NO176761B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive P-substituerte aminoalkylfosfinsyrer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av terapeutisk aktive P-substituerte aminoalkylfosfinsyrer med formelen:

hvor R betegner en eventuelt fluorert metylgruppe, betegner hydrogen, laverealkyl, hydroksy, eller en fluorert metylgruppe, og R2 og R3 betegner hydrogen eller R2 betegner hydroksy; og R3 er hydrogen, eller R2 og R3 representerer sammen en oksogruppe, unntatt P-(3-amino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinsyre og racemisk P-(3-amino-2-hydroksypropyl)-P-metylfosfinsyre, eller et salt derav, unntatt alkalimetallsalter, og ammoniumsaltet av P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre, og deres salter.

Fluorert metyl betegner fluor-, difluor- eller trifluormetyl.

I foreliggende sammenheng skal det med "lavere" radikaler og forbinelser f.eks. forstås de som har opptil og inkludert 7, spesielt opptil og inkludert 4, karbonatomer. Videre har de generelle betegnelser følgende betydninger: Laverealkyl er f.eks. C^_C4 alkyl slik som metyl, etyl, n-propyl eller n-butyl, også isopropyl, isobutyl, sekundær butyl eller tertiær butyl, men kan også være en C5-C7 alkylgruppe, dvs. en pentyl-, heksyl- eller heptylgruppe.

Forbindelsene med formel (I) har en amfoter natur, og kan forekomme i form av indre salter. De kan også danne syreaddisjonssalter og salter med baser. Slike salter er spesielt farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, samt farmasøytisk akseptable salter dannet med baser. Egnede syrer for dannelse av syreaddisjonssalter er f.eks. mineral-syrer, slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller organiske syrer slik som sulfonsyrer, slik som f.eks. benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre eller metan-sulfonsyre, eller karboksylsyrer, f.eks. eddiksyre, melke-syre, palmitinsyre, stearinsyre, eplesyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, askorbinsyre eller sitronsyre. Salter av forbindelser med formel (I) med baser er f.eks. alkalimetallsalter, f.eks. natrium- eller kaliumsalter, eller jordalkali-metallsalter, f.eks. kalsium- eller magnesiumsalter, samt ammoniumsalter, slik som de med ammoniakk eller organiske aminer, f.eks. dietylamin, di-(2-hydroksyetyl)amin, eller tri-(2-hydroksyetyl)amin.

Avhengig av tilstedeværelsen av asymetriske karbonatomer kan forbindelsene med formel (I) være i form av blandinger av isomerer, spesielt racemater, eller i form av rene isomerer, spesielt optiske antipoder.

Forbindelsene som omfattes av de ovenfor angitte disclaimere er i og for seg kjente. De er imidlertid nye som farmasøy-tiske midler. Mer spesielt, mens P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre er ny, så har dens natriumsalt blitt beskrevet i DE-OLS 2032712 [Chem. Abstracts 76, 72656 (1972)]. I denne referansen er imidlertid nyttevirkningen som er tilskrevet natrium- og ammoniumsaltene av P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre, den til et mellomprodukt for fremstilling av flammehemmende midler eller overflateaktive midler. Det er intet forslag i DE-OLS 2032712 om at P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre eller saltene derav, kan ha noen farmasøytisk aktivitet. P-(3-amino-2-hydroksypropyl)-P-metylfosfinsyre er blitt beskrevet, i dens racematform, i en artikkel av J.G. Dingwall, "Phosphorus and Sulphur", Vol. 18, sidee 353-356

(1983). Ingen direkte nyttevirkning er tilskrevet denne forbindelsen i Dingwall-artikkelen. P-(3-amino-2-oksopropyl)-P-metylfosfinsyre er beskrevet i en artikkel av Natchev, Tetrahedron, Vol. 44/20, sidene 6455-6463, (1988). P-(3-amino-2-oksopropyl)-P-metylfosfinsyre er i Natchev-artikkelen angitt å være i besittelse av herbicid aktivitet.

P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre i dens frie form og enantiomerene av P-(3-amino-2-hydroksypropyl)-P-metylfosfinsyre er nye og utgjør som sådan en del av foreliggende oppfinnelse •

Det er blitt funnet at forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse har meget sterke affiniteter mot GABAg reseptorseter, med inhiberende konsentrasjoner i det lave nanomolare området. Spesielt er de GABAg-agonister av høy virkningsgrad, og dette kan vises in vitro f.eks. ved deres potensiering i det lave nanomolare området av stimu-leringen av adenylat cyklase av noradrenalin i skiver av hjertebarken fra rotte. In vivo viser forbindelsene i analogi med den kjente GABAg-agonisten e-(aminometyl)-p-klorhydrokanelsyre (baklofen), muskelrelakserende aktiviteter, hvilket kan vises i mus og i rotte, f.eks. ved hjelp av "rotarod"-testen hos rotter. De har også analgetiske aktiviteter, hvilket vises gjennom fenyl-p-benzokinon-vridningssyndromet hos mus.

Forbindelsene med formel I kan benyttes som muskelrelakserende midler, spesielt i spinal spastisitet, mulippel sklerose og cerebral lammelse, og som antispastika og analgetika i trigeminus neuralgi og i legemiddel-avvenningssyndromet.

Representative forbindelser med formel I er blitt funnet å være meget mer sterktvirkende enn baclofen i "rotarod"-testen, og å ha mye lenger virkningsvarighet. Den inhiberende dosen ID5Q til P(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre i rotte har således blitt funnet å være mer enn 20 ganger lavere etter oral administrasjon, og mer enn 30 ganger lavere etter intraperitoneal administrasjon enn ID5Q-verdien til baclofen. Også hos mus var ID50 til P-(3-aminopropyl )-P-metylfosfinsyre mer enn 9 ganger lavere etter oral administrasjon og 50 ganger lavere etter intraperitoneal administrasjon enn ID5Q-verdien til baclofen. Virkningsvarigheten ble funnet å være omkring 3 ganger lenger i begge arter av dyr enn den for baclofen. På den annen side var den kjente GABAg-agonisten 3-aminopropylfosfinsyre inaktiv i hver dyreart opptil meget høye doser.

Representative forbindelser med formel I er også blitt funnet å være mye mer aktive enn baclofen i fenyl-P-benzoekinon-vridningssyndromet hos mus. F.eks. viste P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre en ID5Q-verdi på 0,02 mg/kg, s.c, hvilket er omkring 100 ganger lavere enn IDsø-verdien for baclofen (1,86 mg/kg s.c. ).

De ovenfor omtalte fordelaktige egenskaper gjør at forbindelsene av formel I er av meget stor verdi som spesifikke terapeutiske midler for pattedyr inkludert menneske.

Oppfinnelsen angår spesielt fremstillinger av forbindelser med formel (I) hvor R betegner metyl, fluormetyl, difluormetyl eller trif luormetyl, R^ betegner hydrogen eller C^- C^. alkyl slik som metyl eller etyl, R2 betegner hydrogen eller hydroksy, og R3 betegner hydrogen eller R2 og R3 sammen representerer okso, og deres farmasøytisk akseptable salter for bruk ved behandling av mennesker eller dyr, farmasøytiske preparater inneholdende slike, og forbindelser med formel (I) per se, unntatt P-(3-amino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinsyre, og racemisk P-metylfosfinsyre, og deres salter unntatt alkalimetallsalter og ammoniumsaltet av P-(3-amino-2-hydroksypropyl)-P-metylfosf insyre.

Oppfinnelsen angår også fremstilling av forbindelser med formel (I) hvor R betegner metyl, fluormetyl, difluormetyl eller trifluormetyl, R^ betegner hydroksy, og R2 og R3 er hydrogen, og deres salter.

Oppfinnelsen angår meget spesielt fremstilling av forbindelser med formel (I) hvor R betegner metyl, R^ er hydrogen, og hvor R2 representerer hydrogen eller hydroksy, og R3 er hydrogen, eller Rg og R3 sammen representerer okso, unntatt P-( 3-amino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinsyre , forutsatt at når R2 betegner hydroksy, så har C-atomet til hvilket den er festet, S-konfigurasjon, i den frie form, farmasøytiske preparater inneholdende slike forbindelser.

Særlig foretrukne forbindelse av formel (I) er P-(3-amino-propyl )-P-metylf osf insyre og P-[3-amino-2(S)hydroksypropyl]-P-metylfosfinsyre i den frie formen, og farmasøytiske preparater inneholdende slike eller P-(3-amino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinsyre i den frie formen.

Forbindelsene med formel (I), fremstilles ifølge oppfinnelsen ved at man

a) i en forbindelse med formelen:

hvor R, Ri, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, Z er

—NH2, og R4 er en hydroksybeskyttende gruppe R5 eller, når R er metyl, og R^, R2 og R3 er hydrogen, så er R4 et alkalimetall- eller ammoniumion R5, eller Z er en beskyttet eller latent aminogruppe Zq, og R4 er hydrogen eller en hydroksybeskyttende gruppe R5, og hvor en karbonylgruppe dannet av R2 og r<3> sammen med det karbonatom til hvilket de er festet, også kan være til stede i en midlertidig beskyttet form, erstatter enhver gruppe R5 eller R^ med hydrogen, og/eller omdanner enhver gruppe Zq til — NH2 og/eller, dersom R2 og R3 sammen med det karbonatom til hvilket de er festet, danner

en beskyttet karbonylgruppe, fjerner en slik beskyttende gruppe; eller

b) i en forbindelse med formelen:

hvor R, Rj[, Rg og R3 har de ovenfor angitte betydninger, og X

er en gruppe som kan omdannes til gruppen med formelen

—CHg-NHg (Ia), omdanner gruppen X til nevnte gruppe; eller

c) reduserer en forbindelse med formel (I') som er identisk med en tilsvarende forbindelse med formel (I) bortsett fra

at den har en eller flere karbon-karbon-multippelbindinger, for dannelse av en forbindelse med formel (I) hvor R har den ovenfor angitte betydning, R^ er hydrogen, laverealkyl eller fluorert metyl, og Rg og R3 er hydrogen,

og, om ønsket, omdanner en resulterende forbindelse til en annen forbindelse med formel (I), separerer en resulterende blanding av isomerer til de individuelle isomerene og/eller omdanner et resulterende salt oppnådd ved denne fremgangs-måten til den frie forbindelsen med formel (I) eller til et annet salt og/eller, om ønsket, omdanner en resulterende fri forbindelse av formel (I) til et salt som tilsvarer den ovenfor angitte definisjon.

Beskyttede hydroksygrupper slik som -0R5 i utgangsmaterialer med formelen (I) er f.eks. foretrukne hydroksygrupper slik som hydroksygrupper som er foretret med en alifatisk, cyklo-alifatisk eller aralifatisk alkohol, f.eks. med en C^-Cy alkanol, en Ci-Cy-alkanoyloksy-C-^-Cy-alkanol , en cyklo-alkanol, eller en C^-Cy-alkanol substituert med en eller to eventuelt substituerte fenylgrupper, eller hydroksygrupper foretret med en alifatisk silanol, f.eks. med en tri-Ci~Cy-alkylsilanol. Som grupper R5O- er C-^-Cy-alkoksy, f.eks. C±-C4 alkoksy, mono- eller dif enyl-C-^-Cy-alkoksy, f.eks. 1-fenyl-eller 1,1-difenyl-C1-C4 alkoksy, og trilaverealkyl-silyloksy, f.eks. tri-C1-C4-alkyl-, slik som trimetylsilyl-oksy, spesielt foretrukket.

Beskyttede aminogrupper slik som grupper Zq i utgangsmaterialer med formel (II) er f.eks. acylaminogrupper slik som C^-Cy-alkanoylamino, f.eks. acetylamino, eller ftalimido, C^-Cy alkoksykarbonylaminogrupper som er usubstituert eller substituert med fenyl, f.eks. benzyloksykarbonylamino eller tert.-butoksykarbonylamino, eller l-aryl-C^-Cy-alkylamino-grupper, f.eks. benzylamino, eller silylerte aminogrupper slik som tri-(Ci-Cy-alkylsilylamino), eller spesielt bis(tri-C^-Cy-alkylsilylamino, f.eks. bis(trimetylsilyl)amino. En latent aminogruppe Zq kan f.eks. være nitro eller azido.

Foretrukne forbindelser med formel (II) er de som har formelen:

hvor R'5 representerer en hydroksybeskyttende gruppe, f.eks. C1-C4-alkyl eller C1-C4-alkyl substituert med C-L-Cyalkanoyl-oksy eller med en eller flere eventuelt substituerte fenylgrupper, slik som l-(C2-Cyalkanoyloksy)-C1-C4-alkyl, f.eks. pivaloyloksymetyl, eller 1-fenyl- eller 1,1-difenyl-C1-C4 alkyl, f.eks. benzyl, eller med formelen: hvor R"5 representerer en hydroksybeskyttende gruppe, f.eks., C]L-C4~alkyl eller C^-C^-alkyl substituert med en eller to eventuelt substituerte fenylgrupper, slik som 1-fenyl- eller 1,1-difenyl-Ci-C4-alkyl, f.eks. benzyl, eller en silylgruppe, slik som tri-C^-C4-alkylsilyl, f.eks. trimetylsilyl, og Z'q betegner f.eks. C^-Cy-alkanoylamino, f.eks. acetylamino, ftalimido eller bis(silyl)amino slik som bis(tri-C^-C4~ alkylsilyl)amino, f.,eks. bis(trimetylsilyl)amino, eller med formelen: hvor Z"ø betegner f.eks. C^-Cy-alkanoylamino, f.eks. acetylamino, C^-C4-alkoksykarbonylamino, f.eks. tert.-butoksy-karbonylamino, eller fenyl-C^-C4-alkoksy-tert.-butoksy-karbonylamino, eller fenyl-C^-C4-alkoksykarbonylamino, eller med formelen:

hvor Rfc betegner et alkalimetall- eller ammoniumion; og hvor i formlene (Ila), (Hb) og (lic) R, B- i, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger.

Erstatningen av den beskyttende gruppen R5, R'5 eller R"5 i forbindelser med formel (II), (Ila) eller (Ilb) med hydrogen kan bevirkes ved behandling med en egnet nukleofil reagens slik som et alkalimetallhydroksyd, f.eks. natrium- eller 1 itiumhydroksyd, et alkalimetallhalogenid, spesielt bromid eller iodid, slik som litiumbromid eller natriumiodid, tio-urea eller et alkalimetalltiofenylat, slik som natrium-tiofenylat. Erstatningsreaksjonen kan utføres i fravær eller nærvær av et oppløsningsmiddel og, om nødvendig, under avkjøling eller oppvarming, i en lukket beholder og/eller under en atmosfære av en inert gass.

Når R5, R'5 eller R"5 betegner C^-C4-alkyl substituert i 1-stillingen med en eller to fenylgrupper, benzyl, kan erstatningen av en slik gruppe i forbindelser med formel (II), (Ila) eller (Ilb) med hydrogen bevirkes ved hydrogenolyse i nærvær av en metallisk hydrogeneringskatalysator eller ved en annen egnet metode.

Erstatningen av den beskyttende gruppen, f.eks. en silylgruppe R5 eller R<M>5 i forbindelse med formel (II) eller (Ilb), av en alkylgruppe R5, R'5 eller R<M>5 i forbindelser med formel (II), (Ila) eller (Ilb), eller av et alkalimetall-eller ammoniumion R5 i forbindelse med formel (II) eller (Ild), med hydrogen kan alternativt bevirkes ved behandling med en syre under hydrolytiske betingelser, spesielt med en mineralsyre slik som hydrohalogensyre, f.eks. saltsyre, som benyttes i fortynnet eller konsentrert vandig form, eller ved behandling med et organisk silylhalogenid slik som trimetyl-silyliodid eller —bromid, fulgt om nødvndig av hydrolyse. Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved forhøyet temperatur, f.eks. under tilbakeløpskoking av reaksjonsblandingen og, om nødvendig, under anvendelse av et organisk fortynningsmiddel i en lukket beholder og/eller under en atmosfære av en inert gass.

Beskyttede aminogrupper Zq, Z'q eller Z"q i forbindelser med formel (II), (Ilb) eller (lic) eller latente aminogrupper Zq i forbindelser med formlel (II), kan omdannes til fritt amino ifølge kjente metoder som velges i overensstemmelse med egenskapene til den beskyttede eller latente aminogruppen som skal omdannes til amino, slik som solvolytiske eller hydro-genolytiske metoder, f.eks. hydrolyse i nærvær av en syre eller en base, acidolyse, f.eks. behandling med trifluor-eddiksyre, behandling med hydrazin, eller hydrogenolyse i nærvær av en metallisk hydrogeneringskatalysator, eller en hvilken som helst annen egnet metode.

Avhengig av de involverte grupper kan erstatning- og om-dannelsesoperasjonene utføres i en hvilken som helst rekke-følge eller samtidig ved hjelp av velkjent metoder. Det er foretrukket at alle beskyttelsesgrupper omdannes, idet R5 , R'5, eller R^, omdannes til hydrogen, idet en karbonylgruppe som dannes av R2 og R3, sammen med det karbonatom til hvilket de er festet, i beskyttet form omdannes til en karbonylgruppe, og idet Zq, Z'q eller Z"q omdannes til —NH2, i et enkelt trinn, ved behandling med en syre, fortrinnsvis en hydrohalogensyre, spesielt saltsyre, under hydrolytiske betingelser.

Forbindelsene med formel (II) kan fremstilles ved forskjellige metoder, f.eks. i overensstemmelse med typen av gruppe X' i formel (V) som definert i det følgende, f.eks. ved omsetning i nærvær av en basisk katalysator eller i nærvær av midler som danner frie radikaler, av en forbindelse med formelen :

hvor R og R4 har de ovenfor angitte betydninger, med en forbindelse med formelen: hvor R' 1 er hydrogen, laverealkyl eller fluorert metyl, R'2 er hydrogen eller laverealkoksy, og X' er en gruppe X, som kan omdannes til gruppen Ia, eller en gruppe —CH2—Zq (Via) hvor Zq har den ovenfor angitte betydning, for dannelse av en forbindelse med formelen:

hvor R. R'i, R'2, R4 og X' har de ovenfor angitte betydninger, og hvilken forbindelse (VI), når X' er en gruppe (Vila), er identisk med en forbindelse (II) hvor R^ er R'i, R2 er R'2, R3 er hydrogen og Z er Zq; og deretter, dersom en forbindelse (II) skal fremstilles, hvor Z er amino, R^ er R'l» R2 er R'2 °g E3 er hydrogen, omdannelse av gruppen X' som er gruppe X til gruppen med formel (Ia).

En gruppe X er hovedsakelig cyano, men kan også representere karbamoyl eller en gruppe med formelen -CH=Y hvor Y er en fri eller funksjonelt modifisert oksogruppe, slik som en tilsvarende acetal- eller tioacetalgruppe, inkludert en tilsvarende cyklisk gruppe.

Når, i forbindelsen med formel (V), X' er cyano eller karbamoyl, så kan enten en basisk katalysator eller en friradikal-katalysator anvendes. Imidlertid, når i forbindelsene med formel (V) X' er f.eks. en rest med formel —CHg—Zq eller —CH=Y, så er en friradikal-katalysator nød-vendig.

En basisk katalysator som benyttes i det første trinnet, kan f.eks. være et alkalimetall-C^-C4-alkoksyd, f.eks. et natrium- eller kalium-C^-C4~alkoksyd, spesielt natrium-metoksyd, natriumetoksyd eller kalium-tert.-butoksyd, et alkalimetall- eller jordalkalimetallfluorid slik som kalium-fluorid eller ceciumfluorid, eller et alkalimetallhydrid slik som natriumhydrid.

Reaksjonen kan bevirkes med eller uten bruk av et tilsatt oppløsningsmiddel. Dersom et oppløsningsmiddel tilsettes, er dette fortrinnsvis en alkohol, spesielt en C^-C4-alkanol tilsvarende alkoksydet som benyttes som basisk katalysator. Reaksjonstemperaturen kan variere fra 0°C til kokepunktet for et eventuelt tilsatt oppløsningsmiddel.

Midler som danner frie radikaler, er f.eks. forbindelser som kan omdannes til frie radikaler ved ionisering eller ultrafiolett stråling, fortrinnsvis peroksyforbindelser slik som uorganiske peroksyforbindelser, f.eks. hydrogenperoksyd eller ammoniumpersulfat, eller organiske peroksyder, f.eks. benzoylperoksyd eller tert.-butylperoksyd, eller organiske azoforbindelser, f.eks. azo-bis-isobutyronitril. Reaksjoner som innebærer friradikaldannende midler, kan utføres i eventuelt nærvær av et oppløsningsmiddel og, om nødvendig, under avkjøling eller oppvarming i en lukket beholder og/eller i en atmosfære av inert gass.

Omdannelsen av en gruppe X til gruppen Ia utføres i overensstemmelse med kjente metoder. Cyano og karbamoyl omdannes til aminometyl ved reduksjon, cyano f.eks. ved hydrogenering i nærvær av en egnet katalysator, f.eks. Raney-nikkel, og av et oppløsningsmiddel slik som som etanol som fortrinnvis kan inneholde ammoniakk, og karbamoyl f.eks. ved behandling med et egnet hydridreduserende middel slik som boran i tetrahydrofuran. Omdannelsen av en gruppe -CH=Y til en gruppe Ia utføres ved kjent beskyttelsesfjerning fulgt av reduktive amineringsmetoder, f.eks. behandling med natriumcyanobor-hydrid i nærvær av ammoniumacetat i et egnet oppløsnings-middel slik som dioksan og under avkjøling, f.eks. ved ca. 0° C.

Forbindelsene med formel (IV) er enten kjente, eller de kan fremstilles f.eks. ved omsetning av en forbindelse med formelen T-P(Hal)2 (IVa; Hal = halogen) med en alkohol R40H i nærvær av et tri-C^-Cy-alkylamin. Spesifikke eksempler på forbinder med formel (IV) innbefatter: isopropyl(metyl )-fosfonitt og isobutyl(metyl)fosfonitt.

Likeledes er forbindelser med formel (V) enten kjente eller kan oppnås ved velkjente metoder.

For å fremstille en forbindelse med formel (II) hvor R4 er C^-C4-alkyl eller Ci-C4-alkyl substituert med en eller to eventuelt substituerte fenylgrupper, og R^ er R'i, så kan alternativt en forbindelse med formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, R'''5 er Ci~C4-alkyl eller C-^-C^-alkyl substituert med en eller to eventuelt substituerte fenylrester, og hver R7 uavhengig er C1-C7-alkyl, fortrinnsvis C1-C4-alkyl, spesielt metyl, idet grup-pene R'''5 og R7 er like eller forskjellige, omsettes med en forbindelse med formelene:

hvor R2 , R3 og Zq har de ovenfor angitte betydninger, idet hydroksy R2 eller okso R2 + R3 er til stede i en midlertidig beskyttet form, R'^ er hydrogen, laverealkyl eller en fluo-

rert metylgruppe, Rn er hovedsakelig amino eller en gruppe med formelen —CH=Y hvor Y har den ovenfor angitte betydning, hvilke grupper senere omdannes til gruppen (Ia), og Hal betyr halogen, slik som iod, brom eller klor.

Reaksjonen med et epoksyd med formlene (VHIb) eller (Ville) utføres fordelaktig i nærvær av en mild Lewis-syre, slik som vannfritt sinkklorid mens reaksjonen med et halogenid med formel (Villa) eller (VIIIc) fortrinnsvis utføres under be-tingelsene ifølge Arbusov-metoden, f.eks. ved en reaksjons-temperatur som varierer fra romtemperatur til 200°C, f.eks. 160"C, under fjerning av trialkylsilylhalogenidet som er dannet i reaksjonen.

I en modifikasjon av reaksjonen mellom en forbindelse med formel (VII) og en forbindelse med formel (VHIb), kan en forbindelse med formel (II) hvor R^ er R'i, R2 er hydroksy, R3 er hydrogen, R4 er R'''5, og Z er Zq, dannes ved omsetning av en forbindelse med formel (VII) med en forbindelse med formelen: hvor R'^ er hydrogen, laverealkyl eller en fluorert metylgruppe, og Y^ er en avspaltningsgruppe, f.eks. en reaktiv forestret hydroksygruppe, f.eks. en arylsulfonyloksygruppe , slik som en tosylgruppe, og hvor forbindelsen med formel (Vlllf) kan være i racemisk form eller i form av en enkelt optisk aktiv isomer, for dannelse av en forbindelse med formelen:

hvor R, R']_, R'''5 og Y^ har de ovenfor angitte betydninger, og omdannelse av Y^ til en gruppe Zq, f.eks. ved omsetning av natriumazid.

Forbindelser med formel (II) kan også fremstilles ved å starte fra og N-beskytte en forbindelse med formelen:

hvor R^, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, for oppnåelse av en forbindelse med formelen: hvor R^, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, og Z'''o er Z'q eller Z"q, og deretter beskyttelse også av (syre) hydroksylgruppen i forbindelse med formel (XI) for dannelse av en forbindelse med formelen:

hvor R^, R2, R3, R"5 og Z'''q har de ovenfor angitte betydninger .

Alternativt, i en foretrukken utførelse av fremgangsmåtevariant a) kan utgangsmaterialet med formel (X) omsettes med et silyleringsmiddel slik som et heksa-C^-Cyalkyldisilazan eller en tri-C^-Cy-alkylhalogensilan, f.eks. med heksametyldisilazan eller trimetylklorsilan, i nærvær av trietylamin, for dannelse av en forbindelse med formelen:

hvor Ri, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, R5a betegner tri-C^-Cy-alkylsilyl, f.eks. trimetylsilyl, og Zøa betegner tri-C^-Cy-alkylsilylamino, slik som trimetyl-silylamino. Mellomproduktet med formel (XII) eller (XII') omsettes deretter med en forbindelse som kan omdanne

hvor R har den ovenfor angitte betydning, og R5^ er R<M>5 eller R5a, for dannelse av den tilsvarende forbindelse med formel II, hvor R4 er R5b, og Z er Z0a, eller Z'''0. Mellomproduktet XII eller XII'kan således omsettes med en forbindelse med formelen R-Y2 (XII'') hvor Y2 er en reaktiv forestret hydroksygruppe, f.eks. et halogenatom, eller en sulfonyl-oksygruppe, slik som p-toluensulfonyloksy, f.eks. med metyl-iodid, fluormetyliodid, difluormetyliodid eller trifluor-metyliodid.

De fleste utgangsmaterialer med formel (X) og deres fremstilling har blitt beskrevet i US patent 4.656.298. Nye forbindelser med formel (X) kan fremstilles på analog måte.

I en annen foretrukken utførelse av fremgangsmåtevariant a), blir en forbindelse med formelen:

hvor R, R^ , R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, R5c er tri-C^-Cy-alkylsilyl, og Zqu er Z0a eller Z0' ' ' , hvilken forbindelse Ilb' kan fremstilles f.eks. på en måte som er analog med den vist i reaksjonssekvensen:

X - XI -» XII -+ Ilb' eller

X -» XII' - Ilb

underkastet basisk eller sur hydrolyse for fremstilling av den tilsvarende forbindelse (II), hvor R4 er hydrogen, og Z er Xøb- Fordelaktig blir en forbindelse Ilb', hvor Rs c betegner tri-C^-Cy-alkylsilyl, Zq^ betegner tri-(C^-Cy-alkyl-silyl)amino, og R, R^, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, dannet in situ ved omsetning av en forbinelse med X med et silyleringsmiddel og deretter, fortrinnsvis under basiske betingelser, med en forbindelse XII'' og underkastet fjerning av beskyttelsesgruppe ifølge oppfinnelsen, ved opp-arbeidelse under protiske, f.eks. vandige/alkoholiske betingelser .

Forbindelser med formel (II) hvor R2 betegner hydroksy, og R3 representerer hydrogen, eller R2 og R2 og R3 sammen betegner okso, kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formelen:

i form av saltet med formelen: hvor R5 har den ovenfor angitte betydning, R' er enten eventuelt fluorert metyl, og R^' ' er hydrogen eller fluorert metyl, eller R' er trifluormetyl, og Ri'' er laverealkyl, og m er et alkalimetall, jordalkalimetall eller overgangsmetall, fortrinnsvis litium, natrium eller kalium, kalsium, sink eller tinn, med en forbindelse med formelen:

hvor R5£ betegner foretret hydroksy slik som spesifisert for R5, halogeno slik som klor eller brom, eller hydrogen, og Zq har den ovenfor angitte betydning, for dannelse av en forbindelse som har formel (II) hvor R4 er R5, R er R', Z er Zq, Ri er Ri', R2 er hydroksy, og R3 betegner hydrogen, eller R2 og R3 sammen betegner okso.

Omdannelsen av gruppen X til en gruppe med formel —CH2-NH2 ifølge fremgangsmåtevariant b) kan bevirkes ved hvilke som helst av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter, f.eks. ved en variasjon av omdannelsen av forbindelser med formel (VI) til forbindelser med formel (II). Reaksjonen utføres ifølge kjente metoder, i fravær eller nærvær av et oppløsnings-middel, som også kan tjene som en reagens, om nødvendig, under avkjøling eller oppvarming, i en lukket beholder og/eller i en atmosfære av inert gass.

Utgangsmaterialet med formel (III) kan fremstilles f.eks. fra forbindelser av en type lik dem med formel (VI), hvor R4 er en gruppe R5, som har den ovenfor angitte betydning, ved omdannelse gruppen R5O- til hydroksy, idet reaksjonen utføres ifølge den tidligere beskrevne fremgangsmåte, f.eks. ved sur hydrolyse, slik som ved behandling med en vandig mineralsyre, f.eks. saltsyre, eller ved behandling med en nukleofil reagens .

I fremgangsmåtevariant c) kan en forbindelse med formel (I') ha dens umetning 1) i en substituent Ri'' som etter reduksjonen tilsvarer substituent Ri i sluttproduktet med formel (I); eller 2) mellom det karbonatomet som bærer substituenten Ri og det karbonatomet som bærer substituntene R2 og R3 i sluttproduktet med formel (I). I førstnevnte tilfelle vil forbindelsen med formel (I') ha formelen: hvor R, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, og Ri''' er C2-C7 alkenyl eller C2-Cy-alkynyl. I sistnevnte tilfelle vil forbindelsen med formel (I') ha formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, og Ri' er hydrogen, laverealkyl eller en fluorert metylgruppe.

Reduksjonen kan bvirkes ved hjelp av hvilket som helst egnet reduksjonsmiddel, slik som hydrogen i nærvær av en katalysator for reduksjonen av alifatiske multiple bindinger, f.eks. palladium på trekull i nærvær eller fravær av et oppløsnings-middel, og ved romtemperatur eller forhøyet temperatur.

De umettede forbindelsene med formel (I') kan fremstilles ifølge hvilke som helst av de heri beskrevne fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel (I), ved å starte fra de tilsvarende umettede utgangsmaterialene. De oven-nevnte reaksjoner kan utføres ifølge standardmetoder, i nærvær eller fravær av fortynningsmidler, fortrinnsvis slike som er inerte overfor reagensene, og er oppløsningsmidler for disse, av katalysatorer, kondensasjonsmidler eller nevnte andre midler, respektivt, og/eller av inerte atmosfærer, ved lave temperaturer, romtemperatur eller forhøyede temperaturer, fortrinnsvis nær kokepunktet for de benyttede opp-løsningsmidler, og ved atmosfæretrykk eller overatmosfærisk trykk.

Forbindelser med formel (I) som kan oppnås ifølge foreliggende fremgangsmåte kan innbyrdes omdannes til hverandre.

Således kan forbindelser med formel (I) hvor R^ og/eller R2 betegner hydroksy, omdannes til de tilsvarende hydroksyfrie forbindelsene, f.eks. ved omsetning med tiokarbonyldiimidazol og behandling av den resulterende imidazolyltiouretan i nærvær av en radikalinitiator slik som azo-bis-isobutyronitril, med en tri-C-^-Cy-alkylstannan, f.eks. med (C^g^SnH, f.eks. i benzen, ved 60-80°C.

Forbindelser med formel (I) hvor R2 or R3 sammen med det karbonatomet til hvilket de begge er festet, danner en karbonylgruppe, kan omdannes til forbindelser hvor R2 er hydroksy og R2 er hydrogen, ved kjente reduktive metoder, og vice versa, kan forbindelser med formel (I) hvor R2 er hydroksy, og R3 er hydrogen, omdannes ved hjelp av kjente oksydative metoder til de tilsvarende forbindelser (I), hvor R 2 + R 3 er okso.

Oppfinnelsen innbefatter ytterligere en hvilken som helst variant av de foreliggende fremgangsmåter hvor mellomproduktet som kan oppnås ved et hvilket som helst trinn deri, anvendes som utgangsmateriale, og de resterende trinn ut-føres, eller hvor utgangsmaterialene dannes under reaksjons-betingelsene, eller hvor reaksjonskomponentene anvendes i form av deres salter og/eller racemater eller optisk rene antipoder.

Når det er ønskelig, utføres de ovenfor omtalte fremgangsmåter etter først å ha foretatt hensiktsmessig beskyttelse av eventuelle potensielt forstyrrende reaktive, funksjonelle grupper, f.eks. som illustrert heri. Fordelaktig bør de utgangsmaterialer benyttes i reaksjonene som er beskrevet i det ovenstående som leder til dannelse av de forbindelser som er angitt ovenfor som foretrukne.

Avhengig av valget av utgangsmaterialer og fremgangsmåter kan de nye forbindelsene være i form av en av de mulige isomerene, f.eks. som diastereomerer, som optiske isomerer (antipoder), som racemater, eller som blandinger derav. Dersom diastereomere blandinger av de ovenfor angitte forbindelser eller mellomprodukter oppnås, så kan disse separeres i enkelte racemiske eller optisk aktiv isomerer ved i og for seg kjente metoder, f.eks. ved fraksjonert destillasjon, krystallisasjon eller kromatografi. De racemiske produktene med formel (I) eller basiske mellomprodukter kan spaltes i de optiske antipodene, f.eks. ved separering av diastereomere salter derav, f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon av deres

(D)- eller (L)-(tartrat, dibenzoyltartrat, mandelat eller kamfersulfonat (salter). Fordelaktig blir den mest aktive av

antipodene av forbindelsene av formel (I) isolert. Videre blir forbindelsene enten oppnådd i den frie formen, dvs. i form av et indre salt ("Zwitterion"-form), eller som

syreaddisjonssalter eller salter med baser. F.eks. kan enhver resulterende fri fobindelse omdannes til et tilsvarende syreaddisjonssalt, fortrinnsvis ved bruk av en farmasøytisk akseptabel syre eller anionutvekslingspreparat, eller til et salt med baser ved behandling av de frie forbindelsene med baser eller egnede kationutvekslings-teknikker, eller resulterende salter kan omdannes til de tilsvarende frie forbindelser, f.eks. syreaddisjonssaltene, ved bruk av en sterkere base slik som et metall- eller ammoniumhydroksyd, eller et hvilket som helst basisk salt, f.eks. et alkalimetallhydroksyd eller —karbonat, eller et kationutvekslingspreparat og saltene med baser ved behandling med egnede sure reagenser.

Disse eller andre salter, f.eks. pikratene, kan også anvendes for rensing av de oppnådde forbinder; forbindelsene blir da først omdannet til salter. I betraktning av det nære slekt-skap mellom de frie forbindelsene og forbindelsene i form av deres salter, skal det også forstås at et tilsvarende salt er ment når det i foreliggende sammenheng refereres til en forbindelse, forutsatt at dette er mulig eller passende, under de rådende forhold, og betegnelsen "salter" skal om ønsket også innbefatte de frie forbindelsene der dette passer i overensstemmelse med betydningen og formålet. Forbindelsene, inkludert deres salter, kan også oppnås i form av deres hydrater, eller innbefatte andre oppløsningsamidler benyttet for krystalliseringen.

Farmasøytiske preparater som inneholder forbindelser med formel (I) eller farmasøytisk akseptable salter derav, er ment for enteral slik som oral eller rektal, samt parenteral administrasjon, og inneholder den farmakologisk aktive bestanddel alene eller i blanding med vanlige farmasøytisk akseptable bærere.

De farmasøytiske preparatene inneholder f.eks. fra 10 til 80$, fortrinnsvis fra 20 til 60%, av den aktive bestanddel. Farmasøytiske preparater som er ment for enteral og parenteral administrasjon, er f.eks. farmasøytiske preparater i doseenhetsform, slik som dragéer, tabletter, kapsler eller suppositorier, og også ampuller for injeksjon. De fremstilles på i og for seg kjent måte ved hjelp av konvensjonelle blande—, granulerings- oppløsnings- eller lyo-filiseringsprosesser. F.eks. kan farmasøytiske preparater for oral administrasjon oppnås ved kombinasjon av den aktive bestanddel med faste bærere, om ønsket kan den resulterende blanding granuleres, og den oppnådde blanding eller granulat kan om ønsket eller nødvendig etter tilsetning av egnede hjelpemidler, bearbeides til tabletter, tablettkjerner, dragéer eller kapsler.

Forbindelsene med formel (I) anvendes spesielt for fremstilling av farmasøytiske preparater, som har selektiv GABAg agnostisk aktivitet som kan benytts i behandlingen av spinal spastisitet, multippel sklerose, hjernelammelse, trigeminus neuralgi, legemiddelavvenningssynromer og/eller tilstander av smerte. Disse preparatene kan benyttes spesielt i de oven-nevnte indikasjoner dersom de administreres oralt eller parenteralt, slik som intravenøst, intramuskulært eller sub-kutant. Den nødvendige dosen avhenger av den spesielle forstyrrelsen som skal behandles, dens alvorlighet og tera-piens varighet. Antallet og mengden av de individuelle dosene og også administrasjonsskjemaet bestemmes best på grunnlag av en individuell undersøkelse av den angjeldende pasient, og slike metoder er kjent for fagfolk på området. Som regel er en terapeutisk aktiv mengde av en forbindelse med formel (I) i doseringsområdet fra 0,1 til 10 mg/kg legemsvekt pr. dag. De farmasøytiske preparatene fremstilles ifølge kjente metoder ved bruk av standard hjelpe-stoffer .

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere. Trykk er angitt i mbar.

Eksempel 1

En oppløsning av 10,0 g isobutyl-P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinat i 60 ml 36$ vandig saltsyre oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 15 timer. Reaksjonsblandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsentreres under redusert trykk og kofordampes to ganger med 50 ml vann. Råmaterialet oppløses i vann, vakses med eter, og det vandige laget fordampes til tørrhet. Råproduktet oppløses i 50 ml metanol, 1-2 ml propylenoksyd tilsettes, og blandingen omrøres inntil det utfelte faste stoffet er fritt for halogen. Det faste stoffet filtreres og tørkes til oppnåelse av P-(3-amino-propyl )-P-metylfosfinsyre, smp. 270-278°C, <31>P-NMR spektrum: § = + 42,1 ppm (D20).

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

En oppløsning av 15,0 g isobutyl-P-metylfosfonitt og 53 g akrylonitril i 50 ml tørr etanol tilsettes til en omrørt blanding av 0,5 g natium (50$ dispersjon i olje) i 25 ml etanol, ved 0°C og under en atmosføre av nitrogen. Reaksjonsblandingen får oppvarmes til romtemperatur, og omrøres i 4 timer. 1 ml iseddik tilsettes, og blandingen konsentreres under redusert trykk. Det resulterende råprodukt oppløses i 50 ml etylacetat, vaskes to ganger med 20 ml vann, og det organiske ekstraktet tørkes over magnesiumsulfat, og konsentreres deretter under redusert trykk. Råproduktet destilleres til oppnåelse av isobutyl-P-(2-cyanoetyl)-P-metylfosfinat, k.p. 140°C/0,2 mbar, <31>P-NMR spektrum: S +50,5 ppm (CDCI3).

En oppløsning av 20,0 g isobutyl-P-(2-cyanoetyl^P-metyl-fosf inat i 200 ml etanol tilsettes til 230,0 g av en 8$ opp-løsning av ammoniakk i etanol. Til dette tilsettes 15 ml Raney-nikkeloppslemming, og den resulterende blanding hydrogeneres ved 1 bar inntil hydrogenopptak opphører. Blandingen filtreres deretter, og filtratetet konsentreres under redusert trykk. Råproduktet destilleres under redusert trykk til oppnåelse av isobutyl-P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinat, k.p. 130°C / 0,01 mbar, <31>P-NMR spektrum S = +57,6 ppm (CDC13).

Eksempel 2

En oppløsning av 21,5 g isobutyl-P-(4-aminobut-2-yl )-P-metylfosfinat i 80 ml 36$ vandig saltsyre oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 10 timer. Reaksjonsblandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsentreres under redusert trykk og kofordampes to ganger med 100 ml vann. Råmaterialet oppløses i vann, vaskes med kloroform, og det vandige laget behandles med aktivert trekull. Den vandige oppløsningen filtreres i varm tilstand, fordampes til tørr-het, råproduktet oppløses i 50 ml metanol og behandles med 1-2 ml propylenoksyd. De hygroskopiske, faste stoffet filtreres og tritureres med aceton. Etter tørking oppnås P-(4-aminobut-2-yl)-P-metylfosfinsyre som et hygroskopisk fast stoff, smp. 68-75"C, <3>1P-NMR spektrum: å = + 46,5 ppm (D20).

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

En oppløsning av 50,0 g isobutyl-P-metylfosfonitt og 22,8 g krotononitril i 50 ml tørr etanol tilsettes til en omrørt blanding av 0,8 g natriumhyrid (50$ dispersjon i olje) i 25 ml etanol ved 0°C under en atmosfære av nitrogen. Reaksjonsblandingen får oppvarmes til romtemperatur og omrøres i 4 timer. 1 ml iseddik tilsettes, og blandingen konsentreres under redusert trykk. Det resulterende råprodukt oppløses i 50 ml etylacetat, vaskes to ganger med 25 ml vann, og det organiske ekstraktet tørkes over magnesiumsulfat og konsentreres deretter under redusert trykk. Råproduktet destilleres til oppnåelse av isobutyl-P-(3-cyanoprop-2-yl)-P-(metyl)-fosfinat, k.p. llO'C/0,125 mbar, <3>1P-NMR spektrum: å = 55,9 og + 55,5 ppm (CDCI3).

En oppløsning av 29,8 g isobutyl-P-(3-cyanoprop-2-yl)-P-metyl-fosfinat i 200 ml etanol tilsettes til 310,0 g av en 8% oppløsning ammoniakk i etanol. Til denne tilsettes 20 ml Raney-nikkeloppslemming, og den resulterende blanding hydrogeneres ved 1 bar inntil hydrogenopptak opphører. Blandingen filtreres deretter, og filtratet konsentreres under redusert trykk. Råproduktet destilleres under redusert trykk til oppnåelse av isobutyl-P-(4-aminobut-2-yl)-P-metylfosfinat, k.p. 100°C/0,1 mbar, <31>P-NMR spektrum; S = +58,9 og +58,4 ppm (CDC13).

Eksempel 3

En oppløsning av 9,6 g isobutyl-P-(2-hydroksy-3-ftalimido-propyl)-P-metylfosfinat i 100 ml 36$ vandig saltsyre oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 15 timer. Reaksjonsblandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsentreres under redusert trykk, og kofordampes 3 ganger med 25 ml vann. Råmaterialet oppløses i 50 ml vann, vaskes med 20 ml eter, og det vandige laget behandles med aktivert trekull. Den vandige oppløsningen filtreres i varm tilstand, filtratet fordampes til tørrhet, og råproduktet oppløses i 50 ml etanol. 1-2 ml etylenoksyd tilsettes, og oppløsningen om-røres inntil bunnfallet er fritt for halogen. Filtreringen og tørking gir deretter P-(3-amino-2-hydroksypropyl)-P-(metyl)-fosfinsyre, smp. 207-208°C, <31>P-NMR spektrum: S = 38,9 ppm (D20).

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

Til en oppløsning av 12,1 g isobutyl-O-trimetylsilyl-P-metylfosfonitt i 100 ml tørr tetrahydrofuran tilsettes 11,8 g 2,3-epoksypropylftalimid fulgt av 0,5 g tørt sinkklorid. Blandingen oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 2 timer under en inert gassatmosfære. Blandingen får avkjøles til romtemperatur, og oppløsningsmiddelet fordampes under redusert trykk, resten oppløses i 100 ml kloroform, og dette omrøres kraftig med 50 ml vann i en periode på 0,5 timer. Det organiske laget separeres, tørkes over magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet fjernes under redusert trykk. Resten tritureres med 50 ml heksanreter 1:1, og det resulterende hvite, faste stoff filtreres og tørkes til oppnåelse av iso-hutyl-P-(2-hydroksy-3-ftalimidopropyl)-P-metylfosfinat, smp. llO-l^C; <31>P-NMR spektrum; S = + 54,8 og + 53,5 ppm (CDC13).

Eksempel 4

En oppløsning av 1,1 g isobutyl-P-[3-amino-2(S)-hydroksy-propyl]-P-metylfosfinat i 20 ml 36$ vandig saltsyre oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 12 timer. Reaksjonsblandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsentreres under redusert trykk og kofordampes 4 ganger med 25 ml vann. Råmaterialet oppløses i vann, vaskes med eter, og det vandige laget behandles med aktivert trekull. Oppløsningen filtreres i varm tilstand, filtratet konsentreres under redusert trykk, og resten oppløses i 20 ml etanol og behandles med 1 ml propylenoksyd. Blandingen omrøres inntil det utfelte faste stoffet er fritt for halogen. Det faste stoffet filtreres deretter og omkrystalliseres fra metanol/aceton til oppnåelse av P-[3-amino-2(S)-hydroksypripyl]-P-metylfosfinsyre, smp. 221-222,5°C, <31> P-NMR-spektrum: å = 38,9 pp, (D20), [a]g<5> = 6,0°C (c = 0,887$ i H20).

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

Til en oppløsning av 4,55 g isobutyl-O-trimetylsilyl-P-metylfosfonitt i 100 ml tørr tetrahydrofuran, tilsettes 5,0 g (2R)-glycidyltosylat fulg av 0,2 g tørt sinkklorid. Blandingen oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 3 timer under en inert gassatmosfaere. Blandingen får avkjøles til romtemperatur, oppløsningsmiddelet fordampes under redusert trykk, resten oppløses i 50 ml kloroform, og dette omrøres kraftig i 25 ml vann i en periode på 0,5 timer. Det organiske laget separeres, tørkes over magnesiumsulfat, og opp-løsningsmiddelet fjernes under redusert trykk. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel ved bruk av 5 deler etylacetat og 1 del etanol som elueringsmiddel. Dette gir isobutyl-P-[2(S )-hydroksy-3-tosyloksypropylP-metylfosfinat som en viskøs olje, <31>P-NMR spektrum: S = 54,5 og + 53,4 ppm (CDC13), [a]<g5> = +6,5 (c = 0,54$ i etanol).

En oppløsning av 3,32 g isobutyl-P-[2(S)-hydroksy-3-tosyl-oksyopropyl]-P-tosyloksypropyl]-P-metylfosfinat og 1,19 g natriumazid i 25 ml tørr dimetylf ormamid oppvarmes til en temperatur på 120° C i en periode på 3 timer under en inert gassatmosfære. Reaksjonsblandingen får avkjøles til romtemperatur, helles på 50 ml vann og ekstraheres to ganger med 100 ml etylacetat. Det organiske ekstraktet tørkes over magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet fjernes under redusert trykk. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel ved bruk av 5 deler etylacetat til 1 del etanol som elueringsmiddel. Dette gir isobutyl-P-[3-azido-2(S)-hydroksypropyl]-P-metylfosfinat som en viskøs olje, <31>P-NMR spektrum: 5 = 54,8 og +53,7 ppm (CDC13), [a]g<5> = +18,6 (0,56$ i etanol).

Til en oppløsning av 1,2 g isobutyl-P-[3-azido-2(S)-hydroksy-propyl]-P-metylfosf inat i 25 ml etanol tilsettes 0,25 g 5$ palladium på trekull. Den resterende blanding hydrogeneres ved 1 bar inntil hydrogenopptak opphører. Blandingen filtreres deretter, og filtratet inndampes til oppnåelse av isobutyl-P-[3-amino-2(S)-hydroksypropyl]-P-(metyl)-fosfinat som en viskøs olje, <31>P-NMR spektrum: å = +55,6 og +54,6 ppm (CDCI3), [a]<g5> = +10,9 (c = 0,50$ i etanol).

Eksempel 5

En oppløsning av 1,6 g isobutyl-P-[3-amino-2(R)-hydroksy-propyl]-P-metylfosfinat i 20 ml 36$ vandig saltsyre oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 12 timer. Reaksjonsblandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsentreres under redusert trykk og kofordampes fire ganger med 25 ml vann. Råmaterialet oppløses i vann, vaskes med eter, og det vandige laget behandles med aktivert trekull. Oppløsningen filtreres i varm tilstand, filtratet konsentreres under redusert trykk, resten oppløses i 20 ml etanol og behandles med 1 ml popylen-oksyd. Blandingen omrøres inntil det utfelte faste stoffet er fritt for halogen. Det faste stoffet blir deretter omkrystallisert fra metanol/aceton til oppnåelse av P-[3-amino-2(R )-hydroksypropyl]-P-metylfosfinsyre, smp. 222-225°C, <31>P-NMR spktrum: å = +38,8 ppm (D20), [a]g<5> = +5,9 (c = 0,918$ i H20).

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

Til en oppløsning av 4,55 g isobutyl-O-trimetylsilyl-P-metylfosfonitt i 100 ml tørr tetrahydrofuran tilsettes 5,0 g (2S)-glycidyltolysat fulgt av 0,2 g tørt sinkklorid. Blandingen oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 3 timer under en inert gassatmosfære. Blandingen får avkjøles til romtemperatur, oppløsningsmiddelet fordampes under redusert trykk, resten oppløses i 50 ml kloroform, og dette omrøres kraftig i 25 ml vann i en periode på 0,5 timer. Det organiske laget separeres, tørkes over magnesiumsulfat, og oppløsningsmiddelet fjernes under redusert trykk. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel ved bruk av 5 deler etylacetat og 1 del etanol som,elueringsmiddel. Det oppnås isobutyl-P-[2(R)-hydroksy-3-tosyloksy-propyl]-P-metylfosfinat som en viskøs olje, <31>P-NMR spektrum: S = 54,5 og + 53,4 ppm (CDC13), [a]J<5> = 6,8 (c = 0,44$ i etanol).

En oppløsning av 4,3 g isobutyl-P-[2(R)-hydroksy-3-tosyloksy-propyl]-P-metylfosfinat og 1,5 g natriumazid i 25 ml tørr dimetylformamid oppvarmes til en temperatur på 120°C i en periode på 3 timer under en inert gassatmosfære. Reaksjonsblandingen får avkjøles til romtemperatur, helles på 50 ml vann og ekstraheres to ganger med 100 ml etylacetat. Det organiske ekstraktet tørkes over magnesiumsulfat, og opp-løsningsmiddelet fjernes under redusert trykk. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel ved bruk av 5 deler etylacetat til 1 del etanol som elueringsmiddel. Det oppnås isobutyl-P-[3-azido-2(R)-hydroksypropyl]-P-metylfosf inat som en viskøs olje, <3>lp<->NMR spektrum: S = 54,8 og + 53,7 ppm (CDC13), [a]g<5> = -15,8 (0,51$ i etanol).

Til en oppløsning av 2,2 g isobutyl-P-[3-azido-2(R)-hydroksy-propyl]-P-metylfosfinat i 25 ml etanol tilsettes 0,25 g 5$ palladium på trekull. Den resulterende blanding hydrogeneres ved 1 bar inntil hydrogenopptak opphører. Blandingen filtreres deretter, og filtratet inndampes til oppnåelse av isobutyl-P-[3-amino-2(R)-hydoksypropyl]-P-metylfosfinat som en viskøs olje, <31>P-NMR spektrum: S +55,6 og +54,6 ppm (CDCI3), [a]<g5> = -9,9 (0,66$ i etanol).

Eksempel 6

En oppløsning av 0,5 g isobutyl-P-(3-tert.-butoksy-karbonylamino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinat i 10 ml 36$ vandig saltsyre ble oppvarmet til tilbakeløp i en periode på 4 timer. Blandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsantreres under redusert trykk og kofordampes to ganger med 20 ml vann. Råproduktet oppløses i 200 ml etanol, 1 ml propylenoksyd tilsettes, og blandingen omrøres inntil det utfelte faste stoffet er fritt for halogen. Det faste stoffet filtreres og tørkes til oppnåelse av P-(3-amino-2-okso-propyl )-P-metylfosf insyre, smp. 148-149° C, <31>P-N1VIR spektrum: 5 = 32,8 ppm (D20).

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

Til en oppløsning av 6,1 g diisopropylamin i 25 ml tørr tetrahydrofuran ved 0°C under en atmosfære av nitrogen tilsettes 37,5 ml av en 1,6 m oppløsning av n-butyllitium i heksan. Denne oppløsningen omrøres i en periode på 10 min. og avkjøles deretter til -78°C. Til dette tilsettes via en sprøyte en oppløsning av 9,0 g isobutyl-P,P-dimetylfosfinat i 50 ml tørr tetrahydrofuran, og blandingen omrøres ved —78°C i en periode på 1 time. Til dette tilsettes deretter en opp-løsning av 1,9 g metyl-N-tert.-butoksykarbonylaminoglycinat i 25 ml tørr tetrahydrofuran, og reaksj onsblandingen får oppvarmes til romtemperatur og omrøres i en periode på 1 time. 3 ml iseddik innføres deretter, fulgt av 50 ml mettet natriumbikarbonatoppløsning, og det vandige laget ekstraheres to ganger med 100 ml eter. Det organiske ekstraktet tørkes over magnesiumsulfat og konsentreres under redusert trykk. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel ved bruk av etylacetat som elueringsmiddel. Det oppnås isobutyl-P-(3-t-butoksykarbonylamino-2-okso-propyl)-P-(metyl)-fosfinat, smp. 65-68°C, <31>P-NMR spektrum: § = + 44,9 ppm (CDC13).

Eksempel 7

En oppløsning av 4,0 g etyl-P-(3-benzyloksykarbonylamino-l-hydroksypropyl)-P-metyl-fosfinat i 50 ml 5,0 M vandig saltsyre oppvarmet til tilbakeløp i 20 timer under en inert gassatmosfære. Deretter avkjøles reaksjonsblandingen til romtemperatur, og vaskes to ganger med 100 ml hver av diklormetan og en gang med dietyleter. Det vandige laget fordampes til tørrhet ved 50°C under redusert trykk. Den oljeaktige resten blir deretter kofordampet 5 ganger med 50 ml vann og abs. etanol. Det resterende hvite, faste stoffet tørkes under redusert trykk ved 80°C, og blir deretter omkrystallisert til oppnåelse av P-(3-amino-l-hydroksypropyl)-P-metylfosfinsyrehydroklorid med smp. 115-116, 5°C. Denne kan omdannes til den frie forbindelsen ved oppløsning i etanol og behandling med propylenoksyd, hvilket etter filtrering og tørking gir P-(3-amino-l-hydroksypropyl)-P-metylfosfinsyre, smp. 125-126,5°C.

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

En blanding av 5,18 g 3-(benzyloksykarbonylamino)propion-aldehyd, 2,7 g etyl-P-metylfosfinat og 2,35 g trietylamin oppvarmes til 100°C under en inert gassatmosfære i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur fjernes de flyktige materialene under redusert trykk til oppnåelse av en viskøs olje. Kromatografi derav på silisiumdioksydgel gir etyl-P-( 3-benzyloksykarbonylmino-l-hyroksypropyl)-P-metylfosf inat som en fargeløs, viskøs olje.

Eksempel 8

En blanding av 520 mg (2,6 mmol) etyl-P-(3-aminopropyl)-P-difluormetylfosfinat og 5 ml 12 M saltsyre kokes under til-bakeløp i 3 timer, og blir deretter fordampet til tørrhet. Resten oppløses i 5 ml metanol. Til den omrørte oppløsning tilsettes 25 ml epoksypropan dråpevis hvorved det inntreffer en spontan krystallisasjon. Krystallene oppsamles og tørkes, hvilket gir P-(3-aminopropyl)-P-difluormetylfosfinsyre, smp. 261°C.

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

Til en suspensjon av 15,8 g natriumhydr id i 500 ml tørr tetrahydrofuran tilsettes 67 g (300 mmol) etyl-P-(l,l-dietoksyetyl)fosfinat dråpevis ved en slik hastighet at reaksjonstemperaturen ikke overskrider 25°C. Reaksjonsblandingen omrøres i 1 time ved romtemperatur og avkjøles til -10°C. Deretter tilsettes 77,8 g (900 mmol) klordifluor-metan. Omrøring fortsettes i ytterligere 2 timer hvorved 100 ml iskaldt vann tilsettes. Reaksjonsblandingen ekstraheres tre ganger med 500 ml hver av diklormetan. Ekstraktene kombineres, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes til tørrhet, hvilket gir etyl-P-(2,2-dietoksyetyl)-P-difluormetylfosfinat som en viskøs olje, Rf = 0,44 (diklormetan/etylacetat; 9:1).

En blanding av 5 ml tørr etanol og 10,9 ml (86,5 mmol) trimetylklorsilan tilsettes til en oppløsning av 15 g (57,6 mmol) etyl-P-(2,2-dietoksyetyl)-P-difluormetylfosfinat i 95 ml tørr diklormetan. Reaksjonsblandingen omrøres i 3 timer ved romtemperatur, og fordampes deretter til tørrhet, hvilket gir etyl-P-difluormetylfosfinat, Rf = 0,1 (etylacetat).

660 mg (28,8 mmol) natrium oppløses i 50 ml etanol. Oppløs-ningen avkjøles til -10"C, og 8,6 g (57,6 mmol) etyl-P-dif luormetylfosf inat og 3,8 ml (57,6 mmol) acetonitril tilsettes under omrøring. Reaksjonsblandingen får deretter oppvarmes til romtemperatur, og omrøres i ytterligere 17 timer og justeres deretter til pH 6 ved tilsetning av iseddik. Oppløsningsmidlene fordampes, og resten oppløses i diklormetan, vaskes to ganger med vann, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes til tørrhet. Råproduktet renses ved kromatografi på silisiumdioksydgel med etylacetat/diklormetan (7:3) som elueringsmiddel. Fraksjonene inneholdende det ønskede produkt kombineres og inndampes til tørrhet, hvilket gir etyl-P-(2-cyanoetyl)-P-difluormetylfosfinat som en olje, Rf = 0,54 (elueringsmiddel som ovenfor)^

En oppløsning av 1,0 g (5,1 mmol) etyl-P-(2-cyanoetyl)-P-dif luormetylfosf inat i 10 ml tørr etanol behandles med 4 g flytende ammoniakk og 0,3 g Raney-nikkel. Reaksjonsblandingen hydrogeneres ved 50°C i 9 timer ved 100 mbar. Reaksjonsblandingen avkjøles, filtreres og fordampes til tørrhet. Kromatografisk rensing gir etyl-P-(3-aminopropyl)-P-difluormetylfosfinat som en fargeløs olje, Rf = 0,22 (diklormetan/- metanol/vandig ammoniakk; 80:19:1.

Eksempel 9

En blanding av 4,53 g (30 mmol) P-(5-aminopent-3-yl)fosfon-syre og 24,21 g (150 mmol) heksametyldisilazan tilbakeløps-kokes under argon under omrøring i 16 timer. Til den resulterende oppløsning tilsettes 15 ml dietylenglykoldimetyleter og koking fortsettes i ytterligere 2 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles til 100°C, og 19,38 g (150 mmol) N-etyl-N,N-diisopropylamin tilsettes over en periode på 20 min. Etter avkjøling til 25°C tilsettes 21,29 g (15 mmol) metyl-iodid over en periode på 20 min., idet reaksjonstemperaturen holdes ved 25°C med utvendig avkjøling. Reksjonsblandingen omrøres i 4 dager og blir deretter avkjølt til 10°C. Det hvite bunnfallet frafiltreres. Filtratet fordampes under redusert trykk, og resten fortynnes med 100 ml kald diklormetan og ekstraheres tre ganger med 50 ml hver av 2N saltyre. Ekstraktene kombineres, fordampes til tørrhet og kofordampes ytterligere to ganger med 50 ml hver av vann for oppnåelse av en fargeløs olje. Denne oljen oppløses i 50 ml metanol, 300 ml propylenoksyd tilsettes, og blandingen holdes ved 4°C natten over og inndampes deretter under redusert trykk. Råproduktet renses ved kromaografi på 150 g Opti-Up<®> C12 med vann som elueringsmiddel. Fraksjonene inneholdende det ønskede produkt kombineres og inndampes under redusert trykk. Den faste resten tørkes under redusert trykk, hvilket gir P-(5-aminopent-3-yl)-P-metylfosfinsyre x 0,52 H20 (hygroskopisk).

Utgangsmaterialet kan fremstilles på følgende måte:

2,90 g (0,126 mol) natrium oppløses i 72 ml etanol. Ved fra 0 til +5°C blir 58,6 g (0,3 mol) etyl-P-(dietoksymetyl)fosfo-nitt og 42,3 ml (0,3 mol) pent-2-ennitril , oppløst i 72 ml etanol, tilsatt under omrøring i en periode på 6 timer. Blandingen får deretter oppvarmes til romtemperatur, og om-røring fortsettes i 16 timer. 7 ml iseddik tilsettes ved 10°C. Deretter fjernes oppløsningsmiddelet under redusert trykk. Resten oppløses i etylacetat, vaskes to ganger med vann og tørkes over natriumsulfat. Inndampning i vakuum gir råproduktet som en gul olje. Etter destillasjon ved 100°C/0,01 torr oppnås etyl-P-(4-cyano(but-3-yl)-P-(dietoksy-metyl )-fosf inat som en fargeløs olje.

73, g (0,264 mol) etyl-P-(4-cyanobut-3-yl)-P-(dietoksymetyl)-fosfinat 1 770 ml tørr etanol behndles med 126 g av en 8$ oppløsning av ammoniakk i etanol. Deretter blir 15 g Raney-nikkel og den resulterende blanding hydrogenert ved 5°C under atmosfaeretrykk. Katalysatoren blir deretter frafiltrert, og filtratet konsentreres under redusert trykk. Råproduktet destilleres i vakuum til oppnåelse av etyl-P-(5-amino-pent-3-yl)-P-(dietoksymetyl )fosfinat (kp.: 100°C/0,01 torr).

En oppløsning av 61,88 g (0,22 mol) etyl-P-(5-aminopent-3-yl)-P-dietoksymetyl )-fosfinat i 220 ml 36$ vandig saltsyre oppvarmes til tilbakeløp i en periode på 6 timer. Reaksjonsblandingen får deretter avkjøles til romtemperatur, konsentreres under redusert trykk og kofordampes tre ganger med 10 ml porsjoner med vann. Råmaterialet oppløses i 100 ml metanol, og 500 ml propylenoksyd tilsettes under omrøring. Blandingen hensettes natten over ved 4°C, og det hvite bunnfallet blir deretter frafiltrert og omkrystallisert fra metanol/aceton til oppnåelse av ren hygroskopisk P-(5-aminopent-3-yl)fosforsyre [smp.: 130-140"C (dekomponering)].

Eksempel 10

Til en blanding av 825 mg diisopropylaminometylpolystyren i 5 ml acetonitril tilsettes 69,4 mg (0,2 mmol) etyl-P-(4-amino-1,1,1-trifluor-but-2-yl)-P-metylfosfninattrifluoracetat under omrøring ved 25°C. Til denne blandingen tilsettes 0,09 ml (0,7 mmol) trimetylsilylbromid. Etter omrøring i 1 time ved 25°C filtreres blandingen, og 299,78 mg (2 mmol) natriumiodid og 217,28 mg (2 mmol) trimetylsilylklorid tilsettes til filtratet som deretter omrøres i 16 timer ved 25 °C. Utfelt natriumklorid frafiltreres, og filtratet inndampes under redusert trykk til tørrhet. Råproduktet oppløses i 2 ml acetonitril. 15 mg (0,83 mmol) vann tilsettes til den resulterende oppløsning. Etter omrøring i 1 time ved 25 °C inndampes oppløsningen under redusert trykk til tørrhet og kromatograferes på 50 g Opti-Up® C12 med acetonitril som elueringsmiddel for å fjerne en liten mengde av utgangsmaterialet. Etter reeluering med vann blir de produktholdige fraksjonene kombinert og inndampet under redusert trykk til oppnåelse av P-(4-amino-l,1,1-trifluor-but-2-yl^P-metyl-fosf insyrehydroiodid som en olje; ^H-NMR spektrum: 8 = 3,20 ppm (m, 2 H), 2,67 ppm (m. 1H), 2,15 (m, 2H) , 1,42 ppm (d, 3H).

Utgangsmaterialet kan oppnås f.eks. som følger:

En oppløsning av 2,16 g (20 mmol) O-etyl-P-metylfosfonsyre og 4,05 g (40 mmol) trietylamin i 100 ml tørr tetrahydrofuran omrøres under en atmosfære av argon ved 25°C. Til denne opp-løsning tilsettes ved 25°C 4,35 g (40 mmol) trimetylsilylklorid over en periode på 10 minutter. Et hvitt bunnfall dannes. Reaksjonsblandingen omrøres ved 25°C i ytterligere 16 timer. Deretter blir 2,42 g (20 mmol) 4,4,4-trifluor-krotononitril, oppløst i 20 ml tørr tetrahydrofuran, tilsatt ved 25 °C over en periode på 10 min. Reaksj onsblandingen tilbakeløpskokes i 40 timer, avkjøles til 25°C, helles i isvann og ekstraheres med diklormetan. Ekstraktene kombineres, vaskes med vann, tørkes over vannfritt natriumsulfat og inndampes under redusert trykk til tørrhet. Råproduktet kromatograferes på 200 g silisiumdioksydgel med triklormetan som elueringsmiddel. De produktholdige fraksjonene kombineres og inndampes til oppnåelse av etyl-P-(3-cyano-l,1,1-trifluor-prop-2-yl)-P-metylfosfinat som en olje.

250 mg platinaoksyd tilsettes til en oppløsning av 458,28 mg (2 mmol) etyl-P-(3-cyano-l,1,1-trifluor-prop-2-yl^P-metyl-fosf inat oppløst i 28 ml tifluoreddiksyre, og den resulterende blanding hydrogeneres ved 25°C og 4 bar. Katalysatoren frafUtreres, og filtratet inndampes til tørrhet under redusert trykk. Det resulterende råprodukt kromatograferes på 70 g Opti-Up® C-L2 med acetonitril som elueringsmiddel. De produktholdige fraksjonene kombineres og inndampes under

redusert trykk til oppnåelse av etyl-P-(4-amino-l,1,1-tri-fluor-but-2-yl)-P-metylfosfinattrifluoracetat som en olje.

Eksempel 11

Hydrogeneringen av P-(3-aminopropen-l-yl)-P-metylfosfinsyre utføres ved velkjente konvensjonelle hydrogeneringsteknikker, hvilket gir P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre, som er identisk med produktet oppnådd i eksempel 1.

Utgangsmaterialet kan fremstilles f.eks. som følger:

En oppløsning av 2,7 g diisobutyl-P,P-(dimetyl)-metylen-bisfosfinat i 25 ml tørr tetrahydrofuran tilsettes til en suspensjon av 0,23 g natriumhydrid i 10 ml tørr tetrahydrofuran under en inert gassatmosfære. Blandingen omrøres ved romtemperatur under en inert gassatmosfære inntil gassutvik-lingen opphører. Blandingen tilsettes deretter til en opp-løsning av 1,8 g N-(formylmetyl )-ftalimid i 25 ml tørr tetrahydrofuan ved 0°C under en inert gassatmosfære. Reaksjonsblandingen får oppvarmes til romtemperatur, og om-røres deretter i 1 time. 5 ml mettet ammoniumkloridoppløs-ning tilsettes. Blandingen ekstraheres to ganger med 25 ml porsjoner dietyleter. De kombinerte organiske ekstraktene tørkes over magnesiumsulfat. Oppløsningsmiddelet fjernes under redusert trykk, og den resulterende resten renses ved kromatografi på silisiumdioksydgel under anvendelse av 5 deler etylacetat til 1 del etanol som elueringsmiddel. Fraksjonene som inneholder produkt, kombineres og konsentreres under redusert trykk til oppnåelse av isobutyl-P-(3-fta-limidopropen-l-yl)-P-metylfosfinat som en viskøs olje [<31>P-NMR spektrum: S = ±34,1 ppm (CDCI3)].

En oppløsning av 0,72 g isobutyl-P-(3-ftalimidopropen-l-yl)-P-metylfosfinat i 25 ml vandig saltsyre (36$) oppvarmes til tilbakeløp i 15 timer. Reaksjonsblandingen får deretter av-kjøles til romtemperatur. Noe uoppløselig materiale fjernes ved filtrering, og filtratet konsentreres under redusert trykk. Det resulterende råmateriale kofordampes fire ganger med 25 ml porsjoner vann, oppløses i 25 ml etanol og behandles med 1-2 ml propylenoksyd. Det utfelte, faste stoffet fjernes ved filtrering og renses ved kromatografi på Dowex 50W X2 harpiks med vann som elueringsmiddel. Fraksjonene som inneholder det ønskede produktet, kombineres og inndampes, og det resulterende faste stoff tørkes til oppnåelse av P-(3-aminopropen-l-yl)-P-metylfosfinsyre, smp. 209-213°C [<31>P-NMR spektrum: 5 ±30,4 ppm (DgO)].

Eksempel 12

Tabletter som hver innholder 75 mg av den aktive bestanddel, f.eks. P-(3-amino-2-oksopropyl)-P-metylfosfinsyre, kan fremstilles på følgende måte:

Bestanddeler ( for 100 tabletter)

Fremstilling

De faste bestanddelene blir først presset gjennom en sikt av en maskevidde på 0,6 mm. Deretter blir den aktive bestanddel, laktose, talk, magnesiumstearat og halvparten av stivelsen blandet homogent. Den andre halvparten av stivelsen suspenderes i 65 ml vann, og denne suspensjonen tilsettes til en kokende oppløsning av polyetylenglykolen i 260 ml vann. Den resulterende pasta tilsettes til de pulverformige stof-fene, og det hele blandes og granuleres, om nødvendig med tilsetning av vann. Granulatet tørkes natten over ved 35° C, presses gjennom en sikt med en maskevidde på 1,2 mm og kom-primeres til tabletter med en diameter på ca. 10 mm, som er konkave på begge sider, og har et bruddinnhakk på den øvre siden.

Eksempel 13

Tabletter som hver inneholder 10 mg av den aktive bestanddel, f.eks. P-(3-amino-2-okso-propyl)-P-(metyl)fosfinsyre, kan fremstilles på følgende måte:

Bestanddeler ( for 1000 tabletter)

Fremstilling

De faste bestanddelene blir først presset gjennom en sikt med en maskevidde på 0,6 mm. Deretter blir den aktive bestanddel, laktose, talk, magnesiumstearat og halvparten av stivelsen blandet homogent. Den andre halvparten av stivelses suspenderes i 65 ml vann, og denne suspensjonen tilsettes til en kokende oppløsning av polyetylenglykolen i 260 ml vann. Den resulterende pasta tilsettes til de pulverformige stof-fene, og det hele blandes og granuleres, om nødvendig med tilsetning av vann. Granulatet tørkes natten over ved 35° C, presses gjennom en sikt av en maskebredde på 1,2 mm, og kom-primeres til tabletter av en diameter på ca. 10 mm, som er konkave på begge sider og har et bruddinnhakk på den øvre siden.

Eksempel 14

Tørrfylte kapsler av gelatin, hver inneholdende 150 mg av den aktive bestanddel, f.eks. P-(3-amino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinsyre, kan fremstilles på følgende måte:

Bestanddeler ( for 1000 kapsler)

Natriumlaurylsulfatet tilsettes til den aktive bestanddelen (lyofilisert) gjennom en sikt av en maskebredde på 0,2 mm, og disse to komponentene blandes intimt i 10 min. Den mikro-krystallinske cellulosen blir deretter tilsatt gjennom en sikt av en maskebredde på 0,9 mm, og blandingen blir igjen intimt blandet i 10 min. Til slutt blir magnesiumstearatet tilsatt gjennom en sikt av en maskebredde på 0,8 mm og, etter blanding i ytterligere 3 min., blir blandingen innført i tørrfylte kapsler av gelatin av størrelse 0 (avlange) i porsjoner på 390 mm.

Eksempel 15

En 0,2$ injeksjons- eller infusjonsoppløsning av den aktive bestanddel, f.eks. av P-(3-amino-2-okso-propyl^P-metyl-fosf insyre, kan fremstilles på følgende måte:

Bestanddeler ( for 2500)

Den aktive bestanddelen og natriumkloridet oppløses i 1000 ml vann og filtreres gjennom et mikrofilter. Bufferoppløsningen tilsettes, og deretter blir vann tilsatt for oppnåelse av et volum på 2500 ml. For fremstilling av doseenhetsformer blir porsjoner på 1,0 eller 2,5 ml innført i glassampuller (hver inneholdende 2,0 eller 5,0 mg av den aktive bestanddel, respektivt ).

Sammenligningsforsøk

Sammenlignende tester ble utført for å bestemme og sammen-ligne de muskelrelakserende egenskapene til følgende 5 forbindelser: P-(3-amino-2-hydroksy-propyl)-P-(metyl)-fosfinsyre (I), ifølge eksempel 3; P-(3-amino-2(S)-hydroksy-propyl)-P-(metyl)-fosfinsyre (II), ifølge eksempel 4; P-(3-aminopropyl)-P-(difluormetyl)-fosfinsyre (III), ifølge eksempel 8;

P-(3-aminopropyl)-P-(metyl)-fosfinsyre (IV), ifølge eksempel 1; og

P-(3-aminopropyl)-fosfinsyre (V), ifølge EP-patent 0181833.

"Rotarod"-testen i rotte ble valgt som den farmakologiske modellen som er mest betegnende for den muskelrelakserende nyttevirkning som er aktuell i foreliggende sammenheng. Denne testen ble utført ifølge Dunham N. og Miya, T., J. Am. Pharm. Ass. 46, sidene 208 og 209 (1957). En svekkelse av "rotarod"-yteevnen hos gnagere tas som betegnende for antispastisk og/eller myorelakserende aktivitet for et legemiddel.

Forsøket ble utført på hannrotter (Tif:RAlf(SPF) av legemsvekt 140-160 g (8 pr. dose). Hver rotte ble trenet til å stå på en roterende sylinder (diameter=6 cm, omdreiningshastig-het=ll omdr./min.), anordnet 30 cm over bordet, i 300 sekunder. Rotter som falt av i løpet av disse treningsfor-søkene ble utelukket fra studiet. Etter subkutan tilførsel av legemidler i forskjellige doser ble den tid i hvilken hver rotte forble på sylinderen (maksimum utholdenhetstid=300 s) registrert. Yteevne ble bestemt gjentatte ganger 1 time, 2 timer, 3 timer, 4 timer og 30 minutter og 6 timer etter legemiddeladministasjon.

EDcr,-verdiene for svekkelse i "rotarod"-yteevne ble bestemt

50 J

grafisk for 1 time-tidspunktet som er tiden for maksimum effekt. Disse verdiene representerer de legemiddelkonsentra-sjoner ved hvilke halvparten av maksimum svekkelse ble tydelig (utholdenhetstid=150 s).

Resultater

Resultatene er angitt i nedenstående tabell:

Resultatene viser at forbindelse (V) ikke viste noen effekt i denne testen selv ved en meget høy dose på 100 mg/kg s.c. Dette betyr at forbindelse (V) er praktisk talt inaktiv in vivo. Forbindelsene (I) og (IV) utviser imidlertid konsekvent høye aktiviteter in vivo ved systemisk administrasjon. Ut fra dette følger det at de strukturelle modifikasjoner som foreslås i foreliggende oppfinnelse overraskende resulterer i forbindelser som er meget aktive in vivo og således nyttige som muskelrelakserende midler.

Claims (5)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive P-substituerte aminoalkylfosfinsyrer med formelen: hvor E betegner en eventuelt fluorert metylgruppe, E^ betegner hydrogen, laverealkyl, hydroksy, eller en fluorert metylgruppe, og E2 og R3 betegner hydrogen eller E2 betegner hydroksy; og E3 er hydrogen, eller E2 og E3 representerer sammen en oksogruppe, unntatt P-(3-amino-2-okso-propyl)-P-metylfosfinsyre og racemisk P-(3-amino-2-hydroksypropyl)-P-metylfosfinsyre, eller et salt derav, unntatt alkalimetallsalter, og ammoniumsaltet av P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre , og deres salter, karakterisert ved at man: a) i en forbindelse med formelen: hvor E, E^, E2 og E3 har de ovenfor angitte betydninger, Z er —NH2, og E4 er en hydroksybeskyttende gruppe E5 eller, når E er metyl og E^, E2 og E3 er hydrogen, så er E4 et alkalimetall eller ammoniumion E^, eller Z er en beskyttet eller latent aminogruppe Zq, og E4 er hydrogen eller en hydroksybeskyttende gruppe R5, og hvor en karbonylgruppe dannet av R2 og R3 sammen med det karbonatom til hvilket de er festet, også kan være til stede i en midlertidig beskyttet form, erstatter enhver gruppe R5 eller R5 med hydrogen og/eller omdanner enhver gruppe Zq til —NH2, og/eller, dersom R2 og R3 sammen med det karbonatom til hvilket de er festet, danner en beskyttet karbonylgruppe, fjerner en slik beskyttende gruppe; eller b) i en forbindelse med formelen: hvor R, Ri, R2 og R3 har de ovenfor angitte betydninger, og X er en gruppe som kan omdannes til gruppen med formel —CH2-NH2 (Ia), omdanner gruppen X til nevnte gruppe; eller c) reduserer en forbindelse med formel (I') som er identisk med en tilsvarende forbindelse med formel (I) bortsett fra at den har en eller flere karbon-karbon-multippelbindinger, for dannelse av en forbindelse med formel (I) hvor R har den ovenfor angitte betydning, R^ er hydrogen, laverealkyl eller fluorert metyl, go R2 og R3 er hydrogen, og, om ønsket, omdanner en resulterende forbindelse til en annen forbindelse med formel (I), separerer en resulterende blanding av isomerer til de individuelle isomerene og/eller omdanner et resulterende salt oppnådd ved denne fremgangs-måten til den frie forbindelsen med formel (I) eller til et annet salt og/eller, om ønsket, omdanner en resulterende fri forbindelse med formel (I) til et salt for overensstemmelse med den ovenfor angitte definisjon.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av P-(3-aminopropyl)-P-metylfosfinsyre i den frie formen, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av P-[3-amino-2(R)-hydroksypropyl]-P-metylfosfinsyre eller et syreadisjonssalt eller basesalt derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

4 . Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av P-[3-amino-2(S)-hydroksypropyl]-P-metylfosfinsyre eller et syreaddisjonssalt eller basesalt derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av P-(3-aminopropyl)-P-difluormetylfosfinsyre eller et syreaddijons-salt eller basesalt derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer .