NO175247B - Fremgangsmåte for transport av törre, hydratiserbare kjemikalier fra en beholder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for transport av tørre.hydratiserbare kjemikalier ut av en beholder og innføring av disse kjemikalier i et flytende baerermedium, idet det dannes en oppløsning eller oppslemning. Oppfinnelsen er spesielt godt egnet for transport av natriumkarbonat fra en jernbanevogn og innføre natriumkarbonatet i vann for å danne en oppløsning.

Ulike innretninger har blitt beskrevet for overføring av tørre materialer ut av tanker eller beholdere. F.eks. omtaler US patent nr. 3512842 en fremgangsmåte for å losse jernbanevogner i hvilke et slam er dannet inne i jernbanevognen og deretter pumpes ut. En slik fremgangsmåte har imidlertid mange ulemper, innbefattende faren for overstrømming eller skumming inne i vognen; behovet for spesialiserte jernbanevogner tilpasset for bruk i slamdannelsesprosessen; mulig-heten for at det dannes korrosive oppløsninger som skader vognen; problemer med restfuktighet som bevirker kakedannelse i påfølgende transporter; og dannelsen av harde, langsomt oppløselige klumper når væske blir tilført en stor mengde faststoffer. En lignende tilnærming er beskrevet i US patent nr. 4189262.

Eduktorer eller ejektorer har blitt benyttet og benyttes fortsatt for å overføre tørre kjemikalier som et slam, oppløsning eller fast stoff. F.eks. er væskedrevne eduktorer blitt benyttet til å slamdanne tørre polymerer og aktivert karbon i vannbehandlingsindustrien og for å overføre flyveaske i elektro-kraftindustrien. Luft, damp og væskedrevne eduktorer har også blitt benyttet for å overføre faststoffer. Imidlertid er det kjent at det foreligger problemer med eduktorbaserte håndteringssystemer.

F.eks. krever luftdrevne eduktorer en høy kraftinngang og luftstrøm pr. masseenhet av faststoffer som transporteres, noe som medfører høye energikostnader og høye kapitalkost-nader for støvoppsamlingsutstyr. Dampdrevne eduktorer blir benyttet til å skape et undertrykk for pneumatisk transport av tørre faststoffer til et faststoff-væskeblandeapparat. Systemene som benytter dampdrevne eduktorer, som er kjent for oppfinneren, krever en stor mengde støtteutstyr innbefattende et barometerløp for kondensering av dampen med modifikasjoner for faststoff-væskeblanding, og en stor damptilførsel. Ettersom faststoffet transporteres ved undertrykk, er det dampdrevne eduktorsystem begrenset av installasjonskostnader hvor det kan plasseres nær, dvs. innenfor omlag 100 m, av tanken med det tørre kjemikaliet.

Væskedrevne eduktorer krever ikke store volumer av luft eller damp og kan benyttes til å overføre tørre kjemikalier fra en tank, slik som en jernbanevogn, som danner en oppløsning eller slam av kjemikalien i det flytende baerermedium. Væskedrevne eduktorer er kjent å kunne benyttes på vellykket måte for å tilberede fortynnede oppløsninger av polymerer i vann såvel som overføring av uoppløselige materialer, f.eks. aktivert karbon, til lagring som et slam eller en velling. Imidlertid kjenner de foreliggende oppfinnere ikke til noen væskedrevne eduktorsystemer som benyttes til å overføre og løse opp eller omdanne til slam tørre hydratiserbare faststoffer når drivvæsken er en konsentrert oppløsning av de faststoffene som skal overføres. Under utprøvninger ved bruk av konsentrerte oppløsninger av et tørt, hydratiserbart faststoff (dvs. natriumkarbonat) som drivfluid for å transportere faststoffet, ble halsen eller venturien i eduktoren hurtig tilstoppet med hydrater som gjorde det nødvendig med hyppig rengjøring. Tester som benyttet vann som drivfluid for å transportere et hydratiserbart faststoff (f.eks. natriumkarbonat) viste også at tilstopping av eduktoren oppsto som gjorde rengjøring nødvendig.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for overføring av faststoffer, og spesielt hydratiserbare tørre kjemikalier fra en lagertank, som unngår tilstoppingsproblemene tilknyttet kjente eduktorsystemer.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

I bruk er den utvendige ende av kjemikalie-innløpsrøret forbundet til lagertanken for det tørre kjemikaliet. Væske som strømmer gjennom eduktoren skaper et sug og trekker tørt kjemikalie ut av lagertanken og inn i samlekassen. I samlekassen leveres oppløsningsvæske gjennom munnstykkene for å fukte det tørre, kjemikaliet og for å skylle overflatene av samlekassen, som skyver det fuktede materialet mot utløps-enden av samlekassen. Ved utløpsenden av samlekassen, suges det fuktede materialet ut inn i eduktoren hvor det kombineres med strømmen av eduktorvæske. Materialet som forlater eduktoren mottas og sendes enten til lageret eller direkte for prosessbehandling.

Fig. 1 er en isometrisk tegning av et apparat eller

anordning ifølge en utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 2 er en monteringstegning av den samme anordning

vist uten eduktoren.

Fig. 3 viser et rørskjema for en anordning der lagertanken er en jernbanevogn og oppløsningen eller slammet fremstilt ifølge oppfinnelsen sendes til lageret. I eksempelet vist med rørskjemaet, kan oppløsninger av enhver konsentrasjon opp til metning og slam av faststoffer i mettede oppløsninger med faststoffet, prepareres ved å bruke oppløsning resirkulert fra lageret som væsken for eduktoren.

Det vises til fig. 2 som viser en anordning innbefattende en solvasjonskasse dannet av et veggelement 9 og et innløps-endeelement 6. Kjemikaliet-innløpsrøret 13 passerer gjennom innløps-endeelementet 6 for å tilveiebringe en forbindelse mellom det indre og det ytre av samlekassen.

Det parti av innløpsrøret for tørt kjemikaliet som er innvendig av solvasjonskassen blir ikke forsettelig fuktet med oppløsningsvæske fordi det er vanskelig å hindre at soner med rolig væske danner seg på røret. F.eks., dersom den ytre vegg av røret blir fuktet, er væsken forholdsvis rolig ved enden av røret og på den indre vegg hvor kapilarvirkningen trekker væsken. Hydrater kan akkumulere seg i disse rolige soner som bevirker plugging eller tilstopping. Det parti av innløpsrøret for tørt kjemikalie som er innvendig av solvasjonskassen kan imidlertid bli utilsiktet fuktet med en dusj fra samlekassen og eduktoren og av denne årsak blir den fortrinnsvis belagt med eller oppbygd av et ikke-klebrig materiale med en lav friksjonskoeff isient, slik som polytetrafluoretylen (dvs. teflon registrert varemerke PTFE). Det parti av innløpsrøret for tørt kjemikalie som ligger utenfor solvasjonskassen kan oppbygges av et materiale valgt for styrke (f.eks. metall) da dette parti av innløpsrøret ikke er utsatt for tilstopping, eller det kan tilvirkes av det samme materialet som det innvendige parti. Således er solvasjonskassen dannet av veggelementet 9 og innløps-endeelementet 6 og det utvendige parti 1 av kjemikalie-innløpsrøret 13 fordelaktig oppbygd av materialer valgt for styrke, f.eks. metall, og den innvendige ende 8 av kjemikaliet-innløpsrøret 13 er fordelaktig oppbygd av eller belagt med et materiale valgt for sin lave friksjonskoeffisient, f.eks. polytetrafluoretylen.

Den utvendige ende 1 av kjemikaliet-innløpsrøret 13 har innretninger for å forbinde innløpsrøret til en rørledning for transport av faststoffer til anordningen. Fig. 2 viser innretningene for forbindelse av innløpsrøret til denne rørledning som en gjengeforbindelse, men enhver type forbindelse eller kopling, f.eks. flenset, kan benyttes.

Et antall munnstykker 7 som innbefatter nedovertuter anpasset med kommersielt tilgjengelige væskesprøytemunnstykker, f.eks. Spraying Systems Campany Veejet, omgir den innvendige ende 8 av kjemikaliet - innløpsrøret 13 ved innløpsenden av samlekassen. Munnstykkene 7 omdanner trykkenergien i oppløsningsvæsken til kinetisk energi og er plassert til å rette oppløsningsvæske for skylling av veggelementet 9 til solvasjonskassen. I en foretrukket utførelse er munnstykkene 7 orientert ved en vinkel på 45° under horisontalen, og mater oppløsningsvæsken slik at væsken entrer omtrentlig tangenti-elt til veggelementet 9 av samlekassen. På denne måte skapes en virvlende virkning i samlekassen som sikrer at alle overflater av veggelementet 9 skylles med oppløsningsvæske. Munnstykkene 7 er forbundet til en innretning for levering av oppløsningsvæsken, f.eks. en ringformet manifold eller grenrør. I fig. 2 er en slik manifold dannet av gjenstanden 2, en ringformet topp, gjenstanden 3, en ringformet ytre vegg, gjenstanden 4, en ringformet bunn, gjenstanden 5, et oppløsningsvæske-innløp, gjenstanden 12 og en ringformet indre vegg. Fig. 1 viser tydelig plasseringen og utseendet av manifolden. Utløpsenden 10 av samlekassen er forbundet til sugeåpningen av en væskedrevet eduktor eller ejektor som vist i fig. 1.

I en foretrukket utførelse benyttes den samme væsken som både oppløsningsvæske og til å drive eduktoren. I dette tilfellet, som vist i fig. 3, forbinder et rør eduktorens væskeinn-løpsrør til manifolden av gjenstandene 2,3,4,5 og 12 ifølge fig. 2.

I bruk er den utvendige ende 1 av kjemikaliet-innløpsrøret 13 forbundet til en ende av en rørledning. Den andre ende av rørledningen avslutter ved en tank med tørt kjemikalie på en slik måte at det tillater det tørre kjemikaliet å komme inn i rørledningen. Rørledningen kan f.eks. være en fleksibel slange tildannet av et materiale som er kompatibelt med kjemikaliet som skal transporteres. Væske leveres gjennom et rør til en eduktor som genererer et undertrykk i samlekassen som trekker tørrkjemikaliet fra en tank eller beholder, gjennom rørledningen, gjennom kjemikaliet-innløpsrøret 13 og inn i solvasjonskassen oppbygd av gjenstandene 9 og 6, der det blandes med oppløsningsvæsken fra munnstykkene, og inn i eduktoren. For å oppnå den mest effektive anvendelse av eduktoren bør den plasseres nær inntil lagringstanken for det tørre kjemikaliet. På denne måte kan et høyt massforhold mellom faststoff og luft, f.eks. 100, oppnås.

Oppløsningsvæsken leveres gjennom munnstykkene 7 fra den ringformede manifold, som i den foretrukne utførelse mottar væske fra innløpssiden av eduktoren. Munnstykkene 7 velges slik at den volumetriske strømningsmengde av væsken som kommer inn i samlekassen styres og er liten sammenlignet med sugekapasiteten til eduktoren som er valgt for denne anvendelsen. Fig. 3 er en skjematisk fremstilling av anvendelsen som nettopp er beskrevet.

Som vist i fig. 1 kan samlekassen fordelaktig ha et konisk snitt som avsmalner eller skrår nedad mot utløpsenden. Den kan også være sylindrisk, eller ha et kurveformet snitt. Fordelaktig vil det imidlertid ikke være noen avsatser på innsiden av samlekassen som ville hemme bevegelsen av det fuktede materialet mot utløpsenden av samlekassen og som kunne fremme tilstopping. Selv om det er særlig godt egnet for anvendelse med hydratiserbare materialer, slik som natriumkarbonat eller kalsiumklorid, kan anordningen fordelaktig anvendes til å transportere et bredt utvalg kjemiske materialer.

Det skal forstås at identiteten og strømningsmengdene for oppløsningsvæske og eduktorvæske, som kan være den samme eller kan være ulike, vil velges for å optimalisere tran- sportprosessen. Således blir oppløsningsvæsken fordelaktig levert med en hastighet eller en mengde tilstrekkelig til å forhindre tilstopping av samlekassen, dog er en for høy hastighet eller mengde uønsket ettersom dette ville redusere gjennomgangen av transportert kjemikalie for en gitt strømningsmengde av eduktorvæske.

Som del av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen presenteres empiriske korrelasjoner for korrekt dimensjonering av anordningen. Disse korrelasjoner er basert på sugekapasiteten til den valgte eduktor, uttrykt i ACFM (cubic feet pr. minutt). Eduktorprodusenter presenterer vanligvis sugekapasi-tetsdata i termer av SCFM (standard cubic feet pr. minutt) med luft. Når uttrykt på denne måte er kapasiteten til en gitt eduktor sterkt relatert til eduktorens innløpstrykk, utløpstrykk og undertrykk. Dersom dataene gitt av fabrik-antene for kapasiteten i SCFM er omdannet til ACFM er imidlertid eduktorens sugekapasitet forholdsvis uavhengig av eduktor-undertrykket. Valg av dette eduktor innløpstrykk og et grovt estimat av den nødvendige utslippshøyde etablerer da dens sugekapasitet i ACFM. Fra disse data kan verdier for transportmengder av tørrfaststoffer, matemengde av opp-løsningsvæske til munnstykkene og solvasjonskassevolum estimeres.

Laboratorie- og felttester på prototypanordninger indikerer at transportmengden av faststoffer kan uttrykkes ved ligningen 1:

der: T = transportmengde av faststoffer,kg/s-<1>.

C = faststoffvolum pr. volum av eduktorens

sugekapasitet.

D = faststoffets massedensitet,kg/m~<3>.

E = eduktor sugekapasitet, ACMS.

Verdien av "C" for anordningen er vanligvis 0,02 til 0,20 og vanligvis 0,05 til 0,10, og avhenger av de fysiske egenskaper til faststoffet som skal transporteres. F.eks. har fritt-strømmende finkornede faststoffer, slik som tett natriumkarbonat, en verdi på 0,085 mens grovere materialer, slik som flak-kalsiumklorid, har en verdi på 0,07 i en anordning som er angitt.

Mengden av løsemiddel-væske som er nødvendig for å sikre jevn drift avhenger av størrelsen på solvasjonskassen, f.eks. desto større samlekassen er desto mer overflateareal er tilgjengelig for ansamling av hydrater; orienteringen av munnstykkene; og på tørrkjemikaliet som håndteres.

For hydratiserbare, tørre kjemikalier, f.eks. natriumkarbonat, håndtert med anorningen gir ligning 2 et forhold for estimering av strømningsmengden av løsemiddelvæske som kreves når samlekassen er dimensjonert som beskrevet nedenfor.

Den nødvendige strømningsmengde for løsemiddelvæske matet til munnstykkene 7 vil være i området av 0,10 til 4 ganger mengden "Z" og fordelaktig i området av 0,5 til 2 ganger menden "Z". Ligning 2 og ligning 1 bestemmer derfor tilsammen strømningsmengden av væsken. I dette henseende vil lavtrykk ved munnstykket 7, f.eks. 4,1 bar eller mindre, kreve strømningsmengder på den høye side av området og høytrykk ved munnstykkene 7, f.eks. 9,7 bar eller mer, vil kreve strøm-ningsmengder på den lave side av området.

Solvasjonskassen dannet av veggelementet 9 og innløpsendeele-mentet 6 bør ha et volum slik at den nominelle oppholdstid for oppløsningsvæsken i samlekassen, dvs. volumet av samlekassen delt på oppløsningsvæskens strømningsmengde, er fra 0,5 til 30 sek. og fordelaktig i området fra 0,5 til 10 sek.

Oppløsningsvæsken og eduktorvæsken velges for kompatibilitet med den transporterte kjemikalie og beregnede bruk av kjemikalien. I mange tilfeller kan bare ett løsemiddel, f.eks. vann, benyttes som begge væsker. Dersom et slam av en oppløselig kjemikalie er ønsket på den andre side, kan det være fordelaktig å benytte en mettet oppløsning av kjemikalien som oppløsningsvæsken, eduktorvæsken eller begge deler.

Rørledningen fra anordningen til tørrkjemikalie-beholderen kan være en slange, et rør eller ledning med enhver diameter, men er fordelaktig av samme diameter som fittingen til eduktoren på sugesiden.

De følgende eksempler demonstrerer anvendeligheten av oppfinnelsen for transport av natriumkarbonat og kalsiumklorid når det benyttes vann eller mettede oppløsninger. Disse eksempler illustrerer justeringen av ulike prosessparametre for et enkelt system, og skal ikke betraktes å begrense oppfinnelsens omfang til disse bestemte kjemikalier, oppløsningsvæsker eller eduktorvæsker.

Eksempel 1

Et apparat i laboratoriemålestokk som benytter en 25,4 mm eduktor for utvikling av undertrykk ble benyttet for å trekke natriumkarbonat fra en lagringssamlekasse, pneumatisk transport av natriumkarbonatet til samlekassen til en anvist anordning hydratisering av natriumkarbonatet og overføring av den resulterende oppløsning og slam til en lagringstank. Anordningen som ble benyttet hadde et samlekassevolum på 0,47 liter og et innløpsrør med diameter på 25,4 mm. To munnstykker ble benyttet for å tilføre oppløsnings-væske til solvasjonskassen på en tangentiell måte.

Driftsbetingelsene var som følger:

Eduktorens sugekapasitet: l,3xl0-<3>ACMS v/de angitte tilstander Eduktorvæske: Mettet natriumkarbonatoppløsning Drivtrykk: 413,7 KPa manometertrykk Anordningens utgangstrykk: 34,5 KPa "

Væskestrømning i eduktoren: 34,1 liter pr. min.

" for oppløsningen: 6,4 liter " " (0,926 l/kg faststoff) Behandl .mengde av natr .karbonat: 6,89 kg/min. (0,45 tonn pr. time) Massedensitet på natr. " : 1,025 g pr. cm<3>

Anordningen og driftstilstandene ga jevn drift uten ufordelaktig hydratisering og tilstopping av systemet.

Eksempel 2

Anordningen beskrevet i eksempel 1 ble benyttet til å trekke natriumkarbonat fra en samlekasse, pneumatisk transport av natriumkarbonatet til anordningen, hydratisering av natriumkarbonatet og overføring av den resulterende oppløsning og slam til en lagertank. Driftsbetingelsene var som følger: Eduktorens sugekapasitet: l,56xl0~<3>ACMS v/de angitte tilstander Eduktorvæske: Mettet natriumkarbonat-oppløsning Drivtrykk: 413,7 KPa manometertrykk

Anordningens utslippstrykk: 20,7 KPa "

Eduktorens væskestrømning: 34,1 l/min.

Oppløsningens væskestrømning: Mindre enn 3,8 l/min.

Behandl .mengde natriumkarbonat: —

Massedensitet for natr.karbonat: 1,025 g pr. cm<3>

I dette eksempel bevirket den lave oppløsningsvæske-strømning anordningen til å tilstoppe med hydratisert natriumkarbonat. Rengjøring av anordningen gjorde bestemmelsen av behandlings-mengden av natriumkarbonat meningsløs.

Dette eksempel demonstrerte behovet for oppløsningsvæske-strømning innenfor området ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 3

En anordning i laboratoriemålestokk som benyttet en 12,7 til 25,4 mm eduktor for utvikling av undertrykk ble benyttet til å trekke natriumkarbonat fra en solvasjonskasse, pneumatisk transport av natriumkarbonatet til en anordning, hydratisere og oppløse natriumkarbonatet og overføre den resulterende oppløsning og slam til en lagringstank. Anordningen som ble benyttet hadde et samlekassevolum på 0,94 1 og et innløpsrør med diameter på 25,4 mm. To munnstykker ble benyttet for å levere oppløsningsvæske til samlekassen på en tangentiell måte. Driftsforholdene var som følger: Eduktorens sugekapasitet: 3,3xl0-<3>ACMS v/de angitte tilstander Eduktorvæske: Vann

Drivtrykk: 275,8 KPa manometertrykk Utløpstrykk av anordningen: 20,7 KPa "

Eduktorens væskestrømning: 87,1 l/min. Oppløsningsvæskestrømningen: 7,57 l/min.(0,41 l/kg faststoff) Behandl.mengde av natr.karbonat: 18,60 kg/min. (1,23 tonn/time) Massedensitet på natr. " : 1,025 g/cm<3>

Anordningen og driftsforholdene ga jevn drift uten ufordelaktig hydratisering og tilstopping av systemet. Dette eksempel demonstrerer at anordningen kan drives med vann såvel som mettede oppløsninger av kjemikalie (demonstrert i eksempel 1).

Eksempel 4

Anordningen beskrevet i eksempel 3 ble benyttet til å trekke natriumkarbonat fra en samlekasse, pneumatisk å drive natriumkarbonatet til anordningen, hydratisere natriumkarbonatet og overføre den resulterende oppløsning og slam til en lagertank. Driftsforholdene var som følger: Eduktorens sugekapasitet: 3,8xl0~<3>ACMS v/de angitte tilstander Eduktorvæske: Mettet natriumkarbonatoppløsning Drivtrykk: 337,9 KPa manometertrykk

Anordningens utgangstrykk: 20,7 KPa manometertrykk

Eduktorvæskestrømning: 90,8 l/min.

Oppløsningsvaeskestrømning: 15,1 1/min.(0,834 l/kg faststoff) Behandl .mengde av natr .karbonat: 17,24 kg/min. (1,1 tonn/time) Massedensitet for " " : 1,025 g/cm<3>

Anordningen og driftsbetingelsene ga jevn drift uten ufordelaktig hydratisering og tilstopping av systemet.

Eksempel 5

En anordning i stor målestokk som benyttet en eduktor med 76,2 mm for utvikling av et undertrykk ble benyttet for å trekke natriumkarbonat fra en jernbanevogn, pneumatisk transport av natriumkarbonatet til en anordning, hydratisere og oppløse natriumkarbontatet og overføring av den resulterende oppløsning og slam til et oppbevaringssted. Anordningen som ble benyttet hadde et samlekassevolum på 7,57 1 og et innløpsrør med 76,2 mm diameter. Fire munnstykker, plassert ved en vinkel på 45° under horisontalen, ble benyttet til å levere oppløsningsvæske til samlekassen på en tangentiell måte.

Driftsforholdene var som følger:

Eduktorens sugekapasitet: 3x10"^ ACMS v/de angitte tilstander Driwæske: Vann

Drivtrykk: 689,5 KPa manometertrykk Anordningens utgangstrykk: 68,95 KPa "

Eduktorvæskestrømning: 757,1 l/min.

Oppløsningsvæskestrømning: 75,71 l/min.(0,42 l/kg faststoff) Behandl .mengde natr .karbonat: 181,4 kg/min. (12 tonn pr. time) Massedensitet for natr .karbonat: 1,025 g/cm<3>

Anordningen og driftsbetingelsene ga jevn drift uten ufordelaktig hydratisering og tilstopping av systemet. Dette eksempel demonstrerer evnen til å losse jernbanevogner for hydratiserbare kjemikalier og overføring av slurrier eller slam og/eller oppløsninger av kjemikalier til lagersteder.

Eksempel 6

Anordningen ifølge eksempel 5 ble benyttet til å trekke flakformet kalsiumklorid fra en jernbanevogn, pneumatisk å transportere kalsiumkloridet til en anordning, hydratisere og oppløse kalsiumkloridet og overføre den resulterende oppløsning gjennom et rørsystem på omtrentlig 75 meter og 101 mm i diameter til en lagertank.

Driftsbetingelsene var som følger:

Eduktorens sugekapasitet: 3,3xl0~<2>ACMS v/de angitte tilstander Driwæske: Vann

Drivtrykk: 965,3 KPa manometertrykk Anordningens utslippstrykk: 172,4 KPa manometertrykk Eduktorvæskestrømning: 870,6 l/min.

Oppløsningsvæskestrømning: 128,7 l/min.(1,050 l/kg faststoff) Håndteringsmengde for kalsiumklorid: 122,5 kg/min.(8 tonn/min.) Massedensitet for " : 0,88 g/cm<3>

Anordningen og driftsbetingelsene ga jevn drift uten ufordelaktig hydratisering og tilstopping av systemet. Prøver tatt ved steder langs utløpsrøret indikerte at fullstendig oppløsning av flakene skjedde på 5 sek. eller mindre etter at oppløsningsvæske og faststoffer utgikk fra anordningen. Dette eksempel demonstrerer anvendeligheten for lossing av jernbanevogner for hydratiserbare kjemikalier og overføring av oppløsninger av disse kjemikalier til lagringssteder.

Prøvekjøringene som benyttet pilotsystemer og systemer i full målestokk som beskrevet i eksemplene demonstrerte evnen til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til effektivt å transportere og hydratisere slam, og/eller oppløse et tørt hydratiserbart kjemikalie uten tilstoppingsproblemer. Den enkle beskaffenhet av anordningen muliggjør enkel og ukostbar installasjon. Videre kan anordningen benyttes til å fjerne tørt materiale fra hovedsakelig enhver lagerbeholder uten å kreve mer enn en kompatibel koplingsanordning. Således er fremgangsmåten og anordningen betydelig overlegen eksister-ende metoder for å losse jernbanevogner som kan kreve bygging av spesielle konstruksjoner eller graving av en grop under sporet.

Under forløpene av forsøkskjøringene ble det også funnet at ikke hele overflatene inne i samlekassen ble umiddelbart skyllet av strømningen fra munnstykkene. Særlig viste kjemikaliet-innløpsrøret seg vanskelig å skylle tilstrekkelig med oppløsningsvæske, skjønt det ble fuktet. Av denne årsak var hydrater tilbøyelige til å bygge seg opp på innløpsrøret og bevirke tilstopping.

For å overvinne dette problem kunne man i prinsipp innarbeide flere munnstykker orientert i passende retninger. Man har imidlertid funnet at det er å foretrekke å benytte et ikke-klebende materiale, slik som polytetrafluoretylen, til fremstilling av i det minste de eksponerte overflater av innløpsrøret. Bruken av lignende materialer til fremstilling av det gjenværende av samlekassen synes ikke å kunne forsvares økonomisk, ettersom munnstykkene er virksomme og ettersom det ikke-klebrige materialet kan være utsatt for abrasj on.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for transport av tørre, hydratiserbare kjemikalier ut av en beholder og innføring av disse kjemikalier i et flytende baerermedium, idet det dannes en oppløsning eller oppslemning,karakterisertved a) beholderen koples til en anordning som består av en solvasjonskasse, dannet av et veggelement (9) og et innløps-element (6) og med en utløpsende (8) motsatt innløpsenden; et antall dusjmunnstykker (7), plassert i innløpselementet (6), innretninger for å levere en strøm av oppløsningsvæske til dusjmunnstykkene (7); et kjemikalie-innløpsrør (13) som passerer gjennom innløpselementet (6) og danner en forbindelse mellom solvasjonskassens indre og ytre deler; og en væskedrevet ejektor med innløps- og utløpsrør for væsken og en sugeåpning som er festet til utløpsenden på solvasjonskassen, hvilken kasse danner en forseglet enhet, slik at væskestrømmen gjennom ejektoren frembringer et undertrykk i solvasjonskassen; idet dusjmunnstykkene (7) er orientert slik at oppløsnings-væsken skyller den innvendige overflate av veggelementet (9); b) en væskestrøm leveres til ejektoren, slik at tørrkjemi-kaliet suges inn i solvasjonskassen gjennom kjemikalie-innløpsrøret (13) c) en strøm av oppløsningsvæske tilføres til munnstykkene (7), slik at tørrkjemikaliet blandes med oppløsningsvæske og danner en fuktet kjemikaliemasse som suges ut av solvasjonskassen gjennom ejektorens sugeåpning, idet oppløsningsvæsken tilføres i en mengde på 0,1 til 4 ganger mengden "Zgi", hvor

hvor "Zgi" er oppløsningens strømningsmengde uttrykt i l/kg faststoff og psi er massedensiteten ("bulk density") for faststoff i kg/m<3>, og d) kjemikaliet og oppløsningsvæsken oppfanges av ejektor-væsken.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at oppløsningsvæsken leveres i en mengde av 0,5 til 2 ganger "Zgj".

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat beholderen er en jernbanevogn.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,2 eller 3,karakterisert vedat det tørre, hydratiserbare kjemikaliet er natriumkarbonat eller kalsiumklorid, og at oppløsningsvæsken innbefatter vann.

5 Fremgangsmåte ifølge krav 1-4,karakterisertved at oppløsningsvæsken og/eller eduktorvæsken innbefatter en mettet oppløsning av tørt, hydratiserbart kjemikalie som transporteres i et løsemiddel.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5,karakterisertved at solvasjonskassen har et volum slik at den nominelle oppholdstid for oppløsningsvæsken i solvasjonskassen er 0,5 til 30 sekunder.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at solvasjonskassen har et volum slik at den nominelle oppholdstid for oppløsningsvæsken i solvasjonskassen er 0,5 til 10 sekunder.

8. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de forutgående krav,karakterisert vedat den indre ende av kjemikalie-innløpsrøret (13) har en ikke-klebrig overflate for å hindre oppløst, tørt hydratiserbart kjemikalie å klebe seg til denne.