NO175725B - Topphattskinne for påsneppbart feste av en fjernbar anordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en topphattskinne for feste av en fjernbar anordning, som angitt i innledningen til krav 1.

De ekstruderte skinnene som bærer påsneppbare apparater er gitt av standarder, spesielt europeiske standarder, nemlig standarden EN 50 022 for strømskinner 35 mm brede og standarden EN 50 023 for skinner som er 75 mm brede.

Slike skinner er generelt anvendt for å bære elektriske apparater. De bakre flatene eller basisen til apparatene har egnede elementer for påsnepping på kanten av skinnenes flenser.

Skinnene definert ved standarden EN 50 023 er egnet for festing og bæring relativt tunge apparater, men de har den ulempen at de selv er tunge og vanskelige å bore fordi de nødvendigvis er tilveiebrakt ved å bøye 3 mm tykt metall-blikk.

I noen tilfeller kan det være ønskelig å bruke lettere skinner enn de definert ved de ovenfornevnte standarder, men som fremdeles kan bære apparater, plater eller basiser som har spesifikke påsneppbare elementer på skinnene definert av disse standardene.

Formålet med oppfinnelsen er å fremstille skinnene lettere og enklere å kunne bore i enn tilfellet er ved standardiserte skinner, ved å gjøre det mulig for dem å motta apparater, plater eller basiser som også kan bli påsneppet på stan-dardskinnene av samme bredde.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes dette ved hjelp av en topphattskinne av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Det er således mulig å danne en skinne med en "bredde på 75 mm hvis fiktive tykkelse e^til flenskanten er 3 mm, som definert i den europeiske standarden EN 50 023, ved å høye en stålplate hvis tykkelse er vesentlig mindre enn 3 mm, f.eks. omkring 2 mm til 2,5 mm, for således å tilveiebringe en lettere, billigere skinne som er enklere å bore i når det er ønsket å danne åpninger for festeskruer. De deformerte delene til flensen til skinnen danner et fortrinnsvis forskjøvet trinn eller en hellende flens fortrinnsvis orientert mot skinnens steg i forhold til den delen av flensene tett opp mot steget.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen skal nå bli beskrevet nærmere ved hjelp av en utførelsesform og med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en konvensjonell

standardisert 75 mm skinne.

Fig. 2 og 3 viser lignende tverrsnitt av en modifikasjon av en skinne i samsvar med oppfinnelsen med en bredde på 75 mm. Fig. 4 viser et snitt gjennom festeanordningen til platen som bærer et elektrisk apparat, og en fordeleranordning på skinnen ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 og 6 viser montering av en anordning eller en plate

på kanten av skinnen ifølge oppfinnelsen.

Den konvensjonelle standardskinnen vist på fig. 1 er dannet ved å bøye en stålplate som er 3 mm tykk i form av en omega. Denne skinnen har en bredde på 75 mm og en høyde b på 25 mm. Den har et steg med en bredde c lik 50 mm og to flenser forbundet med steget og med en bredde d lik 12,5 mm slik at

a = c + 2d.

Den lettere skinnen 10 ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 2 og har et steg 11 og to flenser 12, 13 forbundet med steget. Skinnen er tilveiebrakt ved å bøye en stålplate med tykkelsen e^lik 2 mm i form av en omega. Skinnen har en bredde A lik 75 mm og en høyde B lik 15 mm. Steget 11 til skinnen har en bredde C lik 50 mm og dens flenser 12, 13 har en bredde D lik 12,5 mm, slik at A = C + 2D. Høyden B er den samme som til en standardisert skinne med bredde lik 35 mm. Det er derfor mulig å innrette en slik skinne med den ifølge oppfinnelsen for å feste apparater, idet det dannes en enhet med homogent utseende og hvor det tillates passasje gjennom et mellomrom når anbrakt på en ramme.

Endene 12a, 13a til flensene 12, 13 er deformert ved bøying for således å danne et trinn 14 som forskyver dem mot planet P-P' til steget 11 i forhold til delene 12b, 13b til flensene som er forbundet med steget. Endene 12a, 13a er parallelle med delene 12b, 13b. Trinnet 14 er definert således for å tilveiebringe mellom to motsatte bæresoner, nemlig mellom en flate 15 til enden 12a, 13a og en motsatt flate 16 til delen 12b, 13b, en avstand e2lik 3 mm som danner for en påsneppbar anordning en fiktiv tykkelse e2lik den standardiserte tykkelsen e til skinnen på fig. 1.

Ved varianten på fig. 3 er endene 12c, 13c til flensene 12, 13 for skinnen skråstilt for således å ligge tettere opp mot planet P-P' til steget i forhold til delene 12d, 13d til flensene som er forbundet med steget. Skråstillingen av endene og deres bredde f er definert slik at avstanden e2mellom to motstående bæresoner, nemlig kanten 17 til enden 12c, 13c den tettest opp mot planet P-P' og motsatt flate 18 til delen 12d, 13d er lik 3 mm, dvs. her igjen dannes for en påsneppbar anordning en fiktiv tykkelse e2lik den standardiserte tykkelsen e til skinnen vist på fig. 1.

Fig. 4 viser skinnen 10 i samsvar med oppfinnelsen kombinert med en fordeleranordning 20 innbefattende et isolasjonshus 21 som opptar de elektriske fordelingskontakttappene 22 av metall. Huset 21 er festet til skinnen ved hjelp av skruer med aksen 19 passerende gjennom huller boret i steget 11 til skinnen. En plate 23, som bærer den elektriske anordningen, er påsneppet ved hjelp av egnede utforminger i enden av flensene 12, 13. Selve platen bærer skinneelementene 24, standardisert f.eks. til 35 mm, for å understøtte apparater som kan bli forbundet med kontakttappene 22 via kontakter slik som 25. Fig. 5 og 6 viser i større målestokk hvorledes en plate 23 er montert på enden 12c til flensen 12 på skinnen vist på fig. 3. Det ville bli det samme for en elektrisk anordning tilpasset for anbringelse på en standardisert skinne. Platen har en utsparing 26 hvis kanter 27, 28 er skrå i forhold til hverandre. Den relative skråstillingen er vesentlig sammen-lignbar med hellingen til enden 12c til flensen 12 for således å forenkle samvirket mellom platen på skinnen (fig. 5) . En fjær, som er forbundet med platen 23, utøver en kraft F mot kanten av flensen 12. I den påsneppede posisjonen (fig. 6) hvor anbringelsen av en del 29 av en plate er anbrakt på enden 13c til den andre flensen 13, ligger kantene 27, 28 til utsparingen 26 henholdsvis på kanten 17 og flaten 18 til flensen 12. Når platen 23 er fremstilt av metall frembringes en god kontakt mellom platen og skinnen, som gir en tilfreds-stillende jordforbindelse.

De ovenfor nevnte dimensjoner kan naturligvis avvike innenfor vanlige toleranser. De deformerte delene til flensene kan fortrinnsvis ha en bredde mindre eller lik omkring halvparten av bredden på flensene.

Claims (6)

1. Topphattskinne (10) for påsneppbart feste av en fjernbar anordning med en baereplate (20) forsynt med utsparinger (26, 29) som samvirker med skinnekantene, idet skinnen (10) er dannet ved forming av en metallskinne med en jevn, forutbestemt tykkelse (el) og som har: en C-formet stegdel med en sentral rettlinjet del av forutbestemt bredde (C) og to ytre rettlinjede deler som strekker seg fra de respektive ender til den sentrale delen ved rette vinkler, to flenser (12, 13) som strekker seg fra de ytre delene ved rette vinkler dertil og parallelle med den sentrale stegdelen (11),karakterisert vedat hver flens (12, 13) har en deformert del (12a, 13a; 12c, 13c) ved sine frie ender for således samtidig å danne bæresoner (15, 16;

17, 18) til to respektive motstående indre flater (27, 28) til nevnte utsparinger (26, 29), idet bæresonene (15, 16;

17, 18) ligger i to plan, som er parallelle med den sentrale delen, og at avstanden (e2) mellom planene har en forutbestemt verdi som er lik standardtykkelsen (e) til en konvensjonell topphattskinne, hvis sentrale del har den forutbestemte bredden (C).

2. Skinne ifølge krav 1,karakterisert vedat de deformerte delene (12a, 13a; 12c, 13c) til flensene (12, 13) har en bredde som ikke overskrider halvparten av flensenes (12, 13) bredde (D).

3. Skinne ifølge krav 1,karakterisert vedat de deformerte delene (12a, 13a) til flensene (12, 13) danner et trinn (14) som er forskjøvet mot planet (P-P<*>) til den sentrale del av steget (11) i forhold til flensenes (12, 13) deler (12b, 13b) forbundet med steget (11).

4. Skinne ifølge krav 1,karakterisert vedat de deformerte delene (12c, 13c) til flensene (12, 13) er skråstilt innover mot planet (P-P') til den sentrale del av steget (11) i forhold til flensenes (12, 13) deler (12d, 13d) forbundet med steget (11).

5. Skinne ifølge krav 1,karakterisert vedat bredden (A) av hele skinnen (10) er 75 mm og at avstanden (e2) mellom planene korresponderende med tykkelsen er lik 3 mm, som definert i den europeiske standarden EN 50 023.

6. Skinne ifølge krav 2,karakterisert vedat høyden (B) på skinnen (10) er 15 mm.