NO311205B1

NO311205B1 - Raspeblad-navanordning til bruk i en dekkslipemaskin

Info

Publication number: NO311205B1
Application number: NO19943041A
Authority: NO
Inventors: Wayne E Jensen; Charles K Stanfield
Original assignee: B & J Mfg Co
Priority date: 1993-08-20
Filing date: 1994-08-17
Publication date: 2001-10-29
Also published as: BR9403292A; AU671550B2; NO943041L; ZA945825B; NZ264250A; DE69422454D1; DK0639419T3; MX9406355A; CA2129300C; HK1013971A1; US5504981A; GR3033161T3; TW245672B; AU6891794A; JP3356358B2; EP0639419B1; ATE188405T1; DE69422454T2; CA2129300A1; ES2144500T3

Abstract

Raspeblad/navanordning til bruk i en maskin for behandling av kjøretøydekk, omfattende to endeplater og et sett raspeblad samt avstandselementer anordnet i vekselvise, rundtgående rader. Bladene og avstandselementene har tilpassede, ikke-plane partier, og bladene kan danne en stabel sammen med avstandselementene. Den resulterende raspeblad/navanordningen muliggjør bruken av et like eller ulike antall raspeblader i hver rad, og medfører andre fordeler som er beskrevet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en raspeblad-navanordning av en type i henhold til ingressen til det selvstendige patentkrav 1, til bruk i dekkslipemaskiner. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en raspeblad-navanordning som omfatter ikke-plane eller bøyde avstands-elementer med ikke-plane eller bøyde raspeblader av en type som er beskrevet i US-patent nr. 5.033.175, 4.019.234 og 2.703.446.

Dekkslipemaskiner er velkjent i regummieringsindustrien. Vanligvis omfatter en dekkslipemaskin både en konstruksjon for montering av et brukt dekk og et raspeblad-nav som fjerner den slitte banen fra det brukte dekket før regummieringsprosessen. Det brukte dekket roteres mens det holdes mot det raskt roterende raspeblad-navet, som langs den ytre omkretsen er utstyrt med flere raspeblader. Når de er i anlegg mot det brukte dekket skjærer eller river raspebladene små biter av gummi fra den slitte baneoverflaten til dekket. På denne måte slipes dekket slik at den uønskede, brukte banen fjernes, for oppnåelse av en ensartet strukturert overflate som er egnet for regummiering.

Raspeblader for dekk, sammen med mellomliggende avstandselementer, monteres langs omkretsen av raspeblad-navet mellom en fremre og bakre plate. US-patent nr. 2.703.446 og 4.019.234 beskriver slike konvensjonelle, kjente raspeblad-navanordninger, i hvilke den bakre platen til navet har aksialt rettede holdetapper for montering av raspebladene og avstandselementene. Den fremre platen anbringes deretter på holdetappene mot de monterte raspebladene og avstandselementene og fastgjøres.

Bruken av bøyde raspeblader med plane avstandselementer er beskrevet i US-patent nr. 5.033.175. Dette arrangementet danner et nav med omkretsmessig sammenføyning, med mindre fare for mekanisk svikt ved høye rotasjonshastigheter. Navanordningen for dekkslipemaskinen som er beskrevet i US-patent nr. 5.033.175 har generelt vist seg å være tilfredsstillende. I denne anordningen er imidlertid to separate, plane avstandselementer tilknyttet og overlapper hvert raspeblad. Tilpasning og plassering av avstands-elementer og blader ett for ett, sammen med en utforming av avstandselementene som forenkler korrekt anbringelse av bladene, vil muliggjøre at navanordningen kan monteres hurtigere og enklere. Dessuten muliggjør ikke konvensjonelle navanordninger (for eksempel som vist i fig. 9) bruken av et ulike antall av de bøyde blader som er beskrevet i US-patent nr. 5.033.175 sammen med et konvensjonelt nav, ettersom konvensjonelle nav bare omfatter et like antall skrådde flater eller partier og hvert blad dekker to skrådde flater.

Den mest nærliggende kjente teknikk i henhold til US-patent nr. 5.033.175 omfatter en raspeblad-navanordning med to endeplater, et sett dekkraspeblader anordnet i en første gruppe rundtgående rader, idet hvert av bladene har en ytre, buet arbeidskant slik at arbeidskantene til settet av dekkraspeblader danner en generelt sylindrisk dekkslipeT flate, et sett av avstandselementer anordnet i en andre gruppe rundtgående rader, idet hvert av avstandselementene har en ytre kant innenfor slipeflaten, idet bladene og avstandselementene er anordnet i vekselvise rader mellom endeplatene, og idet bladene og avstandselementene utgjør ikke-plane, langstrakte, innbyrdes tilpassede elementer som innbefatter i det minste to plane flater, slik at bladene i en rad kan anbringes i anlegg mot avstandselementer i naborader

Det er dessuten et vedvarende behov for å forbedre raspeevnen under opprettholdelse eller minsking av energibehovene. Konstruktører innser at en forbedret navanordning vil bevirke forbedret styring, bedre skjæring, holdbarhet og slipevirkning, en sikker, stabil navanordning og en økonomisk navutførelse som kan monteres og vedlikeholdes av mindre erfarne arbeidere.

Den foreliggende oppfinnelse angår en dekkraspeblad-navanordning som har elementer med en form som medfører enkel montering og bruk, lang brukstid og forbedret slipeevne uten noen vesentlig økning av energibehovene. Resultatet er at det oppnås en vesentlig forbedret slipeprosess.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en raspeblad-navanordning i henhold til ingressen til det selvstendige patentkrav 1, ved hvilken hver av radene av blader innbefatter i det minste fire blader og hver av radene av avstandselementer innbefatter i det minste fire avstandselementer, hvofved hver rundtgående rad utøver i det minste åtte vekselvise sveip under én pav-omdreining.

Raspeblad-navanordningen omfatter to endeplater og et sett raspeblader som er anordnet separat i flere rundtgående rader. Hvert av raspebladene er et element dannet av to plane partier ("flater") og en ytre, buet arbeidskant. Arbeidskantene til raspebladene danner en generelt sylindrisk slipeflate. Det er også anordnet et sett avstandselementer anordnet i flere rundtgående rader. Hvert av avstandselementene har en ytre kant innenfor slipeflaten. Bladene og avstandselementene er anordnet i vekselvise rader mellom endeflatene, og utgjør innbyrdes tilpassede, ikke-plane langstrakte elementer. De ikke-plane bladene i hver rad danner en stabel sammen med

de ikke-plane avstandselementene i naborader.

I en foretrukket utførelse befinner bladene i den samme raden seg ende mot ende og umiddelbart inntil hverandre, uten mellomrom mellom bladene. Dessuten, i forhold til aksen til det sylindriske navet, ligger hver ende på hvert blad i hvilken som helst rad i et felles aksialplan. I en særlig foretrukket utførelse henger bladflatene sammen via et ikke-plant méllomliggende parti, som enten kan være vinklet eller buet.

Når det gjelder den foreliggende oppfinnelse er uttrykkene "ikke-plane", "bøyd" og "V-formet" ment å beskrive geometrien til raspebladene og avstandselementene etter at de er montert i navanordningen, sett radialt mot navets rotasjonsakse fra et punkt utenfor omkretsen av navet. Et ikke-plant blad er således et blad som langs lengden, fra ende til ende, ikke ligger i et enkelt plan. Et ikke-plant blad kan dessuten også være et raspeblad med en arbeidskant som har tenner som er skråstilt eller sideveis forsatt. Dessuten refererer uttrykket "aksial" til aksen til den sylindriske navanordningen (dvs. en retning langs den langsgående flaten til. sylinderen dannet av navet). Aksialplanet til navet er således et plan som går gjennom navet i lengdeaksen til navet.

Uttrykket "symmetrisk" som benyttes for å beskrive bladene og avstandselementene i den foreliggende oppfinnelse er ment å bety en type blader eller avstandselementer med en utforming som omfatter et gjentatt mønster, slik at en halvdel av bladet eller avstandselementet er et speilbilde av den andre halvdelen. Imidlertid, mens den foretrukne utførelse av oppfinnelsen omfatter bruken av symmetriske blader med tilsvarende, symmetriske avstandselementer, omfatter den foreliggende oppfinnelse også at avstandselementene og bladene kan være ikke-plane og usymmetriske.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen har raspeblad-navet to endeplater med skrådde flater. Flere ikke-plane, symmetriske blader og et likt antall ikke-plane symmetriske avstandselementer er også anordnet, idet antallet blader og avstandselementer i hver rundtgående rad tilsvarer halvparten av antall skrådde flater på hver endeplate. Bladene og avstandselementene er fortrinnsvis V-formet. I en annen utførelse av oppfinnelsen kan det benyttes usymmetriske blader og avstandselementer, slik det skal beskrives i det følgende.

Bruken av ikke-plane blader og ikke-pjane avstandselementer i henhold til oppfinnelsen muliggjør således bruken av enten et like eller et ulike antall blader i hver rundtgående rad i raspeblad-navanordningen. Bruken av ikke-plane blader og avstandselementer i hen-hold til den foreliggende oppfinnelse medfører således større frihet for konstruktøren av raspeblad-navet, og muliggjør tre, fire, fem eller hvilket som helst ulike eller like antall blader i en gitt anvendelse.

Den foreliggende oppfinnelse muliggjør bruken av langstrakte hull i bladene og avstandselementene Tor innføring av tappene på navet. Slik det benyttes her betyr uttrykket langstrakt hull et hull med en lengde langs lengdeaksen til bladet som er større enn bredden. For kjente blader har det vanligvis vært benyttet sirkelformede hull for å forenkle korrekt anbringelse av bladene i raspeblad-navanordningen. På grunn av de minskede toleranser som foreligger med sirkelformede hull i forhold til langstrakte hull vil imidlertid bladene av og til sette seg fast når de skråstilles ved anbringelsen. Det er funnet at bruken av langstrakte hull i hvert av bladene i henhold til oppfinnelsen bidrar til å hindre slik uønsket sperrevirkning.

Dessuten muliggjør bruken av V-formede avstandselementer og V-formede blader at montøren kan finne den korrekte stillingen til bladet ganske enkelt ved å anbringe bladet på et tilpasset, V-formet avstandselement. Disse trekk muliggjør hurtig og enkel montering av bladene i navanordningen, hvilket er en ytterligere forbedring i forhold til kjent teknikk. Dette gjelder i enda større grad når det benyttes langstrakte hull som monteringshull for bladene.

Andre fordeler som oppnås skyldes den særskilte utformingen av bladene og avstandselementene i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Ettersom antall skrådde flater på bladene er øket skjer det for eksempel en proporsjonal økning av antall sveip som utføres ved en omdreining av navanordningen. Et sveip er definert som bevegelsen til det faktiske kontaktpunktet til arbeidskanten på et hvilket som helst blad i en aksial retning når bladet roterer på omkretsen av navet. Fordi raspebladene i henhold til den foreliggende oppfinnelse er bøyd vil ved en passering over dekket det effektive kontaktpunktet først bevege seg i én aksial retning og deretter i den andre. Denne vekselvise bevegelsen muliggjør en mere aggressiv slipevirkning til tross for at den roterende raspeblad-navanordningen har konstant rotasjonshastighet. Den foreliggende oppfinnelse medfører i det minste det dobbelte av den sveipevirkningen som oppnås med blader i konvensjonelle raspeblad-navanordninger.

En annen viktig fordel som oppnås med utformingen av bladene og avstandselementene i henhold til oppfinnelsen er en økning av antall sveip pr. omdreining, under bibeholdelse av det samme antall raspeblader og navtapper. Konvensjonelle, kjente navanordninger på 23 cm har således for eksempel fire blader i en rad og åtte tapper i navet. Konvensjonell praksis vil kreve åtte separate blader pr. rad og seksten tapper for å doble sveipevirkningen. Sveip-tappforholdet for et konvensjonelt nav på 23 cm er således 0,5, mens sveip-tappforholdet for et 23 cm nav i henhold til oppfinnelsen er 1. Det oppnås derfor en 100 % økning av sveip-tappforholdet. Denne økningen i sveip pr. omdreining, uten en tilsvarende økning av antall tapper som trengs for å holde bladene på plass, forenkler hurtig montering av et mere avansert nav, og minsker også fremstillingsomkostningene og medfører de ekstra fordeler.

Som et annet eksempel kan konvensjonelle, kjente nav på 29 cm ha fem blader og ti tapper. Konvensjonell lære ville, for å oppnå ti flater, foreslå ti blader, og ville således kreve tyve tapper. Sveip-tappforholdet vil for konvensjonelle nav på 29 cm være 0,5, mens sveip-tappforholdet for et nav på 29 cm i henhold til oppfinnelsen er 1.

For å sikre korrekt virkemåte og minsket vibrasjon ved de høye rotasjonshastigheter som oppnås (omtrent 2000-5000 omdreininger pr. minutt), er raspeblad-navanordninger vanligvis utbalansert, på en måte som ligner utbalansering av hjul. En ekstra fordel med det forholdsvis lille antall komponenter som trengs på grunn av utformingen av den foreliggende oppfinnelse er at utbalansering kan utføres enklere, slik at fremstillingen av raspeblad-navanordningen i henhold til oppfinnelsen ytterligere forenkles. Dessuten befinner tapphullene i bladene i henhold til oppfinnelsen seg fortrinnsvis ved midtpunktet til bladflatene, slik som vist i fig. 1. Dette foretrukne trekk tjener også til å fordele vekten av bladene på raspeblad-navanordningen på en fordelaktig måte.

Det er også påvist at den foreliggende oppfinnelse gir operatøren bedre kontroll og stabilitet ved skjæring, og også gir forbedret skjerpevirkning på bladet og forbedret slipevirkning på dekket. Tre grunner antas å bidra til den forbedrede stabilitet og de fordeler som skyldes arrangementet med de bøyde blader og avstandselementene i henhold til oppfinnelsen.

For det første antas det at avstandselementene i henhold til oppfinnelsen stabiliserer navanordningen ved å oppta en del av de krefter som bladene utsettes for under sliping. Ettersom hvert bøyde blad rager aksialt langs navanordningen i en viss lengde og befinner seg mellom to bøyde nabo-avstandselementer, overlapper og fester avstandselementene bladene på en måte som ikke tidligere er oppnådd. På grunn av denne anordningen antas det at avstandselementene mere effektivt opptar i det minste en del av de forskjellige sentrifugalkrefter og støtkrefter som påvirker tennene under sliping. Den foreliggende oppfinnelse muliggjør således dannelse av et mere stabilt nav. Rota-sjonen av et mere stabilt nav bevirker i sin tur at hver tann på hvert blad utsettes for en mere jevn fordeling av krefter, hvilket forlenger brukstiden og holdbarheten til bladet.

Det antas også at den symmetriske bladutformingen i henhold til oppfinnelsen bidrar til stabiliteten til hele navanordningen. En kraft utøves av dekket mot det første plane partiet på bladet som påvirker dekket. Når det andre plane partiet på bladet sveiper gjennom dekket utøves en lik og motsatt kraft av dekket mot dette partiet. Det antas at disse vekselvise, motsatt rettede krefter påvirker den roterende navanordningen slik at denne ytterligere stabiliseres.

Fordi antall sveip er øket for en gitt navdiameter antas varigheten av kraften i en retning å avta vesentlig i forhold til i konvensjonelle nav. Denne minskede varigheten virker sammen med de stabiliserende virkninger nevnt ovenfor også til å stabilisere navet.

Som nevnt ovenfor kan de ikke-plane raspeblader i henhold til den foreliggende oppfinnelse ha skråstilte tenner. Når det gjelder den foreliggende oppfinnelse er skråstilt ment å bety en tann som er bøyd eller formet ved roten slik at den fremre kanten og den bakre kanten på den samme tannen er på hver sin side av midtlinjen til bladet, mens midtpunktet til tannens frie ende befinner seg i midtlinjen til bladet. I en foretrukket utførelse omfatter hvert av de to plane partier av raspebladet skråstilte tenner. Tennene er skrådd i en retning som generelt er motsatt av skråretningen til de enkelte plane partier, slik som vist i fig. 4.

Det skal nevnes at symmetrien mellom bladene og avstandselementene og speilbilde-symmetrien til hvert av bladene og avstandselementene muliggjør at navanordningen kan være rotasjonsmessig reversibel (dvs. i stand til å skjære og slipe i begge retninger), slik at det opprettholdes et trekk som finnes i tidligere kjente raspeblad-navanordninger.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er følgelig å komme fremt til en raspeblad-navanordning til bruk i en dekkslipemaskin som muliggjør bruken av en avansert bladut-forming som ellers ville kreve høyere fremstillingsomkostninger og høyere ferdighet under bruk, men som kan dannes mere økonomisk og som kan benyttes og vedlike-

holdes av mindre erfarne operatører.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en raspeblad-navanordning som kombinerer bruken av symmetriske, ikke-plane blader og symmetriske, ikke-plane avstandselementer og bevirker en mer aggressiv skjærevirkning og en øket slipevirkning, sammenlignet med konvensjonelle raspeblad-navanordninger som drives med de samme rotasjonshastigheter.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en navanordning med et øket antall skrådde flater, hvilket muliggjør større valgfrihet ved utformingen av navet for å muliggjøre enten bruken av et ulike eller like antall blader i hver rundtgående rad.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme fremt til en raspeblad-navanordning som muliggjør bedre kontroll og bedre stabilitet og som gir øket slipevirkning mot dekkoverflaten.

Ved hjelp av eksempler vil nå utførelser av oppfinnelsen omtales med henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en navendeplate i en anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, med åtte skrådde flater og åtte navtapper (bare fire er vist), samt et bøyd blad og et bøyd avstandselement, for montering på to av tappene og endeplaten. Fig. 2 er en sideprojeksjon som viser et bøyd dekkraspeblad fremstilt i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3A viser, sett nedenfra, det bøyde raspebladet vist i fig. 2. ,

Fig. 3B viser det bøyde avstandselementet sett nedenfra.

Fig. 4 viser forstørret to bøyde avstandselementer, sammen med to bøyde blader.

Retningen for navrotasjon er vist med en pil.

Fig. 5 er en sideprojeksjon av en særlig foretrukket utførelse av raspeblad-

navanordningen i henhold til oppfinnelsen, omfattende to endeplater, sammen med bøyde blader og avstandselementer som er stablet mellom avstandselementene.

Fig. 6 er et snitt gjennom en 4-blads raspeblad-navanordning i henhold til oppfinnelsen. (4-blads er ment å bety at fire separate, bøyde blader

benyttes i hver rundtgående rad).

Fig. 7 viser et snitt gjennom en 5-blads raspeblad-navanordning i henhold til opp finnelsen. Fig.8A-8D viser, sett nedenfra, alternative utførelser av dekkraspeblader og avstands- elementer i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 viser i perspektiv en konvensjonell, tidligere kjent raspeblad-navendeplate

med fire plane partier, sammen med et konvensjonelt, plant blad.

Med henvisning til fig. 1-3 er det vist en raspeblad-navendeplate 30 i henhold til oppfinnelsen, beregnet til å monteres ved hjelp av tapper 60 på et ikke-plant eller bøyd raspeblad 20, og et bøyd avstandselement 10. Avstandselementet 10 har plane partier eller flater 11 og 12, som møtes i et mellomliggende, vinklet parti 13. Bladet 20 har en ytre, buet arbeidskant 25 og to plane endepartier 21 og 22 som møtes i et mellomliggende, vinklet parti 23. Mens det mellomliggende, vinklede partiet 23 kan være buet, møtes i den foretrukne utførelsen endepartiene 21 og 22 i et toppunkt. Bladet 20 og avstandselementet 10 er også utformet med langstrakte hull 70, med ett slikt hull i hver flate.

Fig. 9 viser en konvensjonell, tidligere kjent navendeplate med en ytre omkrets som har fire plane partier, og et konvensjonelt, plant raspeblad. Disse fire partier omfatter to lave punkter L og to høye punkter H. Derimot omfatter en utførelse av den foreliggende oppfinnelse en navendeplate, vist i fig. 1, som har åtte plane partier med fire høye punkter og fire lave punkter. Fortrinnsvis er høydedimensjonen mellom de høye og lave punkter større enn bredden til det avstandselementet som er tilknyttet et bestemt nav. Alternativt er, med den foreliggende oppfinnelse, sveipelengden til et blad større enn bredden til avstandselementene. For å opprettholde denne foretrukne høydeforskjell må den vinkelen som hvert plane parti på endeplaten danner med aksiajplanet til navet økes, sammenlignet med konvensjonelle, kjente raspeblad-nav.

Med henvisning til fig. 5 er hvert bøyde blad 20 vist stablet flate mot flate mellom to bøyde nabo-avstandselementer 10. Fortrinnsvis ligger nabobladene i hver rundtgående rad ende mot ende (dvs. at det er et lite eller ikke noe mellomrom mellom endene av

naboblader). Som det fremgår er det øverste eller midtre partiet 40 til et nedre blad 20A omtrent på samme nivå eller tilnærmet i det samme aksialplan som det laveste partiet 50 til et øvre naboblad 20B. Denne utformingen muliggjør at bladene kan sveipe fullstendig gjennom området til det partiet av dekket som skal slipes.

Fig. 6 og 7 viser to foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse, i hvilken det benyttes nav med diametere på 23 og 29 cm. Utførelsen i fig. 6 omfatter fire bøyde blader (og derfor har hver tilhørende nav-endeplate åtte skrådde flater, slik som vist for endeplaten i fig. 1), mens utførelsen i fig. 7 omfatter fem bøyde blader (og derfor har de tilhørende navendeplater ti skrådde flater).

Mens utførelsene av blader og avstandselementer i fig. 3A og 3B utgjør den særlig foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse, viser fig. 8A og 8B to alternative utførelser av bladene og avstandselementene i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Disse utførelser er ikke ment å være noen begrensning for mulige geometrier for blader og avstandselementer innen rammen av oppfinnelsen. Dessuten omfatter den foreliggende oppfinnelse bruken av både stive, forhåndsformede blader og derformerbare, ettergivende blader. Andre blader og avstandselementer, slik som hengslete blader eller avstandselementer, kan også benyttes. Etter hvert som produsenter av raspeblader utforsker bruken av forskjellige materialer samt muligheter for hybridblader (dvs. kombinasjoner av metalliske og ikke-metalliske materialer) og hybride fremstillingsteknikker (dvs. induksjonsherding bare av partier av bladet), antas det at også andre utforminger kan benyttes.

Det vil forstås at når utformingene av bladene og avstandselementene blir mere kompli-sert, må formen til nav-endeplatepartiene nærmest bladene endres tilsvarende. Det kan tenkes andre ikke-plane eller buede fasonger for bladene eller avstandselementene, muliggjort med den foreliggende oppfinnelse. Generelt er det en intensjon, selv om det ikke er nødvendig, at formen til avstandselementene generelt skal tilsvare formen til bladene.

Det er den særegne kombinasjonen av symmetriske, ikke-plane blader og symmetriske, ikke-plane avstandselementer, sammen med nav-endeplater med indre flater som er skrådd eller buet for å tilpasses den særskilte, romlige formen til bladene og avstandselementene som benyttes, som utgjør den særlig foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelse. Det er særlig med denne kombinasjon at fordelene med den foreliggende oppfinnelse oppnås.

I den særlig foretrukne utforming av bladene og avstandselementene som er vist i fig. 3A og 3B er vinkelen som dannes av bladflaten på et bestemt blad og aksialplanet til navet omtrent 8°. Når flatelengden til det samme antall blader og avstandselementer som benyttes i hver rundtgående rad øker, avtar den framme vinkelen. Vinkelen er imidlertid fortrinnsvis valgt for å bevirke en stor sveipevirknirsq for bladene over hele overflaten av dekket som skal regummieres, slik som beskrevet ovenfor. Fortrinnsvis er dette valget av vinkel kombinert med en raspeblad-navanordning i hvilken ikke mere enn én tapp er tilknyttet hver bladflate og hver flate på avstandselementene.

Det vil forstås at et av trekkene ved den foreliggende oppfinnelse er at det muliggjør at konstruktøren kan regulere slipevirkningen ved en trinnvis økning av antall blader som benyttes i hver rundtgående rad. I den foretrukne utførelsen, når antall blader øker på en gitt navomkrets, øker vinkelen som avgrenses av flaten på et bestemt blad og aksialplanet til navet. Dessuten, til forskjell fra tidligere kjente blader, med hvilke hver økning på en bladflate i en rundtgående rad krever en tilsvarende økning med to ekstra navtapper, krever hver ekstra bladflate i den foreliggende oppfinnelse bare én tapp mere. Dette trekk gir konstruktøren øket valgmulighet, ettersom en mere avansert utførelse kan oppnås uten en tilsvarende økning av omkostningene for fremstilling og montering.

Claims

1. Raspeblad-navanordning til bruk i en dekkslipemaskin, omfattende to endeplater (30), et sett dekkraspeblader (20) anordnet i en første gruppe rundtgående rader, idet hvert av bladene har en ytre, buet arbeidskant (25), slik at arbeidskantene til settet av dekkraspe-blader danner en generelt sylindrisk dekkslipeflate, et sett av avstandselementer (10) anordnet i en andre gruppe rundtgående rader, idet hvert av avstandselementene har en ytre kant innenfor slipeflaten, idet bladene dg avstandselementene er anordnet i vekselvise rader mellom endeplatene, og idet bladene og avstandselementene utgjør ikke-plane, langstrakte, innbyrdes tilpassede elementer som innbefatter i det minste to plane flater (11, 12), slik at bladene i en rad kan stables i anlegg mot avstandselementer i naborader, karakterisert ved at hver av radene av blader innbefatter i det minste fire blader og hver av radene av avstandselementer innbefatter i det minste fire avstands-elementer, hvorved hver rundtgående rad utøver i det minste åtte vekselvise sveip under én nav-omdreining.

2. Anordning som angitt i krav 1, omfattende flere tapper (60) som rager mellom endeplatene (30) og gjennom hull (70) i bladene (20) og avstandselementene (10), idet hvert av avstandselementene og bladene omfatter i det minste to flater (11, 12), og idet hver av flatene på bladene samvirker med bare én av tappene.

3. Anordning som angitt i krav 2, ved hvilken hvert av bladene (20) omfatter i det minste to hull (70) for anbringelse av tappene (60), idet hvert hull befinner seg ved midtpunktet til bladflaten.

4. Anordning som angitt i krav 3, ved hvilken hvert av bladene (20) omfatter i det minste ett langstrakt hull (70) for anbringelse av én av tappene (60).

5. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, ved hvilken hvert av bladene (20) i hvilken som helst av radene befinner seg ende mot ende i forhold til naboblader i denne raden.

6. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5, ved hvilken både bladene (20) og avstandselementene (10) er symmetriske.

7. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 6, ved hvilken sveip-lengden til hvert blad (20) er lik eller større enn bredden til hvert avstandselement (10).

8. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-7, ved hvilken hvert av bladene (20) og avstandselementene (10) har et skrådd, mellomliggende parti (23, 13) og hovedsakelig plane endepartier (21, 22) som rager fra det mellomliggende partiet, idet de plane endepartiene møtes under dannelse av et toppunkt.

9. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-8, ved hvilken hvert av bladene (20) og avstandselementene (10) har et buet mellomliggende parti (23, 13) og hovedsakelig plane endepartier (121, 22) som rager fra det mellomliggende partiet.

10. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 2-9, ved hvilken vinkelen som dannes av flatene (11, 12) på bladene (20) og avstandselementene (10) og et aksialplan på navet er mellom omtrent 4° og 12°, fortrinnsvis omtrent 8°.

11. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-10, ved hvilken hvert av bladene (20) omfatter tenner som alle rager i en retning hovedsakelig parallelt med navets rotasjonsretning.

12. Anordning som angitt i krav 1, ved hvilken raspeblad-navanordningen er roierbar og innbefatter flere raspeblader (20) og avstandselementer (10) anbrakt mellom et par endeplater (30) og anordnet i anlegg i vekselvise rundtgående rader, idet hvert av bladene og avstandselementene utgjør ikke-plane, langstrakte, innbyrdes tilpassede elementer sém innbefatter i det minste to plane flater (11, 12), idet endeplatene utgjør flere aksialt motsatt vendte, skrånende flater, idet i det minste én av endeplatene innbefatter flere tapper (60) som rager mellom endeplatene, og som er anordnet rundtgående om navanordningen, slik at bare én av tappene krysser hvert av bladene og avstandselementene innenfor hver rundtgående rad, og idet et ulike antall raspeblader anvendes i hver rundtgående rad.

13. Anordning som angitt i krav 12, ved hvilken hvert av raspebladene (20) har et skrådd, mellomliggende parti (13, 23) og første (21) og andre (22) hovedsakelig plane endepartier som rager fra det mellomliggende partiet, idet de plane endepartiene møtes under dannelse av et toppunkt, og hver av de første (21) og andre (22) plane endepartiene innbefatter tenner som er skråstilt for å posisjoneres hovedsakelig parallelt med navets rotasjonsretning.

14. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-13, ved hvilken raspeblad-navanordningen innbefatter flere raspeblader (20) og avstandselementer (10) plassert mellom et par endeplater (30) og anordnet i anlegg i vekselvise rundtgående rader, idet bladene og avstandselementene rager ende mot ende innenfor hver av de respektive radene, idet hvert av bladene og avstandselementene utgjør ikke-plane, langstrakte, innbyrdes tilpassede elementer som innbefatter to plane flater (11, 12), idet endeplatene utgjør flere aksialt motsatt vendte, skrånende flater, idet i det minste én av endeplatene innbefatter flere tapper (60) som rager mellom endeplatene, og som er anordnet rundtgående om navanordningen, slik at bare én av tappene krysser hvert av bladene og avstandselementene innenfor hver rundtgående rad.

15. Anordning som angitt i krav 14, ved hvilken begge ender av hvert av bladene (20) innenfor hvilken som helst av radene er posisjonert i et felles aksialplan på navet.

16. Anordning som angitt i krav 14 eller 15, ved hvilken hvert av bladene (20) innbefatter tenner som alle rager i en retning hovedsakelig parallelt med navets rotasjonsretning.

17. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 14 - 16, ved hvilken sveip-tappforholdet er 1.