NO176463B - Aromagivende artikkel - Google Patents

Abstract

En artikkel (10) er forsynt med et smaksgenererende medium (111) som varmes opp elektrisk av varmeelementer (110) for å utvikle inhalerbare smaksstoffer såsom tobakk eller andre komponenter på damp eller aerosolform. Artikkelen har en rekke satser (111) av det smaksgenererende medium som varmes opp sekvensielt for å frembringe individuelle drag. Satsene er anordnet i et parti (11) av artikkelen og som kan løsgjøres fra en annen seksjon (12) hvor det er anordnet en strømkilde (121). Varmeelementene er forbundet til strømkilden av fingre (114) på den første seksjon som mottas i fordypninger (120) på den annen seksjon. Et munnstykke kan være anordnet på den første seksjon hvorigjennom dampen kan innhaleres.

Description

Oppfinnelsen angår en artikkel for å levere et inhalerbart, aromaholdig stoff til en bruker, hvor artikkelen omfatter et aromagenererende medium, elektriske oppvarmingsanordninger for oppvarming av det aromagenerende medium og en elektrisk energikilde til drift av den elektriske varmeanordning,

Det er kjent å skaffe røkeartikler hvor en aromamasse av tobakk eller tobakksbasert materiale varmes opp, uten forbrenning av tobakken, for å frigjøre tobakksaromastoffer uten å frembringe noen av de vanlige produkter ved tobakksforbrenning. F.eks. er det kjent å tilveiebringe en røkeartikkel som har en sats av tobakksbasert materiale og en brennbar varmekilde. En røker trekker luft gjennom eller omkring varmekilden, varmer den opp og den oppvarmede luft passerer gjennom aromamassen og frigjør tobakkaromastoffer som trekkes inn i røkerens munn. Varmekil-detemperaturen er avhengig av hvordan røkeren benytter artikkelen, slik at raten for avgivelse av aromaen varierer sterkt fra bruker til bruker og fra artikkel til artikkel for en bestemt bruker. - Som eksempler på kjente artikler av den i innledningen av krav 1 angitte art, kan nevnes US-PS

nr. 4 846 199 og 4 848 376.

Artikler som frembringer aromaen og inntrykket av røk ved elektrisk oppvarming av tobakk er også kjent. Imidlertid var i noen kjente elektrisk oppvarmede artikler temperaturen ikke konsistent fordi effekten til den elektriske strømkilde ikke var godt regulert, slik at avgivelsen av aromastoffene heller ikke var konsistent. I andre elektrisk oppvarmede artikler befant strømkilden seg utenfor artikkelen og~var uhensiktsmes-sig.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å frembringe forbedrede artikler som ikke lider av de ovennevnte ulemper.

I henhold til oppfinnelsen skaffes det en artikkel som er kjennetegnet ved at det aromagenerende medium omfatter en rekke forhåndsutmålte satser, at den elektriske varmeanordning omfatter organer for individuell oppvarming av hver sats, og en kontrollanordning for selektivt å varme opp satsene i en forhåndsbestemt sekvens, idet hver sats varmes opp bare en gang, og slik at hver sats når den er varmet opp, leverer en forhåndsbestemt mengde aromaholdig stoff til brukeren.

En artikkel i henhold til oppfinnelsen kan arbeide ved en kontrollert temperatur for å frembringe et konsistent utslipp av aromastoff med hvert drag. Videre kan artikkelen konsistent for hvert drag hurtig nå sin driftstemperatur og holde seg på denne temperaturen lenge nok til å avgi de ønskede aromastoffer uten å overhetes og forårsake forbrenning av sin aromakilde, mens den samtidig minimerer energiforbruket.

En utførelse av oppfinnelsen har den ytterligere fordel at den er uavhengig.

En artikkel som utfører oppfinnelsen har den ytterligere fordel at den kan ha utseendet til en vanlig sigarett uten å produsere ulmerøk, aske eller bli varm mellom dragene.

Utførelser av oppfinnelsen vil beskrives utelukkende som eksempel og med henvisning til den ledsagende tegning. Fig. 1 viser et perspektivriss av en første utførelse av en artikkel som realiserer den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et delvis oppdelt, utspilt perspektivriss av artikkelen på fig. 1. Fig. 3 viser et perspektivriss av en annen utførelse av en artikkel som er basert på den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser et utspilt perspektivriss av artikkelen på fig. 3. Fig. 5 viser et perspektivriss av en ytterligere utførelse av oppfinnelsen. Fig. 6 viser et utspilt perspektivriss av artikkelen på fig. 5. Fig. 7A-7K viser et perspektivriss av forskjellige utførelser av varmeelementer til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8A-8C viser et ytterligere varmeelement til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 viser et skjematisk diagram av en strømkilde til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 viser et skjematisk diagram av en kontrollkrets til bruk i utførelser av den foreliggende oppfinnelse.

Basisartikkelen som benytter den foreliggende oppfinnelse omfatter en kilde for elektrisk energi, et elektrisk varmeelement eller varmeelementer, elektriske eller elektroniske regulatorer for å levere elektrisk energi fra kilden for elektrisk energi til varmeelementene på en kontrollert måte og et aromagenererende medium i kontakt med varmeelementet. Når varmeelementet varmer opp det aromagenererende medium, genereres eller avgis aromaholdig stoff, dvs. en damp eller aerosol eller en blanding av disse inneholdende aromasatte damper og aerosoler eller andre damper eller aerosolkom-ponenter, som kan trekkes inn av brukeren. (I beskrivelsen som følger, innbefatter hvert av ordene "generere" eller "avgi" når de benyttes alene, det andre og ordet "danne" betyr "generere" eller "avgi" når det benyttes i samband med uttrykket "aromaholdig stoff").

Det aromagenererende medium kan være ethvert materiale som når det varmes opp frigjører aromaholdig stoff. Slike materialer kan innbefatte tobakkskondensater eller fraksjoner av disse (kondenserte komponenter av røken frembragt ved forbrenning av tobakk som etterlater aromastoffer og muligvis nikotin) eller tobakksekstrakter eller fraksjoner av disse, avsatt på et inert substrat. Disse materialer genererer eller frigjør et aromaholdig stoff (som kan innbefatte nikotin) når det varmes opp og som kan trekkes inn av brukeren. Det aromagenererende medium kan også være uforbrent tobakk eller en blanding inneholdende uforbrent tobakk som når den varmes opp til en temperatur under dens forbrenningstemperatur, genererer eller avgir et aromaholdig stoff. Hvilke som helst av disse aromagenererende mediene kan også inneholde et aerosoldannende materiale, såsom glyserin eller vann, slik at brukeren har inntrykk av å inhalere og blåse ut "røk" som i en vanlig sigarett. Et spesielt foretrukket materiale er en blanding såsom beskrevet i den samtidig søkte og til søkeren overdratte US patentsøknad nr. 222 831, søkt 22. juli 1988, som det her skal henvises til i sin helhet, og som beskriver pelletisert tobakk inneholdende glyserin (som aerosoldannende ingrediens) og kalsiumkarbonat (som fyllstoff). Som benyttet i den foreliggende oppfinnelse, vil blandingen i stedet for' å formes til pelleter bli avsatt som et belegg i samband med adhesjonsmidler såsom citrus-pektin, på et varmeelement eller på et inert substrat i kontakt med varmeelementet.

Det aromagenererende medium er delt i individuelle satser som her representerer et drag på artikkelen. Det er mulig å etterligne en vanlig sigarett ved å anordne et antall satser med aromagenererende medium likt det gjennomsnittlige antallet drag på en sigarett, f.eks. 8-10 drag. Selv om artikkelen ikke minker i lengde i likhet med en vanlig sigarett når den brukes, er det mulig å fremstille artikler med varierende lengder med forskjellige antall drag. Ved å anordne individuelle satser for hvert drag, reduserer man den totale mengde aromagenererende medium som må tilveiebringes, sammenlignet med en enkelt større sats som ville bli varmet opp elektrisk eller gjennomoppvarmet en gang for hver av en rekke drag. Mengden av elektrisk energi som er nødvendig for å varme opp et antall individuelle satser, er også mindre enn mengden som er nødvendig for å varme opp en større sats i sin helhet en rekke ganger, samtidig som det også alt etter nødvendighet holdes en kontrollert lavere sats-temperatur mellom dragene.

Partiet av en artikkel som benytter den foreliggende oppfinnelse og som inneholder varmeelementene og det aromagenererende medium er fortrinnsvis en utskiftbar, innpluggbar enhet, slik at når alle satsene er blitt varmet opp, kan den oppbrukte innpluggbare enhet kastes og en ny settes inn. Kontrollinnret-ningene og strømkilden kan beholdes.

En utførelse av artikkelen 10 som realiserer oppfinnelsen er vist på fig. 1 og 2. Artikkelen 10 omfatter en varmeelement/aromastoff/munnstykkeseksjon 11 og en strøm- og kontrollseksjon 12. Seksjonen 11 omfatter en rekke varmeelementer 110 som hver på sin overflate har avsatt en mengde aromagenererende medium 111. Varmeelementutførelsen som vist på fig. 2 er rent illustrerende. Forskjellige varmeelementkonfigurasjoner vil omtales nedenfor. Fortrinnsvis has det et segment av filtermateriale 112, såsom vanlig celluloseacetat eller polypropensigarettfiltermateriale, fortrinnsvis i forbindelse med tobakksstavseksjoner i papir ved munnenden på seksjonen 11, både av estetiske hensyn og for å skaffe passende filtreringseffektivitet og dragmotstand i systemet. I tillegg kan et munnstykke 113 innbefattes etter valg.

Som vist på fig. 2, er det ti varmeelementer 110 i seksjonen 11. Det er også elleve kontaktstifter 114 som strekker seg fra seksjonen 11 på avstand fra dens munnende, en felles stift og ti stifter forbundet med de enkelte varmeelementer 110 og som passer inn i elleve sokler 120 på seksjonen 12 for å frembringe elektrisk kontakt med varmeelementene 110 og strømkilden 121, hvis egenskaper vil bli omtalt mer detalj ert~i det følgende.

En riflet knott 122 er anordnet ved den fjerne ende av seksjonen 12 for å tillate brukeren å velge et av varmeelementene 110. Knotten 122 styrer en énpolet rotasjonsbryter 123 med ti stillinger koblet med ledninger 124 til sokkelen 120. Indeksmerket 125 på knotten 122 og graderinger 126 på hoveddelen av seksjonen 12 hjelper brukeren å velge det neste varmeelement 110. For å betjene artikkelen 10 velger brukeren et varmeelement 110 med bruk av knotten 122 og presser den momentane trykknappbryter 127 for å slutte kretsen og levere strøm til den valgte bryter 110 for å sette i gang oppvarmingen. Det aromagenererende medium 111 varmet opp på denne måte kan frigjøre eller generere et aromaholdig stoff. Forbrukerne trekker inn det aromaholdige stoff sammen med luft trukket gjennom perforeringer 115 i det ytre hylster på seksjonen 11 eller 12, og som kunne være vanlig sigarettpapir eller tippapir. Luft kan også komme inn gjennom enden på seksjonen 12 på avstand fra munnenden gjennom kanaler som kan være anordnet for dette formål og fører luften omkring strømkilden 121 og rundt de andre innvendige komponenter i seksjonen 12. Hva som er viktig, er at luften kommer inn i seksjonen 11 ved et punkt hvor det kan helt strømme over varmeelementene 110 for å føre den maksimale mengde av aromagenererende stoff til brukerens munn.

Når alle ti satser i seksjonen 11 er blitt varmet opp, er seksjonen 11 brukt opp og kan frakobles artikkelen 10 og en ny seksjon 11 kan plugges inn. Seksjonen 12 er ment å være gj enbrukbar.

I artikkelen 10 er det mulig at røkeren vil velge et bestemt varmeelement 110 mer enn en gang og gi opphav til muligheten av gjenoppvarming av det aromagenererende medium og fremstilling av mindre foretrukket damp eller aerosolforbindelser, med mindre knotten 122 er utført slik at den bare kan dreies i en retning og bare over et helt omløp. Men i dette tilfellet måtte dens evne til å rotere gjenvinnes når seksjonen 11 skiftes ut, hvilket er vanskelig å oppnå mekanisk. En mer foretrukket utførelse 30 av en artikkel i henhold til den foreliggende opprinnelse, vist på fig. 3 og 4, innbefatter derfor kontroll-innretninger som automatisk velger hvilken sats som skal varmes opp, såvel som varigheten av oppvarmingen.

Artikkelen 30 omfatter en varmeelement/aromastoff/munnstykke-seksjon 11 identisk med seksjonen 11 i artikkelen 10. Imidlertid inneholder strøm og kontrollseksjonen 31 en elektronisk kontrollkrets 32 (beskrevet mer detaljert nedenfor) i stedet for den mekaniske bryter 123 i strøm- og kontrollseksjonen 12 i artikkelen 10. Kontrollkretsen 32 velger som reaksjon på inntrykking av trykknappen 127, en av satsene 111 som ikke tidligere er blitt brukt, og leverer strøm fra strømkilden 121 til det forbundne varmeelement 110 i et forhåndsbestemt tidsrom..Etter at alle ti satser 111 er blitt brukt opp, leverer ikke kretsen 32 lenger strøm til noe varmeelement før den brukte seksjon 11 erstattes av en ny enhet. Etter valg sperrer også kontrollkretsen 32 trykknappen 127 under en forhåndsbestemt sperreperiode etter hver inntrykking, slik at de andre varmeelementer 110 ikke får tilført strøm for snart etter hverandre.

Artikler som benytter den foreliggende oppfinnelse reduseres ikke i lengde i likhet med vanlige sigaretter når de røkes, da de ikke forbrenner.

For derfor å skaffe en eller annen angivelse til brukeren av hvor mye av en artikkel 30 som er blitt brukt eller gjenstår for bruk, er fortrinnsvis anordnet visuelle indikatorer 33 som kan være en serie av ti lysemitterende dioder eller et stabeldiagram eller en lignende indikator under styring av kretsen 32, for å vise enten hvor mange satser 111 som er blitt benyttet eller hvor mange som gjenstår. Tilsvarende er det ikke noe glødende kull som i en vanlig sigarett for å tilkjennegi for brukeren at artikkelen er i drift. Etter valg kan det være anordnet en ytterligere lysemitterende diode 34 eller en lignende indikator, også under styring av kretsen 32, for å vise når et av varmeelementene 110 får tilført strøm. En ytterligere indikator eller indikatorer (ikke vist) kan også være anordnet for å vise at sperreperioden er i kraft eller at den er over.

I en foretrukket utførelse har en artikkel ikke en trykknapp 127, men reagerer på forbrukerens drag på artikkelen, i likhet med en vanlig sigarett. Følgelig er artikkelen 50, vist på fig.

5 og 6, identisk med artikkelen 30, bortsett fra at seksjonen 52 mangler trykknappen 127. Trykknappen 127 er erstattet av en bryter 53 i seksjonen '52 og er følsom enten for trykkforandring eller luftstrømforandringer etter hvert som brukeren trekker på artikkelen 50. Det ble funnet at når det benyttes en silisium-sensor modell 163PC01D36 fremstilt av MicroSwitch-avdelingen i Honeywell, Inc. Freeport, Illinois, i en utførelse av oppfinnelsen, blir det egnede varmeelement aktivert tilstrekkelig hurtig av en forandring i trykket når brukeren trekker på artikkelen 50. I tillegg er strømningsdetekterende innretninger såsom de som benytter hetetrådsanemometriprinsipper, med hell blitt påvist å aktivere det passende varmeelement 110 tilstrekkelig etter deteksjon av en forandring i luftstrømmen.

Varmeelementet 110 benyttet i utførelser av den foreliggende oppfinnelse må varme opp det aromagenererende medium til en temperatur i området fra ca. 100°C til ca. 600°C og fortrinnsvis fra ca. 200°C til ca. 500°C og mer fortrinnsvis fra ca. 300°C til ca. 400°C for å avgi de ønskede aromastoffer fra det aromagenererende medium. For å avgi eller generere de ønskede aromastoffer fra det aromagenererende medium, bør varmeelementet 110 tilføres strøm i et tidsrom fra ca. 0,1 s til ca. 4 s, fortrinnsvis fra ca. 0,5 s til ca. 1,5 s og mer fortrinnsvis fra ca. 0,8 s til ca. 1,2 s. Den optimale temperatur og den totale oppvarmingstid avhenger av varmeelementmassen, massen av det aromagenererende medium 111 på varmeelementet 110, konfigurasjonen av varmeelementet 110 og det aromagenererende medium 111 på dette og de termisk/fysiske egenskaper til varmeelementet 110 og det aromagenererende medium 111. Oppvarmingsbetingelsene blir mest foretrukket valgt for å forhindre forbrenning av det aromagenererende medium 111. Samtidig er varmeelementene 110 fortrinnsvis en del av den utskiftbare varmeelement/aromastoff/munnstykkeseksjon 11 og de trenger derfor ikke å være i stand til å benyttes mer enn en gang.

Den lineære gruppe av varmeelementer vist på fig. 2,4 og 6 er bare vist for illustrasjonsformål og representerer ikke nødvendigvis den foretrukne utførelse av varmeelementer som skal benyttes i den foreliggende oppfinnelse. Mulige varmeelementer til bruk i den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i den samtidig og til søkeren overdratte US patent-søknad nr. 07/444569, søkt 1. desember 1989, og som det her skal henvises til i sin helhet. Et antall forskjellige mulige ytterligere varmeelementkonfigurasjoner er vist på fig. 7A-7K. De forskjellige konfigurasjonene avspeiler både mekaniske betraktninger, f.eks. enkel fremstilling og materialhensyn, f.eks. virkningen av varmeelementmaterialet på sammensetningen av det aromaholdige stoff.

F.eks. kunne de lineære varmeelementer 110 vist på fig. 2,4 og 6 være stenger eller nett av rustfritt stål eller andre egnede metaller eller keramiske materialer, selv om det aromagenererende medium lettere ville feste seg til et nett.

Et foretrukket materiale for varmeelementene er grafitt. Grafittvarmeelementer, muligens sammensatt med andre former av karbon for å skaffe den ønskede elektriske motstand og derfor den elektriske oppvarming, er stabile og ikke reaktive og kan støpes, ekstruderes eller maskineres på mange former og festes med passende kontakter til strømkilden 121. F.eks. kan den sylindriske grafittkonstruksjon 7 0 som vist på fig. 7A, dannes med et antall innadrettede skovler 701 lik det ønskede antall drag. De innvendige overflater 702 på konstruksjonen 70 kan belegges med det aromagenererende medium. Ved å forbinde en pol av strømkilden 121 til den ytre overflate 703 på konstruksjonen 7 0 og sekvensielt forbinde den annen pol til den innerste kant 704 på hver skovl 701, kan hver skovl 701 opphetes til den ønskede temperatur. Den innerste kant 7 04 på "hver skovl 701 er gjort tykkere sammenlignet med hoveddelen av skovlen 701 for å gi øket styrke og for å skaffe en ledende bane for å forbedre enheten av den elektriske strøm og oppvarmingen over skovlen for å maksimere bruken av tilgjengelig varmeelementoverflate-areal. Å dekke begge overflatene til hver skovl 701 med aromagenererende medium maksimerer også bruken av det tilgjengelige varmeelementareal og således varmeelementenergien. Konsentrasjon av det aromagenererende medium øker ytterligere mengden av det aromaholdig stoff som genereres eller frigjøres pr. enhet av brukt elektrisk energi.

Tilsvarende kan en grafittkonstruksjon 71 være anordnet og funksjonere på samme måte som det som konstruksjonen 70, bortsett fra at skovlene 711 stråler utad fra en sentral kjerne 713 som vist på fig. 7B. Det aromagenererende medium er avsatt på overflaten 712 mellom skovlene 711. Strøm kan legges over kjernen 713 og den ytre kant 714 på den passende skovl 711. Ytterkanten 714 av hver skovl har større tykkelse sammenlignet med hoveddelen av skovlen 711 for øket styrke og å skaffe en ledende bane som omtalt ovenfor.

Hver av konstruksjonene 70 og 71 har åtte skovler 701, 711 som representerer åtte satser med aromagenererende medium som gir åtte drag. Konstruksjonene vist nedenfor ville gi ti drag.

Konstruksjonen 72, vist på fig. 7C, er en hul sylinder av grafitt, delt i ni motsatte par av slisser 720, 721 til ti motsatte par av segmenter 722, 723. Det aromagenererende medium er anbragt på den indre eller ytre overflate 724 av sylinderen 72. Når en på glasstrømkilden 121 er forbundet til hver av de motsatte segmenter 722, 723, frembringes varme hovedsakelig bare i - dette par og varmer opp det aromagenererende medium som er avsatt på dette par. Selv om alle ti par er sammenkoblet ved midtlinjen 725, går det høyst en svak strøm langs midtlinjen 725 utenfor paret som varmes opp.

Konstruksjonen 73 vist på fig. 7D er en fast_eller hul (ikke vist) sylinder av grafitt med ti spor 730 dannet på sin overflate og som adskiller elleve land 731. Sporene 7 30 er belagt med aromagenerende medium 732. Ved å benytte strømkilden 121 over to tilstøtende land 731, varmes konstruksjonen 7 3 mellom disse to land 731 opp sammen med det aromagenererende medium 7 32 i sporet 730 mellom dem.

Konstruksjonen 74 vist på fig. 7E er en grafittring delt av to interfolierte grupper på ti slisser hver, idet et sett av slissene 740 strekker seg fra en side 741 på ringen og det andre sett av slisser 742 strekker seg fra den andre side 743 av ringen og danner ti U-formede fingre 744 som er belagt på innsiden eller utsiden med det aromagenererende medium 7,46 tilstøtende side 741 og ti ubelagte bunnstykker 745 tilstøtende side 743, hvert bunnstykke 745 forbundet med et ben på hver av to tilstøtende fingre 744, slik at to tilstøtende bunnstykker 745 står i kontakt med motsatte ender av én finger 744. Ved å tilføre strøm fra kilden 121 over to tilstøtende bunnstykker 745 genereres varme hovedsakelig i den finger 744 som de sammen står i kontakt med og varmer opp det aromagenerende medium på denne.

Konstruksjonen 7 5 vist på fig. 7F er lik konstruksjonen 74, bortsett fra at den bare har fem av hver av slissene 740 og 742 og det aromagenererende medium 750 er begrenset til det overlappende bånd av slissene 740 og 742 og således danner ti separate arealer med tobakksbasert materiale 745 såvel som fem bunnstykker 751 og fem fingre 7 52. Bunnstykkene 751 og fingrene 752 er anordnet slik at når en pol av strømkilden 121 forbindes med et bunnstykke 751, kan to områder 750 varmes opp sekvensielt ved sekvensielt å forbinde den andre pol av strømkilden 121 til hver av to tilstøtende fingre 752. For å varme opp ytterligere områder 750 blir den annen pol på strømkilden 121 fortsatt festet til den andre av fingrene 7 52 og den første (eller tredje) pol på strømkilden 121 er forbundet til et annet bunnstykke 751 osv.

Konstruksjonen 76, vist på fig. 7G, er lik konstruksjonen 72 vist på fig. 7C, bortsett fra at et forskyvbart varmeelement 7 60 er anordnet for serielt å varme opp hvert par av motsatte segmenter 722, 723 ved ledning, konveksjon eller stråling etter hvert som den beveges i retning av pilen A. Etter valg kan konstruksjonen 703 beveges skrittvis gjennom den stasjonære varmeelementkrage 7 60. En variantkonstruksjon 77 vist på fig. 7H er en ekstrudert stav 770 (hul eller fast) fremstilt utelukkende av aromagenerende medium og komponenter for å gi mekanisk styrke, forsynt med det forskyvbare varmeelement 771. Varmeelementet 771 er likt varmeelementet 7 60. Varmeelementet beveges i retning av pilen A, enten manuelt av brukeren eller automatisk ved hjelp av elektromagnetiske eller mekaniske anordninger (ikke vist) koblet til brukerens pådrag av varmeelementet med trykknappen 127 eller med en bryter pådratt enten av trykk eller luftstrøm frembragt av brukeren under et drag. For eksempel kunne trykknappen 127 også komme til inngrep med en mekanisk sperrehake (ikke vist) i tillegg til å slutte elektriske kontakter. Alternativt kunne slutningen av kontaktene av bryteren 127 (eller alternative brytere), i tillegg til å skaffe strøm for varmeelementene, bevege en pal som tillater en fjær festet til kragen 760 eller 771 å bevege kragen et skritt i retning av pilen A.

Det samme prinsipp kan anvendes på hver av de tre varmeelement-konstruksjoner vist på fig. 71, 7J og 7K. Konstruksjonen 78 på fig. 71 er et varmeledende substrat delt av slisser 780, 781 i strimler 7 82, 783. Tilførselen av varme til disse tverrgående strimlene definert av motsatte par av strimler 782, 783, får varme til å strømme hovedsakelig til disse tverrgående strimlene og varmer opp denne seksjon av substratet 78 og det aromagenererende medium 7 84 på dette. Varme leveres til strimler 782, 783 ved å føre substratet 78 gjennom et varmeelement 785. Bevegelsen av substratet 78 gjennom varmelementet 785 i retning av pilen A kan oppnås på hvilken som helst av de måter som er angitt ovenfor for bevegelsen av kragene 7 60, 771. Varmeelementet 785 kan være av engangstype, som en del av seksjonen 11 eller permanent som en del av seksjonen 12, 31 eller 52, mens bare substratet 78 skiftes ut~som del av seksjonen 11.

Konstruksjonen 79 på fig. 7J er lik konstruksjonen 78, bortsett fra at substratet 79 er fremstilt av grafitt som tjener som sitt eget varmelement, slik at varmeelementet 7 85 kan utelates og erstattes med elektriske kontakter (ikke vist) for å levere strøm over strimler 7 82, 783 i substratet 79.

Konstruksjonen 790 på fig. 7K har et inert substrat 791 på hvilket linjer 792 av aromagenererende medium, blandet med grafitt eller lignende materiale for å gjøre det ledende, er anbragt. Kontakter lik de benyttet med konstruksjonen 79 brukes for å levere strøm over linjene 792, som pga. sin ledningsevne utgjør sine egne varmeelementer i ett stykke med det aromagenererende medium.

Figurene 8A-8C viser en særlig foretrukket utførelse av en varmelementkonstruksjon 80 til bruk med den foreliggende oppfinnelse. Konstruksjonen 80 omfatter ti U-formede varmeelementer 81 forbundet med et sentralt nav 82. Fortrinnsvis er varmeelementene 81 fremstilt av grafitt. Navet 82 tjener som et kontaktpunkt for levering av strøm til hvert varmeelement 81, mens ytterkanten 83 på hvert varmeelement 81 tjener som det annet kontaktpunkt for dette bestemte varmeelement. Navet 82 er forbundet til en kontakt og ytterkanten 83 er forbundet med en serie av ti kontakter som pådrar sekvensielt for sekvensielt og varme opp varmeelementene 81. (Som benyttet heri, impliserer "sekvensielt" ikke nødvendigvis en romlig orden, men bare at et eller annet individuelt element varmes opp etter et annet individuelt element).

Uansett den benyttede varmeelementkontstruksjon, er den underlagt en rekke konstruksjonskreterier. For det første bør den elektriske motstand av varmeelementet være tilpasset spenningen til strømkilden 121 slik at den ønskede oppvarmings-rate oppnås. Samtidig må motstanden være stor sammenlignet med den innvendige motstand i strømkilden 121 for å unngå over-drevne tap pga. den innvendige motstand. For det annet må overflatearealet være tilstrekkelig til å ta hensyn til opplagringen av det varmegehererende medium med korrekt tykkelse av det varmegenererende medium for å tillate rask oppvarming og med det korrekte areal for generering eller frigjøring av damper eller aerosoler som inneholder aromastoffer eller andre flyktige komponenter. For det tredje må varmeledningsevnen, varmekapasiteten og varmelementmassen være slik at varme som genereres, effektivt ledes til det aromagenererende medium, men ikke bort fra varmeelementet til omgivelsene og slik at overflødig energi ikke er nødvendig for å varme selve varmeelementet.

Kontaktmotstanden mellom varmeelementmaterialet og kontaktene bør holdes lav. Om nødvendig kan passende materialer, såsom tantal, blandes eller påføres fra kontaktpunktene for å minske kontaktmotstanden. Eventuelle tilsatte materialer må være ikke-reaktive ved arbeidstemperaturene.

Varmeelement/aromastoff/munnstykke-seksjonen 11 vil fortrinnsvis inneholde varmeelementer som beskrevet ovenfor, og dekket med aromagenererende medium; det hele dekket av et rør som kan være fremstilt av tykt papir som gjør at den kan settes inn av en bruker i seksjonen 12, 31 eller 52.

Strømkilden 121 må fortrinnsvis være i stand til å levere tilstrekkelig energi til å generere eller avgi aromastoffer eller andre komponenter på damp- eller aerosolform fra ti satser av aromagenererende medium, samtidig som de fremdeles passer hensiktsmessig inn i artikkelen. Energien som skal leveres er imidlertid ikke eneste kriterium, da raten hvormed energien leveres, dvs. effekten, også er viktig. For eksempel, inneholder en vanlig alkalicelle av AAA-størrelse nok energi til å varme opp flere hundre satser av aromagenererende medium, men den er ikke innrettet til å levere den nødvendige energi med høy nok rate. På den annen side er oppladbare nikkelkadmium-(Ni-Cad)-batterier i stand til å gi meget større effekt ved utladning. En foretrukket strømkilde er fire N50-AAA CADNICA nikkelkadmium-celler fremstilt av Sanyo Electric Company, Ltd., Japan. Disse batteriene gir hver 1,2 volt for en total på 4,8 volt når de er forbundet i serie. De fire batteriene leverer sammen 264 milliwatt-timer som er tilstrekkelig til å drive minst én tidrags artikkel uten oppladning. Naturligvis kan andre strømkilder, såsom oppladbare litium-mangandioksid-batterier, benyttes. Enhver av disse batteri-typene kan benyttes i strømkilden 121, men oppladbare batterier er foretrukket pga. kostnaden og fjerningshensyn forbundet med engangsbatterier. Hvis engangsbatterier dessuten benyttes, må seksjonene 12, 31 eller 52 kunne åpnes for å skifte ut batteriet.

Hvis oppladbare batterier, som foretrukket, benyttes, må det være sørget for en måte til; deres oppladning. En vanlig oppladningsenhet (ikke vist) får strøm fra en standard 120-volts veggsokkel for vekselstrøm eller andre kilder såsom et bilelektrisk system, eller en separat bærbar strømforsyning kan benyttes. Oppladningsraten og kontrollkretsene må være skreddersydd til det bestemte batterisystem for å oppnå optimal oppladning. Oppladningsenheten vil typisk ha en sokkel hvori artikkelen eller i det minste seksjonen 12, 31 eller 52 vil plugges inn. Kontakter 128 på seksjonen 12, 31 eller 52 forbundet med strømkilden 121 vil stå i kontakt med tilsvarende kontakter i oppladningsenheten.

Energiinnholdet til et batteri i strømkilden 121 kan utnyttes mer fullstendig, uansett effekt- eller strømbegrensningen til batteriet, hvis det også er innbefattet en kondensator i strømkilden 121. Utelatningen av kondensatoren kan benyttes til å drive varmeelementer 110. Kondensatoren er i stand til å lade ut raskere enn batteriene og kan lades opp mellom dragene og tillate batteriet å lade ut til kondensatoren med en lavere rate enn om det ble benyttet til å drive varmeelementene 110 direkte.

En idealisert, skjematisk form av en strømkilde 121 med en kondensator er vist på fig. 9. Kondensatoren~90 er en del av en seriell R-C-krets 91 med motstand 92 hvor kondensatoren 90 lades opp mellom dragene av batteriet 93 med en tidskonstant RC, hvor R er resistansen til motstanden 92 og C er kapasitansen til kondensatoren 90. (I en reell, ikke-ideell krets, ville resistansen R også omfatte den innvendige motstand til batteriet 9 3 og impedansen til kondensatoren C såvel som resistansen til eventuelle ledninger eller andre ledere i kretsen 91). I denne utførelse virker trykknappen 127 (eller en trykk- eller luftstrømfølsom innretning) som en énpolet, dobbeltvirkende momentanbryter som normalt kobler kondensatoren 90 til R-C-kretsen 91 for oppladning. Når kontakt frembringes ved inntrykking av trykknappen 127 (eller ved aktivering av de ovennevnte innretninger), kan kondensatoren 91 frakobles oppladningskretsen 91 og kobles til utladning over varme-elementmotstanden 110.

Alternativt kunne strømkilden 121 innbefatte bare kondensatoren 90 uten noen batteri. I en slik utførelse ville kontaktene 128 måtte stå i forbindelse med en ytre strømkilde for å lade kondensatoren 90. Kondensatoren 90 kunne i et slikt tilfelle være dimensjonert slik at den behøvde oppladning etter hvert drag eller var i stand til å opplades for et antall drag (f.eks. det samme som antall satser av aromagenererende medium i artikkelen). Den ytre strømkilde kunne være et spesielt utført askebeger eller en annen gjenstand (ikke vist) med strømkontakter for tilkobling til kontaktene 128. Askebegeret selv kunne være batteridrevet eller omfatte en strømforsyning som kobler til en 120 volts veggsokkel for vekselstrøm. En annen type ytre strømkilde kunne være en sokkel anordnet på instrumentbrettet i en bil og forbundet med bilens elektriske system, i likhet med sigarettenneren som for tiden finnes i biler.

I en annen mulig utførelse vil energi bli koblet til artikkelen med magnetisk eller elektromagnetisk induksjon, etterfulgt av passende likeretting og behandling forut for oppladning av kondensatoren. For eksempel kunne det spesiallagede askebeger omtalt ovenfor inneholde en passende generator for å koble magnetisk eller elektromagnetisk energi til artikkelen.

Hvis en kondensator benyttes i artikkelen, er den nødvendige kapasitans bestemt av spenningen som står til rådighet for oppladning og den maksimale mengde energi som skal lagres. Hvis spenningen som står til rådighet for eksempel er 6 volt og energimengden som er nødvendig for et enkelt drag, er 10 joule, da er den nødvendige kapasitans 0,56 farad. Kapasitansen som behøves, ville øke proporsjonalt hvis energien for flere drag må lagres. Fortrinnsvis har kondensatoren også en meget lav innvendig motstand, slik at tidskonstanten for utladning til varmeelementet 110 bestemmes utelukkende av varmeelementmot-standen og kapasitansen.

Den mest foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse omfatter kontrollkretsen 32 på fig. 10. Kontrollkretsen 32 oppfyller fortrinnsvis en rekke funksjoner. Den sekvenserer fortrinnsvis over de ti (eller et annet antall) varmeelementer 110 for å velge det neste tilgjengelige varmeelement 110 hver gang bryteren 127 sluttes. Den leverer fortrinnsvis strøm til det valgte varmeelement i et forhåndsbestemt tidsrom som er langt nok til å frembringe tilstrekkelig aromaholdig stoff for et gjennomsnittlig drag, men ikke så lenge at satsen av det aromagenererende medium kan begynne å brenne. Den kontrollerer fortrinnsvis indikatorer 33, 34 som viser hvor mye av artikkelen som gjenstår eller ikke har blitt brukt og når et av varmeelementene 110 er aktive. I tillegg kan den også sperre bryteren 127 i et forhåndsbestemt tidsrom etter hvert pådrag for å gi kondensatoren 90 i strømkilden 121 tid til å lades opp og for å unngå uttilsiktet strømforsyning til neste varmeelement 110.

Kontrollkretsen 32 kontrollerer også mengden av totalt partikkelformet stoff (TPM) som utvikles fra det aromagenererende medium ved å kontrollere temperaturen hvortil det aromagenererende medium varmes opp og som er en funksjon av varigheten av oppvarmingen og den tilførte effekt. For eksempel blir ca. to milligram TPM typisk frigjort når 100 milligram av det foretrukkede aromagenererende medium varmes opp til 120°C i 300 sek., mens ca. 22 milligram TPM blir frigjort når den samme mengde aromagenererende medium varmes opp til 280°C i 300 sek. Oppvarming av fem milligram aromagenererende medium til 300°C i 2 sek. frigjør omtrent ett milligram TPM. Således kan den totale TPM-leveranse fra en artikkel i henhold til denne oppfinnelse kontrolleres ved å velge mengden av det aromagenererende medium såvel som ved å skreddersy varmeelementene 110 og kretsen 32 for å kontrollere temperaturen hvortil det aromagenererende medium varmes opp og raten og varigheten av oppvarmingen.

En foretrukket utførelse av kontrollkretsen 32 er vist på fig. 10. På fig. 10 er alle punkter merket V+ forbundet med den positive klemme på strømkilden 121 og alle punkter merket som jord er forbundet med den negative klemme på strømkilden 121.

Hvert varmeelement 110 er forbundet med V+ direkte og til jord gjennom en respektiv felteffekttransistor (FET) 900. En bestemt FET 9 00 vil slås på under styring av en standard

4028-type CMOS BCD til desimaldekoderen 901 (via stiftene 3, 14, 2, 15, 1, 6, 7, 4). Dekoderen 901 er også forbundet (via stiften 11) til den komplementære utgang på en 4047-type CMOS koblingsurkrets 902 (også via stiften 11). Stiften 11 på dekoderen 901 er høy når utgangen fra koblingsurkretsen 902 (stift 10) er lav. Alle utganger på dekoderen 901 forblir lave hvis en BCD-kode som er større eller lik 10 01 leveres til dens innganger. Følgelig kan utgangen på dekoderen 901 bare være på under en positiv klokkepuls til CMOS-telleren 903 av 4024-typen. Dekoderen 901 vil dekode standard BCD 4-bits kode som legges inn fra telleren 903 til én av ti utganger. Dekoderen 901 er forbundet til forsyningsspenningen V+ (ved stiften 16) og til jord (ved stiften 8). Dekoderen 901 mottar BCD-inngang fra telleren 903 (ved stiftene 10, 13, 12).

Indikatorene 33 for aktivt varmeelement (lysemitterende dioder (LEDs) eller andre indikatorinnretninger) er forbundet til V+ over en multiplekser 904 av typen ADG508 (via stiftene 4, 5, 6, 7, 12, 11, 10, 9) levert av Analog Devices i Norwood, Massa-chusetts. De lysemitterende dioder 3 3 er forbundet til jord via en 2 kQ strømbegrensende motstand 905. Multiplekseren 904 er forbundet til V+ (via stiftene 2, 13, 8) og til jord (via stiftene 14, 3). Multiplekseren 904 mottar BCD-inngang fra teller 903 (via stiftene 1, 16, 15). Virkemåten til multiplekseren 904 er lik den for dekoderen 901 i og med at den mottar BCD-inngang fra teller 903 og dekoder den slik at en individuell utgang velges hvorigjennom V+ leveres, men i dette tilfelle til de lysemitterende dioder 3 3 fremfor varmeelementene 110.

Telleren 903 er forbundet til V+ (via stiften 14) og til jord (via stiften 8, 7) og mottar en positiv klokkepuls fra koblingsurkretsen 902 (via stiften 1). Telleren 903 tilbakestilles til 0 via en positiv puls (gjennom stiften 2). BCD-utgang skaffes ved stiftene 12, 11, 9, 6. Hver gang klokkepul-sen (mottatt ved stift 1) forandrer seg fra positiv til jord, teller telleren 903 én opp. Telleren 903 teller positive klokkepulser og omdanner tellingen til BCD. Utgangen ved stift 6 er forbundet med stift 6 på koblingsurkretsen 902.

Koblingsurkretsen 9 02 er en' monostabil krets og forbundet til V+ (via stifter 4, 8, 14) og til jord (via stifter 5, 7, 12, 9) for negativ trigging (over stift 6). Negativ trigging oppnås ved å la stift 6 være positiv og deretter kortvarig trekke den til jord for å sette i gang tidsstyringssekvensen. Når trigging er foretatt, forandrer de komplementære utganger seg (via stiftene 10, 11) i et tidsrom som er avhengig av resistansver-dien R til motstander 906, fortrinnsvis 2 MQ (koblet mellom stiftene 2, 3), og en kapasitansverdi C for kondensatoren 907, fortrinnsvis 1 uF (koblet mellom stiftene 1, 3).

Dragaktuatoren 9 08 er kilden for den negative trigger ved stiften 6 på koblingsurkretsen 902. Dragaktuatoren 908 har to effektinnganger (for V+ og for jord) og en utgang. Utgangen driver porten på en MOSFET-bryter 909. Kilden på MOSFET-bryteren 909 er forbundet til telleren 903 (ved stiften 6). D-elektroden på MOSFET-bryteren 909 er forbundet til koblingsurkretsen 902 (ved stiften 6). En dragaktuator 908 kan være en innretning lik den silisiumbaserte trykkfølsomme sensor modell 163PC01D36 som er omtalt ovenfor, eller en gasstrømningstrans-duser såsom en wheatstonebro-halvlederversjon av et hetetråd-anemometer.

Motstanden 910 har fortrinnsvis en verdi på 1 Mfl, mens motstanderne 911, 912, 913 fortrinnsvis alle har verdier på 100 kfl. Kondensatorene 914, 915, 916 har fortrinnsvis alle verdier på 0,1 uF.

Før brukeren tar det første drag, slås kontrollkretsene på via en på/av-bryter 917 eller en lignende innretning. Indikatoren LED 33 for aktivt varmeelement belyses for det første varmeelement 110. Tilsvarende velges varmeelement nr. 1 av dekoderen 901 og venter på tenning. Telleren 903 tilbakestilles for å begynne telling. Koblingsurkretsens 902 komplementære utgang ved stiften 10 er lav (denne utgjør klokken til telleren 903, stift 1) og ved stiften 11 er høy (denne gjør at varmeelementet ikke tenner via stiften 11 på dekoderen 901). Når brukeren tar et drag, forårsaker dragaktuatoren 908 en trigging av koblingsurkretsen 902. RC-tidskonstanten stilles inn av motstanden 910 og kondensatoren 913 slik at en puls med ønsket varighet gis ut fra de komplementære utganger ved stiftene 10, 11 av koblingsurkretsen 902. Utgangen fra stiften 11 på koblingsurkretsen 902, forbundet til stiften 11 på dekoderen 901, går lav og gjør at det første varmeelement varmes opp. Utgangen på stiften 10 på koblingsurkretsen 902 holder seg høy i tidsrommet som er stilt inn av RC og blir deretter lav og får teller 903 til å telle én opp. Utgangen på stiften 11 vender tilbake til høy og avbryter varmeelementaktiveringen. Da tellingen til telleren 903 har øket med 1, har LED for aktivt varmeelement belyst via multiplekser 9 04 rykket frem tilsvarende og det neste varmeelement som skal tennes i sekvens er blitt valgt via dekoderen 901. Denne syklus vil gjenta seg inntil det siste varmeelement er blitt varmet opp. På dette tidspunkt vil stiften 6 på telleren 903 bli høy og gjøre at koblingsurkretsen 902 ikke kan trigges. Ved et slikt tilfelle stanses tenningssekvensen for varmeelementet inntil kretsen er blitt tilbakestilt ved å slå det av og deretter på igjen.

Selv om den ikke er implementert i kretsen 32 som vist på fig. 10, kan en sperrefunksjon som beskrevet ovenfor anordnes. Et eksempel på en krets som inneholder en slik sperrefunksjon er beskrevet i den samtidig og felles overdratte

US-PS nr. 07/444818, søkt 1. desember 1989 og som det her skal henvises til i sin helhet.

Det er dermed tilveiebragt en elektrisk oppvarmet aromagenererende artikkel som arbeider med en kontrollert temperatur for å frembringe et konsistent utslipp av aromaholdig stoff ved hvert drag og som når sin driftstemperatur hurtig og gir tilstrekkelig varme til å generere eller avgi det ønskede aromaholdige stoff uten overheting og uten å forårsake forbrenning av sitt aromagenererende medium og som dertil er uavhengig og kan ha utseende til en vanlig sigarett.

Claims (1)

1. Artikkel (10) for å levere et inhalerbart, aromaholdig stoff til en bruker, hvor artikkelen omfatter et aromagenererende medium (111, 732, 750, 746, 784), elektriske oppvarmingsanordninger (110, 70 - 77; 80, 760, 771; 785; 792) for oppvarming av det aromagenerende medium og en elektrisk energikilde (121) til drift av den elektriske varmeanordning, karakterisert ved at det aromagenerende medium omfatter en rekke forhåndsutmålte satser, at den elektriske varmeanordning omfatter organer for individuell oppvarming av hver sats, og en kontrollanordning (122, 123) for selektivt å varme opp satsene i en forhåndsbestemt sekvens, idet hver sats varmes opp bare. en gang, og slik at hver sats når den er varmet opp, leverer en forhåndsbestemt mengde aromaholdig stoff til brukeren.

2. Artikkel i henhold til krav 1, karakterisertrved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats omfatter en motstands-varmeanordning (110) som står i kontakt med det aromagenererende medium.

3. Artikkel i henhold til krav 2, karakterisert ved at motstandsvarmeanordningen (110) er et nett av motstandstråd, og at det aromagenererende medium er anordnet på trådnettet.

4. Artikkel i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats av aromagenererende medium står i kontakt med et substrat (78, 79) hvorpå satsene er avsatt.

5. Artikkel i henhold til krav 4, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats omfatter en rekke varmeelementer (701, 711, 782, 783, 792) som svarer til antallet satser.

6. Artikkel i henhold til krav 4 eller 5, karakterisert ved at den elektriske varmeanordning for oppvarming av hver sats omfatter et varmeelement (110) og en anordning (122) for å føre substratet skrittvis forbi varmeelementet.

7. Artikkel i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at de forhåndsutmålte satser av det aromagenererende medium omfatter et elektrisk ledende materiale med valgt resistans, slik at den elektriske anordning for individuell oppvarming av hver sats er i'ett med det aromagenererende medium.

8. Artikkel i henhold tilet av kravene 1-7, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver sats omfatter grafitt, idet grafitten eventuelt er sammensatt med andre former av karbon.

9. Artikkel i henhold til krav 8, karakterisert ved at grafitten er belagt med et stoff som reduserer kontaktmotstanden og at stoffet som reduserer kontaktmotstanden eventuelt omfatter tantal.

10. Artikkel i henhold til krav 8 eller 9, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver sats omfatter ~en sylinderformet konstruksjon som inneholder grafitt og har en rekke skovler (701,711) som strekker seg radielt, idet minst en overflate på hver skovl er belagt med det aromagenererende medium slik at en av satsene befinner seg på hver skovl, og at en av de aksiale og radiale kanter av hver skovl alle er felles forbundet til den elektriske energikilde (121), og den andre av de aksiale og radiale kanter er individuelt forbundet til den elektriske energikilde (121).

11. Artikkel i henhold til krav 10, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver sats omfatter en sylinder (70) som inneholder grafitt og har en kontinuerlig sylindrisk overflate (703), idet skovlene (701) strekker seg innad fra denne til en respektive innvendige kant (704) og til et punkt like ved sylinderens akse, og at den ytre overflate omfatter den felles forbindelse til den elektriske energikilde og de indre kanter (702) omfatter de individuelle forbindelser til den elektriske energikilde (121).

12. Artikkel i henhold til krav 8, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver sats omfatter en hul sylinder (72) som inneholder grafitt og er belagt med det aromagenererende medium, at sylinderen er delt av minst et par av motsatte partielt sirkumferensielle slisser (720,721) i en rekke motsatte par av strimler (722,723), idet hver strimmel i et motsatt par er koblet til en pol på den elektriske energikilde for å danne et ringlignende varmeelementsegment, slik at det aromagenererende medium på den innvendige side av hver av de ringlignende segmenter danner en av satsene.

13. Artikkel i henhold til krav 8, karakterisert ved at anordningen for individuell oppvarming av hver av satsene omfatter en ring som inneholder grafitt og er delt i en første og annet interfoliert gruppe av slisser (740,742) som strekker seg fra en respektiv ende og mer enn halvveis til den motsatte ende og inn i en rekke bunnstykker (745) som støter til en første ende og inn i fingre (744) som støter til en annen ende, idet fingrene er dekket med det aromagenererende medium (746), og at individuelle satser av det aromagenererende medium varmes opp ved å tilføre strøm fra den elektriske energikilde til ett bunnstykke og en finger på en av de tilstøtende bunnstykker.

14. Artikkel i henhold til krav 13, karakterisert ved at de forhåndsutmålte satser av det aromagenererende medium er anbragt på ringen i et omkretsbånd i et område som overlappes av begge grupper av slisser (740,742), og at de individuelle satser av det aromagenererende medium varmes opp ved å tilføre strøm fra den elektriske energikilde til tilstøtende bunnstykker.

15. Artikkel i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at kontrollanordningen omfatter en velger (901) for å velge en av de forhåndsutmålte satser av aromagenererende medium, en anordning (908, 910,

913) for å initiere tilførselen av en puls av elektrisk energi til varmeanordningen for å varme opp den valgte sats når brukeren drar på artikkelen, og en koblingsuranordning (902, 903) for å gi den tilførte puls av elektrisk energi en varighet som sikrer frigjøring av en forhåndsbestemt mengde aromaholdig stoff.