NO176366B - Nökkelblad og fremgangsmåte for dets fremstilling - Google Patents

Abstract

Nkkelblad som har en langsgående innfringsakse (A) og omfatter et langstrakt, bølgelignende og hovedsakelig langsgående kodemnster (38) for samvirke med en rad (23) av hev- og roterbart bevegelige tilholdere (23a-23e) i en lås (18) av typen med dreibar sylinder. Hver av tilholderne er utstyrt med en i tverretningen utragende finger som kommer i kontakt med kodemnsteret (38) når nøkkelbladet innfres i låsen. Kodemnsteret (38) omfatter flere konkave områder (40-44 ) fordelt i lengderetningen og tverretningen slik at de motsvarer bestemte dreie- og hevestillinger av tilholderne. som muliggjør opphevelse av låsingen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et nøkkelblad som har en langsgående innf øringsakse, idet nøkkelbladet er utstyrt med et langstrakt, hovedsakelig i lengderetningen ragende, bølgelignende kodemønster som har konkavitetsområder som er fordelt i lengderetningen og som samsvarer med en rad av hevbare sperretilholdere i en lås av syl inder typen, idet kodemønsteret er utformet i et sideparti av bladet og har en slik dybde at det bare rager delvis gjennom bladet. Dessuten angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et nøkkelblad som rager i en langsgående retning fra en bakre ende til en fremre ende og har et bølgelignende kodemønster som omfatter en ensidig styreflate med i det minste et konkavitetsområde, omfattende et nedre flateparti og tilstøtende nedre sideveggpartier som rager på skrå i forhold til lengdeaksen til nøkkelbladet, for anbringelse og understøttelse av en dreibar finger på en sperretilholder, samt skrå flatepartier i tilslutning til hvert av de nedre sideveggpartier i det nevnte konkavitetsområde, idet i det minste en del av hvert skrådde flateparti er avfaset og slik orientert at det vender bort fra nøkkelbladet og muliggjør glidende kontakt med den dreibare finger med liten friksjon når nøkkelbladet innføres i låsen.

Et slikt nøkkelblad er kjent fra NO utlegningsskrift nr. 152983.

Lignende nøkkelblader er tidligere kjent fra f.eks. US-A-2.039.126 (Svoboda) og DE-U-7203658 (Neiman). I begge tilfeller er et bølgelignende kodemønster utformet som et spor i hver hovedsakelig plane side av nøkkelbladet, og hvert spor er innrettet til positivt å komme i kontakt med, på begge sideveggene i sporet, tverrgående fremspring som rager fra tilholderne og inn i nøkkelsporet i låsen. Tilholderne er dannet av plater og styres for bevegelse i høyderetningen som en følge av kontakt med sporet i nøkkelbladet når dette innføres i nøkkelsporet.

Nøkkelbladet i henhold til US-A-2.03 9.12 6 omfatter dessuten kamflater på de motstående kanter, hvilke kamflater samvirker med en separat rad av tilholdere i låsen.

Sporene i nøkkelbladet i henhold til DE-U-7203658 har noe avfasede kanter (mellom hver sidevegg i sporet og den respektive plane siden av nøkkelen) utformet samtidig med sporet i

en enkelt operasjon ved hjelp av en delvis avskrådd fresetapp.

Det vises også til US-A-3 . 499 . 302 , som viser et nøkkelblad med V-formede utsparinger langs en kant, dvs. ikke i et sideparti. Utsparingene danner forskjellige vinkler med tverretningen til bladet. De midtre partier av utsparingene er nøyaktig innrettet etter aksen til hver sin tilhørende sperretilholder. Sperret i lholderne er regelmessig fordelt, og følgelig er også de midtre partier av utsparingene regelmessig fordelt langs bladet.

Nøkkelbladet i henhold til den foreliggende oppfinnelse har imidlertid blitt utviklet ut fra et annet utgangspunkt enn de ovenfor nevnte skrifter. Bakgrunnen for oppfinnelsen har vært et ønske om å utvikle en ny lås- og nøkkelkombinasj on for å

- oppnå et meget stort antall kodekombinasjoner ved å benytte dreibart eller hevbart bevegelige sperretilholdere eller tapper, - sikre meget høy motstandsevne mot dirkemetoder og mot å lage nøkke lavtrykk for å oppnå en falsk nøkkel, - holde dimensjonene til nøkkelbladet små under opprett-holdelse av et stort antall kodekombinas joner, - muliggjøre at store deler av nøkkelbladet er uten konven-sjonelle profilspor og/eller andre kjente eller fremtidige kodemønster, - gjøre uautorisert nøkkelfremsti11ing eller kopiering vanskelig ved hjelp av en ny fremgangsmåte for å danne kodemønstre i nøkkelbladet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et nøkkelblad som samvirker effektivt med en lås som angitt innledningsvis, og bidrar til å oppnå de forskjellige mål som er oppramset ovenfor. Særlig bør kodemønsteret til nøkkel-bladet være slik at det med liten motstand kommer i kontakt med den svingbare fingeren eller fingrene og med liten slitasje, mens det sikres at hver sperretilholder anbringes nøyaktig for å oppheve låsingen.

I henhold til oppfinnelsen er dette formål oppådd ved at fordelingen av konkavitetsområdene er uregelmessig i lengderetningen, for å muliggjøre en forutbestemt dreieinnstilling av hver sperretilholder ved innføring av nøkkelbladet i låsen, hvilken forutbestemte dreiestilling oppnås ved at det tilhørende konkavitetsområde, når dette befinner seg innført til en bestemt stilling i lengderetningen, bestemmer svinges til lingen til en finger som rager i tverretningen ut fra en tilhørende sperretilholder.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at det bølgelignende kodemønster formes ved hjelp av en fresetapp i henhold til de følgende trinn, i det minste i den siste fase av utformingen av kodemønsteret: at aksen til fresetappen anbringes slik at den er skrådd i forhold til en retning vinkelrett på et plan til nøkkelbladet mot den fremre ende på nøkkelbladet når de skrå flater som vender mot den bakre ende utformes, og

at aksen til fresetappen anbringes slik at den er skrådd i forhold til retningen vinkelrett på et plan til nøkkelbladet mot den bakre ende av nøkkelbladet når de skrå partier som vender mot den fremre ende utformes.

Det nedre parti og de tilstøtende, skrått ragende sideveggpartier i konkavitetsområdet vil muliggjøre at den svingbare fingeren til sperretilholderen svinger fra en endestilling til en annen, dersom konkavitetsområdet passerer den tilsvarende sperretilholder når nøkkelbladet innføres i nøkkelsporet. Når nøkkelbladet kommer til helt innført stilling vil konkavitetsområdet danne en veldefinert understøttelse for den tilsvarende finger i en forut bestemt stilling, slik at elementet til sperretilholderen er nøyaktig posisjonert til å muliggjøre at sperreelementet f r ilegger grenselinjen og åpner låsen.

Generelt vil fordelingen av konkavitetsområdene i lengderetningen av nøkkelbladet avvike fra fordelingen i lengderetningen til aksene til sperretilholderne. Dersom sperretilholderne er jevnt fordelt langs raden vil konkavitetsområdene i nøkkelen generelt være uregelmessig fordelt i lengderetningen for innføring og understøttelse av de forskjellige fingrene i forskjellige svingestillinger. Fortrinnsvis er konkavitetsområdene også adskilt i en tverrgående retning for å tilsvare bestemte heves til linger av fingrene.

Ytterligere trekk og fordeler ved nøkkelbladet i henhold til oppfinnelsen vil fremgå av det følgende. Det skal beskrives en foretrukket utførelse av nøkkelbladet, med henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et nøkkelblad i henhold til oppfinnelsen, sett

i perspektiv.

Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser en lås som kan benyttes sammen med nøkkelbladet i fig. 1, idet noe av låsen er fjernet slik at innsiden vises. Fig. 4 viser, sett fra siden, en nøkkelplugg i låsen i fig. 3 .

Fig. 5 er et tverrsnitt etter linjen V-V i fig. 4.

Fig. 6 er et tverrsnitt etter linjen VI-VT i fig. 4.

Fig. 7 viser i perspektiv og i større målestokk en sperretapp og en del av en sidestav som utgjør deler av låsen i fig. 3. Fig. 8 er et lengdesnitt etter linjen VII I-VII I i fig. 7. Fig. 9 er et perspektiv i likhet med fig. 7, idet sperretilholderen eller tappen befinner seg slik at den er

i register med sides taven.

Fig. 10 er et perspektiv, også i større målestokk, som viser en annen type sperretapp som inngår i låsen i fig. 3 samt en del av sides taven som også er vist i fig. 7 og 9. Fig. 11 er et perspektiv i likhet med fig. 10, idet sperre tappen er i register med sidestaven. Fig. 12 viser i perspektiv en modifisert utførelse av sperretappen i fig. 7 og en del av en modifisert sidestav. Fig. 13 viser, sett fra siden og i større målestokk, nøkkel- bladet i fig. 1. Fig. 14 er et lengdesnitt etter linjen XIV-XIV i fig. 13, og

viser et kodemønster sett ovenfra.

Fig. 15 og 16 viser i perspektiv (på skrå ovenfra) forskjel lige deler av kodemønsteret i nøkkelbladet, med forskjellige typer konkavitetsområder som samvirker med en finger som rager ut fra sperretappen i fig. 7, 9 eller 12. Fig. 17 viser i større målestokk nøkkelbladet i tverrsnitt samt en sperretapp med en finger ført inn i et konkavitetsområde. Fig. 18 viser (også i større målestokk) sett fra siden, en

sperretapp og dens finger (sett fra dens frie ende) .

Nøkkelbladet 1 vist i fig. 1 og 13 har en langsgående inn-føringsakse A, og kan føres inn i låsen vist i fig. 3. Nøkkelbladet 1 har en fremre ende 2 og en bakre ende 3 som går over i et holdeparti eller en bue 3', slik at det er dannet en komplett nøkke1.

Som det fremgår av fig. 2 er nøkkelbladet 1 hovedsakelig plant, med hovedsakelig plane sideflater 4 og 5. Sideflaten 4 til venstre i fig. 2 har en liten avtrapning 6, og sideflaten 5 til høyre i fig. 2 har et langsgående spor 7 med en skrå øvre sidevegg 8, som vender bort fra bladet 1 samt en nedre sidevegg 9 som er orientert hovedsakelig vinkelrett på det midtre plan P til bladet. Videre er den nedre kant f laten 10 svakt buet. Det vil fremgå av fig. 1, 2 og 3 at nøkkelbladet 1 har en tverrsnittsform som passer inn i nøkkelsporet 11 i låsen. Nøkkelsporet 11 har således hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og er avgrenset av en venstre sidevegg 12

med en avtrapning 13 som tilsvarer avtrapningen 6 på nøkkel-bladet, en høyre sidevegg 14 med en langsgående ribbe 15 som passer inn i sporet 7 i nøkkelbladet, en kort, øvre rett vegg 16 og en nedre, svakt buet vegg 17 som er tilpasset den nedre kantflaten 10 på nøkkelbladet.

Låsen 18 er av typen med dreiesylinder, og omfatter et sylinderhus 19, og en nøkkelplugg 20 som er montert for å dreies i huset 19 og å danne en grenselinje 21 (se fig. 5 og 6) mellom huset 19 og pluggen 20. Nøkkelsporet 11 rager inn i nøkkelpluggen 2 0 parallelt med dreieaksen til denne, for inn-føring av nøkkelbladet 1.

Låsen 18 omfatter videre to rader 22, 23 av sperretilholdere eller tapper som befinner seg i to innbyrdes parallelle plan. En rad 22 med seks sperretapper 22a-22f er sentralt anbragt hovedsakelig i midtplanet til nøkkelsporet 11. Hver sperretapp 22a-22f styres for heve- og dreiebevegelse i en sylindrisk boring 24a-24f i nøkkelpluggen 20, og hver av disse boringer kommuniserer med det øvre parti av nøkkelsporet 11, slik at det nedre, tilspissede endeparti av hver sperretapp 22a-22f kan komme inn i de V-formede, skrå innskjæringer i det øvre kantparti av nøkkelbladet 1 ved innføring av nøkkelen. En tilsvarende rad 25 av øvre skyvetapper 25a-25f styres for resiprokerende bevegelse i sylindriske boringer 26a-2 6f i det sylindriske huset 19, og drives nedover av drivfjærer 27a-27f for å bevirke en nedover rettet kraft mot hver sperretapp 22a-22 f (i den dreies tilling av nøkkelpluggen 20 som er vist i fig. 3, der boringene 24a-24f og 26a-26f er innbyrdes innrettet) eller mot den ytre sylinderflaten til nøkkelpluggen 2 0 (etter frakobling og dreining av denne) .

For å frilegge grenselinjen 21 mellom huset 19 og pluggen 20 må et nøkkelblad med en korrekt tilskåret øvre kant innføres i nøkkelsporet, slik at hver sperretapp 22a-22f heves til en stilling der den øvre endeflaten av disse faller sammen med grenselinjen 21. Dessuten må hver sperretapp 22a-22f dreies (ved hjelp av de skrå innskjæringer i den øvre kant av nøkkelbladet) slik at en langsgående utsparing 28a-28f i sylinderflaten til hver tapp befinner seg rett overfor (se fig. 10 og 11) et (forholdsvis langt) fremspring 29a-29f, på et sperreelement eller en sides tav 29 som er forskyvbart innført i en sideveis åpen sliss 30 i nøkkelpluggen 20. Sidestaven 29 trykkes av fjærer 31 til en sperres till ing (se fig. 5) der et radialt utover ragende kamparti 29m griper inn i et motsvarende kamspor 32 i den indre sylinderflaten til huset 19. Når imidlertid alle fremspringene 29a-29f befinner seg rett ovenfor utsparingene 28a-28f i låsetappene 22a22f kan sidestaven trykkes innover mot virkningen av fjærene 31 når det utøves et dreiemoment mellom pluggen 20 og huset 19, hvoretter pluggen 20 kan dreies.

Låsemekanismen som er beskrevet så langt er tidligere kjent fra f.eks. US-A-3.499.302. Låsen 18 omfatter imidlertid også en annen låsemekanisme som omfatter den ovenfor nevnte rad 23 av sperretilholdere eller tapper.

Denne rad med fem sperretilholdere eller tapper 23a-23e er sideveis forsatt (mot høyre i fig. 3 og 6) men er parallell med raden 22. Hver sperretapp 23a-23e befinner seg fullstendig inne i nøkkelpluggen 20, i hver sin tilhørende, fortrinnsvis sylindriske utsparing eller boring 33a-33e (se også fig. 4 og 6).

Hver sperretapp 23a-23e påvirkes nedover (som vist i figurene) av hver sin fjær 34a-34e, som virker mellom den nedre ende av hver boring 33a-33e og toppen av hver sperretapp 23a23e. Som vist i fig. 7, 8 og 9 befinner fjæren seg delvis i og styres i en øvre utsparing dannet av en boring 35 (fig. 8) , og omgir et midtre tappeelement 36 som utgjør borebeskyttelse. Hver av sperretappene 23a-23e omfatter et sylindrisk element 23ab-23eb som muliggjør dreie-og hevebevegelse i den tilhørende boring, og en finger 23af-23ef rager i tverretningen fra den nedre ende av elementet, gjennom tilhørende åpninger 37a-37e i veggen til nøkkelpluggen mellom hver boring 33a-33e og nøkkelsporet 11. Som vist i fig. 6 rager således fingeren 23bf delvis inn i nøkkelsporet 11 nær ribben 15. Som det skal forklares nærmere i det følgende vil kontakten mellom nøkkelbladet 1 og fingrene 23af-23ef bevirke at hver finger svinger om lengdeaksen B (fig. 7) til det sylindriske element 2 3ab-2 3 eb, for å forskyves oppover og nedover i kontakt med et langstrakt, bølgelignende kodemønster 38 utformet i den nedre sideveggen 9 i sporet 7 i nøkkelbladet. Når fingeren svinger og resiprokerer vil det tilhørende element 23ab-23eb av sylinderen til sperretappen 23a-23e utføre en dreie- og hevebevegelse. Den tilhørende fjæren 34a-34f driver sperretappen 23a-23e nedover for å sikre kontinuerlig kontakt mellom fingeren 23a-23e og kodemønsteret 38 når nøkkelbladet 1 innføres i nøkkelsporet 11.

For å muliggjøre slik svingning og resiprokering av fingrene 23a-23e har åpningene 37a-37e mellom boringene 33a-33e og nøkkelsporet 11 større vertikal utstrekning enn høyden til fingrene (i retning parallelt med lengdeaksen B i fig. 7), og er tilstrekkelig brede til å muliggjøre svingning på omtrent 15° (i denne bestemte utførelse) i hver retning fra en retning normalt på lengdeaksen til nøkkelsporet 11, fortrinnsvis med sideveggene skrådd slik at de vender mot nøkkelsporet 11, og for å danne et veldefinert stoppeanslag i hver endestilling for svingningen av hver finger. Disse sidevegger muliggjør også glidekontakt med liten friksjon når fingeren resiprokerer oppover og nedover.

Som det fremgår av fig. 7, 9 og 12 har det sylindriske element 23ab-23eb til hver sperretapp i det minste en kodet utsparing 39 i den sylindriske flaten, og den kodede utsparing er dimensjonert for innføring av et tilsvarende sett forholdsvist korte stifter 40''a (fig. 7) som rager ut fra sidestaven 29 mellom de lange fremspring 29a-29f (fig. 11) nevnt ovenfor.

I fig. 7 og 9 er den kodede utsparing dannet av en sylindrisk boring 39a, mens den tilhørende stift er en sylindrisk tapp 40''a som passer inn i boringen 39a. Når sperretappene 23a-23e befinner seg i forutbestemte heve- og dreiestillinger vil de sylindriske tapper 40''a osv. befinne seg rett overfor de sylindriske boringer 39a-39e og muliggjøre at sidestaven kan forskyves i tverretningen til sin indre, innførte stilling i slissen 30 i nøkkelpluggen 20, for således å oppheve låsingen (forutsatt at de lange fremspringene 29a-29f også befinner seg rett overfor utsparingene 28a-28f i sperretappene 22a-22f).

I fig. 12 er det vist en modifisert utførelse der utsparingen i sylinderflaten til sperretappen 23'a er dannet av en langstrakt sliss 39'a, mens den tilhørende, korte stiften på sidestaven 29' er dannet av en kort stav 40'a (som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt som er tilpasset formen til den langstrakte slissen 39'a). I alle tilfeller bør utsparingen og stiften være slik utformet at sperretappen holdes i en veldefinert heve- og dreiestilling når stiften er innført i utsparingen.

For å danne et hovednøkkelsystem kan hver sperretapp ha i det minste en ytterligere utsparing 39aa, 39'aa, slik som antydet med strekpunktlinjer i fig. 7, 9 og 12.

I det følgende skal beskrives kodemønsteret 38 i nøkkelbladet 1, under henvisning til fig. 1, 2, 13, 14, 15, 16, 17 og 18.

Sporet 7 som rager langs lengdeaksen A til nøkkelbladet 1 fra den bakre enden 3 til den fremre enden 2 har en dybde som tilsvarer omtrent halve tykkelsen til bladet, slik det fremgår av fig. 2 og 17. Dybden er slik at den frie ende av hver finger 23af-23ef alltid vil befinne seg i en viss avstand fra den nedre veggen i sporet. I alle tilfeller innvirker ikke den nedre veggen i sporet 7 på svingebevegelsen til fingrene. 1 stedet bevirkes svingebevegelsen og res ipr oker ingen av fingrene utelukkende av kontakten, sikret ved virkningen av fjærene 24a-e, mellom det nedre parti av fingrene og kode-mønsteret 38 utformet i den nedre sideveggen 9 i sporet (se fig. 17) . Den øvre, ubrutte, skrå sideveggen 8 i sporet kommer således ikke i kontakt med fingrene.

Kodemønsteret 3 8 er følgelig dannet av en ensidig, bølgelig-nende styreflate som omfatter flere konkavitetsområder 40, 41, 42, 43, 44 og tilstøtende, skrå flatepartier 40a, 40b, 41a, 41b, 42a, 42b, 43a, 43b, 44a, 44b, som rager mellom hvert konkavitetsområde og de øvrige partier av sideveggen 9 i sporet, slik at det gjenstår hovedsakelig plane, øvre flatepartier 46, 47, 48, 49 og 50 mellom hvert par tilstøt-ende, skrå flatepartier, idet det er et ytterligere skrått flateparti 45a som rager helt ned til den nedre kant 10 på nøkkelbladet nær den fremre ende 2 av dette, slik at det dannes en i nn f ørings-styref late som muliggjør at hver finger 23af-23ef kan komme i kontakt med det bølgelignende kode-mønsteret når nøkkelbladet 1 innføres i nøkkelsporet 11.

Utsparingene utformet i den nedre sideveggen 9 i sporet 7 for å danne kodemønsteret 3 8 har hovedsakelig samme dybde som selve sporet 7 (se fig. 17) . De innvendige partier 51, 52, 53, 54, 55, 56 av disse utsparinger danner således plane for-lengelser av den nedre vegg i sporet 7 og kommer ikke i kontakt med fingrene 23af-23ef.

Hvert konkavitetsområde 40, 41, 42, 43, 44 har et nedre flateparti, 41c, 42c og 44c i fig. 15 og 16, som er hovedsakelig trekantet og slik orientert at det vender oppover og rager hovedsakelig normalt på midtplanet P til bladet (se fig. 2 og 17) og parallelt med lengdeaksen A til bladet (se fig. 13) . Trekantformen til de nedre flatepartier er slik at den danner en veldefinert understøttelse for den tilhørende finger, både under innføringen av nøkkelbladet, der fingeren vil svinge fra en endestilling til den annen mens hvert konkavitetsområde på bladet passerer beliggenheten til en av sperretappene 23a-23e i låsen, og når nøkkelbladet kommer til helt innført stilling i nøkkelsporet, i hvilket tilfelle fingrene vil være rettet i forskjellige forutbestemte svingestillinger, f.eks. i helt tverrgående stilling eller i en endestilling for svingningen der fingeren er rettet på skrå mot den fremre eller bakre ende av nøkkelbladet (sammenlign de tre strekpunktlinjene i fig. 9). For å danne en slik understøttelse har det hovedsakelig trekantede, nedre flateparti, slik som angitt med henvisnings tal lene 41c, 42c og 44c i fig. 15 og 16, tilstøtende rette sideveggpartier, henholdsvis 41d, 42d og 44d, idet disse sideveggpartier rager på skrå i forhold til lengdeaksen A til nøkkelbladet (og i forhold til en retning normalt på midtplanet P til nøkkelbladet).

Trekantformen til de nedre flatepartier 41c, 42c, 44c er slik at en side av trekanten befinner seg nær sideflaten 5 på nøkkelbladet 1 (se fig. 2), mens det hjørne som er motsatt av en side i trekanten befinner seg nær det indre parti 51, 52, 53, 54 eller 55 i den tilsvarende utsparing. Generelt kan trekanten være avkappet på innsiden, slik at den nedre flaten er avgrenset innenfor fire sider, nemlig en lang ytre side, en kortere indre side (parallelt med den ytre side) og to sider som konvergerer mot hverandre innover.

Fortrinnsvis går det nedre flateparti 41c, 42c, 44c jevnt over i de tilstøtende sideveggpartier 41d-44d med en krumning som hovedsakelig tilsvarer et nedre, konvekst buet, f.eks. sylindrisk flateparti 57 på hver finger. Dessuten bør skråretningen til hvert sideveggparti 41d-44d hovedsakelig tilsvare svingeretningen til fingeren i endestillingen, for å danne lineær kontakt eller flatekontakt mellom fingeren og det respektive sideveggparti.

Som vist i fig. 15 (til høyre) , kan i det minste et av de nedre flatepartiene (42c) være utstyrt med en delsylindrisk utsparing 42e, idet sylinderaksen til denne utsparing rager vinkelrett på lengdeaksen A til nøkkelbladet, for å danne en veldefinert understøttelse av en finger i en tilsvarende, helt tverrliggende stilling.

Det er også mulig, for å forenkle fremstillingen ved hjelp av en fresetapp, å etterlate en lav, midtre, tverrgående ribbe 44f i midten av det nedre flateparti 44c, slik som vist i fig. 16 .

De skrå flatepartier 40a,b, 41a,b, 42a,b, 43a,b, 44a,b nær sideveggpartiene 41d-44d, samt det skrå innløpsflatepartiet 45a er generelt parallelle med skråretningen til sideveggpartiene 41d-44d, og danner således skråflater som vender bort fra nøkkelbladet. På denne måte vil de nedre, buede partier 57 på fingrene bli liggende med lineær kontakt mot de skrå flatepartier for å minske slitasjen av kontaktflatene når fingrene forskyves langs disse skrå flatepartier på det bølgelignende kodemønsteret. For å oppnå slik lineær kontakt er det tilstrekkelig at bare en ytre del av de skrå f latepartiene er avfaset. Dessuten kan en slik delvis av-fasning være forlenget forbi konkavitetsområdene, ettersom de indre deler av de nedre veggpartier og sideveggpartiene til disse vil gi tilstrekkelig understøttelse.

Dimensjonene til konkavitetsområdene er tilpasset til å passe til den geometriske form og dimensjonene til fingrene, for å bevirke effektiv posisjonering og understøttelse av fingrene i deres forutbestemte svinges ti Ilinger.

Generelt avviker fordelingen av konkavitetsområdene 40-44 i lengderetningen fra fordelingen i raden 23 med sperretapper 23a-23e, slik at fingrene 23af-23ef befinner seg i forskjellige svingestiIlinger i helt innført stilling av nøkkelbladet 1. Som det fremgår av fig. 13 er konkavitetsområdene 40-44 også forsatt i tverretningen, dvs. i vertikal retning (parallelt med midtplanet P til nøkkelbladet) . Derfor vil kode-mønsteret 38 på nøkkelbladet 1 bevirke en kodet høyde- og dreiestilling for hver sperretilholder eller tapp 23a-23e.

Dersom det forutsettes at tre forskjellige svingestillinger og tre forskjellige høydes til linger er mulig for hver av de fem sperretapper, vil antall utnyttbare kombinasjoner som muliggjøres av kodemønsteret 38 være (3x3)<5> = 59049. Naturligvis, dersom nøkkelbladet omfatter et ytterligere kodemønster, f.eks. skrå innskjæringer i den øvre kant av bladet, slik som antydet i fig. 1 og 13, vil det samlede antall kombinasjoner være produktet av de to

kombinasj onsantallene.

Antallet konkavitetsområder (og sperretapper i låsen) kan imidlertid være større eller mindre, og også et enkelt konkavitetsområde som samvirker med en enkelt sperretilholder eller tapp er tenkelig.

Likeledes kan antallet forskjellige svinges tillinger, dvs. det mulige antallet langsgående forskyvninger av hvert konkavitetsområde, økes dersom de understøttende, nedre flatepartier er utstyrt med et tilsvarende antall vinkelforskjøvne bærepartier (slik som den delsylindriske utsparing 42e i fig. 15, men orientert i forskjellige vinkler). Naturligvis kan antallet forskjellige hevestillinger, dvs. det mulige antall tverrgående forskyvninger av hvert konkavitetsområde, også varieres etter ønske.

Kodemønsteret 38 kan fremstilles på mange måter, særlig ved hjelp av fresetapper. Hovedformen til sporet 7 og de til-støtende utsparinger 51-56 kan lages ved hjelp av konven-sjonell bruk av fresetapper, f .eks. i en numerisk styrt maskin. Deretter utformes de skrå flatepartier 40a,b - 45a av en sylindrisk fresetapp som anbringes slik at den er skrådd i forhold til en retning normalt på planet P til nøkkelbladet. Når således de skrå partier 40b, 41b, 42b, 43b, 44b som vender mot den bakre enden 3 av nøkkelbladet dannes er aksen til fresetappen skrådd mot den fremre enden 2 av nøkkelbladet, mens når de skrå partiene 40a, 41a, 42a, 43a, 44a som vender mot den fremre enden av nøkkelbladet dannes er aksen til fresetappen skrådd mot den bakre enden 3 av nøkkelbladet. Fortrinnsvis bør aksen til fresetappen alltid holdes parallell med et plan som forløper gjennom lengdeaksen A normalt på planet P til nøkkelbladet, dvs. at aksen til fresetappen ikke bør være skrådd nedover eller oppover (dersom nøkkelbladet er anbragt i opprett stilling) . På denne måte kan sideveggpartiene 41d-44d til konkavitetsområdene dannes samtidig.

Det er mulig å danne alle de skrå partier 40a, 41a, 42a, 43a, 44a, 45a eller 40b, 41b, 42b, 43b, 44b som vender hovedsakelig i en langsgående retning i et første trinn og deretter, ved å endre skråretningen til fresetappen, å danne alle de skrå partier som vender hovedsakelig i den annen langsgående retning i et annet trinn. Ved å bruke en slik fremgangsmåte oppnås det konkavitetsområder slik som 44, dvs. med en midtre ribbe 44f.

Alternativt kan alle de skrå partier 40a,b - 45a dannes etter hverandre i en enkelt operasjon. Deretter snus aksen til fresetappen fra en skråvinkel til en motsatt skråvinkel ved hvert konkavitetsområde 40-44 og ved hvert øvre flate-

parti 46-50. I dette tilfelle vil det dannes konkavitetsområder som har et hovedsakelig plant (og horisontalt) nedre flateparti, slik som 41c i fig. 15 (se også fig. 17) .

Ytterligere forming av noen eller alle konkavitetsområdene kan oppnås i et separat trinn ved hjelp av fresetappen (eller en annen fresetapp), f.eks. å gjøre et nedre flateparti, slik som 44f, jevnt eller plant eller å danne en bærende utsparing, slik som den del sylindriske utsparing 42e i fig. 15. Dersom bare tre forskjellige, forutbestemte svingestillinger for fingrene benyttes dannes slike delsylindriske utsparinger 42e fortrinnsvis bare i de konkavitetsområder som tilsvarer en finger som er rettet vinkelrett på nøkkelbladet etter innføring av nøkkelbladet i nøkkelsporet.

Nøkkelbladet og kodemønsteret på dette kan modifiseres innen rammen av de etterfølgende patentkrav. F.eks. kan kode-mønsteret 38 befinne seg på forskjellige deler av nøkkel-bladet. Selv om beliggenheten på en sidevegg i et spor, slik som vist, er fordelaktig sett fra det synspunkt å oppnå små dimensjoner for nøkkelbladet og også å gjøre det særlig vanskelig å kopiere et bestemt kodemønster, kan kodemønsteret befinne seg på en avtrapning på siden av bladet eller også på den øvre eller nedre kant av dette. Naturligvis kan et annet kodemønster av samme type som mønsteret 38 være anordnet på den motsatte side av bladet, f.eks. også i sideveggen i et spor. Dessuten kan de skrå flatepartier (40a,b - 45a) ha forskjellige skråvinkler. Heller ikke de øvre flatepartier (46-50) behøver å befinne seg på samme nivå, selv om et slikt arrangement er hensiktsmessig sett fra et fremstillings-synspunkt. Endelig kan det nedre flateparti (41c) være skrådd i forhold til en retning vinkelrett på nøkkelbladplanet (P, fig. 2) dersom det nedre flateparti (57, fig. 9) på fingeren likeledes er tilsvarende skrådd eller dersom aksen til tilholderne er skrådd i forhold til nøkkelbladplanet P.

Claims (17)

1. Nøkkelblad som har en langsgående innføringsakse (A), idet nøkkelbladet (1) er utstyrt med et langstrakt, hovedsakelig i lengderetningen ragende, bølgelignende kodemønster (38) som har konkavitetsområder (40-44) som er fordelt i lengderetningen og som samsvarer med en rad av hevbare sperretilholdere (23a-23e) i en lås (18) av syl inder typen, idet kodemønsteret er utformet i et sideparti (5) av bladet og har en slik dybde at det bare rager delvis gjennom bladet, karakterisert ved at fordelingen av konkavi-

tetsområdene (40-44) er uregelmessig i lengderetningen, for å muliggjøre en forutbestemt dreieinnstilling av hver sperretilholder (23a-23e) ved innføring av nøkkelbladet i låsen, hvilken forutbestemte dreiestilling oppnås ved at det tilhørende konkavitetsområde, når dette befinner seg innført til en bestemt stilling i lengderetningen, bestemmer svingestillingen til en finger (23af-23ef) som rager i tverretningen ut fra en tilhørende sperretilholder (23a-23e).

2. Nøkkelblad som angitt i krav 1,karakterisert ved at konkavitetsområdene (40-44) også er fordelt i tverretningen i nøkkelbladets plan, for å tilsvare bestemte hevestillinger av sperretilholderne (23a-23e) .

3. Nøkkelblad som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at konkavitetsområdene (40-44) er utformet i en sidevegg (9) av et langstrakt, hovedsakelig i lengderetningen ragende spor (7) i sidepartier (5) av bladet.

4. Nøkkelblad som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert ved at nøkkelbladets øvre kantparti omfatter flere hovedsakelig V-formede innskjæringer på tvers av lengdeaksen (A) i nøkkelbladet, hvilke V-formede innskjæringer ikke skjærer det bølgelignende kodemønster (38) .

5. Nøkkelblad som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4,karakterisert ved at i det minste ett av konkavitetsområdene (40-44) omfatter et nedre flateparti (41c) og tilstøtende nedre sideveggpartier (41d) , idet de nedre sideveggpartier (4ld) rager på skrå i forhold til lengdeaksen (A) til bladet.

6. Nøkkelblad som angitt i krav 5,karakterisert ved at konkavitetsområdene (40-44) omfatter skrå flatepartier (40a,b-44a,b) i tilslutning til hvert av de nedre sideveggpartier (41d) til konkavitetsområdene, idet i det minste en del av hvert skrådde flateparti er avfaset og slik orientert at det vender bort fra nøkkel-bladet og muliggjør kontakt med den dreibare finger med liten friksjon når nøkkelbladet innføres i låsen.

7. Nøkkelblad som angitt i krav 6,karakterisert ved at de nedre sideveggpartier (41d) går jevnt over i de skrådde partier (40a,b-44a,b) .

8. Nøkkelblad som angitt i hvilket som helst av kravene 5-7,karakterisert ved at det nedre flateparti til hvert konkavitetsområde (40-44) omfatter i det minste et bæreflateparti (41c, 42e, 44c) som danner lineær- eller flatekontakt med en finger etter innføring av nøkkelen i låsen.

9. Nøkkelblad som angitt i krav 8,karakterisert ved at bæreflatepartiet (41c) hovedsakelig er plant.

10. Nøkkelblad som angitt i krav 8 eller 9,karakterisert ved at bæreflatepartiet (41c, 42c, 44c) har hovedsakelig trekantet form, med en side i trekanten vendende bort fra nøkkelbladet og de øvrige to sider i trekanten parallelle med og i tilslutning til de skrått ragende, nedre sideveggpartier (41d, 42d, 44d) .

11. Nøkkelblad som angitt i krav 10,karakterisert ved at det i det minste ene bæref lateparti (42e, 44c) danner en del av en sylinderflate.

12. Nøkkelblad som angitt i krav 11,karakterisert ved at en generatriselinje på sylinderflaten (42e) rager i en retning som tilsvarer en bestemt dreiestilling av en tilhørende finger ved innføring av nøkkelbladet i låsen.

13. Nøkkelblad som angitt i hvilket som helst av kravene 1-12,karakterisert ved at det bølgelignende kode-mønster (38) omfatter hovedsakelig plane toppartier (46-49) som befinner seg mellom hvert par av konkavitetsområder (40-44) .

14. Fremgangsmåte for fremstilling av et nøkkelblad som rager i en langsgående retning fra en bakre ende (3) til en fremre ende (2) og har et bølgelignende kodemønster (38) som omfatter en ensidig styreflate med i det minste et konkavitetsområde (40-44), omfattende et nedre flateparti (41c) og tilstøtende nedre sideveggpartier (41d) som rager på skrå i forhold til lengdeaksen (A) til nøkkelbladet, for anbringelse og understøttelse av en dreibar finger (23af-23ef) på en sperretilholder (23a-23e), samt skrå flatepartier (40a,b-44a,b) i tilslutning til hvert av de nedre sideveggpartier i det nevnte konkavitetsområde, idet i det minste en del av hvert skrådde flateparti er avfaset og slik orientert at det vender bort fra nøkkelbladet og muliggjør glidende kontakt med den dreibare finger med liten friksjon når nøkkelbladet innføres i låsen,karakterisert ved at det bølgelignende kode-mønster formes ved hjelp av en fresetapp i henhold til de følgende trinn, i det minste i den siste fase av utformingen av kodemønsteret: at aksen til fresetappen anbringes slik at den er skrådd i forhold til en retning vinkelrett på et plan (P) til nøkkelbladet mot den fremre ende (2) på nøkkelbladet når de skrå flater som vender mot den bakre ende (3) utformes, og at aksen til fresetappen anbringes slik at den er skrådd i forhold til retningen vinkelrett på et plan (P) til nøkkel-bladet mot den bakre ende (3) av nøkkelbladet når de skrå partier som vender mot den fremre ende (2) utformes.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert ved at alle de skrå partier (f.eks. 40b-44b) som vender i en lengderetning av nøkkelbladet utformes i et første trinn, og at alle de skrå partier (f .eks. 40a-44a) som vender i den annen langsgående retning til nøkkelbladet utformes i et annet trinn.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert ved at alle de skrå partier (40a,b-44a,b) utformes etter tur, idet fresetappens akse snus fra en skråvinkel til en motsatt skråvinkel ved hvert øvre og nedre flateparti i det bølgelignende kodemønster.

17. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 - 16,karakterisert ved at det i det minste ene bæreflateparti (42c) utformes i konkavitetsområdet (42) eller -områdene i et separat trinn.