss (52, 152, 252, 352) med den skjærekant (46) som danner den ytre første spiss (62, 162, 262, 362), idet bladets fremkant, sett i bladets arbeidsretning, har en positiv sponvinkel, ikke bare i området av undersiden (64,

164, 264, 364) som går fra den ytre spiss (62, 162, 262, 362), men også i området av den underside (56, 156, 256, 356) som går fra den indre andre spiss (52, 152, 252, 352) (fig. 1-4, 4a, 7, 21).

2. Blad som angitt i krav 1, karakterisert ved at der på bakkanten (46a, 48a, 246a, 248a) av tannen (24) er anordnet et tredje uttatt parti (32, 132, 232, 332), som sammen med tannens ytterkant (58) danner en ytre tredje spiss (62a, 162a, 262a, 362a) og et ytterligere indre, fjerde uttatt parti (38, 138, 238, 338) som befinner seg ved foten av tannen (24) og sammen med det tredje uttatte parti danner en indre fjerde spiss (52a, 152a, 252a, 352a), idet bladets bakkant er innstilt med negativ sponvinkel i området av den underside som går fra den ytre, tredje spiss, såvel som fra den indre fjerde spiss (fig. 1-4, 4a, 7-20).

3. Blad som angitt i krav 2, karakterisert ved at den annen spiss (52, 152, 252, 352) og den fjerde spiss (52a, 152a, 252a, 352a) ligger på et nivå (c-c) som ligger på samme avstand til tannens ytre spisser (62, 162, 262, 362, 62a, 152a, 252a, 362a).

4. Blad som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at minst ett av de uttatte partier (32, 38, 238) er et sirkelsegment (fig. 1-4, 4a, 7-19).

5. Blad som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at samtlige uttatte partier (32, 38) er sirkelsegmenter.

6. Blad som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at forkanten (46, 48 og bakkanten 46a, 48a) av tannen (24) omfatter et ytre uttatt parti (132, 232, 332) som i det vesentlige divergerer utover i V-form (fig. 9-19).

7. Blad som angitt i et av kravene 1-6, "karakterisert ved at alle de uttatte partier (132, 138, 332, 338) på såvel forkanten som bakkanten divergerer utover i V-form (fig. 21, 20).

8. Blad som angitt i krav 6, karakterisert ved . at de uttatte partier (232) som ligger nærmest foten av tannen, er sirkelsegmenter (248, 248a) (fig. 9-19).

9. Blad som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at det uttatte parti (80, 266, 180) i tannytterkanten når ned til en dybde som ligger under den andre spissen på tannens forkant (fig. 8-19, 21).

10. Blad som angitt i krav 9, karakterisert ved at det uttatte parti (80, 266, 180) i tannytterkanten har radialt anordnede fremre og bakre kanter (82, 268) som er parallelle med hverandre og strekker seg ned under høyde-nivået (c-c) for den annen spiss (fig. 8-19, 21).

11. Blad som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at tannen har en fortrinnsvis sirkelformet åpning (68, 368) som er anordnet under det uttatte parti (66, 366) i ytterkanten.

12. Blad som angitt i krav 11, karakterisert ved at åpningen (68, 368) har en bakkant som dels (78, 378) er høyere og dels (76, 376) er lavere enn nivået (c-c) for den annen og fjerde spiss hos tannens fremre og bakre kanter (fig. 1-4, 4a, 7, 20).

13. Blad som angitt i krav 12, karakterisert ved at den del (78, 378) av åpningens (68, 368) bakkant som ligger høyere enn nivået for den annen og fjerde spiss, er innstilt med en positiv helningsvinkel, og at den del (76, 376) av åpningens (68, 368) bakkant som ligger lavere enn nevnte nivå, er innstilt med en negativ helningsvinkel.

14. Blad som angitt i krav 13, karakterisert ved at den øvre side (54, 354) av den annen spiss er innstilt med negativ helningsvinkel.

15. Blad som angitt i krav 13, karakterisert ved at den øvre side(54a) av den fjerde spiss er innstilt med en positiv sponvinkel (fig. 1-14, 4a, 7, 20) .

16. Blad som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at den tredje spiss (62a) er bøyd mot den samme side av tannkroppen som den første spiss (62), og at den fjerde spiss (52a) er bøyd mot samme side av tannkroppen som den annen spiss (52) (fig. 3).

17. Blad som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at tennene er bøyet slik at deres fremre og bakre kanter (46, 48 reps. 46a, 48a) ligger i plan ved motsatte sider av tannkroppen, mens tannens mellomdel med det uttatte parti i den øvre kant ligger i en vinkel mellom disse to plan.

18. Blad som angitt i krav 17, karakterisert ved at tannen er bøyet sideveis, slik at den annen (52) og fjerde (52a) spiss ligger på en side av tannkroppens plan og på en side av den første (62) og tredje (62a) spiss (fig. 4, 4a).

19. Blad som angitt i et av kravene 1-14, karakterisert ved at arbeidskanten er vridd sideveis, slik at tennenes andre spisser (252) ligger på en side av tannkroppen, og de første spisser (262) ligger i samme plan som tannkroppen (fig. 18, 19) .

20. Blad som angitt i et av kravene 1-15, karakterisert ved at de første spisser (262) ligger hovedsakelig i tannkroppens plan, mens de tredje spisser (262) i det vesentlige ligger utenfor tannkroppens plan.

21. Blad som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første spiss (62, 162, 262, 362) og den tredje spiss (52, 152, 252, 352) ligger i tannkroppens plan (fig. 13, 14, 19) .

22. Blad som angitt i krav 1, karakterisert ved at de første spisser (62, 162, 262, 362) og de tredje spisser (52, 152, 252, 352) ligger på motsatte sider av tannkroppens plan (fig. 4, 4a, 11, 15).