NO175810B - Brannherdig isolasjonssammensetning for bruk ved foring av tunneler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en brannherdig tunnel-isolasjonssammensetning for bruk ved foring av tunneler, omfattende et fleksibelt polyetylen-skumlag med lukkete celler. Som kjent teknikk på området kan nevnes US 4 310 587.

Et av de problemer som ofte opptrer i tunneler beliggende i områder som utsettes for sterk frost, er grunnvannsproble-met. Problemer oppstår på grunn av at vann lekker inn i tunnelens indre via et naturlig nettverk av sprekker og spal-ter uten å tørrfryse. Om vinteren når temperaturen faller under 0°C, vil denne kontinuerlige vannstrøm fryse og gradvis bygge opp store issøyler som dekker veggene og danner massive istapper som henger ned fra taket, vanligvis ved eller nær inngangsåpningene. Selv ved temperaturer noe over frysepunktet vil forskjeller i barometertrykk ved hver inngangsåpning gi opphav til en venturieffekt hvor sterk og kald vind enkelte ganger kan bevirke oppbygging av massive isformasjoner ved tunnelinngangene.

Isdannelsen langs tunnelvegger og grøfter vil ofte hindre drenering, med den følge at vann siver ut på vei- eller jern-baneskinne-underlaget hvor det fryser. Det blir farlig å kjøre og vei-underlaget, eller skinnegangene når det gjelder jernbanetunneler, er vanskelige å vedlikeholde, særlig i travle tunneler. I alvorlige tilfeller kan massive issøyler eller istappformasjoner få tunneltakene i opphav til kolossale belastninger som trekker ned elektriske ledninger og bærebra-ketter med derav følgende stor sikkerhetsrisiko, særlig under mildværsperioder.

Forskjellige metoder er tatt i bruk for å ta hånd om disse problemer. Man kan sette vedlikeholdspersonell igang med å banke og meisle bort isen, eller sprøyte saltoppløsnin-ger på isen. Slike metoder er kostbare idet de krever bruk av store mannskapsstyrker og de bevirker korrosjon eller økolo-giske skader.

Alternativt har man også forsøkt å tette sprekkene i tunnelveggene ved å injisere kjemikalier eller ved å tette med sprøytebetong. Disse metoder er kompliserte, dyre, og resul-tatene er i stor utstrekning usikre. Dersom man klarer å opprette en vanntett skjerm rundt en del eller seksjon av tunnelen, vil vanntrykket ofte gradvis bygges opp inntil det siver gjennom et annet sted, i mange tilfeller nær sprekkene som nettopp er blitt fylt.

Et av de enkleste tiltak for løsning av dette problem er å anvende varmen i fjellets indre til å hindre at grunnvannet fryser. Ved å holde grunnvannstemperaturen over frysepunktet, vil vannet derved normalt synke ned i den foreliggende drenering, og derved hindre skade på tunnelens indre på grunn av grunnvann som fryser. Dette kan effektivt avstedkommes ved å isolere overflateveggene og taket i tunnelens indre.

Ettersom varmeinnholdet i vannet frigjøres når det utsettes for den kalde fjellflate og den kalde uteluft, vil det være klart at luftvolumet mellom fjelloverflaten og isolasjonsmaterialet bør holdes på et minimum. Det er derfor av vesentlig betydning at isolasjonsmaterialet er fleksibelt og til en viss grad istand til å følge konturene til tunnelens innvendige fjellvegg. Dessuten bør det spesielle isolasjonsmateriale som anvendes ha en meget lav varmeledningskoeffisi-ent og samtidig være ugjennomtrengelig for vann. Av økonomis-ke grunner bør et slikt tunnel-isolasjonsmateriale også være lett installerbart og kreve lite 35 vedlikehold.

Et av de beste isolasjonsmaterialer som har vist seg å være meget anvendelig for løsning av tunnel-isingsproblemer av denne type, er et ekstrudert polyetylenskum med lukkete celler. Polyetylenskum har lav varmeledningsevne og absorberer en ubetydelig mengde vann, egenskaper som det bibeholder ved temperaturer ned til - 40°C. Det motstår forvitring, og er tilstrekkelig sterkt til å motstå slippstrøm-trykk fra vind, passerende lastebiler eller tog. Det motstår mindre mekanisk skade og fleksibiliteten til dette materiale gjør det mulig å forme det etter de utsprengte fjelloverflater på de indre tunnelvegger. Det er enkelt å fremstille og dets lette vekt og bearbeidingsevne gjør det enkelt å plassere det i tunnel-inneslutninger, se "Polyethylene Foam Insulation Solves Icing Problem in Rocky Mountain Railway Tunnels" Sally Woods, Engi-neering Digest, sidene 13-16, August 1985. Forøvrig er det fra DE 2 709 644 kjent konstruksjonsdeler hvor et fleksibelt polyetylen-skumlag med lukkete celler er forbundet til en metallflate, f.eks. av stål, bl.a. ved hjelp av et bindemiddel. Intet er imidlertid nevnt om at delene er brannherdige.

En ulempe ved bruk av polyetylenskum er imidlertid dets brennbarhet. Polyetylenskum kan gjøres mindre brennbare ved å tilsette brannherdende tilsetninger. Slike brannherdende tilsetninger inneholder imidlertid vanligvis halogenert, som frigjør brom- og klorgasser under forbrenning. Disse gasser er tunge og giftige og kan utgjøre større fare enn selve ilden når det gjelder et ikke-brannherdig behandlet skum. Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et tunnel-isolas jonsmateriale som oppviser alle fordelene ved polyetylenskum, innbefattende polyetylenskummets isolasjonsegenskaper, men som også er brannherdig.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at laget har en tykkelse på 30 cm eller mer og på den ene eller begge sider er forbundet med en stålplate med tykkelse fra 0,01 mm til 0,2 mm ved hjelp av et bindemiddel med en smeltetemperatur som er tilnærmet lik eller høyere enn polyetylenskummets smeltetemperatur, idet det er anbrakt et brannherdig og korrosjonsfast belegg på stålplatens utvendige overflate for å danne en brannherdig isolasjonssammensetning. Fordelaktige utførings-former av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende krav 2-4.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor Figur 1 er et snitt gjennom den brannherdige tunnelisola-sjonssammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et tverrsnitt gjennom en tunnel som har en veggflate 5 foret med den brannherdige tunnelisolasjonssammen-setning ifølge foreliggende oppfinnelse. Figuren viser også dreneringen 6 ved tunnelens bunnparti.

Den nærmestliggende kjente teknikk som søkeren kjenner til består av en dobbelt foring av aluminium med et frost-isolasjonsmateriale innlagt mellom aluminiumplatene, se "Insu-lated Panels for Protection Against Water and Frost", Kroke-borg og Pedersen, Proceedings International Symposium, Oslo 1984 (TAPIR, Trondheim). Aluminiumforingen omfatter i hoved-sak en kraftig folie, ca. 0,5 til 0,7 mm tykk, som inneholder en mineralull-isolasjon mellom lagene av aluminiumfolie. Et slikt isolasjonsmateriale har den ulempe at det lett opprives på den ujevne overflaten til en tunnel-fjellvegg, slik at isolasjonsmaterialet blottes mot fjellveggflaten. Mineralull er ikke særlig egnet for bruk som et tunnelisolasjonsmateria-le. Mineralull absorberer hurtig vann som deretter fryser og ødelegger isolasjonsverdien til dette materiale. Dessuten smelter aluminiumfolielagene ved forholdsvis lave temperaturer på ca. 660°C. I tilfelle av brann er det stor sannsynlighet for at aluminiumet skal smelte og føre til at isolasjonen faller sammen og ødelegger eller kortslutter strømledningene.

Disse problemer kan løses ved å anvende de brannherdige tunnelisolasjonssammensetninger ifølge denne oppfinnelse. På tegningene viser figur 1 et tverrsnitt gjennom den brannherdige isolasjonssammensetning. Selv om sammensetningene ifølge denne oppfinnelse er spesielt utviklet som tunnel-isolasjonsmaterialer vil det være helt klart at disse sammensetninger, eller litt modifiserte versjoner av disse, også kan anvendes overalt hvor det er behov for en brannherdig isolasjonsmasse. Således kan f.eks. veggisolasjoner for bygninger såsom hus, varehus, fabrikker, tak-varmeisolasjoner, rørisolasjoner og reaksjonskar-isolasjoner for temperaturer i området fra -40°C til 7 0°C alle ansees å ligge innenfor rammen av søkerens patentsøkte oppfinnelse.

Ethvert plastisk skummateriale kan benyttes som et isolasjonsmateriale i samsvar med utøvelsen av denne oppfinnelse som f.eks. polyuretan, polystyren, polyetylen, tverrbundet polyetylen, polypropylen eller polyvinylklorid. I betraktning av de overlegne isolasjonsegenskaper og evnen til å motstå absorbsjon av vann, utgjør et polyetylenskum med lukkete celler de foretrukne former for isolasjon i henhold til søke-rens oppfinnelse.

Polyetylenskum med lukkete celler er hensiktsmessig til-gjengelige i form av ekstruderte bord som måler fra 20 til 120 cm bredde og fra 0,2 til 5 m lengde. Disse bord er tilgjenge- lige i tykkelser på 30, 50, 70, 80 og 100 mm. Tykkelsen på.de spesielle bord som anvendes er avhengig av klimaet og hvor strenge vinterforhold tunnelen utsettes for. Normalt anvendes bord med en bredde på ca. lm, en lengde på ca. 2 m, og en tykkelse på ca. 50 mm. Ettersom denne type polyetylen-skummateriale er konstruert av millioner av små lukkete celler, har det en høy isolasjonskapasitet. Det tillater bare bety-delig vann- eller dampgjennomtrenging, hvilket gjør det til en utmerket sperre for grunnvann. Polyetylenskum er tilstrekkelig fleksibelt og elastisk til at det gir etter og ikke rives opp på skarptaggete fjellveggflater. Dessuten bibeholder polyetylenskum sine utmerkete egenskaper over et stort tempe-raturområde fra -40°C til 70°C. De kan således innstalleres over et bredt område av omgivelsestemperaturer og et stort antall tunneler er med gunstig resultat blitt isolert med polyetylenskum for å hindre grunnvann fra å fryse på tunnelvegg-overflater.

I likhet med alle termoplast-skummaterialer vil imidlertid polyetylenskum brenne dersom det i et kort tidsrom utsettes for en bar flamme. Dessuten vil det utvikles tykke røk-skyer når store mengder polyetylen brenner. Tilsetningen av brannhemmende kjemikalier kan anvendes for å gjøre polyetylenskum mer brannherdige. Som nevnt inneholder imidlertid disse brannhemmende tilsetninger vanligvis halogenderivater som frigjør giftige gasser, såsom brom og klor, når de brenner. Disse giftige gasser kan til og med utgjøre en større fare enn selve brannen i et forholdsvis avgrenset område, som f.eks. midt i en lang tunnel.

For å unngå at åpne flammer skal komme i direkte kontakt med polyetylenskummet, er det utviklet et komposittmateriale eller polyetylenlaminat, hvor polyetylenskummets 1 overflate som vender mot tunnelens innside er dekket med en metallplate 2. Bruken av en metallplate til å dekke brennbare materialer er ikke ny. Imidlertid anses det som nytt å forbinde en metallplate 2 med et plastskummateriale 1 for å danne en brannherdig isolasjonssammensetning. Ved enkelte anvendelser kan det være ønskelig å dekke begge overflater på polyetylen skummet1med en metallplate, for derved å danne et kompositt-polyetylenskum mellom to metallflatelag.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir metallflaten eller -flatene forbundet ved hjelp av et spesielt termoplast-bindemiddel eller klebemateriale 3 som smelter ved ca. den samme eller ved en høyere temperatur enn den ved hvilken polyetylenskum smelter. Laboratorieprøver har således vist at når en bar flamme kommer i direkte kontakt med overflaten til kompositt-metallplaten, vil polyetylenskummet ikke delamineres som følge av dårlig klebeevne. Dessuten har polyetylenskummet en tendens til å krympe eller smelte bort fra varmekilden idet der dannes hulrom eller lommer bak metallplaten, slik at det

blir svært liten trekkutvikling og derav følgende forbrenning.

Selv om ikke-jern metallplater kan anvendes for visse installasjoner, foretrekkes bruk av en stålplate 2 for installeringen av brannherdige tunnelisolasjonsmaterialer. Stålplatens 2 tykkelse kan være fra ca. 0,01 til 0,3 mm, og er fortrinnsvis fra ca. 0,02 til 0,2 mm slik at den er fleksibel.

Stålplatens lengde og bredde styres av lengden og bredden av de polyetylenbord som anvendes. Dersom det anvendes et komposittmateriale som bare inneholder et enkelt, ytre stål-lag, bør stållaget innbefatte ca. 50 mm ytterligere stålplate som overlapper hver kant av polyetylenbordet. Denne overlap-ping kan ombrettes for å dekke kantene på polyetylenbordet, slik at ingen polyetylenflate er blottlagt mot tunnelens innside.

Bindemiddelet eller klebelaget 3 kan bestå av mange forskjellige materialer, såfremt det kleber tilfredsstillende til stålplaten og til polyetylenskummet. Det bør også smelte ved omtrent samme eller ved en høyere temperatur enn polyetylenskummet, for å sikre at polyetylenskummet smelter og trekker bort fra den varme metallplate når det utsettes for en direkte varmekilde, istedenfor å delaminere fra metallplaten. Hvis det dreier seg om en stor tunnelbrann, vil dette gjøre det mulig for polyetylenskummet å danne et flytende metall som ved stållaget er beskyttet mot en bar flamme. Denne smelte kan ved hjelp av tyngdekraften strømme bak stållaget inn i den grunndrenering som er anordnet, uten å gjøre skade.

Egnete bindemidler 3 omfatter klebe-harpikser, såsom etylenvinylalkohol og etylenakrylsyrekopolymer, idet sistnevn-te utgjør den foretrukne klebeharpiks. Klebeharpiksen kan påføres stålplaten direkte ved ekstrudering av den smeltete harpiks på metallplaten gjennom en dyse ved temperaturer på omkring 210°C. Det smeltete klebeharpiks kan påføres som et fallende teppe direkte på stålplaten idet den kontinuerlig passerer under dyseåpningen. Den hastighetsendring pr. tidsenhet ved hvilken stålplaten beveger seg bestemmer klebe-beleggets tykkelse. Ved omgivelsestemperaturer er klebelaget fast og klebefritt, slik at den klebemiddelbelagte stålplate f.eks. kan rulles opp i en rull og lagres for fremtidig bruk.

Stålplaten 2 inneholdende klebelaget 3 kan så lamineres til polyetylenskumbordet 1 ved hjelp av varmluft-laminerings-teknikk. Varm luft ved ca. 150°C blåses direkte mot den klebemiddelbelagte metallplate for å mykne klebelaget. Den myknete, klebemiddelbelagte stålplate presses fast mot polyetylenskummet og avkjøles. Ved avkjøling forblir stålplaten fast og fleksibelt forbundet med polyetylenskummet. For polyetylenskum-komposittmaterialer som har to metallflatelag blir prosessen som går ut på å laminere den klebemiddelbelagte stålplate gjentatt på den andre side. Påføringen av klebemid-delharpikset på stålplaten, varmluft-forbindelsen som dannes mellom det myknete harpiks og polyetylenskummet, og den derpå-følgende oppkutting av de laminerte bord i ønsket lengde, kan kombineres i en kontinuerlig operasjon som gir en produksjon av ferdig komposittmateriale fra ca. 0,5 til 2,0 m/minutt. Alternativt kan de klebemiddelbelagte stålplater forutbehand-les, lagres, og deretter forbindes med polyetylenskummet etter behov.

Etter at stålplatene 2 er forbundet med polyetylenskumbordet 1, blir stålplatens utvendige overflate generelt belagt for å hindre korrosjon av stålet. Alternativt kan en side av stålplaten på forhånd belegges med et beskyttende belegg 4, forut for påføringen av klebeharpikset på den motsatte side. Hvilket som helst antall beskyttelsesbelegg 4 eller malingsbelegg som fagmenn på området kjenner til, kan anvendes til dette formål.

Fortrinnsvis anvendes et malingsbelegg som er både korrosjonsfast og brannherdig. Et slikt belegg kan sprøytes, pensles eller valses på metallplaten eller på det ferdige metall-komposittmateriale. Det brannherdige belegg bør være slik at det ikke forplanter en brann dersom det antennes. Fortrinnsvis bør det være av den type som vil utslette seg selv innen få minutter etter at direkte flammekontakt er blitt fjernet. Malingsbelegget bør være fleksibelt slik at ingen oppsprekking eller avflaking av malingsbelegget vil finne sted under håndtering og installering. Belegg som er kjemisk motstandsdyktige mot avgasser fra biler, særlig svoveldioksid, svoveltrioksid, nitrøse oksider, karbonmonoksid, karbondiok-sid, og deres tilsvarende syrer, er særlig ønskelige. *

Som eksempler på malingbelegg som kan anvendes kan nevnes beleggsammensetninger omfattende fenolbaserte harpikser, fenolaldehydharpikser, akrylharpikser eller epoksyharpikser. Epoksyharpiks-baserte malingsbelegg utgjør det foretrukne belegg. I tillegg til god klebeevne oppviser de utmerkete korrosjonsfasthetsegenskaper og kan formuleres slik at de bibringer varierende grader av brannherdighet. Dessuten kan slike filmbelegg gjøres tilstrekkelig elastiske til at oppsprekking og avflaking av belegget under håndtering og installering forhindres.

Brannherdige tunnelisolasjon-komposittbord, som er behandlet i henhold til denne oppfinnelse, kan installeres ved bruk av enkle teknikker som fagmenn på området kjenner til. Som det fremgår av figur 2 blir således polyetylenbordene sammenføyet langs sine lengdekanter slik at de danner en matte. Mattens bredde er lik komposittbordenes lengde. Lengden av de enkelte matter bør bestå av et tilstrekkelig antall bord slik at de dekker en hoveddel, eller hele tverr-snittet, av en tunnelvegg og et tunneltak. Fortrinnsvis er komposittbordene sammenføyet kant mot kant ved hjelp av et varmsmelte-klebemiddel av termoplast, f.eks. en uretan-elasto- mer. Et slikt klebemiddel er lett å påføre og opprettholder tilstrekkelig fleksibilitet, selv i svært varmt eller kaldt vær, slik at det ikke sprekker eller brister under installering.

Matter som er utformet på denne måte festes til fjellveggflaten ved hjelp av bolter som på forhånd er blitt innført i fjellveggflaten. Hull bores i rett vinkel og de gjengete bolter innføres og forsegles permanent på plass ved hjelp av et epoksyharpiks. Dette virker til å forankre bolten på plass og hindrer grunnvann fra å lekke rundt hvert borehull. Bolte-ne er slik anordnet at hvert komposittbord i en matte er uavhengig festet til fjellveggflaten, for derved å hindre at de enkelte komposittbord faller sammen dersom klebemiddelet skulle svikte.

Slike komposittmatter kan tilvirkes utenfor tunnelinngan-gen og overføres til monteringsstedet ved hjelp av "sky-lift"-monteringskjøretøyer. Mattene blir omhyggelig sentrert og festet til fjellflate-tunnelveggen ved hjelp av muttere og skiveplater som er festet til de tidligere anbragte bolter. Skiveplatene er ca. 2 00 cm<2>og har oppadvendte kanter slik at de ikke skraper eller skjærer inn i det behandlete, brannherdige belegg på komposittmaterialet. Denne prosess med tilvir-king og installering av matter gjentas med så mange installer-te matter som nødvendig for å dekke tunnelens innvendige overflate. Kantene på hver matte bør overlappe kantene på nabomatten med ca. 30 - 50 cm, slik at absolutt intet polyetylenskum noe sted er frilagt mot tunnelens innvendige overflate. Det er også viktig at ingen luft sirkulerer bak matten og derved skaper trekk. Tomrom, særlig innbefattende mattens portalkanter, må avtettes eller forsegles ved hjelp av et brannherdig fyllstoff, såsom mineralull.

Følgende eksempel anskueliggjør de brannherdige egenskaper ved et polyetylenskum-komposittmateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse sammenlignet med polyetylenskummet ifølge teknikkens stilling.

EKSEMPEL

Paneler av et polyetylenskum med lukkete celler, et polyetylenskum med lukkete celler som er blitt behandlet slik at det er brannherdig, et polyetylenskum-komposittmateriale som er blitt forbundet med en stålplate som har et korrosjonsfast og delvis brannherdig belegg på sin utvendige overflate, og et polyetylenskum-komposittmateriale som er forbundet med en stålplate som har et korrosjonsfast og brannherdig belegg på sin utvendige overflate blir enkeltvis anbragt i en opprett-stående stilling. En Bunsen-brenner skråstilles i 45°C vinkel og slik plassert at flammen er i direkte kontakt med et sted beliggende ca. 5 cm fra foten av hvert prøvepanel. Ved det varmeste punkt der flammen angriper måles temperaturer på

900 - 920°C ved hjelp av et teknoterm 9500.termometer.

Alle prøvene omfatter et av lukkete celler bestående ekstrudert polyetylenskum med dimensjoner 25 cm bredde, 30 cm lengde og 5 cm tykkelse. Polyetylenskum-komposittmaterialet belegges med to forskjellige korrosjonsfaste epoksybelegg: (1) et korrosjonsfast belegg med varmeherdige egenskaper, og (2) et korrosjonsfast belegg med forbedrete brannherdige egenskaper. Sammensetningen av disse korrosjonsfaste belegg er som følger:

Sammensetning ( 1)

(a) En epoksyharpiks med høyt brominnhold (20-21 prosent) , og lav molekylvekt, i en acetonoppløsning (80% faststoff), som har en epoksyd-ekvivalent vekt på480 til 560 basert på harpiks-faststoffer;

100 deler

(b) En polyamid-herdner med høy molekylarvekt, som har en gjennomsnittlig molekylarvekt på 285,000

52 deler

Sammensetning ( 2 )

(a) En fast, brominert epoksyharpiks med en epoksyd-ekvivalent vekt på 440 til 470, en mykningstemperatur på 78 - 85°C og et brominnhold på 47 til 51 vekt-prosent 80 deler (b) En epoksyharpiks med lav molekylarvekt i en xylen-løsning (75 prosent faststoff) med en epoksyd-ekvivalent vekt på 435 til 550 basert på harpiks-faststoff og en mykningstemperatur på 71 til 84°C; 20 deler

(c) En polyamid-herdner med høy molekylarvekt som

har en gjennomsnittlig molekylarvekt på

285,000 52 deler

Viskositetene til de ferdige sammensetninger kan justeres med ytterligere løsningsmiddel for å tillate den ønskete på-føringstype, dvs. sprøyting, pensling eller valsing.

Tabell I beskriver de fremstilte prøvers beskaffenhet og de resultater som ble oppnådd.

Anmerkninger: Prøve 1 - Det blir igjen en aktivt brennende dam av smeltet skum - brannen måtte slukkes.

Prøve 2 - Store hull i prøven der skummet smeltet og brant - brannen slukket av seg selv etter at den bare flamme var fjernet.

Prøve 3 - Metallbelegget ble svidd, men forble intakt. Polyetylenskum trakk seg tilbake og smeltet bort fra det varmeste flammepunkt. Ingen skumforbrenning.

Prøve 4 - samme som prøve 3.

Claims (4)

1. Brannherdig tunnel-isolasjonssammensetning for bruk ved foring av tunneler, omfattende et fleksibelt polyetylen-skumlag (1) med lukkete celler,karakterisertved at laget (l) har en tykkelse på 30 cm eller mer og på den ene eller begge sider er forbundet med en stålplate (2) med tykkelse fra 0,01 mm til 0,2 mm ved hjelp av et bindemiddel (3) med en smeltetemperatur som er tilnærmet lik eller høyere enn polyetylenskummets (1) smeltetemperatur, idet det er anbrakt et brannherdig og korrosjonsfast belegg (4) på stålplatens (2) utvendige overflate for å danne en brannherdig isolasj onssammensetning.

2. Brannherdig tunnel-isolasjonssammensetning ifølge krav 1,karakterisert vedat polyetylenskummet (1) er forbundet med stålplaten (2) ved hjelp av en etylenakrylsyre-kopolymer.

3. Brannherdig tunnel-isolasjonssammensetning ifølge krav 1,karakterisert vedat det korrosjonsfaste belegg (4) er etylenakrylsyre-kopolymer.

4. Brannherdig sammensetning ifølge krav 1,karakterisert vedat det brannherdige korro-sjonsf aste belegg (4) er et epoksyharpiks-belegg.